ÅRSRAPPORT 2006 HARALDSPLASS DIAKONALE SYKEHUS KOMPETANSE. hjertevarme

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2006 HARALDSPLASS DIAKONALE SYKEHUS KOMPETANSE MED hjertevarme

2 Innhold Direktørens kommentar side 3 Styrets årsberetning side 4 Regnskap og balanse side 6 Utvalgte noter side 7 Revisjonsberetning 2006 side 8 Organisasjonskart side 9 Medisinsk klinikk side 10 Kirurgisk klinikk side 11 Sunniva klinikk side 12 Medisinsk service side 13 Driftsteknisk avdeling side 14 Økonomiavdelingen side 14 Utviklingsavdelingen side 14 Personalavdelingen side 14 Statistikk side 15 Balansert styringsmodell side 15 Kompetanse med hjertevarme Hjertevarme og kompetanse skal prege omsorgen og den medisinske behandlingen vi gir pasientene. Alt skal være basert på et helhetlig menneskesyn. Vårt sykehus skal preges av våre verdier: Respekt for menneskeverdet, omsorg for hele mennesket og vi skal gi et godt helsetilbud også til svake pasientgrupper. Sykehuset skal utvikles gjennom samarbeid med pasienter, oppdragsgivere, primærhelsetjenesten og andre institusjoner. Utvikling av kompetanse, god ledelse og organisering skal gjøre medarbeiderne både dyktige og entusiastiske. Vi skal forbedre og utvikle tilbudet til pasientene innen alle satsingsområder. Pasientene og andre som er tilknyttet sykehuset skal oppleve kompetanse med hjertevarme på Haraldsplass. Nøkkeltall, Haraldsplass sykehusopphold polikliniske konsultasjoner 320 pasienter fikk hjelp ved Sunniva klinikk anestesier ble gitt fysioterapibehandlinger ble gitt til pasienter ergoterapibehandlinger ble gitt 776 pasienter radiologiske undersøkelser ble gjennomført prøver ble utført ved laboratoriet 922 ansatte utførte 565 årsverk 465 mill kroner i driftskostnader 2 Å R S R A P P O R T 2006 HARALDSPLASS DIAKONALE SYKEHUS

3 DIREKTØRENS KOMMENTAR Rekord i antall behandlede pasienter, men krevende økonomi. Haraldsplass Diakonale Sykehus økte også i 2006 antall behandlet pasienter - både for polikliniske og inneliggende pasienter. I 2006 behandlet sykehuset inneliggende pasienter og hadde polikliniske konsultasjoner. Den største utfordringen for sykehuset i 2006 var den stramme økonomien. Den ble spesielt vanskelig på grunn av økte pensjonskostnader. Sykehusets ledelse jobbet mye for å få dekket inn disse kostnadene slik de offentlige institusjonene fikk, men nådde ikke frem. Driftsresultatet endte på -14,3 mill kroner. For å styrke sykehusøkonomien vedtok generalforsamlingen utvidet egenkapital gjennom omgjøring av et lån fra stiftelsen. Egenkapitalen er etter dette tilfredsstillende. Den kanskje viktigste saken som fant sin løsning i 2006, var funksjonsfordelingen mellom Haukeland Universitetssykehus og Haraldsplass. Diskusjonene om hvordan de to sykehusene i Bergen lokalsykehusområde skulle dele funksjonene mellom seg, og hvilke oppgaver sykehusene skulle utføre har pågått i årevis. Løsningen kom sammen med at Helse Vest ga klare signaler for å delta i arbeidet med å bygge et nytt sengebygg på Haraldsplass, et bygg som er nødvendig å få på plass i løpet av de nærmeste årene. Ett av de viktigste innsatsområdene i 2006, og som vil bli jobbet mye med i 2007, er nettopp Nye Haraldsplass, som omfatter nytt sengebygg, rehabilitering av dagens bygningsmasse og forbedrede driftsmodeller. Mange ansatte har engasjert seg i prosjektet for å finne frem til gode løsninger på ulike felt. Fase to i prosjektet ble avsluttet i 2006, fase tre startet i Sykehuset gjennomførte et stort og viktig strategiprosjekt i For å kunne bygge et nytt godt bygg, er sykehuset avhengig av å vite hva vi skal gjøre i bygget. Gledelig var det at vi nådde målet om at 80 prosent av epikrisene er sendt innen sju dager etter at pasienten var skrevet ut av sykehuset. Sterkt fokus og godt samarbeid mellom merkantile og leger er hovedårsaken til at vi lykkes. Det har vært vanskeligere å nå målet om å fjerne korridorpasienter. Årsakene til dette er flere og kompliserte. På et overordnet nivå nevnes samhandling med kommunene om utskrivningsklare pasienter, den relativt høye innleggingsfrekvensen av pasienter i vårt område og at liggetiden for våre pasienter er noe over måltallet. Her er det utfordringer å arbeide videre med. NOKLUS (Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus) ble en del av HDS i Virksomheten har vært lokalisert på Haraldsplass i mange år, men organisatorisk tilknyttet UNIFOB. Nå ønsket de selv å bli en del av HDS. NOKLUS driver et viktig nasjonalt nettverk innen kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet i primærhelsetjenesten. I tråd med de nye retningslinjene som er kommet for rehabilitering av pasienter og individuelle planer for en rekke pasienter, ansatte sykehuset i 2006 en egen rehabiliteringskoordinator og etablerte et rehabiliteringsteam. I 2006 tok Helse Bergen og Haraldsplass i bruk et felles nytt Lærings- og mestringssenter (LMS). Senteret ligger strategisk plassert i helt nye lokaler, mellom de to sykehusene og blir en ny arena der høy faglig kompetanse skal møte brukernes erfaringer på en likeverdig måte. Den offisielle åpningen av senteret fant sted i I fikk sykehuset penger til oppstart av en behandlingslinje for eldre med bruddskader. I 2006 startet prosjektledelsen med å utrede prosjektet, og forberedte og startet opp en forskningsmessig evaluering. Ortogeriatriprosjektet vil ha oppstart høsten Satsingen på HMS-arbeidet og arbeidsmiljø har pågått over flere år. I 2006 ble HDS gjennomgått av arbeidstilsynet i undersøkelsen God vakt. Denne viser at vi er på vei, men fortsatt har et potensial for forbedring. En rekke tiltak er satt og settes i verk for å nå målet om godt arbeidsmiljø og lavt sykefravær. En lang rekke studenter innen sykepleie, medisin og andre helsefag fikk sin praksistid ved HDS i Tilbakemeldingene er gjennomgående gode, men også her er det muligheter til forbedringer. Et av tiltakene inn mot både studentene og ansatte har vært etableringen av fagsykepleierstillinger, som ble gjennomført i Kompetanse med hjertevarme er sykehusets visjon og verdigrunnlag for alt arbeid. I 2006 fortsatte verdiarbeidet med blant annet samlinger for ansatte. Her var fokus rettet mot holdninger og handlinger som realiserer kompetanse med hjertevarme. Sykehuset har brukt slagordet i forbindelse med utviklinga av sykehusets profil både med nye nettsider og med utsmykking i sykehusets arealer. Vi har mange fornøyde pasienter, studenter og andre brukere ved HDS dette er takket være mange kompetente og gode medarbeidere som gjør en fantastisk innsats! Eivind Hansen administrerende direktør KOMPETANSE MED hjertevarme 3

4 Styrets beretning 2006 Virksomhetens art Haraldsplass Diakonale Sykehus AS er et privat diakonalt sykehus, eid av Stiftelsen Bergen Diakonissehjem. Sykehuset er det nest største somatiske sykehuset i Hordaland, og har inngått kontrakt med Helse Vest RHF. Haraldsplass er sektorsykehus i indremedisin for pasienter i Bergen og Nordhordland. Haraldsplass er både universitetssykehus og lokalsykehus i indremedisin og kirurgi. I indremedisin er Bergen lokalsykehusområde sektorisert, og Haraldsplass er ansvarlig for Bergenhus, Åsane og Arna bydeler i Bergen, samt kommunene Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Samnanger og Osterøy. Kirurgisk klinikk har lokalsykehusfunksjon med akuttbehandling av de fem første kirurgiske/ortopediske øyeblikkelig hjelp-pasienter i Bergen, hver ordinære ukedag. I tillegg tar sykehuset imot hver tredje pasient med lårhalsbrudd i Bergen. HDS har sentralsykehusfunksjon i geriatri og regional funksjon for lindrende behandling ved Sunniva klinikk. Som universitetssykehus er Haraldsplass ansvarlig for undervisning av medisinstudenter og for andre fagutdanninger. Fortsatt drift Helse Vest RHF var sykehusets oppdragsgiver i Sykehuset har en langsiktig avtale med Helse Vest RHF om leveranse av sykehustjenester, avtalen konkretiseres med årlige bestillinger fra Helse Vest RHF. Årsregnskapet for 2006 viser at det er grunnlag for videre drift, og regnskapet er gjort opp under denne forutsetningen. Til grunn for antagelsen ligger resultatprognose for 2007 og sykehusets langsiktige strategiske prognoser. Arbeidsmiljø og personale I 2006 ble det utført 565 årsverk av 922 ansatte ved Haraldsplass. Det arbeides kontinuerlig med å tilpasse bemanningen innen pleietjenesten, merkantiltjenesten og andre faggrupper. I 2006 ansatte sykehuset fagutviklingssykepleiere i 4,5 årsverk fordelt på flere avdelinger. Sykefraværet i 2006 var på 8,1 prosent, som i. Kortidsfraværet er redusert, men sykehuset har en liten økning i langtidsfraværet sammenlignet med. Det er et kontinuerlig fokus på arbeidsmiljøet i virksomheten, og arbeidsmiljøet vurderes som godt. Likestilling I Haraldsplass Diakonale Sykehus styre er to av fem generalforsamlingsvalgte medlemmer kvinner. 82,02 prosent av ansatte er kvinner, 17,97 prosent er menn. Andel kvinner i ledende stillinger i selskapet er 64 prosent, og i selskapets øverste ledergruppe er to av ni kvinner. Det er et mål at balansen mellom antall menn og kvinner i ledergruppen blir bedre. Ledelsen vil fortsatt ha fokus på likestilling. Miljørapportering Haraldsplass samarbeider med BIR om henting av restavfall og avfallsfraksjoner som gjenvinnes. Sykehuset leverer papir/papp, glass og blikk til gjenvinning. BIR håndterer også smitteavfallet fra sykehuset. Sykehuset er tilknyttet BKKs fjernvarmeanlegg, og bruker fjernvarme til oppvarming. På grunn av fare for legionellasmitte, er det spesielle rutiner for drift av varmtvannsanlegget. Årsregnskapet Regnskapet for 2006 er gjort opp med et underskudd på kroner. Sykehuset har i 2006 investert til sammen kroner i ombygginger, medisinsk teknisk utstyr, IT og inventar. Likviditeten er tilfredsstillende og ved utgangen av 2006 var samlede midler i bank og kasse kroner inklusiv skattetrekk. Bokført egenkapital er økt i perioden med kroner til tross for underskuddet. Dette skyldes at det i perioden er gjennomført en emisjon ved at langsiktig gjeld på kroner er omgjort til egenkapital. Egenkapitalandelen var ved utgangen av 2006 på 20,4 prosent. Finansiell risiko Sykehusets virksomhet er i all hovedsak finansiert av Helse Vest RHF og det er inngått langsiktig avtale om drift. Risiko for at motparter ikke har økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser anses som lav, og det har historisk sett vært lite tap på fordringer. Brutto kredittrisiko (kundefordringer) på balansedagen utgjør totalt kroner. Styret følger med på likviditeten løpende, og vil dersom nødvendig gjøre tiltak for å styrke denne. Fremtidig utvikling 2006 har vært et normalt driftsår for Haraldsplass Diakonale Sykehus med omtrent samme aktivitet som året før. Utfordringene knyttet til rammevilkår har vært spesielt store i 2006 da tilskuddet fra Helse Vest RHF 4 Å R S R A P P O R T 2006 HARALDSPLASS DIAKONALE SYKEHUS

5 ikke dekket inn en betydelig økning i pensjonskostnadene. De stramme økonomiske betingelsene er fortsatt en bekymring for styret. I 2007 vil styret legge vekt på at driften stabiliseres og at det oppnås balanse i økonomien. Fortsatt vil langsiktige og forutsigbare rammevilkår være et grunnleggende krav i vår forventning til oppdragsgiver. Nye Haraldsplass I forbindelse med Nye Haraldsplass fant styret at det var behov for å gå igjennom strategien for fremtidige satsingsområder for sykehuset. Strategien som ble vedtatt, blir lagt til grunn i den videre planleggingen av nytt sykehusbygg. Ansatte har kommet med mange nyttige innspill i arbeidet. Fase to i Nye Haraldsplass ble avsluttet ved utgangen av I løpet av året har mer enn 50 ansatte vært engasjert i ulike prosjekter. Prøverommet ble åpnet, og har vært aktivt i bruk for å vurdere hvordan vi kan få et best mulig pasientrom i nytt bygg. Reguleringsplanen for nytt bygg er det også lagt ned mye arbeid i. Denne skal være klar våren Funksjonsfordeling Funksjonsfordelingen mellom Haukeland Universitetssykehus og Haraldsplass Diakonale Sykehus fant endelig sin løsning på tampen av Selve styrevedtaket ble gjort i Styret er fornøyd med det endelige forslaget fra Helse Vest, og ser positivt på de signalene som er gitt fra Helse Vest om satsing på Nye Haraldsplass i forbindelse med funksjonsfordelingsvedtaket. Kompetanse med hjertevarme Sykehuset har en visjon om at pasienter, studenter og medarbeidere gjennom våre holdninger skal oppleve kompetanse med hjertevarme. Det som gir et diakonalt sykehus en identitet er blant annet et kontinuerlig arbeid knyttet til verdispørsmål, etisk refleksjon og holdninger. Fokuset på Haraldsplass verdier som ble påbegynt i, fortsatte i Ukentlige verdirefleksjoner rundt Kompetanse med hjertevarme har vært gjennomført i alle enheter. Styret takker alle medarbeiderne ved sykehuset for flott innsats i Terje Steen Edvardsen Styrets leder Lars Gunnar Lie Styrets nestleder Eivind Hansen Adm. direktør Torill Stamnes Styremedlem Solbjørg Åmdal Sandvik Styremedlem Aksel Mjøs Styremedlem Arne Lillefosse Styremedlem Kari Bengtson Styremedlem Paal Naalsund Styremedlem KOMPETANSE MED hjertevarme 5

6 Resultatregnskap NOTER DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER 2006 Salgsinntekt Offentlige tilskudd Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Varekostnad Lønnskostnad Avskriving av driftsmidler Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Annen renteinntekt Annen rentekostnad Resultat av finansposter Årsresultat OVERFØRINGER Overført til annen egenkapital Sum overføringer Balanse pr 31. desember NOTER EIENDELER 2006 Anleggsmidler Varige driftsmidler 4 Aktiverte ombygginger og bygningstekniske endringer Medisinsk/teknisk utstyr IT utstyr Inventar, vaskeri og kjøkken Sum varige driftsmidler Balanse pr 31. desember NOTER EGENKAPITAL OG GJELD 2006 Egenkapital Innskutt egenkapital 8 Aksjekapital Overkursfond Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Avsetning for forpliktelser 12 Andre avsetninger for forpliktelser ,12 Periodiseringer av tilskudd/gave Sum avsetning for forpliktelser Annen langsiktig gjeld 6,7 Gjeld til kredittinstitusjoner og Helse Vest RHF Gjeld til morselskap Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld 11 Leverandørgjeld Skyldig offentlige avgifter, feriepenger Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Finansielle anleggsmidler 13 Egenkapitalandel i KLP Netto pensjonsmidler KLP Fordring mot HelseVest Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varelager Fordringer 11 Kundefordringer Andre kortsiktige fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter Sum omløpsmidler SUM EIENDELER Å R S R A P P O R T 2006 HARALDSPLASS DIAKONALE SYKEHUS

7 Utvalgte Note 1 Driftsinntekter fordelt på pasientgrupper Inneliggende pasienter Polikliniske pasienter Andre inntekter Sum Note 2 Lønnskostnad, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte m.m. Lønnskostnad 2006 Folketrygd Pensjonskostnader Andre ytelser Sum Antall årsverk sysselsatt i regnskapsåret Note 6 - Pantstillelser og garantier m.v. Bokført gjeld som er sikret ved pant o.l.: 2006 Pant til HelseVest for investeringsmidler Gjeld til kredittinstitusjoner *) Sum *) Gjelden pantesikret i driftsmidler og løsøre. Note 7 - Annen langsiktig gjeld Gjeld som forfaller mer enn fem år etter regnskapsårets slutt: 2006 Gjeld til kredittinstitusjoner Øvrig langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld Ytelser til ledende personer Daglig leder Styret Lønn Adm. direktør inngår i selskapets kollektive pensjonsordning. Adm. direktør har ingen avtale om etterlønn, bonus eller tidligpensjon. Revisjonshonorar: Lovpålagt revisjon Andre tjenester utenfor revisjonen Advokathjelp 0 0 Sum Note 3 Annen driftskostnad 2006 Energi, brensel og vann Kostnader lokaler Verktøy, inventar Reparasjon og vedlikehold Fremmede tjenester Andre driftskostnader Sum Note 5 Fordringer som forfaller senere enn 1 år Andre fordringer Denne fordringen er knyttet til et forlik mellom Helse Vest RHF og sykehuset knyttet til oppgjør for driften før sykehusreformen. Pengene kommer til utbetaling ved ethvert opphør av avtalefor-holdet mellom de to partene. Note 8 Aksjekapital og aksjonærinformasjon Aksjekapitalen i selskapet består pr av følgende aksjeklasser: Antall Pålydende Bokført Aksjer Eierstruktur De største aksjonærene i selskapet pr var: Navn A-aksjer Eierandel Stemme-andel Stiftelsen Bergen Diakonissehjem ,0 % 100,0 % Note 9 Egenkapital Overkurs- Annen Aksjekapital fond egenkapital SUM Egenkapital Omgjøring av gjeld til EK Årets endring i egenkapital Årets resultat Egenkapital Note 12 Andre avsetninger for forpliktelser Avsetninger 2006 Overlegepermisjoner Periodisering av tilskudd/gave *) Fonds til forskning og faglig utvikling Sum *) Dette er investeringstilskudd/gaver som blir periodisert i takt med avskrivning av tilhørende anleggsmidler. KOMPETANSE MED hjertevarme 7

8 REVISORS BERETNING 8 Å R S R A P P O R T 2006 HARALDSPLASS DIAKONALE SYKEHUS

9 ORGANISASJONSKART NOKLUS DIREKTØR ØKONOMI PERSONAL UTVIKLING MEDISINSK KLINIKK KIRURGISK KLINIKK SUNNIVA HOSPICE DRIFTSTEKNISK MEDISINSK SERVICE Forskning, fagutvikling og publikasjoner Studenter Studenter fra nesten alle fagområder får nyttig erfaring og opplæring i sykehuset. Studentene er tilknyttet sykehuset i kortere og lengre perioder. Både sykehuset og studentene har gjensidig utbytte av dette. Kirurgisk klinikk Forskningsprosjekter: Korsbåndstudier. Oppbygging av database for langtidsstudier av korsbåndsopererte. Dr. Thomas Harlem og Dr. Thorbjørn Strand Langtidsresultater etter bruskkirurgi i kne og ankel. Dr. Thomas Harlem Tykktarmskreft Multisenter studie. Professor Karl Søndenaa Gallestein. Veileder Professor Karl Søndenaa, doktorgradsarbeid for Malte Smidt. Skulder av ledd - Multisenterstudie for kvalitetskontroll av stabilise rende kirurgi i skulderledd. Dr. Jesper Blomquist Abstrakts (foredrag) "Logistiske utfordringer ved tre kirurgiske diagnoser". Norsk Dagkirurgisk Vintermøte. Inge Glambek "Perforantenes betydning ved overflatisk venøs insuffisiens" Norsk Karkirurgisk forenings vintermøte. Inge Glambek "Combined Abdominoplasty and Ventral Hernias". Kirurgisk høstmøte. Inge Glambek Medisinsk klinikk Forskningsprosjekter: Forskningsprosjektene innen geriatri med fokus på demens. 50 pasienter er inkludert i Dem-Vest studien, et felles prosjekt mellom SUS, Fonna og HDS. Fortsetter i Publikasjoner: Pressure-induced gastric accommodation studied with a new distension paradigm. Abnormally low accommodation rate in patients with functional dyspepsia. Lunding JA, Tefera S, Bayati A, Gilja OH, Mattsson H, Hausken T, Berstad A. Section for Gastroenterology, Haukeland University Hospital, Institute of Medicine and National Centre of Ultrasound in Gastroenterology, Bergen, Norway. Rapid initial gastric emptying and hypersensitivity to gastric filling in functional dyspepsia: effects of duodenal lipids. Lunding JA, Tefera S, Gilja OH, Hausken T, Bayati A, Rydholm H, Mattsson H, Berstad A. Department of Gastroenterology, Institute of Medicine and National Centre of Ultrasound in Gastroenterology, Haukeland University Hospital, Bergen, Norway. Sunniva klinikk Samarbeidsprosjekt med NTNU, senter for smerte og palliasjon: Fysisk aktivitet og fysisk funksjon hos palliative pasienter. Et klinisk randomisert forsøk og validering av målemetoder. Dette gjøres sammen med fysioterapiavdelingen. Switching from morphine to methadone. Nasjonalt multisenterstudie: Randomisert medikamentstudie. PAT-C: Palliative assessment tool computerized. Dette er en nasjonal studie ledet fra NTNU. Målet er å utvikle et computer-basert system for kartlegging av plagsomme symptomer. Egne prosjekter: Undersøkelse omkring bruken av ESAS ved Sunniva sengepost. Publikasjoner: Palliativ medisin forskning og undervisning i et nytt fagfelt. Kaasa S, Haugen DF, Rosland JH. Tidsskr Nor Lægeforen (2006), 126, Den døende pasient. Rosland JH, von Hofacker S, Paulsen Ø. Tidsskr Nor Lægeforen (2006) 126, Foredrag/posters: How do patients perceive and experience systematic symptom assess ment in palliative care? Haugen DF, Bakke R, Rosland JH. EAPC Research Forum. Palliat Med (2006), 20, 331 (abstract # 372). Bruker vi for mye morfin? Rosland JH. Kreftrelaterte smerter: (Foredrag). NAF høstmøte Publisert i: NAForum 19(3) 2006 Radiologisk avdeling Avdelingen har prosjekter innen: Demensforskning Geriatri Colorectal diagnostikk Publikasjoner: Large scale evaluation of WHO's ultrasonographic staging system of schistosomal periportal fibrosis in Ethiopia. Berhe N, Geitung JT, Medhin G, Gundersen SG. Trop Med Int Health Aug;11(8): Doktorgradsprosjekter med veiledning fra avdelingen: Hellund JC: MRI with flow measurements in the bile- and pancreatic ducts. Levert avhandling. Kada S: Quality of handling dementia patients. Naik M: Evaluating and improving diagnes in dementia. Barkovskij P: Advanced MRI in dementia. Borthne A: The use of contrast media in MRI of the intestines. Disputerte Storaas T: MRI of the prostate. Berhe N: Population based screening programmes for Schistosomiasis M in Ethiopia. Kavlis senter for demensforskning Avdelingsoverlege J. T. Geitung er daglig leder for Kavlis senter, som fokuserer på demensforskning. Doktorandene i de fleste prosjektene er støttet av senteret. Fysioterapiavdelingen Tverrfaglig forskningsprosjekt innen ortogeriatri, med samarbeidspartnere fra kirurgisk seksjon, geriatrisk seksjon, Universitetet i Bergen og Ortopedisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus. Datainnsamling startet høsten Prosjektet er støttet med midler fra Helse Vest. Publikasjon: Modulation of gait during visual adaptation to dark. Moe-Nilssen R, Helbostad JL, Akra T, Birdedal L, Nygaard HA. Journal of Motor Behaviour. 2006;38(2):

10 Medisinsk klinikk Medisinsk klinikk er lokalsykehus for en geografisk sektor som omfatter ca innbyggere i deler av Bergen og nordkommunene. Vi har bred kompetanse innen de fleste disipliner av indremedisinen: infeksjonssykdommer, hjerte-karsykdommer, lungesykdommer, nyresykdommer, reumatiske sykdommer, fordøyelsessykdommer, endokrinologi og geriatri. Med stramme økonomiske rammer og økt aktivitet også i 2006 har året vært krevende på mange måter. Arbeidsoppgavene har bare vært mulig å løse takket være en stor og uvurderlig arbeidsinnsats fra alle ansatte, men arbeidsmengden merkes og utfordrer. Aktivitetsøkning Aktivitetsøkningen har vært størst på dagposten, med ca 10 prosent og poliklinikkene, mens avdelingsoppholdene bare har økt beskjedent med ca 1,2 prosent. Samtidig har det vært en naturlig, men relativt stor utskiftning av erfarne assistentleger som er erstattet av entusiastiske og flinke, men uerfarne yngre leger. Summen av disse endringene utfordrer driften og pasientflyten. Bemanningen for øvrig har vært relativt stabil. Medisinsk klinikk hadde sykehusopphold og polikliniske konsultasjoner i Tilsvarende tall for var og polikliniske behandlinger. Rekruttering, kompetanseheving og kvalitet I løpet av 2006 har vi ansatt nye spesialist i endokrinologi, men dessverre foreløpig bare i en 25 prosent poliklinisk stilling. Halvparten av overlegene har gjennomført veilederkurs i regi av Den norske lægeforening med tanke på veiledning av assistentlegene. Resten av overlegene skal gjennomføre samme opplæring primo Tre av enhetslederne på sengepostene har vært på lederkurs. Vi har systematisert og gjennomført obligatorisk gruppevis undervisning i bruk av viktig medisinsk teknisk utstyr for både lege- og pleiegruppen. På pleiesiden har det vært gjennomført en rekke kurs, kompetansehevende tiltak og etterutdanning. Korridorpasienter Antall korridorpasienter har dessverre steget igjen fra 644 i til 1043 (61,9 prosent). Liggetiden har også økt i samme periode. Årsakene til dette er sammensatte og ytterst krevende å håndtere. Epikrisetid I 2006 nådde vi for første gang målet om at 80 prosent av epikrisene skulle være utsendt innen sju dager. Gjennomsnittstallet ble 81 prosent. Dette er vi meget godt fornøyd med. Fokus og flott innsats fra lege- og merkantilgruppen har gitt resultater. Ferdigbehandlede pasienter Antall ferdigbehandlede pasienter har gått noe ned fra 246 i til 211. Samtidig har imidlertid gjennomsnittlig liggetid for disse pasientene øket fra ca. 13 dager i til ca 15 dager (15 prosent). Her ligger det fortsatt store uløste utfordringer i arbeidsfordeling og samarbeidet mellom 1. og 2. linjetjenesten. Ny geriater I november tiltrådte Dag Aarsland i 70 prosent stilling som ny professor i geriatri. Dette var gledelig og svært viktig for forskning, utviklingen og videre satsing innen det geriatriske fagfeltet. Fagsykepleiere I løpet av året fikk vi også endelig på plass fagsykepleiere ved alle sengepostene. Dette er et tydelig signal om at fagutvikling og kvalitet er sentrale områder fremover. Gjennom godt samarbeid med kirurgisk klinikk har vi også fått innført prinsippet om å bruke turnuslegene på kirurgisk og medisinsk klinikk som fellesressurs om natten. Det betyr at det nå er en assistentlege og en turnuslege på vakt fire av ukens sju netter. Utfordringer i 2007 Utfordringene fra 2006 drar vi nok med oss inn i Det mest krevende blir imidlertid utvilsomt å finne balansegangen mellom god pasientbehandling, attraktivt og utviklende fag- og arbeidsmiljø og sunn økonomi. 10 Å R S R A P P O R T 2006 HARALDSPLASS DIAKONALE SYKEHUS

11 Kirurgisk klinikk Kirurgisk klinikk har lokalsykehusfunksjon med akuttbehandling av de fem første kirurgiske/ortopediske pasientene som trenger øyeblikkelig hjelp på virkedager. I tillegg mottar vi hver tredje pasient med lårhalsbrudd hele døgnet året igjennom. I 2006 hadde kirurgisk klinikk sykehusopphold, en liten økning fra. Kirurgisk klinikk består av fire seksjoner: ortopedisk seksjon, gastroenterologisk seksjon, urologisk seksjon og generell kirurgisk seksjon Funksjonsfordeling Funksjonsfordelingen mellom Haukeland Universitetssykehus (HUS) og HDS innen ortopedi kom på plass i Den innebærer at vi skal fokusere på to hovedfunksjoner: artroskopisk kirurgi (kne, skulder, albu og ankel) og protesekirurgi (hofte, kne og skulder). På grunn av stor pågang på øyeblikkelig hjelp innen ortopedi på HUS, tar vi en ekstra ortopedisk øyeblikkelig hjelp-pasient daglig etter avtale. Vi tar derfor nå over 40 prosent av alle lårhals-pasienter i nedslagsfeltet. Vi jobber med å starte en ortogeriatrisk behandlingslinje som er et samarbeid mellom geriatri, fysioterapi/ergoterapi, samt rehabilitering internt og eksternt. Kirurgisk poliklinikk Kirurgisk poliklinikk opprettholdt det høye aktivitetsnivået fra. Totalt ble pasienter behandlet i Dagkirurgisk senter Dagkirurgisk senter utførte operasjoner. Fordelingen har vært 685 ortopediske inngrep, 539 generell kirurgiske inngrep og 124 urologiske inngrep. En kirurg opererer her opptil ni pasienter daglig på de to moderne operasjonsstuene. Operasjonsavdelingen Operasjonsavdelingen har hatt høy aktivitet, og det ble utført operasjoner inngrep var bløtdelsoperasjoner, mens var ortopediske inngrep. Tendensen er fortsatt at tyngden av inngrepene øker ettersom de lettere operasjonene går på Dagkirurgisk senter. Antall henvisninger av pasienter fra primærhelsetjenesten viste en økning. Totalt ble pasienter henvist til kirurgisk klinikk. 46 prosent av de henviste pasientene hadde ortopediske diagnoser. Klinikken får mange henvisninger, noe som fører til svært høy aktivitet i poliklinikkens lokaler. Vi jobber nå med å overføre en stor del ortopediske polikliniske pasienter til et nytt Orto/fysio-senter i nye lokaler. Kirurgisk klinikk har klart den økte aktiviteten uten økning i bemanningen. Dette er takket være et engasjert og kompetent personale som har pasientene i fokus. Dette er vi spesialister på: Kikkhullskirurgi for galleveisplager og refluksplager Kreftoperasjoner i tykktarm og endetarm Operasjoner for åreknuter og andre sykdommer i venesystemet Brokkoperasjoner Mensikkirurgi Artroskopi med rekonstruksjon av korsbånd Operasjoner for skader i leddbrusk i kne og ankel Artroskopiske operasjoner i skulderledd Proteser i hofte, kne og skulder. Utredning av behandling av prostatalidelser og uro logisk cancer. Innsetting av dialysekateter ved nyresvikt ( kikkhullskirurgi ) Urologisk dagkirurgi KOMPETANSE MED hjertevarme 11

12 Sunniva klinikk for lindrende behandling I 2006 startet prosessen med navneendring fra Sunniva Hospice til Sunniva klinikk for lindrende behandling. Sunniva har utviklet seg fra et tradisjonelt hospice til et regionalt senter for palliasjon. Hospice-begrepet beskriver ikke lenger vår drift på en fullstendig måte. Derfor har det vært nødvendig å endre navnet til noe som beskriver vårt tilbud, og som også skaper de riktige forventninger hos pasienter og våre samarbeidspartnere. Sunniva klinikk gir lindrende behandling og omsorg ved langtkommet, uhelbredelig sykdom og pasientene har behov for sammensatte tjenester. Arbeidet retter seg også mot pasientens pårørende og etterlatte. Klinikken har en spesialfunksjon i helsevesenet, og samarbeider nært med primærhelsetjenesten, sykehjem og sykehus. Arbeidet er tverrfaglig og staben består av leger, sykepleiere, sosionom, fysioterapeuter, prest, psykolog, frivillighetskonsulent og administrasjon. Ca 30 frivillige medarbeidere er tilknyttet Sunniva klinikk. Pasienter Totalt har 320 pasienter vært tilknyttet Sunniva klinikk i Sengepost har hatt 152 innleggelser, dagavdelingen har hatt 967 dagopphold, og palliativ uteteam har hatt kontakt med 270 pasienter. Mange pasienter har benyttet flere av tjenestene. Sorgkurs Sunniva klinikk inviterer pårørende til å søke sorgkurs. Nye kurs starter vår og høst. I 2006 gjennomførte vi tre kurs med til sammen 36 deltakere. Undervisning Sunniva klinikk har hatt stor aktivitet med mange hospitanter, eksterne undervisningsoppdrag og hospicedager. Høsten 2006 overtok Kompetansesenteret i lindrende behandling koordineringen, og har i samarbeid med Sunniva klinikk koordinert flere oppdrag. Som ledd i et samarbeidsprosjekt har det vært en egen hospiteringsavtale med PLOMS i Bergen kommune. Fagseminar 2006 Sunniva klinikk arrangerer årlig fagseminar for ansatte for å styrke og videreutvikle den faglige kompetansen. Temaene i år var: Pasientrettigheter, taushetsplikt og etiske dilemma og Kommunikasjon om å våge å berøre det viktige. Fagutviklingssykepleier For å sikre og videreutvikle sykepleierfaglig kvalitetsarbeid ble det høsten 2006 ansatt en fagutviklingssykepleier i 50 prosent stilling. Denne kombineres med en 30 prosent stilling som undervisningskonsulent, med hovedansvar for koordinering av interne og eksterne undervisningsoppdrag, og koordinering av hospitanter. Fagutvikling En ansatt startet på en toårig deltidsutdanning innen videreutdanning i kreftsykepleie. En lege har deltatt på det toårige nordisk spesialistkurs i palliativ medisin. En fysioterapeut går på videreutdanning i lymfødembehandling. ALS-kompendium I 2006 ble utgivelsen av ALS-kompendiet fullført. Målgruppen er primærhelsetjenesten som er i kontakt med ALS-pasienter. Heftet skal være til praktisk nytte i det daglige arbeidet med pasienten. Bidragsyterne er både tidligere prosjektansatte i ALS-prosjektet og andre spesialister fra Haukeland Universitetssykehus. Dette er vi spesialister på: Palliativ medisin: regionalt ansvar i Helseregion Vest sammen med Kompetansesenter i lindrende behandling Palliativ omsorg: nettverksarbeid, pårørendearbeid (inkl. barn som pårørende), smertelindring, terminal pleie, tverrfaglig arbeid, kommunikasjon og veiledning Lymfødembehandling av kreftpasienter Oppfølgning av ALS-pasienter i hjemmet Organisering av frivillighetsarbeid i sykehus 12 Å R S R A P P O R T 2006 HARALDSPLASS DIAKONALE SYKEHUS

13 Medisinsk service Sykehuset har samlet viktige støttefunksjoner i klinikk for Medisinsk service som omfatter 12 interne avdelinger, enheter og seksjoner. Klinikken hadde 155 årsverk ved utgangen av året. Hver enhet og seksjon ledes av en enhets- eller seksjonsansvarlig. Anestesiavdelingen gjennomførte anestesier i løpet av 2006, en økning på 3 prosent fra. Anestesisykepleier og anestesilege er en del av sykehusets akutt-team. Avdelingen var avhengig av tjenester fra vikarbyrå blant annet for å sikre tilfredsstillende bemanning til å serve kirurgisk klinikks operative aktivitet. Opplæring i basal hjerte- og lungeredning ble lagt om i Avdelingen utdannet superbrukere ved postene, som er ansvarlige for lokal opplæring. Ergoterapi. 776 pasienter fikk ergoterapitilbud, en økning på 15 prosent fra behandlinger ble gitt til medisinske pasienter, og 282 til kirurgiske. Fysioterapiavdelingen inneliggende og 907 polikliniske pasienter ble henvist til fysioterapi Det ble gitt henholdsvis og behandlinger. Avdelingen hadde en økning av interne pasienter på 9,5 prosenter i forhold til, mens tilfanget av polikliniske pasienter holdt seg stabilt. FOU-seksjonen var ansvarlig for et utrednings- og forskningsprosjekt som forberedelse til etableringen av en ortopediskgeriatrisk behandlingslinje for eldre med brudd. To svært erfarne og markante ledere takket etter lang tids tjeneste av fra avdelingen i Hygienetjenesten gjennomførte fire prevalensundersøkelser, som viste et gjennomsnitt på 5,5 prosent nosokomiale infeksjoner. Incidensregistrering av postoperative infeksjoner viste et gjennomsnitt på 5,3 prosent. Begge tallene har økt i forhold til foregående år, noe som krever et høyt og skjerpet fokus. Likevel ligger HDS fortsatt godt under landsgjennomsnittet. Hygienetjenesten har særlig hatt fokus på oppdatering av Hygienehåndboken. Kommunehelsetjenesten har fått jevnlig undervisning og veiledning i hygienearbeid på ti sykehjem innenfor HDS sektor. Laboratoriet økte antall analyser med 7 prosent til laboratorieanalyser. Ekstern poliklinikk økte med 2 prosent, mens interne analyser økte med 10 prosent. I forbindelse med installeringen av et nytt analysesystem i, startet laboratoriet en effektiviseringsprosess. Dette har vært en viktig faktor for å håndtere økningen av interne analyser i Merkantil/journalarkivet har fem fast ansatte sekretærer. De har også fungert som postsekretærer for observasjonsposten og overvåkningen. En ansatt har hatt et spesielt ansvar for å utarbeide klinikkens sider på internett. Overvåkningsavdelingen hadde kirurgiske og 840 medisinske pasienter. En økning på ca. 3 prosent i forhold til. Antall respiratorpasienter holdt seg stabilt, mens antall respiratordøgn ble doblet. Hjertesviktpoliklinikken har konsentrert driften på én dag for å gi større stabilitet og forutsigbarhet for pasienter og henvisende leger. Poliklinikken hadde 111 konsultasjoner i 2006, en nedgang på 28 prosent fra foregående år. Prestetjenesten tok i bruk et nytt, meget hensiktsmessig og vakkert bårekapell i Tjenesten er aktivt involvert i den Kliniske etiske komiteen ved sykehuset. Prestetjenesten har fått økt synlighet og tilstedeværelse ved de ulike avdelingene på sykehuset. Prestetjenesten er aktivt brukt av alle sykehusets avdelinger. En prest gikk av med pensjon og ble erstattet. Radiologisk avdeling har behandlet 7 prosent flere inneliggende pasienter i 2006 enn i. Også antallet polikliniske undersøkelser økte. Totalt undersøkelser ble gjennomført. Avdelingen ønsker å være et naturlig førstevalg for allmennpraktikere. Et viktig mål har vært korte ventetider. Venting på MR har vært 3-4 uker, ellers 1-2 uker. Svar har vært ute innen en uke. Det tilbys elektronisk svar til de fleste leger, og bilder på cd til dem som har behov for det. Avdelingen har et unikt tilbud til demente. Bare få sentre i verden utfører avansert MRI (Magnetic Resonance Imaging) med DTI (Diffusion Tensor Imaging), MRS og andre avanserte MR-metoder. Vi har også en betydelig forskning basert på dette. CT-maskinen vi fikk i har gitt oss nye muligheter for diagnostikk. Vi har særlig registrert stor etterspørsel etter CTundersøkeler av tykktarmen. I 2006 ble det satt i gang et prosjekt for å redusere tiden i sykehus for pasienter under utredning for blodpropp. Radiologisk avdeling behandlet disse pasientene uten venting. Rehabiliteringsteamet ble opprettet 1. januar Teamet følger opp individuelle planer og koordinering av tjenester til pasienter med sammensatte lidelser. Teamet består av rehabiliteringskoordinator i full stilling, samt fire medarbeidere med tverrfaglig kompetanse i 25 prosent stilling. Teamet ga tilbud til 38 pasienter. 14 fikk igangsatt arbeid med individuell plan. Gjennomsnittlig oppfølgingstid var tre måneder. Majoriteten ble fulgt opp i dager. Hoveddelen av oppfølgingen ble gitt i form av ambulante tjenester etter utskrivning. Sosionomtjenesten opplevde i 2006 en forskyvning i alder for henviste pasienter. Alderskategorien under 57 år økte med 20 prosent, mens antallet over sank med 26 prosent. Den yngre pasientgruppen er ofte svært ressurskrevende. Tjenesten har delvis måttet forholde seg til tidkrevende rus- og psykiatrirelaterte problemstillinger, noe som var sjeldnere tidligere. Antall menn henvist i 2006 har økt med 4,5 prosent, mens antallet kvinner sank med 27 prosent. KOMPETANSE MED hjertevarme 13

14 Stabsavdelinger Utviklingsavdelingen Internasjonalisering. HDS fikk innvilget to nye utvekslingsprosjekter finansiert av Fredskorpset, samt sitt første Norad-finansierte prosjekt: Kompetansebygging for medisinsk teknisk personale i Etiopia. I samarbeid med Senter for internasjonal Helse har HDS innledet et forskningsprosjekt innen diabetes i Tanzania. Samarbeid sykehus-menighet. 58 pasienter har fått besøkskontakt etter hjemreise fra sykehuset. 31 nye frivillige medarbeidere og fire besøksledere er kurset. Besøkstjenesten i Laksevåg, Åsane og Arna prostier, Årstad bydel er spesielt fulgt opp. Lærings- og mestringssenter. 1. november 2006 inngikk Helse Bergen og Haraldsplass Diakonale Sykehus samarbeid om et felles Lærings- og mestringssenter. Senteret skal bidra til at brukerne medvirker systematisk gjennom sine erfaringer i utvikling av tjenestetilbudet. Lærings- og mestringssenteret er lokalisert i Ulriksdal Helsepark. HDS har en medarbeider i 70 prosent stilling ved senteret. Kommunikasjon. I 2006 oppgraderte HDS sine Internett-sider. Mye ressurser ble lagt ned i det, og i det videre arbeidet med sykehusets profil. Internbladet Nyhetsbrevet kom ut med 26 utgaver i Nye Haraldsplass. Fase 2 i Nye Haraldsplass ble gjennomført i Mer enn 50 ansatte deltok i grupper som særlig arbeidet med logistikk i et nytt sykehusbygg. Fase 2 ble avsluttet ved utgangen av året. Reguleringsplan for det nye bygget ble igangsatt, det samme ble fase 3. Prøverommet ble etablert. Det er et rom som viser ansatte hvordan et nytt sengerom kan bli i nytt bygg. Sykehuset har fått mange nyttige tilbakemeldinger fra ansatte på rommet. IT-seksjonen har hatt fokus på kontinuitet, tilgjengelighet og integritet for driften. 110 pc-er er byttet og arbeidet med å gjøre infrastrukturen mer robust er startet. Tiltak er utbedring av skap på avdelinger, eldre servere og nettverk er byttet. Dette er arbeid som også inngår i forberedelsene til overgang til nye medisinske systemer. Ny inngangsportal for avvik, IT-brukerstøtte og bestilling av tekniske tjenester er klar i intranett under egen fane. Det er inngått fire avtaler om salg av IT-tjenester. Fra 2006 får disse IT-tjenester driftet og levert fra IT-seksjonen ved HDS. I tillegg selges tjenester på timebasis. Driftsteknisk avdeling Avdelingen utfører støtte- og servicefunksjoner for klinikkene, og er ansvarlig for løpende drifts- og vedlikeholdsarbeid innenfor: bygninger/inventar, tekniske anlegg, medisinskteknisk utstyr, kjøkken/kantine, vaskeri, renhold, portørtjeneste, sentrallager og resepsjon. Kildesortering Papir, papp, glass, metall, tre, elektrisk avfall, matavfall og spesialavfall kildesorteres. De ulike fraksjoner blir sortert enten til forbrenning eller gjenbruk. På hvert kontor skal ordinært papiravfall og papir som skal makuleres sorteres. Dette har redusert avfallet med tilhørende kostnader. Energi til oppvarming kommer fra BKKs fjernvarmeanlegg. Gamle lysarmatur som inneholdt PCB er skiftet og destruert, og levert til godkjent deponi. Spesielle rutiner for drift av varmtvannsanlegget brukes for å hindre legionellasmitte. Avdelingen har hatt ansvar for gjennomføring for følgende prosjekter: Nytt overvåkingsutstyr til OVA. Ny lystgassentral. Oppgradering og nytt maskineri til kjøkkenheisen. Fjerning av asbestholdig isolasjon i fyrrom, samt reisolering. Nytt kjøleaggregat til sterilsentralen. Ny brannvarslingssentral. Nytt sengerom i forbindelse med Nye Haraldsplass. Lønns- og personalavdelingen I 2006 ble arbeidsplanleggingssystemet Notus tatt i bruk i hele sykehuset, unntatt i legegruppen. Notus er turnusplanlegging, registrering av avvik og fravær, og det produseres elektroniske timelister som er koblet mot lønn. Det har vært en krevende innkjøring for lønnsmedarbeidere så vel som ledere på huset, men ved innføringen har vi nådd målene med forbedret arbeidsprosess. Arbeidet med å lukke avvik etter Arbeidstilsynets pålegg gitt etter tilsyn november har i stor grad preget arbeidet i personalavdelingen i Det er jobbet spesielt mot ergonomi, avvikssystemet, og bedring av rutiner og opplæring i henhold til forskrifter fra arbeidsmiljøloven. For å øke synlighet og forståelse av helse, miljø og sikkerhet ble det laget en HMS-kalender med fokus på HMS-aktivitet og tematikk. For å holde fokus på HMS har vi gjennomført omfordeling av personalressursene og har styrket staben med en HMS-konsulent og en jurist. Helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet retter seg mot hele sykehuset og jobbet med prosjekt inspirasjon, forebygging og fellesskap som paraply. Vi fikk kroner fra HSH til blant annet: Seniorprosjekt for ansatte 50+ (kartlegging begynt i 2006, prosjektet avsluttes i 2007) Energipauser (videreføring av prosjekt fra ) Forflytningsseminar (ny oppstart 2007) Muskel og skjelett (oppstart 2007) En prosess med arbeidsplassvurderinger og tilrettelegging er satt i gang. Det arbeides systematisk med personalprosedyrer, oppfølging av sykemeldte og lederopplæring i arbeidsmiljøloven. Økonomiavdelingen Økonomiavdelingen fører regnskap for sykehuset, eierstiftelsen, Noklus samt ni andre mindre legater og stiftelser. Avdelingen er klinikkenes ressurssenter innen økonomiske spørsmål. Avdelingen utgjør 5,6 årsverk. Økonomiavdelingen har i 2006 lagt vekt på drifting av innkjøpssystemet og støttesystemer til regnskap. Avdelingen er pådriver for desentralisert målstyring i klinikkene, og arbeider for å forbedre det pedagogiske støtteverktøyet. 14 Å R S R A P P O R T 2006 HARALDSPLASS DIAKONALE SYKEHUS

15 Statistikk * 9.556* * Dagkirurgiske inngrep er bare med i sykehusopphold, ikke i ekstern poliklinikk Balansert styringsmodell Årsprognose Sum Mål Hittil Hittil Avvik RESULTAT DRG S-FRAVÆR 1,7 % 2,0 % 0,3 % EPIKRISETID 73% 80% -7% STRYK-OPER 11,4 % 5,0 % -6% KORRIDOR 2,8 0,0-2,8 LIGGETID 5,8 5,5-0,3 VENTETID 97,7 70,0-27,7 Ventetid Resultat DRG poeng Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 130, ,0 110,0 100,0 90,0 Mål Realisert ,0 70, ,0 600 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des Korridorpasienter Korttids-sykefravær 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 Mål Realisert 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 0,0 % Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des Liggetid Epikrisetid 6,5 100,0 % 6,0 5,5 Mål Realisert 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 5,0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 30,0 % Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des KOMPETANSE MED hjertevarme 15

16 ARTGARDEN Visjoner for fremtiden For å holde tritt med nye krav til pasientbehandling, den tekniske utviklingen og for å kunne ha gode nok behandlingstilbud, trenger Haraldsplass Diakonale Sykehus et nytt sengebygg. Vi er godt i gang med planleggingen, og er i dialog med Helse Vest for å få finansieringen av det nye bygget på plass. Vi håper det står ferdig i KOMPETANSE MED hjertevarme Telefon: e-post: hds@haraldsplass.no