SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post:

Transkript

1 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post: Innkalling Utvalg: Primærnæringsfondet Møtedato: Møtested: Møterom Viksjøen, Rådhuset Møtetid: 12:30 Ved eventuelt forfall, er representantene selv ansvarlig for å innkalle vara. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Kirkenes, Magga, Mariann Wollmann Utvalgsleder

2 SAKSLISTE: Saksnr.: Sakstittel: Arkivsak: U.off: 001/16 BEHANDLING AV SØKNAD OM TILSKUDD FRA PRIMÆRNÆRINGSFONDET TIL GRØFTING/NYDYRKING PÅ GBN 16/1/81 ARNSTEIN KALLIAINEN Saksordfører: Rolf Randa, / /16 BEHANDLING AV SØKNAD OM TILSKUDD FRA PRIMÆRNÆRINGSFONDET TIL NYDYRKING PÅ 19/119 JAN BEDDARI Saksordfører: Sissel Jensen, /16 BEHANDLING AV SØKNAD TIL PRIMÆRNÆRINGSFONDET OM TILSKUDD TIL BEITEPUSSER 16/ /778 Saksordfører: Knut Mortensen,

3 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post: SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Stig Ulvang Enhetsleder: Stig Ulvang, tlf Arkivsak: <arkivsaksnr> Saksordfører: Dato: Utvalg Saksnummer Dato Primærnæringsfondet 001/ BEHANDLING AV SØKNAD OM TILSKUDD FRA PRIMÆRNÆRINGSFONDET TIL GRØFTING/NYDYRKING PÅ GBN 16/1/81 Vedlagte dokumenter: SØKNAD PRIMÆRNÆRINGSFONDET GRØFTEPLAN OG KART Dokumenter i saken: SØKNAD PRIMÆRNÆRINGSFONDET Kort sammendrag: Arnstein Kalliainen søker om tilskudd fra primærnæringsfondet til grøfting av gbn 16/1/81 Faktiske opplysninger: Arnstein Kalliainen driver melkeproduksjon på gbn 15/1/8 Sørlia gård ved Vaggetem i Pasvik. Drifta er de siste årene utvidet og oppgradert med blant annet melkerobot, og bruket har i dag 42 melkekyr, 45 andre storfe og en kvote på 280 tonn melk. Sist sommer høsta bruket til sammen 414 dekar eng, og godt over halvparten (255 daa) var leiejord. Om lag 50 dekar av dette var på Skogfoss, hele 35 kilometer fra driftssenteret. Søker skriver i søknaden det er behov for mer areal nærmere bruket, da mye av grovfôret i dag transporteres over store avstander. Kalliainen har overtatt en forpaktning på gbn

4 16/1/81, som ligger bare 1 kilometer driftssenteret på gården hans. Han ønsker både å drenere tidligere dyrka arealer her, og dyrke opp noe nytt areal. Plan for arbeidet er utarbeidd av Jan Svendsen (Norsk landbruksrådgiving Finnmark). Totalt kostnadsoverslag for investeringen er kroner ,-, og Kalliainen søker primærnæringsfondet om 25 % tilskudd, som tilsvarer kroner ,- avrundet. Området som skal dreneres, har et dyrket areal på 53,9 daa, hvor 22,7 er fulldyrka og 31,2 daa innmarksbeite. Arealet har vært ute av drift i mange år, og mye av arealet er i ferd med å gro igjen. Arealet er tidligere drenert, og på 70-tallet ble det utarbeidd planer for til sammen 75 daa. Det er brukt lukket grøftesystem med sugegrøfter, samlegrøfter og utløp i åpne kanaler. Deler av dette systemet funger ikke i dag og er årsak til at områder er våte. En annen årsak til at det er vått, er at stikkrenna som går gjennom fylkesvei 885 ligger for høyt slik at vann ikke får utløp, men blir stående. Det skal graves en 320 meter lang kanal langs med riksvegen. Eksisterende kanaler skal renskes opp, til sammen 1290 m. Kanalene skal «tilbakeføres» til opprinnelig størrelse; dybde på 1,5 m, dagbredde 3,5 m og bunnbredde 0,5 m. Det skal lages minimum 2 overganger, og massene planeres ut med fall mot kanaler. Da arealet tidligere er drenert ligger det et «nettverk» av drensrør (sugegrøfter) i jorda. Å legge nye lukkede grøfter blir utfordrende, da gamle drensrør bør kobles inn på eventuelle nye. Ved å lage ny kanal langs veien og renske opp gamle kanaler vil en få av skjært vanntilførselen og ledet bort vann. Utløp til samlegrøfter må lokaliseres og eventuelt stakes opp. Dette kan gjøre at det gamle grøftesystemet igjen vil kunne fungere. Dersom det viser seg at de nå planlagte tiltak ikke blir tilstrekkelig, må det senere vurderes å legge inn noen lukkede grøfter. Saksutredning: Primærnæringsfondets utfyllende retningslinjer om tilskudd til jordbruk og husdyrhold punkt d åpner for å kunne gi inntil 25 % tilskudd til drenering så lenge det er minst 20 år siden sist det ble gitt offentlig støtte til tilsvarende tiltak. Det er også et vilkår at eget arbeid ikke utgjør mer enn 25 % av totale kostnader. Finansieringsplanen viser at eget arbeid utgjør 25 % av finansieringen. Utviklinga i landbruket har i lang tid gått mot stadig større bruk, og rådmannen registrerer at denne utviklinga går stadig raskere. De bruk som i fremtida skal være lønnsomme og attraktive nok til at neste generasjon ønsker å drive videre, vil trolig være langt større enn de vi ser i dag. Rådmannen ser det som svært positivt at søker ønsker å investere i videre utvikling av gårdens ressursgrunnlag, og tilrår at søknaden innvilges. Deler av tiltaket er på areal som ikke tidligere har vært dyrka, og kommunen har mottatt egen søknad om godkjenning av nydyrking for disse arealene. Rådmannen er i utgangspunktet positiv til tiltaket, men før nydyrkingsplanen eventuelt kan godkjennes, må den på høring til

5 regionale myndigheter og reindrifta. Søknaden ble levert saksbehandlers kontor for flere måneder siden, men ble dessverre forlagt uten å bli registrert i WEBSAK og uten å bli behandlet. Siden neste fondsstyremøte ikke er før i september og dermed helt på slutten av aktuell sesong for dreneringsarbeidene, velger rådmannen å behandle tilskudd søknaden før søknad om godkjenning for nydyrking er ferdigbehandlet, men med forbehold om at plan for nydyrking blir godkjent. Kommuneplanens hovedmål: Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres ut fra en samlet befolkning på innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv. Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i hele den kommunale organisasjon i planperioden. Ut fra dette, skal det gjøres vurderinger i forhold til følgende satsingsområder: Næringsutvikling: Tiltaket vil styrke mulighetene for fortsatt landbruksdrift i Vaggetemområdet. Infrastruktur: Barn og ungdom: Folkehelse: Kompetansebygging: Økonomi: Universell utforming, jfr bestemmelser i plan og bygningslov: Alternative løsninger: Styret for Sør-Varanger kommunes primærnæringsfond avslår søknad fra Arnstein Kalliainen datert om tilskudd til grøfting av arealer på gbn 16/1/81. Fondsstyrets begrunnelse: Åpen Vedtaket er gjort i medhold av vedtekter, retningslinjer og saksbehandlingsrutiner for Sør- Varanger kommunes primærnæringsfond. Forslag til innstilling:

6 Styret for Sør-Varanger kommunes primærnæringsfond gir Arnstein Kalliainen tilsagn om inntil kroner ,- i tilskudd til drenering av arealer på gbn 16/1/81 som beskrevet i søknad av Tilskuddet er begrenset til maksimalt 25 % av godkjente kostnader. Det er et vilkår for tilsagnet at plan for nydyrkinga blir godkjent i henhold til forskrift om nydyrking. Fondsstyret har lagt vekt på at tiltaket er i tråd med utviklinga i melkeproduksjonen, som går mot større bruk. Fondsstyret har videre lagt vekt på at søker i dag høster arealer langt fra driftssenteret, og har stort behov for å effektivisere styrke produksjonsgrunnlaget med nye arealer nær driftssenteret. Vedtaket er gjort i medhold av vedtekter, retningslinjer og saksbehandlingsrutiner for Sør- Varanger kommunes primærnæringsfond. Nina Bordi Øvergaard rådmann - Dette dokumentet er godkjent elektronisk i Sør-Varanger kommune og har derfor ingen signatur. -

7 edi J3 Grøfteplan, Arnstein Kalliainen Om søkeren og driften Arnstein Kalliainen driver et melkeproduksjonsbruk i Vaggetem i Sør-Varanger kommune. Det er behov for mer areal nærmere bruket da mye av grovffiret i dag transporteres over store avstander. Kalliainen har overtatt ei forpaktning i nærheten av gården. Prosjektplan Sette i drift tidligere dyrket areal. Rydding av kratt/skog, opprensking av eksisterende kanaler og grave ny kanal. Det kan senere bli nødvendig å legge noen lukkede grøfter. Detaljbeskrivelse Gnr 16/1/81 Området som det planlegges dreneringstiltak på, gnr 16/1/81, har et dyrket areal på 53,9 daa (fulldyrket areal på 22,7 daa og innmarksbeite på 31,2 daa). Arealet har vært ute av drift i mange år og er nå overtatt av Arnstein Kalliainen. Mye av arealet er i ferd med å gro igjen med kratt og skog og det er partier som er våte. Arealet er tidligere drenert. Planer som foreligger viser at det i 1975 og 1978 er gitt tilskudd til nydyrking og drenering. og det er utarbeidet planer for drenering på til sammen 75 daa. Dreneringsmetoden som er brukt er lukket grøftesystem med sugegrøfter, lagt med 8 meter avstand og koblet på samlegrøfter. Samlegrøftene har utløp i kanaler. Deler av dette systemet funger ikke i dag og er årsak til at områder er våte. En annen årsak til at det er vått er at stikk rennen som går gjennom fylkesvei 885 ligger for høyt slik at vann ikke får utløp, men blir stående, og at eksisterende kanaler er til dels grodd igjen. Tiltak For å få avløp for vannet som blir stående, på grunn av at stikk renne gjennom fylkesvei 885 ligger for høyt, må det graves en ny kanal langs med riksvegen med utløp i nord, lengde 320 meter. Eksisterende kanaler renskes opp, til sammen 1290 m. Kanalene «tilbakeføres» til opprinnelig størrelse, dybde på 1,5 m, dagbredde 3,5 m og bunnbredde 0,5 m. Det lages nødvendige overganger, minimum 2. Massene planeres ut slik at det tilstrebes fall mot kanaler. Da arealet tidligere er drenert ligger det et «nettverk» av drensrør (sugegrøfter) i jorda. Å legge nye lukkede grøfter blir utfordrende da gamle drensrør bør kobles inn på eventuelle nye. Ved å lage ny kanal langs veien og renske opp gamle kanaler vil en få av skjært vanntilførselen og ledet bort vann. Utløp til samlegrøfter må lokaliseres og eventuelt stakes opp. Dette kan gjøre at det gamle grøftesystemet igjen vil kunne fungere. Dersom det viser seg at de nå planlagte tiltak ikke blir tilstrekkelig, må det senere vurderes å legge inn noen lukkede grøfter. Bonakas (;) /Jan Svendsen planlegger Vedlegg: Kart med grøfteplan.

8 vedlesi271 Myggbekken / 23. ; 7.7 U ks 6 5,6 b.2 4. a ,4 9.7 Ellens adiri - 11:9 16 / 11 / 0 3 OIN Ellenelva J / 1 4 * / fl ti ,;, m = Målestokk 1 : 5000 ved A4 utskrift tu Markslag(AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING Fulldyrka Utskriftsdato: Innmarksbeite jord AREALTALL 59.7 Overflatedyrka jord 0.0 Skog av særs høg bonftet 0.0 GARDSKART /11 Skog av høg bonitet 0.0 Skog av middels bonitet 0.0 Tilknyttede grunneiendommer: Skog av lav bonttet /11-16/1/81 i Uproduktiv skog Myr 15.9 Apen jorddekt fastmark 14.0 Apen gninnlendt fastmark (DEKAR) Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser Eiendomsgrenser

9 Myggbekken 6 / , m ' Målestokk 1 : 3000 ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRDSKART /11 Tilknyttede grunneiendommer: 16/11-16/1/81 skog+ landskap ul Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) Fulldyrka jord 59.7 Overflatedyrka jord 0.0 Innmarksbeite Skog av særs høg bonitet 0.0 Skog av høg bonitet 0.0 Skog av middels bonitet 0.0 Skog av lav bonitet 60.0 Uproduktiv skog 14. Myr 15.9 Åpen jorddekt fastmark 14.0 Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre 1.1 Ikke klassifisert 1.1 Sum: Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser ÇJ Eiendomsgrenser

10 Myggbekken 111> ) ' Målestokk m 1 : 3000 ved A4 utskrift Utskriftsdato: GARDSKART /11 Tilknyttede 16/11-16/1/81 grunneiendommer: S,wg+ landskap 1 Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) Fulldyrka jord 59.7 Overflatedyrka jord 0.0 Innmarksbeite 1. Skog av særs høg bonitet 0.0 Skog av høg bonitet 0.0 Skog av middels bonitet 0.0 Skog av lav bonitet 60.0 Uproduktiv skog 14. Myr 15.9 Apen jorddekt fastmark 14.0 Apen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre 1.1 Ikke klassifisert Sum: Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser Eiendomsgrenser

11 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post: SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Stig Ulvang Enhetsleder: Stig Ulvang, tlf Arkivsak: <arkivsaksnr> Saksordfører: Dato: Utvalg Saksnummer Dato Primærnæringsfondet 002/ BEHANDLING AV SØKNAD OM TILSKUDD FRA PRIMÆRNÆRINGSFONDET TIL NYDYRKING PÅ 19/119 Vedlagte dokumenter: SØKNAD OM TILSKUDD FRA PRIMÆRNÆRINGSFONDET BESKRIVELSE OG KART Dokumenter i saken: SØKNAD OM TILSKUDD FRA PRIMÆRNÆRINGSFONDET Kort sammendrag: Jan Beddari søker om tilskudd fra primærnæringsfondet til nydyrking av 15 dekar på gbn Bjørkmyr i Pasvik. Faktiske opplysninger: Jan Beddari driver melkeproduksjon på gbn 19/119 Bjørkmyr med 24 melkekyr og 56 andre storfe. I 2015 høstet han 431 dekar eng, alt på eget areal. Søker har selv dyrka opp alt areal på eiendommen, og planlegger nå å dyrke opp 15 nye dekar for å styrke brukets produksjonsgrunnlag tilsvarende en kuenhet. Det nye arealet grenser til allerede oppdyrka mark, noe som vil bidra til effektiv drift av det nye arealet.

12 Omsøkt areal ligger ca 500 m nordvest for gårdstunet på grunn myr på nærmest drenerende sand/silt. Området har svak helning mot øst og nord. Feltet skal ryddes for skog og kratt, og rundt feltet skal det graves en åpen grøft med dybde 1,6 m, dagredde 3,7 m og bunnbredde 0, 5m i en total lengde av 475 meter. Mot det dyrka areal skal grøfta legges igjen med drensrør. Feltet vil da bli sammenhengende med øvrig dyrka mark. Stubber og røtter skal fjernes fra feltet og plasseres i feltets ytterkant. Det skal bare lages 3 lukkede grøfter, da undergrunnen er nærmest selvdrenerende. Rørene skal legges på 1 meters dybde med 50/60 mm drensrør. Stein fjernes i plogdybde, og feltet skal freses og planeres minst 2 ganger før kalking og tilsåing. Kostnadsoverslag er på totalt kroner ,-, som skal finansieres med ,- i egne midler/egeninnsats og ,- (25 %) i tilskudd fra primærnæringsfondet. Saksutredning: Primærnæringsfondets utfyllende retningslinjer om tilskudd til jordbruk og husdyrhold punkt d åpner for å kunne gi inntil 25 % tilskudd til drenering så lenge det er minst 20 år siden sist det ble gitt offentlig støtte til tilsvarende tiltak. Det er også et vilkår at eget arbeid ikke utgjør mer enn 25 % av totale kostnader. Utviklinga i landbruket har i lang tid gått mot stadig større bruk, og rådmannen registrerer at denne utviklinga går stadig raskere. De bruk som i fremtida skal være lønnsomme og attraktive nok til at neste generasjon ønsker å drive videre, vil trolig være langt større enn de vi ser i dag. Rådmannen ser det som svært positivt at søker ønsker å investerer i videre utvikling av gårdens ressursgrunnlag, og tilrår at søknaden innvilges. Kommunen har mottatt egen søknad om godkjenning av nydyrking for disse arealene. Rådmannen er i utgangspunktet positiv til tiltaket, men før nydyrkingsplanen eventuelt kan godkjennes, må den på høring til regionale myndigheter og reindrifta. Siden neste fondsstyremøte ikke er før i september, og dermed helt på slutten av aktuell sesong for nydyrkingsarbeid, velger rådmannen å behandle tilskuddssøknaden før søknad om godkjenning for nydyrking er ferdigbehandlet, men med forbehold om at plan for nydyrking blir godkjent.

13 Kommuneplanens hovedmål: Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres ut fra en samlet befolkning på innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv. Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i hele den kommunale organisasjon i planperioden. Ut fra dette, skal det gjøres vurderinger i forhold til følgende satsingsområder: Næringsutvikling: Tiltaket vil styrke grunnlaget for fortsatt landbruksdrift i Pasvik og øke ressursgrunnlaget for gbn 19/119 med en kuenhet. Infrastruktur: Barn og ungdom: Folkehelse: Kompetansebygging: Økonomi: Universell utforming, jfr bestemmelser i plan og bygningslov: Alternative løsninger: Styret for Sør-Varanger kommunes primærnæringsfond avslår søknad fra Jan Beddari datert om tilskudd til nydyrking på gbn 19/119. Fondsstyrets begrunnelse: Åpen Vedtaket er gjort i medhold av vedtekter, retningslinjer og saksbehandlingsrutiner for Sør- Varanger kommunes primærnæringsfond. Forslag til innstilling: Styret for Sør-Varanger kommunes primærnæringsfond gir Jan Beddari tilsagn om inntil kroner ,- i tilskudd til nydyrking av 15 dekar på gbn 19/119 som beskrevet i søknad av Tilskuddet er begrenset til maksimalt 25 % av godkjente kostnader. Det er et vilkår for tilsagnet at plan for nydyrkinga blir godkjent i henhold til forskrift om nydyrking. Fondsstyret har lagt vekt på at tiltaket er i tråd med utviklinga i melkeproduksjonen, som går

14 mot større bruk med effektiv arrondering. Vedtaket er gjort i medhold av vedtekter, retningslinjer og saksbehandlingsrutiner for Sør- Varanger kommunes primærnæringsfond. Nina Bordi Øvergaard rådmann - Dette dokumentet er godkjent elektronisk i Sør-Varanger kommune og har derfor ingen signatur. -

15 Jan Beddari 9925 Svanvik Beskrivelse av nydyrkingsarbeid, 15 dekar på Bjorkmyr, gnr 19, br nr Beliggenhet og jordart: Feltet ligger ca 500 m nordvest for gårdstunet. Det grenser i vest mot en bratt ås og i øst mot tidligere dyrka mark. Jordarten er grunn myr på nærmest drenerende sand/silt. Området har svak helning mot øst og nord. Feltet er bevokst med noe furuskog. Forarbeid : Feltet må ryddes for skog og kratt. Skogen kan kun brukes til brensel og er ikke egnet som sagtømmer. Nydyrkingen: Rundt feltet graves en åpen grøft med målene : Dybde 1,6m, dagredde 3,7m og bunnbredde 0,5m i en total lengde av 475 meter. Den åpne grøfta som danner grense mot det dyrka arealet legges igjen med drensrør i botn. Feltet vil da bli sammenhengende med den øvrige dyrka marka. Stubber og røtter må brytes og fiernes fra feltet og plasseres i feltets ytterkant. Det tas kun 3 lukkede grøfter da undergrunnen er nærmest selvdrenerende. Rørene legges på 1meters dybde og det brukes 50/60 mm drensrør. Det er noe stein i den smale delen som går mot øst, og disse må f.jenesi plogdybde. Feltet freses og planeres minst 2 ganger for å få en jamn flate før tilsåing. Kalkes med 1000 kg pr dekar. SN4awik1. a ril 2016 Jan A Beddari

16 Jan Beddari 9925 Svanvik. Kostnadsoverslag nydyrking, 15 dekar på Bjørkmyr, G.nr. 19, Br, nr 119. Rydding av stubber og kratt: 15 dekar a kr 1500, ,- kr 475 m åpen grøft (1,6+0,5+3,7m) a kr 100, ,- kr 304 m igjenlegging av grøft m/drensrør a kr 75, ,- kr 279 m lukka grøft, 1,0m dyp m/50mm rør a kr 50, ,- kr Fjerning av røtter og stein, planering, jordbearbeiding, 15 dekar a kr 2000, ,- kr Kalking av 15 dekar a kr 800, ,- kr Planlegging, administrasjon 5 000,- kr Sum kostnadsoverslag ,- kr Finansieringsplan. Egne midler,, egeninnsats ,- kr Tilskudd fra primærnæringsfondet ,- kr Sum fmanmsiering ,- kr Svanvik, 18. april 2016 A Jan A Beddari

17 .25-0m Apen røft 61; x M vt ti Lukke grøft Ny ffitft Gjenlagt åpen grøft Te et objekt1 19 / 119 / 0 Ce) 9y/46t_ 144A)/. 19 / 141 / tr, lagt pen grøft n grø I m Målestokk 1 : 1500 ved A4 utskrift Utskriftsdato: GARDSKART /119 Tilknyttede grunneiendommer: 19/141-19/132-19/119 = Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) Fulldyrka jord Overfiatedyrka jord 0.0 Innmarksbette Skog Skog av særs høg bonitet høg bonitet M Skog av middels bonitet L Skog av lav bonitet Uproduktiv Myr Åpen jorddekt skog Åpen grunnlendt Bebygd, Ikke klassifisert Sum: fastmark fastmark samf, vann, bre Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser Eiendomsgrenser

18 1.9 / 141 / m Målestokk 1 : 1500 ved A4 utskrift Utskriftsdato: GARDSKART /119 Tilknyttede grunneiendommer: 19/132-19/119-19/141 g,cog+ landsikap Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING = Fulldyrka jord Lu- Overfiatedyrka jord 11 Innmarksbeite Skog av særs høg bonitet H Skog av høg bonitet Skog av middels bonitet Skog av lav bonitet Uproduktiv skog Myr Apen jorddekt fastmark Apen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre Ikke klassifisert Sum: AREALTALL (DEKAR) Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser Eiendomsgrenser

19 Tegn Åpen røft åpen ft Gj Rfipgrøft I I 6 19 /11:1910 to / 141 / $ m Målestokk 1 : 5000 ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRDSKART /119 Tilknyttede grunneiendommer:, 19/141-19/132-19/119 II Skog+ landskap Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) = Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite Skog av særs høg bonitet 0.0 Skog av høg bonitet 0.0 Skog av middels bonitet 0.0 Skog av lav bonitet I Uproduktiv skog Myr 92.0 Åpen jorddekt fastmark 11.7 Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre 10.9 Ikke klassiftsert Sum: Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes ttl kommunen. Arealressursgrenser Eiendomsgrenser

20 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post: SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Stig Ulvang Enhetsleder: Stig Ulvang, tlf Arkivsak: <arkivsaksnr> Saksordfører: Dato: Utvalg Saksnummer Dato Primærnæringsfondet 003/ BEHANDLING AV SØKNAD TIL PRIMÆRNÆRINGSFONDET OM TILSKUDD TIL BEITEPUSSER Vedlagte dokumenter: Søknadsskjema Dokumenter i saken: Søknad til Primærnæringsfondet Kort sammendrag: Kristin Andersen søker om tilskudd fra primærnæringsfondet til kjøp av beitepusser til gbn 20/27 Sletten gård på Rødsand. Faktiske opplysninger: Kristin Andersen søker om tilskudd fra primærnæringsfondet til kjøp av beitepusser til gbn 20/27 Sletten gård på Rødsand. Søker er 25 år, og overtok drifta på Sletten gård etter sin far Hun driver melkeproduksjon med 20 kyr og 28 anna storfe, og høsta sist sesong 258 dekar eng.

21 Søker ønsker å kjøpe en beitepusser for å kunne fornye gårdens beitearealer på en mer effektiv måte. Flere av gårdens tidligere beiter er gått helt ut av bruk på grunn av gjengroing, og målet er også å gjenåpne disse ved hjelp av beitepusseren. Beitepussing vil bidra til større og bedre beitearealer, og beiteperioden vil kunne forlenges med eldre og større slaktedyr. Beitepussing vil i følge søker også bidra til å holde landskapet åpent «så andre får se hvor herlig vi har det her oppe». Søker har fått tilbud på en beitepusseren til kroner ,- eks mva levert Svanvik, og søker om 50 % tilskudd. Saksutredning: Søker er fondets målgruppe, og fondet skal i følge formålsparagrafen medvirke til videreføring av drift ved generasjonsskifte. Når det gjelder tilskudd til jordbruk, sier retningslinjene at fondet kan støtte «andre tiltak som tar sikte på å bedre driftsøkonomi eller sikre sysselsetting» med inntil 50 % og begrenset oppad til ,- kroner. På bruk som har skifta eier siste tre år, kan fondet yte etableringstilskudd ved generasjonsskifte med inntil kroner ,-, begrenset til 50 % av kostnadene. Etableringstilskuddet forutsetter videre både driftsplan og framdriftsplan. Søker vurderer å søke etableringstilskudd, men vil eventuelt komme tilbake til det seinere. Rådmannen vurderer det som svært positivt at en ung, lokal kvinne har valgt å overta familiens melkebruk for videre drift. Omsøkte tiltak samsvarer også godt med endringer i regelverket, som medfører økte krav til tilgjengelig beiteareal. Sletten gård er et relativt lite melkebruk, og alle tiltak som kan bidra til å sikre og utvide produksjonsgrunnlaget, er positive. Etter rådmannens vurdering, ville det vært bedre om søker hadde fått utarbeidd en helhetlig drifts- og handlingsplan med prioriteringer mellom ulike tiltak. Rådmannen mener likevel det er viktig å gi støtte til den nyetablerte, og innstiller på at tiltaket i utgangspunktet støttes som andre tiltak (g), men med en tilføyelse om at tiltaket vil bli sett i sammenheng med en eventuelt kommende søknad om etableringstilskudd.

22 Kommuneplanens hovedmål: Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres ut fra en samlet befolkning på innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv. Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i hele den kommunale organisasjon i planperioden. Ut fra dette, skal det gjøres vurderinger i forhold til følgende satsingsområder: Næringsutvikling: Tiltaket vil bidra ti lå sikre og styrke drifta på Sletten gård. Infrastruktur: Barn og ungdom: Folkehelse: Kompetansebygging: Økonomi: Universell utforming, jfr bestemmelser i plan og bygningslov: Alternativ innstilling: Styret for Sør-Varanger kommunes primærnæringsfond avslår søknad fra Kristin Andersen datert om tilskudd til beitepusser på gbn 20/27. Fondsstyrets begrunnelse: Åpen Vedtaket er gjort i medhold av vedtekter, retningslinjer og saksbehandlingsrutiner for Sør- Varanger kommunes primærnæringsfond. Forslag til innstilling: Styret for Sør-Varanger kommunes primærnæringsfond gir Kristin Andersen tilsagn om inntil kroner ,- i tilskudd til innkjøp av beitepusser på gbn 20/27 som beskrevet i søknad av Tilskuddet er begrenset til maksimalt 25 % av godkjente kostnader. Tilsagnet vil bli sett i sammenheng med en eventuell senere søknad om etableringstilskudd. Fondsstyret har lagt vekt på at tiltaket vil styrke beitegrunnlaget på gården og bidra til økt produksjon gjennom økte slaktevekter.

23 Dersom beitepusseren selges i løpet av de første fem år etter at tilskuddet er sluttutbetalt, skal 7 500,- kroner (20 %) tilbakebetales fondet for hvert år som gjenstår av femårsperioden. Vedtaket er gjort i medhold av vedtekter, retningslinjer og saksbehandlingsrutiner for Sør- Varanger kommunes primærnæringsfond. Nina Bordi Øvergaard rådmann - Dette dokumentet er godkjent elektronisk i Sør-Varanger kommune og har derfor ingen signatur. -