RAPPORT - DEN KULTURELLE SPASERSTOKKEN

Transkript

1 RAPPORT - DEN KULTURELLE SPASERSTOKKEN 2012

2

3 Bakgrunn for rapporten I tilsagnsbrev fra Kulturdepartementet ble det gitt tilskudd etter søknad til Den kulturelle spaserstokken i Tromsø kommune på kr for gjennomføring av program for Tildelingene ble gjort med bakgrunn i en helhetsvurdering, med særlig blikk på: Profesjonalitet i kunstnerisk/kunstfaglig utøvelse og formidling Utvikling ved samarbeid mellom kommuner og/eller aktører og fagmiljøer innen kommunen, og effektiv/hensiktsmessig organisering Forankring ved lokal medfinansiering, i kommunale planer og/eller organisasjon Tromsø kommune har jobbet med Den kulturelle spaserstokken siden 2007, med oppstart og gjennomføring av produksjoner noen av dem er avsluttet og andre videreføres. I søknaden for 2012 ble det trukket frem tre hovedsatsinger: 1) Spesialprodusert scenekunstforestilling på MS Polstjerna 2) Vekk meg kunstverksted som knytter fortida, nåtid og fremtid sammen 3) Konserter, filmvisninger og arrangement på turné Budsjett for gjennomføring av disse programpostene ble estimert til kr. Tildelingen som ble gitt var på kr, slik at bare deler av det innsøkte programmet ble gjennomført. Denne rapporten oppsummerer gjennomføringen av disse programpostene i tillegg til annet innhold som ble gitt gjennom Den kulturelle spaserstokken i løpet av Den kulturelle spaserstokken - planverk Den kulturelle spaserstokken ble presentert i Stortingsmelding 25 ( ) Mestring, muligheter og mening : Den kulturelle spaserstokken skal stimulere til tverrfaglig samarbeid mellom kultursektoren og helse- og omsorgstjenesten i kommunene. Tiltaket bør tilby arrangementer og aktiviteter innenfor alle kunst- og kulturgenre, som musikk, teater, film, litteratur og billedkunst. I Tromsø kommune ble Spaserstokken inkludert i Kulturplan og Kommuneplan : Den kulturelle spaserstokken skal bli en del av den samarbeidende kommune [ ]. En målsetning: Alle på sykehjem eller hjemmeboende som mottar hjelp bør få muligheten til å delta på minst ett kulturarrangement i året. Når den kommunale kulturplanen skal revideres, er det naturlig at også Den kulturelle spaserstokken tas videre med i ny utgave av kulturplan, basert på de erfaringene man har høstet hittil, og med uttalte mål om hvor man ønsker å befinne seg ved slutten av planperioden.

4 Fokusgruppe Det finnes mange spreke eldre som kan benytte seg av det kulturelle mangfoldet av profesjonell art som allerede finnes i vår kommune, denne gruppen er i utgangspunktet ikke primærmålgruppen for Den kulturelle spaserstokken i Tromsø kommune. Den gruppen eldre som man har valgt å fokusere på er de som selv ikke er i stand til å få profesjonelle kulturelle opplevelser av helsemessige årsaker. Spaserstokken er derfor primært rettet mot institusjoner som sykehjem, bo- og servicesenter med hel - eller delvis bemanning, og de av de hjemmeboende eldre som får tjenester fra hjemmetjenesten. De fleste av arrangementene som foregår på institusjonene er imidlertid åpne for alle, slik at alle som ønsker det kan delta på konserter og forestillinger som foregår i regi av Spaserstokken. På denne måten kan Spaserstokken bidra til å engasjere nærmiljøet, og åpner institusjonene for omgivelsene. Vi ønsker videre å engasjere hjemmetjenesten i større grad, og gjennom samarbeid med dem vil Spaserstokken nå flere av sitt kjernepublikum. I løpet av 2012 fortsatte også Den kulturelle spaserstokken med et omfattende programtilbud til hjemmeboende eldre. Dette i samarbeid med en rekke kunst- og kulturinstitusjoner i kommunen. Samtidig opprettholdt DKSS tilbudet til beboere på sykehjem og i omsorgsboliger. Når det gjelder tilbudet til Spaserstokkens primærmålgruppe, så viser forskning at over 80 % av beboere på sykehjem og bo- og servicesenter har en eller annen form for demens og lider av kognitiv svikt. Likeledes at en stor del av de hjemmeboende eldre lider av senilitet i en eller annen grad, dårlig helse og ikke evner å komme seg til kulturelle tilbud på egenhånd. Tromsø kommune er ikke i noen særstilling m.h.t. dette. Derfor er det i alle prosjektene nedlagt et stort arbeid i å tilpasse produksjonene slik at de også er rettet mot de mest demente. Flere studier viser at aktiviteter som sang, spill på musikkinstrumenter, dans, lesing og spill er knyttet til lavere utvikling av demens. Det finnes for eksempel dokumentasjon på at musikk kan brukes som støtte til innlæring og forbedring av språk og tale. Mange kliniske observasjoner tyder på at rytmisk musikk kan hjelpe demenspasienter med artikulasjon, økning i språkforståelse, ordforråd og taleflyt. Hovedmålet for Den kulturelle spaserstokken er opplevelsen av gode, kvalitetsmessige fullendte og profesjonelle kulturopplevelser for dets publikum. Men, at de kulturelle og kunstneriske opplevelsene og aktivitetene har terapeutisk effekt og at kulturen har en helsefremmende virkning, er positivt og motiverende, både for prosjektet og deltakende kunstnere og helsearbeidere.

5 Organisering Fra august 2009 ble det engasjert en egen Prosjektleder for Den kulturelle spaserstokken i en 50 % stilling. Prosjektleder har fulgt opp de prosjektene som var initiert allerede, og har tatt initiativet til nye prosjekt. Denne stillingen er nå fast, og ligger under enheten Kultur og idrett. Nybrottsarbeid m.h.t. kunnskap, lokalenes egnethet, voksenopplæring av kunstnere og personell, praktisk gjennomføring og spesialtilpasning til senil demente har vært sentrale element i dette arbeidet i prosjektet og i den praktiske gjennomføringen. De fleste av sykehjemmene og omsorgsboligene har fått egne stillingsressurser som skal jobbe med kulturtilbud til beboerne, enten i fulltids- eller deltidsstillinger. Disse har vært gode og absolutt nødvendige samarbeidspartnere for prosjektleder. Dessverre i løpet av 2012 har andre av institusjonene valgt kutte ut eller ned på stillinger knyttet til kulturarrangement. Dette vanskeligjør arbeidet til Den kulturelle spaserstokken om det ikke er noen lokalt for å ta i mot og arrangere konserter så blir det heller ikke avholdt noen arrangementer der. Dette gjelder særlig noen av våre dagsenter. DKSS kan ikke understreke viktigheten av å ha stillingsressurser knyttet til dette arbeidet det gi så mye igjen til den enkelte eldre! Spaserstokken er ikke en posisjon til å kreve at disse stillingene blir prioritert, men kan bare håpe at den enkelte enhetsleder ser nødvendigheten av et slikt arbeid. De terapeutiske og helsemessige sideeffektene av Den kulturelle spaserstokken kan også bidra til at institusjonene ser viktigheten av å ha stillingsmessige ressurser som jobber spesielt med kulturtilbud og i samarbeid med Den kulturelle skolesekken. I løpet av 2012 har det blitt arrangert to fellesmøter med representanter fra alle institusjonene og prosjektleder. Formålet med disse møtene er å presentere kommende program, dele erfaringer og snakke om videre programinnhold i Spaserstokken. Programmet som Den kulturelle spaserstokken presenterer skal i hht tildelingsbrevet komme i tillegg til de arrangementene som sykehjemmene og omsorgsboligene selv arrangerer. Program 2012 Om satsingsområdene 1) Selsenior samarbeid mellom DKSS, Tromsø museum universitetsmuseet og teaterselskapet Sadio Nor Denne forestillingen springer ut fra en forestilling for elever i Tromsøskolen, utviklet gjennom Den kulturelle skolesekken. DKS-forestillingen har elevene som deltakere i en presentasjon av Tromsøs selfangsthistorie. Vi så snart at en sånn deltakende produksjon ikke ville være mulig å gjennomføre for Spaserstokken sin målgruppe. MS Polstjerna er ikke spesielt godt tilrettelagt for eldre eller rullestolbrukere, men vi vurderte verdien av å bruke selve båten som en rekvisitt i forestillingen som såpass viktig i et reminisensarbeid at vi valgte å forsøke å ha forestillingene der. Den kulturelle spaserstokken tok kontakt med Sadio Nor og Tromsø museum for å starte arbeidet med utvikling av en ny, spesialtilpasset forestilling. Gjennom research og samarbeid

6 med Tromsø museum og Polarmuseet fant Sadio Nor frem historier som kunne fortelles og fremføres. Premiere skulle være i juni-12, men ble utsatt på grunn av streik. Ny premiere ble satt til september-12. Forestillingen ble en miks av teater, fortelling, sang og bilder. Basert på Tromsø og Balsfjords selfangsthistorie fremføres fortellingene både om de som dro ut, og de som var igjen hjemme og ventet. Forestillingen spesialtilpasses demente de får visuelle, faktiske bilder som trigger minner og de får sanger som også minner dem om den tiden. Og de får ikke minst lukten og synet av fangstskuta MS Polstjerna, rett foran seg. Teksten er forholdsvis enkelt å følge med på, og historien understrekes med rekvisitter. Polarmuseet stilte med bilder, hakapik, selskinn og andre museumsgjenstander som faktisk har blitt brukt i fangstøyemed. Det ble satt opp 11 forestillinger på grunn av utformingen av stedet var det begrenset antall publikummere på hver visning. To av disse forestillingene var åpne det vil si man kunne melde seg på for å være publikummer. Totalt var det vel nær 150 publikummere på disse forestillingene. Én forestilling måtte avlyses da ingen av sykehjemmene eller dagsentrene kunne komme. De begrunnet det med at de ble så vanskelig mtp rullestolbrukere. Tromsø museum stilte med vektere som skulle hjelpe til med å få publikum på plass, men det er klart at savnet av en rullestolrampe var merkbart. Men det må også få være lov til å bemerke at andre sykehjemsavdelinger hadde kommet og sett på forestillingen, med rullestolbrukere også, så det kommer vel litt ann på hvordan man tar den utfordringen. Tilbakemeldingen var svært gode mange av de meste demente sang med og nikket og smilte underveis. Vi fikk tilbakemeldinger om at beboerne hadde snakket om forestillingen i lang tid etter besøket dette bekreftet også pårørende. En 90 år gammel mann kom med tårer i øynene og sa at vi hadde satt han 30 år tilbake i tid. Mange av deres egne fangsthistorier kom også frem, og om de ansatte hadde tid og anledning kunne de ha brukt dette triggerpunktet til å virkelig jobbe med reminisens når de kom tilbake til sykehjemmet eller dagsenteret. Faren ved et slikt besøk er jo at det blir en

7 engangsopplevelse som i seg selv ikke er galt men en slik forestilling kan brukes til så mye mer. Vi vil forsøke å få den satt opp igjen også i Se innslag fra forestillingen her: 2) Kunstverksted Kunstner Marit Landsend har holdt kunstverksteder hvor hun som kunstner er den utøvende skaper av bildene, men hun gjør det «på oppdrag» fra beboer på sykehjem eller bruker på dagsenter. Marit har jobbet med en og en beboer, og de har sammen kunne hatt et dypdykk inn i historier som den eldre sitter på. Opplegget har gått ut på at hun har snakket med beboerne, for å høre om det er noen hendelser eller historier i deres liv som har gjort stor inntrykk på dem. Siden har så Marit og beboeren jobbet sammen for å illustrere denne historien. Det vi opplever er at det er en utrolig detaljrikdom som kommer frem underveis. Beboere som lider av demens har ofte en svekket arbeidshukommelse, mens langtidshukommelsen bevares bedre. Så når man da begynner å spørre om historier som fant sted for lenge siden, så husker de utrolig mye og detaljert. Beboeren får beholde bildet som lages, og på denne måten knyttes nåtid, fortid og fremtid sammen: Beboeren møter Marit nå og får en opplevelse her og nå. De dykker ned i fortiden ofte blir det glade men også rørende møter med fortiden. Bilder henger på veggen hjemme hos beboeren, og kan senere brukes av pleiere og pårørende for å sette i gang en samtale. Marit gjennomførte 10 verkstedsdager i løpet av 2012, med totalt 20 beboere som fikk sin egen «minnetegning».

8 3) Konserter, filmvisninger og arrangement på turné Dette er den mest omfattende delen av Den kulturelle spaserstokken. DKSS vil i gjennomsnitt ha arrangementer på turné en gang i måneden. Men 2012 har vært et svært aktivt år en bevisst satsing for å sette Den kulturelle spaserstokken på kartet og gjøre tilbudet kjent både blant ansatte på våre institusjoner, blant hjemmetjenesten, blant pårørende og blant hjemmeboende eldre. Derfor har også de fleste av våre arrangement blitt annonsert i avisene. Vi begynte året med en trio med utgangspunkt i Tromsø kammerorkester, Duo Méi og Jorun. De spilte finske viser, valse, tango og norsk folkemusikk. De holdt fire konserter totalt, med ca. 240 publikummere. Duo Méi og Jorun Neste band ut var Gospel Band. Emmanuel, Sidney og Irvin Kofa er gospelmusikere fra Liberia, som er godt kjent i det internasjonale Tromsø. De sang kristen gospelmusikk kanskje en ukjent sjanger for våre eldre, men det ble godt mottatt! Totalt 9 konserter ble holdt, for ca. 430 totalt. «Du verden disse tre gutta var flinke og hadde god stemme.» - Wenche, Sør- Tromsøya sykehjem Neste duo ut var Marit Thrana og Håvard Stangnes. Det var blitt mars, og det var på tide å sverme litt for den kommende våren. Marit og Håvard fremførte svermerisk musikk sangene ble formidlet med varme og humor, alvor og melankoli i friske musikalske arrangement. Marit og Håvard holdt 10 konserter i løpet av ei uke i mars, for nær 450 publikummere (vanskelig å telle på UNN, da mange passerer forbi underveis). Marit og Håvard fremførte kjente sanger, Prøysen og annet, mens i april hadde vi konsert med Werner Larsen, som reiste rundt med sin egen musikk. Han har selvskrevne tekster på nordnorsk, og låtene var både rolige viser og rocka ballader. 8 konserter, ca. 300 i publikum. Vi ser at når «ukjente» artister opptrer må de ansatte jobbe mer for å få de eldre med seg. I april/mai var det på ny en runde med noe annet vi serverte sykehjemmene og omsorgsboligene jazz jazzperler, standardlåter, heftige brasilianske rytmer og moderne klassikere med tre av Tromsøs mest anerkjente jazzmusikere. Under navnet NRK Trio var Øystein Norvoll, Ola A. Rokkones og Konrad Kaspersen på turné med DKSS. NRK Trio holdt 7 konserter i april/mai, ca. 260 publikummere. Vi hadde også andre ting enn musikk på turné. Tromsø museum universitetsmuseet reiste rundt med utvalg fra sitt bildearkiv. Under tittelen Byen vår tok museet utgangspunkt i 17.

9 mai-feiringer i Tromsø for å vise historiske bilder fra Tromsø. Formidler fra TMU besøkte fire av våre dagsenter/omsorgsboliger. I mai var det duket for klassiske perler Arctimus Trio med Erika Toth, Runa Bergsmo og Ann-Sofie Godø bød på en lett blanding av både kjente og mindre kjente klassiske stykker, og underholdt godt med små historier rundt både komponister og musikk. De holdt 4 konserter i Tromsø, på Kroken sykehjem, Mortensnes sykehjem, Laureng dagsenter og på Sjursnes boog omsorgssenter. Ca. 150 publikummere. Sommeravslutningen for Spaserstokken sto lærere fra Tromsø kulturskole for i sin utøveruke. Med et helt band på turné ble det allsang og dans inn i sommermånedene. På Omsorgtjenesten Jadeveien ble det sågar utendørs konsert i bakgården i strålende solskinn! Totalt ble det 9 sommerkonserter for ca. 350 tilhørere. Som innledning til høsten, hadde vi Rolf Nicolaisen og Håvard Svendsrud på turné. Nicolaisen er godt kjent i Tromsø han ble på 80-tallet landskjent for sine familiegudstjenester/ kulturgudstjenester fra Tromsdalen kirke. Med 6 konserter i Tromsø var det mange som sang på Elvis og annen populærmusikk fra 50-tallet i august. Ca 310 publikummere. Ekstra populært var det at han besøkte Ramfjord pensjonistforening mange der som hadde Rolf som sin prest på 80-tallet. Fra konsert med Rolf Nicolaisen Etter dette gikk vi enda lenger tilbake i tid til stumfilmdagens tid. Festivalen Stumfilmdager i Tromsø viste en kortfilm med Charlie Chaplin, blant annet i Lakselvbukt med både eldre og skoleelever til stede, akkompagnert av en av verdens ledende stumfilmpianist, Ben Model. Vi hadde også åpne visninger på Verdensteatret for både Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle spaserstokken, hvor unge og gamle kunne se film sammen. 3 stumfilmkonserter ble arrangert, ca 100 publikummere + 20 elever fra Lakselvbukt skole som kom opp på eldresenteret for å se film sammen med de eldre. I forbindelse med Demensdager i Tromsø ble det også holdt arrangement på sykehjemmene og i omsorgsboligene i Tromsø. Marit Thrana holdt allsangstunder ute på avdelingene på alle

10 våre 5 sykehjem. Dette var ikke konserter, men både beboerne og de ansatte måtte delta selv i allsangstundene, som baserte seg på sangboken Toner deg i møte, som alle sykehjemmene har fått utdelt av Spaserstokken. Vanskelig å anslå antall publikummere, da sykehjemmene organiserte deltakelsen selv i samarbeid med sangpedagog. FNs Eldredag 1. oktober ble arrangert i samarbeid med Eldrerådet. Det ble det arrangement på alle sykehjem og dagsenter. Blant de som var på veien finner vi blant annet Gospel Band, magedansgruppe Isis og trekkspillmusikanter fra Tromsø trekkspillklubb. Vanskelig å estimere antall publikummere, da mange kommer utenifra på disse arrangementene. I oktober var Nordnorsk visegruppe på veien i regi av DKSS. Dette var et velkomment gjensyn! Bandet har turnert med DKSS tidligere, og det var mange som satt pris på å høre igjen de gamle visene. 10 konserter ble det totalt, med ca. 540 publikummere, som inkluderer deltakere på Tromsø pensjonistforenings årsmiddag. I oktober hadde vi også klassisk uke i regi av Spaserstokken. Med samarbeid med Tromsø internasjonale kirkefestival holdt artister fra festivalen en rekke konserter på våre sykehjem, omsorgsboliger og dagsenter. Samtidig hadde også Harald Bakkebye Moe og Anna Schumilova klassiske konserter hovedsakelig med Grieg på repertoaret. Harald og Anna holdt 8 konserter, mens Tromsø int. kirkefestival hadde 9 konserter i disse dagene, med henholdsvis ca. 320 og 350 publikummere. Vi avsluttet 2012 med Julekonsert i Kroken kirke. Elever og lærere fra Tromsø kulturskole holdt en vakker julekonsert. Det var godt oppmøte på denne konserten nær 120 publikummere med mange sykehjem som hadde kommet, og flere av de som bor nærmest. Spaserstokken betalte transport. Vi fikk tilbakemeldinger på at konserten hadde vært rørende og fin, og at kirken egnet seg for denne typen konserter.

11 Annet: Solfest på TUIL Arena for hjemmeboende eldre dette var en suksess. I samarbeid med Fastlandet omsorgstjeneste og Brukerrådet så arrangerte vi Solfest for de hjemmeboende eldre som ikke kommer seg med på andre arrangement. Vi hadde ordnet med frivillige for skyss, serverte lapskaus til middag og Boknakaran underholdt. Vel 100 brukere deltok, og vi er rimelig sikre på at alle dro hjem vel fornøyde. Samarbeidsformen anbefales videreført til andre hjemmetjenester, for å få aktivisert de av de hjemmeboende som er så dårlige at de ikke kan delta på andre ting.

12

13 4) Annet - andre arrangører/produsenter Spaserstokken hjelper til med markedsføring Tegnekurs på Tromsø kulturskole Lærer Elzbieta Lemaniak fra Kulturskolen holdt tegnekurs for pensjonister på Kulturskolen våren Etter endt kurs ble det holdt utstilling på biblioteket.

14 Seniorkino Hver mandag kl. 12 hadde kinoen visning av en aktuell kinofilm under headingen seniorvisning. Her ble lyden satt litt ned, og lyset litt opp for å tilrettelegge tilbudet for målgruppen. Varierende oppmøte ettersom hvilken film som ble vist. Tilbudet vil bli videreført. Kurs i akvarellteknikk Med kursholder fra Tromsø kulturskole. Endte i utstilling på Tromsø bibliotek. Arrangør: Kulturskolen. Egenandel: 800,-. Keramikk-kurs Kunstner Marit Landsend holdt kurs i pottemakeri for en liten, men interessert gjeng! Flere av disse ble så hektet at de leide seg inn på keramikkverksted også utenom kursperioden. Kjempespennende kurs som også viser seg å ha en helsebringende effekt, særlig for de som lider av leddgikt eller andre leddplager de får trent opp hender og fingrer på et materiale som er akkurat passelig mykt og hardt. Arrangør: Kunstskolen. Malekurs olje eller acryl Kunstner Francesco Galbiati er nyinnflyttet til Tromsø, utdannet på akademiet i Milano. Han holdt malekurs for en gruppe eldre som viste strålende resultater gjennom dette 8-ukers kurset. Verkene ble stilt ut på Kunstskolens åpne dag. Deltakerne betalte en egenandel på 2000,-. Kurset ble arrangert både på våren og på høsten 2012, med 10 deltakere i hver runde, fulltegnet.

15 Rulleramp skrivekurs for eldre Dette var et samarbeid med Tromsø bibliotek og byarkiv. Rebekka Brox Liabø holdt skrivekurs for 10 pensjonister, som mot slutten av kurset selv fremførte sine tekster på et arrangement på biblioteket. Omvisning på Perspektivet museum i deres lokalhistoriske fotosamling, med gamle bybilder og portretter. Samtidig ble det også gitt en innføring i den digitale samlingen til PEM. Besøk i Botanisk hage sammen med formidler fra Tromsø museum. Her fikk de eldre smake, lukte og se på gamle tradisjonsplanter. Et kjempefint reminisensarbeid! Kurs i sying av skinnfell Et stykke tradisjonshåndarbeid med lammeskinn. Kurset ble avlyst på grunn av for få påmeldte. Kurs i klassisk tegning, med kunstner Magnar Blix Rudi. Han underviste i grunnleggende teknikker innenfor klassisk tegning. 10 deltakere, fulltegnet.

16 Gjennomføring Det er nok fremdeles sånn at enkelte av arrangørstedene når det gjelder sykehjem og omsorgsboliger ikke er lett å tilrettelegge som konsert- eller teaterscener. Mye av bakgrunnen for dette ligger i at det er varierende muligheter for å gjøre stuer, kantiner eller kafeer om til scener som gjør at alle deler av publikum får gode kulturelle opplevelser. Arkitekturen er rett og slett ikke tilrettelagt for kulturelle opptredener. Mange av stedene fungerer også som kantiner for de ansatte, som ikke alltid er like flinke til å ta hensyn til at en konsert eller annet arrangement finner sted. Når i tillegg utgangsdøren er like ved får vi mye gjennomgangstrafikk, kald trekk fra ytterdørene og generelt forstyrrelser. Særlig for beboere med demens kan dette være veldig forstyrrende! Det er vanskelig å sikre at alle får like god innsyn i hva som foregår, særlig når man må ta hensyn til plassering av rullestolbrukere, publikum med hørselshemming og nedsatt bevegelsesmuligheter. Dette er viktig å ha i bakhodet nå man skal prosjektere for nybygg, og prosjektleder for DKSS er med i prosjektgruppen for utbyggingen for Otium i Tromsdalen. Her ser vi for eksempel at fellesrom er i programmet avsatt med 100m2. Dette vet vi allerede på forhånd er et for lite rom, når man vet at antall beboere skal være over 100. Vi ser at man allerede nå planlegger seg inn i et lite brukbart fellesrom. Vi ser ellers at de institusjonene som har personell som jobber spesielt med tilretteleggelse av denne typen arrangement naturlig nok er bedre forberedt enn der hvor dette kommer på toppen av andre oppgaver. Spaserstokken vil derfor jobbe aktivt videre med å skape en økt bevissthet rundt dette med å få inn kulturelle aktiviteter også på sykehjem og i omsorgsboliger, og at dette krever stillingsmessige ressurser. Det er anerkjent og forsket på at kulturelle aktiviteter kan opprettholde meningsfylte personlige og sosiale funksjonelle nettverk som kan hindre funksjonssvik. De kulturelle aktivitetene fungerer som tidligere nevnt helsemessig forebyggende, og bør fortsette å være inkludert i annet arbeid på institusjonene. De kunstnerne som har vært på turné med Den kulturelle spaserstokken har uttrykt glede over å ha vært med. De om har jobbet med eldre på sykehjem tidligere vet at det kan være et vanskelig publikum å jobbe med, i den forstand at man får få konkrete tilbakemeldinger man må se etter en fot som går rytmisk, et åpent blikk, smil i ansikter. Men det er også en meget takknemlig gruppe å opptre for.

17 Regnskap 5613 Den kulturelle spaserstokken Honorarer (trekkpliktige) , Den kulturelle spaserstokken Arbeidsgiveravgift , Den kulturelle spaserstokken Kontorrekvisita , Den kulturelle spaserstokken Undervisningsmateriell , Den kulturelle spaserstokken Bevertning , Den kulturelle spaserstokken Velferdstiltak brukere , Den kulturelle spaserstokken Utg./godtgj. reiser ikke oppg.pl , Den kulturelle spaserstokken Annonser og reklame , Den kulturelle spaserstokken Representasjon , Den kulturelle spaserstokken Møter og konferanser , Den kulturelle spaserstokken Oppgavepl skyss og reiseutg , Den kulturelle spaserstokken Ikke oppgavepl. reiseutgifter , Den kulturelle spaserstokken Drift leide transportmidler , Den kulturelle spaserstokken Avgifter, gebyrer og lisenser , Den kulturelle spaserstokken Kjøp av div. tjenester konserter og arr på turné , Den kulturelle spaserstokken Mva komp. berettiget anskaffelser (drift) , Den kulturelle spaserstokken ,27 Den kulturelle spaserstokken har eget prosjektnummer i kommuneregnskapet. Dette prosjektregnskapet vil bli revidert sammen med resten av kommuneregnskapet ved årsavslutning. Merforbruk i forhold til tildeling er tatt fra fondsoverføringer fra tidligere år, fra en overgangsperiode hvor stillingen sto vakant og ingen koordinerte tilbudet fra kommunens side.

18 Avslutningsvis Den kulturelle spaserstokken i Tromsø kommune har hatt programinnhold innenfor mange sjangere i løpet av Musikk, teater, akrobatikk, film og visuell kunst har alle vært representert i programprofilen til DKSS i Tromsø. Man har fått veldig positive tilbakemeldinger fra både personalet ved de enkelte enhetene, pårørende, kunstnere og sist men ikke minst mange oppglødde og fornøyde publikummere. Den kulturelle spaserstokken er nå et begrep i Tromsø kommune. Vi ser også at både kunstnerne og eldreorganisasjoner har fått øynene opp for Den kulturelle spaserstokken, og vi har fått flere henvendelser enn tidligere når det gjelder tilbud til og forespørsel om DKSS. Den kulturelle spaserstokken i Tromsø vil jobbe videre mot å bli et regelmessig tilbud til sykehjem og omsorgsboligene, hvor programtilbud kommer ut hver måned. I tillegg vil et arbeid videre opp mot eksterne samarbeidspartnere som muséer, kunstnere og artister være viktig for å opprettholde et godt og kvalitetsmessig høyt tilbud innenfor Spaserstokken. Et videre samarbeid internt i kommunen mellom Prosjektleder og de mottakende institusjonene er en forutsetning for et bra resultat.