Landsverneplan for helsesektoren - HØRINGSUTKAST. BYGNING Bygg 12 - Låve. Bygnings- og eiendomsdata. Sammendrag bygningsbeskrivelse

Transkript

1 BYGNING Bygg 12 - Låve GAB nr: Gnr/bnr: 413/122 Oppført: Trondhjem kommune Amtene i Søndre og Nordre Trondhjem Lars Solberg Låve boligområder, barnehage, friområde og off. vegsystem Landbruksbygningene i den sørlige delen av sykehusområdet er oppført der hvor tidligere gårdsbruket Spandet lå, og asylet ble til å begynne med også kalt spandet. Låven ble oppført i 1919 og minner til stilen om en låve på et litt større trondersk gårdstun. Det er en vinkelbygningf og har et toetasjes hovedvolum i nord-sydlig retning. 1. etasje er i pusset og hvitmalt mur og buede støpejernsvinduer har åpenbart fungert som fjøs/stall. På baksiden (mot nord) har den også en sokkeletasje i naturstein og med en hvelvet åpning fra gjødselskjelleren. 2. etasje er kledt med enkel, uprofilert og rødmalt tømmermanspanel, og taket - et vanlig saltak - er tekket med røde enkeltkrums takpanner. Den mer representative delen av låven vender mot vest og sykehusets adkomst. Her er det også en del funksjonelle elementer som er gitt en dekorativ utforming, blant annet den buede innkjørselen til høylåven og et klokketårn. Bygg 12 ble oppført som låve i 1919 og har til dels samme funksjon i dag. Formål: Formålet med fredningen er å bevare bygningen som en viktig del av Østmarka som tidstypisk paviljongasyl fra tallet. et skal sikre låvebygningens arkitektur, opprinnelig materialbruk og detaljering. Østmarka er helsehistorisk viktig som et godt bevart eksempel på et landbruksasyl i villastil fra 1910-tallet. Den nære og pedagogisk tydelige forbindelsen mellom driftsbygninger og asyl er et sentralt element i denne helheten, og det er på et nasjonalt nivå sjelden at nærheten mellom asyl og jordbruk er opprettholdt. Låven har dessuten autentiske eksteriører av tidstypisk slag og har betydelig miljøverdi. et omfatter bygningens eksteriør. eklasse 1, fredning Nordgavlen. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Plantegning bygning 12.

2 BYGNING Bygg 13 - Grisehus GAB nr: Gnr/bnr: 413/122 Oppført: Trondhjem kommune Amtene i Søndre og Nordre Trondhjem Lars Solberg Driftsbygning boligområder, barnehage, friområde og off. vegsystem Grisehuset er et langstrakt, énetasjes grovpusset murhus som ligger like nordøst for låven. Bygningen har saltak tekket med enkeltkrums takpanner. Fasaden antas å være endret siden det fungerte som grisehus. Grisehuset ble oppført 1919 samtidig med første bygetrinn. Formål: Formålet med fredningen er å bevare bygningen som en viktig del av Østmarka som tidstypisk paviljongasyl fra tallet. et skal sikre det gamle grisehusets arkitektoniske uttrykk og opprinnelige materialbruk. Østmarka er helsehistorisk viktig som et godt bevart eksempel på et landbruksasyl i villastil fra 1910-tallet. Den nære og pedagogisk tydelige forbindelsen mellom driftsbygninger og asyl er et sentralt element i denne helheten, og det er på et nasjonalt nivå sjelden at nærheten mellom asyl og jordbruk er opprettholdt. Grisehold var en vesentlig del av asylenes økonomiske regnskap. et omfatter bygningens eksteriør. eklasse 1, fredning Grisehuset. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg.

3 BYGNING Bygg 19 - Stabbur 1, Østmarkveien 15 GAB nr: Gnr/bnr: 413/122 Oppført: - Stabbur boligområder, barnehage, friområde og off. vegsys Stabburet ligger like sør for låvebygningen (ytterligere et stabbur ligger like sør for dette). Det er et svært enkelt rødmalt stabbur, kledt med liggende høvlet og profilert panel og med et litt slakt saltak tekket med skifer. Et par smårutete hvitmalte vinduer i liggende format danner dekoren sammen med en inntrukket 1. etasje ved inngangen. En kunstferdig laget steintrapp fører opp til stabburet. Bygning 19 som er et enkelt stabbur, kan ha blitt oppført i 1919, men er eventuelt også rester fra det tidligere gårdsbruket Spandet. Formål: Formålet med fredningen er å bevare stabburet som en viktig del av Østmarka som tidstypisk paviljongasyl fra 1910-tallet. et skal sikre bygninger arkitektur, opprinnelig materialbruk og detaljering. Østmarka er helsehistorisk viktig som et godt bevart eksempel på et landbruksasyl i villastil fra 1910-tallet. Den nære og pedagogisk tydelige forbindelsen mellom driftsbygninger og asyl er et sentralt element i denne helheten, og det er på et nasjonalt nivå sjelden at nærheten mellom asyl og jordbruk er opprettholdt. Stabburet har dessuten autentiske eksteriører av tidstypisk slag. et omfatter bygningens eksteriør. Omfanget fremgår av kart. eklasse 1, fredning Stabburet. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Plantegning stabbur I.

4 BYGNING Bygg 20 - Stabbur 2, Østmarkveien 15 GAB nr: Gnr/bnr: 413/122 Oppført: - Stabbur Ikke registrert: R436: Bestemmelser til reguleringsplan for Sør-Trøndelag psykiatriske sykehus, Østmarka, med tilliggende boligområder, barnehage, friområde og off. vegsystem. Stabburet ligger sør for låvebygningen (ytterligere et stabbur ligger mellom dette og låven). Det er en rødmalt bygning med saltak og holdt i sveiserstil, 2. etasje er utkraget på langsidene. Taket er tekket med skifer. Ytterveggene er kledt med liggende høvlet og profilert panel, Stabburet har flere dekorative elementer som hovedsaklig er konsentrert til inngangssiden, blant annet et femkantete sprossevindu, en hvitmalt bård og et forseggjort lite tak over inngangen. En kunstferdig laget steintrapp fører opp til to dekorative inngangsdører. Stabburet stå nå på noen stålrør. Bygning 20 som er et stabbur, kan ha blitt oppført i 1919, men er eventuelt også rester fra det tidligere gårdsbruket Spandet. Formål: Formålet med fredningen er å bevare stabburet som en viktig del av Østmarka som tidstypisk paviljongasyl fra 1910-tallet. et skal sikre bygningens arkitektur, opprinnelig materialbruk og detaljering. Østmarka er helsehistorisk viktig som et godt bevart eksempel på et landbruksasyl i villastil fra 1910-tallet. Den nære og pedagogisk tydelige forbindelsen mellom driftsbygninger og asyl er et sentralt element i denne helheten, og det er på et nasjonalt nivå sjelden at nærheten mellom asyl og jordbruk er opprettholdt. Stabburet har dessuten autentiske eksteriører av tidstypisk slag. et omfatter bygningens eksteriør. Omfanget fremgår av kart. eklasse 1, fredning Stabburet. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Plantegning stabbur II.

5 BYGNING Bygg 22 - Gamle økonomibygget GAB nr: Gnr/bnr: 413/122 Oppført: Trondhjem kommune Amtene i Søndre og Nordre Trondhjem Lars Solberg Produksjonslokale Det gamle økonomibygget i mur er et av av de mest særpregde bygningene på Østmarka. Med fire etasjers høyde, et høyt tak med sortglassert teglpanner og et (tørke-)tårn med spir på baksiden gir det inntrykk av en befestet borg. Bygningen har en komplisert struktur, og består egentlig av to sidevolumer som flankerer et midtvolum. Midtvolumet har mansardtak og skyter høyere opp. De valmede partiene av dette taket går på en intrikat måte over i sidevolumenes langsider. Sammen med administrasjonsbygningen danner økonomibygningen også en formell, symmetrisk plass. Til utformingen hørte opprinnelig også et fyrhus på vestsiden. Dette ble revet for noen år siden og det ble da oppført en bygning på omtrent samme sted i delvis mur, delvis tre, for teknisk avdeling. Økonomibygningen ble totalrehabilitert for kort tid siden og det er i dag svært lite igjen av originaldetaljer innvendig, de nyinnsatte vinduene har falske sprosser. Opprinnelig var det funksjoner som vaskeri, bakeri og kjøkken og smie i bygningen, og noen personalboliger høyere opp i etasjene. I dag er det i hovedsak kontorer, men det ble innredet café i det gamle kjøkkenet for et par år siden. Økonomibygningen stod ferdig i For få år siden ble fyrhuset på vestsiden revet og ny teknisk avdeling bygget til. Omtrent samtidig ble økonomibygningen totalrehabilitert. Formål: Formålet med fredningen er å bevare bygningen som en viktig del av Østmarka som tidstypisk paviljongasyl fra tallet. et skal sikre bygningens arkitektur, opprinnelig materialbruk og detaljering. Østmarka er helsehistorisk viktig som et godt bevart eksempel på et landbruksasyl i villastil fra 1910-tallet. Den gamle økonomibygningen er et sentralt helsehistorisk element i denne helheten, og har eksteriører av høy arkitektonisk kvalitet. et omfatter den eldste bygningens eksteriør. eklasse 1, fredning Økonomibygget sett fra sør. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Fra interiøret. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg.

6 BYGNING Bygg 22 - Gamle økonomibygget Plantegning 1. etasje. Side 2

7 BYGNING Bygg 23 - Bårehuset GAB nr: Gnr/bnr: 413/122 Oppført: Trondhjem kommune Amtene i Søndre og Nordre Trondhjem Lars Solberg Kapell Bårehuset er en liten trebygning like nord for den gamle økonomibygningen, og symmetrisk plassert i forhold til denne. Bygningens plan er T-formet, eventuelt for at dette minner om et kors, men er ikke øst-vestorientert slik hus med religiøse funksjoner ofte er. Inngangspartiet på den smale kortsiden er klart klassiserende med tempelgavl og pardører med antikkiserende dekor på omrammingen. På langsidene har kapellet hvert sitt tredelte vindu med buet overdel. Fasadene har høvlet og profilert tømmermannspanel, og taket taket er tekket med sortglasserte teglpanner. Den indre bredere delen av bygningen ble tidliger brukt til obduksjoner, men det er i dag ingen vesentlige spor av denne virksomheten. Bygningen har stor grad av autentisitet i eksteriøret. Bårehuset - opprinnelig kalt "likkapellet" - ble oppført 1919 nord for økonomibygningen og lå da i anleggets periferi. Senere utbygging av søsterhjem og boliger har gjort at den nå ligger relativt sentralt. Til det ytre er bygningen uendret, men funksjonene er helt endret. Til frem på 1960-tallet ble bygningen benyttet som både obduksjonsrom og som likkapell. Begge disse funksjonene er nå borte. Formål: Formålet med fredningen er å bevare bygningen som en viktig del av Østmarka som tidstypisk paviljongasyl fra tallet. et skal sikre bygningens arkitektur, opprinnelig materialbruk og detaljering. Østmarka er helsehistorisk viktig som et godt bevart eksempel på et landbruksasyl i villastil fra 1910-tallet. Det gamle "likkapellet" (nå "bårehuset") er et sentralt helsehistorisk element i denne helheten, og har dessuten relativt autentiske eksteriører av høy arkitektonisk kvalitet. et omfatter bygningens eksteriør. eklasse 1, fredning Bårehuset mot sør. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Inngangspartiet. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg.

8 BYGNING Bygg 23 - Bårehuset Plantegning av kapell/bårehus. Side 2

9 BYGNING Bygg 24 - Østmarkveien 31 adm.bygg GAB nr: Gnr/bnr: 413/124 Oppført: Trondheim kommune. Trøndelagsfylkene. Roar Tønseth Bolig Bygg 24 (i dag kalt administrasjonsbygg) er et toetasjes anlegg i pusset mur-/betong som stod ferdig i 1940, opprinnelig oppført som søsterhjem. Dette var Roar Tønseths første oppdrag på Østmarka, og som med flere av hans bygninger er også denne preget av en følsom tilpassing til et kupert terreng. Selv om dette i dag betraktes som ett bygg, var det opprinnelig snarere to parallelle, men forskøvede bygninger med en énetasjes forbindelse mellom førsteetasjene. Denne forbindelsen hadde flatt tak som fungerte som terrasse for bygningenes andreetasje og på originaltegningene har terrassen et funksjonalismeinspirert "skipsrekkverk". Senere er denne blitt bygd på slik at det i dag er en innvendig forbindelse mellom 2. etasjene. Bygningene fremstår også som klart funksjonalistisk inspirerte med sine to- og treramsvinduer og sine valmede, men relativt lave tak. Den nordlige av huskroppene har midtkorridor, søsterrom på begge sidene, og en liten leilighet for en oversøster. Den sørlige har midtkorridor bare i andreetasjen, og fellesfunksjoner som stue, spisestue og kjøkken i 1. etasje. her er det også økonomiarealer og stue i en sokkeletasje. Bygningene kan i dag betegnes som autentiske når det gjelder eksteriøret, således er nesten alle ytre flater, takpanner og vinduer antatt opprinnelige. Når det gjelder interiøret er dette mer sammensatt, men hovedstrukturen er den samme. Like ved gårdsplasseen til den nordlige bygningen er det et kulturminne fra krigsårene, en nedgang til en bunker, som også har visse estetiske kvaliteter. Dette kan også minne om at okkupasjonsmakten var de første som tok søsterhjemmet i bruk i Bygningen ble påbegynt i 1939 og stod ferdig som søsterhjem i Den ble da tatt i bruk av den tyske okkupasjonsmakten som hadde beslaglagt Østmarka. Senere endringer er i hovedsak at terrassen mellom bygningene er blitt påbygd med én etasje. Formål: Formålet med fredningen er å bevare søsterhjemmet fra 1940 som et viktig element i Østmarkas utvikling fra paviljongasyl til moderne psykiatrisk sykehus. et skal sikre bygningens arkitektur, opprinnelig materialbruk og detaljering. Østmarka er helsehistorisk viktig som et godt bevart eksempel på et landbruksasyl i villastil fra 1910-tallet, og dets videre utvikling frem til moderne psykiatrisk sykehus. Personalboligene på Østmarka er et sentralt element i dette forløpet. og har eksteriører av høy arkitektonisk kvalitet og autentisitet. et omfatter bygningens eksteriør. Omfanget fremgår av kart. eklasse 1, fredning Bygget sett fra sørvest. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Sett fra sør. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg.

10 BYGNING Bygg 24 - Østmarkveien 31 adm.bygg Nordfasaden. Østfasaden. Plantegning 1. etasje. Side 2

11 BYGNING Bygg 25. Østmarkveien 33 adm.bygg GAB nr: Gnr/bnr: 413/124 Oppført: Trondheim kommune. Trøndelagsfylkene. Roar Tønseth Bolig Søsteranlegget fra 1958 ligger like vest for 1940-anlegget og er også klart beslektet med dette. Begge er basert på toetasjes, parallelle og pussede murbygninger med midtkorridor som er forskøvet i forhold til hverandre. Det arkitektoniske uttrykket er likevel nokså forskjellig bygget speiler mer standardinstitusjonens utseende på og 1960-tallet, og før flate tak ble normen. Her er det saltak med lav takvinkel, og fasader med enramsvinduer eller koblede enramsinduer med bred midtpost. Generelt er det lite vindusflate i forhold til murflate. Bygningen kan utvendig betegnes som autentisk, men er innvendig mer preget av endringer. Søsterhjem nr 2 stod ferdig i Utvendig har det senere ikke vært store endringer, men innvendig er bygningen blitt tilpasset kontorfunksjoner. Formål: Formålet med fredningen er å bevare søsterhjemmet fra 1958 som et viktig element i Østmarkas utvikling fra paviljongasyl til moderne psykiatrisk sykehus. et skal sikre bygningens arkitektur, opprinnelig materialbruk og detaljering. Østmarka er helsehistorisk viktig som et godt bevart eksempel på et landbruksasyl i villastil fra 1910-tallet, og dets videre utvikling frem til moderne psykiatrisk sykehus. Personalboligene på Østmarka er et sentralt element i dette forløpet. og har eksteriører av høy arkitektonisk kvalitet og autentisitet. et omfatter bygningens eksteriør. eklasse 1, fredning Bygget sett fra sør. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Plantegning 1. etasje.

12 BYGNING Bygg 25. Østmarkveien 33 adm.bygg Fasaden mot nord. Side 2

13 BYGNING Bygg 30 - Villa Kringsjå. Østmarkveien 15 GAB nr: Gnr/bnr: 413/122 Oppført: - Ukjent. Ukjent. Hytte/sommerbolig Villa Kringsjå er et lite 1,5-etasjes trehus i det norddøstlige hjørnet av sykehusområdet. Opprinnelig er det trolig et sommerhus, og det antas - utfra stilen - å være fra 1890-tallet. Sykehuset har brukt bygningen som et tilleggsareal, og vevstue har vært nevnt. Bygningen er et nett lite sveitserstilshus med stort saltak, tekket med skifer, og løvsagsdekor i gavlspissen. Fasadene har liggende profilert panel, T-postvinduer med smårutedekor i den øvre rammen, og en liten veranda med buedekor. Bygningen ytre er meget autentisk, og det har også betydelige miljøverdier der hvor det ligger. Bygningen antas å være oppført som sommerhus på 1890-tallet. Det har etter 1919 blitt overtatt og brukt av sykehuset. Formål: Formålet med fredningen er å bevare Villa Kringsjå som en naturlig del av Østmarka som tidstypisk paviljongasyl fra tallet. et skal sikre bygningens arkitektur, opprinnelig materialbruk og detaljering. Østmarka er helsehistorisk viktig som et godt bevart eksempel på et landbruksasyl i villastil fra 1910-tallet. Eldre bygninger, slik som Villa Kringsjå, fikk ofte nye funksjoner i de klassiske asylene og ble deler av helheten. Bygningen er dessuten svært autentisk. et omfatter bygningens eksteriør. eklasse 1, fredning Kringsjå sett fra sørvest. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Plantegning 1. etasje.

14 BYGNING Bygg Fem lysthus, Østmarkveien 15 GAB nr: Gnr/bnr: 413/122 Oppført: Trondhjem kommune Amtene i Søndre og Nordre Trondhjem Lars Solberg Leskur De fem små rektangulære paviljongene/leskurene på Østmarka var opprinnelig tilknyttet hver lukket og halvåpen avdeling - altså fire i alt - og den femte (i nordøst) var kanskje en fellespaviljong for de åpne avdelingene. Det er uansett uvanlig at så mange av disse leskurene er bevart, og Østmarka er i så måte enestående i norsk målestokk. Troen på den friske luftens helbredende virkning var stor i den perioden da asylene ble oppført, og leskurene var således ikke å oppfatte som en luksus eller som "lysthus". Som arkitektur betraktet er de med sine smårutete vinduer og valmtak små og enklere varianter av pasintbygningene. Alle bygningene har høy grad av autentisitet, men i leskuret i "lukket avdeling" er glasset fjernet. Leskuret lengst i nord skiller seg fra de andre ved en enklere utforming. Alle de fem leskurene på sykehuset antas å være ferdistilt i 1919 sammen med første byggetrinn. Unntatt skuret ved tidligere "Lukket avd. for kvinder" har de også fortsatt de smårutete vinduene bevart. Formål: Formålet med fredningen er å bevare lysthusene/leskurene som viktige deler av Østmarka som tidstypisk paviljongasyl fra 1910-tallet. et skal sikre bygningens arkitektur, opprinnelig materialbruk og detaljering. Østmarka er helsehistorisk viktig som et godt bevart eksempel på et landbruksasyl i villastil fra 1910-tallet. De opprinnelige leskurene/lysthusene er sentrale helsehistoriske elementer i denne helheten, og speiler tidens veldige opptatthet av frisk luft. De har dessuten autentiske eksteriører av høy arkitektonisk kvalitet. et omfatter bygningenes eksteriør. eklasse 1, fredning Lysthus ved naturstien. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Lysthus ved post 4. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg.

15 BYGNING Bygg Fem lysthus, Østmarkveien 15 Fasade mot nord. Fasade mot øst. Plantegning lysthus. Side 2

16 BYGNING Bygg 36 - Villa Nordly. Østmarkveien 15 GAB nr: Gnr/bnr: 413/105 Oppført: - Hytte/sommerbolig Villa Nordly fremtrer som et typisk sommerhus i dragestil. Dateringen er ukjent, men antas å være 1890-tallet. Det er en 1,5-etasjes trebygning i maskinlaft og kan ha vært produsert som byggesett ved en av de trønderske ferdighusfabrikkene. Bygningen har vært gjenstad for ombygginger på tallet da svalgangen ble innkledt, og bygningen fikk noen tilbygg. På 1980-tallet skal den ha blitt modernisert og blant annet fått nye vinduer. Villa Nordly er trolig opprinnelig et sommerhus og antas oppført på 1890-tallet. Som byggherre har Andreas Moe, kjøpmann i Trondheim, vært nevnt. Bygningen har seinere gått over i Østmarkas eie. Formål: Formålet med vernet er å bevare Villa Nordly som et tidstypisk sommerhus i nasjonalromatisk stil fra ca et skal sikre bygningens arkitektur, opprinnelig materialbruk og detaljering. Villa Nordly er et tidstypisk sommerhus i nasjonalromantisk stil og er vurdert å være av høy antikvarisk verdi. et omfatter bygningens eksteriør. eklasse 2, bevaring Villa Nordly. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Opphavsrett: Plantegning 1. etasje.

17 BYGNING Bygg 37 - Uthus til Villa Nordly. Østmarkveien 15 GAB nr: Gnr/bnr: 413/105 Oppført: - Uthus/skjul Uthuset er en enkel toetasjes, rødmalt trebygning med liggende profilert panel, hvitnmalte språsprossete vinduer og et enkelt saltak. Villa Nordly er trolig opprinnelig et sommerhus og antas oppført på 1890-tallet. Som byggherre har Andreas Moe, kjøpmann i Trondheim, vært nevnt. Bygningen har seinere gått over i Østmarkas eie. Uthuset har opprinnelig vært stall, men betegnes nå som snekkerbu/hønsehus/garasje. Formål: Formålet med vernet er å bevare uthuset til Villa Nordly som en viktig del av et tidstypisk sommerhus i nasjonalromatisk stil fra ca et skal sikre bygningens arkitektur, opprinnelig materialbruk og detaljering. Villa Nordly er et tidstypisk sommerhus i nasjonalromantisk stil og er vurdert å være av høy antikvarisk verdi. Uthusbygninger var en integrert del av slike anlegg. et omfatter bygningens eksteriør. eklasse 2, bevaring Uthuset til Villa Nordly. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Opphavsrett: Plantegning til uthus.

18 BYGNING Bygg 38. Østmarkveien 26A - boliger GAB nr: Gnr/bnr: 413/48 Oppført: Trondheim kommune. Trøndelagsfylkene. Roar Tønseth Bolig Det ble oppført et åttetall bygninger i vestskråningen bak det gamle økonomibygget i perioden Arkitekt for samtlige var sykehusets daværende hovedarkitekt, Roar Tønseth, og de er alle sammen toetasjes trebygninger, med liggende panel og såkalte "svenskevinduer", det vil si kvadratiske toramsvinduer med én horisontal sprosse. Alle sammen har også saltak tekket med dobbeltkrums rødt taktegl. Alle sammen har således et umiskjennelig 1950-tallspreg, men det er også forskjeller mellom bygningen som trolig skyldes et ønske om variasjon og terrengtilpasning, eller hensynet til brukergruppen som var pleiere eller assistentleger. Bygningene 38 og 39 er tilnærmet identiske firemannsboliger og ligger sørvest for økonomibygningen. Et særtrekk ved dem er inngangspartiet med et utbygg og et tverrstilt saltak. Roar Tønseths boliger for pleiere og assistentleger stod ferdig Såvidt vites har det ikke vært store utvendige endringer siden, og bygningenes eksteriører er autentiske. Det foreligger planer om å selge boligene. Formål: Formålet med fredningen er å bevare personalboligen som et viktig element i Østmarkas utvikling fra paviljongasyl til moderne psykiatrisk sykehus. et skal sikre bygningens arkitektur, opprinnelig materialbruk og detaljering. Østmarka er helsehistorisk viktig som et godt bevart eksempel på et landbruksasyl i villastil fra 1910-tallet, og dets videre utvikling frem til moderne psykiatrisk sykehus. Personalboligene på Østmarka er et sentralt element i dette forløpet. og har eksteriører av høy arkitektonisk kvalitet og autentisitet. et omfatter bygningens eksteriør. eklasse 1, fredning Boligen sett fra sørøst. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Plantegning 1. etasje.

19 BYGNING Bygg 39. Østmarkveien 26B - bolig GAB nr: Gnr/bnr: 413/49 Oppført: Trondheim kommune. Trøndelagsfylkene. Roar Tønseth. Bolig Det ble oppført et åttetall bygninger i vestskråningen bak det gamle økonomibygget i perioden Arkitekt for samtlige var sykehusets daværende hovedarkitekt, Roar Tønseth. De er alle toetasjes trebygninger med liggende panel og såkalte "svenskevinduer", det vil si kvadratiske toramsvinduer med én horisontal sprosse. Alle bygningene har saltak tekket med dobbeltkrums rødt taktegl. Bygningemiljøet som helhet har et tydelig og karakteristisk 1950-tallspreg, men det er også forskjeller mellom bygningene som trolig skyldes et ønske om variasjon og terrengtilpasning og hensynet til brukergruppen som var pleiere og assistentleger. Bygningene 38 og 39 er tilnærmet identiske firemannsboliger og ligger sørvest for økonomibygningen. Et særtrekk ved dem er inngangspartiet med et utbygg og et tverrstilt saltak. Roar Tønseths boliger for pleiere og assistentleger stod ferdig Såvidt vites har det ikke vært store utvendige endringer siden, og bygningenes eksteriører er autentiske. Det foreligger planer om å selge boligene. Formål: Formålet med fredningen er å bevare personalboligen som et viktig element i Østmarkas utvikling fra paviljongasyl til moderne psykiatrisk sykehus. et skal sikre bygningens arkitektur, opprinnelig materialbruk og detaljering. Østmarka er helsehistorisk viktig som et godt bevart eksempel på et landbruksasyl i villastil fra 1910-tallet, og dets videre utvikling frem til moderne psykiatrisk sykehus. Personalboligene på Østmarka er et sentralt element i dette forløpet. og har eksteriører av høy arkitektonisk kvalitet og autentisitet. et omfatter bygningens eksteriør. eklasse 1, fredning Boligene sett fra nordøst. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Plantegning 1. etasje.

20 BYGNING Bygg 40. Bolighus. Østmarkveien 28A GAB nr: Gnr/bnr: 413/56 Oppført: Trondheim kommune. Trøndelagsfylkene. Roar Tønseth Bolig Det ble oppført et åttetall bygninger i vestskråningen bak det gamle økonomibygget i perioden Arkitekt for samtlige var sykehusets daværende hovedarkitekt, Roar Tønseth. De er alle toetasjes trebygninger med liggende panel og såkalte "svenskevinduer", det vil si kvadratiske toramsvinduer med én horisontal sprosse. Alle bygningene har saltak tekket med dobbeltkrums rødt taktegl. Bygningemiljøet som helhet har et tydelig og karakteristisk 1950-tallspreg, men det er også forskjeller mellom bygningene som trolig skyldes et ønske om variasjon og terrengtilpasning, og hensynet til brukergruppen som var pleiere og assistentleger. Bygning 40 består av to volumer som ligger i nord-sydlig retning, men som er noe parallellforskøvet både i siden og i høyden. Inngangene ligger i sokkelen og mot øst, mens det er utgang mots vest for leilighetene i 1. etasje. Her er det også et langt parti med femramsvinduer. Beboerne i 2. har åpenbart ikke noe eget uteareal. Roar Tønseths boliger for pleiere og assistentleger stod ferdig Såvidt vites har det ikke vært store utvendige endringer siden, og bygningenes eksteriører er autentiske. Det foreligger planer om å selge boligene. Formål: Formålet med fredningen er å bevare personalboligen som et viktig element i Østmarkas utvikling fra paviljongasyl til moderne psykiatrisk sykehus. et skal sikre bygningens arkitektur, opprinnelig materialbruk og detaljering. Østmarka er helsehistorisk viktig som et godt bevart eksempel på et landbruksasyl i villastil fra 1910-tallet, og dets videre utvikling frem til moderne psykiatrisk sykehus. Personalboligene på Østmarka er et sentralt element i dette forløpet. og har eksteriører av høy arkitektonisk kvalitet og autentisitet. et omfatter bygningens eksteriør. Omfanget fremgår av kart. eklasse 1, fredning Boligene sett fra vest. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Plantegning 1. etasje.

21 BYGNING Bygg 41. Rekkehus Østmarkveien 28B GAB nr: Gnr/bnr: 413/57 Oppført: Trondheim kommune. Trøndelagsfylkene. Roar Tønseth. Bolig Det ble oppført et åttetall bygninger i vestskråningen bak det gamle økonomibygget i perioden Arkitekt for samtlige var sykehusets daværende hovedarkitekt, Roar Tønseth. De er alle toetasjes trebygninger med liggende panel og såkalte "svenskevinduer", det vil si kvadratiske toramsvinduer med én horisontal sprosse. Alle bygningene har saltak tekket med dobbeltkrums rødt taktegl. Bygningemiljøet som helhet har et tydelig og karakteristisk 1950-tallspreg, men det er også forskjeller mellom bygningene som trolig skyldes et ønske om variasjon og terrengtilpasning, og hensynet til brukergruppen som var pleiere og assistentleger. Rekkehusene i Østmarkveien er øst-vestorientert og består av to kortere seksjoner som teller fire vinduer i bredden, og en seksjon som teller seks. Hver seksjon ligger på linje med den forrige, men har et sprang i høyden for å ta opp høydeforskjellene. Da terrenget også heller på tvers av bygningskroppen blir det en nokså høy sokkeletasje mot syd, hvor inngangen er plassert. Bygningen er dessuten skjevrøstet og har to fulle etasjer mot syd, men bare én mot nord, og dette gjør at bugningen får et litt dramatisk uttrykk. Mot nord fremtrer den snarere som neddempet med bare én etasje og små kobbhus på taket. Roar Tønseths boliger for pleiere og assistentleger stod ferdig Såvidt vites har det ikke vært store utvendige endringer siden, og bygningenes eksteriører er autentiske. Det foreligger planer om å selge boligene. Formål: Formålet med fredningen er å bevare personalboligen som et viktig element i Østmarkas utvikling fra paviljongasyl til moderne psykiatrisk sykehus. et skal sikre bygningens arkitektur, opprinnelig materialbruk og detaljering. Østmarka er helsehistorisk viktig som et godt bevart eksempel på et landbruksasyl i villastil fra 1910-tallet, og dets videre utvikling frem til moderne psykiatrisk sykehus. Personalboligene på Østmarka er et sentralt element i dette forløpet. og har eksteriører av høy arkitektonisk kvalitet og autentisitet. et omfatter bygningens eksteriør. eklasse 1, fredning Rekkehusene sett fra sørvest. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Plantegning 1. etasje.

22 BYGNING Bygg 41. Rekkehus Østmarkveien 28B Snittegning av boligene. Side 2

23 BYGNING Bygg 42. Tomannsbolig. Østmarkveien 30 GAB nr: Gnr/bnr: 413/59 Oppført: Trondheim kommune. Trøndelagsfylkene. Roar Tønseth. Bolig Det ble oppført et åttetall bygninger i vestskråningen bak det gamle økonomibygget i perioden Arkitekt for samtlige var sykehusets daværende hovedarkitekt, Roar Tønseth. De er alle toetasjes trebygninger med liggende panel og såkalte "svenskevinduer", det vil si kvadratiske toramsvinduer med én horisontal sprosse. Alle bygningene har saltak tekket med dobbeltkrums rødt taktegl. Bygningemiljøet som helhet har et tydelig og karakteristisk 1950-tallspreg, men det er også forskjeller mellom bygningene som trolig skyldes et ønske om variasjon og terrengtilpasning, og hensynet til brukergruppen som var pleiere og assistentleger. Fra veikrysset ved bårehuset går det opp en blindvei med en rekke rødmalte boliger. Den første av disse er en enkel tomannsbolig med en stram inngang på kortsiden mot nord, og balkonger på den motsatte kortsiden. Ellers preges bygningen, som Tønseths arkitektur generelt, av et spill mellom symmetri og asymmetri, to fasader er helt balanserte, to ikke. Roar Tønseths boliger for pleiere og assistentleger stod ferdig Såvidt vites har det ikke vært store utvendige endringer siden, og bygningenes eksteriører er autentiske. Det foreligger planer om å selge boligene. Formål: Formålet med fredningen er å bevare personalboligen som et viktig element i Østmarkas utvikling fra paviljongasyl til moderne psykiatrisk sykehus. et skal sikre bygningens arkitektur, opprinnelig materialbruk og detaljering. Østmarka er helsehistorisk viktig som et godt bevart eksempel på et landbruksasyl i villastil fra 1910-tallet, og dets videre utvikling frem til moderne psykiatrisk sykehus. Personalboligene på Østmarka er et sentralt element i dette forløpet. og har eksteriører av høy arkitektonisk kvalitet og autentisitet. et omfatter bygningens eksteriør. eklasse 1, fredning Bygg 42, tomannsbolig. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Plantegning for boligen.

24 BYGNING Bygg 42. Tomannsbolig. Østmarkveien 30 Fasadetegninger. Side 2

25 BYGNING Bygg 43. Firemannsbolig Østmarkveien 32 GAB nr: Gnr/bnr: 413/60 Oppført: Trondheim kommune. Træøndelagsfylkene. Roar Tønseth Bolig Det ble oppført et åttetall bygninger i vestskråningen bak det gamle økonomibygget i perioden Arkitekt for samtlige var sykehusets daværende hovedarkitekt, Roar Tønseth, og de er alle sammen toetasjes trebygninger, med liggende panel og såkalte "svenskevinduer", det vil si kvadratiske toramsvinduer med én horisontal sprosse. Alle sammen har også saltak tekket med dobbeltkrums rødt taktegl. Alle sammen har således et umiskjennelig 1950-tallspreg, men det er også forskjeller mellom bygningen som trolig skyldes et ønske om variasjon og terrengtilpasning, eller hensynet til brukergruppen som var pleiere eller assistentleger. Tre rødmalte firemannsboliger ligger oppover langs den blindgaten som har søsterhjemmene på nordsiden og boligene på sydsiden. Alle tre bygningene er øst-vestorientert og har store fløyer som skyter ut på nordsiden og balkonger som vender ut mot det store grøntområdet mellom boligene. Den første bygg nr 43 er en pleierbolig. Roar Tønseths boliger for pleiere og assistentleger stod ferdig Såvidt vites har det ikke vært store utvendige endringer siden, og bygningenes eksteriører er autentiske. Det foreligger planer om å selge boligene. Formål: Formålet med fredningen er å bevare personalboligen som et viktig element i Østmarkas utvikling fra paviljongasyl til moderne psykiatrisk sykehus. et skal sikre bygningens arkitektur, opprinnelig materialbruk og detaljering. Østmarka er helsehistorisk viktig som et godt bevart eksempel på et landbruksasyl i villastil fra 1910-tallet, og dets videre utvikling frem til moderne psykiatrisk sykehus. Personalboligene på Østmarka er et sentralt element i dette forløpet. og har eksteriører av høy arkitektonisk kvalitet og autentisitet. et omfatter bygningens eksteriør. eklasse 1, fredning Bygningen sett fra øst. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Plantegning 1. etasje.

26 BYGNING Bygg 43. Firemannsbolig Østmarkveien 32 Fasadetegninger av boligene. Side 2

27 BYGNING Bygg 44. Firemannsbolig. Østmarkveien 34 GAB nr: Gnr/bnr: 413/61 Oppført: Trondheim kommune. Trøndelagsfylkene. Roar Tønseth. Bolig Det ble oppført et åttetall bygninger i vestskråningen bak det gamle økonomibygget i perioden Arkitekt for samtlige var sykehusets daværende hovedarkitekt, Roar Tønseth, og de er alle sammen toetasjes trebygninger, med liggende panel og såkalte "svenskevinduer", det vil si kvadratiske toramsvinduer med én horisontal sprosse. Alle sammen har også saltak tekket med dobbeltkrums rødt taktegl. Alle sammen har således et umiskjennelig 1950-tallspreg, men det er også forskjeller mellom bygningen som trolig skyldes et ønske om variasjon og terrengtilpasning, eller hensynet til brukergruppen som var pleiere eller assistentleger.tre rødmalte firemannsboliger ligger oppover langs den blindgaten som har søsterhjemmene på notdsiden og boligene på sydsiden. Alle tre bygningene er øst-vestorientert og har store fløyer som skyter ut på nordsiden og balkonger som vender ut mot det store grøntområdet mellom boligene. Bygg 44 er en assistentlege- og pleierbolig hvor leilighetene går over to plan. Roar Tønseths boliger for pleiere og assistentleger stod ferdig Såvidt vites har det ikke vært store utvendige endringer siden, og bygningenes eksteriører er autentiske. Det foreligger planer om å selge boligene. Formål: Formålet med fredningen er å bevare personalboligen som et viktig element i Østmarkas utvikling fra paviljongasyl til moderne psykiatrisk sykehus. et skal sikre bygningens arkitektur, opprinnelig materialbruk og detaljering. Østmarka er helsehistorisk viktig som et godt bevart eksempel på et landbruksasyl i villastil fra 1910-tallet, og dets videre utvikling frem til moderne psykiatrisk sykehus. Personalboligene på Østmarka er et sentralt element i dette forløpet. og har eksteriører av høy arkitektonisk kvalitet og autentisitet. et omfatter bygningens eksteriør. eklasse 1, fredning Huset sett fra nordøst. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Huset sett fra sør. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg.

28 BYGNING Bygg 44. Firemannsbolig. Østmarkveien 34 Plantegning 1. etasje. Plantegning 2. etasje. Side 2

29 BYGNING Bygg 45. Firemannsbolig. Østmarkveien 36 GAB nr: Gnr/bnr: 413/62 Oppført: Trondheim kommune. Trøndelagsfylkene. Roar Tønseth Bolig Det ble oppført et åttetall bygninger i vestskråningen bak det gamle økonomibygget i perioden Arkitekt for samtlige var sykehusets daværende hovedarkitekt, Roar Tønseth, og de er alle sammen toetasjes trebygninger, med liggende panel og såkalte "svenskevinduer", det vil si kvadratiske toramsvinduer med én horisontal sprosse. Alle sammen har også saltak tekket med dobbeltkrums rødt taktegl. Alle sammen har således et umiskjennelig 1950-tallspreg, men det er også forskjeller mellom bygningen som trolig skyldes et ønske om variasjon og terrengtilpasning, eller hensynet til brukergruppen som var pleiere eller assistentleger. Tre rødmalte firemannsboliger ligger oppover langs den blindgaten som har søsterhjemmene på nordsiden og boligene på sydsiden. Alle tre bygningene er øst-vestorientert og har store fløyer som skyter ut på nordsiden og balkonger som vender ut mot det store grøntområdet mellom boligene. Den vestligste av bygningene er en firmannsbolig for pleiere. Like ved siden av disse er den gamle potetkjelleren som er nokså nedslitt og har store huller i taket, og det gamle sommerfjøset som er en bygning med visse kvaliteter. Roar Tønseths boliger for pleiere og assistentleger stod ferdig Såvidt vites har det ikke vært store utvendige endringer siden, og bygningenes eksteriører er autentiske. Det foreligger planer om å selge boligene. Formål: Formålet med fredningen er å bevare personalboligen som et viktig element i Østmarkas utvikling fra paviljongasyl til moderne psykiatrisk sykehus. et skal sikre bygningens arkitektur, opprinnelig materialbruk og detaljering. Østmarka er helsehistorisk viktig som et godt bevart eksempel på et landbruksasyl i villastil fra 1910-tallet, og dets videre utvikling frem til moderne psykiatrisk sykehus. Personalboligene på Østmarka er et sentralt element i dette forløpet. og har eksteriører av høy arkitektonisk kvalitet og autentisitet. et omfatter bygningens eksteriør. eklasse 1, fredning Huset sett fra vest. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Bygningen sett fra nord. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg.

30 BYGNING Bygg 45. Firemannsbolig. Østmarkveien 36 Plantegning 1. etasje. Plantegning 2. etasje. Side 2