Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Administrasjonsavdelingen. Møteinnkalling 5/12

Transkript

1 Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Administrasjonsavdelingen Møteinnkalling 5/12 Møte: Arbeidsutvalget Møtested: Akersbakken 27 Møtetid: torsdag 24. mai 2012 kl Sekretariat: SAKSKART Åpen halvtime Godkjenning av innkalling Godkjenning av sakskart Informasjon Eventuelt Saker til behandling Sak 13/12 AU-protokoll april ii Sak 14/12 Protokoller fra råd og utvalg Sak 15/12 Akersgata /12 - Tilbygg - Trefoldighetskirken Akersgata Sak 16/12 Samfunnet Bislet, Pilestredet 52: Vurdering av søknad om bevilling med skjenketid inne til kl =3: Sak 17/12 Kunngjøring om offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering - Ruseløkkveien, Dr. Mauds gate - Haakon VII`s gate...9 Sak 18/12 Forslag om fredning av bygning - Geitmyrsveien gnr 220 bnr "Løkkeberg" - høringsforslag...17 Sak 19/12 Saker til behandling neste møte...20 Sak 20/12 Endring i Eldrerådet...21 Bydel St. Hanshaugen leder sekretær

2 Sak 13/12 AU-protokoll april 2012 Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Kristin Kaus Saksgang Møtedato Saknr Arbeidsutvalget /12 AU-PROTOKOLL APRIL 2012 Protokoll 4/12 Møte: Arbeidsutvalget Møtested: Akersbakken 27 Møtetid: torsdag 19. april 2012 kl Sekretariat: Møteleder: Tilstede: Torunn Husvik (A) Torkild Strandvik (V) Runa Fjellanger (R) Kim-Andre Åsheim (SV) Torill Fiskerstrand (H) Forfall: Som vara møtte: I tillegg møtte: Møtesekretær: Bydelsdirektør Ellen Oldereid Sindre Buchanan (MdG) Kristin Kaus Åpen halvtime Ingen møtt Godkjenning av innkalling og sakskart Godkjent Eventuelt

3 Sak 10 /12 AU-protokoll mars 2012 Bydelsdirektørens forslag til vedtak Godkjent Votering: Enstemmig vedtatt Vedtak: Godkjent Sak 11 /12 Protokoller fra råd og utvalg 2012 Bydelsdirektørens forslag til vedtak Tatt til orientering Behandling: Henvendelse fra eldrerådet om 37-bussens trasé. Administrasjonen oversender henvendelsen fra eldrerådet til Ruter. Votering: Enstemmig vedtatt Vedtak: Tatt til orientering Henvendelse fra eldrerådet om 37-bussens trassee. Administrasjonen oversender henvendelsen fra eldrerådet til Ruter. Sak 12 /12 Saker til behandling neste møte Bydelsdirektørens forslag til vedtak Ingen forslag Forslag om å kalle opp en plass eller gate etter Grete Waitz Kunngjøring om offentlig ettersyn forslag til detaljregulering - Ruseløkkveien, Dr. Mauds gate - Haakon VII`s gate Forslag om fredning av bygning - Geitmyrsveien gnr 220 bnr "Løkkeberg" høringsforslag Taxiholdeplass på Knud Knudsens plass Utviklingen av Samhandlingsreformen med bydelsperspektiv (innbyggeren og vår organisasjon). Økonomisk status per april 2012 Barnehageutbygging Gjenbruksstasjon Miljø og klimahandlingsplan Åpen barnehage og foreldrebetaling Behandling: 1

4 Kan vi kutte mai-møte og flytte juni-møte en uke bakover. Knud Knudsens plass Votering: Enstemmig vedtatt Vedtak: Forslag om å kalle opp en plass eller gate etter Grete Waitz Kunngjøring om offentlig ettersyn forslag til detaljregulering - Ruseløkkveien, Dr. Mauds gate - Haakon VII`s gate Forslag om fredning av bygning - Geitmyrsveien gnr 220 bnr "Løkkeberg" høringsforslag Taxiholdeplass på Knud Knudsens plass Utviklingen av Samhandlingsreformen med bydelsperspektiv (innbyggeren og vår organisasjon). Økonomisk status per april 2012 Barnehageutbygging Gjenbruksstasjon Miljø og klimahandlingsplan Åpen barnehage og foreldrebetaling Kan vi kutte mai-møte og flytte juni-møte en uke bakover. Knud Knudsens plass Bydelsdirektørens forslag til vedtak Godkjent 2

5 Sak 14/12 Protokoller fra råd og utvalg 2012 Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Kristin Kaus Saksgang Møtedato Saknr Arbeidsutvalget /12 PROTOKOLLER FRA RÅD OG UTVALG 2012 Bydelsdirektørens forslag til vedtak Tatt til orientering 3

6 Sak 15/12 Akersgata /12 - Tilbygg - Trefoldighetskirken Akersgata 60 Arkivsak: Arkivkode: 531 Saksbehandler: Elin Løvseth Saksgang Møtedato Saknr Arbeidsutvalget /12 AKERSGATA /12 - TILBYGG - TREFOLDIGHETSKIRKEN AKERSGATA 60 Bakgrunn for saken: Bydelen har mottatt fra Plan og bygningsetaten søknad om rammetillatelse for tilbygg tilknyttet Trefoldighetskirken. Tiltakshaver er Kirkelig fellesråd i Oslo. Det ønskes bygget et nytt tilbygg på ca 450m2, som en underetasje utenfor selve bygningskroppen til den eksisterende kirken. Menigheten har i dag behov for ulike lokaliteter i tillegg til dagens kirkerom. Det planlegges for konfirmasjonssal med tilhørende kontor-, møte- og fellesarealer. Et forprosjekt ble startet opp i Det har vært avholdt forhåndskonferanse med Plan- og bygningstaten, som støttet prosjektet. Riksantikvaren støtter prosjektet. Byggeprosjektet har ligget i bero noen år, men tas nå opp igjen. Naboer er varslet, og det foreligger ikke protester eller bemerkninger til byggesaken. Saksframstilling/Faktaopplysninger: For utdypende dokumenter i saken vises til vedlegg som følger saken. Tilbygget som planlegges vil ikke bety noen endring i forhold til eksisterende reguleringsplan verken i formål eller utnyttelse. Prosjektet er planlagt i området mellom kirkens sydfasade og støttemuren som avgrenser dette området mot offentlig gangvei på sydsiden, samt andre adkomster til kirken. Eksisterende kirkebygg blir ikke berørt, bortsett fra opprettelse av interne forbindelser til kirkerommet via eksisterende kjeller. Lokalene vil få dagslys og kontakt med omgivelsene via glassgårder/glassoppbygg. Det er i den arkitektoniske utforming lagt vekt på at uttrykket ikke tar oppmerksomheten bort fra kirkebygningen. Taket vil bli utformet parkmessig med en blanding av harde flater og grønt tak. Universell utforming vil bli lagt til rette for ved toaletter og ramper internt i nybygget og mellom kirkerommet og nybygget. Riksantikvaren har vært jevnlig kontaktet i forhold til løsninger og har ikke hatt invendinger mot videre arbeid med prosjektet. Uttalelse fra Byantikvaren til byggesøknaden foreligger. Byantikvaren støtter Riksantivaren i at stedet er egnet for underjordisk påbygg for å gi kirken de nødvendige faciliteter. Byantikvaren er skeptisk til høyden på de tre glassoverbyggene og mener at disse må nedtones, både i forhold til plassering og høyde. Plan- og bygningsetatens foreløpige synspunkter til byggesøknaden foreligger ikke. Bydelsdirektørens vurdering: Bydelsdirektøren er enig med Byantikvarens og Riksantikvarens vurdering at at området er egnet for underjordisk tilbygg for Trefoldighetskirken. Bydelsdirektøren er enig med Byantikvaren i at de 3 skisserte glassoppbyggene vil få en for dominerende plassering i kirkens front og at høyden på dem bør reduseres betydelig. 4

7 Bydelsdirektørens forslag til vedtak 1. Bydelsutvalget er enig med Byantikvarens og Riksantikvarens vurdering at at området er egnet for underjordisk tilbygg for Trefoldighetskirken. 2. Bydelsutvalget støtter Byantikvaren i at de 3 skisserte glassoppbyggene vil få en for dominerende plassering i kirkens front, og at høyden på dem derfor bør reduseres betydelig. Ellen Oldereid bydelsdirektør Trykte vedlegg: 1 Oversendelse til bydelen - Akersgata 60 2 Søknad om rammetillatelse 3 Redegjørelse fra arkitekt 5 kopi av brev fra Riksantikvaren 1 6 kopi av brev fra Riksantikvaren 2 7 kopi av brev fra Riksantikvaren 3 8 Referat fra menighetsrådsmøte 9 kopi av brev sendt til biskop 15 Reguleringskart 17 Situasjonsplan 23 Plan 1. etasje og tak 24 Snitt A-A 25 Snitt B-B 26 Snitt C-C 27 Fasade sør 28 Fasade øst 29 Fasade vest 30 Illustrasjon 1 5

8 Sak 16/12 Samfunnet Bislet, Pilestredet 52: Vurdering av søknad om bevilling med skjenketid inne til kl =3:00 Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Milla M. Søvik Dokka Saksgang Møtedato Saknr Arbeidsutvalget /12 SAMFUNNET BISLET, PILESTREDET 52: VURDERING AV SØKNAD OM BEVILLING MED SKJENKETID INNE TIL KL =3:00 Bydel St. Hanshaugen viser til søknad fra organisasjonsnummer Samfunnet Bislet som, på vegne av Samfunnet Bislet, Pilestredet 52, 0167 Oslo, søker om bevilling for skjenking inne til kl 03:00. Samfunnet Bislet har per i dag bevilling for skjenking inne til kl 00:30 (åpningstid inne til kl 01:00), som er i henhold til de generelle åpningstidsbestemmelsene for serveringssteder utenfor sentrum. 1 Beliggenhet: Samfunnet Bislet holder til i kjellerlokaler i tilknytning til Høyskolen i Oslo og har inngangdør som vender ut mot fortauet langs Pilestredet. Virksomheten ligger på samme område som Annas Spiseri som har bevilling med skjenketid inne til kl 03:00. Rundt høyskolesenteret er det et blandet nærmiljø med skoler, forretninger, kontorer og boliger. Adressen Pilestredet 52 ligger i Bydel St. Hanshaugen, utenfor det definerte sentrumsområdet Tidligere vedtak i saken: Søknad om bevilling med skjenketid inne til kl 00:30 ble behandlet administrativt og anbefaling sendt til Næringsetaten FOR nr 490: Forskrift om serverings- salgs- og skjenkebevillinger, Oslo kommune, 1b). 6

9 Bakgrunn for saken: Samfunnet Bislet, Pilestredet 52 søker om bevilling med skjenketid inne til kl 03:00 (åpningstid inne til kl 03:30). Bydelsdirektøren er delegert fullmakt til å avgjøre åpningstider i henhold til de generelle bestemmelsene etter forskriftens 1b). Dette er en søknad om utvidet skjenketid. Saken framlegges derfor bydelsutvalget for videre behandling. I henhold til retningslinjer vedtatt av bydelsutvalget den anbefaler bydelsdirektøren at bydelsutvalget diskuterer om det er foreligger særlige grunner for å gi bevilling med utvidet skjenketid inne til kl 03:00. Bydelsdirektøren vil i denne saken anbefale at bydelsutvalget innstiller på å gi bevilling med skjenketid inne til kl 03:00. Saksframstilling / vurderingsgrunnlag: Fra Forskrift om serverings- salgs- og skjenkebevillinger, Oslo kommune, Oslo: 1b) Utenfor sentrum: Serveringssteder i boligområder skal holde lukket inne mellom kl og kl Uteserveringer i boligområder skal holde lukket mellom kl og kl c) Bakgårder: Uteserveringer i bakgårder hvor minst en boligenhet har vindu, dør eller balkong mot bakgården, eller hvor overnattingssted har minst ett soveromsvindu mot bakgården, skal holde lukket mellom kl og kl e) Særlige grunner: Når særlige grunner foreligger, kan det gjøres unntak fra åpningstidene i forhold til tidene fastsatt i a) d). Fra bystyresak 52/12, den (byrådssak 275/11, den ): Fornyelsen av kommunale salgs- og skjenkebevillinger i Oslo : Bystyret har, som en prøveordning i perioden , delegert fullmakt til bydelsutvalget for å avgjøre hvordan åpnings- og skjenketidene skal være i egen bydel, i områder definert som utenfor sentrum og utenfor skjenkeblekkspruten. Fra bydelsutvalgssak 24/12, delegasjon av fullmakt til bydelsdirektøren, vedtak av : Som hovedregel skal åpningstidene for skjenkesteder i bydelens områder utenfor sentrum og utenfor skjenkeblekkspruten fastsettes til kl. 01:00 inne og kl. 22:00 ute, jamfør forskriftens 1 b 3. Bydelsutvalget delegerer vedtaksmyndighet til bydelsdirektøren ved behandling av enklere saker om salgs- og skjenkebevillinger. Enklere saker defineres som bevillingssøknader som forholder seg til de generelle åpnings- og skjenketidsbestemmelsene slik de framkommer i gjeldende lover, forskrifter, byrådsvedtak og i henhold til bydelsutvalgets vedtatte retningslinjer. Bydelsdirektørens vurdering: Bevillingssøker informerer om at Samfunnet Bislet driftes av studenter og er et tilbud til studenter. Det søkes ikke om bevilling til et kommersielt serveringstilbud som har til hensikt å holde åpent eller skjenke alkohol hver kveld. 2 Vedtak i BUsak 113/11, den Delegasjon av deler av bydelsutvalget myndighet ( ) 3 FOR nr 490: Forskrift om serverings-, salgs- og skjenkebevillinger, Oslo kommune, Oslo 7

10 Samfunnet Bislet ønsker bevilling med skjenketid inne til kl 03:00 i forbindelse med avvikling av arrangement i regi av studentsamfunnet. Bevillingssøker anslår at det kan være snakk om 2 3 arrangementer per måned der det vil være aktuelt å holde åpnet til kl 03:30. Det er ikke kjent at det foreligger interessekonflikter mellom serveringssteder rundt høyskolesenteret og beboere eller overnattingsgjester i nærområdet. Bydelsdirektørens forslag til vedtak: Bevillingssøker har informert om at Samfunnet Bislet skal drives av studenter ved høyskolen og organisere tilbud til studenter. Det søkes ikke om bevilling til et kommersielt serveringstilbud som har til hensikt å holde åpent eller skjenke alkohol hver kveld. Samfunnet Bislet ønsker bevilling med skjenketid inne til kl 03:00 i forbindelse med avvikling av arrangement i regi av studentsamfunnet. Bydelsutvalgets vurdering er at bevilling for skjenking inne til kl 03:00 ved Samfunnet Bislet, Pilestredet 52, 0167 Oslo ikke vil føre til økte sosiale eller helsemessige problemer i nærområdet. Under forutsetning av at bevillingen utøves etter gjeldende lover, forskrifter og regelverk, og ellers på en forsvarlig måte innstiller bydelsutvalget på at Samfunnet Bislet, Pilestredet 52, 0167 Oslo gis bevilling for skjenking inne til kl 03:00 (åpningstid inne til kl 03:30). Ellen Oldereid bydelsdirektør 8

11 Sak 17/12 Kunngjøring om offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering - Ruseløkkveien, Dr. Mauds gate - Haakon VII`s gate Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Elin Løvseth Saksgang Møtedato Saknr Arbeidsutvalget /12 KUNNGJØRING OM OFFENTLIG ETTERSYN - FORSLAG TIL DETALJREGULERING - RUSELØKKVEIEN, DR. MAUDS GATE - HAAKON VII`S GATE Sammendrag: Området foreslås regulert til samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur gatetun (gågate). I forbindelse med rehabilitering av veifundamentet og underliggende konstruksjoner foretas endring av reguleringsplanen for å legge til rette for at ny gateopparbeidelse blir i samsvar med gjeldende gatebruksplan. Plan- og bygningsetaten anbefaler planforslaget. Bakgrunn for saken: Planområdet omfatter trafikkområdet i Ruseløkkveien mellom Dronning Mauds gate og Haakon VIIs gate. Hensikten med planen er å tilrettelegge for etablering av gågate i Ruseløkkveien mellom Dronning Mauds gate og Haakon VIIs gate. Målsettingen er i samsvar med Prinsipplan for gatebruken der gata er definert som gågate. Prinsipplanen for gatebruken ble vedtatt av bystyret Gata er i dag opparbeidet som kjørevei med kantsteinsparkering og fortau på hver side. I gjeldende regulering er det også innarbeidet sykkelvei på strekningen. Denne er ikke opparbeidet. Ruseløkkveien er i dag enveiskjørt med kjøreretning mot Haakon VIIs gate. Oppgradering av arealer utenom trafikkområdet, bl.a. omfatter Johan Svendsens plass og utearealene rundt Storebrands kontorer i Haakon VIIS gate 10. vil bli fremmet i egen detaljregulering. Planområdet er delt fordi det er viktig å igangsette vedlikeholdsarbeider som kan 9

12 stanse vanninntrengning i underliggende konstruksjoner. Siden veisaken har en mindre kompleks karakter er det valgt å skille denne fra den delen av planen som bl.a. berører bebyggelsen. Saksframstilling/Faktaopplysninger: Bydelen har fra Arcasa arkitekter as for Storebrand Eiendom AS mottatt detaljregulering for Ruseløkkveien mellom Dronning Mauds gate og Haakon VIIs gate til uttalelse. Hovedpunktene i Plan- og bygningsetatens saksfremstilling er tatt inn i denne saken. Ruseløkkveien foreslås regulert til gågate. Planområdet omfatter eksisterende kjørevei og fortau. Forslaget innebærer at Ruseløkkveien ikke lenger skal benyttes til gjennomkjøring mellom Dronning Mauds gate og Haakon VIIs gate. Kjøremønsteret i området vil dermed bli endret. Endringene i kjøremønsteret berører ikke kollektivtrafikk. Parkering på gategrunn vil utgå med planforslaget, men parkeringsanlegget under terrenget endres ikke. P-hus med innkjøring fra Munkedamsveien forutsettes å være tilgjengelig for besøkende til Ruseløkkveien. Reguleringsplanen skal etterfølges av utomhusplan som skal dokumentere utforming, møblering, materialbruk, beplantning, belysning m.m. Opparbeidelsen vil foregå i etapper, men det vil bli stilt krav om at løsningene samordnes med løsninger for opparbeidelse av tilstøtende arealer, bl.a. på Johan Svendsens plass og foran Haakon VIIs gate 10. Det forutsettes at veiarealer og sidearealene fremstår som en helhet. 10

13 Forhåndsuttalelser Det er innkommet 10 forhåndsuttalelser. Forhåndsuttalelser er gitt på grunnlag av opprinnelig planforslag der det ble lagt opp til å opprettholde en kjørevei gjennom området. De delene av uttalelsene som ikke er relevante for foreliggende planforslag refereres ikke. Bydel St. Hanshaugen, , vil uttale seg til plansaken i forbindelse med offentlig ettersyn. Byantikvarens, , mener at hovedgrepet kan anbefales. Det gis kommentarer til de ulike feltene i planskissen. Det vises også til tidligere uttalelse gitt som samrådsinnspill og redegjørelse for områdets ulike bevaringsinteresser. Uttalelse som angår forhold utenfor den nye planavgrensingen utelates i denne oppsummeringen. Tiltak i gaterommet vurderes som positivt. Trafikketaten, , er positiv til oppgardering av trafikkarealene og løsninger som legger til rette for sambruk mellom ulike trafikanter og universell utforming av plasser og gaterom. Parkeringsdekningen skal være i henhold til den enhver tid gjeldende parkeringsnorm med parkeringsanlegg under gategrunn med unntak av avmerkede plasser på gategrunn. 5 % av plassene skal reserveres og tilrettelegges for bevegelseshemmede. Vann og avløpsetaten, , konstaterer at samrådsinnspill av blir tatt til følge og har ikke flere merknader. Samferdselsetaten, / , forventer samarbeid vedrørende omregulering av trafikkarealene. Det opplyses at den aktuelle veistrekningen av Ruseløkkveien, sammen med Johan Svendsens plass, er definert som gågate i Gatebruksplanen. Tilrettelegging for myke trafikanter må vurderes i forhold til i hvilken grad man ekskluderer motorisert ferdsel. En oppgradering av trafikkarealer og gaterom etter prinsippet shared spaces, må skje på de myke trafikantenes premisser. Gateparkering anses unødvendig da området har god parkeringsdekning i p-hus. Trafikktellinger av kjørende, syklende og gående bør utføres. Hastighetsdempende tiltak bør vurderes i samarbeid med Samferdselsetaten. Drift og vedlikeholdshensyn må tas ved valg av materialer. Det minnes om eksisterende drift- og vedlikeholdsavtale som pålegger gårdeiere ansvar mot skader på underliggende bygg i dette området. Det ønskes en diskusjon om type beplanting i byrommet. Etaten nevner at det er mottatt henvendelser med ønske om tilrettelegging for sykkelparkering i tilknytning til kinoen. Samferdselsetaten mener trafikkanalysen er god, men savner behandling av temaet drift og vedlikehold. Etaten kan konstatere at situasjonen i Ruseløkkveien muliggjør etablering av ny gateutforming basert på sambruksarealtenkning. I det videre planarbeidet må det avklares hvordan utfordringene som analysen peker på, som trafikk,universell utforming, skilting, samt drift og vedlikehold, skal løses. 11

14 Friluftsetaten, , anbefaler bruk av vegetasjon. Eksisterende beplanting i området har liten verdi bortsett fra trær foran Haakon VIIs gate 10. Hafslund Fjernvarme AS, , informerer om fjernvarmerør i området og vedlegger et kart som viser traséene. Hafslund Nett AS , viser til tidligere oversendt underlag for planleggingen (Samrådsinnspill) og har ikke nye kommentarer til planen. Ruter AS, Tidlig i planarbeidet ble det etterlyst opplysninger vedrørende en eventuell trikkering rundt sentrum som Ruseløkkveien er en del av. Ruter påpeker at de ikke er kjent med noen utredning knyttet til en slik idé. Tilsvar fra forslagsstiller Byantikvarens innspill vedrørende innføring av bestemmelser i tilknytning til de bevaringsverdier som er registrert på Gul liste, vurderes i forhold til planforslagets hovedinnhold. Ettersom forslaget først og fremst legger til rette for en oppgradering av gaterommene i området, synes det uheldig å innføre detaljerte bestemmelser og/eller innføring av bevaringsområder. Alle eksteriørmessige endringer vil være søknadspliktige og slike søknader vil automatisk bli forelagt byantikvaren til uttalelse på bakgrunn av bygningenes bevaringsverdi. Trafikketatens innspill vil bli ivaretatt i videre planarbeid. Vann og avløpsetatens merknader vil bli ivaretatt. Samferdselsetatens innspill vil bli ivaretatt i det videre planarbeidet. For drift og vedlikehold stiller Storebrand seg positiv til å videreføre inngåtte avtaler om ansvarsfordeling. Valg av materialer på gategrunn foretas etter samråd med aktuelle myndigheter blant annet med tanke på senere drift- og vedlikehold. Friluftsetatens innspill vedrørende bruk av vegetasjon tas til orientering i det videre arbeidet. Det kan imidlertid være vanskelig å få til tilstrekkelig vekstgrunnlag for større trær. Hafslund Fjernvarme AS innspill vil bli ivaretatt i det videre planarbeidet. Hafslund Nett AS orientering vedrørende fjernvarmerør i planområdet legges til grunn. Ruter AS, opplyser at det ikke er igangsatt utredning av trikke-ring i området. Plan- og bygningsetaten støtter forslagsstillers kommentarer til uttalelsene. Plan- og bygningsetatens foreløpige vurdering. Overordnede mål Kommuneplan 2008 Oslo mot 2025, vedtatt Et av hovedmålene i kommuneplanen er at Oslo skal ha en bærekraftig utvikling. Viktig mål er legge opp til byutvikling som skaper trivsel og trygghet og å redusere miljøbelastningene i det sentrale byområdet. Denne planen legger til rette for prioritering av myke trafikanter der gaterommet tilrettelegges med en attraktiv og funksjonell møblering. Kommunedelplan torg- og møteplasser, vedtatt Planen skal tilrettelegge for etablering av torg og møteplasser som gi rom for et mangfoldig og flerkulturelt byliv i trygge byrom. Planen legger opp til løsninger som gir et avgrenset og trygt byrom. Dette er i tråd med intensjonene i KDP T-M. hvor planområdet inngår i sentrumsområdet. Prinsipplan for gatebruken , vedtatt Planens mål er å sikre sentrum et godt fungerende transportsystem, samt å bedre forholdene for myke trafikanter. Prinsipplanen tilrettelegger også for balansert vareleveranse som bidrar til at det blir en livskraftig sentrumsutvikling. I Bystyrets behandling av prinsipplanen ble gågatenettet utvidet. Ruseløkkveien på den aktuelle strekningen ble besluttet utviklet til gågate. Foreliggende plan følger opp gatebruksplanens målsettinger. 12

15 Trafikkforhold Bil. Biltrafikken vil få et redusert tilbud i forhold til i dag. Stenging av Ruseløkkveien vil føre til noen nye veivalg for gjennom-kjørende biltrafikk. Alternative ruter til Munkedamsveien er vist med piler på kartet til høyre. Trafikkmengden er beskjeden så endringen antas å ikke medføre vesentlige ulemper. Det er ingen kjøreatkomster på strekningen, utover hovedinngangen til Konserthuset. Konserthusets inngang betjenes med trapp og heis fra Munkedamsveien. Det legges derfor ikke opp til at det skal være kjøreatkomst frem til Johan Svendsens plass. Varelevering kan avvikles etter samme regler og skiltbestemmelser som for gågatenettet for øvrig. Kollektivtrafikk. Gata betjener ikke kollektivtrafikk. Kollektivtrafikken på Ring 1 vil sannsynligvis merke nokså lite av en endring i kjøremønsteret i Ruseløkkveien fordi trafikkmengden er liten (ÅDT = ca. 1000). Drosjer. Drosjene har ikke holdeplass på strekningen. Drosjetransport i Ruseløkkveien må foregå slik skiltbestemmelsene tillater for gågater. Syklister. Ruseløkkveien er en del av Oslos første regulerte gjennomgående sykkeltrasé Sentral sykkelvei gjennom Oslo (Vist med sort linje på kartet over). Deler av traséen mellom Filipstad og Haakon VIIs gate er opparbeidet. Dels med lav standard og noen steder som kombinert gang- og sykkelvei. I Ruseløkkveien er den regulerte sykkeltraséen ikke opparbeidet. I Hovedsykkelveinettet er sykkeltrasé med høy standard fra vest til sentrum lagt til E18 og 13

16 Dokkveien. Sykkeltilbudet mellom Skillebekk og sentrum via Ruseløkkveien har følgelig en mindre viktig rolle enn tidligere. Det er uheldig at en regulert sykkelløsning ikke blir fulgt opp. I dette tilfellet er imidlertid syklistene tilbudt en bedre løsning som oppfyller dagens krav til sykkelveistandard. Sykkelveien mellom Skillebekk og Sentrum er ikke en del av Hovedsykkelveinettet. Derfor anses det akseptabelt å oppheve sykkelveireguleringen på den aktuelle strekningen av Ruseløkkveien, slik at det istedenfor sykles i gågate. Etablering av en separat sykkelvei i Ruseløkkveien kan resultere i økt hastighet for syklistene og dermed føre til konflikter mellom gående og syklende. For syklistene vil Ruseløkkveien fortsatt være en del av en sykkelrute selv om ikke fremkommeligheten og standarden vil tilsvare situasjonen i Hovedsykkelveinettet. Fotgjengere. Planforslaget vil innebære at arealene i hele planområdet kan disponeres av myke trafikanter. Fotgjengere og syklister tilbys dermed et trafikksikkert område med god tilgjengelighet for alle brukere. Tiltak som skal avhjelpe funksjonshemmedes situasjon vil bli vurdert i detaljprosjekteringsfasen. Verneinteresser Ruseløkkveien ligger i bevaringsverdige omgivelser med sine byplangrep fra tallet. Noen av bygningene langs Ruseløkkveien står på Byantikvarens Gule Liste. Etter Plan- og bygningsetatens oppfatning endrer ikke prosjektet områdets karakter ved ombygging av gata fra kjørevei til gågate. Løsningen vil derimot styrke områdets oppholdskvaliteter som sammen med møblering og beplantning vil kunne bidra til et estetisk løft for byrommet. Risiko- og sårbarhet I henhold til ny plan- og bygningslov skal det foretas ROS-analyse for alle planer. Forslagsstiller har fylt ut ROS-sjekkliste, men har ikke funnet forhold som krever spesiell oppmerksomhet. I et veianlegg vil det alltid forekomme fare for brann og eksplosjon på grunn av fare for kollisjoner mellom biler eller mellom bil og et annet objekt, men denne faren er ikke større enn hva som anses som normalt. Risikonivået i planområdet vil gå ned for de fleste enkelhendelser som følge av at biltrafikken i planområdet blir svært liten og fordi arealene i første rekke skal benyttes av myke trafikanter. Konstruksjonene under gateplanet vil bli sikret mot skade ved å hindre vanninntregning av overflatevann fra gata. 14

17 Teknisk infrastruktur Hensynet til ledninger og kabler må følges opp av forslagstiller i anleggsfasen. Naturmangfold Oslo kommune har gjennom mange år kartlagt områder som er viktige for bevaring av biologisk mangfold i kommunen. Dette er såkalte vilt- og naturtypeområder, kartlagt etter metoder fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning. Opplysningene er systematisert i kommunens naturdatabase. I arbeidet med reguleringsplanen har man forholdt seg til informasjonen fra kommunens naturdatabase. Kunnskapsgrunnlaget ansees derfor som tilstrekkelig for offentlig beslutningstaking, jf. nml 8 og 9. Det er ikke registrert verdifullt naturmangfold i eller i umiddelbar nærhet til planområdet. Det er ikke kjent at det er andre forhold vedrørende naturmangfoldet som burde vært bedre undersøkt. Etter Plan- og bygningsetatens vurdering, vil ikke gjennomføring av planen medføre at forvaltningsmålene i nml 4 og 5 fravikes. Estetikk I planarbeidet tas det sikte på en opparbeidelse som ivaretar føringene i estetisk plan. Estetisk plan er en designhåndbok som legger premissene for en estetisk oppgradering av felles omgivelser og offentlige uterom i sentrum. Den ble vedtatt av bystyret Gategulvet vil bli opparbeidet som en flate og det vil bli innarbeidet møbleringselementer og trær. Utformingen vil bli belyst i en illustrasjonsplan som før gjennomføring skal godkjennes av Planog bygningsetaten. Barn og unges interesser / universell utforming Tiltaket vil kunne gi barn, syklende og andre et trafikksikkert område med universell utforming. Interessemotsetninger Så langt i planprosessen er det ikke fremkommet innspill som indikerer at løsningen er konfliktfylt. Prioriteringer i arealbruken kan imidlertid resultere i interessemotsetninger. Planen legger opp til prioritering av de gående. Syklende blir ikke optimalt ivaretatt i denne planen i og med at separat sykkelvei fjernes fra reguleringskartet. For syklister vil endringen føre til en sambruk av arealene med gående som innebærer at syklendes hastighet og fremkommelighet kan være begrenset. Syklistene vil imidlertid få det samme tilbudet i begge kjøreretninger, ikke slik som i dag da gata er enveiskjørt østover. Gata inngår ikke i hovedsykkelveinettet og er derfor ikke prioritert for syklende. Foreløpig konklusjon Plan- og bygningsetaten mener prosjektet er et godt forslag som søker å tilrettelegge arealer for myke trafikanter i tråd med bystyrets vedtak om ny gatebruksplan. Tiltaket har få negative konsekvenser selv om kjøremønsteret i Vika berøres. Plan- og bygningsetaten mener at det kan forsvares at regulert (men ikke opparbeidet) sykkelvei i Ruseløkkveien ikke videreføres på denne strekning siden Ruseløkkveien ikke inngår i Hovedsykkelveinettet. Vi mener at syklister og gående på denne strekningen bør benytte arealene i fellesskap fremfor å etablere en avgrenset del av tverrsnitt til sykkelareal. Dette foretrekkes for å kunne skape en sammenhengende flate uten nivåforskjeller og å unngå at stor fart skaper konflikt mellom syklister og gående. Plan- og bygningsetaten anser byrommets kvaliteter i liten grad endres med den nye planen og tror det vil være mulig å utarbeide en utomhusplan som sikrer Ruseløkkveien god estetikk og godt tilpasset møblering og vegetasjon. Varelevering og annen transport må foregå i henhold til bestemmelser for gågater. Plan- og bygningsetaten anbefaler planforslaget. 15

18 Bydelsdirektørens vurdering: Bydelsdirektøren er enig med Plan- og bygningsetaten i at det er positivt at forslaget tilrettelegger arealer for myke trafikanter i tråd med bystyrets vedtak om ny gatebruksplan. Det foreslåtte tiltaket får få negative konsekvenser, til tross for at kjøremønsteret i Vika berøres. Forslagsstiller og Plan- og bygningsetaten mener at syklister og gående i Ruseløkkveien bør kunne benytte gågatearealene i fellesskap fremfor å etablere en avgrenset del til sykkelareal. Bydelsdirektøren ser at etablering av sykkelfelt i Ruseløkkveien vil kunne gi stor fart i et område med mange gående, samt at et sykkelfelt vil begrense opparbeidelsen av gågaten. Det er imidlertid ikke tidsmessig å unnlate å opparbeide sykkelfelt i en gate som er regulert med sykkelfelt. Det kan i dette området være viktig å legge til rette for en god tverrgående sykkelforbindelse mellom utbyggingsområdene på Filipstad og Sentrum nord. Dette for å fordele sykkeltrafikken mot Sentrum og gi en forbindelse mellom de 3 rutene; Sørkedalsveien, Bygdøy og Drammensveien, uten å måtte sykle helt inn i det indre Sentrumsområdet. Bydelsdirektøren anbefaler derfor at spørsmålet om opparbeidelse av sykkelfelt i Ruseløkkveien vurderes på nytt. For øvrig har bydelsdirektøren ingen bemerkninger til forslaget. Bydelsdirektørens forslag til vedtak 1. Bydelsutvalget synes det er positivt at forslaget tilrettelegger arealer for myke trafikanter i tråd med bystyrets vedtak om ny gatebruksplan og opparbeidelse av gågate. 2. Bydelsutvalget foreslår at det opparbeides sykkelfelt i den angjeldende del av Ruseløkkveien. Bydelsutvalget registrerer at det foreslås at syklister og gående i Ruseløkkveien skal benytte gågatearealene i fellesskap fremfor å etablere en avgrenset del til sykkelareal. Bydelsutvalget ser at etablering av sykkelfelt i Ruseløkkveien vil kunne gi større fart for syklistene i dette området, samt at et sykkelfelt vil begrense opparbeidelsen av gågaten. Det er imidlertid ikke tidsmessig å unnlate å opparbeide sykkelfelt i en gate som er regulert med sykkelfelt. Bydelsutvalget mener det her er viktig å legge til rette for en god tverrgående sykkelforbindelse mellom utbyggingsområdene på Filipstad og Sentrum. Dette vil fordele sykkeltrafikken mot Sentrum og gi en god forbindelse mellom de 3 rutene; Sørkedalsveien, Bygdøy og Drammensveien, uten å måtte sykle helt inn til det indre Sentrumsområdet. Ellen Oldereid bydelsdirektør Trykte vedlegg: Kunngjøring om offentlig ettersyn- Ruseløkkveien Ruseløkkveien -Forslagsstillers planbeskrivelse Trafikkanalyse Ruseløkkveien 16

19 Sak 18/12 Forslag om fredning av bygning - Geitmyrsveien gnr 220 bnr "Løkkeberg" - høringsforslag Arkivsak: Arkivkode: 842 Saksbehandler: Elin Løvseth Saksgang Møtedato Saknr Arbeidsutvalget /12 FORSLAG OM FREDNING AV BYGNING - GEITMYRSVEIEN GNR 220 BNR "LØKKEBERG" - HØRINGSFORSLAG Sammendrag: Bydelen har fra Oslo kommune ved Byantikvaren mottatt forslag om fredning i medhold av lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 l5 og 19, jf. 22, av Geitmyrsveien 67, Løkkeberg, gnr. 220, bnr. 120, Oslo kommune. Fredningsfoslaget vedlagt i sin helhet. Bakgrunn for fredningssaken Fredningssaken ble igangsatt i 2003 i forbindelse med avhending fra Oslo kommune. Byantikvaren hadde i flere tiår medvirket i forvaltningen av bygningen nærmest som om den var fredet. Ved salg til privat eier var det ønskelig å formalisere vernet for å sikre de kulturhistoriske verdiene som løkkehuset representerer, inklusive interiøret og skjulte konstruksjoner. Riksantikvaren ble den gang konsultert i spørsmålet om fredning, siden bygningen var flyttet og en del endret. Riksantikvaren signaliserte at fredning var riktig virkemiddel for å sikre de antikvariske verdiene. Saksframstilling/Faktaopplysninger: Lokalisering og eiendomsforhold. Geitmyrsveien 67 ligger på et lite høydedrag like ved institusjonene Markushjemmet, Tannlegehøyskolen og sykehuset Sophies Minde. Mellom huset og gata er en hage. Eiendommen er på 721 m 2 og samsvarer med fredningsområdet. Eiendommen eies av Bård Langvandslien. Hovedbygningen er innredet som bolig med utleiedel i 1. etasje. Eiendommen er regulert til spesialområde med formål bevaring etter plan- og bygningsloven 25.6, reguleringsplan S-2977 vedtatt Reguleringen omfatter bygningen og eiendommen omkring. Byantikvaren anser ikke dette vernet som tilstrekkelig, hovedsakelig fordi interiøret ikke er sikret formelt vern. Omfanget av fredningen Forslaget om fredning etter 15 omfatter hovedbygningen. Fredningen omfatter bygningens eksteriør og interiør og inkluderer hovedelementer som planløsning, konstruksjon, materialbruk og overflatebehandling, og detaljer som vinduer, dører, gerikter, listverk og fast inventar. Forslaget om fredning etter 19 omfatter eiendommen med hage, som avmerket på kartet på s.2, signert Byantikvaren og datert Formålet med fredningen 17

20 Formålet med fredningen av Løkkeberg er å bevare et arkitektonisk, bygningshistorisk og kulturhistorisk viktig eksempel på den tidligste løkkebebyggelsen som ble anlagt utenfor Christiania på tallet. Fredningen skal også ivareta vitenskapelige verdier som per i dag ikke er fullt utforsket; tømmerkjernen er bærer av kunnskap om ulike byggetrinn som kan ha relevans for å forstå Christiania-løkkenes utvikling på 1700-tallet. Fredningen gjelder bygningens eksteriør, interiør og hageområdet rundt bygningen. Forslag til fredningsbestemmelser Fredningsbestemmelsene er fastsatt med hjemmel i kulturminneloven 15 tredje ledd og 19 annet ledd. Bestemmelsene gjelder i tillegg til kulturminnelovens bestemmelser om vedtaksfredete kulturminner fra nyere tid. 1. Det er ikke tillatt å rive eller flytte bygningen eller deler av denne. 2. Det er ikke tillatt å bygge om bygningens eksteriør eller interiør. 3. Utskifting av bygningselementer eller materialer, forandring av overflater eller annet arbeid ut over vanlig vedlikehold på bygningens eksteriør, interiør eller konstruksjon er ikke tillatt. Unntatt fra dette er eventuelle tilbakeføringer, jf. punkt 5. Unntatt er også endring av overflater i bad og kjøkken som er modernisert etter Vedlikehold og istandsetting skal skje med tradisjonelle materialer og metoder tilpasset bygningens egenart og på en måte som ikke reduserer de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene. 5. Tilbakeføringer til opprinnelig eller tidligere utseende og/eller konstruksjoner kan tillates i særlige tilfelle under forutsetning av at tiltaket kan gjøres på et sikkert, dokumentert grunnlag og etter dispensasjon fra antikvarisk myndighet. 6. Innenfor det fredete området må det ikke settes i verk tiltak eller bruksendring som kan forandre områdets karakter eller på annen måte motvirke formålet med fredningen. Dette gjelder alle former for bebyggelse, anlegg, utvidelse av vei eller parkeringsplass, oppsetting av gjerder, fjerning av trær, belysning eller belegg, planering, masseuttak, utfylling og andre landskapsinngrep. Følger av fredningen I henhold til kulturminneloven 15a og 19 tredje ledd kan departementet i særlige tilfelle gi dispensasjon fra fredningen og fredningsbestemmelsene for tiltak som ikke medfører vesentlige 18

21 inngrep i det fredete kulturminnet eller området. Dispensasjonsmyndigheten er delegert til Oslo kommune ved Byantikvaren med Riksantikvaren som klageinstans. Det må søkes Byantikvaren om tillatelse til å sette i gang alle typer tiltak som går ut over vanlig vedlikehold, jf. kulturminneloven 15a og 19 tredje ledd. Det er eier som har ansvar for det løpende vedlikeholdet av fredete bygninger. Det er imidlertid anledning til å søke Byantikvaren om tilskudd til vedlikehold og istandsettingsarbeider. Dersom krav i medhold av kulturminneloven 15a virker fordyrende på arbeidet, skal det gis helt eller delvis vederlag for utgiftsøkningen. For karakteristikk av kulturminnet og Byantikvarens vurdering vises i hovedsak til høringsdokumentet. Redegjørelse for saksgang fram til fredningsforslaget Fredningssaken ble startet i forbindelse med avhending av eiendommen fra kommunen til privat eier. Melding om oppstart av fredning ble meddelt eieren og kommunen i brev i Saken er blitt liggende noen år uten å bli sluttført. Siden nåværende eier var kjent med varslet fredning ved overtakelsen, ser vi ikke behov for ny varsling. Bygningen er istandsatt og restaurert etter at fredningen ble varslet. Arbeidet er utført i samarbeid med Byantikvaren, og bygningen har vært behandlet som fredet. Det er gitt betydelig tilskudd over statlige budsjett. Det kom ingen uttalelser til varsel om oppstart av fredning i Eier er muntlig underrettet før fredningsforslaget legges ut på høring og har bidratt til innholdet i dokumentasjonen. Den videre behandlingen av fredningsforslaget Fredningsforslaget vil etter offentlig ettersyn bli lagt fram for bystyret før vedtak om fredning treffes, jf. kulturminneloven 22 nr. 3. Høringsuttalelsene og bystyrets behandling vil inngå i en ny vurdering av fredningsforslaget hos Byantikvaren før saken sendes over til Riksantikvaren. Riksantikvaren er den instans som fatter vedtak om fredning med hjemmel i kulturminneloven 15 og 19. Bydelsdirektørens vurdering: Bydelsdirektøren har ingen motforestillinger til fredningsforslaget. I fredningsforslaget går det frem at nåværende eier er kjent med fredningsvarslet. Bydelsdirektøren registrerer at bygningen har blitt istandsatt og restaurert etter at fredningen ble varslet. Bygningen har av eier vært behandlet som fredet og arbeidene er utført i samarbeid med Byantikvaren. Det er gitt betydelige tilskudd over statlige budsjett til restaureringsarbeidene. Bydelsdirektøren kjenner ikke til eiers eller andre høringsuttalelser i saken. Bydelsdirektørens forslag til vedtak Bydelsutvalget anbefaler fredningsforslaget i tråd med Byantikvarens forslag. Ellen Oldereid bydelsdirektør Trykte vedlegg: Geitmyrsveien 67, Fredningsforslag fra Byantikvaren, 19

22 Sak 19/12 Saker til behandling neste møte Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Kristin Kaus Saksgang Møtedato Saknr Arbeidsutvalget /12 SAKER TIL BEHANDLING NESTE MØTE Bydelsdirektørens forslag til vedtak Ingen forslag 20

23 Sak 20/12 Endring i Eldrerådet Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Kristin Kaus Saksgang Møtedato Saknr Arbeidsutvalget /12 ENDRING I ELDRERÅDET Saksframstilling/Faktaopplysninger: Endringene i eldrerådet: Nestleder Ulla-Britta Gustafson, gått ut av eldrerådet. Unni Hestvedt, overtar som nestleder. Varamedlem Oddvar Viken rykker opp til fast plass i eldrerådet. Nytt varamedlem blir Knut Jacob Jacobsen Bydelsdirektørens forslag til vedtak Nestleder Ulla-Britta Gustafson, gått ut av eldrerådet. Unni Hestvedt, overtar som nestleder. Varamedlem Oddvar Viken rykker opp til fast plass i eldrerådet. Nytt varamedlem blir Knut Jacob Jacobsen Ellen Oldereid bydelsdirektør 21

24 REFERATSAKER Periode: 20. april mai 2012 Sak nr. Arkivsak Tittel 2/ Ønske om fotgjengerovergang i Stensberggata x Glückstads gate 22