Skytterboka

Transkript

1 Skytterboka Lover og regler for Det frivillige Skyttervesen

2 Forord Skytterboka inneholder oppdatert lov- og regelverk for Det frivillige Skyttervesen. Ved årsskiftet vil det bli utarbeidet et tillegg som har med regelendringer foretatt i Skytterboka er også tilgjengelig på internett, Denne vil til en hver tid vil være oppdatert med gjeldende endringer. For å gjøre seg kjent med strukturen i boka anbefales det å lese innholdsfortegnelsen nøye. Bakerst i boka finnes en ordliste. Ordlisten er imidlertid ikke komplett. I flere spørsmål vil det være nødvendig å søke informasjon ulike steder i boka. Skytterkontoret arbeider for at regelverket skal bli så oversiktlig som mulig. Vi mottar gjerne gode tips til endringer. Ta kontakt på telefon , eller send skriftlig til: Det frivillige Skyttervesen Økernveien OSLO firmapost@dfs.no Skytterkontoret, desember 2018 Med hilsen Terje Vestvik assisterende generalsekretær terje.vestvik@dfs.no Runar Sørensen utdanningskonsulent runar.sorensen@dfs.no

3 Kap. 1 Lover for Det frivillige Skyttervesen med suppl. bestemmelser. Kap. 2 Organisasjonens oppbygning... Kap. 3 Landsdelskretser... Kap. 4 Hedersbevisninger... Kap. 5 Forsikring... Kap. 6 Våpen og ammunisjon... Kap. 7 Klasser og klassesetting... Kap. 8 Skytereglement... Kap. 9 Skiver, figurer og anvisning... Kap. 10 Rangering og premiering... Kap. 11 Stevneregler... Kap. 12 Medaljer og merker... Kap. 13 Skytebaner... Kap. 14 Markeds- og rettighetsbestemmelser... Kap. 15 Straffebestemmelser og dopingregler... Kap. 16 Bidragsordninger... Kap. 17 Ungdomsarbeid... Kap. 18 Feltdisiplinene... Vedl. 1 Regelverk skifeltskyting/skogsløp m/feltskyting... Vedl. 2 Samarbeidsavtaler... Vedl. 3 Norgescup... Vedl. 4 Skyteprøven for storviltjegere... Vedl. 5 Troféer... Vedl. 6 Statistikk V1 V2 V3 V4 V5 V6

4 INNHOLD 1. LOVER FOR DET FRIVILLIGE SKYTTER- VESEN MED SUPPLERENDE BESTEMMELSER Grunnregler Skyttertinget Skyttertingets valgkomite Norges Skytterstyre Standardlov for skyttersamlag Standardlov for skytterlag Supplerende bestemmelser Stifting av skytterlag Sammenslåing av skytterlag Medlemskap og overgang fra ett skytterlag til et annet Adgang til å representere to lag Militært befals adgang til å skyte stevner i DFS Utenlandske skytteres rett til deltakelse i konkurranser i DFS Emblemer for lag og samlag Manglende årsrapport fra lag Krav om politiattest ORGANISASJONENS OPPBYGGING Organisasjonsnivåene Skyttertinget Norges Skytterstyre Skytterkontoret Landsdelskretser Skyttersamlag Skytterlag Komiteer og utvalg Adresser LANDSDELSKRETSER 4. HEDERSBEVISNINGER Sentrale hedersbevisninger DFS Fortjenstmedalje DFS Hederstegn DFS Skjold DFS Takkediplom til skytterlag/ samlag DFS Takkediplom for fortjenstfullt virke, lags-og/eller samlagsledere DFS Takkediplom for fortjenstfullt virke Samlagets Fortjenstmedalje Fargeplansjer for DFS fortjenstmedalje hederstegn, og skjold VÅPEN OG AMMUNISJON Godkjente våpen i DFS Skjefter Siktemidler Vekt på våpen Reim Avtrekk Løp Sluttstykket Magasin Våpen i kaliber.22 LR i ungd.klassene Våpen i jegerklassen Særbestemmelser for AG3 og HK Luftgevær Ammunisjon Kjøp og oppbevaring av våpen og ammo KLASSER OG KLASSESETTING Generelt Klassesetting Klassesetting - ungdomsklassene Klassesetting - nybegynner voksen Klassesetting - seniorskyttere Klassesetting - veteranklassene Ikke skutt klassesettingsprogram Samlagenes kontroll med klassesettingen Oppgave over antall skyttere Klassesammensetningen Bane Klasser og klassekrav bane Ungdomsklassene Nybegynner voksen Seniorklassene Veteranklassene Klassesetting av skyttere fra Norges Skytterforbund SKYTEREGLEMENT Arrangør/arrangement Generelle regler Sikkerhet Skyteledelse Feilskyting - Omskyting Skytestillinger Bekledning og skytterutstyr Brudd på skytereglement FORSIKRING Ansvarsforsikring

5 9. SKIVER OG FIGURER - REGLER FOR ANVISNING Generelt Anvisning Bane Skiver - baneskyting Manuell anvisning - bane Elektronisk anvisning - bane Felt Feltfigurer Anvisning - feltskyting Innskyting/treffpunktanvisning Dømming av skudd i feltskyting Innendørs Skiver - innendørs Anvisning - innendørs PREMIERING/RANGERING Premiering Generelt Premierte serier, kl 1-5 og vet Premieringen ved Landsskytterstevnet Hovedskytingen bane (25-skudden) og feltskytingen (30-skudden) Premieringen ved Landsdelskretsstevner Rangering Rangering bane Rangering felt Rangering innendørs Veiledning i utregning av pengepremier Premieutregning ved skjønn KONKURRANSER, STEVNEREGLER, SKYTEPROGRAM Skyteprogram Mesterskapsprogram i baneskyting Mesterskapsprogram i feltskyting Skyteprogram 15 m innendørs Stangskyting Felthurtigskyting Samlagsskyting Skyteprogram for landskonkurransen i skoleskyting Andre programmer Stevneregler Generelle bestemmelser Landsskytterstevnet Landsdelskretsstevner Samlagstevner Nordiske konkurranser, programmer MEDALJER OG MERKER Medaljer og diplomer Landsskytterstevnet Landsdelskretsstevnene Samlagstevnene Lagsmesterskap Øvrige diplomer Den norske skyttermedalje Skytingens Dag Merker Dugleiksmerker NAMMO-merket Skyttermerket Det militære skarpskyttermerket NAIS-medaljene klubben Skifeltmerket Forsvarsmerket i DFS Medaljene og merkenes utførelse Medaljer og merker SKYTEBANER Innledning om skytebaneloven Skytterstyrets bestemmelser fast satt i hht. Skytebaneloven (1974) Hva ytes det bidrag til vilkår for yting av bidrag Bidrag til kjøp eller ekspropriasjon m.v. av banegrunn Bidrag til kjøp av målmaterielll Teknisk og juridisk bistand Ekstraordinært banebidrag Instruks for regionale skytebanekontakter Instruks for samlagenes skytebanekontakter Delegering av myndighet MARKEDS- OG RETTIGHETS- BESTEMMELSER Regler for avtaler om støtte til DFS fra næringslivet Generelt Pool-avtaler Andre samarbeidsavtaler Reklame Kontroll Overtredelse STRAFFEBESTEMMELSER, DOPINGREGLE DOMS- OG APELLUTVALG Generelle straffebestemmelser Doping Saksbehandlingen ved ileggelse av straff. Doms- og Apellutvalg

6 16. BIDRAGSORDNINGER Bidragsordninger i DFS Reise skyttertingsrepresentanter Norsk Skyttertidende UNGDOMSARBEIDET Instrukser Den sentrale ledelse Landsdelskretsens ungdomstutvalg Skyttersamlagenes ungdomsutvalg Skytterlagenes ungdomsutvalg FELTDISIPLINENE Instrukser Instruks for DFS/Feltutvalget Instruks for samlagenes feltutvalg Instruks for skytterlagenes feltutvalg/feltkontakt Vedlegg: 1. Regelverk skifeltskyting/skogsløp med skyting 2. Samarbeidsavtale mellom Heimevernet og DFS, samarbeidsavtale mellom Norges Skiskytterforbund (NSSF) og DFS og avtale mellom DFS og Norges Skytterforbund 3. Regler for Norgescup 4. Skyteprøven for storviltjegere 5. Troféer ved lands- og landsdelskretsstevner, samt Norgesmesterskap 6. Statistikk Stikkordregister Se bakerst i boken. Det finnes en mer detaljert innholdsfortegnelse foran hvert kapittel.

7 1. LOVER FOR DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN MED SUPPLERENDE BESTEMMELSER Innhold kap Grunnregler Skyttertinget Skyttertingets valgkomite Norges Skytterstyre Standardlov for skyttersamlag Standardlov for skytterlag Supplerende bestemmelser Stifting av skytterlag Sammenslåing av skytterlag Medlemskap og overgang fra ett skytterlag til et annet Adgang til å representere to lag Militært befals adgang til å skyte stevner i DFS Utenlandske skytteres rett til deltakelse i konkurranser i DFS Emblemer for lag og samlag Manglende årsrapport fra lag Diverse bestemmelser Krav om politiattest Kompetanse: Endringer i lover for Skyttertinget, Skyttertingets valgkomite, Skytterstyret, Skyttersamlagene og Skytterlagene foretas av Skyttertinget. Endringer i supplerende bestemmelser kan foretas av Skytterstyret. Endringer i grunnreglene må i tillegg til Skyttertingsbehandling også godkjennes av Forsvarsdepartementet/Stortinget Grunnregler 1-1 Det frivillige Skyttervesens formål er å fremme god våpenkultur og praktiske skyteferdigheter, samt sikre tilgang til en desentralisert skytebanestruktur, til nytte for Forsvaret og samfunnet for øvrig. (Vedtatt av Skyttertinget Vedtak om godkjenning i Stortinget 19. desember 2016) Kommentar Dette er formålsparagrafen og selve fanebestemmelsen i grunnreglene. Det må aldri tapes av syne at den skytevirksomhet som skal foregå innenfor de skytterlag som er tilsluttet DFS skal være egnet til å fremme de formål denne bestemmelse fastslår. Stortinget har gjennom grunnreglene vedtatt ytterligere bestemmelser som skal underbygge disse formål, og skytterlagene må derfor drive sin virksomhet i lys av disse regler. 1-2 Det frivillige Skyttervesens mål skal søkes nådd gjennom ungdoms- og rekrutteringsarbeid, instruksjon i våpenbruk, samt øving og konkurranser i bane- og feltmessige skytinger. Kommentar Prioriteringen av hvilke skyteøvelser som skal gjennomføres for i størst mulig grad å nå formålsparagrafens intensjon har forandret seg gjennom historien. I dag er det baneskyting, feltskyting, skifelt skyting/ skogsløp med feltskyting og innendørs 15 meters skyting på DFS programmer (kap 11 og vedlegg 1), som skal prioriteres for å fremme de formål som fremgår av grunnreglene 1. Skytterlagene bør i tillegg legge til rette for trening og gjennomføring av den årlige skyteprøve for storviltjegere (se vedlegg 4 ). Ingen annen form for skyting skal foregå i DFS regi. Ved interesse eller ressurskonflikt mellom rekrutterings aktivitet på DFS normale program eller tilrettelegging for skyteprøven for storvilt jegere, skal rekrutteringsaktivitet på DFS normale program prioriteres. 1-3 Det frivillige Skyttervesen består av tilsluttede skytterlag, skyttersamlag og Skyttertinget, samt det utøvende organ Norges Skytterstyre. 1-4 Norske statsborgere og personer med permanent oppholdstillatelse som respekterer gjeldende lover og bestemmelser, kan være medlemmer av et tilsluttet skytterlag. Ungdom under 18 år med midlertidig oppholdstillatelse kan være medlemmer i skytterlag på lik linje med norske ungdommer. Kommentar Medlemmer i skytterlag med midlertidig (under 18 år) eller permanent oppholdstillatelse (18 år og eldre), gis de samme rettigheter og betingelser i forbindelse med deltakelse i stevner og mesterskap som norske statsborgere. 1 Side 1-1

8 1 1-5 I hver bygd og by opprettes ett eller flere skytterlag. Skytterlagene skal ha en geografisk utbredelse som sikrer tilgjengelighet til aktivt medlemskap for alle. Opptak av skytterlag i Det frivillige Skyttervesen må godkjennes av skyttersamlag og Norges Skytterstyre. Årsmøtet er skytterlagets høyeste myndighet. Årsmøtet velger ombud til skyttersamlagets ombuds møte samt et styre med minst tre medlemmer til å lede skytterlaget. Kommentar Denne bestemmelse gir uttrykk for Stortingets ønske om en vid utbredelse av skytterlag i landet. Etterhvert er en rekke skytterlag blitt nedlagt, mens andre er blitt slått sammen. Blant annet bedre kommunikasjoner har gjort denne utviklingen naturlig. Det klare utgangspunkt er likevel at det er viktig å opprettholde så mange skytter lag som mulig. Denne bestemmelse har nær sammenheng med 1 11 om betydningen av egen bane, se kommentaren til denne paragraf nedenfor. 1-6 Et skyttersamlag utgjøres av tilsluttede skytterlag i et distrikt. Opprettelse eller nedleggelse av skyttersamlag må godkjennes av Skyttertinget. Ombudsmøtet er skyttersamlagets høyeste myndighet. Ombudsmøtet velger representant til Skyttertinget samt et styre med minst fem medlemmer til å lede samlagets virksomhet. Kommentar Nærmere bestemmelser om skyttersamlag er gitt i samlagslovene. 1-7 Skyttertinget er Det frivillige Skyttervesens høyeste myndighet, og består av en representant fra hvert av skyttersamlagene samt Norges Skytterstyre. Mellom det årlige Skytterting ledes organisasjonen av Norges Skytterstyre. Kommentar Nærmere bestemmelser om Skyttertingets myndighet, funksjon, saksbehandling m.v. finnes under avsnitt om Skyttertinget og Skyttertingets forretningsorden. 1-8 Norges Skytterstyre består av åtte medlemmer, hvorav seks velges av Skyttertinget, en er lederen i Det frivillige Skyttervesens ungdoms utvalg og en oppnevnes av Forsvarsdepartementet. Kommentar Nærmere bestemmelser om Skytterstyrets myndighet, funksjon, saksbehandling m.v. finnes under avsnitt om Skytterstyret. 1-9 Skytterstyrets administrative virksomhet utøves ved Presidenten. De daglige forretninger utøves ved Skytterkontoret, som er Det frivillige Skyttervesens sentrale administrasjon, under ledelse av en generalsekretær Staten bidrar til finansiering av Det frivillige Skyttervesens virksomhet. På de vilkår som til enhver tid måtte være fastsatt, ytes bidrag til anlegg og vedlikehold av skytebaner, ungdomsarbeid, ammunisjon, instruksjonsvirksomhet, feltskyting, større mesterskap, administrasjon og alminnelige utgifter. Kommentar For bidrag til skytebaner se kapitel Et hvert skytterlag må sikres skytebanetilbud, fortrinnsvis gjennom egen bane i lokalmiljøet. Forsvaret, og spesielt Heimevernet, skal så langt som mulig gis anledning til å benytte skytterlagenes baner, etter avtale med det enkelte skytterlag. Det gjelder egne regler om refusjon av gitt statsbidrag til skytebaner og til kjøp eller leie av grunn. Dersom skytterlaget legges ned, melder seg ut eller blir ekskludert av DFS, skal midler og eiendeler overdras skytter samlaget og anvendes til skyttersakens fremme, fortrinnsvis i samme distrikt. Kommentar Det er viktig å understreke betydningen av at hvert lag har sin egen skytebane så langt dette er mulig. Svært ofte vil livskraften i et skytterlag avhenge av at man disponerer egen bane. Skal to eller flere skytterlag gå sammen om å eie og drive en bane må dette skje etter en prosess hvor skytterlagene frivillig kommer frem til en slik løsning Til Det frivillige Skyttervesens virksomhet benyttes våpen av Forsvarets modeller, samt andre godkjente modeller, med de siktemidler og det avtrekk som til enhver tid er tillatt brukt. Jaktvåpen o.l. kan benyttes til sine formål innenfor de til enhver tid gjeldende bestemmelser. Side 1-2

9 Kommentar Det vil til en hver tid være skytereglementet (se kap. 6) som bestemmer hvilke våpen som kan brukes i konkurransesammenheng. Jaktvåpen brukes til trening og oppskyting til skyteprøven for storviltjegere, samt til konkurranser for Jegerklassen. Betegnelsen o.l. gir ikke grunnlag for å tolke bestemmelsen utvidende til å omfatte f.eks. pistol eller haglegevær Militært befal har etter nærmere regler rett til å delta og representere sin avdeling i alle skytestevner i Det frivillige Skyttervesen, med unntak av interne lagsskytinger, uten at det kreves medlemskap i et skytterlag. Kommentar Som hovedregel kan man ikke delta i konkurranser i DFS regi uten å være medlem av et skytterlag. For militært befal har man et unntak fra denne regel. Skyttertinget har innført egne konkurranseklasser for militært personell med AG3 og HK416. Skytterstyret forutsetter at menig personell gis samme rett som befal til deltagelse i denne klassen. Retten til å delta på stevner uten å være medlem i skytterlaget gir ingen rettigheter i skytterlaget i form av stemmerett m.v Norges Skytterstyre kan innkalle til ekstraordinært årsmøte/ombudsmøte når det foreligger særlige grunner. Skytterstyret kan i det enkelte tilfelle bemyndige vedkommende samlagsstyre til å foreta slik innkalling. Et slikt ekstraordinært årsmøte/ombudsmøte inn kalles med minst 14 dagers varsel og kan bare behand le saker som innkallingen nevner. Møtet skal i tilfelle ledes av en representant utpekt av Skytterstyret. Skytterstyret kan når det foreligger helt særlige grunner overta administrasjonen av et skytterlag/ skyttersamlag og oppnevne personer til nødvendige tillitsverv. Skytterstyret gis myndighet til å gi utfyllende bestemmelser om praktiseringen av nærværende bestemmelser. Kommentar Denne bestemmelse gir DFS muligheter til å gripe inn overfor et skytterlag eller et samlag som ikke fungerer. Det er ikke fritt frem for Skytterstyret å gripe inn når som helst. Det må foreligge spesielle indikasjoner. I forbindelse med innføringen av denne bestemmelse ble det pekt på følgende situasjoner som kunne gjøre det berettiget å gripe inn med å overta administrasjonen, evt. innkalle til ekstraordinært årsmøte i et lag: Skytterlaget drives på en måte som strider mot DFS formål og grunntanke Skytterlaget eller samlaget "ligger nede", eks empelvis ved at siste valgte styre ikke fungerer og det ikke blir innkalt til årsmøter m.v. Skytterlaget/samlaget mister styringen over sin økonomi Skytterlaget blir kuppet av utenforstående krefter som dreier skytterlagets virksomhet bort fra de formål som er nedfelt i DFS regelverk Misbruk av makt eksempelvis ved å nekte å ta inn nye medlemmer for selv å kunne sitte med makten Det presiseres at regelen kun skal benyttes i særlige tilfelle, og at den ikke skal være noen sovepute for lag som av forskjellige grunner kan tenke seg å unnlate å ordne opp selv Et skytterlag som vedvarende unnlater å etterleve organisasjonens regler kan ekskluderes fra DFS. Vedtak om eksklusjon treffes av Skyttertinget etter innstilling fra Norges Skytterstyre. Før Skytterstyret avgir sin innstilling skal vedkommende lag i rekommandert brev bli orientert om at eksklusjon kan komme på tale, og få minst tre ukers frist til å avgi uttalelse i saken. Dersom laget ønsker det, eller Skytterstyret for øvrig finner behov for det, skal skytter laget gis anledning til å avgi muntlig uttalelse til Norges Skytterstyre. Skytterstyrets innstilling skal sendes skyttertingsrepresentantene innen samme frist som den som til enhver tid gjelder for frem leggelse av saker på Skyttertinget Tvistemål skal søkes løst i minnelighet. Saker vedrørende straff herunder dopingsaker behandles etter de regler som til enhver tid er fastsatt av Skyttertinget. Tvistemål som gjelder påstand om brudd på konkurransereglementet avgjøres av Norges Skytterstyre i siste instans. Kommentar Det er ønskelig at organisatoriske tvister søkes løst i minnelighet så langt det er mulig. I spesielle tilfeller vil tvister måtte avgjøres av domstolene dersom enighet ikke oppnås. 1 Side 1-3

10 1 Saker om brudd på konkurransereglementet behandles av Norges Skytterstyre i siste instans. Spørsmål om straff for de enkelte skytterlagsmedlemmer avgjøres av skytterlagene i henhold til 5 3 eller av Domsutvalget og Appellutvalget etter reglene i kapittel Grunnreglene kan ikke endres uten etter vedtak i Skyttertinget og med godkjennelse av Forsvarsdepartementet. Vedtak som medfører vesentlige endringer i Det frivillige Skyttervesens oppbygging, formål og virksomhet er ikke gyldig uten Stortingets godkjenning. Skyttertinget gir utfyllende bestemmelser for Det frivillige Skyttervesens virksomhet. Skytterlagenes og skyttersamlagenes lover må ikke stride mot eller erstatte disse grunnregler. Kommentar Grunnreglene kan på en måte sammenlignes med Grunnloven. De utgjør rammen for virksomheten innenfor DFS og trekker opp hvilke ideer og prinsipper som skal gjelde. Derfor kan verken skytterlagene, skyttersamlagene eller Skyttertinget vedta lover som strider mot grunnreglene eller mot de prinsipper som kan leses ut av grunnreglene. Grunnreglenes betydning understrekes av at de ikke lar seg endre uten en spesiell prosedyre som fremgår av denne paragrafen Skyttertinget Skyttertinget kan supplere eller endre disse bestemmelsene, så langt det ikke strider mot grunnreglene. 2-1 Skyttertingets myndighet, intervall og representanter Skyttertinget er Det frivillige Skyttervesens høyeste myndighet. Skytterting avholdes hvert år etter innkalling fra Norges Skytterstyre. På Skyttertinget møter Norges Skytterstyre og alle samlagsledere. Det samlede antall representanter fra Norges Skytterstyre og samlagslederne utgjør således de stemmeberettigede på Skyttertinget. Samlagene sender melding til Skytterkontoret innen 10. januar om hvem som er valgt som samlagets representant til Skyttertinget med vararepresentant. For å være valgbar må vedkommende ha fylt 15 år (jfr. 6-2) og være medlem av et skytterlag i det samlag vedkommende skal møte som representant for. 2-2 Innkalling til Skytterting Norges Skytterstyre sender innkalling til Skytterting senest 15. mai. Med innkallingen skal følge fullstendig saksdokument, vedlagt årsmelding og regnskap. 2-3 Dirigenter Skyttertinget ledes av to dirigenter, valgt av Skytterstyret senest 12 uker før åpningen av Skyttertinget. 2-4 Tingprotokoll Skytterstyrets sekretær fører tingprotokollen. Det skal velges to representanter til å undertegne tingprotokollen. I tingprotokollen skal innføres saksforslag og innstilling fra Skytterstyret, talere, nye forslag, avstemninger og vedtak. 2-5 Møte, tale og stemmerett a) De samlagsvalgte representanter, samt medlemmene av Norges Skytterstyre har tale, forslags - og stemmerett i alle saker, herunder valg. b) Generalsekretæren har plikt til å delta på Skyttertinget og har talerett. Assisterende generalsekretær har møte- og talerett på Skyttertinget. c) Skytterstyrets sekretær har møteplikt og talerett. d) Skyttertinget kan gi utenforstående anledning til talerett i enkeltsaker. 2-6 Skyttertingets oppgaver a) Skyttertinget skal behandle tingsaker og fastsette regler og bestemmelser som må være ens for skytterlagene og skyttersamlagene, samt fatte vedtak om felles virksomhet forøvrig i organisasjonen. Slike regler og vedtak må ikke under noen omstendighet være i strid med grunnreglene, eller på noen måte erstatte disse. b) Skyttertinget skal: Behandle årsmelding for Det frivillige Skyttervesen Behandle avsluttede og reviderte regnskaper Behandle økonomisk prognose i Langtidsplanen Behandle og fatte vedtak i saker av felles art for øvrig Velge medlemmer til Norges Skytterstyre med personlige varamedlemmer. Funksjonstiden er tre år Velge president for ett år Velge visepresident for ett år blant de fem Side 1-4

11 tingvalgte styremedlemmer (c) Videre skal Skyttertinget velge medlemmer med personlige varamedlemmer til følgende utvalg og komiteer: Valgkomité Ungdomsutvalget (DFSU). Leder og nestleder velges særskilt. Feltutvalget. Leder og nestleder velges særskilt. Domsutvalg og Appellutvalg. Leder og nestleder velges særskilt. Kandidat til HVs landsråd d) Hvor ikke annet er bestemt skal funksjonstiden være to år for medlemmer og varamedlemmer i utvalg og komitéer. e) For valgkomiteen gjelder reglene i Forslag til saker på Skyttertinget a) Forslag med begrunnelse må være sendt Skytterstyret senest 1. februar samme år som Skyttertinget skal holdes. Styret forbereder og kan samordne innsendte saker når dette anses hensiktsmessig. b) Rett til å legge fram saker for Skyttertinget har Norges Skytterstyre, samlagsstyrene, det enkelte skytterlag og enkeltmedlemmer i skytterlagene. Forslag fra skytterlagene og/eller enkeltmedlemmer må, for å kunne fremmes, ha flertall på årsmøtet hos vedkommende skytterlag og på samlagets ombudsmøte. Forslag fra et samlagsstyre må også ha flertall på samlagets ombudsmøte for å fremmes for Skyttertinget. c) Dersom et forslag til Skyttertinget ligger innenfor Skytterstyrets kompetanse, skal det likevel når minst 5 samlag krever det åpnes for behandling på Skyttertinget. Dette forutsetter at forslaget har kommet innen fastsatt frist foran Skyttertinget. d) Dersom Skytterstyret finner at et forslag er av prinsipiell betydning, kan Skytterstyret på eget initiativ fremme forslag for Skyttertinget selv om det ligger innenfor Skytterstyrets kompetanseområde. e) Saker som er for sent innsendt kan ikke tas opp til behandling. En sak som er behandlet og avgjort av et Skytterting, kan ikke fremmes på ny før etter to år med mindre Skytterstyret av spesielle grunner finner det nødvendig. f ) Skytterstyrets innstilling med sakenes dokumenter må være sendt representantene senest 15. mai. 2-8 Gjennomføring av Skyttertinget Skyttertinget åpnes og avsluttes med at forsamlingen synger henholdsvis Kongesangen og Nasjonalsangen. Dirigentene foretar opprop av de stemmeberettigede. Dirigentene erklærer Skyttertinget forhandlingsdyktig dersom mer enn halvparten av samlagene er lovlig representert. Samlagenes representanter skal normalt være samlagslederne gjennom særskilt valg til Skyttertinget på ombudsmøtet. Hvis samlaget stiller på Skyttertinget med en annen enn den valgte representant, skal denne foran Skyttertinget eller senest ved oppmøte på Skyttertinget, ha med seg skriftlig fullmakt fra samlaget. Representanter som av spesielle grunner må forlate salen mens Skyttertinget er satt, må innvilges permisjon. Samlaget har ikke rett til å stille med vararepresentant for den representant som eventuelt innvilges permisjon. 2-9 Behandling av saker på Skyttertinget a) Alle som vil uttale seg til en sak som er tatt opp til behandling, må forlange ordet hos dirigenten og holde seg til saken. b) Dersom dirigenten finner det ønskelig å innskrenke debatten, kan hun/han begrense taletiden og sette strek for inntegning av talere. Hvis noen forlanger ordet «Til forretningsorden» og «Replikk» brytes rekkefølgen i talerlisten. c) Forslag til den sak som behandles skal leveres skriftlig til dirigenten og skal straks refereres. Etter at strek for forslag er satt, kan det ikke framsettes nye forslag til saken. d) Dersom det under debatten er fremsatt forslag som kan tenkes å medføre vesentlige eller utilsiktede konsekvenser, skal det i nødvendig utstrekning tas pause i forhandlingene. Om nødvendig kan saken flyttes lenger ned på dagsorden. e) Hvis det kommer forslag om utsettelse, skal det åpnes for debatt om utsettelsesforslaget, før talerlisten avbrytes og forslaget settes under avstemming. 1 Side 1-5

12 Stemmegivning ordinære saker utenom valg a) Når ordskiftet er avsluttet skal alle foreliggende forslag refereres og tas opp til avstemming på den måte dirigenten fastsetter. Skriftlig avstemning skal foretas når en representant med stemmerett krever det. Ved skriftlig avstemning er det kun tillatt å stemme på forslagene som foreligger. Representantene har stemmeplikt, og blank stemme tillates ikke. Om det forekommer blanke stemmer foretas omvalg ved håndsopprekning. b) Vedtak i Skyttertinget fattes med alminnelig flertall blant de fremmøtte stemmeberettigede. (Eksempelvis hvis Skyttertinget har 56 stemmeberettigede så krever alminnelig flertall 29 stemmer.) c) Foreligger flere enn to forslag det stemmes over samtidig, og ingen av forslagene får alminnelig flertall, foretas en ny avstemning. I andre valgomgang stemmes det over de to forslag som fikk flest stemmer. d) Ved stemmelikhet er presidentens stemme avgjørende. Presidenten må da tilkjennegi sin stemme i den skriftlige avstemningen. e) Endringer i regelverket i Skytterbokas kapittel 1, pkt krever 2/3 flertall av Skyttertingets frammøtte stemmeberettigede. f ) Alle representanter plikter å avgi stemme Valg 1) Melding om kandidater på valg Skytterkontoret sender senest 1. oktober året før Skyttertinget oppgave til skyttersamlagene over hvilke medlemmer som står på valg i styrer, utvalg og komiteer. Denne melding skal også inntas i Norsk Skyttertidende. 2) Forslagsrett til kandidater. Valgbarhet. Valgkomiteens innstilling a) Rett til å fremsette forslag på kandidater har skytterlagsmedlemmer, skytterlag og skyttersamlag. Forslag skal sendes til valgkomiteen innen 1. februar det år Skyttertinget avholdes. b) Valgbare er de som er stemmeberettigede lagsmedlemmer fra og med det år de fyller 15 år (jfr. 6-2). c) Valgkomiteen skal oversende sin innstilling til generalsekretæren senest 30. april. d) Valgkomiteens innstillinger med sakenes dokumenter må være sendt representantene senest 15. mai sammen med tingdokumentene. 3) Stemmegivning ved personvalg. a) Etter at Skyttertinget har begynt, kan valgkomiteens foreslåtte kandidater ikke trekke seg. b) Alle representanter plikter å avgi stemme. Blank stemme tillates. c) Valg foregår skriftlig hvis det foreligger flere enn ett forslag. Når det er skriftlige valg, kan bare foreslåtte kandidater føres opp på stemmeseddelen, eller det stemmes blankt. d) Når et valg foregår mellom to personer og ingen kandidat oppnår alminnelig flertall (mer enn halvparten av de avgitte stemmer), foretas omvalg mellom de to kandidater. Er det ved omvalg stemmelikhet mellom de to kandidater, avgjøres valget ved loddtrekning. e) Når et valg foregår mellom tre eller flere personer, og ingen kandidat oppnår alminnelig flertall i første runde, foretas omvalg mellom alle kandidater. Den kandidat som får flest stemmer i andre valgrunde blir valgt. Er det ved omvalg stemmelikhet mellom to eller flere som har oppnådd flest stemmer, avgjøres valget ved loddtrekning. 4) Funksjonstid Funksjonstiden for tillitsvalgte, herunder medlemmer av Norges Skytterstyre, tar til umiddelbart etter Skyttertinget, og varer til og med Skyttertinget i det år funksjonstiden utløper. I de tilfeller hvor Skyttertinget avholdes i tilknytning til Landsskytterstevnet, gjøres valgene gjeldende fra og med Landsskytterstevnets avslutning Ikrafttredelse Såfremt noe annet ikke blir fastsatt av Skyttertinget, trer alle tingvedtak i kraft fra 1. januar året etter at vedtaket er gjort. Dette gjelder ikke valg, jfr (4) Ekstraordinært skytterting a) Ekstraordinært Skytterting kan avholdes når Skytterstyret finner det nødvendig, eller når minst 1/3-del av samlagene forlanger det. Krav om ekstraordinært Skytterting skal behandles i samlagsstyret etter forutgående skriftlig innkalling og krever alminnelig flertall i vedkommende samlagsstyre. b) Når ekstraordinært Skytterting avholdes gjelder følgende fremgangsmåte: Side 1-6

13 Skytterstyret sender skriftlig kunngjøring til samlagene om det eller de forslag som skal behandles. Tilsvarende kunngjøring inntas i relevante media. Kommentarer til saken(e) må være kommet til Skytterstyret innen 14 dager etter kunngjøring. Deretter utarbeider Skytterstyret innstilling og innkaller til ekstraordinært Skytterting Skyttertingets valgkomite 3-1 Skyttertinget velger en valgkomité på fem medlemmer. For to år om gangen og slik at det vekselvis går ut to og tre. Ett medlem med personlig varamedlem fra landsdelene: Nord-Norge, Midt-Norge, Vestlandet, Sørlandet og Østlandet. Valgkomiteen velger selv sin leder, nestleder og sekretær. Disse velges for ett år om gangen. Medlemmer og varamedlemmer av Norges Skytterstyre, eller ansatte i administrasjonen har ikke anledning til å være medlem eller varamedlem i valgkomiteen. Et medlem i valgkomiteen som i løpet av sin periode blir valgt inn i Norges Skytterstyre eller blir ansatt i administrasjon, erstattes med varamedlem, eventuelt med nyvalg ved første anledning på Skyttertinget. Et varamedlem i valgkomiteen som i løpet av sin periode blir valgt inn i Norges Skytterstyre eller blir ansatt i administrasjon, erstattes med nyvalg ved første anledning på Skyttertinget. 3-2 Når Skyttertinget er hevet skal den nyvalgte valgkomité tre sammen og velge leder, nestleder og sekretær for neste år. Valgene føres inn i valgkomitéens protokoll. 3-3 Valgkomitéen behandler de innkomne forslag og gjør sin innstilling på valg for Skyttertinget på vanlig måte. Valgkomitéen er ikke bundet av de innkomne forslag, men kan gjøre sin innstilling utenom disse, men samtlige forslag skal følge innstillingen og være referert i denne. Hver tingrepresentant kan for Skyttertinget fremme forslag på valg. Valgkomitéen står fritt til å innstille andre kandidater. Valgkomitéen sender sammen med innstillingene en skriftlig presentasjon av eventuelle nye kandidater til verv sentralt i organisasjonen. Denne presentasjonen bør si noe om kandidatenes utdanning og yrke, samt deres bakgrunn i DFS. 3-4 Valgkomiteen skal hvert år fremme forslag til Skyttertinget om justering av årlig, fast styrehonorar for Presidenten og øvrige skyttertingsvalgte medlemmer av Norges Skytterstyre. Dessuten møtegodtgjørelse pr. dag for møter og andre pålagte oppdrag, for medlemmer av Norges Skytterstyre og sentrale utvalg og komiteer. Det gis ikke møtegodtgjørelse for lørdag/søndag Norges Skytterstyre Skyttertinget kan supplere/endre disse bestemmelsene, når det ikke strider mot grunnreglene. 4-1 Norges Skytterstyre består av åtte medlemmer. Skyttertinget velger en president, samt et medlem med personlig varamedlem fra hver av de fem landsdeler Nord-Norge, Midt-Norge, Vestlandet, Sørlandet og Østlandet. Ett av medlemmene fra de fem landsdeler velges som visepresident. Lederen i Det frivillige Skytter vesens ungdomsutvalg er medlem av styret. Ett medlem med varamedlem oppnevnes av Forsvarsdepartementet. 4-2 Lederen innkaller til styrets møter. Styret er vedtaksført når minst fem medlemmer møter. Ved tak fattes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende. Det skal føres protokoll over styrets forhandlinger. Er et vedtak ikke enstemmig, kan hvert styremedlem kreve tilført protokollen hvorledes det har stemt. Lederen, eller den/de styret gir fullmakt, representerer og tegner Det frivillige Skyttervesen. 4-3 Styret er: a) Ansvarlig for Det frivillige Skyttervesens administrative virksomhet som utøves av Skytterkontoret under ledelse av en generalsekretær. Styret skal: b) Lede organisasjonen i overensstemmelse med grunnreglene og gjennomføre de vedtak som fattes av Skyttertinget. Videre gjøre nødvendige vedtak innenfor Styrets kompetanseområder til det beste for skyttersaken. c) Representere Det frivillige Skyttervesen utad. d) Ansette generalsekretær og de øvrige medarbeidere ved Skytterkontoret, fastsette deres lønn og utarbeide stillingsinstrukser for dem. e) Fordele statsbidraget etter de vedtatte regler og retningslinjer. f ) Sørge for at årsmelding om organisasjonens virksomhet og reviderte regnskaper og budsjetter utarbeides og legges fram som bestemt. 1 Side 1-7

14 1 g) Til fastsatt tid sende til Forsvarsdeparte men tet regnskap for bruken av statsmidlene, årsmelding og eventuelt andre underretninger, samt protokoller fra Skytterstyrets og Skytter tingets møter. h) Til fastsatte frister innkalle til ordinært skytterting, og eventuelt ekstraordinært ting. Framlegge for Skyttertinget de bestemte årsmeldinger, regnskaper og budsjetter, samt forberede og legge fram andre saker i henhold til forretningsordenen. i) Ordne de fastsatte ordinære skytestevner for hele landet eller for flere samlag, samt føre tilsyn med skytterlagenes og samlagenes øvinger og skytestevner. j) Delta i ombudsmøter og andre fellesmøter, dog uten stemmerett, og når det anses nødvendig kreve fremlagt forhandlings- og regnskapsprotokoller. k) Behandle tvistemålssaker i samsvar med grunnreglene Standardlover for skyttersamlagene Lov for skyttersamlagene, med hjemmel i grunnreglene. Skyttertinget kan foreta endringer, så langt det ikke strider mot grunnreglene. 5-1 Et skyttersamlag har som formål å være et organisatorisk og koordinerende ledd mellom den sentrale ledelse i Det frivillige Skyttervesen og skytterlagene. Skyttersamlagene skal arbeide for og påse at skytter lagenes aktiviteter drives i samsvar med grunnreglene og det øvrige regelverk i Det frivillige Skyttervesen. Skyttersamlagene skal i hele sin virksomhet følge de regler og bestemmelser som er vedtatt av Det frivillige Skyttervesen. 5-2 Skyttersamlaget er underlagt Norges Skytterstyre og Skyttertinget, og er et felles organ for skytterlagene innen et nærmere fastsatt geografisk område. Endringer av skyttersamlagenes grenser fastsettes normalt av Norges Skytterstyre, mens Skyttertinget skal vedta endringer som medfører en annen sammensetning av Skyttertinget gjennom sammenslåing eller oppdeling av samlag. Et skyttersamlags navn skal ha Skyttertingets godkjennelse. Som medlemslag i et skyttersamlag opptas skytterlag som fyller betingelsene som skytterlag i Det frivillige Skyttervesen Myndighet og sammensetning Ombudsmøtet er skyttersamlagets høyeste myndighet. Ordinært ombudsmøte avholdes en gang årlig, normalt i november/desember. Ombudsmøtet består av valgte ombud fra skytterlagene i samlaget og samlagets styre. 2. Innkalling og gjennomføring Skyttersamlagets styre innkaller til ordinært ombudsmøte med minst åtte ukers varsel. Saker fra skytterlagene som ønskes behandlet på ombudsmøtet må være samlagsstyret i hende senest fire uker før møtet. Formell innkalling sendes skytterlagene med minst to ukers varsel. Med innkallingen skal følge fullstendig saksliste og øvrige saksdokumenter. Ombudsmøtet ledes av styrets leder, eller en på forhånd valgt møte leder. Vedtak fattes med alminnelig flertall, når ikke annet er fastsatt. Styrets medlemmer kan ikke delta i avstemming over årsmelding og regnskap, og heller ikke i valg av styremedlemmer dersom de ikke samtidig er ombud for et skytterlag. Valgbare og pliktige til å motta valg til tillitsverv i samlaget er alle stemmeberettigede lagsmedlemmer, jf Funksjonstiden for tillitsvalgte tar til umiddelbart etter ombudsmøtet, og varer til og med neste ombudsmøte. Lederen som har fungert fram til ombudsmøtet har ansvar for å sende samlagets årsmelding til Skytterkontoret. 3. Ombudsmøtets oppgaver Ombudsmøtet skal behandle: a) Årsmelding og regnskap b) Budsjett c) Andre saker i henhold til saklista d) Valg av: - Medlemmer av styret for to år og varamedlemmer for ett år - Leder og nestleder blant styrets medlemmer for ett år - Ungdomsutvalg i henhold til instrukser for ungdomsarbeidet i DFS - Utdanningskontakt - IT-kontakt - Representant og vararepresentant til Skyttertinget - Revisorer - Valgkomite og varamedlemmer - Representanter til andre tillitsverv og utvalg som bestemt Det skal føres protokoll over ombudsmøtets forhandlinger. Denne underskrives av lederen og Side 1-8

15 to ombud valgt av ombudsmøtet. Utskrift av protokoll sendes skytterlagene. 5-4 For behandling av spesielle saker kan det innkalles til og avholdes ekstraordinært ombudsmøte når samlagsstyret finner det nødvendig, eller når minst halvparten av skytterlagene i samlaget krever det. Innkalling skjer med minst to ukers varsel. I ekstraordinært ombudsmøte kan bare behandles de saker som er tatt inn i sakslista ved innkallingen. 5-5 Skyttersamlaget ledes av et styre på minst fem medlemmer. Tre varamedlemmer velges i prioritert rekkefølge. Lederen i ungdomsutvalget er i tillegg medlem av samlagsstyret. Funksjonstiden for styremedlemmer, unntatt lederen i ungdomsutvalget, er to år. For varamedlemmer er funksjonstiden et år. Lederen innkaller til styremøter når han finner det nødvendig, eller når minst to av de øvrige styremedlemmer krever det. Vedtak fattes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende. a) Samlagsstyret skal utnevne en til tre samlagsinstruktører, slik at det til enhver tid er utnevnt minst en. Utnevnte instruktører skal ha godkjent instruktørutdanning. b) Samlagets utdanningsvirksomhet skal koordineres av en valgt utdanningskontakt. Utdanningskontakten skal være fast medlem av samlagsstyret. c) Samlagsstyret skal utnevne en skytebanekontakt. Skytebanekontakten skal være et bindeledd og en koordinator i anleggspørsmål. Funksjonstiden er fire år. 5-6 a) Styret skal lede skyttersamlaget i samsvar med grunnreglene og det øvrige regelverk, og de vedtak som fattes av overordnede organisasjons ledd og av ombudsmøtet. b) Styret skal sørge for en forsvarlig og riktig regnskapsførsel. Revidert regnskap og årsmelding avgis til det ordinære ombudsmøte. c) Styret skal til fastsatt tid innkalle til ordinært ombudsmøte, og eventuelt ekstra ordinært møte. d) Styret skal ta seg av saker av felles art og interesse for samlagets skytterlag. Dette er blant annet: - Skytebanesaker - Ungdoms- og rekrutteringstiltak - Ordne med fastsatte ordinære skytestevner for hele samlaget - Besørge opplæringstiltak for tillitsvalgte - Besørge informasjon, internt og eksternt - Delta i koordinering og gjennomføring av felles arrangementer innen landsdelskretsen e) Det skal føres protokoll over styrets forhandlinger. Denne underskrives av leder og sekretær og sendes skytterlagene. Styret kan: a) Ved de valgte revisorer, minst en gang årlig foreta kasseettersyn hos samlagskassereren. Resultatet føres inn i samlagets revisjonsprotokoll, og avskrift kan sendes Skytterkontoret. b) Føre tilsyn med skytterlagenes øvinger, og har møte- og talerett i lagenes årsmøter, men ikke stemmerett. 5-7 Skyttersamlaget skal rapportere til Skytter kontoret, og plikter til fastsatt tid å sende: a) Årsrapport, med fortegnelse over skytter lagene og antallet skyttere i samlaget innen 15. desember i rapporteringsåret. b) Regnskap og oversikt over bruken av mottatt statsbidrag, som bestemt av Forsvarsdepartementet. c) Andre rapporter slik Skytterstyret og Skyttertinget bestemmer Standardlover for skytterlag Denne standardlov gjelder for alle tilsluttede skytterlag og er sammen med øvrige regler vedtatt av Skyttertinget bindende for skytterlagene straks de er vedtatt (dog slik at endringer i grunnreglene krever godkjennelse fra Forsvarsdepartementet hhv. Stortinget). Skytterlagets årsmøte kan vedta lokale suppler inger, men uten at standardlovens bestemmelser fravikes. Eventuelle motstridende lokale bestemmelser er å anse som ugyldige. Skyttertinget kan supplere eller endre disse forutsetninger og denne standardlov innenfor rammen av grunnreglene. Ved opptak i Det frivillige Skyttervesen må laget opp fylle disse betingelser: - Dokumentere å ha minst ti medlemmer - Vedta navn og tilslutning til denne standardlov med eventuelle suppleringer - Opptak og navnevalg behandles av vedkommende skyttersamlag og godkjennes av Norges Skytterstyre Gjenopptakelse eller sammenslåing av skytterlag, samt navneendring, må behandles av vedkommende skyttersamlag og godkjennes av Norges Skytterstyre. Kommentar Som øverste organisasjonsledd i DFS har 1 Side 1-9

16 1 Skyttertinget vedtatt en standardlov for skytterlag. Disse standardlover inneholder minimum av hva alle lag må ha i sine lover/vedtekter. Med at et skytterlag kan vedta lokale suppleringer menes eksempelvis opprettelse av andre utvalg /komiteer som ikke er beskrevet i standardloven. 6-1 Lagets navn er... Lagets formål er som fastlagt i grunnregler for Det frivillige Skyttervesen. Innenfor denne ramme søkes utviklet et positivt og aktivt miljø der unge og eldre opplever et meningsfylt medlemskap. Som skytterlagets lov gjelder denne lov med de endringer som til enhver tid er vedtatt av Skyttertinget samt med de tillegg som skytterlagets årsmøte har vedtatt innenfor rammen av denne lov. Skytterlaget er bundet av Det frivillige Skyttervesens grunnregler samt øvrige bestemmelser vedtatt av Skyttertinget eller Norges Skytterstyre innenfor rammen av disse grunn regler. Kommentar Det vises til Grunnreglene 1 2. Skytterlagene kan ikke vedta at de skal tjene andre formål enn de som kan sies å være egnet til å fremme det DFS står for. De som ønsker å prioritere andre aktiviteter enn skytterlagsvirksomhet må gjøre dette i andre klubber eller lag. 6-2 Alle som fyller vilkårene i 1-4 kan bli medlemmer av skytterlaget. Skytterlagets styre avgjør medlems opptak og kan bestemme at nye medlemmer før opptak må underskrive på det søknadsformular som Det frivillige Skyttervesen til enhver tid fastsetter. For å oppnå forslags- og stemmerett på lagets årsmøte må et medlem ha fylt 15 år, ha vært medlem i minst to måneder og ha betalt forfalt medlemskontingent. På ekstraordinært årsmøte har de medlemmer stemmerett som ville hatt stemmerett på siste ordinære årsmøte samt de som etter dette tidspunkt har vært medlemmer i minst to måneder. Medlem må rette seg etter denne lov og de lover og bestemmelser som gjelder for Det frivillige Skyttervesen. Lagets styre kan utnevne æresmedlemmer. Disse betaler ikke kontingent, men har samme rettigheter som ordinære medlemmer. Kommentar Så lenge man er norsk statsborger, støtter land ets forsvar og "respekterer gjeldende lover og bestemmelser", har man i utgangspunktet krav på medlemskap. Som hovedregel bør medlemskap knyttes til det skytterlag som er nærmest hjemstedet. En praksis med søknadsskjema for nye medlemmer kan være begrunnet i ønsket om å understreke for nye medlemmer at de plikter å være lojale både mot forsvaret og mot skytterlaget og DFS. Innfører man først en praksis med søknadsskjema, må denne gjelde alle nye medlemmer. Skytterlagets styre plikter å behandle alle medlemssøknader fortløpende. Det presiseres at kontingenten ikke behøver å være betalt to måneder før årsmøtet for de som allerede har vært medlemmer i to måneder. 6-3 Forslag om straffereaksjoner, jfr. kapittel 15, herunder eksklusjon, fremmes av lagets styre og vedtas av ordinært eller ekstraordinært årsmøte med 2/3 flertall av de frammøtte stemmeberettigede. Avstemmingen skal være skriftlig. Berørte parter skal varsles i god tid og gis anledning til å legge frem sitt syn skriftlig. Skytterlagets årsmøte kan med alminnelig flertall omgjøre vedtak om straff. Kommentar Bestemmelsen slår fast at spørsmål om å ekskludere eller straffe medlemmer (eksempel irettesettelse eller suspensjon), kan avgjøres på det enkelte skytterlags årsmøte. Et skytterlagsstyre har ikke myndighet til å ilegge noen form for straff. Bestemmelsen inneholder viktige påminnelser om at et medlem som det er aktuelt å ekskludere eller på annen måte straffes, må få anledning til å bli hørt. Ellers risikerer man at vedtaket om straff kan bli kjent ugyldig på grunn av feil saksbehandling. Den som blir ekskludert av sitt skytterlag kan bringe saken inn for DFS appellutvalg etter reglene i kapittel Årskontingent fastsettes av årsmøtet. Kontingenten betales etter opptak i laget og siden hvert år innen den frist skytterlaget fastsetter. Medlem som skylder kontingent for to år blir strøket av medlemslisten. Side 1-10

17 Kommentar Selv om det står at man skal betale kontingent etter opptak i laget, hindrer det ikke at man betaler kontingent på forhånd, før styret har avgjort en medlemssøknad. I de aller fleste tilfellene vil en person som søker medlemskap i et skytterlag bli tatt opp som medlem siden medlemskap er åpent for praktisk talt alle norske borgere. Bestemmelsene siste ledd innebærer at den som ikke har betalt kontingent på to år betraktes å ha meldt seg ut av laget. Den som ønsker å bli medlem på nytt, må følge de prosedyrer som gjelder for dette i henhold til lagets vedtekter. 6-5 Medlem som ønsker å gå ut av laget for å melde seg inn i et annet skytterlag, skal sende skriftlig melding om dette til styret og oppgi navnet på det nye laget. Kommentar Det er utformet et standardskjema for overgang fra et skytterlag til et annet. Dette fås på Skytterkontoret. 6-6 Årsmøtet er lagets høyeste myndighet og holdes innen utgangen av november. Skytterlagets styre innkaller til ordinært årsmøte med minst tre ukers varsel. Innkallingen skal nevne tid og sted for årsmøtet samt de saker som styret på dette tidspunkt har satt på dagsorden. Innkallingen sendes samtidig til samlaget. Saker fra medlemmene som ønskes behandlet på årsmøtet må være skytterlagets styre i hende senest to uker før årsmøtet. Fullstendig saksliste skal være tilgjengelig for medlemmene senest en uke før årsmøtet. Årsmøtet er vedtaksført når det er lovlig innkalt. Årsmøtet ledes av lederen eller valgt ord styrer. Forhandlingene skal protokollføres. Det foretas kontroll og opptelling av de forslags- og stemmeberettigede, jfr. Grunnreglenes 1-4 og denne lovs 6-2. Årsmøtets vedtak fattes med alminnelig flertall med unntak av saker etter 6-3, ved lovvedtak, sammenslåing, deling eller nedleggelse. I slike saker kreves tilslutning fra 2/3 av de frammøtte stemmeberettigede. Det skal foregå skriftlig avstemming når dette forlanges. På årsmøtet skal det foreligge sakliste med følgende saker til behandling: a) Styrets årsberetninger b) Reviderte regnskaper c) Budsjett for kommende driftsår d) Fastsettelse av årskontingent e) Valg, herunder ombud. De nye tillits valgtes funksjonstid tar til umiddelbart etter årsmøtet, og varer til og med neste årsmøte f ) Innkomne saker Kommentar Reglene om årsmøte er viktige. Gyldigheten av vedtak på årsmøtet vil kunne avhenge av at disse regler er fulgt. Bestemmelsen om at årsmøtet skal holdes innen utgangen av november er likevel bare en ordensforskrift, og avholdelse av årsmøtet senere enn dette får ingen betydning for gyldigheten av årsmøtets vedtak. Selv om bestemmelsen definerer hvilke saker som skal behandles av årsmøtet, hindrer ikke det at årsmøtet (med 2/3 flertall), delegerer oppgavene med fastsettelse av f.eks. kontingent og budsjett til styret. Valg og regnskap er det bare årsmøtet som kan behandle. Det presiseres at stemmer på årsmøtet kun avgis av fremmøtte medlemmer. Det er altså ikke anledning til å stemme på vegne av andre i henhold til fullmakt. 6-7 Ekstraordinært årsmøte kan sammenkalles når styret finner det nødvendig, eller når minst 1/3 av lagets medlemmer med forslags- og stemmerrett i lagets årsmøte forlanger det. Ekstraordinært årsmøte sammenkalles med minst 2 ukers varsel og kan bare behandle de saker som er tatt inn i sakslista ved innkalling. For øvrig gjelder reglene i 6-6 tilsvarende. Kommentar Dersom det kreves ekstraordinært årsmøte, plikter styret å foreta innkalling innen rimelig tid. Forøvrig minner vi om at også Norges Skytterstyre kan innkalle til ekstra ordinært årsmøte dersom særlige grunner foreligger, jfr. grunnreglene Styret består av minimum tre medlemmer. I tillegg velges minimum to varamedlemmer. Alle styrets medlemmer må være villige til å arbeide for Det frivillige Skyttervesens formål og regelverk, jfr Alle medlemmer med forslagsog stemmerett er pliktige til å motta valg. Hvis styret er sammensatt av fem eller flere medlemmer kan maksimum to være under 18 år, ellers maksimum en. Styremedlemmer og varamedlemmer har to års funksjonstid. Blant styrets medlemmer velger årsmøtet leder og kasserer med ett års funksjonstid. For å oppnå kontinuitet i styret, deles styret i to grupper som velges hvert annet år. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende. 1 Side 1-11

18 1 Det skal føres protokoll over styrets forhandlinger. Styret er bare beslutningsdyktig dersom minst halvparten av de møtende styremedlemmer/varamedlemmer er fylt 18 år. Kommentar Bestemmelsen inneholder regler som skal sikre kontinuitet i styret. Man velges for to år ad gangen. Dette hindrer ikke at årsmøtet, eventuelt et ekstraordinært årsmøte, kan erstatte styremedlemmer og andre tillitsvalgte som ikke er på valg. Et styremedlem må ha årsmøtets kontinuerlige tillit, og kan ikke kreve å bli sittende mot årsmøtets vilje. Et styremedlem må være medlem av skytterlaget. 6-9 Lagets administrative ledelse er lagt til styret, som også har avgjørende myndighet i alle spørsmål som ikke er lagt til årsmøtet. Spesielt har styret ansvar for: - Håndtering av lagsvåpen - Skytebaner og anlegg i samsvar med lover og bestemmelser - Utarbeide årsplaner, fastsette terminliste og gjennomføre øvings- og konkurranseskyting - Oppnevne og godkjenne instruktører i laget - Gjennomføre instruksjonsskyting for alle som ønsker det, spesielt for ungdom fra og med det året de fyller 14 år til og med utskrivningsåret - Utarbeide årsmeldinger, regnskapsoversikter og rapporter og videresende disse i rett tid Kommentar Denne bestemmelse fremhever en del av styrets oppgaver som må tas spesielt alvorlig. Det understrekes at det er styrets ansvar å ivareta sikkerhetsforskriftenes 4, som lyder: Baneeieren plikter til enhver tid å holde skytebanen i forsvarlig stand og skal minst to ganger i året foreta inspeksjon av banen. Anmerkning om kontrollen skal føres inn i egen protokoll som er godkjent av politiet. Forøvrig bør alle saker av stor viktighet så langt mulig avgjøres enten av det ordinære årsmøtet, eller så bør styret vurdere å innkalle til et ekstraordinært årsmøte dersom situasjonen tilsier det. Det påpekes at årsmeldinger fra skytterlagene sendes til samlagene senest 1. november Skytterlaget skal ha et ungdomsutvalg. Ungdomsutvalget velges for to år om gangen. Blant utvalgets medlemmer velges leder for ett år. Lederen i ungdomsutvalget inngår som fast medlem i lagets styre. For øvrige utvalg er funksjonstiden ett år. Styret kan oppnevne utvalg og komitéer til å løse spesielle oppgaver. Kommentar Det er obligatorisk for alle skytterlag å ha et ungdoms utvalg. Dette understreker betydningen av å arbeide målrettet med rekruttering som en av de viktigste oppgavene. Nærmere regler om ungdomsutvalg er gitt i skytterboka punkt Det anses også som en prioritert oppgave å ha feltutvalg, evt. feltkontakt, jfr. Skytterboka punkt hvor det er utarbeidet instruks. For øvrig er det opp til skytterlagene om de ønsker å vedtektsfeste at de skal ha flere utvalg til å ta seg av andre arbeidsoppgaver, som for eksempel hus- og banestyre m.v Ombud velges av skytterlaget med basis i antall medlemmer slik: Skytterlag med inntil 50 medlemmer velger to ombud, velger fire, velger fem, velger seks, 501 og flere velger sju. Kommentar Ombud skal velges av årsmøtet, jfr. 6 6, bokstav e Årsmøtet velger to revisorer med ett års funksjonstid. Revisjonsberetning skal følge regnskapene og legges fram for årsmøtet Forslag om nedlegging, oppløsning eller sammen slåing av skytterlag behandles som årsmøtesak og må vedtas med 2/3 flertall av de frammøtte medlemmer. Ved nedlegging gjelder Grunnreglene 1-11, siste ledd Supplerende bestemmelser Stifting av skytterlag Skyteinteresserte som ønsker å starte et nytt skytterlag, bør i første omgang henvende seg til vedkommende skyttersamlag og få dets syn på spørsmålet. Videre bør en kontakte alle på stedet som før har vært med i skytterlag, og det bør undersøkes om det tidligere har vært skytterlag der. For at et skytterlag kan være selvstendig lag, må minst ti skyttere skyte og få bokført minst 30 skudd hver i året. Spørsmålet om det er hensiktsmessig med skytterlag på stedet bør vurderes nøye. Det kan jo f.eks. være skytterlag i rimelig nærhet. De som Side 1-12

19 ønsker å være med i det nye laget bør skrive seg på en liste, og når tilstrekkelig mange har meldt seg, innkalles det til møte. Sakslista for møtet bør ha følgende punkter: 1) Valg av ordstyrer, 2) Skytterlagets navn, 3) Lover for laget, 4) Valg. Umiddelbart etter møtet sender lagsstyret brev til samlaget med melding om de vedtak som er gjort, og ber om å bli opptatt i organisasjonen. Samlaget gir sin uttalelse og ekspederer saken videre til Norges Skytterstyre Sammenslåing av skytterlag I tilfelle lagene (jfr. 6-13) beslutter å søke sammen slåing, må det innkalles til et fellesmøte hvor en representant fra samlagsstyret bør være til stede. Oppgaver over lagenes aktiva og passiva må legges fram. I tilfelle sammenslåing blir besluttet, må lagene søke Skytter styret om godkjenning. Søknaden må være godt begrunnet, sendes gjennom vedkommende skyttersamlag, som gir sin uttalelse om planen Medlemskap og overgang fra et skytterlag til et annet 1. Enhver skytter som står i organisasjonen skal ha sitt hjemmeskytterlag. Ved nyinnmelding skal vedkommende lags styre spørre om skytteren skal stå som aktivt medlem i laget for dette år. Gir vedkommende urette opplysninger som kan føre til at det blir utbetalt statstilskudd for skytteren til flere lag, blir denne å sette utenfor organisasjonen i to år. Slik avgjørelse blir å innta i årsmeldingen. Et skytterlagsstyre har rett til å nekte en skytter å delta i lagets premieskytinger hvis laget ikke er vedkommendes hjemmeskytterlag. 2. En skytter kan kun flytte over til et annet hjemme skytterlag en gang i kalenderåret, og da kun hvis vedkommende kan framlegge bekreftelse fra det lag man ønsker å gå ut av, at en har ordnet sine forpliktelser overfor laget, og at utmeldingen er godtatt og at det frafaller krav om statsbidrag for året. En skytter som bytter hjemmeskytterlag kan kun delta i ett landsdelskretsstevne, samlags stevne, organisasjonsmedaljeskytingen og dugleiksmerkeskytingen samme kalenderår Adgang til å representere to lag Skyttere som er under utdanning, herunder skyttere som avtjener førstegangstjeneste, kan representere to skytterlag årlig gjennom et aktivt medlemskap på hjemstedet og et studentmedlemskap på studiestedet. Disse skytterne kan kun delta i ett landsdelskretsstevne og samlagsstevne årlig for hver skytedisiplin, samt én årlig deltakelse i organisasjonsmedaljeskyting og skyting om dugleiksmerke. En skytter kan, når begge lag er enige, gis adgang til å representere et annet lag i skifeltskyting og skogsløp med skyting enn sitt hjemmeskytterlag. Ordningen er begrenset til samlaget og godkjennes av dette Militært rulleført personells adgang til å skyte stevner i DFS 1. Militært rulleført personell har rett til å representere sin avdeling ved alle stevner i DFS med unntak av interne lagskytinger. Det stilles ikke krav om medlemskap i et registrert skytterlag (jfr. 1-13), men skytteren må ha en egen SkytterID. Militære avdelinger som har skyttere som ønsker å representere avdelinger på stevner i DFS, må oppnevne en kontakt person overfor det samlaget avdelingen ligger i. 2. Militært rulleført personell som skyter for en militær avdeling kan bytte representasjonslag/ avdeling en gang pr. år. (tilsvarende som for skyttere som representerer ordinære skytterlag, jfr ) 3. All rapportering fra stevner for skyttere som har deltatt for militære avdelinger sendes samlaget avdelingen ligger i. Opplysninger om dette kan fås på Skytterkontoret. 4. Klassesettingen foretas av samlaget og rapport om dette følger samlagets årsmelding til DFS. 5. Militært rulleført personell kan delta i samlagsstevner i det samlaget vedkommendes militære avdeling er plassert. Tilsvarende gjelder for deltakelse i landsdelskretsstevner. 6. Militært rulleført personell kan delta i skytingen om Den Norske skyttermedalje og i det samlag vedkommendes militære avdeling er plassert. 7. Militære avdelinger kan stille lag ved lagskytinger på lik linje med registrerte skytterlag. (Cupskytinger, lagskytinger etc.) 8. Militært rulleført personell kan delta på lag i samlagskytinger for det samlag der den militære avdeling skytteren representerer er plassert. 9. Innbydelse til Landsskytterstevnet kunngjøres gjennom Heimevernsbladet og Forsvarets forum. Innbydelse til landsdelskretsstevner og andre stevner sendes samlagene som sørger for at oppnevnte kontaktpersoner fra militære avdelinger innen samlagets grenser får disse Utenlandske skytteres rett til deltagelse i konkurranser i DFS Medlemmer av skytterlag tilsluttet DGI Skydning 1 Side 1-13

20 1 (Danmark) og Svenska Skyttesportförbundet, kan representere sitt skytterlag i åpne stevner i DFS. SkytterID fås ved henvendelse til Skytterkontoret Emblemer for lag og samlag, utforming 1. Det frivillige Skyttervesens merke, organisasjonsmerket, kan brukes i emblemer for lag og samlag tilsluttet nevnte organisasjon. Forutsetningen for nevnte bruk er at organisasjonsmerket fram kommer rent og uberørt av den øvrige illustrasjon i emblemet. 2. Lagsnavnet/samlagsnavnet må være riktig. Likeledes stiftelsesåret. Dette innebærer at begge deler må kunne dokumenteres. Den korrekte stavemåten er den som er godkjent av Skytterstyret da laget ble opptatt i DFS. 3. I tvilstilfelle kan Skytterkontoret konsulteres Manglende årsrapport fra skytterlag Følgende retningslinjer ble vedtatt av Norges Skytterstyre i 2016 som tiltak ovenfor skytterlag som ikke leverer årsrapport: 1. Årsrapport mangler for ett enkelt år. Tiltak: Lagets medlemmer kan ikke delta i konkurranser i DFS. Alle bidrag fra DFS sentralt bortfaller. Laget kan ikke arrangere skyteprøve for storviltjegere. Laget tilskrives rekommandert om tiltakene, med kopi til samlaget. Tiltakene fjernes dersom laget igjen leverer årsrapport påfølgende år. 2. Årsrapport mangler for to år. Tiltak: Administrasjonen i DFS foretar i samarbeid med samlaget undersøkelser om situasjonen i laget, herunder om det er avholdt årsmøter. Dersom det er grunn til å tro at laget har livets rett vurderer Norges Skytterstyre om det er nødvendig å innkalle til ekstraordinært årsmøte, jfr. grunnreglene 1-14 med kommentarer. Alternativt vurderes overtagelse av administrasjonen av laget og om nødvendig avvikling, eventuelt sammenslåing med andre lag. 3. Årsrapport anses å mangle når den ikke er levert når samlagets årsrapport leveres, og etter ytterligere en skriftlig purring fra Skytterkontoret Diverse bestemmelser 1. Skytterlag som ikke avholder årsmøte har ikke lovlig valgt leder eller kasserer. Dessuten vil det mangle ett eller flere lovlig valgte medlemmer av styret som ellers skulle være på valg på det årsmøte som ikke er avholdt. Hvem som i et slikt tilfelle er ansvarlig for lagets virksomhet blir da et forhold som må avklares. Alternativet er at virksomheten må stoppes. Tiltak: Samlaget må snarest gjøre sittende styre oppmerksom på alvoret i situasjonen og eventuelt innkalle til (ekstraordinært) årsmøte i samråd med Norges Skytterstyre. 2. Skytterlag følger ikke vedtak fra samlagets ombudsmøte Det er flere kjente tilfeller hvor lag ikke følger lovlige vedtak fra samlagets ombudsmøte. Dette kan f.eks. være vedtak om felles finansiering av premier, medaljer eller andre anskaffelser mm. Tiltak: Laget gis skriftlig melding om samlagets syn på lagets manglende oppfølging av lovlig fattede vedtak. Saker av denne art søkes løst i minnelighet. Ved gjentakelser, eller der hvor løsning ikke finnes på annen måte, underrettes Norges Skytterstyre Krav om obligatorisk politiattest Det er krav om obligatorisk politiattest i DFS. Kravet gjelder for ungdomsutvalgene, trenere og instruktører som utfører oppgaver i skytterlaget som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold ovenfor mindreårige eller mennesker med utviklingshemming. Side 1-14

21 2. ORGANISASJONENS OPPBYGGING Innhold kap Organisasjonsnivåene Skyttertinget Norges Skytterstyre Skytterkontoret Landsdelskretser Skyttersamlag Skytterlag Komiteer og utvalg Adresser Organisasjonsnivåene: Skyttertinget I spissen for Det frivillige Skyttervesen står Skyttertinget og Norges Skytterstyre. Skyttertinget, som er skytterlagenes og skyttersamlagenes øverste myndighet, holdes årlig i forbindelse med Landsskytterstevnet. I Skyttertinget har foruten de valgte ombud, en fra hvert samlag, også Skytterstyrets medlemmer sete. Skyttertingets ansvar og plikter fremgår av Skytterbokas 1.100, og Skytterstyret består av åtte medlemmer: Sju medlemmer velges av Skyttertinget, et medlem med varamedlem oppnevnes av Forsvars departementet. Adresser til skytterstyrets medlemmer og varamedlemmer finnes på Skytterkontoret er organisasjonens sekretariat. Det har sete i Oslo, og den daglige virksomhet ledes av generalsekretær. Adresse: Økernveien 121, 0579 Oslo Telefon: E-post: firmapost@dfs.no WEB: Landsdelskretser Se kapittel Skyttersamlag Lagene er ordnet i 48 skyttersamlag: 1. Agder 2. Akershus 3. Aust-Agder 4. Aust-Finnmark 7. Drammen 8. Follo 9. Fosen 10. Gauldal 11. Telemark 12. Gudbrandsdal 13. Hallingdal 14. Hardanger og Voss 15. Hedmark 16. Hitra og Frøya 17. Hordaland 18. Inntrøndelag 19. Lofoten 20. Namdal 21. Nordfjord 22. Nordmør 23. Nord-Østerdal 24. Numedal 25. Ofoten 26. Opland 27. Oslo 28. Rana 29. Ringerike 30. Rogaland 31. Romsdal 32. Salten 34. Sogn Indre 35. Sogn Ytre 36. Solør 37. Sunnfjord 38. Sunnhordland 39. Sunnmør 40. Søre Sunnmøre 41. Troms 42. Uttrøndelag 43. Valdres 44. Vefsn 45. Vest-Agder 46. Vesterålen 47. Vest-Finnmark 48. Vestfold 49. Vest-Telemark 50. Østerdal 51. Østfold Skytterlag Landets skyttersamlag består av et antall skytterlag. Det er for tiden ca 850 skytterlag Komiteer og utvalg Organisasjonen har for tiden følgende komiteer og spesialutvalg som velges av Skyttertinget: Feltutvalg, Ungdomsutvalg og Valgkomiteen, samt Domsutvalg og Appellutvalg Adresser Fortegnelse over tillitsvalgte finnes på 2 Side 2-1

22 3 3. LANDSDELSKRETSER Kompetanse: Endringer av Landsdelskretser skal behandles av Skyttertinget. Landsdelskretser Samlagene er inndelt i ni landsdelskretser. Det er gitt følgende instruks for landsdelskretsene: Organisering Styret i landsdelskretsen skal bestå av lederne i samlagene innenfor landsdelskretsen. I tillegg skal landsdelskretsens ungdomsutvalgsleder være medlem av styret. Som leder velges en fra styret, eller en person utenfra hvis ønskelig. Styret skal rette seg etter DFS lovverk og bestemmelser. Økonomi/regnskap Landsdelskretsen har en egen kasse. Det føres et enkelt regnskap over midlene. Oppgjør for reiseog telefonutgifter etc. avtales i samarbeid mellom landsdelskrets og kretsens samlag. Etter hvert driftsår skal det sendes regnskapsrapport på fastsatt skjema til Skytterkontoret. Terminlister Styret skal samordne terminlistene innen landsdels kretsen slik at tidspunktet for sentralt bestemte stevner blir like. Dette bør gjøres tidlig slik at fristen for registrering i Mitt DFS overholdes. Terminlistene bør også samordnes med de øvrige landsdelskretser i landsdelen. Stevneansvar: Styret har ansvar for at landsdelskretsstevner i bane-, 15 meter, felt-, skifelt- og skogsløp med skyting avholdes etter oppsatt turnus mellom samlagene. Samlagslederen i det samlag som skal arrangere stevnet er ansvarlig for i god tid å bestemme hvem som skal arrangere samt gi beskjed til leder i landsdelskretsen. Rapportfrist er mai året før. Styret er ansvarlig for å bestemme premieinnskudd og arrangementsavgift ved landsdelskretsstevnene. Lederen er ansvarlig for bestilling av medaljer samt standardpremier der dette finnes. Ungdomslederen skaffer medaljer i alle ungdomsklassene. Skytterkontoret besørger utsendelse av like trofeer og medaljer, unntatt mesterskapsmedaljer og stjerner. Statistikk Landsdelskretsen fører statistikk over vinnere av medaljer og stjerner samt vinnere av faste troféer og vandrepremier. Regionale skytebanekontakter Landsdelskretsen oppnevner regionale skytebanekontakter i hht. gjeldende instruks. Kretsinndelingen Viken I krets: Drammen, Hallingdal, Numedal, Ringerike og Vestfold. Viken II krets: Akershus, Follo, Oslo, Solør og Østfold. Opplandskretsen: Gudbrandsdal, Hedmark, Nord- Østerdal, Opland, Valdres og Østerdal. Sørlandskretsen: Agder, Aust-Agder, Rogaland, Telemark, Vest-Agder og Vest-Telemark. Hordakretsen: Hardanger og Voss, Hordaland og Sunnhordland. Fjordane krets: Nordfjord, Sogn Indre, Sogn Ytre og Sunnfjord. Mørekretsen: Nordmør, Romsdal, Sunnmør og Søre Sunnmøre. Trønderkretsen: Fosen, Gauldal, Hitra og Frøya, Inntrøndelag, Namdal og Uttrøndelag. Nord-Norge krets: Aust-Finnmark, Lofoten, Ofoten, Rana, Salten, Troms, Vefsn, Vesterålen og Vest- Finnmark. Side 3-1 Side 3-1

23 4. HEDERSBEVISNINGER Innhold kap Sentrale hedersbevisninger DFS fortjenstmedalje DFS hederstegn DFS skjold DFS takkediplom til skytterlag/ samlag DFS takkediplom for fortjenstfullt virke, lags-og/eller samlagsledere DFS takkediplom for fortjenstfullt virke Samlagets fortjenstmedalje Fargeplansjer for DFS fortjenstmedalje hederstegn, og skjold Kompetanse: Innføring eller fjerning av hedersbevisninger gjøres av Skyttertinget. Øvrige endringer kan foretas av Skytterstyret Sentrale hedersbevisninger Forslag på tildeling av hedersbevisninger sendes til Norges Skytterstyre via skytterlag og samlag. Forslagene må inneholde nøyaktige data og aktuelle opplysninger om enkeltperson eller skytterlag/ samlag. Som hovedregel gjelder at skytterlag/ samlag selv bør påskjønne enkeltpersoner før det søkes om en sentral hedersbevisning. Oversikt over tildelte hedersbevisninger gjengis årlig i DFS årbok DFS fortjenstmedalje DFS fortjenstmedalje er organisasjonens høyeste utmerkelse. Den utdeles i forgylt sølv med miniatyr. Medaljen har grønt bånd med nasjonalfarget midtstolpe. Den ble opprettet i 1896 med endring i statuttene i 2000: Norge Skytterstyre tildeler årlig inntil 3 - tre - fortjenst medaljer til personer som i utpreget grad har lagt arbeid og oppofrelse i skyttersaken. Forslag til kandidater til utmerkelsen sendes gjennom skytterlag og skyttersamlag til Norges Skytterstyre. Utdeling skjer vanligvis på den årlige skyttertingsmiddagen. Forslag til kandidater for utdeling på skyttertingsmiddagen, må være sendt Skytterstyret senest 16 uker før Skyttertinget åpnes. Oversikt over de som er tildelt denne utmerkelsen gjengis årlig i DFS årbok. Fortjenstmedaljen kan bæres på uniform DFS hederstegn DFS hederstegn utdeles av Norges Skytterstyre til personer i inn- og utland som på forskjellige måter har arbeidet for skyttersaken. Hederstegnet har blått bånd med nasjonalfarget midtstolpe, og det følger miniatyr uten bånd. Hederstrgnet ble innført i Det frivillige Skyttervesen i Hederstegnet skal fortrinnsvis tildeles personer innen DFS som har ytet organisasjonen spesielle tjenester eller arbeidet aktivt over lang tid til fremme for skyttersaken. Dette gjelder også skyttere som gjennom sine prestasjoner og engasjement har gitt organisasjonen ekstra ordinær markedsføring. 2. Hederstegnet kan også tildeles utenlandske skytterledere for fortjeneste i forbindelse med det nordiske skyttersamarbeidet. Forslag til kandidater til utmerkelsen sendes gjennom lag og samlag til Norges Skytterstyre. Oversikt over de som er tildelt denne utmerkelsen gjengis årlig i DFS årbok. Hederstegnet kan bæres på uniform DFS skjold DFS skjold ble innstiftet av Norges Skytterstyre i 1976, med endring av statuttene i 1999 og DFS`skjold kan av Norges Skytterstyre tildeles skytterlag/samlag som fyller 100 år og deretter hvert 50 års jubileum. Norges Skytterstyre kan også tildele skjoldet til andre, eksempelvis arrangører av Landsskytterstevnet, Norgesmesterskap, Nordisk mesterskap. Skjoldet kan også tildeles enkeltpersoner som har gjort en særlig god innsats for skyttersaken eller gjort organisasjonen spesielle enkelttjenester av ekstraordinær karakter. Søknad om DFS skjold sendes gjennom lag og samlag til Norges Skytterstyre. Søknaden må inneholde nøyaktige data og opplysninger om vedkommende skytterlags eller persons virksomhet i DFS. Oversikt over dem som er tildelt denne utmerkelsen gjengis årlig i DFS årbok. 4 Side 4-1

24 DFS takkediplom til skytterlag/- samlag Statuttene fra tingvedtak i 1950 lyder: «Det tildeles takkediplom til skytterlag som har arbeidet uavbrutt i og 100 år.» Praksis er også utvidet til å gjelde for 25 års perioder. Diplomet tildeles - etter søknad fra samlagene - til skytterlag som har vært i virksomhet i 25, 50, 75, 100, 125 osv. år. Stiftelsesåret skal dokumenteres i søknaden Fargeplansje DFS fortjenstmedalje, hederstegn og skjold Plansje 1: DFS` fortjenstmedalje med miniatyr og bånd (øverst) og DFS`hederstegn med miniatyr og bånd (nederst). Plansje 2: DFS skjold DFS takkediplom for fortjenstfullt virke, lags- og/eller samlagsleder Takkediplom til lags- og/eller samlagsledere tildeles normalt personer med minst ti års tjenestetid. Statutter fra tingvedtak i 1925, supplert i 1930 lyder: Skyttertinget bemyndiger Skytterstyret til å på vedkommende samlags anbefaling, å utdele takkeog anerkjennelsesdiplomer til skytterlagsledere og andre som i en lengre årrekke har gjort utmerket arbeid til sakens fremme. For skytterlagsleders vedkommende, når de har gjort tjeneste i stillingen i minst ti år. Tjenesteår som samlagsleder kan regnes med i det antall tjenesteår man som lagsleder må ha for å bli tildelt takkediplom. Søknad om takkediplom sendes gjennom lag og samlag til Norges Skytterstyre. Søknaden må inneholde nøyaktige data og aktuelle opplysninger om vedkommendes virksomhet innen DFS DFS takkediplom for fortjenstfullt virke Diplomet tildeles personer som har gjort en fortjenstfull innsats for skyttersaken, men som ikke har vært lags- eller samlagsleder - eller bare vært det en kort periode. Søknad om takkediplom sendes gjennom lag og samlag til Norges Skytterstyre. Søknaden må inneholde nøyaktige data og aktuelle opplysninger om vedkommendes virksomhet innen DFS Samlagets fortjenstmedalje Samlagene kan benytte følgende som sin fortjenstmedalje: Gult bånd med nasjonalfarget midtstolpe er forbeholdt denne utmerkelsen. Samlagene vedtar selv regler for utdeling av medaljen. Side 4-2

25

26

27 5. FORSIKRING Innhold kap Ansvarsforsikring Kompetanse: Endringer i ansvarsforsikringen kan foretas av Skytterstyret Ansvarsforsikring Det frivillige Skyttervesen med skyttersamlag og skytterlag er ansvarsforsikret i henhold til nedenstående punkter: 5 a) Eier av skytebanen med de bygninger og innretninger som i hvert enkelt tilfelle inngår i skytebaneanlegget. Organisert dugnadsmessig arbeid som har til hensikt å sette anlegget i stand (vedlike holde anlegget) går inn under denne forsikringen. b) Arrangør av konkurranse- og øvelsesskytinger, herunder også feltskytinger. Arrangement av denne art, som forestås av et skyttersamlag eller av flere av organisasjonens skytterlag i fellesskap, går også inn under forsikringen. Dette gjelder videre organisert dugnadsmessig arbeid som er nødvendig for å forberede slike konkurranser og øvelsesskytinger. c) Styre- og ledelsesansvarsforsikring for styrene i skytterlag, skyttersamlag, landsdelskretser, samt Norges Skytterstyre. d) Kriminalitetsforsikring (underslagsforsikring for skytterlag, skyttersamlag, og landsdelskretser). e) Ved rettslik erstatningsansvar som er dekket av annen forsikring, herunder det enkelte medlems hjem-/villaforsikring eller tilsvarende, kommer denne ansvarsforsikring kun til anvendelse ved ansvar som går utover hva som er dekket over slik annen forsikring. Forsikringen dekker pr. skadetilfelle inntil for ting og personskade, uavhengig av hvor mange personer som måtte være skadet. Styre- og ledelsesforsikringen dekker inntil per skadetilfelle. NB! Det presiseres at dette er ingen ulykkesforsikring. Side 5-1

28 6. VÅPEN OG AMMUNISJON Innhold kap Godkjente våpen i DFS Godkjente sivile våpen Godkjente militære våpen Skjefter Godkjente skjefter og modifik Kolbelengde Kolbekappe Kinnstøtte Overflatebehandl. av skjefter Siktemidler Godkjente dioptere Forsikte hullkorn Optiske siktemidler Utbygging av godkj. siktemidler Vekt på våpen Maksimal vekt Reim Generelt Bærereim Reimregler for Forsvarets våpen Reimregler for jegerklassen Reimregler for skiskyttervåpen Avtrekk Avtrekksvekt Løp Alminnelige regler Miragebånd Sluttstykket Hevarmkule Magasin Generelt Våpen i kaliber.22 LR i ungd.klassene NSSF-godkjente våpen Tillatte kal..22 LR-våpen Våpen i jegerklassen Alminnelige regler Særbestemmelser for AG3 og HK Alminnnelige regler Luftgevær Alminnelige regler Ammunisjon Krav til ammunisjon Ammunisjon for ungdomsklassene Håndlading av riflepatroner Kjøp og oppbevaring av våpen og ammo. 6-5 Kompetanse: Innføring av nye geværmodeller og nye kaliber skal godkjennes av Skyttertinget. Øvrige endringer kan godkjennes av Skytterstyret. Generelt: Benevnelsen Ungdomsklassene i dette avsnitt omfatter klassene: Nybegynner ung, rekrutt 11 13år, eldre rekrutt 14 15år, junior 16-17år og eldre junior 18 år. Alle detaljregler om Mauser og Krag er tatt ut av kapitlet. Herunder regler for tillatte skjefter, avtrekk, sikter etc. for disse våpentypene. Regelverket for disse våpnene er fortsatt gyldig og videreføres i den form det står i Skytterboka , og finnes på Godkjente våpen i DFS Godkjente sivile våpen tillatt brukt i DFS: a) Sauer 200 STR (Scandinavian Target Rifle) i kaliber.22 LR, 6,5x55mm og 7,62x51mm NATO (.308). b) Mauser Modell M63, M59 og M67 i kaliber.22 LR, 6,5x55mm, 7,62x51mm NATO (.308) og c) Krag Jørgensen, herunder Kongsberg Våpenfabrikks originale modeller/steyr originalmodell i kaliber.22 LR og 6,5x55mm. d) Kaliber.22 LR våpen som oppfyller kravene i pkt e) Alle våpen skal være i sin originale utforming. Godkjente modifikasjoner er listet i dette regelverk. f ) I Jegerklassen benyttes våpen med kaliber opp til og med 8 mm. g) Luftgevær iht. liste over godkjente modeller Godkjente våpen i Forsvaret tillatt brukt i DFS: a) AG3 i kaliber 7,62x51mm NATO og kaliber 22 LR. b) HK 416 i kaliber 5,56x45mm NATO Skjefter 6.111Godkjente skjefter og tillatte modifikasjoner a) Etterlikning eller forandring av skjefter er ikke tillatt for verken produsenter eller leverandører, unntatt følgende: Utfresing for bedding er tillatt. Beddeblokk skal etter montering ikke være synlig fra ut siden av skjeftet med unntak av rundt låskassen. Alle skjefter kan være utstyrt med reimfesteskinne. b) For Sauer 200 STR er følende skjefter tillatt: Sauer 200 STR. Sauer 200 STR Juniormodell. Sauer 200 STR Rekruttmodell. c) For Krag og Mauser er det flere godkjente skjeftetyper. Opplysninger om tillatte skjefter fås ved henvendelse til Skytterkontoret. Gjeldende regelverk er iht. kapittel 6 i Skytterboka Side 6-1

29 6 d) For våpen som benyttes i ungdomsklassene gjelder egne regler. Se pkt Kolbelengde a) Kolbens lengde er fri. b) Det er tillatt å endre kolbens lengde med tilsvarende trevirke som i skjeftet, eller med godkjent utstyr for forlengelse av det enkelte skjefte. Se også pkt Kolbekappe a) Alle skjefter kan være utstyrt med regulerbar kolbekappe. b) Kolbekappens bevegelse opp / ned (B) kan maksimalt være 3 cm over/ under bakkant av kolben. c) Dybde (A) i krumming kan maksimalt være 2 cm. Skytteren kan redusere denne dybden til flat kolbekappe. d) Kolbekappen kan være utstyrt med reguleringsmekanisme for vinkling av den bakre del som vist på snitt C. e) Andre reguleringer/reguleringsmekanismer er ikke tillatt. f ) Kolbekappen kan flyttes i løpet av en og samme konkurranse/sammenhengende skyting Kinnstøtte a) Det er ikke tillat med modifisering av kinnstøtten med følgende unntak: Ved høy plassering av kinnstøtten kan sluttstykkets bevegelse hindres. I dette tilfelle kan skytteren gjøre en mindre modifikasjon i kinnstøttens forkant for å gi plass til sluttstykkets bevegelse. Tilsvarende kan det foretas modifikasjon av kinnstøtten, og trevirket under denne, for å øke justeringsmuligheten i side Overflatebehandling av skjefter a) Godkjente skjefter skal kun vedlikeholdes med olje/lakk som opprettholder skjeftets originale utforming, friksjon og farge Siktemidler Godkjente dioptere a) Sauer 200 STR leveres originalt med Sauer Busk diopter. b) I tillegg til Busk diopter er følgende toppmonterte dioptere godkjent for Sauer: Type Søderin. Type Elite. Type Carl Gustav. c) Dioptere godkjent for Krag og Mauser fås opplyst ved henvendelse til Skytterkontoret. Gjeldende regelverk er iht. kapittel 6 i Skytterboka d) Diopter kan være utstyrt med fast diopterhull, roterende hullskive eller irisblender. e) Irisblender skal som funksjon kun gi trinnløs regulerbar hullstørrelse i diopteret. f ) Farge filter i irisblender er tillatt. g) Irisblenderens størrelse skal ikke forutsette modifikasjon av sikringsfløy eller andre deler av våpenet. h) Irisblender som gir forstørrelse er ikke tillatt. i) Originale justeringsskruer kan erstattes med finknepp Forsikte/hullkorn a) Hullkorn og stolpekorn produsert i metall er tillatt. b) Hullkorn produsert i farget eller blankt materiale som ikke gir linsevirkning er tillatt. c) Justerbare hullkorn og trådkors er ikke tillatt. d) Maksimal tillatt lengde på kornbeskytter er 35 mm. e) Sikteforlenger er ikke tillatt, unntatt for godkjente luftvåpen som har dette originalt montert. f ) Adlerauge med styrke 0,3 og 0,5 er tillatt å montere i forsiktet. Det er ikke tillatt å montere flere linser på hverandre. g) Forsiktet kan påmonteres en forsiktebeskyttelse i et materiale av plast. Denne skal være svart med maksimal lengde inklusive forsiktet på 90mm og en maksimal diameter på 30mm. Ved bruk av forsiktebeskyttelse skal kravene i regelverket pkt underpunkt a til f være oppfylt. h) Sikteforhøyer på forsiktet tillates på Rekruttrifler ved ettermontering av Busk diopter Optiske siktemidler a) Kikkertsikte og/eller rødpunktsikte er kun tillatt å benytte i Jegerklassen. b) Klasse HK 416 kan benytte originalt rødpunktsikte uten forstørrelse Utbygging av godkjente siktemidler a) Det er tillatt med utlagt sikte for sikting med venstre øye for høyreskytter, og omvendt for venstreskytter Prismesikte Side 6-2

30 Prismesikte er tillatt brukt av skyttere i klasse V65 og klasse V73. Følgende regler gjelder spesielt som tilpassinger for skyttere som benytter prismesikte: a) Prismesikte kan kun monteres på DFSgodkjente dioptere. b) Det er ikke tillatt med forstørrelse i prismesiktet. c) Krav til liggende skytestilling til skyttere som benytter prismesiktet er som ved feltøvelsene. Ref. Skytterboka pkt d. d) Kinnstøtten skal ikke hindre at gjeldende visitasjonsregler blir fulgt. Ved behov skal kinnstøtten raskt kunne tas av ved visitasjon for de våpen som kontrolleres ved å se igjennom løpet. e) Kolbekappen kan heves inntil 6cm over kanten av kolben. Beslag og festeanordning skal ikke være bredere enn kolbens bredde Vekt på våpen Maksimal vekt Maksimal tillatt vekt på våpen er 7 kg. a) Våpen veies med reim, og uten løst magasin. b) Original kolbeforlenger fra Sauer kan erstattes med et mellomstykke i helt metall. Mellomstykket skal ha samme ytre form som originalt mellomstykke fra Sauer. Utformingen kan avvike i våpenets lengderetning. c) I jegerklassen er det fri vekt på våpenet Reim Generelt Alle våpen skal i konkurranser være utstyrt med reglementert reim slik: a) Under skyting skal reimen være festet foran og bak på våpenet. b) Reimen skal ha jevn bredde der maksimum tillatt bredde er 30 mm (skiskyttervåpen 40 mm). c) Reimen kan utstyres med fritt antall smygestoler. d) Reimen kan være dobbel og utstyrt med maksimum tre reimklemmer/reimlåser. e) Selvstrammemekanisme regnes som reimklemme. Andre anordninger som har funksjon som for reimklemme regnes som dette. f ) Fremre reimfeste kan være flyttbart i godkjent reimfesteskinne. g) Det fremre reimfeste skal ha en enkel sylindrisk utforming med maksimum diameter 32 mm og maksimum høyde 13 mm. Reimfestets sylindriske del kan ha en hendel/tange for å gi bedre grep ved flytting av reimfestets posisjon Bærereim a) Ekstra reim for bæring av våpenet kan benyttes og være påmontert under skyting. For festing av bærereim tillates montert ekstra reimfeste i reimfesteskinne. Ekstra bærereim skal ikke brukes til støtte under skyting. Se også pkt Reimregler for Forsvarets våpen a) Kun original reim er tillatt. b) Det kan skytes med løs original reim. Reimen trenger ikke være festet til våpenet under skyting. c) Ved felthurtigskyting skal reimen være festet i begge reimfester Reimregler for jegerklassen a) For jegerklassen skal reim være påmontert og festet i begge reimfestene. Under skyting kan jegerstropp benyttes, men fortsatt skal reim være påmontert. Jegerstropp kan være bredere enn 30 mm Reimregler for godkjente skiskyttervåpen a) For Norges Skiskytterforbund (NSSF) godkjente skiskyttergevær tillates brukt NSSF godkjent reim festet foran og bak på våpen (normalt med strikk bak). Under skyting festes reimkroken i løs armreim Avtrekk Avtrekksvekt Godkjent avtrekksvekt er minimum 1,5 kg, unntatt følgende våpen/våpentyper: a) For Norges Skiskytterforbunds godkjente kaliber.22 våpen tillatt brukt i ungdomsklassene er tillatt avtrekksvekt minimum 0,5 kg. b) For AG3 er godkjent avtrekksvekt minimum 2,5 kg. c) For HK 416 er godkjent avtrekksvekt minimum 2 kg. d) For våpen benyttet i jegerklassen er godkjent avtrekkssvekt minimum 1 kg Løp Alminnelige regler a) Løp til Sauer 200 STR kan maksimalt være 29 mm i diameter umiddelbart foran låskassen, 24 mm i diameter 34 cm fra bakkant, og 21 mm i diameter ved munning. Løpets totale lengde kan maksimum være 75 cm, målt fra støtbunn til munning. b) Ingen våpen kan ha kortere løp enn 67 cm. For Sauer i kaliber.22 LR er minste tillate løpslengde 50 cm. c) Det er forbudt å korte inn kammer. d) Friflukt på all ammunisjon, unntatt.22 LR skal være minimum 1 mm. e) Til Sauer 200 STR er det kun tillatt å benytte løp med fabrikk/leverandør montert låseparti. 6 Side 6-3

31 Miragebånd a) Miragebånd/mirageskinne for demping av varmestråling over pipa er tillatt. b) Båndet/skinnen skal være spent over løpet mellom forsiktesatsen og låskassen, ikke over låskassen c) Maksimal tillatt bredde er 60 mm Sluttstykket Hevarmkule a) Hevarmkulen skal ha en rund fasong med maksimal ytre diameter på 30 mm. b) Original hevarmkule kan byttes ut med andre modeller. Dette gjelder for våpen med påskrudd hevarmkule. c) Alternativt kan original hevarmkule påføres en gummimuffe hvor ytre diameter er maksimalt 30 mm, gummimuffen inkludert Magasiner Generelt a) For løse magasiner er maksimal kapasitet 5 patroner. b) For AG3 og HK 416 gjelder egne regler for bruk av magasin, se pkt Våpen i kaliber.22 LR i ungdomsklassene Norges Skiskytterforbunds godkjente våpen a) NSSF godkjente våpen med originalt reimfeste og avtrekksvekt på minimum 0,5 kg er tillatt brukt i ungdomsklassene og klasse Nybegynner voksen. b) Våpenet skal ha godt synlig sikringsfunksjon/ fløy/knapp Generelt regelverk for tillatte kaliber.22 LR våpen i ungdomsklassen og klasse Nybegynner voksen a) Våpenet kan maksimalt veie 7 kg, inkl. reim. Det er tillatt å justere våpenets vekt opp over mot denne grense med innlegg av vekt(er) i skjeftet, men kun det. Vektene kan ikke endre våpenets ytre linje. Våpenet skal ha avtrekksvekt på minimum 1,5 kg. b) Avtrekkeren må være omgitt av en lukket avtrekksbøyle. c) Våpenet skal ha sikring som minimum låser avtrekkermekanisme. d) Det er ikke tillatt med automatiske eller halvautomatiske mekanismer. e) Korteste tillatte løpslengde er 50 cm. Løpsforlenger er ikke tillatt. f ) Våpenet kan ikke ha utstyr som forandrer den ytre linjen, herunder utstyr som kolbekrok, håndstøtte, håndhylle, libelle, patronholder etc. g) Det skal benyttes DFS-reglementert reim, som er festet foran og bak. h) Siktemidlene skal være av typen åpne-/dioptersikte, og kan ikke utstyres med optiske hjelpe midler. Forsiktet kan ikke monteres foran løpsmunning. i) Våpen med magasinløsning kan benyttes. Magasin med kapasitet på mer enn 5 patroner er ikke tillatt. j) Skjeftet skal være formet etter følgende norm: A- Laveste punkt på skjeftet eller kolbekappen (i nederste posisjon) kan ikke overstige 220 mm fra kjernelinjen i løpet (K). B- Laveste punkt på pistolgrepet kan ikke overstige 145 mm fra kjernelinjen i løpet. C- Høyden på forskjeftet kan ikke overstige 90 mm fra kjernelinjen i løpet til laveste punkt på forskjeftet. k) Avklares ikke våpenets beskaffenhet med disse reglene, gjelder generelle bestemmelser i DFS sitt regelverk Våpen i jegerklassen Alminnelige regler a) Våpen med kaliber til og med 8 mm er tillatt brukt. b) Rekyldemper er ikke tillatt. c) Lyddemper er tillatt. d) Hel- og/eller halvautomatiske våpen er ikke tillatt Særbestemmelser for AG3 og HK Alminnelige regler a) All skyting skal foregå med halvautomatisk ild. b) Våpenets betjening, fylling og tømming av magasin, ildhåndgrep samt våpenets sikkerhetsmessige behandling på og utenfor banen skal foregå etter Forsvarets bestemmelser og/ eller DFS sitt regelverk på det samme området. Enhver som skal delta i skyting i DFS plikter å kjenne bestemmelsene. c) Magasinfylling og ladning skal foretas med samme antall patroner som for Sauer 200 STR, dvs. at det er tillatt å fylle og lade med maksimum 6 patroner. Magasiner som benyttes til etterlading skal inneholde maksimum 5 patroner. d) Ved skyting av 10-skuddserier skal det benyttes to magasiner og de skal inneholde enten 6 og 4 eller 5 og 5 patroner. e) Ved Stangskyting skal skytingen begynne med 1 patron i kammeret og 5 i magasinet på geværet. Magasiner for etterlading skal inneholde maksimum 5 patroner. f ) Det er ikke tillatt å benytte magasinet til støtte mot underlaget i liggende. g) Kun original reim er tillatt. Det kan skytes med løs original reim som støtte. Ved felthurtigskyt- Side 6-4

32 ing skal reimen være festet i begge reimfester. h) Ved skyting om Det militære skarpskyttermerke i skytterlag skal programmet for repetergevær følges, men «hurtigserien» skal skytes på 15 sekunder. i) Minimum avtrekksvekt er 2,5 kg for AG3 og 2,0 kg for HK416 j) AG3 og HK 416 skal kun benyttes av skyttere som konkurrerer i henholdsvis klasse AG3 og klasse HK 416, og etter de regler som gjelder for disse klasser. k) For AG3 gjelder at våpenet skal være umodifisert. Dvs. at eksempelvis bajonettfeste og pistolgrepsplater skal være påmontert. Tillatte modifikasjoner er kort kolbe, original kolbeforlenger og innskyvbar kolbe. l) For HK 416 er kun normalversjonen HK 416N tillatt. Skarpskytterutgaven og karabinversjonen er ikke tillatt. Siktet skal være original rødpunktsikte med original 2 MOA prikk. Tilleggsutstyr som gir forstørrelse er ikke tillatt. Annet tilleggsutstyr som eksempelvis laserpeker, lykt, vertikalgrep kort magasin og tilsvarende er ikke tillatt. m) Det er kun tillatt å benytte standard militær ammunisjon utlevert fra avdeling. n) Se utfyllende bestemmelser i punkt Luftgevær Alminnelige regler a) Luftgevær er tillatt ved skyting på 15 m innendørs. Luftgevær er ikke tillatt når det benyttes elektroniske skiver med front og/eller sikteblink av gummi. b) Diopter og annet utstyr på godkjente luftgevær er ikke uten videre tillatt brukt på andre våpen. c) Godkjenning av luftgevær til bruk i DFS fastsettes av Norges Skytterstyre Ammunisjon Krav til ammunisjon a) I DFS tillates benyttet ammunisjon av typene: Kaliber 4,5 mm luftgevær Kaliber.22 Long rifle. Kaliber 5,56x45mm NATO til HK416. Kaliber 6,5x55mm. Kaliber 7,62x51mm NATO (.308) For Jegerklassen tillates kaliber opp til og med 8 mm. b) Ammunisjonen skal være tilpasset standard kammerlengder og ladninger. c) Maksimalt tillatt kammertrykk i kal. 6,5x55mm i Sauer og Mauser er 3800 bar, i Krag Jørgensen 3300 bar. Maksimalt kammertrykk for 7,62x51mm er 4150 bar. Trykk målt ved Piezo elektrisk trykkmåling Ammunisjon for ungdomsklassene a) Ammunisjon for ungdomsklassene skal være 6,5 mm redusert, eller kal..22 LR. b) Klasse Eldre junior kan benytte alle godkjente ammunisjonstyper. c) For redusert patron gjelder følgende krav: a. Kulevekt: Maks 6,5 gram. b. Maks. kammertrykk: 2500 bar ved piezo elektrisk måling. c. V0: Maks 810 m/s (74 cm løpslengde). d) I Stang- og felthurtigskyting for klasse junior gjelder ikke kravet om at redusert patron må nyttes. e) Når ungdomsskyttere deltar i pokalskytinger, cupskytinger etc. sammen med seniorer og/ eller veteraner kan ungdomsskyttere benytte samme ammunisjonstype som disse klassene Håndlading av riflepatroner til eget bruk a) Håndlading av riflepatroner til eget bruk er tillatt, unntatt for kaliber.22 LR. b) Maksimal trykkbegrensningene til ammunisjonen skal være iht. pkt og c) Håndlading av ammunisjon skjer på eget ansvar Kjøp og oppbevaring av våpen og ammunisjon Kjøp og oppbevaring av våpen og ammunisjon a) Våpenlovens og våpenforskriftens bestemmelser gjelder ved kjøp og oppbevaring av våpen og ammunisjon. Politidirektoratet har utfyllende retningslinjer gjennom rundskriv «Retningslinjer for behandling av våpensaker i politiet». 6 Side 6-5

33 7. KLASSER OG KLASSESETTING Innhold kap Generelt Klassesetting Klassesetting - ungdomsklassene Klassesetting - nybegynner voksen Klassesetting - seniorskyttere Klassesetting - veteranklassene Ikke skutt klassesettingsprogram Samlagenes kontroll med klassesettingen Oppgave over antall skyttere Klassesammensetningen Bane Klasser og klassekrav bane Ungdomsklassene Klasse nybegynner ung Klasse rekrutt Opprykk til klasse eldre rekrutt Klasse eldre rekrutt Opprykk til klasse junior Klasse junior Opprykk fra klasse junior Klasse eldre junior Opprykk fra klasse eldre junior Nybegynner voksen Seniorklassene Klasse Klasse Klasse Klasse Klasse Frivillig opprykk Klasse AG3 og HK Åpen klasse Jegerklassen Veteranklassene Klasse V Klasse V Klasse V Særbestemmelser for veteranklassene Klassesetting av skyttere fra Norges Skytterforbund Kompetanse: Endringer i klassesystemet med hovedprinsipper for klassesammensetningen ( 7.190) foretas av Skyttertinget. Øvrige endringer kan foretas av Skytterstyret Generelt Klassesetting - Skytterlagene foretar klassesettingen for det påfølgende år etter de innberettede resultater og resultatene oppnådd i lagenes interne skytinger. - Nybegynnere klassesettes ved første gangs innmelding i skytterlag. - Klassesettingen foretas senere ved hvert årsskifte og gjelder for kalenderåret. - Det er ikke tillatt å endre klasse, heller ikke ved frivillig opprykk, i løpet av kalenderåret. Dette gjelder ikke for nybegynner ung (se pkt ) A. Etter alder Ved klassesetting etter alder legges til grunn aldersbestemmelsene i de enkelte rekrutteringsog veteranklassene. B. Frivillig Skytterne kan frivillig flytte seg opp i høyere klasse jfr. klassereglene. C. Etter kvalitet Ved opprykk etter kvalitet gjelder følgende: - klassesetting skjer på grunnlag av det tredje beste 25-skudds resultatet. - hvis man har skutt to 25-skudd er det den dårligste av de to som er klassesettingsresultat. - hvis man har skutt en 25-skudd blir det ene resultat tellende som klassesettingsresultat Klassesetting - ungdomsklassene For ungdomsklassene foretas klassesettingen på grunnlag av aldersbestemmelsene eller etter frivillig opprykk Klassesetting - nybegynner voksen Se pkt Klassesetting - seniorskyttere Klassesettingen skal foretas på grunnlag av samtlige oppnådde konkurranseresultater på 200/300m i og utenfor eget lag Klassesetting - veteranklassene For veteranklassene foretas klassesetting etter aldersbestemmelsene eller etter eget valg Ikke skutt klassesettingsprogram Skyttere som ikke skyter klassesettingsprogram ett eller flere år, starter igjen i den klassen de sist var kvalifisert for. Skyttere som ikke har deltatt siste 5 til 15 år i noen DFS konkurranse, kan velge å skyte 7 Side 7-1

34 7 i alle klasser unntatt klasse 1 og klasse nybegynner voksen når de begynner igjen. Skyttere med lenger fravær enn 15 år kan fritt velge klasse når de begynner igjen. Siste års juniorskyttere som ikke har skutt klassesettings program klassesettes etter resultat oppnådd som førsteårs juniorskytter Samlagenes kontroll med klassesettingen Skyttersamlaget plikter å føre kontroll med lagenes klassesetting og rette eventuelle feil. Skyttere som det er anledning til å tro holder seg nede i klasse med vilje, og/eller hvis resultatene tilsier det, kan samlaget flytte en klasse opp. Dette gjelder såvel bane- som feltskyting. Seniorskyttere som bare skyter feltskyting skal oppgis til samlaget og plasseringene vedlegges Oppgave over antall skyttere Oppgave over antall skyttere spesifisert for hver klasse tas med i skytterlagenes årsrapport Klassesammensetningen Norges Skytterstyre fastsetter klassesammensetningen i klasse 1-5 ut fra et kvalitets- og antallsprinsipp slik at skytterne i de forskjellige klasser har relativt lik mulighet for premie. Resultatstatistikk fra Landsskytterstevnet, landsdelskrets- og samlagsstevnene legges til grunn ved fastsettelse av klassekravene. Arrangørene av landsdelskrets- og samlagsstevnene gis frist til 1. september det år som danner grunnlag for klassesettingen, med registrering av fullstendige resultatlister i Mitt DFS Bane Klasser og klassekrav - bane I de aldersbestemte klasser gjelder generelt at alder regnes pr. kalenderår. Eksempelvis som 13-åring regnes skytter som i løpet av kalederåret fyller 13 år. Følgende klasser og klassekrav nyttes: Ungdomsklassene Klasse nybegynner ung (NU) Skyttere i denne klasse skal maksimum fylle15 år i kalenderåret. Nedre aldersgrense på 10 år anbefales for all aktivitet i DFS utenom lagsplan. Ingen skyttere som har deltatt i klassene rekrutt, eldre rekrutt eller junior på noe nivå kan gå tilbake til klasse NU. Skyttere i klasse NU kan skifte til klasse rekrutt eller eldre rekrutt i løpet av kalenderåret. Skytteren klassesettes da etter alder. Klassen gjennomføres på alle stevner opp til og med samlagsstevnet. På landsdelskretsstevnet og Landsskytterstevnet kan ikke skytterne i klasse NU delta. Våpen og ammunisjon: Skyttere i NU kan kun skyte med DFS godkjente våpen i kal..22, samt Norges Skiskytterforbunds godkjente skiskyttergevær. Ved skyting på 15m kan klasse NU benytte alle DFS-godkjente luftvåpen. (Henv. til pkt ) Påkledning: Det er tillatt å benytte skytterjakke, skytterlue, skytterhanske og albuebeskyttere (i henhold til regler under Skytterbokas pkt ). Det er ikke tillatt å benytte spesiallagd skytterbukse og skytesko. Kontroll av bekledning foretas ved opprop/standplassleder. Skyteprogram: Klassen skyter 25 skudd, 3x5 skudd liggende (15-skudd) og 2x5 skudd liggende (10-skudd) ved innendørs- og baneskyting. I feltskyting skyter klassen 30 skudd liggende (5x6 skudd). Skytetid som for rekruttklassen. (Det skytes ikke finaleprogram i denne klassen). Det er valgfritt med eller uten anlegg/støtte i konkurranse. I feltskyting anbefales anlegg som gir grep og støtte ved ujevnt underlag. Premiering: 100% av deltakerne premieres etter 25 skudd (30 skudd i feltskyting). Det nyttes kun gjenstandspremier, og samtlige deltakere skal tildeles lik premie. Resultatlistene bør ikke rangeres. Det anbefales at resultatlistene offentliggjøres som lagslister i den rekkefølge skytterne har skutt. Skyttere i klasse NU skal ikke delta i noen form for konkurranse, herunder lagskyting, serie- og karusellskytinger med premiering av prestasjon. Man bør i disse klassene i stedet premiere antall deltakelser eller lignende. Det skal ikke deles ut mesterskapsmedaljer i klasse NU Klasse rekrutt år (R) Klassen omfatter skyttere som fyller 11, 12 eller 13 år i kalenderåret. Det er fastsatt en nedre aldersgrense på 11 år i denne klassen. Det er kun lov til å benytte kaliber.22 i klasse R. Skyttere som ønsker å skyte med 6,5 må delta i klasse eldre rekrutt Opprykk til klasse eldre rekrutt år En 13-åring rykker opp i klasse eldre rekrutt året etter og skyter der som 14-åring. Det tillates at en Side 7-2

35 rekrutt kan rykke opp i klasse eldre rekrutt i løpet av kalenderåret. Det er ikke anledning til å gå tilbake til rekrutt i løpet av kalenderåret om man har valgt å delta i eldre rekrutt på en eller flere konkurranser Klasse eldre rekrutt år (ER) Klassen omfatter skyttere som fyller 14 eller 15 år i kalenderåret. Dessuten skyttere som har rykket opp fra klasse rekrutt etter eget ønske Opprykk til klasse junior Opprykksregler fra klasse eldre rekrutt til junior: A. Opprykk etter alder En 15-åring rykker opp i klasse junior året etter og skyter der som 16-åring. B. Frivillig opprykk En 13 åring, som har skutt minimum ett år i klasse eldre rekrutt, kan ved årsskiftet velge å rykke opp i klasse junior og skyte der som 14 åring. Yngre skyttere kan ikke rykke opp i klasse junior. Valget må meddeles skytterlaget før årsskiftet Klasse junior år (J) 1: For hvem Klassen omfatter skyttere som i kalenderåret fyller 16 eller 17 år. Dessuten skyttere på 14 eller 15 år, som har rykket opp fra klasse eldre rekrutt etter eget ønske. Nybegynnere på 16 og 17 år kan velge om de vil skyte i nybegynner voksen, klasse junior eller klasse 1. 2: Valgfrihet Junior-skyttere kan selv velge om de vil skyte i klasse junior eller eldre junior fra konkurranse til konkurranse. De kan da kvalifisere seg til finaleomgang på lik linje med andre skyttere i klasse eldre junior. Det er kun lov å delta én gang per stevne. Det er kun lov til å delta i én klasse under Landsskytterstevnet. 3: Stang og felthurtig Juniorskyttere gis adgang til å skyte Stang- og felthurtigskyting i egen klasse på alle stevner hvor disse disipliner blir arrangert. De skyter samme opplegg som seniorskyttere Opprykk fra klasse junior år A: Opprykk etter alder og nivå En 17-åring i klasse Junior rykker opp i klasse eldre junior året etter og skyter der som 18-åring. B: Frivillig opprykk til eldre junior 18 år En skytter som har skutt minimum ett år i klasse Junior, kan ved årsskiftet velge å rykke opp i klasse eldre junior og skyte der. Valget må meddeles skytterlaget før årsskiftet. C: Frivillig opprykk til klasse 1-5 En skytter som har skutt minimum ett år i klasse Junior kan ved årsskiftet velge å rykke opp i klassene 1-5 og skyte der året etter. Skytteren klassesettes da etter de resultater som ble oppnådd det året skytteren skjøt som junior. Valget må meddeles skytterlaget før årsskiftet. En skytter som har skutt som senior som 15-, 16- eller 17-åring kan ved årsskiftet velge å gå tilbake til klasse eldre junior. Valget må meddeles skytterlaget før årsskiftet. Skytteren rykker opp etter følgende regler: Tredje beste resultat i kalenderåret: - Klasse 1: 225 poeng eller mindre - Klasse 2: F.o.m. 226 poeng t.o.m. 243 poeng - Klasse 3: F.o.m. 244 poeng t.o.m. 248 poeng - Klasse 4: F.o.m. 249 poeng t.o.m. 250 poeng En skytter som har skutt minimum ett år i klasse junior kan også velge å rykke opp i klasse 5, jfr. reglene om frivillig opprykk for seniorskyttere, punkt D: Opprykk til senior for junior som har skutt klassesettende program i EJ: En juniorskytter som har skutt minst tre klassesettende program i klasse eldre junior skal klassesettes etter disse resultatene ved frivillig opprykk til klasse 3-5 (se egne regler i kap ). Skytteren skal ikke klassesettes lavere enn den klassen vedkommende er kvalifisert til etter resultatene i enten klasse junior eller eldre junior Klasse eldre junior 18 år (EJ) 1: For hvem Klassen omfatter skyttere som fyller 18 i kalenderåret. Dessuten skyttere på 15, 16 eller 17 år som har rykket opp fra klasse junior etter eget ønske. 2: Valgfrihet En skytter som skyter i klasse eldre junior kan fra gang til gang velge om han eller hun vil konkurrere i klasse eldre junior eller klasse 4. De kan da kvalifisere seg til finaleomgang på lik linje med andre skyttere i klasse 4. Det er kun lov å delta én gang per stevne. Det er kun lov til å delta i én klasse under Landsskytterstevnet. 3: Stang og felthurtig Eldre junior-skyttere gis adgang til å skyte Stangog felthurtigskyting i egen klasse på alle stevner hvor disse disipliner blir arrangert. De skyter samme opplegg som seniorskyttere. 7 Side 7-3

36 Opprykk fra klasse eldre junior 18 år A: Opprykk etter alder og nivå En 18-åring rykker ved årsskiftet opp og fordeles til klassene 2-5 året etter og skyter der som 19-åring. Tredje beste resultat i kalenderåret: - Klasse 2: 230 poeng eller mindre. - Klasse 3: F.o.m. 231 poeng t.o.m. 240 poeng. - Klasse 4: F.o.m. 241 poeng t.o.m. 245 poeng. - Klasse 5: F.o.m. 246 poeng t.o.m. 250 poeng. B Opprykk til senior for eldre junior som har skutt klassesettende program i klasse 4: En eldre junior-skytter som har skutt minst tre klassesettende program på 200/300 meter skal klassesettes etter disse resultatene ved opprykk til klasse 3-5 (se egne regler i kap ). Skytteren skal likevel ikke klassesettes lavere enn den klassen vedkommende er kvalifisert til etter resultatene i klasse eldre junior Klasse Nybegynner Voksen (NV) Denne klassen er en lavterskel-klasse for voksne nybegynnere på 100 meter/finfelt. Klassens nedre aldersgrense er 16 år. Klassen gjennomføres på alle stevner. Våpen og ammunisjon: I nybegynner voksen er alle våpen og kaliber tillatt iht. kap 6. Påkledning: Det er tillatt å benytte skytterjakke, skytterlue, skytterhanske og albuebeskyttere (iht. Skytterbokas pkt ). Det er ikke tillatt å benytte spesiell skytebukse og/eller skytesko. Kontroll av bekledning foretas ved opprop/standplassleder. Skyteprogram: Klassen skyter 25 skudd, 3x5 skudd liggende (15-skudd) og 2x5 skudd liggende (10-skudd) ved innendørs- og baneskyting. I feltskyting skyter klassen 30 skudd liggende finfelt (5x6 skudd). Skytetid som for rekruttklassen. Det skytes ikke finaleprogram i denne klassen. Premiering og rangering: Skytterne skal rangeres og med 1/3 premiering. Det skal ikke deles ut mesterskapsmedaljer i klasse NV. Innskudd: Klassen betaler innskudd som ungdomsklassene Seniorklassene Klasse 1 Klassen omfatter: - nybegynnere, militære mannskaper, jegere og andre som er 16 år eller eldre og som tidligere ikke har klassesettende resultat - skyttere i klasse 1 som har oppnådd 244 poeng eller mindre på tredje beste resultat - førsteårs seniorskyttere som i kalenderåret som sisteårs junior ikke oppnådde mer enn 225 poeng på tredje beste resultat - skyttere i klasse 2 som i kalenderåret har 219 eller mindre på tredje beste resultat Klasse 2 Klassen omfatter: - skyttere i klasse 2 som har oppnådd f.o.m. 220 poeng t.o.m. 244 poeng på tredje beste resultat i kalenderåret - skyttere i klasse 1 som i kalenderåret har skutt 245 poeng eller bedre på tredje beste resultat - skyttere i klasse 3 som i kalenderåret har skutt 224 poeng eller dårligere på tredje beste resultat - skyttere fra klasse junior som i kalenderåret har skutt f.o.m. 226 poeng t.o.m 243 poeng på tredje beste resultat - skyttere fra klasse eldre junior som i kalenderåret har skutt 230 poeng eller mindre på tredje beste resultat - skyttere jfr. pkt Klasse 3 Klassen omfatter: - skyttere i klasse 3 som har oppnådd f.o.m 225 poeng t.o.m. 230 poeng på tredje beste resultat (seniorprogram med stående) i kalenderåret - skyttere fra klasse 2 med tredje beste resultat 245 eller bedre i kalenderåret - skyttere fra klasse 4 som har skutt 230 eller dårligere som tredje beste resultat i kalenderåret - skyttere fra klasse junior som i kalenderåret har skutt f.o.m 244 poeng t.o.m. 248 poeng på tredje beste resultat - skyttere fra klasse eldre junior som i kalenderåret har skutt f.o.m 231 poeng t.o.m. 240 poeng på tredje beste resultat - skyttere jfr. pkt Klasse 4 Klassen omfatter: - skyttere i klasse 3-5 som i kalenderåret har skutt f.o.m. 231 poeng t.o.m. 240 poeng som tredje beste resultat - skyttere fra klasse junior som i kalenderåret har skutt f.o.m. 249 poeng t.o.m. 250 poeng som tredje beste resultat - skyttere fra klasse eldre junior som i kalenderåret har skutt 241 til 245. Side 7-4

37 - skyttere jfr. pkt Klasse 5 Klassen omfatter: - skyttere i klasse 3-5 med tredje beste resultat 241 poeng eller mer i kalenderåret - skyttere fra klasse eldre junior som i kalenderåret har skutt 246 poeng eller bedre på tredje beste resultat - skyttere jfr. pkt Frivillig opprykk/nedrykk Seniorskyttere kan frivillig ved årsskiftet velge å stå i en høyere klasse enn den klasse de er kvalifisert for. Eksempelvis kan en skytter som er kvalifisert for klasse 1, velge å skyte i klasse 2, 3, 4 eller 5. Valget må meddeles skytterlaget før årsskiftet. Det er kun mulig å rykke ned en klasse hvert år i klasse 2-5. (En skytter kan eksempelvis ikke rykke ned direkte fra klasse 5 til klasse 3) Klasse AG3 og HK Klassene omfatter militært, rulleført personell både klasseførte skyttere og de som oppfyller de alminnelige krav for skyttere i klasse 1. Klasseførte skyttere kan delta i både sin ordinære klasse og i klasse AG3/HK416 ved samme stevne i alle øvelser, såframt ikke spesielle arrangementstekniske forhold forhindrer dette. Skyttere kan eksempelvis delta med AG3/HK416 i enkeltøvelser, men da kun i klasse AG3/HK416. I klasse AG3/HK416 kan skytteren kun benytte militært feltantrekk som skyteantrekk, og uniformen kan ikke ha noen modifikasjoner. Albuebeskyttere og skytebriller er tillatt, mens spesiell skytebekledning under uniformen er ikke tillatt. Ammunisjon som benyttes i konkurranser skal være standard utlevert ammunisjon som Forsvaret nytter. 2. Skyttere i klasse AG3 kvalifiserer inn for finaler i Stang og/eller felthurtig på lik linje med skyttere i de øvrige klasser. Skyttere som deltar i disse øvelsene med to våpen skal på forhånd avklare hvilket våpen som benyttes til kvalifisering for finale/skyting om trofé. 3. Skyttere i klasse HK416 kvalifiserer inn for finale i felthurtig på lik linje med skyttere i de øvrige klasser. Skyttere som deltar i denne øvelsen med to våpen skal på forhånd avklare hvilket våpen som benyttes til kvalifisering for finale/ skyting om trofé. Skyttere i klasse HK416 kvalifiserer ikke inn for finale i Stangskyting sammen med øvrige våpen i DFS. Egen finale og eget trofé for klasse HK416 etter arrangørens bestemmelser, er unntatt fra denne regel Åpen klasse 1. Klassen omfatter skyttere klasseført i klasse 3 5 som benytter forbudte medikamenter av medisinske grunner i henhold til WADA sin dopingliste. Skyttere fra og med Juniorklassen med funksjonshemminger som gjør at de ikke kan delta innenfor DFS sitt alminnelige reglement. Hvert slikt tilfelle skal godkjennes av generalsekretæren. 2. Skyttere som blir friske eller slutter med forbudte medikamenter går tilbake til den klassen de opprinnelig deltok i. Dette kan skje i løpet av kalenderåret. Tilsier alder at man kan gå til en aldersbestemt klasse kan skytteren velge det. 3. Klassen skyter program for klasse 2 uten mesterskap. Klassen betaler vanlig innskudd og premieres iht. DFS standard reglement for premiering Jegerklassen Konkurransetilbudet for denne klassen gis i både bane- og feltskyting. Jegerklassen følger program og skytetider som for klasse 1 på baneskyting (200/300 meter) og i feltskyting. Jegerklassen kan alternativt skyte finfelt med samme program som klasse eldre rekrutt. Det skal fortrinnsvis benyttes godkjente DFS figurer, ikke dyrefigurer. Skyttere klasseført i klasse 1 kan velge å skyte i jegerklassen fra stevne til stevne, men ikke i sin ordinære klasse på samme stevne. Medlemskap i skytterlag tilsluttet DFS kreves for å kunne delta i konkurranser. Det gis ikke tilbud til jegerklassen i landsdelskretsmesterskap og på landsskytterstevnet. Dvs. at de kan delta opp til og med samlagsmesterskap Veteranklassene Klasse V55 Klassen omfatter skyttere fra og med det år de fyller 55 år. Skyttere som har nådd alderen for klassen, og som skyter i klasse 1-5, AG3, V65 og V73, kan etter eget valg gå over til denne klassen. Klasse V55 skyter grovfelt som klasse Klasse V65 Klassen omfatter skyttere fra og med det året de fyller 65 år og til og med det året de fyller 72 år Klasse V73 Klassen omfatter skyttere fra og med det året de fyller 73 år. 7 Side 7-5

38 7.254 Særbestemmelser for veteranklassene En skytter som har nådd alder for en veteranklasse kan velge fortsatt å stå i den klassen han/hun da tilhører (kl 1 5). Skyttere som har nådd alder for klasse V65 og V73 kan i tillegg velge klasse V55. Skyttere med alder til klasse V73 kan ikke velge klasse V65. Skyttere i veteranklassene kan ved årsskiftet velge å gå tilbake til seniorklassen skytteren sist var kvalifisert for før overgang til veteranklassen. I stevner med Stang og felthurtig har veteranklassene anledning til å skyte Stang og felthurtig på lik linje med seniorklassene med klassevis premiering for hver veteranklasse Klassesetting av skyttere fra Norges Skytterforbund Miniatyrskyttere som skyter 50 meter matchprogram (halv- og helmatch) i klasse K1 og klasse A skal ved første gangs innmelding skyte i klasse 4. Det samme gjelder juniorskyttere, som i kalenderåret er 18 år eller eldre, og har resultater tilsvarende klasse A/K1. Miniatyrskyttere som skyter 50 meter matchprogram (halv- og helmatch) i klasse K2 og klasse B skal ved første gangs innmelding skyte i klasse 3. Det samme gjelder juniorskyttere, som i kalenderåret er 18 år eller eldre, og har resultater tilsvarende klasse B/K2. Side 7-6

39 8. SKYTEREGLEMENT Innhold kap Arrangør/arrangement Skyting utendørs på høytidsdager Like konkurranseforhold Jury Vedlikehold av elektroniske skiver Vindvimpler Skyting på ledig plass Sanitet Generelle regler Doping, alkohol, rusmidler, røyking Skytterens plikter Generelle konkurranseregler Dysleksi/dyskalkuli Sikkerhet Generelle sikkerhetsregler Bæring av våpen Lading av våpen Visitasjonsregler Hørselvern Sikkerhetsmerket Sikring av våpen Skyteledelse Standplasslederens kompetanse Standplassleders myndighet Standplasskontrollører Journalister og fotografer på standplass Ildkommando Protester på anvisning Skyting før «ILD» og etter «STANS» Feilskyting Omskyting Generelt ved feilskyting Feilskyting bane og 15m Feilskyting felt - pappskiver Feilskyting felt elektroniske skiver Feilskyting Stang- og/eller felth Stans/opphold i skytingen Forstyrrelse av skytter Skutt for mange skudd Skytestillinger Fellesbestemmelser for alle stillinger Liggende Knestående Sittende Stående Bekledning og skytterutstyr Generelt Skytejakker Albuebeskyttere Bukse Sko Hansker Skytelue/-skjerm Ankelpølle Synskorreksjon Brudd på skytereglementet Myndighet Advarsel Diskvalifisering Rapportering av regelbrudd Kompetanse: Alle endringer kan foretas av Skytterstyret. Generelt All skyting i Det frivillige Skyttervesen skal foregå iht. gjeldende regelverk. Norges Skytterstyre kan etter skriftlig søknad innvilge dispensasjoner. Regelverket for skyting mot pappskiver i baneog 15m skyting er tatt ut av dette kapitlet i fbm. siste revisjonen. Regelverket er fortsatt gyldig og videreføres iht. Skytterboka Dette regelverket finnes på Arrangør/arrangement Skyting på søn- og høytidsdager Skyting utendørs på følgende dager er ikke tillatt: a) 1. juledag. b) Langfredag. c) 1. påskedag. d) 1. pinsedag. e) All skyting skal skje iht. Lov om helligdager og helligdagsfred. a) Skytestevner på søn- og helligdager skal ikke på noen måte forstyrre gudstjenester Like konkurranseforhold a) Stevnearrangører skal sørge for mest mulig like konkurranseforhold. b) Praktisering av regelverket skal være slik at tvil kommer skytteren til gode. c) Linksskyttere bør plasseres på høyre fløy. Unntatt for finaler med enkeltvis anvisning der skytterne skal ligge i poengrekkefølge. d) Det skal være tilstrekkelig plass for linksskyttere slik at ingen skyttere blir forstyrret under skytingen. Om nødvendig bør skive og standplass til høyre for linksskytter være ubesatt. Ved skyting på elektroniske skiver skal skytter ha mulighet til å plassere monitor til venstre for seg. Hvis dette ikke er mulig skal linksskyttere legges til høyre fløy. Der skal det uansett være mulig å ha monitor til venstre for linksskytter Jury a) På åpne stevner og i mesterskap skal arrangører oppnevne en egen stevnejury bestående av minimum 3 personer. Ved mindre stevner er stevneledelsen jury. Stevnejuryen avgjør alle 8 Side 8-1

40 8 tvistemål. Disse avgjørelser kan ankes inn for samlagsstyret til endelig avgjørelse. b) Ved skyting mot elektroniske skiver skal juryen være godt kjent med det elektroniske anlegget. De skal være tilgjengelig for å kunne støtte standplasslederen i tilfelle protester Vedlikehold av elektroniske skiver Elektroniske skiver må jevnlig vedlikeholdes for å kunne fungere sikkert og nøyaktig. Følgende regler gjelder: a) Før konkurranser skal skiver vedlikeholdes og kontrolleres slik leverandør av skivene har beskrevet i sin brukerveiledning. b) Ved konkurranser over flere dager utføres slik kontroll hver dag før skytingen starter. c) Arrangør plikter å føre vedlikeholdsprotokoll som viser hvem som har utført vedlikehold og på hvilket tidspunkt vedlikeholdet er utført. Vedlikeholdsprotokoll skal være oppslått Vindvimpler a) På baneskyting i DFS skal det være godt synlige vindvimpler i stevner på samlagsnivå og høyere. b) Følgende plassering av vindvimpler anbefales: 100 m skyteavstand: Vimpler på 50 og 100 m 200 m skyteavstand: Vimpler på 100 og 200 m 300 m skyteavstand: Vimpler på 100, 200 og 300m Skyting på ledig plass a) I Norgescupstevner og i mesterskap med forhåndspåmelding kan det skytes på ledig plass. Unntak for Landsskytterstevnet b) Bytte av skytetider og skyting på ledig plass ved åpne- og interne stevner skjer etter stevneledelsens bestemmelser. c) Den som ikke er til stede ved opprop, eller ikke er klar til å skyte når skyting skal begynne, kan miste retten til å delta i denne skyting. Stevneledelsen treffer den endelige avgjørelse om dette Sanitet Det skal være sanitetsutstyr tilgjengelig ved DFS sine aktiviteter. Følgende regler gjelder: a) Skytterlaget er ansvarlig for at alle med ansvar for treninger, stevner og andre aktiviteter i lagets regi er kjent med hvor sanitetsmateriellet er plassert. Det samme gjelder for regler som skytterlagets styre har vedtatt for varsling og skadestedsledelse. b) Ved større stevner skal lege eller legevakt varsles om arrangementet. c) Det skal sentralt plassert på alle godkjente skytebaner i DFS være førstehjelpsutstyr for behandling av vanlige slag-, brudd-, skrubb og kuttskader etc. Ved feltskyting plasseres materiellet sentralt. Det anbefales videre at hjertestarter er tilgjengelig, særlig i fbm. større stevner. d) Sentralt plassert på skytebanen skal det være oppslått DFS kriseplan og egen nødplakat med telefonnummer til nødetater, samt koordinater for å angi sted i fbm. tilkalling av utrykningsenheter/ legehelikopter Generelle regler Doping, alkohol, rusmidler, røyking Det er ikke tillatt for skyttere å benytte alkohol og/ eller rusmidler under konkurranse eller trening. Åpenbart berusede arrangører eller tilskuere skal vises bort fra skytebaneområdet. Røyking på standplass er ikke tillatt. Det vises for øvrig til straffebestemmelser og dopingbestemmelser i kapittel Skytterens plikter Skyttere plikter alltid å: a) Følge gjeldende sikkerhetsregler og utøve god våpenkultur. b) Følge standplassleders kommando og pålegg. c) Benytte reglementert våpen og ammunisjon d) Kjenne skytereglementet, skyteprogrammet og bestemmelsene for de forskjellige skytestillinger, herunder alminnelig opptreden på standplassen. e) Finne sin plass på standplass. Skiver og figurer er alltid nummerert fra venstre Generelle konkurranseregler a) Det er ikke tillatt å skifte våpen under hovedskytingen i bane og feltskyting (unntak ved våpenbrudd). b) Det er ikke tillatt å flytte siktet framover eller bakover under skyting. Dette gjelder også mellom seriene. c) Patroner det et feil med kan erstattes innenfor skytetiden. Patronen som er defekt skal forevises standplassleder-/kontrollør etter serien. d) Brudd i geværdel gir rett til omskyting. Eksempler på godkjent brudd er: Brudd i tennål, reimspenne, magasinfjær, magasinbunn etc. Brudd i godkjent tilleggsutstyr som irisblender, justerbar kolbekappe. e) Vindmåler er ikke tillatt brukt i konkurranser. Dette forbud gjelder for frammøtested, skytebanen/feltløype. f ) Ved elektronisk anvisning skal skyttere kun benytte arrangørens materiell til anvisning. Det er ikke tillatt å benytte egen telefon, nettbrett eller andre digitale hjelpemidler til dette før skivene er anvist og skyttere har forlatt standplass. Side 8-2

41 Unntatt kan gjøres når arrangøren spesifikt har tillatt dette. Det er heller ikke tillatt for publikum som følger anvisning live å kommunisere med skyttere på standplass Dysleksi/dyskalkuli Skyttere med dysleksi/dyskalkuli som kan framvise attest fra Skytterkontoret bør tildeles fløyskive. Attest fra lege/faginstans skal vedlegges søknad til Skytterkontoret Sikkerhet Generelle sikkerhetsregler a) Et våpen skal alltid behandles som om det er ladet. b) Det er ikke tillatt å sette fra seg et ladet våpen. c) Når man overtar et våpen, sitt eget eller andres, skal man alltid kontrollere at det ikke er ladet. d) Kontroll av våpenet skal alltid skje med munningen pekende i ufarlig retning. e) Et våpen skal ikke vendes mot noe menneske. Det skal kun siktes mot målet det skal skytes mot. f ) Geværet skal bæres med munningen opp. Våpenet bæres uten magasin og med sluttstykket tatt ut eller i bakre posisjon. g) Sikte- og avtrekksøvinger skal kun foregå fra anvist plass når sikkerhetsmerket ikke er framme. Prøving av patroner bak standplass er strengt forbudt. h) Skyttere plikter å følge kommandoen til standplassleder. i) Lading skal kun foretas på standplass og under ingen omstendigheter før på standplasslederens ordre. Løpet skal alltid peke i skyteretningen. Det er ikke tillatt å skyte før det er kommandert ild. j) Når sikkerhetsmerket vises skal all skyting på holdet opphøre. Hvis skytingen av en eller annen grunn stanses skal våpenet sikres, eventuelt tømmes, og legges på standplass. k) Før man forlater standplass skal våpenet visiteres. Standplassleder-/kontrollør plikter å kontrollere dette. Det er uansett skytterens ansvar at våpenet er tomt. l) Skytter er selv ansvarlig for at alle magasiner er tømt når skytingen avsluttes Bæring av våpen Ved bæring av våpen utenfor standplass skal sluttstykket være i bakre posisjon eller tatt ut. Munningen skal alltid peke 45 grader opp eller mer. Når våpen bæres med sluttstykket i bakre posisjon skal kammerflagg benyttes. Sluttstykkeadapter i rødt materiale kan benyttes for å beskytte låskassen. Løse magasiner skal ikke være i våpenet. Sikkerhetsmagasin i rødt materiale kan benyttes. Sikkerhetsmagasin med tetting av kammeråpning likestilles med kammerflagg. Et kammerflagg skal være laget i en sterk rødlig/oransje farge som gjør det lett synlig. Kammerflagget skal ha en del som går inn i kammer/løp, som bevis for at dette er tomt. Når kammerflagg benyttes skal en del være godt synlig på utsiden av låskassen. Dette regelverk gjelder for alle arenaer som omfattes av DFS sine aktiviteter, herunder parkeringsplasser, publikumsplasser, mellom standplasser i feltskytinger etc. Ved start skyting kan kammerflagg tas ut/sluttstykket settes i våpenet først når standplassleder har kommandert LAD VÅPEN. Ved jegertreninger og skyteprøven for storviltjegere skal våpen minimum bæres med sluttstykket i bakre posisjon. Det stilles her ikke krav til kammerflagg Lading av våpen Et våpen defineres som ladet når det er en patron i kammeret og/eller når det er patroner i magasin i våpenet. Lading skal kun foretas på standplassen, og under ingen omstendighet før på standplasslederens ordre. Når kommandoen LADING er gitt av standplassleder første gang i bane- og 15m skyting, kan skyttere som klargjøring for neste serie på eget initiativ lade og deretter sikre våpenet. Underveis i programmet skal munningen alltid peke i ufarlig retning. Fylling av løse magasiner er tillatt som klargjøring før skyting, hvis magasinene oppbevares i veske eller koffert. I feltskytinger når flere hold skytes fortløpende fra samme standplass gjelder samme regelverk for klargjøring og lading mellom serier som i baneog 15m skyting. Når skyttere bytter plass eller forflytter seg på standplass, skal våpen visiteres før forflytting. Våpen skal deretter ikke lades før på kommando fra standplassleder Visitasjonsregler Før skytteren forlater standplassen skal våpenet være visitert. Standplasslederen plikter å påse dette. Skytteren har uansett selv ansvaret for at våpenet er tomt. Ved visitasjon skal følgende prosedyre følges: a) Sauer 200 STR: Sluttstykket og magasin skal tas ut ved visitasjon av våpenet. b) Kaliber.22-våpen og luftvåpen: Sauer i kaliber.22 følger de generelle visitasjonsregler for disse våpen. For øvrige våpen, der hvor kammer er lett synlig, skal sluttstykket være i bakre/åpen stilling. 8 Side 8-3

42 8 c) AG3: Sluttstykket i bakre stilling. d) HK416: Sluttstykket i bakre stilling, ladearmen holdes av skytter Hørselvern Bruk av hørselvern er påbudt for alle som oppholder seg på standplass. Stevnearrangør er ansvarlig for at hørselvern i en eller annen form er tilgjengelig på standplass Sikkerhetsmerket Sikkerhetsmerket skal ha en kvadratisk flate som er diagonalt inndelt. Øvre og nedre felt på sikkerhetsmerket skal være rødt, mens sidefeltene skal være hvite. Når skivene settes i halvstilling, skal all skyting på vedkommende hold opphøre. Det samme gjelder også når sikkerhetsmerket vises. I de tilfeller det nyttes faststående skiver, skal den som går fram for å anvise, ha med seg godt synlig sikkerhetsmerke som settes opp foran skiva som tegn på at det ikke skal skytes. Sikkerhetsmerker kan fås kjøpt i DFS nettbutikk Sikring av våpen Våpen benyttet til konkurranseskyting i DFS skal være utstyrt med original sikringsmekanisme. For våpen som benyttes i Jegerklassen kan sikringen være modifisert Skyteledelse Standplassleders kompetanse På hver standplass skal det være en standplassleder som har ansvar for sikkerheten og ledelse av skytingen. Standplassleder skal ha tilstrekkelig kunnskap om skytereglementet, herunder godkjente våpen, sikkerhetsregler, visitasjonsregler etc. Standplassleder skal være minimum 18 år Standplassleders myndighet a) Standplassleder er ansvarlig for at skytereglementet og gjeldende bestemmelser for organisert skyting i DFS blir overholdt. b) På standplass skal ingen andre enn standplassleder, hans medhjelpere og de som skal skyte oppholder seg. Dessuten kan representanter fra skyteledelsen være på standplassen, samt personer med spesiell tillatelse fra standplassleder. Én hjelper for skyttere i klasse nybegynner ung og klasse rekrutt skal så langt som mulig gis anledning til å oppholde seg på standplass om de ønsker. Arrangøren avgjør dette i forkant av konkurransen, slik at alle behandles likt. Under prøveserier og mellom serier kan hjelper bistå med veiledning. Under serier skal hjelper forholde seg i ro bak på standplass, slik at de ikke forstyrrer skytterne eller skyteledelsen. c) Standplassleder har myndighet til å bortvise skyttere, foresatte og personer som ikke etterkommer standplassleders pålegg. d) Publikum kan oppholde seg på standplass under skyting hvis arrangøren finner dette forsvarlig ut ifra sikkerhets- og arrangementsmessige forhold. e) Ved trening innendørs kan skyttere som innehar eget våpen trene uten standplassleder. Skytterlaget skal dog peke ut en ansvarlig for den enkelte trening. Skyttere som ikke har våpenkort, og som derved låner våpen av laget for den enkelte kveld, skal trene under tilsyn dvs. ha en standplassleder som nevnt ovenfor. f ) Ved behov gis det relevant opplæring til oppnevnte standplasskontrollører i forkant av stevnet Standplasskontrollører Standplasskontrollører oppnevnes av stevneledelsen etter behov. Deres oppgave er å være assistenter for standplassleder og føre kontroll med at kommandoer og pålegg blir fulgt. Standplasskontrollører plikter å kjenne regelverket innenfor sine tildelte oppgaver. Særlig har standplasskontrollører i oppgave å påse at sikkerheten ivaretas, herunder sørge for at våpen visiteres iht. regelverket Journalister og fotografer på standplass Pressefotografer gis tillatelse til å oppholde seg på standplassen under skytingen på følgende vilkår: a) Fotografen må ikke foreta seg noe som forstyrrer skytterne under skytingen. b) Fotografering kan foregå fra fotografens tildelte plass på ventebenken. c) Det er forbudt å bruke blitz og kunstig lys under serier. d) Det er ikke tillatt å bevege seg fram til skytteren for å ta situasjonsbilder før hele laget har fått våpen visitert. e) Fotografen må for øvrig rette seg etter de retningslinjer som gis fra standplassledelse (eller på landsskytterstevnet også fra skyteteknisk komité) Ild-kommando Ild-kommandoer benyttes for å lede skytinger. For skyting mot elektroniske skiver, bane og 15m kan følgende kommando benyttes: a) Velkommen til skyting på -stevnet. b) Vennligst kontroller at riktig navn er angitt på Side 8-4

43 monitor. Gi beskjed om feil. c) Følgende krav gjelder for ordensregler og sikkerhet på standplass: Våpenet skal bæres med munningen opp. Våpenet skal bæres tomt uten magasin og sluttstykke, eventuelt kan våpenet bæres med sluttstykke i bakre stilling. Våpenet skal under skyting og mens man oppholder seg på standplass, til enhver tid peke i sikker retning, fortrinnsvis mot skivene. d) Det skal skytes vanlig DFS 25-skudds program. Fortløpende omgang for de som ønsker. Det benyttes vanlig ild-kommando. e) Gjør klar til fritt antall prøveskudd i 3 minutter. Alle skudd anvises fortløpende. LADING (Her gis skytterne ekstra klargjøringstid for blant annet innsetting av sluttstykket) Er det noen som ikke er klare? Jeg sier klar om 10 sekunder fra NÅ KLAR IILD. STANS (etter 3 minutter). Er anvisning i orden? f ) Gjør klar til 1. serie. Det skal skytes 5 skudd liggende skytetid. minutter LADING (kort pause se at alle er klare). Er det noen som ikke er klare? Jeg sier klar om 10 sekunder fra NÅ KLAR IILD. STANS (etter 3 minutter). Anvisning kommer. Er anvisning i orden? g) Gjør klar til 2. serie. Det skal skytes 5 skudd skytetid. Minutter. Klasse. skyter.., klasse. skyter.. LADING (kort pause se at alle er klare). Er det noen som ikke er klare? Jeg sier klar om 10 sekunder fra NÅ KLAR IILD. STANS (etter 3 minutter). Anvisning kommer. Er anvisning i orden? h) Gjør klar til 3. serie. Osv. i) Etter siste serie, og før anvisning visiteres alle våpen. Merknader: Ved skyting hvor skytterne på standplass har forskjellige skytetider på aktuell serie kommanderes: o «Skytetid 1 1/2 min - STANS», senere (30 sek.) o «Skytetid 2 min - STANS» o.s.v. På baner med skivetrekk og på 15 meter innendørs baner skal skytter og standplassledelse påse at sluttstykket settes i bakre stilling og magasin tas ut ved anvisning. Standplassleder forlater ikke standplass. Ved avbrutt skyting, eksempelvis der hvor skytter unnlater å skyte 10 skudd omgang hvor det ellers er fri adgang til dette, slik at noen fortsetter, må standplassleder tilpasse ordrer for visitasjon av våpen. I feltskyting tilpasses kommandoen. I feltskyting skal det benyttes ferdigstilling som utgangsstilling. I mesterskapsomgang benyttes ferdigstilling som utgangsstilling Protester på anvisning Standplassleder/jury skal nytte følgende retningslinjer i sin behandling av protester på anvisning: a) Alle skudd i det hvite (utenfor sikteblinken) bør klistres før stevnestart for å lette behandling av protester. b) I bane og 15meter skyting kan skyttere protestere på anvisning av skudd med verdi 6 eller dårligere. Ved protest på ett skudd skytes det ene skuddet om umiddelbart i den aktuelle skytestilling. Kan ikke stillingen fastsettes, benyttes høyeste skytestilling for serien. Mangler ett skudd i serien, og det er ikke registrert i naboskiver, benyttes samme rutine. Ved omskyting benyttes følgende skytetid i alle klasser: Liggende: 20 sekunder (gjelder også finaleomgang med ferdigstilling) Knestående: 25 sekunder Stående: 40 sekunder Juryen avgjør protesten. Ved første anledning kontrolleres om skuddet sitter på anvist sted i skiven, og/eller om det kan være noe feil med skiven. Oppdages det ikke feil med skiven blir det opprinnelige resultatet tellende. Er det tvil eller beviselig feil med skiven blir omskytingsskuddet tellende. c) I de tilfeller det protesteres på mer enn ett skudd i en serie skytes hele serien om på en annen skive, eventuelt at skytteren går inn i et senere lag. Resultatet i omskytingen blir tellende dersom juryen finner en beviselig feil ved skiven eller at det på annet vis er tvil om resultatet. Ved bytte av skive i laget gis ett minutt til prøveskudd før omskytingen. Normalt gis hele laget muligheter for prøveskudd, ettersom oppholdet i skyting blir mer enn ca. 5 minutter. d) I de tilfeller det oppdages feil med skivemateriellet er det opp til juryen å vurdere når dette kan ha inntruffet, og om det er flere serier/ skyttere som dette gjelder. Juryen avgjør i slike tilfellet omfanget av eventuelle omskytinger. Skyttere som i etterkant blir gitt anledning til å skyte om pga. gjennomgående feil med en skive skal ha omskytingsresultatet som sitt tellende resultat. e) For skytterne som av juryen gis anledning til å 8 Side 8-5

44 8 skyte om i et senere lag gjelder følgende: Skyttere som skal skyte på nytt følger laget gjennom hele programmet. De skal være på standplass, men det er valgfritt å skyte om allerede tellende serier eller ikke. Resultatet fra omskytingen blir tellende kun for den/de serier som av juryen er bestemt at skal skytes om. Skyttere som skal skyte om fom 10-skudden eller omgangen kan velge å gå inn i laget fom. prøveskuddene foran disse respektive serier. f ) Ved skyting mot pappskiver, bane og felt skal protester meldes til anvisersjefen umiddelbart, som kontrollerer skiven. Blir det endring av resultatet skal skiven anvises på nytt. Blir resultatet uendret, skal dette meddeles standplassen. Anvisersjefens avgjørelse er endelig Skyting før «ILD» og etter «STANS» a) Skyting før kommando KLAR: Dette regnes som et uhell. Standplassleder roper STANS. I elektroniske skiver slettes skuddet. På papp visiteres alle våpen og skiven klistres. Når klart starter kommandoen på nytt. Dette får ingen konsekvenser for skytteren. b) Skudd mellom kommando KLAR og ILD, elektroniske skiver: Skytteren trekkes det aktuelle skuddet. c) Skudd mellom kommando KLAR og ILD, pappskiver: Skytteren trekkes det beste skudd i serien. d) Skudd etter STANS, elektroniske skiver: Skytteren trekkes det aktuelle skuddet e) Skudd etter STANS, pappskiver: Skytteren trekkes det beste skuddet i serien. f ) Skudd for tidlig eller sent i Stangskyting: Skudd før kommando KLAR: Skytingen stanses, skiven klistres/nullstilles. Serien skytes på nytt uten konsekvenser for skytteren Selvanvisende stålfigurer: Skudd mellom KLAR/ ILD og etter STANS teller ikke. Elektroniske skiver: Skudd mellom KLAR/ILD og etter STANS teller ikke. Pappskiver. Skudd mellom KLAR/ILD og etter STANS. Tilsvarende antall treff med beste verdi trekkes Feilskyting - Omskyting Generelt ved feilskyting Feilskyting betyr at en skytter har skutt ett eller flere skudd i feil skive. Ved ett skudd for mye i skiven strykes skuddet med dårligst verdi. Den skytter som får mer enn 1 treff for mye i sin skive har krav på å skyte om. I tilfelle det blir skutt om, skal ikke skytteren godskrives høyere poengsum enn de beste verdier første gang, og ikke lavere enn de dårligste. Maks/min resultatet opplyses skytteren før en eventuell omskyting, men serien anvises ikke. En eventuell omskyting gjennomføres umiddelbart, og før resten av laget får anvist. Skyttere som velger å ikke skyte om registreres med minimumsresultatet. Tilsvarende prinsipper gjelder også i feltskytinger Feilskyting bane og 15m a) Eksempel nr. 1: Det er registrert 6 skudd i en 5-skudds serie med følgende verdier: x-*. Det er ingen omskyting. Skyterens resultat er 45 poeng (8-8-9-x-*). b) Eksempel nr. 2: Det er registrert 8 skudd i en 5-skudds serie med følgende verdier: x-x-x-*-*. Maksimum blir 50 poeng (x-x-x-*-*), minimum 47 poeng (9-9-9-x-x). Resultatet fra omskytingen er 50 poeng (x-xx-x-*). Denne serien er mellom maks/min. Tellende resultat blir 50 poeng (x-x-x-x-*) c) Eksempel nr. 3: Det er registrert 10 skudd i en 5-skudds serie med følgende verdier: x-x-x-x-x-x-*-*-*-*. Maksimum blir 50 poeng (x-*-*-*-*), minimum 50 poeng (x-x-x-x-x) Skytteren velger å ikke skyte om. Tellende resultat blir 50 poeng (x-x-x-x-x). d) Eksempel nr. 4: Det er registrert 13 skudd i en 10-skudds serie med følgende verdier: x-*-*-*-*-*. Maksimum er 96 poeng ( x-x-x-*-*-*), minimum 92 poeng ( x-*-*) Resultatet fra omskytingen er 92 poeng ( x-x-x). Denne serien er dårligere enn minimum (2 innertiere mindre). Tellende resultat blir 92 poeng ( x-*-*) e) Eksempel nr. 5: Det er registrert 7 skudd i en 5-skudds serie med følgende verdier: 9-9-x-x-*-*-* Maksimum er 50 poeng (x-x-*-*-*), minimum 48 poeng (9-9-x-x-*) Resultatet fra omskytingen er 48 poeng (8- x-x-*-*). Denne serien er mellom maks/min. Tellende resultat blir 48 poeng (8-x-x-*-*) Feilskyting felt - pappskiver Kun skudd registrert i treff, og/eller innertreffsonen teller med, treff i bakgrunnsmateriale telles ikke med. Er det flere mål på samme tid, skal det bare skytes om mot det mål som har mer enn 1 treff for meget. Tidsbegrensningen forandres da Side 8-6

45 tilsvarende. Tiden for det enkelte mål skal være fastsatt og kunngjort før skytingen begynner. a) Eksempel nr. 1: Det er registrert 7 treff i skiven med resultatet 7/5. Det er ingen omskyting. Tellende resultat blir 6/5. b) Eksempel nr.2: Det er registrert 12 treff i skiven med resultat 12/12. Det er ingen omskyting. Resultatet blir uansett 6/6. c) Eksempel nr. 3: Det er registrert 8 treff i skiven med resultat 8/4. Maksimum 6/4, minimum 2/0. Resultatet i omskytingen er 5/3, som blir tellende resultat. d) Eksempel nr. 4: Det er registrert 11 treff med resultat 11/8 Maksimum 6/6, minimum 5/2 Resultatet i omskytingen er 6/0, som blir tellende resultat. e) Eksempel nr.5: Det er registrert 9 treff med resultat 9/3 Maksimum 6/3, minimum 3/0 Resultatet i omskytingen er 6/4. Dette er bedre enn maksimum, tellende resultat blir 6/3. f ) Eksempel nr. 6: Det er registrert 11 treff med resultat 11/2 Maksimum 6/2, minimum 5/0 Resultatet i omskytingen er 5/5, som blir tellende. I dette tilfellet er det en logisk brist ved at skytteren opprinnelig ikke hadde kunne hatt 5 innertreff. Omskytingsresultatet blir likefullt tellende ettersom det er mellom maksimum og minimum Feilskyting felt elektroniske skiver Det faktisk antall skudd som er registrert i hele skiven legges til grunn (fangskive og figur til sammen). Eksempler: a) Eksempel nr. 1: Det er registrert 7 skudd i skiven med resultat 7/3 Det er ingen omskyting. Tellende resultat blir 6/3. b) Eksempel nr. 2: Det er registrert 12 skudd i skiven med resultat 11/7 Maksimum 6/6, minimum 5/1. Resultatet i omskytingen er 6/3, som blir tellende resultat. c) Eksempel nr. 3: Det er registrert 12 skudd i skiven med resultat 6/1. Maksimum 6/1, minimum 0. Resultatet i omskytingen er 4/2, som blir tellende resultat. d) Eksempel nr. 4: Det er registrert 10 skudd i skiven med 8/4. Maksimum 6/4, minimum 4/0. Resultatet i omskytingen er 3/2. Dette er dårligere enn minimum. Tellende resultat blir 4/ Feilskyting Stang- og/eller felthurtig. Ved feilskytinger i Stang og/eller felthurtig skytes normalt holdet/serien om. Resultatet i omskytingen blir tellende Stans/opphold i skytingen Når skyting må avbrytes midt i serien gjelder følgende: a) Skivene klistres/nullstilles uten anvising. b) Serien skytes om. Omskytingsresultatet blir tellende. c) Ved lenger opphold i baneskyting enn ca. 5 minutter, gis nye prøveskudd. Fritt antall i ett minutt Forstyrrelse av skytter En skytter har rett til å skyte om hvis man under skyting av en serie beviselig blir forstyrret eller forhindret, og dette skyldes ting forvoldt av skytter ved siden av (naboskytter) eller fra arrangørens side Skutt for mange skudd a) Ved skyting mot elektroniske skiver trekkes det/ de respektive skudd som er skutt for mange. b) Ved skyting på papp trekkes tilsvarende antall skudd med beste verdi Skytestillinger Fellesbestemmelser for alle stillinger: a) Bruk av reglementert reim er tillatt i alle stillinger. b) Reimen skal under all konkurranseskyting være festet i begge reimfester på våpenet. c) Det er forbudt å plassere kolben under jakkeslaget. d) Skytteren skal innta/bytte skytestilling på standplassen på en slik måte at naboskytter(e) ikke forstyrres. e) For linksskyttere gjelder venstre for høyre og høyre for venstre. f ) I tilfelle det er utlagt matte på standplassen, er det ikke tillatt å folde eller brette denne Liggende skytestilling a) Geværet skal bare støttes av skytterens armer, hender, skulder, kinn og reim. b) Geværet og/eller høyre hånd skal ikke berøre reimen bak venstre hånds grep. c) I bane og 15m skyting skal vinkelen mellom venstre underarm(høyreskytter) og underlag (horisontalplanet) skal være minst 30 grader. d) I feltøvelser (feltskyting, Stang og felthurtig, skifelt og skogsløp) skal venstre arm (høyreskytter) være godt synlig hevet fra underlaget på punktet midt mellom albuen og håndleddet. 8 Side 8-7

46 8 Skytejakken skal heller ikke berøre underlaget fra dette punktet. e) Høyre hånd og erme skal være synlig hevet over underlaget fra et punkt 10 cm foran albuespissen. f ) Ferdigstilling: kolben i bakken, fullt grep om kolbehalsen, våpenet ladd og forskriftsmessig sikret. g) Generalsekretæren kan etter skriftlig søknad med attest fra lege/faginstans innvilge dispensasjon for skyttere i klasse Veteran 65 og 73, slik at de kan skyte sittende på stol/krakk med støtte for begge albuer på et bord. h) For skyttere i klasse V65 og V73 gjelder regelverket pkt underpunkt d også i bane og 15m skyting Knestående skytestilling a) Skytteren skal berøre underlaget med undersiden av venstre fot eller støvel, og høyre fot, legg og kne. b) Geværet skal bare støttes av venstre arm og hånd, og av høyre skulder, kinn og hånd. c) Venstre arm skal hvile på venstre kne. Albuespissen skal ikke være mer enn 10 cm foran eller bak kneskålen. d) Geværet skal ikke berøre reimen eller venstre arm bak venstre hånds grep. e) Høyre hånd skal ikke berøre reimen, venstre arm, venstre lår eller kne. f ) Skytteren skal sitte på høyre fot. Foten kan plasseres i hvilken som helst stilling. Setet skal ikke berøre underlaget. Ved bruk av ankelpølle kan dog ikke foten legges mer enn 45 grader ut fra vertikal posisjon. g) Ferdigstilling: kolben skal være under armhulehøyde, fullt grep om kolbehalsen, våpenet ladd og forskriftsmessig sikret Sittende skytestilling Veteranskyttere kan benytte sittende skytestilling uten legeattest. Andre skyttere som av en eller annen grunn ikke kan innta knestående skytestilling, kan skyte sittende mot å forevise legeattest. Denne skal stevnedagen ikke være eldre enn 1 år. Unntak er attest for skade av varig art når dette klart framgår av attestens ordlyd. Skytteren kan sitte med benene plassert på forskjellige måter, eksempelvis: a) Kroppen og benene skal være på standplassen. b) Høyre hånd skal ikke berøre reimen, venstre arm, venstre lår eller kne. c) Venstre arm skal hvile på venstre kne. Albuespissen skal ikke være mer enn 10 cm foran eller bak kneskålen. Høyre albue skal være fri. d) Geværet skal bare støttes av venstre arm og hånd, og av høyre skulder, kinn og hånd. e) Geværet skal ikke berøre reimen eller venstre arm bak venstre hånds grep. f ) Det er ikke tillatt å nytte kunstig støtte av noen art. g) Skytteren kan sitte med benene plassert på forskjellige måter, eksempelvis: Med venstre fot trukket tilbake slik at kneet kommer i riktig høyde. Med føttene trukket tilbake og benene krysset ved anklene (venstre over høyre). Venstre kne i riktig høyde. Med høyre ben strukket framover og venstre legg lagt på tvers bak høyre kne. Med føttene trukket tilbake og benene krysset, (såkalt skredderstilling). Venstre legg støttet på høyre fot Stående skytestilling Det er valgfritt om en vil nytte «lang arm», dvs. venstre hånd om forskjeftet, eller «kort arm» med overarmen og albuen støttet mot brystet og hoften, venstre hånd ved låskassen Bekledning og skytterutstyr Generelt Det er skytteren selv som er ansvarlig for skytterbekledningen han/hun benytter er i henhold til regelverket. Den som bryter de bestemmelser som er fastsatt vedrørende bekledning kan av standplassleder og/eller våpen- og utstyrskontrollør nektes å skyte dersom forholdet ikke rettes før oppsatt skytetid Skytejakker For jakker som kan benyttes gjelder følgende: a) Jakken skal være laget av myke materialer (skinn, kunststoff, tøy, kanvas etc). b) Jakken kan maksimalt ha tre lag med materialer (med unntak av polstrede områder). c) Materialet i jakken kan maksimalt være 3 mm tykt. Målt enkelt og uten sammenpressing. d) Det er ikke tillatt med noen form for avstivning (spiler, skinner, plater etc.) av tre, plast, metall etc. i jakken. e) Jakken kan ha polstring på albue. Polstringen på albuen kan maksimalt være 50 mm tykk når den er lagt dobbelt. Jakkens stoff inngår i dette mål. Målingen foretas dobbelt, uten sammenpressing. f ) Jakken kan ha friksjonsmateriale på overarm og skulderparti. Friksjonsmaterialet kan maksimalt være 30 mm tykt. Jakkens stoff inngår i dette Side 8-8

47 mål. Målingen foretas dobbelt, uten sammenpressing. g) Jakkens lukkemekanisme kan kun bestå av knapper og/eller glidelås. Regulerbare reimer, borrelås ol. er forbudt. h) Jakken kan ikke ha ekstra påsatt friksjonsmateriale på jakkens sider for å forbedre opphenging av overarm i stående stilling. i) Opphengingskrok for geværrem på overarm er tillatt. j) I feltskyting er det tillatt med ekstra friksjonsmateriale utenpå skytejakkens albuer, herunder ull, bomull e.l. Når feltjakke, vindjakke eller liknende brukes utenpå spesiallaget skytejakke gjelder følgende: k) Forsterkningen kan ha en maksimal tykkelse på 5 mm på albuer, overarm og skulder målt dobbelt og uten sammenpressing. l) Det er tillatt med ekstra friksjonsmateriale på albuer som eksempelvis materialer i ull, bomull etc. Albuebeskytter som er festet på armen er tillatt Albuebeskyttere For albuebeskyttere som kan benyttes gjelder følgende: a) Albuebeskyttere av mykt materiale er tillatt brukt i tillegg til skytejakker. b) Albuebeskytteren skal ikke være tykkere enn 10 mm, målt enkelt uten sammenpressing, og så myk at albuebeskytteren kan legges dobbel. c) Albuebeskytterens størrelse kan maksimalt være 10 cm målt fra sentrum i bunnen og ut til kanten. d) Det er ikke tillatt å flytte albuebeskytteren til annet sted på over- eller underarm for derved å oppnå kunstig støtte. e) Det er tillatt å benytte ekstra sportsalbuebeskyttelse av mykt materiale under skytejakken. f ) En matte med største lengde/diameter på 20 cm kan benyttes som alternativ til vanlig albuebeskytter. Matten kan være inntil 10 mm tykk og det kan kun benyttes én pr. albue Bukse For bukser som kan benyttes gjelder følgende: a) Buksa skal være laget av myke materialer (skinn, kunststoff, tøy, kanvas etc). b) Buksa kan maksimalt ha tre lag med materialer (med unntak av polstrede områder). c) Materialet i buksa kan maksimalt være 3 mm tykt. Målt enkelt og uten sammenpressing. d) Buksa kan ha polstring på knær og seteparti. Denne polstring skal maksimalt være 30 mm når det er lagt dobbelt. Buksas stoff inngår i dette mål. Målingen foretas dobbelt og uten sammenpressing. e) Buksa skal ikke festes til sko eller på annen måte festes i nedkant. f ) Spesiallagde skytebukser kan maksimalt gå 5 cm over toppen av hoftekammen Sko Skotøy som nyttes skal ha bøyelig såle og ikke være utstyrt med avstivningsanordninger tilsvarende som for slalåmstøvler o.l. Spesiallagede skytesko er tillatt. For disse gjelder følgende: a) Sålens tykkelse foran kan være maksimum 10 mm. b) Skoens høyde kan være inntil 2/3 av lengden. c) Sålen skal være bøyelig. d) Skoen skal ikke være utstyrt med avstivningsanordninger tilsvarende som for slalåmstøvler o.l. e) Skoen kan ha lukkemekanisme både foran og bak Hansker For hansker som kan benyttes gjelder følgende: a) Kun hansker av mykt materiale er tillatt. b) Hanskenes totale tykkelse (begge sider) kan maksimalt være 15 mm dobbelt og uten sammenpressing (gjelder ikke ved sømmene). c) Spesiallagde hansker kan ikke gå mer enn 5 cm forbi håndleddet Skytelue/-skjerm For lueskygge/-skjerm som kan benyttes gjelder følgende: a) Lueskygge eller skjerm skal ikke være lenger enn 10 cm målt fra pannen Ankelpølle For pøllen som benyttes gjelder følgende: a) Pøllen kan kun nyttes til støtte i knestående skytestilling som støtte for ankelen (legges mellom ankel og underlag). b) Pøllen skal ha en sylindrisk form. c) Pøllens største lengde skal ikke være lenger enn 25 cm. d) Pøllens største diameter skal ikke være mer enn 18 cm. e) Pøllens materiale skal være fleksibel og kunne gjeninnta sin opprinnelige, sylindriske form Synskorreksjon Det er tillatt å korrigere synet til normalt syn. Korreksjonen kan kun benyttes ved én av følgende måter: a) Kontaktlinser på øyet. b) Vanlige briller. c) Skytebrille (spesialutstyr for skyttere) 8 Side 8-9

48 d) I godkjent innfatning festet til diopter. e) Ved spesielle synsforstyrrelser kan det gis dispensasjon fra dette regelverket. f ) Regelverket for tillatte siktemidler er i kapittel Brudd på skytereglementet Overordnede straffebestemmelser er beskrevet i kapittel 15. Brudd på oppsatte regler skal ha konsekvenser for den det gjelder. Graden av alvor i forseelsen avgjør håndteringen og eventuell straff Myndighet a) Standplassleder har myndighet til å gi advarsel og/eller diskvalifisere skyttere for opptreden på standplass. Denne avgjørelse kan ankes inn for stevnejuryen. b) Stevnejuryen har myndighet til å gi advarsel eller diskvalifisere skyttere for opptreden på stevnestedet. c) Stevnejuryens avgjørelse kan ankes inn for samlaget, som er endelig ankeinstans Advarsel Advarsel gis når forseelsen anses som mindre alvorlig. Advarselen skal gis til skytteren/personen snarest mulig med forklaring på hva som er feil. Videre skal skytteren opplyses om hva som er konsekvensen om forseelsen gjentas. Avhengig av situasjonen medfører gjentakelser diskvalifisering, bortvisning eller annullering av resultat. Håndtering av aktuelle situasjoner: a) Skytestillingen er ikke reglementert, men gir ikke spesielle konkurransefordeler: Advarsel gis til skytteren umiddelbart etter at serien er skutt ferdig. Ved gjentakelse strykes skytterens resultat for den serien det gjelder. b) Dårlig våpenbehandling på standplass med mangelfull kontroll på hvor pipemunningen peker: Skytteren gis umiddelbart en advarsel. Forbedres ikke adferden diskvalifiseres skytteren. Skytterens våpen visiteres og skytteren vises bort fra standplass. c) Skyttere som ikke etterkommer standplassleders kommando uten at det påvirker sikkerheten: Skytteren gis en advarsel. Ved gjentakelse diskvalifiseres skytteren. d) Skyttere med en generell opptreden på standplass som forstyrrer andre skyttere: Skytteren gis en advarsel. Ved gjentakelse diskvalifiseres skytteren. e) Skyttere/foresatte som ikke bærer våpenet reglementert: Skytteren gis en advarsel. Etterkommes ikke advarselen bortvises vedkommende fra stevnestedet. f ) Skyttere som røyker på standplass: Vedkommende gis en advarsel. Etterkommes ikke advarselen diskvalifiseres skytteren og bortvises g) Skyttere eller publikum med en oppførsel som er til stor sjenanse for andre skyttere, publikum eller arrangør: Vedkommende gis en advarsel. Etterkommes ikke advarselen bortvises vedkommende fra stevnestedet h) Andre mindre alvorlige brudd på regelverket som ikke er nevnt ovenfor: Vedkommende gis advarsel. Etterkommes ikke denne skal vedkommende bortvises/diskvalifiseres. Det skal for skyttere i de yngste ungdomsklassene så langt som mulig unngås å gi advarsel etc. Her skal skytterne i størst mulig grad veiledes til korrekt adferd Diskvalifisering Alvorlige brudd på konkurransereglene eller sikkerhetsreglene medfører umiddelbar diskvalifisering av skytteren. Følgende medfører umiddelbar diskvalifisering. a) Skyttere som er påvirket av rusmidler. b) Alvorlige brudd på sikkerhetsreglene, eksempelvis regelverket pkt. a, b, c, d og e. c) Skyttere som deltar med navn/id til annen skytter. d) Brudd på skytereglementet som gir vesentlige fordeler, eksempelvis følger anvisningen live på mobiltelefon under egen skyting. e) Ved gjentakelser beskrevet i pkt Rapportering av regelbrudd a) Arrangør avgjør i det enkelte tilfelle om regelbruddet skal rapporteres til skytterlag/samlag. b) I særlig grove tilfeller skal det rapporteres til Skytterkontoret. c) For utfyllende bestemmelser, se regelverket kapittel 15. Side 8-10

49 9. SKIVER OG FIGURER - REGLER FOR ANVISNING Innhold kap Generelt Anvisning Bane Skiver - baneskyting Innstikkskiver Manuell anvisning - bane Elektronisk anvisning - bane Felt Feltfigurer Feltfigurer - senior Feltfigurer m Selvanvisende figurer Anvisning - feltskyting Innskyting/treffpunktanvsining Dømming av skudd i feltskyting Innendørs Skiver - innendørs Anvisning - innendørs Jury Kompetanse: Alle endringer kan foretas av Skytterstyret Generelt Anvisning Nøyaktig og ensartet anvisning er av den største betydning for at skytteren skal kunne oppnå et godt resultat. Slurvet eller feilaktig anvisning må ikke forekomme. Nedenstående bestemmelser skal følges ved all konkurranseskyting innen Det frivillige Skyttervesen. For øvrig skal regelverket praktiseres slik at all tvil kommer skytteren til gode. Protest på anvisning se pkt For tidlig/for sent avgitte skudd: Jfr. punkt skyteledelse Bane Skiver - baneskyting Skiver for manuell anvisning i Det frivillige Skyttervesen skal ha disse størrelser og farger: 100 m: 60 cm («tvilling») 200 m: 1 m skive 300 m: 1,5 m skive Skivene skal være av gråbrun, naturfarget eller tilnærmet hvit papp. De skal være inndelt i sirkler og 10-delte (dvs. delt i 10 konsentriske sirkler med like store avstander mellom sirklene og med sirkelrund sikteblink). Sikteblinkens størrelse er 60 cm på 300 m, 40 cm på 200 m, og 24 cm på 100 m. Sikteblinken er svart til og med 7-eren på nevnte skiver. På 1,5 m skive er 10-eren 15 cm i diameter, avstanden mellom sirklene er 7,5 cm. Innertieren er 7,5 cm. På 1 m skiven er 10-eren 10 cm i diameter, avstanden mellom sirklene er 5 cm. Innertieren er 5 cm. På 60 cm skive er 10-eren 6 cm, avstanden mellom sirklene 3 cm. Innertieren er 3 cm. Skiver for elektronisk anvisersystem skal være av papp, gummi eller tilsvarende materiale og ha samme farger og størrelser på sikteblink som skiver for manuell anvisning. Unntak for Sius Ascors skivemodell HS25/50 til bruk på 100 meter, som har mindre treffsone for verdiene 1, 2 og 3. (Om godkjenning av elektronisk materiell, se pkt ) Innstikkskiver Innstikkskiver som er mindre enn sikteblinken er ikke tillatt benyttet under konkurranser Manuell anvisning - baneskyting 1. Anviserspaken: For å angi verdi og treffpunkt benyttes en anviserspak bestående av skaft og hode. Spakens hode skal være sirkelrundt, og bør være hvit på begge sider når det skytes på naturfarget papp. Hodets diameter skal normalt være 20 cm på 300 m, 14 cm på 200 m og 7,5 cm på 100 m. Tiden spaken skal holdes rolig på verdi og treffpunkt kan variere fra 2-5 sek., avhengig av avstand og observasjonsforhold. 2. Verdier 10-delt skive anvises slik: Bom anvises ved at spaken svinges to ganger fram og tilbake foran skiven. Verdiene 1,2,3,4,5,6,7 og 8 anvises på enkleste måte ved å plassere anviserspakens hode på vedkommende verdis angitte sted på skiverammen, som vist på fig. 1 nedenfor. 9-er anvises ved å bevege spaken loddrett opp og ned foran den svarte sikteblinken. Verdien av 10 anvises ved en sirkulær bevegelse av anviserspaken foran skivens sentrum. Bevegelsen skal skje i retning med urviseren. Innertier anvises ved at spaken føres fra den kant skuddet sitter inn til sentrum av skiven og «blinker» der et par ganger. Spaken føres så ut av skiven samme vei. ANVISNING BANESKYTING: 9 Side 9-1

50 9 3. Tvillingskiver: Ved anvisning av tvillingskiver (to blinker på samme skive) skal skiven i øvre venstre hjørne (A) anvises først, deretter skiven i nedre høyre hjørne (B). 4. Anvisning av treffpunkt: Ved anvisning av treffpunkt forlanges den største nøyaktighet. Treffpunktet anvises ved at spaken føres inn fra den side hvor treffet sitter. Et treff f.eks. til venstre for blinken angis ved at en fører spaken inn fra venstre langs en rett linje fra skiverammen gjennom treffpunkt og skivens sentrum. Spaken holdes stille 2-5 sek. med spake hodets sentrum over kulehullet. Spaken føres så ut av skiven samme vei. 5. Anvisning av enkeltskudd: Først anvises verdi og så anvises treffpunkt. Spaken føres bestemt. Både verdi og treffpunkt anvises før spaken tas ned. Ved skudd som overhodet ikke har truffet skiven, anvises bare verdien «bom». 6. Anvisning av serie: Først anvises verdi og deretter treffpunkt for dårligste skudd, deretter det nest dårligste osv. Eventuell bom anvises først. Spaken tas ned etter anvisning av hvert treffpunkt. 7. Anvisning av prøveskudd: Prøveskudd skal anvises særdeles nøyaktig. Ved anvisning av enkle prøveskudd benyttes rosett med tapp til å stikke i kulehullet. Rosetten skal være sort på den ene siden og hvit på den andre siden. Rosettens diameter skal være 20 cm på 300 m, 14 cm på 200 m og 7,5 cm på 100 m. 8. Omanvisning: Omanvisning markeres ved å føre spaken to ganger rundt langs skivens ytterkant i samme retning som urviserne. 9. Anvisersjef: Det skal være en anvisersjef i hver anvisergrav. Vedkommende skal ha grundig kjennskap til skytereglement, regler for anvisning og de bestemmelser som gjelder for anvisersjefens tjeneste i anvisergraven. Ved lands-, landsdelskrets- og samlags- stevner samt andre større stevner skal, når nødvendig og mulig, anvisersjefen ha en assistent. Anvisersjefen er ansvarlig for at verdiene blir riktig notert, anvisningen riktig utført og kulehullene lappet for hvert skudd eller serie. 10. Notering og kontroll: På beskjed fra standplass trekkes skivene og undersøkes. Alle verdier skal så noteres. Ved opp rop eller telefonering skal i en og samme serie laveste verdi angis først. Under skyting på 10-delt skive skal 10-er benevnes «Blink». For kontrollens skyld og i tilfelle protester skal hullene ikke klistres og lappes før etter at anvisningen er utført og godtatt. Ordre om lapping av skivene bør gis fra standplassen. 11. Bedømming av tvilsomme skudd: Det skal brukes tolk i kaliber.22, 6,5 og 7,62 for bedømming av verdi ved all konkurransemessig baneskyting i DFS. Tolken brukes for å bestemme antall skudd og ved tvil ved avgjørelse av verdi. For skudd i kal. 7,92 mm skal tolk for 7,62 mm brukes. Alle tolker som brukes utendørs på 100 og 200/300 meter i DFS skal ha en flens på 8 mm. Her skal altså også tolk for kal..22 ha 8 mm flens. Ved å ha 8 mm flens kan bolten være i den riktige dimensjon for det kulehull som tolkes. Tolken kan dermed fortsatt brukes som en «føler» for å vurdere ett eller flere skudd i samme hull. For utendørs baneskyting brukes tolk ved skyting mot10- delte skiver på 100 og 200/300 meter. 12. Tangering av delelinjen: Når tolkens flens tangerer delelinjen regnes det som treff innenfor denne linje. Anvisersjefen skal avgjøre tvilsspørsmål. 13. For mange treff i skiven: Ved for mange treff i skiven anvises alle. Før anvisningen skal anvisersjefen forvisse seg om at ingen av treffpunktene er fra tidligere skyting. Jfr. punkt Rikosjett-treff: Rikosjett-treff teller ikke. Rikosjett er kuler som slår mer eller mindre skrått gjennom skiven. Når kulehullet er større enn dobbelt så stort som ved kommende kules diameter, blir det å regne som rikosjett. Tilsvarende bestemmelser gjelder for treff i vendefiguren idet den dreies, og kulen av den grunn går skrått gjennom figuren. To skudd i så og si samme hull må ikke forvekseles med rikosjett. 15. Bom: Bom skal ikke anvises før to personer har undersøkt skiven nøyaktig. Er det ellers en god skive, skal anviseren signere for det resultat som blir notert. Sitter bommen i skiven, skal treffpunktet anvises. Skiven skal ikke lappes før Side 9-2

51 det er gitt beskjed fra standplassen Elektronisk anvisning - baneskyting 1. Elektronisk anvisersystem med skivemateriell godkjennes for bruk i DFS, under forutsetning av at det er typegodkjent av Norges Skytterstyre. Skiveprodusentene Sius Ascor, Megalink og Kongsberg Target Systems har godkjente skivemodeller for bruk i DFS. Nærmere opplysninger om hvilke modeller som er godkjent fås ved henvendelse til Skytterkontoret. 2. Ved elektronisk anvisning får skytter verdi og treff punkt angitt via monitor på standplass (se punkt 8.135). 3. Anvisning av enkeltskudd: Verdi og treffpunkt kan anvises samtidig eller med verdi først og deretter treffpunkt. 4. Anvisning av serie: Serier kan anvises som i pkt eller ved at skuddene angis i den rekkefølge de er avfyrt. Anvisersystemet skal være programmert slik at de til enhver tid offisielle skytinger i DFS kan gjennomføres uten endringer. 5. Notering og kontroll: Anvisersystemet skal gi utskrift av skytingen som minst angir verdien av hvert tellende skudd. Skrives også prøveskudd skal det komme fram av utskriften hva som er prøveskudd og hva som er tellende skudd. 6. Godkjenningsprosedyrer: Krav og godkjenningsprosedyrer for elek tronisk skivemateriell fås ved henvendelse til Skytterkontoret Felt Feltfigurer Alle mål for feltskyting har en abstrakt utforming. Figurene er svarte, med et innertreff som er lik figuren i fasong og som utgjør 40% av figurens størrelse i bredde og høyde. Figurene skal minst ha en 2 cm bred hvit ytterkant. Eksakte tegninger av figurene forefinnes på Skytterkontoret Feltfigurer - grovfelt På feltrunder med inntil 6 hold (36 skudd) KAN det tillates at ett av holdene er over den fastsatte maksavstand. På feltrunder med 7 eller flere hold (42 skudd) KAN det tillates at inntil to av holdene er over den fastsatte maksavstand. Det forutsettes at det ikke opplyses om hvilke hold som KAN være over maksavstandene. I stevner der avstandene er oppgitt gjelder maksimalavstandene. Det er således ikke tillatt å sette en figur på oppgitt avstand over maksimalavstand. Arrangør av feltstevner kan benytte andre figurer dersom dette kunngjøres ved påmeldingen. Slike figurer får da maksimal avstand som for andre sammenlignbare normalfigurer. I de tilfeller hvor rekruttfigurer benyttes i grovfelt har figur C15 og tønne maksimalavstand 160 m. Øvrige figurer har maksavstand på 130 m. (AG3 og HK416 maks. 85 m). Når siktekant inngår i treffsonen er maksavstand for C15 og tønne 200m, mens øvrige rekruttfigurer har maks. 160 m. (AG3 og HK416 maks. 100 m). I Jegerklassen bør det ikke benyttes avstander ut over 300m. I finaleskyting med begrenset deltakelse, herunder åpne stevner, står arrangører fritt i valg av avstander. Det samme gjelder alle hold i lukkede konkurranser med forhåndsuttatte skyttere. Oppsett på neste side viser figurer for feltskyting i DFS. 9 Side 9-3

52 R 55 R R 14 R R R 46, , ,8 R R 35 R , R R R R R R 100 R R , R 50 R 125 R 125 R 145 R 50 R 145 R 145 R R R 50 R 125 R R 40 R 70 R 120 R 195 R 50 R 100 R 175 R 145 R 125 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA B100 B/H : 55/100cm Normal: 525m Maks: 600m AG3/HK416: maks: 400m 1/6 B/H : 45/26cm Normal: 245m Maks: 300m AG3/HK416: maks 180m Sirkel B/H : 30/30cm Normal: 275m Maks: 325m AG3/HK416: maks 185m B65 B/H : 50/65cm Normal: 460m Maks: 525m AG3/HK416: maks 350m 1/8 B/H : 37/21cm Normal: 215m Maks: 280m AG3/HK416: maks 150m C50 B/H : 50/45cm Normal: 390m Maks: 480m AG3/HK416: maks 325m B45 B/H : 35/45cm Normal: 350m Maks: 425m AG3/HK416: maks 250m Småen B/H : 25,5/30,5 Normal: 250m Maks: 300m AG3/HK416: maks 180m C40 B/H : 40/35cm Normal: 325m Maks: 390m AG3/HK416: maks 225m 9 Tønne B/H : 40/50cm Normal: 350m Maks: 475m AG3/HK416: maks 300m S-25 horisontal B/H : 62,5/25 Normal: 280m Maks: 330m AG3/HK416: maks 190m C35 B/H : 35/30cm Normal: 290m Maks: 340m AG3/HK416: maks 200m 1/3 B/H : 50/48cm Normal: 365m Maks: 440m AG3/HK416: maks 280m 1/4 B/H : 49/33cm Normal: 280m Maks: 350m AG3/HK416: maks 225m 1/4 venstre B/H : 60/35cm Normal: 330m Maks: 400m AG3/HK416: maks 230m S-25 vertikal B/H : 25/62,5cm Normal: 315m Maks: 380m AG3/HK416: maks 210m Stripe 13/40 * B/H : 13/40cm Normal: 185m Maks: 220m AG3/HK416: maks 130m Stripe 30/10 * B/H : 30/10cm Normal: 145m Maks: 180m AG3/HK416: maks 90m C30 B/H : 30/25cm Normal: 250m Maks: 295m AG3/HK416: maks 175m C25 B/H : 25/20cm Normal: 210m Maks: 245m AG3/HK416: maks 140m C20 B/H : 20/15cm Normal: 170m Maks: 195m AG3/HK416: maks 120m * Kan benyttes både vertikalt og horisontalt med samme maks- og normalavstand Feltfigurer - finfelt Figurer for feltopplegg på 100 meter for ungdomsklassene, nybegynner voksen og veteraner 65 og 73 har en abstrakt utforming. Figurene er svarte, med et innertreff som er lik figuren i fasong og som utgjør 40% av figurens treffsonestørrelse i bredde og høyde. Feltfigurene skal ha en 2 cm sort siktekant rundt hele figuren, samt at de skal ha minst en 2 cm bred hvit ytterkant. Eksakte tegninger av figurene forefinnes på Skytterkontoret. På Landsskytterstevnet er treffsonen minsket med 1 cm rundt hele figuren, dvs. at siktekanten er 3 cm i stedet for 2 cm. Innertreffet minskes tilsvarende, til 40% av figurens størrelse (treffsonen) i høyde og bredde. Unntak for klasse Rekrutt, som benytter standard godkjente finfeltfigurer på Landsskytterstevnet. Arrangør kan velge å la siktekanten telle som treffsone for alle klasser eller utvalgte klasser. Side 9-4

53 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA C15 Bredde/Høyde: 15/12,5 cm Tønne Bredde/Høyde: 14,5/16 cm Stripe Bredde/Høyde: 22,5/7,5 cm Hjul Bredde/Høyde: 8/23 cm 1/10 Bredde/Høyde: 18/12 cm Prisme Bredde/Høyde: 20/10 cm Minismåen Bredde/Høyde: 9/15 cm Mini 1/4 Bredde/Høyde: 15/10 cm Sirkel Diameter: 11 cm Mini 1/3 Bredde/Høyde: 14/13 cm Selvanvisende figurer Det kan benyttes selvanvisende figurer, både mekaniske og elektroniske, med abstrakt utforming Anvisning - feltskyting 1. Det skal være minst to anvisere for hver gruppe av ti figurer. Den ene (1-er) går først, finner antall treff, noterer og gir beskjed til den andre (2-er), som kontrollerer treffene og foretar anvisningen. 1-eren kontrollerer at riktig antall blir anvist. Treff utenfor figuren registreres ikke som avgitt skudd. Rikosjett-treff regnes som bom. 2. Anvisningen foregår på følgende måte: Anviseren står foran vedkommende figur med ryggen mot standplass og med anviserspaken gjemt foran kroppen. Anviseren bør ha spesiell rød overtrekksjakke (rygg), slik at vedkommende kan ses tydelig. Verdiene - (antall treff ) anvises som angitt på figur 2. 0 treff - spaken svinges i side to ganger fram og tilbake foran føttene. 1 treff - ned til venstre 2 treff - ned til høyre 3 treff - opp til venstre 4 treff - opp til høyre 5 treff - rett opp 6 treff - spaken svinges i side to ganger fram og tilbake over hodet. For 1-4 treff skal spaken holdes i 45 grader med loddlinjen. Spaken holdes rolig i 2-5 sek. alt etter avstand og observasjonsforhold. 3. For kontrollens skyld kan en funksjonær på standplassen kvittere ved å gjenta anvisningen med anviserspak. 4. Størrelsen på anviserspakens hode avhenger av avstand og observasjonsforhold. For hver meter i avstand bør anviserspaken ha en bredde/ diameter på 1 millimeter. Eks. 200 meter = 20 cm, 400 meter = 40 cm. Ingen anviserspak bør dog være mindre enn 15 cm. Lengden på spaken bør være ca. 50 cm, og fargen bør være signalrød. 5. Omanvisning markeres ved å føre spaken to ganger i sirkel i samme retning som urviserne og slik at spaken beskriver en stor sirkel sett fra standplassen. 6. Anvisning av innertreff: Ved anvisning av figur med innerring anvises først antall treff og deretter antall innertreff Innskyting/treffpunktanvisning På alle feltskytinger skal det være en form for treffpunktanvisning, og det bør også være innskytingshold. På landsdelskretsstevner og samlagsstevner skal det være innskytingshold på finfelten. Treffpunktmarkering utføres ved at det anvises middeltreffpunkt fortløpende på hvert hold. Eventuell plotting av treffpunkt etter endt skyting anses å være en tilleggsservice, og bør eventuelt bare skje i kombinasjon med fortløpende treffpunktmarkering. 9 Side 9-5

54 Treffpunktmarkering utføres slik at når serien har tendens til en av sidene går anviseren til denne siden. Spaken plasseres deretter i ytterkant av skivestativet langs den tenkte linjen som går fra midten av figuren gjennom middeltreffpunktet. Deretter føres spaken inn langs linjen til den berører kanten av figuren, hvor den holdes i ro i ca 3 sekunder før den tas ut igjen samme vei. Ved middeltreffpunkt som sitter rett over eller rett under stiller anviser seg på vilkårlig side. Det presiseres at anvisningen skal indikere retningen på serien i forhold til midten og at spaken IKKE plasseres over serien. Når det ikke er noen klar tendens føres spaken i en sirkulær bevegelse rundt figuren, og når det er en tett fin gruppe i midten anvises dette som innertier i baneskytingen. 9 Størrelsen på middeltreffpunktspaken bør være slik at avstand i meter til figurene er det samme som spakens diameter i millimeter. (Eks. 200 mm på 200 meters avstand.) Spaken bør være signal- eller fluoriserende rød. Av sportslige hensyn utelates treffpunktmarkering på finaleskytinger Dømming av skudd i feltskyting Det skal ikke benyttes tolk i feltskyting Innendørs Skiver - innendørs Det skal benyttes følgende skiver: Ytre diameter: 83 mm. Ringbredde: 4,5 mm. Blinkdiameter: 2 mm. Hvit blink, sort sikteblink f.o.m. 9 t.o.m. 6. Innertier: Hele blinken bortskutt. Skivepappen skal ha en lys farge Anvisning - innendørs Skytterne kan enten gå fram til eller få fraktet inn skiven, men den skal ikke berøres av skytteren. For skyting på 15 meter skal det benyttes tolk med flens 5,6 mm ved avgjørelse av verdi for både kal. 22 og 4,5 mm (luftgevær) Jury Arrangøren oppnevner et dommerkollegium på tre personer (derav en sjef ) som tar seg av skivedømmingen. Hvis to dommere ikke blir enige om verdien av et skudd, skal en tredje dommer bedømme skiven. Det endelige resultat blir flertallsavgjørelsen i dommerkollegiet. Avgjørelsen kan ikke ankes. Er det tvil om verdien, skal det brukes tolk (med eller uten forstørrelsesglass) som er 5,6 mm. Når kanten av tolken berører/ tangerer dele linjen skal skuddet gis den høyeste verdi. Dommerne skal bekrefte sitt arbeide med å signere skivene. Side 9-6

55 10. PREMIERING/RANGERING Innhold kap Premiering Generelt Minimum beste tredel av deltakerne i hver klasse skal premieres Rangering av gavepremier Klasser kan slås sammen Hele innskuddet skal gå til premier Spesifikasjon av innskuddet Samlagene fastsetter satser Krav til klassesettingslister, premieregnskap og resultatlister ved stevneoppgjør Premierte serier Vandrepremier Premieringen ved Landsskytterstevnet Hovedskytingen bane (25-skudden) og feltskytingen (30-skudden) Gavepremier Innskudd Avlysning av Landsskytterstevnet Premieringen ved Landsdelskretsstevner Faste troféer ved Landsdelskretstevner Rangering Den norske Skyttermedalje Faste troféer ved Landsskytterstevnet Rangering bane Mesterskap og lagskyting bane Andre skytinger Rangering felt Mesterskap felt kl. 3-5, EJ, 2, V Mesterskap felt kl. R, ER, J, V65 og V Andre skytinger Rangering innendørs Mesterskap Andre skytinger Veiledning i utregning av pengepremier Siste premie Like resultater - lik premie Premieutregning ved skjønn Ved lite antall deltakere Premieutregning etter system Premieutregning etter tabell 10-5 Kompetanse: Endringer i premieringsreglene foretas av Skyttertinget. Øvrige endringer, herunder rangeringsreglene, kan foretas av Skytterstyret Premiering Generelt Jfr. egne regler for Landsskytterstevnet pkt og Landsdelskretsstevner pkt Minimum beste tredel av deltakerne i hver klasse skal premieres Minst 1/3-del av deltakerne i hver klasse skal premieres (unntatt klasse Nybegynner ung se punkt 7.221). Like resultater skal så vidt som mulig gi like premier. Ved like poengsummer i baneskyting/treff i feltskyting skal rangering benyttes i pengepremieberegning og ved utdeling av gavepremier. Se Rangering av gavepremier Når det er flere skytinger ved ett og samme stevne, skal det ved fordeling av gavepremier på de forskjellige skytingene rangeres slik at den vanskeligste skytingen teller foran den nest vanskeligste o.s.v. Skyting med flere skudd skal telle foran skyting med færre skudd, høyere stilling foran lavere stilling. For øvrig står arrangører fritt ved fordeling av gavepremier. Så langt det er mulig bør gavepremier rangeres og plasseres på skytingene før et stevne tar til Klasser kan slås sammen To eller flere klasser med samme skyteprogram kan slås sammen når deltakerantallet er lite (to eller færre) Hele innskuddet skal gå til premier Ved alle stevner skal hele premieinnskuddet deles ut som penge og/eller gavepremier, med unntak av trekk for gavepremier. Verdien av siste premie skal ikke være mindre enn premieinnskuddet, jfr likevel pkt Om premiering på Landsdelskretsstevner se pkt Spesifikasjon av innskuddet Det totale innskudd skal deles i premieinnskudd og arrangementsavgift. Denne fordeling skal framgå av stevneinnbydelsen og ved oppslag på stevnet. Ved åpne stevner betales normalt innskuddet ved frammøte. Forhåndspåmeldte skyttere som ikke møter kan ikke kreves for arrangementsavgift Samlagene fastsetter satser Samlagenes ombudsmøter fastsetter satser for premieinnskudd og arrangementsavgift. Satsene 10 Side 10-1

56 10 skal gjelde for alle åpne stevner innen samlaget. Mesterskapsmedaljer, stjerner etc. dekkes av arrangementsavgiften Krav til klassesettingslister, premieregnskap og resultatlister ved stevneoppgjør Resultatlister og premieoppgjør fra alle stevner, skal legges inn på dfs.no, under Mitt DFS innen 10 dager etter arrangementet. Resultater/premier skal minimum inneholde sum hovedskyting og finale. For bane og innendørsstevner skal 10 og 15 skudd også legges inn. Premiesummer skal spesifiseres. Unntak er interne stevner med deltakere kun fra eget lag. Her er det valgfritt å legge inn resultater, men det anbefales. Hvis det interne stevnet er klassesettende så skal det legges inn. -Arrangøren kan trekke det ordinære premiebeløp i de skytinger hvor det deles ut gavepremier. Hvis en arrangør benytter gavepremier skal dette fremkomme i premieoppgjøret. -Premiebeløp skal utbetales innen 30 dager etter stevnet. Dette gjelder også om utbetalingen går via DFS sentralt. DFS utbetaler premiebeløp til skytterlagene innen 60 dager etter avholdt stevne Premierte serier For baneskyting og innendørsskyting skal arrangøren premiere: 15 skudd sammenlagt og 10 skudd (2 premiegrupper). Dersom arrangør nytter gjenstandspremier for hele den 1/3 som premieres eller gavepremier til deler av de som premieres, kan det nyttes en premiegruppe på samlet 25-skudd. I feltskyting premieres hovedskytingen (30-skudden) samlet Vandrepremier Når ikke annet er bestemt i statuttene for vedkommendetrofé, avgjøres rekkefølgen ved rangering, jfr. pkt Premiering ved Landsskytterstevnet Hovedskyting bane (25-sk.) og felt (30-sk.) I hovedskytingen bane (25-skudden) og feltskytingen (30-skudden) utdeles standardpremier til en tredel av deltakerne i alle klasser. Standardpremiene har tre størrelser som utdeles til henholdsvis de respektive 1/3 av premievinnerne i hver klasse. Uavhentede premier blir ikke ettersendt Gavepremier utdeles for alle klassene på 15-skudd, 10-skudd og feltskytingens 30-skudd. I klasse 1-5, veteranklassene og eldre junior og junior utdeles også gavepremier i Stang- og felthurtigskyting Innskudd Det betales innskudd for baneskytingen og feltskytingen, som i likhet med øvrige innskudd fastsettes av Norges Skytterstyre. Skytteren kan selv velge å delta og betale premieinnskudd kun i baneskyting eller kun i feltøvelsene ved oppmøte på Landsskytterstevnet Avlysning av Landsskytterstevnet Ved avlysning av Landsskytterstevnet mellom påmelding og Landsskytterstevnets stevnestart, kan arrangør/dfs sentralt, beholde inntil halvparten av det innbetalte arrangementsinnskuddet. Ved delvis eller hel avlysning av Landsskytterstevnet etter Landsskytterstevnets oppstart, gis ingen tilbakebetaling for innbetalt arrangementsavgift Premiering ved Landsdelskretsstevner De enkelte landsdelskretser kan bestemme om det på Landsdelskretsstevnet skal være premiering av 25 skudden med standardpremier eller premiering etter de generelle regler i pkt Faste trofeer ved Landsdelskretsstevner Det skal ikke foretas omskyting ved poenglikhet på Landsdelskretsstevner for faste trofeer. Rangering foretas etter innertierregelen Rangering Den norske Skyttermedalje Den norske Skyttermedalje Jfr. pkt Faste troféer ved Landsskytterstevnet som det skal foretas omskyting om i tilfelle poenglikhet, framgår av vedlegg Rangering bane Innertierregelen Ved lik poengsum gjelder generelt at den skytter som har flest innertiere, tiere, niere, åttere osv. i den rekkefølge går foran. Ved lik poengsum på 5 skudd, 10 skudd, 15 skudd og 25 skudd, går skytteren med flest innertiere foran. Ved fortsatt likhet, går den som har flest tiere foran osv. Eksempel 1: To skyttere har skutt 246 poeng. Den ene har sju innertiere, den andre har seks innertiere. Skytteren med sju innertiere går foran. Side 10-2

57 Eksempel 2: To skyttere har 246 poeng. Begge har sju innertiere. Den ene har 22 tiere (innertierene inkludert), mens den andre har 21 tiere. Skytteren med 22 tiere går foran. Innertierregelen skal benyttes i pengepremieberegningen og ved utdeling av gavepremier Rangering mesterskap bane I baneskytinger med mesterskapsprogram skal det ved lik poengsum ikke skytes om. Mesterskap med finale til slutt rangeres etter innertierregelen på finaleomgangen. Eksempel: To skyttere har hhv. 247 og 246 poeng på 25-skudd. Skytteren med 247 skyter 99 poeng med 7 innertiere, mens skytteren med 246 poeng skyter 100 med 6 innertiere. Skytteren med 99 poeng med 7 innertiere vinner på grunn av flest innertiere. Stevner med fortløpende omgang rangeres etter innertierregelen på samtlige 35-skudd ved poenglikhet. Ved likhet etter bruk av innertierregelen (innertiere, tiere, niere osv) skal det skytes om på stevner med finale til slutt. Ved lik poengsum også i omskytingen rangeres skytterne igjen etter innertierregelen. Alle som i mesterskapet på lands- og landsdelskretsstevner har samme poengsum som siste medalje utdeles på, ha medalje eller stjerne. Det samme gjelder i samlagsstevner for ungdomsklassene Rangering lagskyting bane I lagskytinger, skal det ved lik poengsum, rangeres etter innertierregelen på alle tellende skudd. Ved fortsatt likhet rangeres det lag som var best rangert før ankeretappen, det vilsi før siste skytter skjøt, som beste lag. Ved fortsatt likhet rangeres det lag som var best før 3. etappe. Ved fortsatt likhet rangeres det lag som var best før 2. etappe. Ved lik rangering på alle etapper arrangeres omskyting. Eksempel: To samlag har 299 poeng før ankeretappen. Det ene laget har 13 innertiere, mens det andre laget har 12 innertiere. Laget med 13 innertiere rangeres således til beste skivenummer før ankeretappen. Ankeretappen blir slik at begge skyter 100 poeng, men laget som hadde 12 innertiere fra før får 7 innertiere, mens laget med 13 innertiere fra før får 6 innertiere. Begge lag ender således på 399 poeng med 19 innertiere. Laget med 13 innertiere før ankeretappen rangeres foran, fordi de var best rangert før ankeretappen Rangering felt Mesterskap felt kl. 3-5, EJ, 2 og V55 I skytinger med mesterskapsprogram hvor mesterskapsomgangen arrangeres til slutt, gjelder følgende rangering for medaljevinnerne: 1. Først teller antallet treff (42 skudden) 2. Dernest teller antall innertreff i mesterskapsomgangen (maks 12 innertreff ) Er det fortsatt likhet skal det være omskyting om de tre første plassene. Program for omskytingen bestemmes av arrangøren. På Landsskytterstevnet skal alle som har likt antall treff som siste medalje utdeles på, ha medalje Mesterskap felt kl. R/ER/J/V65 og V73 I skytinger med mesterskapsprogram hvor mesterskapsomgangen arrangeres til slutt, gjelder følgende rangering for medaljevinnerene: 1. Først teller antallet treff (42 skudden) 2. Dernest teller antall innertreff i mesterskapsomgangen (maks 12 innertreff ) Er det fortsatt likhet skal det være omskyting om de tre første plassene. Program for omskytingen bestemmes av arrangøren. Ved utdeling av mer enn tre medaljer, skal alle som i mesterskapet på lands-, landsdelskretsog samlagsstevner ha medalje dersom de står likt etter pkt. 1 og 2 foran Rangering andre skytinger felt I all annen feltskyting gjelder følgende rangering for alle klasser: 1. Først teller antall treff. 2. Ved like antall treff, teller innertreff/poeng først. 3. Ved like antall treff og innertreff/poeng skal treff i rekkefølgen hold legges til grunn. 4. Ved fortsatt likhet, teller innertreff/poeng i rekkefølgen hold Hvis skiver med innertreff benyttes, kan ikke poeng delt skive benyttes samtidig. 6. Ved utdeling av medaljer/troféer etter fortløpende mesterskapsomgang rangeres ved like antall treff etter innertreff på hele skytingen (eksempelvis 42 skudd (maks 42/42)). 7. Ved fortsatt likhet rangeres fra siste hold, eksempelvis på 42 skudd holdene Ved utdeling av medaljer og troféer etter 30-skudden benyttes rangering som ved premieringen. 9. Dobbelthold hvor det skytes 3+3 rangeres som ett hold Rangering innendørs Mesterskap innendørs alle klasser I innendørsskytinger med finale til slutt rangeres 10 Side 10-3

58 10 etter innertierregelen på finaleomgangen. Ved likhet etter bruk av innertierregelen (innertiere, tiere, niere osv) skal det skytes om på stevner med finale til slutt. Ved lik poengsum også i omskytingen rangeres skytterne igjen etter innertierregelen. Stevner med 25 skudd eller fortløpende omgang rangeres etter innertierregelen på samtlige 25-/35-skudd ved poenglikhet, og det foretas ikke omskyting. Ungdomsmedaljer kan benyttes i klassene R, ER, J og EJ etter samme skala som for utendørs. Ved utdeling av medaljer på lags- og samlagsmesterskap, samt åpne stevner, nyttes rangering med inner tierregelen ved poenglikhet Rangering andre skytinger innendørs For alle andre skytinger gjelder at ved like resultater går den foran som har flest innertiere, tiere, niere o.s.v. Innertierregelen skal også benyttes i pengepremieberegningen og ved utdeling av gavepremier Veiledning i utregning av pengepremier Siste premie Siste premie skal ikke være mindre enn innskuddet, forutsatt at den ikke må deles på flere skyttere Like resultater skal gi lik premie Ut fra regelen om at så langt råd er, skal like resultater gi like premier, velges deling av siste premie Premieutregning ved skjønn Ved lite antall deltakere I tilfelle det klassevise deltakerantall er relativt lite, vil det være mest praktisk å fastsette pengepremiene etter skjønn. Eksempel: a. 9 deltakere, innskudd kr 10,- pr deltaker. I alt kr 90,- til fordeling. b. En tredjedel skal ha premie, dvs. 3 deltakere. I dette tilfelle er det 3 skyttere med lik poengsum på tredje plass. Her må en velge en av to ting, enten dele siste premie på tre, eller bruke 10-erregelen for å rangere de tre på tredjeplass. c. Ut fra regelen om at så langt råd er, skal like resultater gi like premier, velges deling av siste premie. 1. premie... kr 40,00 2. premie... kr 30,00 3. premie... kr 20,00 : 3 = kr 6,67 Sum fordelt: kr 90,00 Merknader til foranstående eksempel: I stedet for å regne ut 3 premier og dele den siste, kan en regne ut 5 premier, de tre siste like. Dette vil bevirke at 1. og 2. premie må bli betydelig mindre, hvilket ville være urettferdig overfor de to første. Ved større stevner med et betydelig antall deltakere på premielisten, vil det ha liten betydning om en på grunn av like resultater må ta med en eller to ekstra ut over tredjeparten Premieutregning etter system På neste side er det gitt et eksempel på utregning av pengepremiene for en skyting med 75 deltakere etter et innskudd på kr 3,- pr deltaker. Redegjøring for utregningen: - Kolonne 1 Skytterens navn. - Kolonne 2: Resultatene for de 25 første på premielisten (1/3 av deltakerne). - Kolonne 3. Premieringspoeng. Siste premie gis 1, nestsiste 2 poeng osv. Ved sprang i resultatene i eksempelet poeng, gjøres et sprang i antall premiepoeng på 2 eller flere poeng alt etter forskjellen på skyteresultatene. Nr 1, 2 og 3 har fått gavepremie. Som regel er gavepremiens verdi betydelig større enn pengepremiene. For å utjevne spranget mellom siste gavepremie og de første pengepremier, kan en evt. gi et topptillegg i premie poeng. Beløp til fordeling pr. premiepoeng blir her kr. 500/149 - Kolonne 4: Kr. etter poeng = Premieringspoeng x Beløp pr. premiepoeng. - Kolonne 5: Innskuddet. Dette skal legges til premien etter premiepoeng. - Kolonne 6: Summen av premiepoeng og innskuddet. - Kolonne 7: Antall gavepremier. - Kolonne 8: Trekk for gavepremier. Premiebeløpene trekkes til fordel for arrangøren. Det må kontolleres at gavepremiens verdi ikke er lavere enn penge-premien. Dersom den er det skal skytteren ha det overskytende beløp utbetalt. - Kolonne 9: Pengepremie som utbetales den enkelte skytter. Side 10-4

59 Tabell Premieoppgjør for X-stevnet - Premiering etter system. Premieoppgjør for skyting, 5 stående. Lik rangering skal gi lik premie. Innskudd kr. 10,-. Sum antall premiepoeng blir 316. Beløp pr. premiepoeng kr. 1,58 (kr. 500/316) Det er satt opp 3 gavepremier som er tilfalt nr 1, 2 og deltakere á kr 10 = kr 750, til fordeling. 25 premier (75/3) = minimumspremie = 25* kr. 10,- = kr. 250,- Til fordeling pr. premiepoeng (kr. ( )) = kr. 500,- Premie beløp Premierings- Kr etter Total Antall Trekk for Utbetalt til Navn Nr. Poeng poeng poeng Innskudd sum gavepr. gavepremier skytter Skytter kr 45 kr 10 kr 55 1 kr 55 kr 0 Skytter kr 40 kr 10 kr 50 1 kr 50 kr 0 Skytter kr 36 kr 10 kr 46 1 kr 46 kr 0 Skytter 4 45 (889XX) 22 kr 34 kr 10 kr 44 kr 44 Skytter 5 45 (8999X) 21 kr 33 kr 10 kr 43 kr 43 Skytter 6 44 (789XX) 19 kr 30 kr 10 kr 40 kr 40 Skytter 7 44 (8899X) 18 kr 29 kr 10 kr 39 kr 39 Skytter 8 44 (89999) 17 kr 28 kr 10 kr 38 kr 38 Skytter kr 25 kr 10 kr 35 kr 35 Skytter kr 22 kr 10 kr 32 kr 32 Skytter (7788X) 13 kr 21 kr 10 kr 31 kr 31 Skytter (7788X) 13 kr 21 kr 10 kr 31 kr 31 Skytter (78889) 12 kr 19 kr 10 kr 29 kr 29 Skytter (6779X) 11 kr 17 kr 10 kr 27 kr 27 Skytter (67899) 10 kr 16 kr 10 kr 26 kr 26 Skytter (6688X) 9 kr 14 kr 10 kr 24 kr 24 Skytter (6688X) 9 kr 14 kr 10 kr 24 kr 24 Skytter (77789) 8 kr 13 kr 10 kr 23 kr 23 Skytter (377XX) 7 kr 10 kr 10 kr 20 kr 20 Skytter (5778X) 6 kr 9 kr 10 kr 19 kr 19 Skytter (67789) 5 kr 8 kr 10 kr 18 kr 18 Skytter (77779) 4 kr 7 kr 10 kr 17 kr 17 Skytter (4679X) 3 kr 4 kr 10 kr 14 kr 14 Skytter (46899) 2 kr 3 kr 10 kr 13 kr 13 Skytter kr 2 kr 10 kr 12 kr 12 I alt: 316 kr 500 kr 250 kr kr 151 kr Beløpene er avrundet til hele kroner Premieutregning etter tabell For å lette en manuell premiering ved mindre stevner er det i tabell gjengitt ferdig utregnede pengepremier for et deltakerantall på fra 2-3 til 30 i sprang på 3, og med et innskudd på kr. 10. Arrangørene kan ut fra dette multiplisere opp eller ned i forhold til det innskudd man skal fordele premier ut fra. Side 10-5

60 Premieutregning etter tabell Innsk. kr 10 Ant. delt: 15 Plass Premie 1 kr 43 2 kr 30 kr 27 4 kr 23 5 kr 17 Sum premie: kr 150 kr Plass Premie 1 kr 42 2 kr 34 3 kr 26 4 kr 18 kr 120 kr 10 9 Plass Premie 1 kr 40 2 kr 30 3 kr 20 kr 90 kr 10 6 Plass Premie 1 kr 37 2 kr 23 kr 60 kr 10 3 Plass Premie 1 kr 30 kr 30 kr 10 2 Plass Premie 1 kr 20 kr Innsk. kr 10 Ant. delt: 30 Plass Premie 1 kr 46 2 kr 43 3 kr 39 4 kr 35 5 kr 32 6 kr 28 7 kr 25 8 kr 21 9 kr kr 14 Sum premie: kr 300 kr Plass Premie 1 kr 46 2 kr 42 3 kr 38 4 kr 34 5 kr 30 6 kr 26 7 kr 22 8 kr 18 9 kr 14 kr 270 kr Plass Premie 1 kr 46 2 kr 41 3 kr 37 4 kr 32 5 kr 28 6 kr 23 7 kr 19 8 kr 14 kr 240 kr Plass Premie 1 kr 45 2 kr 40 3 kr 35 4 kr 30 5 kr 25 6 kr 20 7 kr 15 kr 210 kr Plass Premie 1 kr 44 2 kr 39 3 kr 33 4 kr 27 5 kr 21 6 kr 16 kr 180 Side 10-6

61 11. KONKURRANSER, STEVNEREGLER, SKYTEPROGRAM Innhold kap Skyteprogram Mesterskapsprogram i baneskyting Mesterskapsprogram i feltskyting Feltskyting for AG Feltskyting for Jegerklassen Skyteprogram 15m innendørs Stangskyting Felthurtigskyting Samlagsskyting Senior Ungdomsklassene Veteranklassene Andre programmer Program ved åpne stevner Stevneregler Generelle bestemmelser /300 meter likestilt Registrering av resultater Kikkert Overbygde standplasser Beregning av deltakerantall i finaler Spesialtilpasninger for rek.-skyttere, kl.1, 2 og vet Landsskytterstevnet Landsdeler for landsskytterstevnet Arena for LS Uttrukne skytetider Finale til slutt Finaleomgang Stangskyting Felthurtigskyting Samlagsskyting Lagskyting Rangering Feltskyting AG3 og HK Landsdelskretsstevner Bane- og feltskyting Finale til slutt Stang-/felthurtig skyting Samlagskyting Feltskyting for AG Samlagstevner Årlige samlagstevner Finale til slutt Andre mesterskap Lagskytinger Samlagsstevne innendørs Feltskyting for AG Nordiske konkurranser Kompetanse: Endringer i konkurransedisipliner, skyteprogrammer og turnus/søknadsfrist for Landsskytterstevner, foretas av Skyttertinget. Skytterstyret kan foreta endringer av programmene (eksempelvis skytetider og andre sportslige tillempninger) samt øvrige stevneregler. Nordisk ledermøte har kompetanse til å gjennomføre endringer i de Nordiske konkurranseprogrammer Skyteprogram Mesterskapsprogram i baneskyting Som mesterskapsprogram betegnes her det programmet som er fastlagt for lands-, landsdelsog samlagsstevner. Det består av 25 skudd «hovedskyting» og 10 skudd finale-omgang, tilsammen 35 konkurranseskudd + prøveskudd. De tre første seriene á 5 skudd i hovedskytingen betegnes gjerne «15-skudden» eller «Klassen» (på 200/300 m) og de resterende 10 skudd betegnes «10-skudden» eller «Grunnlaget» (på 200/300 m). Mesterskapsprogrammet for alle klasser er gjengitt i Tabell på neste side. 11 Side 11-1

62 TABELL MESTERSKAPSPROGRAM BANESKYTING 200/300 M Prøveskudd skytes i forkant av 15-skudd*, 10-skudd og omgang**. Elektroniske skiver: Fritt antall skudd på åpen skjerm i 3 minutter * Pappskiver: Før 15-skudd 3 skudd i serie på 1 minutt + 2 enkle skudd á 1 min. Før 10-skudd 3 enkle skudd á 1 minutt Før mesterskapsomgang 3 enkle skudd á 1 min. Klasse 15-skudd 10-skudd Omgang Klasse ligg 1 1/2 min. 5 stå 3 min. 5 kne 2 min. 3 stå, 3 kne, 4 ligg 3 min. Klasse 2, V55 og åpen klasse Kl. 1, jegerklassen AG3* og HK416* 5 ligg 1 1/2 min. 5 ligg 1 1/2 min. 5 kne 3 min. 5 ligg 3 min. 5 ligg 2 min. 5 ligg 2 min. 6 kne, 4 ligg 3 min. 10 ligg 3 min. 10 liggende. Ferdigstilling 75 sek. Kl. 1, åpen, jeger, AG3 og HK416 gis anledning til å skyte omgang på åpne stevner, men all premiering foretas på 25-skudd. * Skytetiden på prøveskudd i militære klasser på Landsskytterstevnet avviker fra tabell ** På Landsskytterstevnet er skytetiden på prøveskudd før mesterskapsomgang for kl sek. 11 MESTERSKAPSPROGRAM BANESKYTING 100 M Prøveskudd skytes i forkant av 15-skudd, 10-skudd og omgang. Elektroniske skiver: Fritt antall skudd på åpen skjerm i 3 minutter Pappskiver: Før 15-skudd 3 skudd i serie på 1 minutt + 2 enkle skudd á 1 min. Før 10-skudd* 3 enkle skudd á 1 minutt Før mesterskapsomgang* 3 enkle skudd á 1 min. Klasse 15-skudd 10-skudd Omgang Nybegynner ung og nybegynner voksen 5 ligg 2 min. 5 ligg 2 min. 5 ligg 2 min. 10 ligg 3 min. Skyter ikke omgang Kl. V65, rekrutt og eldre rekrutt Klasse V73 Klasse junior Klasse eldre junior 5 ligg 2 min. 5 ligg 2 min. 5 ligg 2 min. 5 ligg 1 1/2 min. 5 ligg 2 min. 5 ligg 2 min. 5 kne 2 min. 5 stå 3 min. 5 ligg 2 min. 5 ligg 2 min. 5 ligg 2 min. 5 kne 2 min. 10 ligg 3 min. 10 ligg 3 min. 6 kne, 4 ligg 3 min. 3 stå, 3 kne, 4 ligg 3 min. 10 ligg 2 minutter 10 ligg 3 minutter 10 ligg 2 minutter 10 ligg 75 sekunder Tilleggstid for enkeltskuddsvåpen er ett minutt pr. serie (gjelder ikke prøveskudd). * Ved skyting på baner med skivetrekk kan prøveskudd før 10 skudd og fortløpende mesterskapsomgang skytes som 3-skuddsserie på 1 1/2 min Mesterskapsprogram i feltskyting Som mesterskapsprogram betegnes her det programmet som er fastlagt for NM i feltskyting, landsdelskrets- og samlagsstevner. Det består av 5x6 skudd hovedskyting («30-skudden») og 2x6 skudd finaleomgang, tilsammen 42 skudd. Mesterskapsprogrammet for alle klasser er gjengitt i Tabell Det skal kun benyttes offisielle feltfigurer i mesterskapene. Figurene skal stå alene, og ikke settes i gruppe sammen med samme eller andre figurer. Det arrangeres egne mesterskap med 2x6 skudd for klasse V55, klasse 2 og eldre junior i tillegg til klasse 2-5, V55 og eldre junior. Side 11-2

63 TABELL MESTERSKAPSPROGRAM FELTSKYTING - GROVFELT Klasse Avstand Antall hold Antall skudd Skytestilling Skytetid Merknad Kl. 2-5, V55, eldre junior og åpen klasse Oppgitt/ukjent 5 5 x 6 Klasse 1 Oppgitt/ukjent 5 5 x 6 Jegerklassen*, AG3 og HK416 Klasse 2-5, V55, eldre junior Oppgitt/ukjent (eget opplegg) 5 5 x 6 Oppgitt/ukjent 2 2 x 6 Minst ett hold knestående. Ferdigstilling Liggende Ferdigstilling Liggende Ferdigstilling Ett hold kne, ett hold ligg. Ferdigstilling Etter arrangørens bestemmelser Etter arrangørens bestemmelse Etter arrangørens bestemmelse Etter arrangørens bestemmelse. 30 skudd hovedskyting 30 skudd hovedskyting 30 skudd hovedskyting 12 skudd finaleomgang Alle hold i feltskyting har utgangsstilling ferdigstilling. Det oppfordres til å ha eget opplegg for klasse AG3, HK416 og jegerklassen også i åpne stevner. Det er ikke egen finale for klasse 1, åpen klasse, AG3, HK416 og jegerklassen. * Jegerklassen kan alternativt skyte finfelt med samme program som klasse eldre rekrutt. MESTERSKAPSPROGRAM FELTSKYTING - FINFELT Klasse Avstand Antall hold Antall skudd Skytestilling Skytetid Merknad Nybegynner ung/ voksen**, rekrutt, eldre rekrutt, V65 og V73 Junior 100 m +/- 5 m* 100 m +/- 5 m* 100 m +/- 5 m* 100 m +/- 5 m* 5 5 x x x x 6 Liggende Ferdigstilling. Liggende Ferdigstilling Minst ett hold kne, øvrige ligg. Ferdigstilling Ett hold kne, ett hold ligg. Ferdigstilling * Avvik fra 100 meter skal oppgis. ** Klasse nybegynner ung og nybegynner voksen skyter ikke finaleomgang. *** Enkeltskuddsvåpen skal ha ett minutt lengre skytetid. Etter arrangørens bestemmelser*** Etter arrangørens bestemmelse*** Etter arrangørens bestemmelse*** Etter arrangørens bestemmelse*** 30 skudd hovedskyting 12 skudd finaleomgang 30 skudd hovedskyting 12 skudd finaleomgang Feltskyting for klasse AG3 og HK416 For lands-, landsdelskrets- og samlagsstevner se pkt , og På åpne og interne stevner bør arrangøren tilstrebe eget opplegg for AG3/HK416. I stevner med eget opplegg for AG3/ HK416 gjelder spesielle regler for maksavstander, se pkt Ingen avstander for AG3/HK416 skal uansett være over 400m. Når AG3/HK416 skyttere følger opplegget for de øvrige klasser, og avstanden er over 400m benyttes eget opplegg for dette holdet. Alternativt er det tillatt å skyte ett av de øvrige holdene to ganger, sløyfe inntil ett hold eller følge hele finfeltopplegget. I feltstevner med ukjente avstander, og hvor klasse AG3/HK416 skyter grovfelt, skal skyttere som deltar i militær klasse og ordinær klasse skyte det ordinære programmet først Feltskyting for jegerklassen På åpne stevner og interne stevner avgjør arrangøren om det skal være eget opplegg for jegerklassen. Hvis ikke følger klassen opplegget for klasse 1 i grovfelt eller klasse eldre rekrutt i finfelt. Dersom praktiske forhold tilsier det kan inntil ett hold sløyfes i grovfelten for jegerklassen. Side 11-3

64 Skyteprogram 15 m innendørs Det finnes 2 likestilte alternativer til konkurranseprogram. Skyteprogrammet for alle klasser er gjengitt i Tabell Alternativ 1 består av 25 skudd hovedskyting og 10 skudd finaleomgang, til sammen 35 konkurranseskudd + prøveskudd. Alternativ 2 består av 25 konkurranseskudd + prøveskudd. Det skytes ikke finaleomgang. De tre første 5 skudd seriene benevnes gjerne «15-skudden» eller «Klassen» som i baneskyting og tilsvarende for de følgende 10 skudd «10-skudden» eller «Grunnlaget». Norges Skytterstyre har fullmakt til å endre reglene for innendørsskytingen. Større programendringer må forelegges Skyttertinget. 11 Tabell MESTERSKAPSPROGRAM 15 meter innendørs Alternativ 1 Prøveskudd skytes kun i forkant av 15-skudd Elektroniske skiver: Fritt antall skudd på åpen skjerm i 3 minutter Manuelle skiver: 3 skudd i serie på 1 min. + 2 enkle skudd á 1 min. Klasse 15-skudd 10-skudd Omgang Klasse NU, NV, R, ER, V65, V73 Klasse junior Klasse 1 og AG3 5 ligg 2 min. 5 ligg 2 min. 5 ligg 1 min. 30 sek. 5 ligg 2 min. 5 kne 2 min. 5 ligg 3 min. 5 ligg 2 min. 5 ligg 2 min. 5 ligg 2 min. 10 ligg 3 min. 6 kne, 4 ligg 3 min. 10 ligg 3 min. 10 ligg 2 min. V73: 3 min. NU/NV: Skyter ikke 10 ligg 2 min. *Skyter ikke omgang Kl. 2, V55, Åpen klasse Klasse 3, 4, 5 og EJ Alternativ 2 Prøveskudd skytes kun i forkant av 15-skudd Elektroniske skiver: Fritt antall skudd på åpen skjerm i 3 minutter Manuelle skiver: 3 skudd i serie på 1 min. + 2 enkle skudd á 1 min. Klasse 15-skudd 10-skudd Klasse NU/NV/R/ ER/V65/V73, kl. 1 og AG3 Klasse junior Klasse 2, Åpen og V55 Klasse 3-5 og EJ 5 ligg 1 min. 30 sek. 5 ligg 1 min. 30 sek. 5 ligg 2 (3) min. 5 ligg 2 (3) min. 5 kne 2 (3) min. 5 kne 3 min. 5 stå 3 min. 5 ligg 2 (3) min. 5 kne 2 (3) min. 5 stå 3 (4) min. 5 ligg 2 min. 5 kne 2 min. 5 ligg 2 (3) min. 5 ligg 2 (3) min. 5 kne 2 (3) min. 6 kne, 4 ligg 3 min. 3 stå, 3 kne, 4 ligg - 3 min. Tilleggstid for enkeltskuddsvåpen er ett minutt pr. serie (gjelder ikke prøveskudd). 10 ligg, 75 sek. Åpen klasse: Skyter ikke 10 ligg 75 sek. Alternativ 1 skal benyttes på landsdelskretsmesterskap innendørs. Tilleggstid for enkeltskuddsvåpen er ett minutt pr. serie (gjelder ikke prøveskudd). *Klasse 1 gis anledning til å skyte omgang på åpne stevner, men all premiering foretas på 25 skudd. 10 ligg 4 min. Kan skytes som 2 serier á 2 min. 10 skudden skal anvises samlet 5 kne + 5 ligg 4 min. Kan skytes som 2 serier á 2 min. 10 skudden skal anvises samlet 5 stå og 5 kne 4 min. Kan skytes som 2 serier á 3 og 2 min. 10 skudden skal anvises samlet Side 11-4

65 Stangskyting Denne skytingen har fått sitt navn etter oberst Georg Stang. Skyteprogrammet er følgende: Skuddantallet er ubegrenset. 1. Det skal skytes flest mulig treff på to ganger 25 sekunder mot figurer på to ukjente avstander. Figurene skal være 1 stk. «Småen» på minimum 125 og maksimum 175 meters avstand, og 1 stk. 1/4-figur på minimum 200 og maksimum 250 meters avstand. 2. Skytestillingen er fri. Utgangsstillingen er liggende ferdig- stilling med kolben i bakken og fullt grep om kolbehalsen, med fullt magasin, geværet ladd og sikret. Sikringen kan oppheves og geværet tas opp i anlegg på ordren «Klar». 3. For AG3 og HK416, se og På Landsskytterstevne skal avstanden til fiurene oppgis. 5. Stangskyting gjennomføres ikke for Jegerklassen Felthurtigskyting 1. Antall skudd i felthurtig er maksimum 6. Det skal være 3 mål, 2 stk «Småen» på maks. 150 m og 1 stk. 1/4 figur på maks. 225 m eller alternativt 1 stk. 1/3 figur på maks. 275 m. På Landsskytterstevne skal avstanden til figurene oppgis. 2. Skytingens utførelse: Det skal skytes ett treff mot hver av de tre figurer i fastsatt rekkefølge på kortest mulig tid. Det skytes mot de to figurer på de korteste hold først. 3. Skytestillingen er fri. Skytteren opphever sikringen og inntar skytestilling på kommando «ild». 4. Utgangsstillingen er stående «ved foten gevær», våpenet ladet med inntil seks patroner og forskriftsmessig sikret. Utgangsstillingen skal være reglementert militær grunnstilling. Reima kan ikke festes på armen før etter at det er kommandert «ild». Følgende tilleggsregler gjelder for utgangsstillingen: Skytteren stiller seg opp vendt mot skivene. Hælene skal være sammen og på høyde med hverandre. Det skal være ca. en knyttneves avstand mellom innsiden av skotuppene. Fotretningen (senterlinjen mellom føttene) kan maksimalt være 45 grader til side for det første målet. Knærne strake og kroppen oppreist i en rak posisjon. Kroppen svakt hellende framover slik at vekten er midt over fotsålene. Kolben på våpenet plasseres inntil skoen/foten, ikke foran skotuppen. Våpenet skal peke skrått framover. Armen som ikke holder våpenet skal henge naturlig ned, og hånden plasseres inntil hoften/ yttersiden av låret. Skytteren skal stå helt i ro til det kommanderes ILD. 5. Skyttere som etter at det er kommandert KLAR benytter feil utgangsstilling eller siger i utgangsstillingen/tjuvstarter gis en advarsel. Gjentar dette seg på neste forsøk diskvalifiseres skytteren. 6. Disse regler gjelder også for klasse AG3 og HK416, se og pkt Felthurtigskyting gjennomføres ikke for jegerklassen Samlagsskyting Generelt gjelder at ingen skytter kan delta på mer enn en samlagsskyting på ett og samme stevnet. Det er ikke krav om at en skytter må ha deltatt i innledende skyting for å delta i samlagsskyting på Landsskytterstevnet og landsdelskretsstevner Samlagskyting, senior Det deltar 4 forhåndsuttatte skyttere fra kl. 1-5/EJ i samlagsskyting for seniorer 200/300 m. Skyttere i klasse junior kan delta i samlagsskyting for senior. Skyttere i veteranklassene kan også delta i samlagsskytingen for senior, på samme program som klasse 3-5, såfremt ikke samlaget har tilstrekkelig deltakende klasse 1-5/EJ skyttere på det aktuelle stevnet. Programmet er prøveskudd. Deretter 3 sk. stå + 3 sk. kne + 4 sk. ligg i 3 min. Før ankermannen i de enkelte lag går på standplassen, rangeres lagene etter oppnådd samlet resultat for de øvrige skyttere, på Landsskytterstevnet rangeres lagene etter hver skytter. Ved lik poengsum gjelder rangering etter pkt Samlagskyting for ungdomsklassene Skytingen foregår på 100 m. Det deltar 2 skyttere fra R eller ER og 2 juniorer. R og ER skyttere kan erstatte J (på juniorprogram) dersom samlaget ikke har tilstrekkelig antall deltakende juniorer på det aktuelle stevnet. Programmet er prøveskudd. Deretter 10 sk. ligg for R/ER-skyttere og 6 sk. kne + 4 sk. ligg for J. Skytetid 4 min. Begge de to R/ ER-skytterne skyter først. Ved lik poengsum gjelder rangering etter pkt Samlagskyting for veteranklassene Skytingen foregår på 100m. Det deltar 4 skyttere, 2 fra klasse V65/V73 og 2 fra klasse V55. Skyttere i klasse V65 og V73 kan erstatte skyttere i V55 (på V55 programmet) dersom samlaget ikke har tilstrekkelig antall deltakende skyttere i klasse V55 på det aktuelle stevnet. Programmet er prøveskudd. Deretter 10 skudd liggende for klasse V65/V73 og 6 skudd kne + 4 skudd liggende for klasse V55. Skytetid 4 min. V65/V73 skyter først. Ved lik poengsum gjelder rangering etter pkt Side 11-5

66 Andre programmer Program ved åpne stevner Mesterskapsprogram i bane- og feltskyting kan brukes ved åpne stevner. For øvrig står det arrangørene fritt å fastlegge egne skyteprogrammer. Skyteprogram for et stevne skal kunngjøres på forhånd Stevneregler Generelle bestemmelser Likestilte avstander Ved baneskyting er 200 m og 300 m bane likestilt ved alle skytinger Registrering av resultater Ved registrering av resultater i baneskyting noteres alle skuddverdier inkl. innerblinker. Ved registrering av resultater i feltskyting registreres treff, innertreff på alle hold Forbud mot bruk av kikkert Bruk av kikkert er forbudt ved alle skytinger i DFS, unntatt for jegerklassen. Bruk av videokamera og fotoapparat for å kunne gi en tilbakemelding om treff/treffpunkt til skytteren er ikke tillatt. I praksis vil det si at videofilming og fotografering av skiver/ figurer i papp er forbudt mellom ILD-kommando og fram til skivene er klistret Overbygde standplasser I feltskyting bør det ikke brukes overbygde standplasser. Unntak kan gjøres for finaleskytingen Beregning av deltakerantall i finaleskyting Ved beregning av deltakerantall i finaleskytinger hvor antallet avgjøres ved skjønn, bør alle som har rimelig mulighet til å vinne eller oppnå medalje, få delta Spesialtilpasninger for ungdomsskyttere, klasse 1, 2 og veteraner 1 Ungdomsskyttere skal ved alle stevner normalt skyte i sine egne klasser og skyte sin klasses standardprogram. I stevner der all skyting foregår på 200/300 m, har de (unntatt kl NU og R) rett til å delta med mindre arrangøren ikke har bestemt noe annet. Ved slik deltaking skal rekrutteringsskytterne melde seg på og bli premiert i den klasse de tilhører. Rekrutteringsskytterne har rett til å delta i skytingen om Den norske skyttermedalje og Dugleiksmerket. 2 Ungdomsskyttere unntatt NU, veteraner og klasse 1 og 2 kan delta i cup-, serie- og lagskytinger på 200/300m med normalprogram for senior uten at det får konsekvenser for klassesettingen, dog kan ingen rekrutt- eller veteranskytter delta på rekrutt eller veteranlag og seniorlag under samme stevne. 3 Ved feltstevner hvor det ikke er eget program for ungdomsskyttere (unntatt NU), kan disse delta i sine klasser på samme program som for de øvrige klasser, og de kan delta i mesterskapsskytingen. 4 På stevner hvor det ikke er skyting på 100 m (V65 og V73) kan disse klasser skyte sitt program på 200/300 m og premieres i sin klasse. Det samme gjelder hvis det bare er skyting på 100 m, da kan V55 skyte sitt program der og premieres i sin klasse. 5 For samlagsskyting for ungdomsklassene vises til Skytterbokas pkt For samlagsskyting for veteranklassene vises til Skytterbokas pkt Landsskytterstevnet Landet er inndelt i 5 landsdeler for LS: Til Nord-Norge landsdel hører de 9 samlagene i Nord-Norge landsdels krets. Til Midt-Norge landsdel hører de 4 samlagene i Mørekretsen og de 6 samlagene i Trønderkretsen. Til Vestlandet landsdel hører de 3 samlagene i Hordakretsen og de 4 samlagene i Fjordane krets. Til Sørlandet landsdel hører de 6 samlagene i Sørlandskretsen. Til Østlandet landsdel hører de 5 samlagene i Viken I krets, de 5 samlagene i Viken II krets og de 6 samlagene i Opplandskretsen Arena for Landsskytterstevnet Landsskytterstevnet tildeles etter turnus mellom de fem landsdelene. Følgende arenaer er tildelt arrangementet: 2019 Sørlandet Evje 2020 Østlandet Elverum 2021 Nord-Norge Bodø 2022 Vestlandet Voss 2023 Midt-Norge? 2024 Sørlandet? Søknad må sendes Norges Skytterstyre innen frist for saker til Skyttertinget 4 år før stevnet skal holdes. Skyttertinget avgjør arrangementssted etter de inn komne søknader Uttrukne skytetider Alle på Landsskytterstevnet skal ha uttrukne skytetider. Fjorårets Skytterkonge/-dronning, samt skytterprins og skytterprinsesse, skal tildeles skytetid i det siste laget for klasse 5. Side 11-6

67 Finale til slutt Ved Landsskytterstevnet skytes mesterskapsprogrammet i baneskyting for alle klasser med finaleomgang til slutt Finaleomgang 1 I finaleomgangen i baneskyting for klasse 3-5 deltar minimum 15% maksimum 25% av de beste i hovedskytingen. 2 De 15 beste skytterne skyter i Kongelaget. Ved likhet i poeng, rangeres etter innertierregelen i regelverkets punkt Ved fortsatt likhet teller først resultatet på 10-skudden med innertierregel, deretter resultat på kneserie med innertierregel, og til slutt resultat på ståserien med innertierregel. Skytterne med plassering fra 16 til 30 danner et eget finalelag etter samme rangering som Kongelaget. De beste skyttere i klasse 3-5 som er 55 år eller eldre deltar i Normalaget, og de beste skyttere i klasse 3-5 som er 20 år eller yngre deltar i eget finalelag. Antall deltakere i finale omgangen bestemmes av arrangøren i samråd med Norges Skytterstyre. 3 Vinner på LS er Skytterkonge eller Skytterdronning. Videre: a. Ved Skytterkonge, og kvinne nr 2: Nr 2 er da Skytterprinsesse nest beste mann er Skytterprins b. Ved Skytterkonge og mann nr 2: Nr 2 er da Skytterprins beste kvinne er Skytteprinsesse c. Ved en Skytterdronning og kvinne nr 2: Nr 2 er da Skytterprinsesse beste mann er Skytterprins d. Ved en Skytterdronning og mann nr 2: Nr 2 er da Skytterprins nest beste kvinne er Skytterprinsesse 4 Skyttere i klasse V55, V65 og V73 får delta i finale omgangen i baneskyting i sin klasse etter arrangørens bestemmelser i samråd med Norges Skytterstyre. 5 Rekrutteringsskyttere får delta i finaleomgangen i baneskyting for sin klasse i antall etter arrangørens bestemmelse i samråd med Norges Skytterstyre, og vinnerne sammenlagt blir mester i sin klasse. 6 Skyttere i klasse V55, V65 og V73 får delta i finale omgangen i feltskyting for sin klasse etter arrangørens bestemmelser i samråd med Norges Skytterstyre. 7 I NM feltskyting for klasse 2-5, V55 og eldre junior skytes mesterskapsprogrammet med finaleomgang til slutt. I finaleomgangen deltar minimum 15% og maksimum 25% av de beste i hovedskytingen. Når særlige arrangement smessige forhold ligger til grunn kan Norges Skytterstyre, etter anmodning fra arrangøren, redusere til minimum 5% deltakelse. Alle med likt antall treff i innledende skyting deltar i finalen. 8 Rekrutteringsskyttere får delta i finaleomgangen i feltskyting for sin klasse i antall etter arrangørens bestemmelse i samråd med Norges Skytterstyre, og vinnerne sammenlagt blir mester i sin klasse Stangskyting 1) Det arrangeres egen finale for de 16 beste skytterne etter innledende skyting. De 8 beste skytterne av de 16 finaledeltakerne på finaleskytingens hold 1 kvalifiserer seg til å skyte hold 2. Hvis en eller flere skyttere har likt antall treff med skytter på 8. plass på hold 1, skal alle disse gå videre til hold 2. Det benyttes rangering ved likt antall treff på innledende skyting, der den går foran som har flest treff på langholdet. Ved fortsatt likhet arrangeres omskyting. 2) Finaleskytingen gjennomføres iht. egen instruks for Landsskytterstevnet. 3) Vinner av finalen tildeles oberst Stangs minnemedalje, samt aksje i vandrepokal. Alle deltakere i finalen tildeles finalebeger i sølv Felthurtigskyting Det arrangeres egen finale for de 16 beste skytterne etter innledende skyting. Ved flere skyttere med lik tid på den siste finaleplassen skytes det omskyting for kvalifisering til finalen. Omskytingen kan foregå på finaleholdene like før finalestart. Vinner av om skytingen deltar i finalen. Finaleskytingen foregår etter instruksverket for Landsskytterstevnet. Vinneren av finalen tildeles HV-medaljen samt aksje i NAMMO pokalen. Deltakerne i finalen tildeles egne standardbeger i sølv med gravering Samlagsskyting Samlagsskyting for senior (kl. 1-5 og EJ), for ungdom (R, ER og J) og for veteran (V73, V65 og V55) inngår i Landsskytterstevnet med standard program og regler. Jfr. pkt Lagsskyting Det gjennomføres lagskyting for skytterlag på Landsskytterstevnet. 1. og 2. etappe skytes liggende på 100m (10 skudd på 2 min.), og er forbeholdt skyttere i klasse 1, 2, V55, V65, V73, R, ER, J og EJ. 3. og 4. etappe skytes som et 10-skudds grunnlag på 2/300m, og er forbeholdt skyttere i klasse Side 11-7

68 11 Laget plukkes ut i fra resultatene på innledende skyting på LS. Det er utarbeidet egen instruks for denne skytingen Rangering av skyttere i omgangslag bane klasse 3-5 For skyttere som er kvalifisert for mer enn ett omgangslag på bane klasse 3-5 (eks. Finalelag for 20 år og yngre og kongelag) skal følgende prioritering gjelde: 1. Kongelag (1-15) 2. Finalelaget før Kongelaget (16-30) 3. Finalelag for 20 år og yngre 4. Finalelag for 55 år og eldre 5. Innledende omgangslag Feltskyting for klasse AG3 og HK416 Feltskytingen for klasse AG3 og klasse HK416 inngår som en del av Militært NM i skyting. Klassene skal skyte samlet mot et opplegg med tilpasset vanskelighetsgrad. Maksavstander iht. pkt gjelder Landsdelskretsstevner Bane-, 15 meter- og feltskyting Landsdelskretsstevner i baneskyting, feltskyting og 15 meter arrangeres hvert år i alle landsdelskretser. Det er ikke premier fra sentralt nivå på 15 meter. For Nord-Norge landsdelskrets tillates en deling i tre kretser, på 15 meter Finale til slutt Ved Landsdelskretsstevner i bane- og feltskyting skytes mesterskapsprogram med finaleomgangen til slutt. På 15 meter er det valgfritt om finalen skytes fortløpende eller til slutt. Landsdelskretsmesterskap 15 meter skal benytte mesterskapsprogram alternativ 1. Deltakelsen i finaleomgangen skal være minimum de beste 15% i hovedskytingen i alle mesterskap. - Dog skal i feltskyting alle med inntil 1 treff fra beste resultat i hovedskytingen («30-skudden») delta i finaleomgangen Stangskyting og felthurtigskyting bør inngår i Landsdelskretsstevnene. - Standard program og regler skal da brukes, jfr. pkt og Samlagsskyting for senior (kl. 1-5 og EJ), for ungdom (R, ER og J) og for veteran (V73, V65 og V55) inngår i Landsdelskretsstevnene i baneskyting. Standardprogram, jfr. pkt skal benyttes, men arrangøren står fritt med hensyn til hvordan avviklingen av skytingen skal foregå Feltskyting for klasse AG3 og HK416 Klassene skal skyte full hovedskyting mot et opplegg med tilpasset vanskelighetsgrad. Maksavstander iht. pkt gjelder Samlagsstevner Årlige samlagstevner Samlagsstevne i baneskyting, feltskyting og 15 meter, samt skifelt og/eller skogsløp med skyting arrangeres hvert år i alle samlag. Stangskyting og felthurtigskyting bør inngå i opplegg for samlagsstevner Finale til slutt Ved samlagsstevnene i bane- og feltskyting skytes mesterskapsprogram med finaleomgangen til slutt. Deltakelsen i finaleomgangen beregnes som for landsdelskretsstevnene Andre mesterskap/kåringer Bortsett fra selve mesterskapsskytingene for klasse 2-5 og for veteranklassene og ungdomsklassene, har en ikke faste landsomfattende regler for hvilke disipliner/kåringer som skal inngå i samlagsstevner. De fleste samlag kårer likevel beste kvinnelige skytter og beste skytter 55 år og eldre i klasse 3-5 på bane og 2-5, V55 og EJ på felt Lagskytinger Samlagene setter selv opp regler for lagskytinger på samlagsstevner Samlagsstevne innendørs 15 m, arrangeres etter program pkt Feltskyting for klasse AG3 og HK416 Klassene skal skyte full hovedskyting mot et opplegg med tilpasset vanskelighetsgrad. Maksavstander iht. pkt gjelder Nordiske konkurranser Det arrangeres årlig Nordisk senior- og ungdomsmesterskap. Hver nasjon deltar med 15 seniorskyttere, samt 5 ungdomsskyttere. Se program og regelverk for gjennomføringene på Side 11-8

69 12. MEDALJER OG MERKER Innhold kap Medaljer og diplomer Landsskytterstevnet Mesterskapet klasse Prinsessemesterskapet Mesterskapene (bane- og feltskyting) for veteranklassene og kl Mesterskapene (bane- og feltskyting) for ungdomsklassene Samlagsskyting Norges Forsvarsforenings verne - idretts-og ungdomsmedalje Norgesmesterskapet i feltskyting Stangmedaljen HV-medaljen Landsdelskretsstevner Mesterskapet for kl Prinsessemesterskapet Mesterskapene (bane-, 15m og feltskyting) for veteranklassene og kl Mesterskapene (bane-, 15m og feltskyting) for ungdomsklassene Samlagsskyting Norges Forsvarsforenings verneidretts- og ungdomsmedalje Feltmesterskap meter-mesterskap Samlagstevner Mesterskapene (bane- og feltskyting) for rekrutteringsklassene Mesterskap (innendørs) for ungdomsklassene Lagsmesterskapene Mesterskapsstjerner - ungdomsskytterne NAMMO-diplom Øvrige diplomer DFS diplom og diplom til lokal skoleskyting NAMMO-diplom til skoleskyting Den norske skyttermedalje Skytingens Dag Merker Dugleiksmerker Dugleiksmerke - senior/vet/ag Dugleiksmerke- Forsvaret Dugleiksmerket for ungdomsklassene Rapportering Norma-merket Skyttermerket Det militære skarpskyttermerke NAIS-medaljene klubben Skifeltmerket Forsvarsmerket i DFS Medaljene og merkenes utførelse Medaljer og merker Tekst til fargeplansje Fargeplansje medaljer og merker Kompetanse: Innføring eller fjerning av medaljer og merker foretas av Skyttertinget. Øvrige endringer kan foretas av Skytterstyret Medaljer og diplomer Bestilling av medaljer og merker Alle sentrale medaljer og merker bestilles på nettbutikken til Det frivillige Skyttervesen Landsskytterstevnet Alle medaljene ordnes av Skytterkontoret. NAMMO medaljene og ungdomsmedaljen kan kun brukes på landsskytterstevnet, landsdelskretsstevnene og samlagstevnene Mesterskapet klasse 3-5, bane Inntil 1000 deltakere 10 medaljer, fra 1001 til 1500 deltakere 15 medaljer, fra 1501 til 2000 deltakere 20 medaljer. Er det over 2000 deltakere, skal det være 1 medalje for hvert på-begynt 1000 deltakere. Deltakertallet i klasse skal legges til grunn ved utregning av antall medaljer. Alle som har samme poengsum som siste medalje utdeles på, skal ha medalje eller stjerne Prinsessemesterskapet Det utdeles NAMMO medalje i gylt, sølv og bronse Mesterskap i bane- og feltskyting for veteran klassene og klasse 2 (Landsskytterstevnet) Utdeling av medaljer foretas etter samme fordelings nøkkel som for ungdomsklassene. Se pkt I veteranklassene deles det ut gylt veteranmedalje til vinneren og sølv veteranmedaljer til øvrige medaljevinnere. For klasse 2 deles det ut gylt klasse 2-medalje til vinneren og sølv klasse 2-medaljer til øvrige medaljevinnere Mesterskapene (bane- og feltskyting) for klasse R, ER, J og EJ Utdeling av medaljer foregår etter følgende regler og på grunnlag av deltakertallet i hver klasse: Inntil 10 deltakere: 1 NAMMO-medalje deltakere: 1 NAMMO-medalje og 12 Side 12-1

70 12 1 ungdomsmedalje deltakere: 1 NAMMO-medalje og 2 ungdomsmedaljer deltakere: 1 NAMMO-medalje og 3 ungdomsmedaljer. Videre 1 ungdomsmedalje for hvert påbegynt 100 deltakere. Ved 51 deltakere eller flere skal alle med samme poengsum eller treff/innertreff som siste utdelte ungdomsmedalje ha medaljen. Klassevinnere (R, ER, J og EJ) tildeles gylt NAMMOmedalje og diplom. De øvrige medaljevinnere får DFS ungdomsmedalje i gylt. NAMMO-medaljen for juniorklassen har krone i båndet (gult med rød stripe) for baneskyting og to korslagte geværer i båndet (gult med grønn stripe) for feltskyting Samlagsskyting Klasse 1-5/EJ: Ese medaljen (gylt, sølv og bronse) utdeles til deltakerne på de tre beste lagene. Ungdomsklassene (R, ER, J): Brødrene Lohne-medaljen (gylt, sølv og bronse) utdeles til deltakerne på de tre beste lagene. Veteranklassene: Medalje i gylt, sølv og bronse utdeles til deltakerne på de tre beste lagene Norges Forsvarsforenings verneidretts- og ungdomsmedalje Verneidrettsmedaljen: Tildeles: Vinnere av Kongepokalen og Norgesmester i feltskyting og vinner av NM skogsløp (på LS). Medaljen utdeles første gang i sølv. Andre gangen en kvalifiserer seg til medaljen utdeles stjerne til å feste på båndet. Tredje gang en kvalifiserer seg til medaljen, utdeles gylt medalje. Etter denne kan det oppnås gylt stjerne nr. 1, 2, 3 osv. Ungdomsmedaljen: Tildeles: Vinnerne av klasse R, ER, J og EJ i bane- og feltskyting, samt vinner av klasse J i NM skogsløp med skyting på LS. Medaljen kan kun vinnes en gang. Hvis vinneren har den fra før utdeles stjerne til å feste på båndet Norgesmesterskapet i feltskyting Det utdeles medaljer etter samme system som i baneskyting, jfr. pkt Deltakerantall i klasse 2-5, V55 og eldre junior skal legges til grunn for antall medaljer. Står flere skyttere med samme antall treff på siste medalje plass, får samtlige medalje eller stjerne Stangmedaljen Tildeles vinneren av Stangskytingen HV-medaljen Tildeles vinneren av felthurtigskytingen Landsdelskretsstevner Landsdelskretsene bestiller medaljer og stjerner i god tid på DFS` nettbutikk Mesterskapet klasse 3-5, bane 3 medaljer for inntil 100 deltakere og deretter 1 medalje for hvert påbegynt 50. Alle som har samme poengsum som siste medalje utdeles på, skal ha medalje eller stjerne. Det er kun tillatt å få tildelt mesterskapsmedaljen en gang. Dette gjelder også om skytteren skifter landsdelskrets. Fra og med 1972 er det innstiftet ensartet stjerne for landsdelskretsstevner. Kretsene fører kartotek over medalje- og stjernevinnere Prinsessemesterskap Som under Landsskytterstevnet pkt Mesterskap i bane-, 15m- og feltskyting for veteran klassene og kl. 2 (Landsdelskretsstevnet) De samme regler som for Landsskytterstevnet gjelder. Se pkt Det benyttes samme medalje som ved Landsskytterstevnet, men den er påmontert annet bånd og er gravert med landsdelskretsstevne Mesterskapene (bane, 15m og feltskyting) for ungdomsklassene (R, ER, J og EJ) Utdeling av medaljer foregår etter følgende regler på grunnlag av deltakerantallet i hver klasse deltakere; 1 NAMMOmedalje og 2 ungdomsmedaljer deltakere; 1 NAMMOmedalje og 3 ungdomsmedaljer deltakere; 1 NAMMOmedalje og 4 ungdomsmedaljer Videre; 1 ungdomsmedalje for hver påbegynt 100 deltakere. Alle med samme poengsum i baneskytingen, 15 meter og treff/innertreff i feltskytingen som siste utdelte ungdomsmedalje skal ha medalje Samlagsskyting Det kan innføres medaljer til deltakerne på vinnerlag i samlagsskytingen for senior, ungdom og Side 12-2

71 veteran på landsdelskretsstevner i baneskyting. Medaljene skal ha samme bånd (hvitt med rød skråstripe) som mesterskapsmedaljene på samme stevne. Landsdelskretsene står fritt til å velge motiv på medaljene Norges Forsvarsforenings verneidretts- og ungdomsmedalje Verneidrettsmedaljen: Tildeles: - Vinneren av baneskyting i klasse 3-5 og feltskyting klasse 2-5, V55 og eldre junior i alle 9 kretser. Medaljen utdeles første gang i sølv. Andre gang en kvalifiserer seg til medaljen utdeles stjerne til å feste på båndet. Tredje gang en kvalifiserer seg til medaljen, utdeles gylt medalje. Etter denne kan det oppnås gylt stjerne nr.1, 2, 3 osv. Ungdomsmedaljen: Tildeles vinnerne av kl. R, ER, J og EJ i bane- og feltskyting. Medaljen kan kun vinnes en gang. Hvis vinneren har den fra før, utdeles stjerne til å feste på båndet Feltmesterskap 3 medaljer for inntil 100 deltakere og deretter 1 medalje for hver påbegynt 50. Alle som har samme antall treff og innertreff som siste medalje utdeles på, skal ha medalje eller stjerne (se pkt ). Det er kun tillatt å få tildelt mesterskapsmedaljen en gang. Dette gjelder også om skytteren skifter landsdelskrets. Fra og med 2004 er det innstiftet ensartet stjerne for landsdelskretsstevner. Kretsene fører kartotek over medalje- og stjernevinnere meter-mesterskap 3 medaljer for inntil 100 deltakere og deretter 1 medalje for hver påbegynt 50. Alle som har samme poengsum som siste medalje utdeles på, skal ha medalje Samlagsstevner Samlagene bestiller sentrale medaljer, stjerner og diplom i god tid på DFS` nettbutikk Mesterskapene (15 meter, bane- og feltskyting) for R, ER, J og EJ Klassevinnerne (R, ER, J og EJ) tildeles sølv NAMMO-medalje og diplom. Utdeling av medaljer foregår etter følgende regler på grunnlag av deltakerantallet i hver klasse: Til og med 25 deltakere: 1 NAMMO-medalje og 2 ungdomsmedaljer deltakere: 1 NAMMO-medalje og 3 ungdomsmedaljer Ved 26 deltakere eller flere skal alle med samme poengsum eller treff/innertreff som siste utdelte ungdomsmedalje ha medaljen. For rangering, se pkt og Lagsmesterskapene Skytterlagene kan bestille diplom og stjerner i god tid på DFS` nettbutikk Mesterskapsstjerner - for R, ER, J og EJ Ved mesterskap for ungdomsskyttere innen de enkelte skytterlag - lagsmesterskap - kan nyttes mesterskapsstjerner Øvrige diplomer DFS diplom og diplom til lokale skytinger DFS diplom kan nyttes til ulike skytinger/arrangement innen skytterlag og samlag. Diplomet kan bestilles på DFS` nettbutikk Den norske skyttermedalje Samlagene bestiller medaljer, stjerner, krus og diplom på DFS` nettbutikk i etterkant av skytingen. Medaljen blir utdelt samlagsvis etter antall deltakere i skytingen om medaljen. Se tabell på neste side for antall medaljer. Antall medaljer tilsvarer 15% av deltakerantallet i samlaget sett under ett. 1/4 av medaljene skal være gylte. Forholdstallene avrundes til nærmeste hele tall. Det minste medaljetall et samlag får utdelt er 1 gylt medalje og tre sølvmedaljer. Minstekrav for å oppnå medalje er: 260 poeng for gylt medalje og 230 poeng for sølvmedalje. Alle skyttere kan delta i skyting om medaljen (unntatt skyttere i klasse NU). Ingen kan få mer enn en medalje av hver sort. Vinnes gylt først, kan sølvmedalje fås siden. Den som står til gylt medalje, men har denne, får gylt stjerne (til å bære i medaljebåndet). Gylt stjerne får også den som står til gylt medalje, men får sølvmedalje. Medaljen blir utdelt etter konkurranse en gang om året. Konkurransen kan avvikles som hjemmebaneskyting i skytterlag, ved at to eller flere lag går sammen og skyter samlet på en av disse lagenes baner, kretsvise avviklinger eller hele samlaget samlet. Vedtak om hvordan denne skytingen skal foregå fattes av ombudsmøtet. Skytingen skal avvikles på samme dato for hele samlaget. Det er kun anledning til å skyte i det samlaget skytteren tilhører. 12 Side 12-3

72 12 Krus: Fra 1999 ble det innført et keramikkrus med DFSemblem og motiv som sølvmedaljen. Kruset kan vinnes hvert 5. år man oppnår kravet til sølv. Første registreringsår var i 1999 og samlagene fører statistikk sammen med skytterlagene. Rapport om skytingen om skyttermedaljen skal sendes Skytterkontoret straks etter at skytingen er holdt. Skyteprogram: Skytingen foregår på 300 meter mot 1,5 m skive, og på 200 m mot 1 m skive. a. Fritt antall prøveskudd på 3 min. (evt på papp) og deretter 5 skudd knestående og 5 skudd liggende i serier på 3 min. Anvisning etter hver serie. b. Fritt antall prøveskudd på 3 min. (evt på papp) og deretter 10 skudd (3 stående, 3 knestående og 4 liggende) på 3 min. c. Fritt antall prøveskudd på 3 min. (evt på papp) og deretter 10 skudd på 75 sek., utgangsstilling som for mesterskapsomgang. Resultatene i nevnte skytinger legges sammen (dvs. samlet poengsum for hele programmet), i alt 30 skudd. I tilfelle det er skyttere som står likt i samlet poengsum, rangeres det etter innertierregelen. All skyting skal foregå med geværer som er godkjent for bruk i Det frivillige Skyttervesen og med reglementert avtrekk. Antall deltakere Antall gylte medaljer Antall sølv medaljer Fordelingsnøkkel på Den norske Skyttermedalje Skytingens Dag Norges Skytterstyre fastsetter en dag i året til arrangementet "Skytingens Dag" i skytterlagene som et markedsførings- pg rekrutteringstiltak i DFS. Det er fritt opp til skytterlagene å avholde Skytingens Dag på et annet tidspunkt enn fastsatt av Norges Skytterstyre. Det gis anledning til å arrangere andre stevner på Skytingens Dag Merker Dugleiksmerker Generelt: Det står skytterlagene fritt å arrangere skyting om Dugleiksmerket når som helst i kalenderåret. Side 12-4

73 TABELL PROGRAM DUGLEIKSMERKET Program Avstand Serie 1 Serie 2 Serie 3 Serie 4 Tid (min) Klasse 1, AG3 og HK /300m 5 ligg 5 ligg 5 ligg 10 ligg 3/2/2/2 (samt NV og jeger) Klasse 3-5 (samt EJ) 200/300m 5 stå 5 kne 5 kne 10 ligg 3/2/2/2 Kl. 2 og V55 (samt R/ER/J) 200/300m 5 kne 5 kne 5 kne 10 ligg 3/2/2/2 Klasse EJ 100m 5 ligg 5 stå 5 kne 3stå-3kne-4ligg 1,5/3/2/3 Klasse V65 og V73 100m 5 ligg 5 ligg 5 ligg 10 ligg 3/3/3/3 Klasse NU, NV, R, ER 100m 5 ligg 5 ligg 5 ligg 10 ligg 2/2/2/3 Klasse Junior 100m 5 ligg 5 kne 5 ligg 6 kn+4li 2/2/2/3 Prøveskudd skytes før serie 1 og serie 4. Tider og antall skudd er som vanlig baneprogram i DFS (pkt ). Det kan terminfestes flere arrangementsdager, men hver skytter kan bare delta en gang hvert år. Unntatt Forsvarets personell, som kan skyte flere merkeskytinger samme år. Skyteavstand: Skyting foregår på 100 og 200/300 meter. Ungdomsskyttere (Rekrutt, ER, J og EJ) kan delta på Dugleiksmerkeskytingen for senior, da med programmet og avstand som for klasse 2 og V55 for kl. ER og J. Skyteprogram: Se tabell Merkekrav for alle klasser unntatt AG3 og HK416: Bronsemerket: 170 Sølvmerket: 190 Gullmerket: 210 Merkekrav for AG3 og HK416: Bronsemerket: 150 Sølvmerket: 170 Gullmerket: Dugleiksm. for sen., vet., HK416 og AG3: 5-års merket. Skyttere som har vunnet gylt merke og som senere i 5 år har greid kravet til dette, får en 5-årsmedalje. Dvs. 6. året skytteren oppnår kravet til gylt merke. Stjerner og statuett. Det kan også vinnes tre stjerner (1., 2. og 3. stjerne). Sammen med 3. stjerne vinner man Dugleiksmerkestatuetten. Dvs. det 15. året man har oppnådd kravet til gylt merke. Stjernene vinner man hvert tredje år en greier kravene til gylt merke etter at man har vunnet 5-årsmedaljen. Stjerner til Dugleiksmerkestatuetten: Denne stjerna får skytteren hvert tredje år skytteren greier kravet til gylt merke etter å ha vunnet statuetten. Dvs. 18., , 27., osv. året man har oppnådd kravet til gylt merke. Stjernene skal festes på statuettens sokkel. Skyttere som har greid statuetten og som senere har skutt og klart kravene etter tidligere regler, får disse skytingene godskrevet når de er registrerte i samlaget og kan attesteres. Dugleiksmerkefat og diplom Det år man har skutt til gullkrav 25 ganger kvalifiserer man til dugleiksmerkefat med tilhørende diplom. Dvs. året etter at man har fått 3. stjerne til Dugleiksmerkestatuetten. Ved oppnådd gull krav 30 ganger (samtidig med 5. statuettstjerne), 35 ganger, 40 ganger o.s.v., får man diplom for hvert femte år. Utdeling: Samlagene skal stå for bestilling og utdeling av Dugleiksmerkestatuetten, stjerner til statuetten og trofeer etter statuetten. Skytterlagene får merker og stjerner tilsendt fra de respektive samlag. Skytterene må selv betale merker, stjerner, statuett, stjerne til statuett, dugleiksmerkestatuett og dugleiksmerkefat. Dugleiksmerkediplomet er gratis. Dugleiksmerkeskjold: DFS skjold med egen inskripsjon tildeles den som har klart Dugleiksmerke i gull 50 ganger Dugleiksmerket - Forsvarets personell Befal, heimevernsungdom, korporaler og menig personell i Forsvaret skyter program som for klasse klasse 1 (jfr. pkt ). Unntatt dette program 12 Side 12-5

74 12 er klasseførte skyttere i klasse 3-5 som må skyte normalprogram for disse klassene (jfr. pkt ). Krav til de ulike dugleiksmerkevalører følger spesifikasjoner i punkt Kontrollansvaret ved merkeskytingen overlates militær avdeling. Samme person gis anledning til å skyte flere tellende merkeskytinger samme år, men slik at det registreres kun en merke valør pr. år Dugleiksmerket - ungdomsklassene Generelt: Skyttere i ungdomsklassene kan skyte om dette merket på lands,-, landsdelskrets-og samlagsstevner, samt skytinger innen skytterlag hvor merkeskyting inngår i terminlista. Denne merkeskytingen er således ikke begrenset til et bestemt antall prøver i året, men man kan bare vinne ett merke pr. år. Nybegynner ung: Klasse NU kan skyte om dugleiks-merke i bronse på samlagsstevnet og innen skytterlaget. NU-skyttere som deltar i dugleiksmerkeskytingen tildeles bronsemerke uavhengig av ferdighetsnivå. NUskyttere tildeles bronsemerke hver gang de deltar i dugleiksmerkeskytingen. 3-årsmedalje Skyttere som for tredje gang tilfredsstiller kravet til gullmerke, får en 3-årsmedalje. Skyttere som klarer kravet til gull etter at 3-årsmedalje er vunnet, får gylt stjerne til å feste på båndet. Denne kan vinnes inntil 5 ganger Rapportering Skytterlagene er pliktige til å registrere merkeskytingene i Mitt DFS. Bestillinger av merker, medaljer, statuett, fat og diplomer skjer via skyttersamlagene Norma-merket Det er bare skyttere i ungdomsklassene som kan skyte om dette på lands-, landsdelskrets- og samlagsstevner. Skyteprogrammet er standardprogrammet for ungdomsklassene. Merket kan bare vinnes en gang. Merkekrav: 240 poeng. Skytterlagene er pliktige til å registrere merkeskytingene i Mitt DFS. Bestilling av merket skjer via skyttersamlagene Skyttermerket Skyttermerket skal tildeles etter hvert som skytteren oppnår følgende merkekrav: 200 poeng, 210 poeng, 220 poeng, 230 poeng, 240 poeng, 245 poeng og 250 poeng Det militære skarpskyttermerket Frivillig skyting om dette merke kan settes i gang av samlaget med ett eller flere skytterlag som arrangør. Resultater rapporteres til deltakernes rulleførende enhet. For skyteprogram vises til Forsvarets reglement UD 5-10, tjenestereglement for Forsvaret gruppe NAIS-medaljene NAIS-medaljer og NAIS-merker: Opplysninger om disse fås ved henvendelse til Norges Skytterforbund, Postboks Oslo klubben Alle skyttere som oppnår 350 poeng (med unntak av skyttere i klasse NU, NV, kl. 1, jeger, åpen, AG3 og HK416) blir medlem av 350-klubben. Resultatet må skytes på henholdsvis 100, 200 eller 300 meter i klassens mesterskapsprogram på lagskytinger, åpne eller interne terminfestede stevner. Skytteren som blir medlem i 350-klubben får sølv plate og diplom. Dette kjøpes i DFS sin nettbutikk av skytterlaget. Skytterlaget registrerer også skytteren som medlem i 350- klubben i Mitt DFS under "Merke- og kursoversikt". Ordningen gjelder også for alle som har skutt 350 poeng tidligere uavhengig av klasse Skifeltmerket Formål: DFS skifeltmerke er innført for å vekke og vedlikeholde interessen for skifelt og skogsløp med skyting. Merkeprøven: Merket kan kun oppnås i terminfestede konkurranser i lagsregi eller høyere organisasjonsledd. For alle klasser gjelder at konkurransen skal bestå av minimum12 skudd med en løypelengde på minimum 1500m. For interne konkurranser i laget kan arrangøren selv bestemme tillegg i tid for hver bom. Sluttid blir løpstid + evt. tillegg for hver bom. Tids kravet for å oppnå merket er klassevis og etter følgende kriterier: Flere enn 4 delt: Gjennomsnittlig sluttid for de 3 beste i den respektive klasse tillagt 25% 3 og 4 delt: Gjennomsnittlig sluttid for de 2 beste i den respektive klasse tillagt 25% 1 eller 2 delt: Vinnertiden i den respektive klasse tillagt 25% Militære avdelinger kan arrangere prøve til skifeltmerket etter de samme regler. Side 12-6

75 Merkekrav: - Bronsemerket: 1. gang man klarer merkekravet - Sølvmerket: 3. gang man klarer merkekravet - Gullmerket: 5. gang man klarer merkekravet - Skifeltmedaljen: 10. gang man klarer merkekravet - Plakett: 15. gang man klarer merkekravet Det godkjennes kun en merkeprøve hvert år. Skytterlagene er pliktige til å registrere merkeskytingene i Mitt DFS. Skytterlagene er selv ansvarlige for å bestille merker, medaljer og plaketter på DFS` nettbutikk. med gul skråstripe. Landsskytterstevnets mesterskapsmedalje: Rødt bånd med hvit skråstripe. Mesterskapsmedalje/landsdelskretsstevnet: Hvitt bånd med rød skråstripe. Oberst Georg Stangs minnemedalje: Grønt bånd med hvit skråstripe. Dugleiksmerket 5-årsmerke: Gult bånd med hvit skråstripe. Dugleiksmerket, gylt: Ikke bånd. DFS fortjenstmedalje og hederstegn samt Dugleiksmerket kan bæres på uniform Forsvarsmerket i DFS Generelt Forsvarsmerket i DFS er innført som prøve på allsidighet i DFS-disipliner samt å vise DFS nære tilknytning til Forsvaret. Merkekrav For å klare kravet til Forsvarsmerket i DFS må man i løpet av kalenderåret ha gjennomført ett termin festet stevne i skytterlagets regi eller høyere organisasjonsnivå, evt. et militært arrangement eks. i HV-distrikt. - Baneskyting - Feltskyting - Skifeltskyting/Skifeltsprint eller skogsløp med feltskyting/skogsløp med skyting sprint - Stangskyting eller felthurtigskyting 12 For klassene rekrutt og eldre rekrutt gjelder ikke kravet om gjennomført Stangskyting eller felthurtigskyting. Første år man gjennomfører kravet til merke tildeles bronsemerket, andre år sølvmerket, tredje år tildeles gylt merke. Skytterlagene er pliktige til å registrere merkeskytingene i Mitt DFS. Skytterlagene er selv ansvarlige for å bestille merker, medaljer og plaketter på DFS` nettbutikk. Plakett og krus Når man har oppnådd kravet til Forsvarsmerket i DFS fem ganger tildeles plakett, mens det tildeles krus når kravet er oppnådd ti ganger fra og med det år man oppnådde gylt merke. Deretter tildeles krus hvert 10. år. Krus bestilles på DFS` nettbutikk Medaljene og merkenes utførelse Medaljer og merker Skytterorganisasjonens gylte medalje: Blått bånd med hvit skråstripe. Kongemerket (Landsskytterstevnet): Hvitt bånd Side 12-7

76 Tekst til fargeplansjene Plansje 1: Landsskytterstevnet 1. Gylt mesterskapsmedalje bane kl Kongemerket, tildeles Skytterkongen. Tilsvarende merke, Dronningmerket, tildeles når man får Skytterdronning istedet for Skytter konge. 3. Mesterskapsstjerne bane kl Mesterskapsstjerne felt kl. 2-5, V55 og EJ. 5. Lars L. Eses minnemedalje i gylt, sølv og bronse tildeles henholdsvis nr 1, 2 og 3 i samlagsskytingen 200/300 meter. 6. Åse Moa medalje i gylt, sølv og bronse tildeles henholdsvis nr 1, 2 og 3 i lagsskytingen 200/300 meter. 7. Mesterskapsmedalje i gylt tildeles vinneren av mesterskapet i bane og felt kl. V55, V65, V73 og kl. 2. Sølv tildeles etter samme fordelingsnøkkel som for ungdomsklassene (12.114). Samme medaljer utdeles også til lag nr 1, 2 og 3 i samlagsskytingen for veteraner. 8. Brødrene Lohnes medalje i gylt, sølv og bronse tildeles henholdsvis lag nr 1, 2 og 3 i samlagsskytingen for kl R/ER/J. 9 Gylt mesterskapsmedalje NM feltskyting kl. 2-5, V55 og EJ. NM skifeltskyting 10. Mesterskapsmedalje i gylt, sølv og bronse tildeles henholdsvis nr 1, 2 og 3 i skifelt og skifeltsprint for klassene Senior, Eldre junior, Junior, Eldre rekrutt, Rekrutt, V55 og V65. Det deles ut medaljer i kvinne og herre klassene. Samme medalje tildeles henholdsvis samlag nr 1, 2 og 3 i lagkonkurransen skifeltsprint for menn og kvinner (evt. stafett). 11. Mesterskapsmedalje i NM skogsløp med skyting. Deles ut etter samme ordning som for NM skifelt. Plansje 2: Landsdelskretsstevner 12 Gylt mesterskapsmedalje skifelt/skifeltsprint 13 Gylt mesterskapsmedalje skogsløp med skyting 14. Gylt mesterskapsmedalje bane og 15m kl Mesterskapsmedalje i gylt tildeles vinneren av mesterskapet i bane, 15m og felt kl. V55, V65, V73 og kl. 2. Sølv tildeles etter samme fordelingsnøkkel som for ungdomsklassene (12.114) 16. Gylt mesterskapsmedalje felt kl. 2-5, V55 og EJ 17. Mesterskapsstjerne bane kl Mesterskapsstjerne felt kl. 2-5, V55 og EJ Samlagsstevner: 19. Mesterskapsmedalje skifelt/skifeltsprint 20. Mesterskapsmedalje skogsløp med skyting Plansje 3: Ungdomsmedaljer Landsskytterstevnet: 21. Gylt NAMMO-medalje bane og felt. For kl. R, ER, J og EJ med merke i båndet. Landsdelskretsstevnet 22. Gylt NAMMO-medalje 15m, bane og felt. For kl. R, ER, J og EJ uten merke i båndet. Landsskytterstevnet: 23. DFS ungdomsmedalje gylt. Feltmesterskapet med feltfigur i båndet. Landsdelskretsstevner: 24. DFS ungdomsmedalje gylt. Feltmesterskapet med feltfigur i båndet. Samlagsstevner: 25. Sølv NAMMO-medalje 15 meter, bane og felt. For kl. R ER J og EJ uten merke i båndet. 26. DFS ungdomsmedalje sølv. Feltmesterskapet med feltfigur i båndet (avbildet). 27. Den norske Skyttermedalje i gylt. Utdeles også i sølv. 28. Norges Forsvarsforenings Verneidrettsmedalje. 29. Norges Forsvarsforenings Ungdomsmedalje. Plansje 4: Andre medaljer og merker 30. NAMMO AS medalje i gylt, sølv og bronse. 31. Dugleiksmerkets 5-årsmedalje. (Kan også bestilles uten agraf som miniatyrutgave). 32. Dugleiksmerket for ungdomsklassene, 3-årsmerket. 5 stjerner for å feste i båndet. 33. Dugleiksmerket 200/300 meter i gylt, sølv og bronse. 34. Dugleiksmerket for ungdomsklassene i gylt, sølv og bronse. 35. Skifeltmedalje 36. Skifeltmerket i gylt, sølv og bronse. 37. Mesterskapsstjerne for ungdomsklassene til bruk i lagmesterskap. 38. Norma-merket. 39. Skyttermerket. 40. Forsvarsmerke i DFS Fargeplansje medaljer og merker Side 12-8

77

78

79

80

81 13. SKYTEBANER Innhold kap Innledning. Om skytebaneloven Skytterstyrets bestemmelser Hva skal det ytes bidrag til Vilkår for yting av bidrag Bidrag til kjøp, leie, ekspropriasjon mv. av banegrunn Bidrag til kjøp av målmateriell Teknisk og juridisk bistand Ekstraordinært banebidrag Instruks for regionale skytebanekontakterl Instruks for samlagenes skytebanekontakter Delegering av myndighet Kompetanse: Endringer kan foretas av Norges Skytterstyre Innledning. Skytebaneloven Lov om statsbidrag til anlegg m.v. av skytebaner med tilhørende forskrift gir hjemmel til å yte bidrag til følgende formål: Kjøp eller leie av grunn Nybygging, flytting, ombygging og hovedreparasjon av skytebane (ordinært banebidrag) Innkjøp av skivemateriell, vedlikehold, opparbeidelse av parkeringsplass og anlegg av tilkomstvei Selvanvisere Av bevilgningsmessige grunner blir det inntil videre kun gitt støtte til: Kjøp av grunn Kjøp av elektronisk målmateriell til feltskyting, stangskyting og felthurtigskyting når DFS mottar prosjektmidler til dette formål (utlyses hvert år når tildeling er klar). I tillegg opprettholdes ordningen med ekstraordinært banebidrag Skytterstyrets bestemmelser fastsatt i henhold til skytebaneloven og Kgl. res. av 5. april Hva det ytes bidrag til Et skytterlag kan, når det fyller lovens og forskriftenes krav, ytes bidrag til: a) Kjøp, eller ekspropriasjon av banegrunn. b) Kjøp av elektronisk målmateriell til feltskyting, stangskyting og felthurtigskyting. c) Juridisk og teknisk bistand. e) Ekstraordinært banebidrag. Det ytes ikke bidrag til skytterhus eller innendørs skytebaner. Skytebaner som benyttes av Heimevernet, i samsvar med avtale med det enkelte skytterlag, skal ha generell prioritet med hensyn til bidrag og bistand etter disse bestemmelsene Vilkår for yting av bidrag 1) Skytterlaget må ha vært aktivt siste år, det vil si ha levert og fått godkjent årsmelding, med minimum 20 aktive skyttere. 2) Det skal planlegges og bygges minimum 5 skiver på 200- eller 300 meter bane. Ved eksisterende skytebaner må minimum 5 skiver på 200- eller 300 meter bane vedlikeholdes. Felles standplass for 100- og 200- eller 300 meter bane aksepteres, forutsatt utvidelsesmuligheter slik at det seinere kan tilrettelegges for skyting med fullt belegg på begge hold samtidig. 3) Når det er ytt statsbidrag til en skytebane eller til kjøp eller ekspropriasjon av grunn, må ikke banen eller eiendommen selges, bortfestes, leies ut på åremål, deles eller pantsettes uten at det på forhånd er innhentet skriftlig samtykke fra Skytterstyret. Ved eventuell avhending kan Skytterstyret kreve refusjon for gitte bidrag justert etter konsumprisindeksen, med utgangspunkt i tidspunktet for utbetaling av bidraget. Refusjon kan på samme måte kreves dersom det viser seg at driften av banen ikke er i samsvar med forutsetningene for tildeling av bidraget. Dette gjelder eksempelvis dersom den dominerende aktiviteten på banen ikke er i samsvar med DFS` program Bidrag til kjøp eller ekspropriasjon m.v. av banegrunn 1) Ved kjøp av banegrunn kan det ytes bidrag med inntil halvparten av kjøpesummen, som en engangsutbetaling eller som et årlig bidrag fordelt i rater over flere år. Skytterstyret avgjør utbetalingsmåten ut fra bidragets størrelse og budsjett situasjonen. Utbetaling skjer mot dokumentasjon for at skytterlaget har eller vil få hjemmel til eiendommen. 2) Ved ulempeserstatning overfor grunneiere gjelder pkt. 1) ovenfor så langt det passer. 3) Ved ekspropriasjon kan det ytes bidrag med inntil halvparten av ekspropriasjons-erstatnin- 13 Side 13-1

82 13 gen. Videre ytes det full refusjon av utgifter til begge parters advokatbistand samt til rettsomkostninger. Forutsetningen for bidrag i ekspropriasjonssaker er at saken på forhånd er klarert av Skytterstyret Bidrag til kjøp av elektronisk målmateriell Bidrag kan etter søknad bli gitt til kjøp/etablering av elektronisk målmateriell i felt, stang- og felthurtigskyting. Skytterstyret kan fastsette nærmere retningslinjer og en øvre grense for beløpets størrelse i hvert enkelt tilfelle Teknisk og juridisk bistand Skytterlag kan, når Skytterstyret finner det påkrevet, ytes teknisk og juridisk bistand, innenfor rammene av bevilgede midler. Henvendelse om slik bistand må rettes til Skytterkontoret før sak igangsettes eller oppdrag gis. For teknisk bistand til utarbeidelse av reguleringsplanforslag gis bidrag med inntil kr i den enkelte sak. For teknisk bistand til utarbeidelse av støyberegninger kan det kreves egenandel med 50 % av faktisk kostnad, maksimalt kr i den enkelte sak. For juridisk bistand kan det kreves egenandel med 50 % av faktisk kostnad som per 2018 er stipulert til kr 900 per time. Maksimal egenandel er likevel kr ,- i den enkelte sak Ekstraordinært banebidrag Skytterstyret kan, innenfor rammen av bevilgede midler, i unntakstilfelle tildele ekstraordinære banebidrag til skytterlag etter grunngitt søknad. Slik søknad stiles til Norges Skytterstyre og sendes samlagslederen, som gir sin uttalelse og videresender søknaden til Skytterkontoret. Dersom Skytterkontoret finner søknaden ufullstendig eller åpenbart uaktuell for tildeling, sendes søknaden i retur. Slik avvisning kan påklages til Skytterstyret. Eventuelt avslag fra Skytterstyret kan ikke påklages Instruks for regionale skytebanekontakter 1) Regional skytebanekontakt velges ut blant samlagenes skytebanekontakter innenfor en landsdelskrets for en periode på 4 år. Utvelgelsen bør skje på grunnlag av utvist engasjement, interesse og kompetanse for anleggsforhold i DFS. Videre bør det legges en viss vekt på om vedkommende har relevant praktisk og yrkesmessig erfaring. 2) Landsdelskretsens årsmøte velger regional skytebanekontakt. Regional skytebanekontakt har rett til å møte på kretsens årsmøte, med tale og forslagsrett. 3) Regional skytebanekontakt skal fungere som rådgivende bindeledd innenfor landsdelskretsen, primært mellom samlagenes skytebanekontakter og DFS sentralt, men også mot instanser som for eksempel kommune, fylke og politi. 4) Regional skytebanekontakt skal være rådgiver og veileder for skytebanekontaktene i landsdelskretsen. De har ingen myndighet til å gi pålegg, men både rett og plikt til å påpeke forhold som spesielt berører sikkerhet. 5) DFS sentralt vil så langt mulig gi regional skytebanekontakt relevant opplæring vedrørende forskrifter, regelverk og annen relevant informasjon. 6) Regional skytebanekontakt bør holde tett kontakt med skytebanekontaktene innenfor landsdelskretsen, oppdatere disse på all relevant informasjon, og bidra til at deres oppgaver blir utført på en god måte. 7) Regional skytebanekontakt fungerer for øvrig som rådgiver i anleggsspørsmål til organisasjonen. Årlige rapporter på fastlagt skjema om kretsens banesituasjon og skytebaneregisterets status i landsdelskretsen formidles til samlag, landsdelskrets og anleggsavdelingen i DFS. 8) Reise- og oppholdsutgifter ved befaringer og møter i landsdelskretsen dekkes etter den skattefrie delen i statens reiseregulativ. Det gis ikke annen godtgjørelse Instruks for samlagenes skytebanekontakter 1) Samlagets skytebanekontakt utnevnes av samlagsstyret for en periode på 4 år. Ved utnevning av skytebanekontakt bør vedkommende kandidats interesse for anleggsforhold i DFS og motivasjon for vervet spesielt vektlegges. Videre bør det legges en viss vekt på om vedkommende har relevant praktisk og yrkesmessig erfaring. 2) Skytebanekontakten skal fungere som bindeledd mellom skytterlagene, samlaget, regional skytebanekontakt og Skytterkontoret i anleggsspørsmål, og skal så langt mulig gi råd om grunnleggende forhold overfor skytterlagene. Skytebanekontakten skal videre i samarbeid med regional skytebanekontakt sørge for registrering av opplysninger om den enkelte Side 13-2

83 bane innenfor samlaget i DFS sitt skytebaneregister. 3) Skytebanekontakten skal være rådgiver overfor skytterlagene, men har ingen myndighet til å gi pålegg. Ved graverende sikkerhetsmessige mangler avgjør skytebanekontakten selv om det skal gis underretning til samlagsstyret og/ eller Skytterkontoret. 4) Skytebanekontakten skal så langt mulig delta på sentrale kurs og samlinger som avholdes for samlagenes skytebanekontakter. Reise- og oppholdsutgifter dekkes etter fastsatte satser. 5) Skytebanekontakten kan på eget initiativ eller etter avtale med det enkelte skytterlag foreta befaring når dette finnes hensiktsmessig. Videre skal skytebanekontakten så langt mulig foreta befaring etter anmodning fra samlagsleder/ samlagsstyret eller Skytterkontoret. 6) Samlagene får reisestøtte til samlagenes skytebanekontakter. Reisestøtte gis etter fastsatte satser Delegering av myndighet Myndighet som i ovenstående bestemmelser er tillagt Skytterstyret kan delegeres til Skytterkontoret, med unntak av pkt Side 13-3

84 14. MARKEDS- OG RETTIGHETS- BESTEMMELSER Innhold kap Formål Generelt Markedsavtaler og -rettigheter Rettigheter til og samarbeid om skytterstevner/arrangementer Medierettigheter Medlemmers medvirkning og forbeholdsrett Andre samarbeidsavtaler Kontroll Sanksjoner ved brudd på markedsog rettighetsbestemmelsene Kompetanse: Endringer kan foretas av Skytterstyret Formål Formålet med bestemmelsene i dette kapittelet er å regulere vilkårene for samarbeid mellom Det frivillige Skyttervesens organisasjonsledd og næringslivet (kommersielle aktører), og samtidig ivareta interne rettighetsforhold Generelt 1) Ved inngåelse av avtaler og etablering av samarbeid med næringslivet skal Det frivillige Skyttervesen (DFS) og tilsluttede organisasjonsledd ta vare på sin frie stilling, herunder opprettholde sin posisjon som et selveiende og frittstående rettssubjekt. 2) Organisasjonsleddene skal beholde bestemmende myndighet over alle forhold knyttet til medlemskapet og aktiviteten i organisasjonen. 3) Avtaler og samarbeid mellom organisasjonsleddet og næringslivet skal være i overensstemmelse med DFS regelverk og etiske retningslinjer. 4) Reklame og markedsføring tilknyttet skyttersporten skal ikke stride mot DFS formål og etiske verdier. Firma-/produktnavn må ikke brukes i navnet til offisielle mesterskap på lags-, samlags-, landsdels- eller landsnivåer. Reklame kan plasseres på skytebaneområdet under forutsetning av at det ikke strider mot gjeldende sikkerhetsforskrifter. Norges Skytterstyre kan fastsette egne regler for størrelse og plassering av reklame på utstyr til skytterne. 5) Inngåelse av avtaler og etablering av samarbeid mellom organisasjonsledd og næringslivet skal skje skriftlig. Kun organisasjonsledd kan være part i slike avtaler/samarbeid. 6) En henvisning til DFS regelverk skal inntas i alle avtaler/samarbeidsforhold, og det skal der fremkomme at bestemmelser i tilfelle motstrid skal fortolkes i samsvar med DFS regelverk. Organisasjonsledd skal gjøre avtalemotpart/samarbeidspartner oppmerksom på regelverket Markedsavtaler og markedsrettigheter 1) Retten til å inngå markedsavtaler tilhører DFS og tilknyttede organisasjonsledd. Som markedsavtale regnes enhver avtale som gir et rettssubjekt rett til å utnytte et organisasjonsledd og/eller dets tilknyttede utøvere i sin markedsføring eller øvrige virksomhet. Organisasjonsleddet skal besørge at midlene/verdien av avtalen kommer den samlede medlemsmasse til gode. 2) Et medlem kan ikke inngå individuelle markedsavtaler knyttet til sportslig virksomhet. 3) DFS eier markedsrettigheter som omfattes av sentral virksomhet, herunder blant annet alle rettigheter knyttet til markedsavtaler og markedsføring av de utøverne som til enhver tid er uttatt på landslag eller andre representasjonsoppgaver. 4) Innenfor de begrensninger som følger av DFS regelverk, har utøver selv eiendomsretten til eget navn, bilde og signatur Rettigheter til og samarbeid om skytterstevner/arrangementer 1) DFS har eiendomsretten til Landsskytterstevnet og andre arrangementer som DFS selv står ansvarlig for. 2) Det organisasjonsledd som arrangerer et skytterstevne/arrangement, har eiendomsretten til dette med tilhørende aktiviteter, så langt det ikke er i strid med overordnet organisasjonsledds rettigheter. 3) Eiendomsretten til et arrangement innebærer blant annet rett til å kreve vederlag fra publikum og rett til å utnytte de økonomiske muligheter som arrangementet gir grunnlag for, herunder medierettigheter. 4) Organisasjonsledd som samarbeider med annet rettssubjekt om et arrangement skal besørge at arrangementet er underlagt og gjennomføres i henhold til DFS regelverk. Organisasjonsleddet skal besørge at det får en rimelig andel av de inntekter arrangementet genererer. Samarbeidet skal reguleres skriftlig, og overordnet organisasjonsledd har rett til innsyn i alle avtaler og dokumenter knyttet til arrangementet og samarbeidet. 14 Side 14-1

85 14-5 Medierettigheter 1) Med medierettigheter forstås rett til å oppta, overføre eller videreformidle lyd, bilde, tekst og liknende fra et DFS arrangement via TV, radio, internett eller på annen måte. 2) DFS sentralt har alle medierettigheter til Landsskytterstevnet og andre arrangementer som DFS sentralt selv står ansvarlig for Medlemmers medvirkning og forbeholdsrett 1) Et organisasjonsledd kan i rimelig utstrekning kreve at deres tilknyttede medlemmer medvirker i gjennomføringen av markedsavtaler mellom organisasjonsleddet og næringslivet. Det enkelte medlem kan likevel ikke bindes til benytte bestemt skytterrelatert reklame og utstyr. 2) Ved vurderingen av hva som er rimelig i henhold til foregående ledd skal det blant annet legges vekt på: - medvirkningens omfang, herunder hensynet til medlemmets personlige integritet og privatlivets fred, - den fordel utøveren har hatt eller får gjennom tilknytningen til organisasjonsleddet, 3) Et medlem kan ta forbehold om ikke å bli benyttet i markedsføring dersom slik medvirkning vil stride mot utøverens etiske eller moralske overbevisning Andre samarbeidsavtaler I samarbeidsavtaler vedrørende bingo, lotterier, messer, utstillingsarrangementer, materiell eller lignende skal vedkommende organisasjonsledd stå som ansvarlig avtalepart. Det er ikke adgang til å gi avtalemotpart som er teknisk arrangør (firma eller enkeltperson), rett til å opptre utad på DFS vegne. Slike avtaler skal inneholde bestemmelser som garanterer vedkommende organisasjonsledd en avtalt del av (brutto)inntekten Kontroll DFS sentralt har innsynsrett i markedsavtaler med næringslivet inngått av underordnet organisasjonsledd (samlag og skytterlag). Innsynsretten omfatter også avtaler etter Sanksjoner ved brudd på markeds- og rettighetsbestemmelsene Brudd på disse bestemmelsene kan sanksjoneres i henhold til kapittel 15 Straffebestemmelser. Side 14-2

86 15. STRAFFEBESTEMMELSER, DOPING- REGLER, DOMS- OG APPELLUTVALG Innhold kap Generelle straffebestemmelser Doping Saksbehandlingen ved ileggelse av straff. Doms- og Appellutvalg Kompetanse: Endringer foretas av Skyttertinget Generelle straffebestemmelser 1 Virkeområde Straffebestemmelsene gjelder for alle som er medlem av skytterlag tilsluttet DFS. 2 Straffebelagte handlinger Følgende handlinger er straffebelagte: a) Brudd på grunnreglene eller andre bestemmelser gjeldende innenfor Det frivillige Skyttervesen, herunder vedtak truffet av organ innenfor Det frivillige Skyttervesen samt sikkerhetsbestemmelser b) Å ikke etterkomme lovlige pålegg fra organer innenfor Det frivillige Skyttervesen c) Økonomiske misligheter d) Annen uredelig opptreden e) Rettsstridig vold f ) Påvirket av alkohol og/eller rusmidler tilsvarende en alkoholkonsentrasjon i blodet på mer enn 0,2 promille under konkurranse eller trening g) Overtredelse av reglene om doping, jfr pkt h) Annen opptreden som er egnet til å skade skyttersportens anseelse. i) Medvirkning straffes på samme måte 3 Straffer De straffer som kan idømmes er: a) Irettesettelse b) Tap av rett til å ha tillitsverv. Med tillitsverv menes både valgte og oppnevnte verv c) Tap av rett til å delta i konkurranser og organisert trening (utelukkelse) d) Tap av medlemskap og derav følgende rettigheter (eksklusjon) Straff etter bokstavene b) til d) kan idømmes for en begrenset tid eller for alltid. Ved idømt eksklusjon og/eller utelukkelse skal eventuell utholdt suspensasjonstid gå til fradrag. Overtredelse av reglene om doping straffes etter de særskilte bestemmelser i Skyldkrav For å kunne dømmes for overtredelse av bestemmelsene i 2 må det foreligge forsett eller uaktsomhet, jfr. likevel kap første ledd. 5 Dekning av saksomkostninger/ oppnevning av forsvarer Som hovedregel skal partene i en straffesak dekke sine egne omkostninger tilknyttet saken.dersom anmeldte helt eller delvis frifinnes, kan domsinstansen tilkjenne saksomkostninger.tilsvarende kan domfelte i særlige tilfeller pålegges å dekke saksomkostninger. Når særlige grunner taler for det, kan domsinstansen oppnevne og bekoste forsvarer og sakkyndig. Utgifter til saksomkostninger og oppnevnt forsvarer dekkes i den utstrekning de er rimelige og nødvendige. Honorarberegning for advokat skjer etter de samme regler som gjelder offentlig oppnevnt forsvarer for de ordinære domstoler. Domsutvalget, eventuelt Appellutvalget godkjenner honorarenes størrelse. Domsutvalgets fastsettelse av honorar til oppnevnt forsvarer kan påklages særskilt til Appellutvalget innen 14 dager etter at vedkommende er blitt kjent med avgjørelsen. Nødvendige utgifter til vitner erstattes kun når disse er innkalt av domsinstansen. Utgifter til sakkyndige erstattes kun når disse er oppnevnt av domsinstansen og utgiftene anses som rimelige Doping 1 Virkeområde Reglene i dette kapittel gjelder for en hver utøver som deltar i konkurranser i regi av skytterlag tilsluttet DFS. I tillegg gjelder reglene i kapittel så langt de passer. 2 Definisjon av doping og regelbrudd Følgende anses som brudd på bestemmelsene om doping: a) Bruk eller tilstedeværelse av forbudt stoff i henhold til WADA`s liste under konkurranser, uavhengig av tidspunkt for når det forbudte stoff er inntatt. b) Å unnlate å møte til pålagt dopingkontroll, nekte å avgi dopingprøve eller på annen måte unndra seg dopingkontroll. c) Å forfalske, forbytte eller ødelegge en dopingprøve. d) Å avgi falsk forklaring eller gi uriktige eller villedende opplysninger. Oppdatert informasjon over forbudte stoffer på WADAs liste forefinnes på 15 Side 15-1

87 15 Tilstedeværelse av stoff som står på WADAs liste over forbudte stoffer, unntatt betablokker, anses ikke som brudd på disse bestemmelser dersom det legges frem legeattest som dokumenterer at midlet er nødvendig som ledd i medisinsk behandling. Legeattest skal framvises senest 3 dager etter det aktuelle stevnets slutt hvor dopingprøve er avlagt. Tilstedeværelse av betablokker anses som brudd på dopingbestemmelsene uavhengig av om det framlegges legeattest. Dersom betablokker er foreskrevet av lege, gjelder ikke forbudet ved konkurranser som bare er åpne for ett skytterlags medlemmer og heller ikke for noen som skyter i klasse nybegynner ung/voksen, jeger, rekrutt, eldre rekrutt, 1, 2, V55, V65 og V73. Dopingreglementet gjelder også for skyttere i klasse 2 og V55, hvis disse kvalifiserer seg til mesterskap i feltskyting for klasse 2-5, V55 og eldre junior. Hvis det i dopinganalysen blir gjort sporfunn av betablokkere i kombinasjon med bruk av vanndrivende middel (Diuretica), er dette å regne som en positiv prøve selv om grenseverdiene for funn av betablokkere ligger under akseptert minimumsnivå. For skyttere som tilhører klasse junior, eldre junior og 3-5 kan det ikke gis noen form for dispensasjon fra disse regler, heller ikke ved å tillate deltakelse i veteranklasser der alder ikke er oppnådd. 3 Dopingkontroll Dopingkontroll kan iverksettes ved alle konkurranser og for alle skyttere som er medlem av lag tilsluttet DFS uavhengig av alder, kjønn og skyteklasse og dessuten på andre som gis tillatelse til å skyte innen DFS. Kontroll består i at skytteren må avgi en viss mengde urin under oppsikt av den/de som er ansvarlig for gjennomføringen av kontrollen. Omfanget av kontrolltiltakene bestemmes av Norges Skytterstyre. Skytterkontoret er ansvarlig for at nødvendige kontrolltiltak blir gjennomført. De er også ansvarlig for å utpeke kontrollpersoner som uavhengig av Skytterkontoret skal besørge fysiske prøvetakinger i forbindelse med stevner. Ved prøvetaking skal kontrolløren bistås av en kontrollgruppe på stedet som skal bestå av en kvinne og en mann og som skal utpekes av arrangørlaget. Arrangørlaget skal varsles om kontroll med minst 1 dags frist. De personer som er involvert i eller er kjent med prøvetakingen har taushetsplikt. Arrangøren er ansvarlig for å stille de nødvendige fasiliteter til disposisjon for prøvetakingen. 4 Skyldkrav Bruk eller tilstedeværelse av forbudt stoff i utøvers kropp anses som brudd på bestemmelsen i 2a) med mindre det føres bevis for at skytteren er uten skyld i regelbruddet. For å kunne dømmes for brudd på 2 b) d) må det foreligge forsett eller uaktsomhet. Manglende kjennskap til dopingbestemmelsene er ikke straffebefriende eller straffenedsettende. 5 Sanksjoner For brudd på bestemmelsene i 2 skal idømmes to års utelukkelse, dog slik at bruk eller tilstedeværelse av andre stoffer enn betablokkere kan gi lavere straff. Foreligger særlig skjerpende omstendigheter kan det idømmes utelukkelse for inntil 4 år. Slik skjerpelse kan unngås dersom utøver eller person tilstår uten opphold etter at varsel om regelbruddet er gitt. Dersom det føres bevis for at regelbruddet skyldes ubetydelig utvist skyld, kan ilagt utelukkelse reduseres til under laveste angitte utelukkelsestid. Utelukkelse omfatter tap av retten til å delta i konkurranser og organisert trening, samt retten til å ha valgte og oppnevnte tillitsverv. I særlige tilfeller, eksempelvis av sosiale grunner, kan Domsutvalget eller Appellutvalget velge å unnta retten til å delta i organisert trening fra ilagt utelukkelse. Brudd på bestemmelsene i 2 skal medføre tap av premier, mesterskap og resultater fra alle konkurranser i stevnet. Med mindre det anses som urimelig, taper også utøver premier, mesterskap og resultater oppnådd i tiden etter regelbruddet og frem til ilagt suspensjon eller utelukkelse trer i kraft. 6 Flere regelbrudd Ved gjentagelse kan utelukkelse idømmes for lengre perioder enn det som fremgår av 5. 7 Offentliggjøring Ved fellende dom skal navnet på skytteren og domskonklusjonen offentliggjøres. Inntil fellende dom foreligger skal informasjon om positiv dopingprøve som hovedregel ikke offentliggjøres med mindre dette anses nødvendig for å hindre at mistanke om doping rammer uskyldige Saksbehandlingen ved ileggelse av straff.doms- og Appellutvalg 1 Anmeldelse Skytterstyret kan anmelde til Domsutvalget ethvert brudd på bestemmelsene i kapitel som ikke er behandlet av det lokale skytterlag.videre skal Skytterkontoret anmelde ethvert brudd på bestemmelsene i kapittel til Domsutvalget. For brudd på bestemmelsene i a, skal Skytterkontoret først anmelde dette når positiv B-prøve også foreligger. Hvis utøver ikke ønsker Side 15-2

88 B-prøve analysert, skal anmeldelsen skje når dette er avklart. Utøver skal gis rimelig tid til å bestemme om B-prøve ønskes analysert. Påtale ved overtredelse av kap skjer ved oversendelse av prøveresultater og eventuelle øvrige dokumenter til DFS Domsutvalg. DFS faste advokat skal fremme saken for Domsutvalget og eventuelt møte i muntlig forhandling for utvalget. Han er bemyndiget til å nedlegge for utvalget den påstand som anses riktig ut fra saksdokumentene, eventuelt på grunnlag av bevisføring og argumentasjon i muntlig høring. 2 Domsutvalgets behandling Ved mottak av anmeldelse etter 1 skal Domsutvalget sende anmeldelsen snarest mulig og senest innen to uker i rekommandert brev til den anmeldte, som gis frist på minst tre uker til å komme med sine bemerkninger (som bør være skriftlige) til den inngitte anmeldelse. Samtidig gjøres anmeldte oppmerksom på at saken kan bli avgjort på grunnlag av den inngitte anmeldelse, dersom anmeldte unnlater å framkomme med sine bemerkninger innen den fastsatte frist. Saken skal utredes nøye før den blir avgjort. Domsutvalget avgjør selv om det kan treffes avgjørelse på grunnlag av skriftlige innlegg eller om det skal holdes muntlig høring.ved muntlig høring skal DFS faste advokat og den anmeldte selv være til stede samtidig og begge redegjøre for sine standpunkter.dersom det føres vitner skal begge parter ha anledning til å stille spørsmål til disse. Den anmeldte har anledning til å la seg bistå av advokat eller annen medhjelper under et hvert trinn av saken. 3 Domsutvalgets avgjørelse Domsutvalgets avgjørelse skal treffes i lukket møte. Avgjørelsen, som skal inneholde begrunnelse og konklusjon, skal utformes skriftlig. Avgjørelsen skal sendes skytteren og DFS sin faste advokat i rekommandert brev. Det skal samtidig underrettes om adgangen til å begjære avgjørelsen overprøvd av DFS Appellutvalg. 4 Overprøving av Domsutvalgets avgjørelse Så vel skytteren som Skytterstyret v/dfs faste advokat kan begjære overprøving av Domsutvalgets avgjørelse. Fristen er fire uker fra mottagelsen av Domsutvalgets avgjørelse. Begjæringen sendes Appellutvalgets leder som snarest sørger for å oversende begjæringen til den annen part med tre ukers frist for uttalelse. For øvrig gjelder reglene i 1-3 så langt de passer. 5 Straff for skytterlagets medlemmer Det enkelte skytterlag kan vedta straff for sine medlemmer i samsvar med reglene i 6-3 i kapittel Lover for skytterlag, dog ikke straff for doping. Eventuelt tap av tillitsverv eller medlemskap vil i så fall gjelde tillitsverv/medlemskap i skytterlag. Dersom straffen innebærer eksklusjon eller tap av retten til å ha tillitsverv i skytterlaget, kan domfelte bringe saken inn for Appellutvalget hvor saksbehandlingen skjer i samsvar med bestemmelsene i 4, jfr Habilitet Ingen kan være med på avgjørelse som selv har interesse i saken, har inngitt anmeldelse eller vært med på behandlingen av saken på noe tidspunkt eller på forhånd offentlig har gitt sin oppfatning av saken til kjenne. 7 Suspensjon Når straff for overtredelse av 2 eller av pkt kan komme på tale, kan vedkommende skytterlags styre eller Skytterstyret beslutte at vedkommende suspenderes dersom dette finnes påkrevet. Suspensjon er ikke straff, men en midlertidig forføyning som gjelder så lenge saken er til behandling. I suspensjonstiden kan det bestemmes tap av de rettigheter som kan tapes ved straff.den som blir suspendert skal straks underrettes skriftlig om suspensjonen. Dersom et skytterlagsmedlem er under suspensjon når saken bringes inn for skytterlagets årsmøte eller domsutvalget, blir suspensjonen automatisk forlenget inntil årsmøtevedtak eller Domsutvalgets vedtak foreligger. En ilagt suspensjon faller under enhver omstendighet bort dersom avgjørelse i saken ikke foreligger innen tre måneder fra suspensjonen ble ilagt. 8 Ikrafttredelse En avgjørelse om ilagt straff trer i kraft så snart vedkommende er gjort kjent med den og står ved makt selv om avgjørelsen blir brakt inn til overprøving, med mindre Appellutvalget vedtar noe annet. Det samme gjelder avgjørelser som er truffet i forbindelse med straffesaker og som ikke anses som straff. 9 Doms- og Appellutvalgets sammensetning Domsutvalget skal bestå av leder, nestleder og ett medlem med to varamedlemmer. Appellutvalget skal bestå av leder, nestleder og ett medlem med to varamedlemmer. 10 Gjenopptakelse Til fordel for den som er ilagt straff, kan en sak som ellers er endelig avgjort gjenopptas når det framkommer opplysninger som man antar ville ha medført et annet resultat. En begjæring om 15 Side 15-3

89 gjenopptakelse skal være skriftlig og inneholde en begrunnelse for hvilke omstendigheter som ikke antas å ha vært kjent for avgjørelsesinstansen da straffen ble ilagt. Begjæringen sendes den instans som sist har avgjort saken. Blir begjæringen om gjenopptakelse avslått, kan avslaget overprøves dersom begjæringen er framsatt overfor Domsutvalget. Er begjæringen framsatt overfor Appellutvalget og avslått, kan avgjørelsen ikke overprøves. Gjenopptakelsessaken behandles som ny sak etter saksbehandlingsreglene foran. 11 Benådning Norges Skytterstyre kan etter søknad, når særlige omstendigheter taler for det, gi benådning.vedtak om benådning krever enstemmighet.

90 16. BIDRAGSORDNINGER OG ANDRE FORHOLD Innhold kap Bidragsordninger i DFS Dekning av reise- og oppholdsutgifter for Skyttertingsrepesentanter Norsk Skyttertidende Kompetanse: Bidragssatser vedtas av Skytterstyret Bidragsordninger i DFS I tillegg til bidrag til skytebaner, se kap. 13, gis det også bidrag til organisasjonens drift og ulike aktivitets tilskudd. Satsene vedtas årlig av Norges Skytterstyre innenfor budsjettrammene. Informasjon om gjeldende satser fås ved henvendelse til Skytterkontoret eller på Dekning av reise- og oppholdsutgifter Reise- og diettgodtgjørelse for innleide instruktører og regionale skytebanekontakter Det gis reisestøtte til innleide instruktører og regionale skytebanekontakter på kr. 3,50 per km. Diettgodtgjørelse kr. 550,- per døgn for de som har rett på diett Reise- og diettgodtgjørelse for andre tillitsvalgte Det gis reisestøtte til Skyttertingsrepresentanter, sentralt tillitsvalgte og tillitsvalgte i samlag etter gjeldende ordninger på kr. 2,- per km. Diettgodtgjørelse kr. 550,- per døgn for de som har rett på diett Norsk Skyttertidende Det er obligatorisk for alle skytterlag og samlag å ha tre abonnement på Norsk Skyttertidende, betalt av hhv. skytterlaget og samlaget. Skytterlaget og samlaget velger selv hvem som skal ha disse abonnentene. Det oppfordres til at skytterlagene og samlagene abonnerer på NST til alle som sitter i disse styrevervene. 16 Side 16-1

91 UNGDOMSARBEIDET Innhold kap Instrukser Den sentrale ledelse Landsdelskretsens ungdomsutvalg Skyttersamlagenes ungdomsutvalg Skytterlagenes ungdomsutvalg Kompetanse: Regelverk angående hvilke ungdomsutvalg, og sammensetningen av disse, vedtas av Skyttertinget. Øvrige bestemmelser kan vedtas av Skytterstyret Instrukser (Vedtatt av Skyttertinget 1973, revidert i 1978 og 2007) På Skyttertinget 2007 ble det vedtatt at ungdomssektoren også skal arbeide med rekruttering av skyttere over 18 år, i tillegg til det ordinære ungdomsarbeidet Den sentrale ledelse 1. Det frivillige Skyttervesen/Ungdomsutvalget anvender som forkortelse DFSU. 2. Ungdomsutvalget består av 7 medlemmer, hvorav 5 medlemmer med personlige varamenn velges av Skyttertinget. Det skal være ett medlem fra hver landsdel. 2 medlemmer oppnevnes av Forsvaret, hvorav den ene skal oppnevnes av Heimeverns-staben. DFS ungdomskonsulent er utvalgets sekretær. 3. Utvalget er underlagt Norges Skytterstyre. Generalsekretæren/Ass. generalsekretær og utdanningssjefen skal varsles om og kan delta i utvalgets møter. Utvalgets leder er medlem av Norges Skytterstyre. 4. Funksjonstiden for de tingvalgte medlemmer er 2 år, og det går ut henholdsvis tre og to. Utvalgets leder og nestleder velges av Skyttertinget for 1 år om gangen blant de fem tingvalgte medlemmer. 5. Utvalget leder ungdomsvirksomheten innen DFS etter planer godkjent av Skytterstyret. Utvalget skal planlegge arbeidet som omfatter: a. ungdoms-og rekrutteringsaktiviteter (for alle aldersgrupper) b. andre tiltak til fremme for skyttersaken Landsdelens representant der Landsskytterstevnet avholdes, kan pålegges arbeid med å følge opp planlegging og gjennomføring av disse mesterskapene. 6. Utvalget skal bidra til at det blir utarbeidet program for ungdomsskyttere i DFS. 7. Landsdelenes representanter skal holde nær kontakt med landsdelskretsutvalgene og samlags utvalgene i sin landsdel. De skal også delta på regionale seminarer og andre større møter i landsdelen, samt i størst mulig grad delta og holde orientering på eksempelvis ombudsmøter. De skal også holde seg orientert om Norges Skytterstyres og Skyttertingets beslutninger. Forsvarets representant skal videreformidle de beslutninger som tas i DFSU til den/de som representanten rapporterer til i Forsvaret. 8. Utvalget skal samarbeide med Heimevernet i aktuelle saker. HV-representanten skal orientere om saker videre i HV, og gjennom det arbeide for å styrke samarbeidet mellom DFS og HV. 9. Utvalget skal arbeide for et godt forhold til tillitsvalgte for ungdomsvirksomheten i Sverige og Danmark. 10. Innen 1. mars hvert år skal utvalget utarbeide årsmelding for ungdoms virksomheten som forelegges Skytterstyret. 11. Innen 1. april hvert år skal utvalget sende forslag til Skytterstyret om bevilgning til ungdoms arbeidet. Forslaget skal gjelde for 2 år fram i tiden. 12. Innen 15. oktober hvert år skal utvalget utarbeide et detaljert budsjett og møteplan for neste års virksomhet. Budsjettet og planen forelegges Skytterstyret til godkjenning. 13. Fortløpende saker av betydning som ikke er med i de forelagte planer som Skytterstyret har vedtatt, skal legges fram for Skytter styret snarest mulig Landsdelskretsens ungdomsutvalg 1. Lederne i skyttersamlagenes ungdomsutvalg innen de respektive landsdelskretser utgjør kretsutvalget. Lederen i landsdelskretsenes styre er ansvarlig for kretsutvalgets konstituering. Lederen har ansvar for å skaffe og videreformidle medaljer til landsdels kretsmesterskapene. Utvalget har ansvar for å påse at gjennomføring av landsdel kretsstevnene for ungdomsklassene blir gjennomført etter gjeldende regelverk. Melding om valg sendes Skytterkontoret årlig innen 10. januar. 2. Kretsutvalgene har til oppgave å koordinere felles tiltak mellom samlagene innen de respektive landsdelskretser. I tillegg til de årlige landsdels kretsstevner gjelder dette ungdomsrekrutteringssamlinger og treningsleirer, samt annen form for instruksjon og lederopplæring, herunder informasjon m.v. Side 17-1

92 Skyttersamlagenes ungdomsutvalg 1. I medhold av Skyttertingets vedtak i 1963 skal det i hvert samlag velges et ungdomsutvalg på minst 3 medlemmer. 2. Leder og øvrige utvalgsmedlemmer velges på samlagets ombudsmøte. 3. Utvalgets funksjonstid er 2 år. Det går ut henholds vis 2-1 hvert år. 4. Utvalget er underlagt samlagsstyret og skal arbeide etter de retningslinjer og regler som til enhver tid gjelder for ungdoms virksomheten innen DFS. Utvalget skal være samlagets bindeledd til DFSU og skytter lagene. Utvalgets leder er medlem av samlagets styre. 5. Utvalget skal utarbeide planer og opplegg for ungdoms- og rekrutteringsvirksomheten innen samlaget og medvirke til at disse blir satt i verk samt sørge for koordinering i den utstrekning det er formålstjenlig. 6. Utvalget skal spre opplysning om ungdomsog rekrutteringsarbeidet, sørge for økt instruksjonsvirksomhet i skytterlagene samt gi lagene veiledning og hjelp i forbindelse med deres arbeid. 7. Utvalget skal arbeide for at det innenfor samlagets økonomiske ramme blir satt av midler til virksomheten. 8. Utvalget skal arbeide for at det blir arrangert samlagsstevner og eventuelt andre åpne stevner for rekrutteringsskyttere. 9. Utvalget skal samarbeide med det aktuelle HVdistrikt i saker av felles interesse. 10. Utvalget skal sende nødvendige rapporter, melding om valg m.v. til Skytterkontoret.. Ledelsen for ungdoms- og rekrutteringsarbeidet i laget 3. -skal være lagsstyrets bindeledd til samlagets ungdomsutvalg og skal arbeide etter de retningslinjer som til enhver tid gjelder for ungdoms- og rekrutteringsvirksomheten innen DFS skal utarbeide opplegg for ungdoms- og rekrutteringsvirksomheten innen laget, sørge for at det drives instruksjon, og søke samarbeid med ungdoms-og rekrutteringsutvalget i nærliggende lag må påse at skytterlagets styre avholder lagsmesterskap for ungdoms- og rekrutteringsskytterne. Det bør arrangeres lagkonkurranser med nærliggende lag og avholde åpne stevner for rekrutterings skytterne i den utstrekning det er mulig. Egne konkurranser for skoleungdom (skoleskyting) og egne rekrutteringsskoler (skyteskoler) bør arrangeres der forholdene ligger til rette for det. Er det flere skoler innen lagets distrikt, bør det arrangeres konkurranser mellom skolene skal samarbeide med det aktuelle HV-område i saker av felles interesse skal sende aktuelle rapporter til samlagets ungdomsutvalg innen den frist og på den måte det blir gitt direktiv om Skytterlagenes ungdomsutvalg 1. Innen skytterlagene skal det drives et organisert ungdoms- og rekrutteringsarbeid. Ledelsen av dette etableres alt etter lagenes størrelse, lokale og geografiske forhold etc. 2. Skytterlagenes årsmøter etablerer denne ledelse etter følgende to alternativer: a. En ungdomsleder, med to års funksjonstid og en instruktør som begge velges av årsmøtet. Ungdomslederen skal være medlem av lagets styre. b. årsmøtet velger et ungdomsutvalg på minst 3 medlemmer. Funksjonstiden er 2 år. Det går ut henholdsvis 2-1 hvert år. Utvalget er underlagt lagsstyret, men utvalgets leder skal være medlem av lagets styre. 17 Side 17-2

93 FELTDISIPLINENE Innhold kap Instrukser Instruks for feltutvalget Instruks for samlagenes feltutvalg Instruks for skytterlagenes feltutvalg/feltkontakt Kompetanse: Regelverk angående hvilke feltutvalg, og sammensetningen av disse, vedtas av Skyttertinget. Øvrige bestemmelser kan vedtas av Norges Skytterstyre Instrukser Instruksene er godkjent av Skyttertinget i sak 7/2017. Instruksene gjelder for hhv. det sentrale Feltutvalget, samlagenes feltutvalg og skytterlagenes feltutvalg/feltkontakt. Feltdisiplinene omfatter feltskyting, Stangskyting, felthurtigskyting, skifeltskyting og skogsløp med skyting Instruks for Det frivillige Skyttervesen/Feltutvalget 1. Det frivillige Skyttervesen/Feltutvalget anvender som forkortelse DFSFU. 2. Feltutvalget består av 5 medlemmer med varamedlemmer, og velges av Skyttertinget. Det skal være ett medlem fra hver landsdel, med personlige varamedlemmer. 3. Utvalget er et rådgivende organ som er underlagt Norges Skytterstyre. Generalsekretær/ Ass. generalsekretær og utdanningssjefen skal varsles om og kan delta i utvalgets møter. DFS utdanningskonsulent er utvalgets faste sekretær. 4. Funksjonstiden for medlemmene er 2 år, og det går ut henholdsvis to og tre. Første gang velges to medlemmer for ett år. Utvalgets leder og nestleder velges av Skyttertinget for 1 år om gangen blant de fem medlemmene. 5. Utvalget hovedoppgave er å arbeide for å styrke aktiviteten i feltdisiplinene etter planer godkjent av Norges Skytterstyre. Arbeidet omfatter: a. Utarbeide aktivitetsplaner og budsjett for feltdisiplinene. b. Påvirke samlag og skytterlag til å tilrettelegge for feltdisiplinene. c. Finne arrangør for NM i skifelt, NM i skogsløp med skyting og NC i feltdisipliner i samarbeid med Skytterkontoret. d. Oppnevne representant som skal kontrollere opplegget og gjennomføringen av NM skifeltskyting, NM skogsløp med skyting og NC i feltdisipliner. e. Utvalget tar endelig avgjørelse i ankesaker fra NM skifeltskyting, NM skogsløp med skyting og NC i feltdisipliner. f. Fremme aktivitetsplaner og budsjettforslag til Norges Skytterstyre for godkjenning. g. Skrive årsmelding til Norges Skytterstyre. 6. Landsdelenes representanter skal holde kontakt med samlagenes feltutvalg i sin landsdel. De skal delta på regionale seminarer for sine respektive landsdeler og inviteres til større møter i landsdelen. De skal også holde seg orientert om Skytterstyrets og Skyttertingets beslutninger. 7. Utvalget skal samarbeide med Forsvaret/ Heimevernet i relevante saker. 8. Utvalgets tidsfrister til Norges Skytterstyre: a. Innen 1. mars hvert år skal utvalget utarbeide årsmelding for feltvirksomheten. b. Innen 1. april hvert år skal utvalget fremme forslag om planlagte aktiviteter og bevilgning til feltdisiplinene for kommende år. c. Innen 15. oktober hvert år skal utvalget utarbeide årsplan med detaljert budsjett ogmøteplan for neste års virksomhet. 9. Fortløpende saker av betydning som ikke er med i de forelagte planer som Skytterstyret har vedtatt, skal legges fram for Skytterstyret snarest mulig Instruks for skyttersamlagenes feltutvalg 1. Det skal være et feltutvalg i hvert skyttersamlag bestående av maks 3 medlemmer. Utvalget er underlagt samlagsstyret og leder går inn som medlem i styret. Samlagsstyrets medlemmer er valgbare til vervene. Utvalgets medlemmer velges av ombudsmøtet og funksjonstiden er 2 år. 2. Utvalgets hovedoppgave er å arbeide for å styrke aktiviteten i feltdisiplinene. Utvalget skal lede kurs og opplæringsvirksomheten i samarbeid med utdanningskontakt og ungdomsutvalg, samt koordinere feltaktivitetene i samlaget. 3. Utvalget skal ha jevnlig kontakt med skytterlagene i samlaget, og være samlagets bindeledd til det sentrale utvalg (DFSFU). 4. Utvalget skal utarbeide forslag til årsplan for samlagets feltaktiviteter. Planen inngår i samlagets års-/handlingsplan og skal legges fram for ombudsmøtet. Side 18-1

94 5. Utvalget skal utarbeide årsmelding for feltdisiplinene i den form som samlaget bestemmer Instruks for skytterlagenes feltutvalg/ feltkontakt 1. Det bør nedsettes et feltutvalg eller minst oppnevnes en feltkontakt i hvert skytterlag. 2. Utvalgets hovedoppgave er å tilrettelegge for feltaktivitetene i skytterlaget. 3. Virksomheten bør drives etter følgende retningslinjer: a. Kurs og opplæringsvirksomhet i feltdisiplinene. b. Arrangere samlinger og konkurranser i feltdisiplinene. c. Samarbeide med lagets ungdomsutvalg om rekrutteringstiltak. d. Samarbeide med samlagets feltutvalg. 4. Holde oversikt på bidrags- og tilskuddsordninger, og samordne rapportering med samlaget. 18 Side 18-2

95 Vedlegg 1. REGELVERK SKIFELTSKYTING / SKOGSLØP MED FELTSKYTING Innhold vedlegg Generelt... V Skifelt normalprogram... V Skifelt sprint... V Skogsløp med skyting normalprogram.. V Skogsløp med skyting sprint... V Stafett... V Klasseinndeling/klassesetting... V Figurmateriell og skyteprogram... V Skytestillinger... V Våpen og ammunisjonsreglement... V Sikkerhet... V Antrekk... V Stilart... V Jury... V Spesielle bestemmelser... V Protester og overtredelser... V1-6 Kompetanse: Endringer kan foretas av Skytterstyret. 1.0 Generelt Skifelt og skogsløp med skyting er offisielle øvelser på alle nivå i DFS. Det er ikke offisielle mesterskap for nybegynner ung, men de kan delta. 2.0 Skifelt - normalprogram 2.10 Grovfelt Klasse Alder Skyting Løype Skyting Løype Tillegg Anbefalt løypetrassé menn menn kvinner kvinner bom Senior A år 5x6 skudd 12 km 3x6 skudd 8 km 3 min. Sløyfer á 2 km. Skytterklassen går 2 Senior B (kun menn) år 5x6 skudd 12 km 3x6 skudd 8 km 3 min. runder, og kan skyte flere hold ved samme standplassbesøk. Det kan V år 3x6 skudd 8 km 3x6 skudd 8 km 3 min. også skytes ett/flere hold ved start AG3 Alle 5x6 skudd 12 km 3x6 skudd 8 km 3 min. eller målgang. HK416 Alle 5x6 skudd 12 km 3x6 skudd 8 km 3 min. Skytterklasse 18+ 3x6 skudd 8 km 3x6 skudd 8 km 3 min Finfelt Klasse Alder Skyting Løype Tillegg Anbefalt løypetrassé alle alle bom Nybegynner ung - 15 år 2x6 skudd 2 km 1 min. Sløyfer á 1 km. Målgang for NU og R umiddelbart etter 2. Rekrutt år 2x6 skudd 2 km 1 min. skyting og ER etter 3. skyting. Eldre rekrutt år 3x6 skudd 3 km 1 min. Junior år 3x6 skudd 4 km 1 min. Nybegynner voksen 16 år + 3x6 skudd 4 km 1 min. V år 3x6 skudd 4 km 1 min. V73 73 år + 3x6 skudd 4 km 1 min. V Skifelt - sprint 3.10 Grovfelt Klasse Alder Skyting Løype Tillegg Anbefalt løypetrassé alle alle bom Senior A år 2x6 skudd 5 km 1 min. Sløyfer á ca 1 og 2 km. Skytterklassen går 3 runder i 1 Senior B (kun menn) år 2x6 skudd 5 km 1 min. km sløyfen. V år 2x6 skudd 5 km 1 min. AG3 Alle 2x6 skudd 5 km 1 min. HK416 Alle 2x6 skudd 5 km 1 min. Skytterklasse 18+ 2x6 skudd 3 km 1 min. Side V1-1

96 3.20 Finfelt Klasse Alder Skyting Løype Tillegg Anbefalt løypetrassé alle alle bom Nybegynner ung - 15 år 2x6 skudd 2 km 30 sek. Sløyfer á 1 km. Målgang for NU og R umiddelbart etter Rekrutt år 2x6 skudd 2 km 30 sek. 2. skyting. Eldre rekrutt år 2x6 skudd 3 km 30 sek. Junior år 2x6 skudd 3 km 30 sek. Nybegynner voksen 16 år + 2x6 skudd 3 km 30 sek. V år 2x6 skudd 3 km 30 sek. V73 73 år + 2x6 skudd 3 km 30 sek. 4.0 Skogsløp med skyting - normalprogram 4.10 Grovfelt Klasse Alder Skyting Løype Tillegg bom Anbefalt løypetrassé alle alle Senior A år 5x6 skudd 6 km 1 min. Det gjennomføres først 30-skudds feltrunde, Senior B (kun menn) år 5x6 skudd 6 km 1 min. som danner grunnlaget for løpsdelen. De med 30 treff starter først. Deretter går det ett minutt V år 5x6 skudd 6 km 1 min. før de med 29 treff starter osv. Oppsamlings- AG3 Alle 5x6 skudd 6 km 1 min. heat for de dårligste skytterne er fornuftig. HK416 Alle 5x6 skudd 6 km 1 min. Arrangøren fastsetter tilleggstid for Skytterklassen Skytterklasse 18+ 5x6 skudd 3 km 30 sek./1 min. ut i fra om klassen starter sammen med finfelt eller grovfelt Grovfelt - alternativt opplegg Klasse Alder Skyting Løype Skyting Løype Tillegg Anbefalt løypetrassé menn menn kvinner kvinner bom Senior A år 5x6 skudd 9 km 3x6 skudd 6 km 3 min. Sløyfer á 1,5 km. Skytterklassen Senior B (kun menn) år 5x6 skudd 9 km 3x6 skudd 6 km 3 min. løper 2 runder, og kan skyte flere hold ved samme standplassbesøk. Det kan også skytes ett/ V år 3x6 skudd 6 km 3x6 skudd 6 km 3 min. AG3 Alle 5x6 skudd 9 km 3x6 skudd 6 km 3 min. flere hold ved start eller målgang. HK416 Alle 5x6 skudd 9 km 3x6 skudd 6 km 3 min. Skytterklasse 18+ 3x6 skudd 3 km 3x6 skudd 3 km 3 min Finfelt Klasse Alder Skyting Løype Tillegg Anbefalt løypetrassé alle alle bom Nybegynner ung - 15 år 5x6 skudd 3 km 30 sek. Som grovfelt, men med 30 sek. mellom hvert start- Rekrutt år 5x6 skudd 3 km 30 sek. intervall. Eldre rekrutt år 5x6 skudd 3 km 30 sek. Junior år 5x6 skudd 3 km 30 sek. Nybegynner voksen 16 år + 5x6 skudd 3 km 30 sek. V år 5x6 skudd 3 km 30 sek. V73 73 år + 5x6 skudd 3 km 30 sek. V1 Side V1-2

97 4.25 Finfelt - alternativt opplegg Klasse Alder Skyting Løype Tillegg Anbefalt løypetrassé alle alle bom Nybegynner ung - 15 år 2x6 skudd 2 km 1 min. Sløyfer á 1 km. Målgang eksempelvis umiddelbart Rekrutt år 2x6 skudd 2 km 1 min. etter 2. skyting. Eldre rekrutt år 3x6 skudd 3 km 1 min. Junior år 3x6 skudd 3 km 1 min. Nybegynner voksen 16 år + 3x6 skudd 3 km 1 min. V år 3x6 skudd 3 km 1 min. V73 73 år + 3x6 skudd 3 km 1 min. 5.0 Skogsløp med skyting - sprint 5.10 Grovfelt Klasse Alder Skyting alle Løype Tillegg Anbefalt løypetrassé alle bom Senior A år 2x6 skudd 3 km 1 min. Sløyfer á 1 km. Senior B (kun menn) år 2x6 skudd 3 km 1 min. V år 2x6 skudd 3 km 1 min. AG3 Alle 2x6 skudd 3 km 1 min. HK416 Alle 2x6 skudd 3 km 1 min. Skytterklasse 18+ 2x6 skudd 3 km 1 min. Ved bruk av strafferunder, skal strafferundens lengde være ca 200m Finfelt Klasse Alder Skyting Løype Tillegg Anbefalt løypetrassé alle alle bom Nybegynner ung - 15 år 2x6 skudd 2 km 30 sek. Sløyfer á 1 km. Målgang eksempelvis umiddelbart Rekrutt år 2x6 skudd 2 km 30 sek. etter 2. skyting. Ved bruk av strafferunder, skal strafferundens lengde være ca 100m. Eldre rekrutt år 2x6 skudd 2 km 30 sek. Junior år 2x6 skudd 2 km 30 sek. Nybegynner voksen 16 år + 2x6 skudd 2 km 30 sek. V år 2x6 skudd 2 km 30 sek. V73 73 år + 2x6 skudd 2 km 30 sek. V1 6.0 Stafett 6.10 Stafett Klasse Alder Etpper Skyting Ekstra- Løype Løype Straffe- Anbefalt løypetrassé alle skudd skifelt skogsløp runde Senior menn 16 år + 3 2x5 skudd inntil 2x3 5 km 3 km ca 200m Sløyfer á 1 og 2 km (skifelt). Senior kvinner 16 år + 2 2x5 skudd inntil 2x3 5 km 3 km ca 200m Sløyfer á 1 km (skogsløp). AG3/HK416 Alle 3 2x5 skudd inntil 2x3 5 km 3 km ca 200m 6.20 Sprintstafett Klasse Alder Etpper Skyting Ekstra- Løype Løype Straffe- Anbefalt løypetrassé skudd skifelt skogsløp runde Senior menn 14 år + 3 1x5 skudd inntil 1x3 2 km 1 km ca 200m Siste etappe skyter stående, og denne Senior kvinner 14 år + 2 1x5 skudd inntil 1x3 2 km 1 km ca 200m etappen er forbeholdt utøvere over 16 år. AG3/HK416 Alle 3 1x5 skudd inntil 1x3 2 km 1 km ca 200m Skyter kun liggende Side V1-3

98 7.00 Klasseinndeling/klassesetting 7.10 Generelt om klassesetting Klassesettingen foretas ved årsskiftet, er basert på alder, og følger kalenderåret. Dvs. det kalenderåret man oppfyller alderskravet til en ny klasse, starter utøveren her fra 1. januar. Samme inndeling gjelder for både kvinner og menn Seniorklassene Det vises til pkt. 2.00/3.00/4.00/5.00 i dette vedlegg Opprykk/nedrykk Junior utøvere (menn) rykker ved alder opp i klasse Senior B. Mannlige utøvere som deltar i klasse Senior A/B (18 54 år) klassesettes for både skifelt og skogsløp med skyting ut fra prestasjoner slik: Klassesettingskonkurranser er NM skifelt og NM skogsløp med skyting. Mannlige utøvere som er blant den 1/3 beste i én NM øvelse, normalprogram eller sprint, konkurrerer neste kalenderår i klasse senior A. Ved utregning av 1/3 grensen legges kun deltakelse i klasse senior A/B til grunn. Mannlige senior A utøvere rykker etter 3 år ned i klasse Senior B, når de i perioden ikke har klassesettingsresultat. DFS/SFU fører klassesettingskartotek over klasse Senior A løpere. Løpere, samt respektive lag og samlag, informeres om klassesettingen for neste sesong innen 1. desember Frivillig opprykk/bytte av klasse Utøvere i veteranklasser kan fritt velge en yngre senior-/veteranklasse enn sin egentlige klasse fra stevne til stevne. Når de konkurrerer i klasse Senior A/B gjelder vanlige regler for opprykk/nedrykk iht. pkt Skyttere i klasse Rekrutt, Eldre rekrutt og Junior kan frivillig rykke opp én klasse ett år før oppfylt krav til alder Utenlandske deltakere Medlemmer i danske og svenske søsterorganisasjoner kan delta i åpne konkurranser. De følger vanlig klasseinndeling. Utøvere i alderen år konkurrerer i klasse Senior A eller Skytterklassen. I offisielle mesterskap som NM, landsdelskretsstevner og samlagstevner kan disse delta i egen gjesteklasse Dispensasjoner DFS/SFU kan etter skriftlig søknad gi dispensasjon fra klassesettingsreglene Figurmateriell og skyteprogram 8.10 Generelle regler Det skal fortrinnsvis benyttes godkjente feltfigurer. Alle figurer som benyttes i en konkurranse skal være oppslått på startstedet i god tid før første start. Dessuten skal figuren for de respektive skytinger være oppslått ved inngang til standplass. Arrangøren fastsetter om det skal skytes mot kjente eller ukjente avstander. Dette, samt om det blir benyttet selv anvisere, skal være kunngjort på forhånd Skifelt og skogsløp sprint Avstand skal være innenfor det som er angitt i tabellen ovenfor. Ved første standplassbesøk skyter løperen 6 skudd liggende mot hold 1. Ved neste standplassbesøk skytes 6 skudd stående mot hold 2. Finfelt, samt Veteran 55, AG3/HK416-klasser og Skytterklassen skyter kun liggende. Arrangør kan fritt velge mellom selvanvisende/elektronisk målmateriell og papp figurer. For tillempinger ved lokale konkurranser vises til pkt i dette vedlegg. I sprint kan arrangører velge mellom strafferunder eller tidstillegg. Hva som benyttes skal framkomme i innbydelsen. Strafferundens lengde skal i grovfelt være ca. 200m, og i finfelt ca 100m. Dette gjelder for både skifelt og skogsløp med skyting Skifelt normalprogram Alminnelige regler for feltfigurer, maksimalavstander osv. iht. Skytterboka pkt og gjelder for normalprogram i skifelt. Arrangøren fastsetter innen disse rammer skyteprogrammet Skogsløp med skyting normalprogram Arrangeres normalt som en todelt øvelse. Først skytes en 30-skudds feltrunde. Deretter løpes det etter jaktstartmetoden. For tillempinger ved lokale konkurranser vises til pkt i dette vedlegg Stafett - grovfelt Arrangører av stafett kan fritt velge mellom sprintstafett og stafett. Regelverk i henhold til 6.00 i dette kapittel. Generelt gjelder at lagene skal ha ulike utøvere på alle etapper. Kvinner kan delta på herrelag. Det benyttes fellesstart, og det skytes mot elektroniske skiver eller selvanvisere. På hvert hold skytes 3 ekstraskudd dersom ikke 5 treff er oppnådd tidligere Stafett - Spesielle bestemmelser for AG3 og HK416 Klasse AG3 og HK416 kan kun ha ett ekstraskudd i hvert magasin Besiktigelse av skyteopplegg Arrangøren fastsetter om dette er tillatt eller ikke Alle finfeltøvelser Alminnelige regler for finfelt iht. Skytterboka pkt gjelder. All skyting skal foregå på 100m. Arrangøren fastsetter innen disse rammer skyteprogrammet. I finfelt kan det alternativt skytes V1 Side V1-4

99 V1 12 skudd mot samme figur Bæring av våpen/oppbevaring på standplass. I skogsløp med skyting skal våpenet oppbevares på standplass. I skifelt skal alle finfeltklasser oppbevare våpenet på standplass. I øvrige klasser er det opp til arrangøren å bestemme om løperne skal bære med seg geværet, eller oppbevare det på standplass. Dette skal framkomme i innbydelsen Spesielle regler for lokale konkurranser Med lokale konkurranser menes alle konkurranser unntatt Landsdelskretsstevner og NM konkurranser. I lokale konkurranser står arrangører friere til å velge/tilpasse opplegget til de lokale forholdene. Eksempelvis kan standard skiver på 100m 200/300m benyttes ved å definere verdi for treff/ bom. Videre kan det skytes flere serier på samme hold/figur. Et annet eksempel er å arrangere løp/ renn og skytingen hver for seg/på forskjellige dager. Et konkret eksempel er å gjøre unna løpsdelen som lysløyperenn, og la samlagsstevnet i felt telle som skytedel. Andre egnede alternativer kan også nyttes. Generelt gjelder et krav om at det skal skytes minst 12 skudd. Skytterlag og skyttersamlag kan fastsette egne statutter for sine mesterskap. Skyteavstand 50 meter tillates brukt med skalerte feltfigurer. Friteknikk kan benyttes som stilart i de tilfeller arrangøren finner dette hensiktsmessig Regler for feilskyting/for mange treff Ved for mange treff i en figur strykes de som er for mange, forutsatt det ikke er skudd av forskjellige kaliber. I tilfeller det er skudd av forskjellig kaliber i en figur, får løperen de treff som etter kaliber tilhører vedkommende Tidskompensasjon Det skal gis tidskompensasjon hvis løperen må vente på standplass som følge av arrangørtekniske årsaker Skytestillinger 9.10 Krav til skytestillinger Regelverket for skytestillinger i øvelsene skifelt og skogsløp med skyting følger DFS alminnelige regelverk. Det skytes hovedsakelig i liggende, men i grovfelt sprintøvelser skytes også stående. Unntatt er klasse V55, AG3, HK416 og Skytterklassen som skyter kun liggende Skytestillinger for AG3 og HK416 Det er ikke tillatt å støtte magasinet mot underlaget. Original bærereim til AG3 og HK416 kan benyttes til reimstøtte Våpen- og ammunisjonsreglement Alminnelige regler DFS alminnelige våpen- og ammunisjonsreglement gjelder. Dvs. kapittel 6 i Skytterboka med tillegg for pkt 10.20/10.30/10.40/10.50/10.60 i dette vedlegg Bærereim/bæresele Til bæring av våpenet er det ingen begrensning på antall reimer. Spesialutviklet bæresele som for skiskyting kan monteres på våpenet Skytereim Reimens bredde kan være maks. 40 mm. Reimløsninger som i skiskyting med bruk av armstropp og hurtigkrok er tillatt på alle gevær. Reimen må være festet foran og bak på geværet (normalt med strikk bak). Bruk av jegerstropp er tillatt dersom annen reim er festet foran og bak på geværet under skyting NSSF godkjente Skiskyttergevær i finfelt I finfelt er det tillatt for alle klasser å benytte NSSF (Norges Skiskytterforbund) godkjente skiskyttergevær. Det presiseres at avtrekksvekten skal være minimum 500 gram Spesialtilvirkede skjefter Spesialtilvirkede skjefter for skifeltskyting til Sauer 200STR, mauser osv. er ikke tillatt AG3 og HK416 De alminnelige regler for våpen og ammunisjon ved konkurranseskyting med AG3 og HK416 i DFS gjelder. Se Skytterboka pkt og pkt Sikkerhet Ansvar Ansvarlige ledere og instruktører skal påse at sikkerheten ivaretas. Kontroll og visitasjon skal alltid følges opp. Nye utøvere må gis grundig opplæring i våpenbehandling og våpenkultur. Ingen skal delta før de er tilstrekkelig kjent med sikkerhetsreglene På standplass Våpen kan bare lades eller tømmes på standplassen med munningen pekende mot figurene. Det er forbudt å bevege seg omkring med ladd våpen, eller med tomhylse sittende igjen i kammeret. Etter hver skyting, før standplassen forlates, skal våpenet tømmes. Oppbevares geværet på standplass under konkurransen skal skytteren forlate standplass med sluttstykket i bakre stilling eller ta nytt ladegrep og klikk mot skivene. Bæres geværet under konkurransen (enkelte klasser i skifelt) skal skytteren ta ett ekstra ladegrep og avtrekk med Side V1-5

100 munningen pekende mot figurene. Alternativt kan skytteren velge å bære våpenet med sluttstykket i bakre stilling. Når løperen tar våpenet av og på, må han/hun unngå at det peker i farlig retning. Likeledes når løperen henter og returner våpen, må han/hun unngå at det peker i farlig retning Visitasjon Arrangør er ansvarlig for å foreta visitasjon umiddel bart etter målgang når utøvere bærer med seg våpenet under konkurransen. Når våpen oppbevares på standplass, sørger arrangør for visitasjon sammen med løperen når det hentes. Må våpenet flyttes av arrangør under konkurranse eller for å gjøre klar for neste pulje, foretar arrangøren visitasjon når våpenet flyttes Feil med våpen eller ammunisjon Hvis en løper får sitt våpen ødelagt under konkurransen, på en slik måte at det ikke kan brukes, kan det erstattes med reservevåpen overlevert løperen gjennom en funksjonær. Våpenbrudd som gjør at våpenet ikke kan brukes, gir ikke rett til omstart. Ved feil på ammunisjon kan løperen motta reserve ammunisjon gjennom standplassfunksjonær. På samme måte erstattes ammunisjon som måtte være mistet under løpet. Det blir ikke gitt tidskompensasjon ved tekniske feil på våpen og/eller ammunisjon Sanitet Ved konkurranser i skogsløp med skyting og skifeltskyting er det arrangørens ansvar å planlegge og organisere førstehjelpstjenesten. Det er ikke krav om at lege skal være til stede, men det anbefales ved større konkurranser. Hvis lege ikke er til stede, skal det være avtalt hvordan lege kan tilkalles pr. telefon. Omfanget av førstehjelpstjenesten vil avhengig av lokale forhold og konkurransens omfang. Det bør minimum være en sentral førstehjelpsplass med tilgang til førstehjelpsmateriell Spesielle regler for AG3 Etter hver skyting skal utøveren ta ut magasinet, deretter ta ladegrep og avtrekk mot figurene før standplass forlates. I stedet for å spenne våpenet ned, kan alternativt ladearmen hektes opp i bakre stilling. Når våpenet bringes med under løpet, skal det ikke sitte magasin i våpenet. Dette gjelder også når våpenet ligger igjen på standplass. Ved målgang eller når våpenet hentes på standplass kontrollerer arrangøren at det er tomt ved å benytte vanlige visitasjonsregler Antrekk Løpsantrekk for skifelt og skogsløp med skyting Generelt er alle typer antrekk tillatt, unntatt spesialbekledning som skytebukse, skytejakke og skytehanske Antrekk i klasse AG3 og HK416 Klassene følger regelverket for de øvrige klasser, dvs. sivilt løpsantrekk. Magasiner skal bæres i magasin tasker festet i pistolbeltet. Når våpenet ligger igjen på standplass kan magasiner legges på standplass Stilart Stilart i skifelt Kun klassisk stilart tillates. Unntak: Se pkt Jury Juryens gjøremål Juryen er rennets høyeste myndighet og skal: - Påse at rennet avvikles etter gjeldende regelverk. - Avgjøre om et renn skal innstilles, utsettes eller avbrytes på grunn av vær- og føreforhold eller andre årsaker. - Avgjøre protester, foreta diskvalifikasjoner. - Avgjøre alle tvils- og tvistemål som måtte oppstå under rennet. - Godkjenne offisiell resultatliste Juryens sammensetning Ved NM konkurranser oppnevner arrangøren to jurymedlemmer og DFSFU/Feltutvalget ett medlem, som er juryens leder. Ett medlem velges av lagleder/løpermøte. I andre konkurranser oppnevner arrangøren jury etter behov. Er det ikke oppnevnt jury, behandler arrangøren protester og overtredelser iht. pkt i dette vedlegg Spesielle bestemmelser Startordning Arrangøren kan velge mellom intervallstart og puljevis fellesstart For få figurer/liten standplasskapasitet Hvis det ikke er en figur pr. deltaker, skal løperen skyte på den figur han/hun blir anvist. Det skal gis tidskompensasjon hvis løperen må vente på standplass som følge av arrangørtekniske årsaker Drikke-/suppestasjon Det bør minimum være drikkestasjon i fbm. målgang Protester og overtredelser Protester Protester skal fremmes senest 15 min. etter bekjent gjøring av resultater. Juryen behandler V1 Side V1-6

101 protesten umiddelbart. Ved anke på juryens avgjørelse følger dette vanlige prosedyre i DFS Håndtering av overtredelser Ved overtredelse av konkurransereglene fastsetter juryen om dette skal medføre straff, og straffens omfang. Flg. overtredelser medfører automatisk diskvalifikasjon: - Bære våpenet under løpet med patron i kammeret, eller ha patroner i magasin sittende i våpenet. - Bevisst skyter for mange skudd. - Bevisst skyter på feil skive, eller prøveskyter når forbud mot dette er nedlagt. - Benytte ikke godkjent skytestilling. - Opptrer i strid med pkt i dette vedlegg, unntatt for å la tomhylsen sitte igjen i kammeret etter skyting, som gir tidstillegg. - Benytter skøyteteknikk som stilart - Besiktige løype/skyteopplegg når dette er forbudt. Tidstillegg 3 min for: - Forlater standplass uten å ha skutt riktig antall skudd i individuelle konkurranser. - Benytter ureglementert antrekk. - Når hylse sitter igjen i kammeret etter skyting. Tidstillegg 2 min for: - Forlater standplass uten å ha skutt riktig antall skudd/tilleggsskudd i stafett. - Tilleggstid pr. strafferunde for lite løpt. For finfelt er det 1 min tillegg. V1 Side V1-7

102 VEDLEGG 2: SAMARBEIDSAVTALER Innhold vedlegg Samarbeidsavtale mellom HV og DFS... V2-1 1 Formål... V2-1 2 Opplæringstiltak... V2-1 3 Felles bruk av anlegg... V2-2 4 Felleskonkurranser... V2-3 5 HVs assistanse ved arr. i regi av DFS... V2-3 6 Tiltak for økt samarbeid... V2-3 7 Profilering... V2-3 8 Heving av avtalen... V2-4 9 Ikrafttreden... V Samarbeidsavtale mellom Norges Skiskytterforbund og DFS... V Formål... V Avtaleperiode... V Tiltak/plikter/markedsføring... V Vederlag... V Godkjenning/ansvarlige for gjennomføringen... V Samarbeidsavtale mellom Norges Skytterforbund og DFS... V Formål... V Samarbeidstiltak... V Samarbeidsmøter/oppfølging av avtale.. V Vederlag... V Revisjon av avtalen... V Heving av avtalen... V Ikrafttreden og avtaleperiode... V Samarbeidsavtale mellom Norges Jeger- og fiskerforbund og DFS... V Formål... V Samarbeidstiltak... V Samarbeidsmøter/oppfølging av avtale.. V Vederlag... V Revisjon av avtalen... V Heving av avtalen... V Ikrafttreden og avtaleperiode... V Samarbeidsavtale mellom Heimevernet og Det frivillige Skyttervesen 1. FORMÅL Heimevernet (HV) og Det frivillige Skyttervesen (DFS) har som formål å tjene hverandre i den virksomhet som har til hensikt å styrke skyttersaken og landets forsvar. 1.1 Innhold Denne samarbeidsavtalen omfatter retningslinjer for følgende samarbeidsområder: formål opplæringstiltak felles bruk av anlegg felleskonkurranser HVs assistanse ved DFS-arrangementer tiltak for økt samarbeid profilering reforhandling/heving av avtalen ikrafttreden. 1.2 Hensikt Avtalen har til hensikt å synliggjøre felles virksomhet, samt å gi nødvendige retningslinjer til organisasjonsledd som er ansvarlige for koordinering av gjennomføringen. 1.3 Forpliktelse Organisasjonene forplikter seg til å fremme saker som anses å være av felles interesse, og som gagner både DFS og Forsvaret. 1.4 Avtaleparter Sjef for Heimevernet og generalsekretæren for Det frivillige Skyttervesen er hovedparter i avtalen. Avtalen omfatter også organisasjonenes underliggende ledd som utøvende avtaleparter. 2 OPPLÆRINGSTILTAK Opplæringstiltak innenfor felles fagområder skal koordineres mellom Skytterkontoret og Heimevernsstaben, slik at deltakere fra begge organisasjoner kan være deltakere. Unntak fra dette er opplæringstiltak som av sikkerhetsmessige grunner ikke kan ha deltakere uten sikkerhetsklarering. Den andre part skal i enhver anledning inviteres til å kunne informere om egen organisasjon ved interne opplæringstiltak. Hensikten er å bygge opp under samarbeidet på alle nivå i organisasjonene. Samarbeid om opplæringstiltak gjelder i alle organisasjonsledd, sentralt, regionalt og lokalt. V2

103 V2 2.1 Sentrale opplæringstiltak skyteinstruktørkurs I og II I anledning felles interesse for opplæring av skyteinstruktører skal HV og DFS videreføre sine samarbeidskurs. Tid og sted for disse samarbeidskursene avtales årlig mellom Skytterkontoret, Heimevernets skole- og kompetansesenter (HVSKS) innen 1. oktober året forut for gjennomføring. Kursene tas inn i HVs kursplan. Skytterkontoret sørger for kunngjøring i egne ledd. HV-distriktene melder på elever til sentrale kurs og samlinger til HVSKS. Ordinære påmeldingsrutiner følges. HVSKS foretar uttak av elever fra HV. Elever fra DFS melder seg på til Skytterkontoret som foretar uttak av DFS-elever. Avtaler om kvoter på sentrale kurs avklares mellom Skytterkontoret og HVSKS. DFS kan etter avtale med HV-distriktene støtte distriktene med gjennomføring av skyteinstruktørkurs og/eller skytetrening for skarpskyttere. Kursene gjennomføres lokalt med instruktører fra DFS. DFS dekker kostnadene for sine instruktører. Tidspunkt, varighet, sted, innhold mv. avtales mellom HV-distriktet og DFS. 2.2 Distriktsvise opplæringstiltak Opplæringstiltak skal avtales mellom distriktssjefene i HV og skyttersamlagene som har naturlig tilhørighet i samme område. Arrangør og tidspunkt bestemmes på distriktsnivå, men skal ved behov tas opp på det regionale distriktssjefsmøtet. Planlagte kurs/ samlinger tas med i regional/distriktsvis kursplan. DFS/samlagene sørger for kunngjøring innen sine ledd i organisasjonen. HV-distriktene og skyttersamlagene sender påmelding for sine elever direkte til det HV-distrikt som er pålagt arrangementet. Endelig uttak av elever skjer i samarbeid mellom det HV-distrikt som er arrangør og det aktuelle skyttersamlag. 2.3 Lokale opplæringstiltak Lokale opplæringstiltak skal avtales mellom HVområdet og de skytterlagene som har naturlig tilhørighet i samme område. Før samarbeidet iverksettes skal tilhørende HV-distriktssjef godkjenne avtalen. Skytterlagsmedlemmer som ikke er HV-personell kan delta i HV-distriktenes lokale kurs/samlinger etter HV-distriktenes nærmere vurderinger og avgjørelser i det enkelte tilfelle. 2.4 Godtgjørelse for HV-personell For deltakere som har beordring fra HV utbetales regulativbestemt godtgjørelse iht. gjeldende satser. 2.5 Godtgjørelse for deltakere som ikke er HVpersonell Dekning av utgifter for deltakere som ikke er HVpersonell påligger DFS/skyttersamlag/ skytterlag, herunder utgiftene kursstedet har til forlegning og forpleining av disse deltakerne. 3 FELLES BRUK AV ANLEGG 3.1 Felles bruk av anlegg og materiell Etter DFS sine grunnregler skal HV så langt som mulig gis anledning til å benytte skytter-lagenes baner, etter avtale med det enkelte skytterlag. Skytterlagene oppfordres til å legge til rette for slik utleie til rimelige priser, iht. sentrale maler for utleie til Forsvaret/HV. DFS skal bistå HV ved utvelgelse av skytterlagsanlegg spesielt egnet for HVs bruk. Slike anlegg, hvor HV inngår bruksrettsavtale med det enkelte eierlag, skal DFS prioritere ved tildeling av tilskudd til sikkerhets- og miljømessig utbedring. DFS skal også gi disse anleggene fortrinn med hensyn til aktivt tilsyn og kontroll. DFS overtar likevel ikke det enkelte skytterlags ansvar som avtalepart og anleggseier for sikkerhet, driftsmessige forhold mv. for sitt anlegg. 3.2 Felles trening og instruksjon Frivillig trening eller instruksjon som arrangeres av en av partene skal være åpen for medlemmer av begge organisasjoner, når treningen ikke er sikkerhetsklarert og kapasiteten tillater det. 3.3 Søknad om anleggsmidler Dersom det søkes midler fra HV skal gjeldende direktiver for søknad om midler legges til grunn. Frist for å søke midler til skytebane er 15. mai, mens det for skytterhus ikke gjelder særskilte frister. Søknaden rettes til HV-distriktene, som vil være skytterlagenes kontaktpunkt i videre saksbehandling. 3.4 Samarbeidsmøter Samarbeidet om anleggsspørsmål sentralt, herunder forhold vedrørende støy, sikkerhet, bruksrettigheter mv., ivaretas gjennom årlige samarbeidsmøter, jfr. pkt. 6.1 f. 3.5 Kontakt mot Forsvaret og Forsvarsbygg HVST skal være Skytterkontorets kontaktpunkt ovenfor Forsvarsbygg og andre militære myndigheter, og bistå eller representere DFS etter nærmere avtale i den enkelte sak. Side V2-2

104 4 FELLESKONKURRANSER I enhver sammenheng hvor idrettslige konkurranser avholdes, skal det legges til rette for at deltakere fra begge organisasjoner kan delta. Tillempelser i opplegget ut fra lokale forhold og deltakernes alder/ferdighetsnivå bør finne sted for å tilrettelegge for flest mulig deltakere. 4.1 Militær deltakelse i DFS-stevner DFS skal legge til rette for at personell fra Forsvaret skal kunne delta i organisasjonens stevner med AG-3, HK-416 eller annet DFS-godkjent tjenestevåpen iht. Skytterboka. 5 HVs ASSISTANSE VED ARRANGEMENTER I REGI AV DFS HVs assistanse ved DFS arrangementer skal skje innen rammen av «Bestemmelser for Forsvarets støtte til eksterne aktører». Frist for innmelding av ønskemål for assistanse er medio februar året før arrangementet skal foregå. 6 TILTAK FOR ØKT SAMARBEID Organisasjonene skal i sin virksomhet søke tiltak som fremmer begge organisasjoner. Ved dannelse av fora for koordinering og opplæring skal den andre part bli forespurt om deltakelse. HV har for tida ungdomsgrupper i 3 distrikt: HV-02, HV-08 og HV-12. For at samarbeidet skal utvikles og bestå på et høyt nivå, skal: 6.1 Sentralt a) HVST og Skytterkontoret skal utveksle skriftlig informasjon om hovedbegivenheter, herunder fastsettelse av frister for påmelding året før aktivitetene skal foregå. b) Sjef HV skal være utnevnt til Forsvarets representant i Norges Skytterstyre og ha stemmerett. c) HVST skal utnevne en representant i Det frivillige Skyttervesen, Ungdomsutvalget (DFSU) med stemmerett. d) HV skal invitere inntil 3 representanter fra DFSU til sitt møte for ungdomskonsulenter. Invitasjonen skal sendes til Skytterkontoret. e) HV-bladet og Norsk Skyttertidende skal inviteres til større arrangementer som organisasjonene avholder. f ) Det avholdes to årlige møter mellom DFS og HVST, hvor blant annet tilskudd til sivile skytebaner og aktuelle spørsmål vedrørende samarbeidet gjennomgås. Møter skal avholdes i første og annet halvår. Nærmere tidspunkt skal initieres fra DFS. g) Gjensidig utveksling av terminlister og adresser på kontaktpersoner skal skje årlig, så snart disse er ferdigstilt. 6.2 Regionalt/distrikt a) HV-distriktet skal inviteres med en representant til skyttersamlagets ombudsmøte. HV-representanten har tale-, men ikke stemmerett. b) Representanter fra skyttersamlagets ungdomsutvalg inviteres til de årlige møter for ungdomsledere i HV-distriktet. Representantene har talerett. c) Distriktene og samlagene skal fortløpende utveksle endringer i kontaktpersonell, så snart dette er klart. d) Distriktene og samlagene skal etablere et system for planlegging/samordning av neste års aktiviteter. Det er samlagets ansvar å ta initiativ til et slikt årlig møte. Møtet må holdes senest 1. desember året før aktivitetene skal foregå. Referat fra møtet skal sendes umiddelbart til HVST og DFS. e) Når HV-avdelinger gjennomfører skytinger på DFS-baner, skal HV føre liste over antall soldater og antall skutte skudd. Listen skal oversendes skytterlaget senest to uker etter gjennomført skyting. 6.3 Lokalt/område a) Områdesjefen har innenfor sitt HV-område møterett og skal inviteres til skytterlagenes årsmøte, hvor han har tale-, men ikke stemmerett. b) Et hvert skytterlag kan i samarbeid med lokalt HV-område vurdere ulike samarbeidsformer en gang hvert år. Slikt samarbeid kan også omfatte ungdomsarbeid. c) Rapportering i forbindelse med skyting på DFS baner, se pkt. 6.2.e. 7 PROFILERING Det kan søkes samarbeid om informasjon og profilering i forbindelse med arrangementer hvor begge parter har interesse. På sentralt nivå er Kommunikasjonsseksjonen/HVST ansvarlig for koordineringen av profileringsarbeidet. 7.1 Landsskytterstevnet Det er egen samarbeidsavtale mellom Forsvaret og DFS om Forsvarets støtte til Lands-skytterstevnet. Avtalen omfatter også HVs innsats i forbindelse med Landsskytterstevnet. V2 Side V2-3

105 7.2 Forsvarets dager Ved deltakelse på messer av typen Forsvarets dager, skal DFS og HV søke samarbeid om leie av stand, transport av materiell og tilrettelegging. Slikt samarbeid skal initieres fra den part som først finner interesse for deltakelse i slikt arrangement. Samarbeidet skal koordineres av Heimevernets ansvarlige avdeling og Skytterkontoret. 7.3 Andre arrangementer I forbindelse med profilering på lokale handelsdager og messer kan det søkes samarbeid mellom de lokale avdelinger og skyttersamlag/-lag. Slikt samarbeid skal initieres fra den part som først finner interesse for deltakelse i slikt arrangement. Informasjonsmateriell fra begge organisasjoner skal søkes utdelt i slike anledninger. 8 HEVING AV AVTALEN Avtalen kan av begge parter kreves reforhandlet. Dersom reforhandlingen ikke fører fram kan avtalen av begge parter heves med 6 måneders varsel. Hevingstiden regnes fra mottakelse av hevningsvarsel. 9 IKRAFTTREDEN Denne avtale gjøres gjeldende fra 1. august Fra samme dato opphører tidligere avtale mellom partene, datert 1. oktober Samarbeidsavtale mellom Det frivillige Skyttervesen (DFS) og Norges Skiskytterforbund (NSSF) 1. Formål Formål med nærværende avtale er å skape et samarbeid mellom DFS og NSSF på det skytetekniske og rekrutteringsmessige område. 2. Avtaleperiode Avtalen gjelder inntil den blir sagt opp. 3. Tiltak/plikter/markedsføring DFS: Tilsluttede skytterlag gjøres kjent med sentral avtale gjennom hjemmesider, ved kurs og samlinger og gjennom Norsk Skyttertidende. Skytterlagene oppfordres til å legge til rette for og invitere skiskyttere til å delta i lagets skyteskoler. Alternativt arrangere egne skyteskoler for skiskyttere. Begge deler i samarbeid med lokal skiskytterorganisasjon. Rettledning/mal for gjennomføring finnes i vedlegg til denne avtale. NSSF: Kunngjøre avtalen i sentrale organ. Oppfordre sine organisasjonsledd på lokalt plan til å ta kontakt med lokalt skytterlag for gjennomføring av skyteskoler og evt annen skyteteknisk støtte. Jfr vedlegg om gjennomføring som nevnt i avsnitt foran. 4. Vederlag Organisasjonene dekker selv sin markedsføring av avtalen. Avtalen forutsetter ellers ingen spesielle vederlag med unntak av eventuelle lokale avtaler som er denne avtalen uvedkommende. V2 5. Godkjenning/ansvarlige for gjennomføringen Begge organisasjoners styrer har lest og godkjent herværende avtale og pålegger: Hos DFS generalsekretæren, og hos NSSF generalsekretæren som ansvarlige for gjennomføring av denne avtale. Side V2-4

106 1.30 Avtale mellom Det frivillige Skyttervesen (DFS) og Norges Skytterforbund (NSF) 1. Formål NSF og DFS har følgende felles mål med avtalen: Vi skal sikre skyttere gode rammevilkår for å utøve trening og konkurranseskyting, samt rekruttering til rifleskyting. 2. Samarbeidstiltak 2.1 NSF og DFS skal arbeide for lovgivning og retningslinjer som tar tilstrekkelig hensyn til behovet for etablering av nye anlegg, samt utvikling av eksisterende anlegg. Det innebærer også samarbeid i anleggssaker der det er felles interesser, både sentralt og lokalt Det skal arbeides for en våpenlovgivning som ivaretar interessene til både nåværende og fremtidige skyttere. 2.3 Utvikling av felles materiell knyttet til anleggsveiledning (bygging, finansiering, HMS), og informasjonsmateriell knyttet til våpenlovgivning. 2.4 Integrere skyttere med nedsatt funksjonalitet. Heretter kalt paraskyting (paraskyttere). Skytterlagene oppfordres til å legge til rette for, og invitere paraskyttere i lagets skyteskoler, treninger og konkurranser, evt. arrangere egne aktiviteter for paraskyttere. DFS skal søke å tilrettelegge for at nye paraskyttere kan ta del i DFS sine aktiviteter på 15 m, og/eller på m. DFS sentralt skal behandle søknader og innvilge dispensasjonssøknader for paraskyttere, etter samråd med NSF, før evt. deltakelse i konkurranser i DFS. avtalen uvedkommende. Utgifter til utvikling av felles materiell (jf. pkt. 2.3) dekkes likt mellom DFS og NSF. 5. Revisjon av avtalen Det skal gjennomføres revisjon minst en gang hvert 5. år i forbindelse med samarbeidsmøte. Dersom det oppstår spesielle behov, behandles disse særskilt. 6. Heving av avtalen Ved alvorlige brudd på avtalen kan en av partene forlange den oppsagt med øyeblikkelig virkning. 7. Ikrafttreden og avtaleperiode. Denne avtale gjøres gjeldende fra 2018, og erstatter tidligere avtale fra mars Avtalen gjelder inntil den blir sagt opp. 3. Samarbeidsmøter og oppfølging av avtalen På sentralt nivå skal det være regelmessige møter mellom DFS og NSF. Minst en gang i året skal politisk nivå delta i møtene. Eventuelle konflikter eller uenighet mellom partene skal tas opp og søkes løst i disse møtene. Det skal årlig settes opp en liste over prioriterte samarbeidstiltak etter pkt. 2. Partene skal arbeide for at avtalen gjøres kjent og følges opp i sine organisasjoner. V2 4. Vederlag Organisasjonene dekker selv de kostnader som måtte oppstå i forbindelse med avtalen. Avtalen forutsetter ingen spesielle vederlag ut over at NSF støtter DFS med nødvendig opplæringsmateriell for paraskyttere. Evt. lokale avtaler er denne Side V2-5

107 1.40 Samarbeidsavtale mellom Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) og Det frivillige Skyttervesen (DFS) Samarbeidsavtalen bygger på at NJFF og DFS har felles oppgaver knyttet til obligatorisk jegertrening og gjennomføring av skyteprøven for storviltjegere. Skytterlagene i DFS og foreningene i NJFF har utstrakt samarbeid knyttet til etablering, drift og utvikling av skytebaner. det oppstår spesielle behov, behandles disse særskilt. 6. Heving av avtalen Ved alvorlige brudd på avtalen kan en av partene forlange den oppsagt med øyeblikkelig virkning. 7. Ikrafttreden og avtaleperiode. Denne avtale gjøres gjeldende fra 1. juli Avtalen gjelder inntil den blir sagt opp. 1. Formål NJFF og DFS har følgende felles mål med avtalen: Vi skal sikre jegere og konkurranseskyttere gode rammevilkår for å utøve jegertrening og konkurranseskyting, samt rekruttering til jakt og skyting. 2. Samarbeidstiltak 2.1 NJFF og DFS skal arbeide for en lovgivning/retningslinjer som tar tilstrekkelig hensyn til behovet for etablering av nye anlegg, samt utvikling av eksisterende anlegg. Det innebærer også samarbeid i anleggssaker der det er felles interesser, både sentralt og lokalt Det skal arbeides for en våpenlovgivning som i tilstrekkelig grad ivaretar interessene til både nåværende og fremtidige jegere og konkurranseskyttere. 2.3 Utvikling av felles materiell knyttet til anleggsveiledning (bygging, finansiering, HMS) og informasjonsmateriell knyttet til våpenlovgivning og gjennomføring av skyteprøver. 3. Samarbeidsmøter og oppfølging av avtalen På sentralt nivå skal det være regelmessige møter mellom DFS og NJFF. Minst en gang i året skal politisk nivå delta i møtene. Eventuelle konflikter eller uenighet mellom partene skal tas opp og søkes løst i disse møtene. Det skal årlig settes opp en liste over prioriterte samarbeidstiltak basert på pkt. 2. Partene skal arbeide for at avtalen gjøres kjent og følges opp i sine organisasjoner. V2 4. Vederlag DFS og NJFF dekker selv egne utgifter med markedsføring av avtalen. Utgifter til utvikling av felles materiell (jf. pkt. 2.3) dekkes likt mellom DFS og NJFF. Avtalen forutsetter ellers ingen spesielle vederlag med unntak av eventuelle lokale avtaler som er denne avtalen uvedkommende. 5. Revisjon av avtalen Det skal gjennomføres revisjon minst en gang per 5. år i forbindelse med samarbeidsmøte. Dersom Side V2-6

108 VEDLEGG 3: RETNINGSLINJER OG REGLER FOR NORGESCUPEN I SKYTING 1. Målsetting Norgescupen skal være et PR- og propagandaarrangement for Det frivillige Skyttervesen og øke konkurransetilbudet med nasjonalt tilsnitt. NC-stevnene skal avspeile hele DFS virksomhet og klassestruktur. Følgelig skal NC-stevnene ha konkurransetilbud til alle klasser, men for å konkurrere om norgescuppoeng må man tilhøre klassene 3-5. I 2018 og 2019 vil det være en prøveordning med norgescup i klasse V Administrasjon Norgescupen administreres av en komité som er oppnevnt av Norges Skytterstyre. Komitéen består av tre representanter (to representanter fra Skytter kontoret og en representant for de aktive skytterne). Funksjonstiden for representantene er to år. Komitéen konstituerer seg selv. 3. Stevneopplegg 3.1 Organisering og turnus: Det er i størst mulig grad ordinære/tradisjonelle åpne stevner på samlagenes terminliste som får status som Norgescupstevner. Det er til sammen ni stevner som inngår i Norgescupen. Disse organiseres i tre norgescuphelger med tre stevner hver helg. Norgescup helgene inngår som en del av organisasjonens hovedbegivenheter, og tidspunktene for helgene fastsettes av Norges Skytterstyre. Norgescupen skal så langt det er mulig turnere mellom Østlandet, Sørlandet, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge landsdeler. 3.2 Skyteprogram: Det skal skytes vanlig mesterskapsprogram i baneskyting i henhold til bestemmelsene i Skytterboka kapittel Det skytes fortløpende omgang på samtlige stevner. 3.3 Poenggiving: Skyteresultatene på de enkelte NC-stevnene legges til grunn for poenggivning. Seks av de ni norgescupstevnene teller sammenlagt. Siste stevne i 3. runde av Norgescupen er obligatorisk. 3.4 Rangering: Rangeringen på hvert NC-stevne skal foregå etter Skytterbokas bestemmelser om rangering av mesterskap baneskyting. Ved poenglikhet i Norgescupen sammenlagt i klasse 3-5 og V55 etter 6x35-skudd, foretas omskyting med mesterskapsomgang for å avgjøre 1. plassen. Ved omskyting rangeres skytterne etter resultat i omskytingen. Videre rangering ved like poengsummer avgjøres etter det høyeste oppnådde resultat på et enkeltstevne. Ved fortsatt likhet, det nest høyeste resultat, og så videre. 3.5 Medaljer: Det deles ut medaljer (1 forgylt sølv og 2 sølv) til de 3 beste i klasse 3-5 etter 35-skudd. Det deles videre ut medalje til vinnerne av hver av de aldersbestemte klassene, samt til klassevinnerne i kl 2, 3, 4 og 5. Det er fritt opp til arrangørene å bestemme om det skal deles ut medaljer til vinnerne av øvrige klasser. Medaljene bør ha et motiv som identifiserer arrangøren. Det skal festes NC-merke i båndet til klasser som har NC-status. Merket fås på Skytterkontoret. Det anbefales at årstall graveres på agraff eller medalje. 4. Kunngjøring og tildeling av Norgescupstatus på stevner 4.1 Kunngjøring: Kunngjøring om søknad om status som Norgescup på stevner skjer ved rundskriv til alle skyttersamlag og landsdelskretser. I denne kunngjøringen skal søknadsfrist, samt datoene og arrangørlandsdel for hver norgescuphelg være angitt. Rundskrivet skal inneholde/vedlegges Krav til arrangører av Norgescupstevner fastsatt av Skytterkontoret. 4.2 Tildeling av stevner: Med bakgrunn i innkomne søknader bestemmer Norgescupkomitéen hvilke stevner som skal gis status som Norgescupstevner. Så langt det er mulig skal komitéen gi slik status til stevner i landsdelene som står for tur. Dersom det ikke kommer søknader fra en eller flere landsdeler innen utlyst søknadsfrist, foretas en åpen utlysing for hele landet med ny, kort frist. 4.3 Jury: Norgescupkomitéen er jury for Norgescupen. På det enkelte NC-stevne etablerer den enkelte arrangør stevnejury. 5. Gjennomføring av skytterstevne med status som Norgescup 5.1 Innbydelse: Innbydelse til stevnet må gjøres i god tid, og hver norgescuphelg får en helsides annonse i Norsk Skyttertidende gratis. Det anbefales også å kunngjøre hver norgescuphelg på V3 Side V3-1

109 V3 5.2 Påmelding: Det skal benyttes web-påmelding. Det skal i tillegg gis mulighet for gruppevis påmelding (8 skyttere eller flere) for langveisfarende skyttere. Disse gruppene skal ha fått tildelt plass før den ordinære påmeldingen åpner. Påmeldingen bør åpne i rimelig tid før hver norgescuphelg slik at deltakerne kan ordne seg med transport og overnatting. Skytetidene skal koordineres slik at deltakerne gis rimelig tid mellom stevnene. Bytting av skytetid etter at stevnet er startet kan kun skje etter bestemmelsene i DFS regelverk punkt Seeding av de beste skytterne sammenlagt: Et visst antall av de beste skytterne sammenlagt skal seedes i 1. runde og i de siste lagene på avslutningsstevnet i 3. runde av NC. Klasse V55 skal seedes på det obligatoriske stevnet i 3. runde. 5.4 Innskudd: I tillegg til det ordinære stevneinnskuddet, skal klassene 3-5 belastes en avgift på kr. 50 på hvert Norgescupstevne. Denne avgiften skal gå til å dekke sentrale utgifter på Norgescupen. 5.5 Arrangementet: Norgescupstevnene skal gjennomføres etter bestemmelsene i Skytterboka. Det legges vekt på betydningen av tilstrekkelig veimerking til arenaene, opptreden til standplassledere, kontroll og vedlikehold av skivemateriell og ellers andre momenter som høver seg en god arrangør. Det vises her til Krav til arrangør av Norgescupen i baneskyting. Hvert helgs arrangement skal være avsluttet senest klokken siste stevnedag. 6. Regelverket Norges Skytterstyre er ansvarlig for regelverket, og kan forandre det ved behov. VEDLEGG 3b: RETNINGSLINJER OG REGLER FOR NORGES- CUPEN I STANG OG FELTHURTIGSKYTING 1. Målsetting Norgescupen skal være med øke konkurransetilbudet med både tilsnitt. Norgescupen skal være ett synligøring - og markedsføringsarrangement for skyttersporten nasjonalt, samt fremme deltakelse blant militært personell. Stevnene i Norgescup i Stang- og felthurtigskyting er åpen for klassene: junior,1, 2, 3, 4, 5, V55, V65, V73, Åpen, AG3 og HK Administrasjon Norgescupen administreres av samme komité som administrerer baneskytingen. 3. Stevneopplegg 3.1 Organisering og turnus 1. og 2. runde for NC Stang- og felthurtig legges til samme tidspunkt og i geografisk nær beliggenhet av 1. og 2. runde for NC bane. Etter 1. og 2. runde er det arrangert seks norgescupstevner, i begge disipliner. 3.2 Skyteprogram I felthurtig har hver skytter tre forsøk i hvert stevne, der beste tid er tellende. I Stangskyting har hver skytter ett forsøk. Skytingen gjennomføres i henhold til gjeldende regelverket i Skytterboka. Følgende klasser kan konkurrere om å bli Norgescupvinner sammenlagt (alle klasser) i Stangskyting: junior,1, 2, 3,4,5, V55, V65, V73 og AG3. Følgende klasser kan konkurrere om å bli Norgescupvinner sammenlagt (alle klasser) i felthurtigskyting: junior, 1, 2, 3, 4, 5, V55, V65, V73, AG3 og HK416. En skytter kan kun delta med ett våpen (Sauer, AG3/HK416) i Stangskyting, og kun ett våpen i felthurtigskytingen. 3.3 Kåring av sammenlagtvinner og rangering Norgescupvinner i Stangskyting er den skytter som har flest treff etter 4 tellende stevner. (Ved poenglikhet rangeres den skytter med høyest antall treff på ett enkeltstevne. Eks går foran en med ). Norgescupvinner i felthurtigskyting er den skytter som har lavest tid på fire stevner. (Ved lik tid rangeres den skytter med lavest tid på ett enkeltstevne, nest laveste tid etc.) Side V3-2

110 3.4 Medaljer og premiering Det deles ut medaljer til de tre beste Stang- og felthurtigskyting på hvert stevne. Valør; en gylt og to sølv (ekte). Sammenlagtmedaljer i NC deles ut til de tre beste i Stang- og felthurtigskyting. Valør; gull, sølv og bronse (uekte). Medalje til beste kvinne og beste skytter 20 år og yngre i Stang- og felthurtigskyting. Valør; sølv. Premiering til de 10 beste sammenlagt i Stang- og felthurtigskyting. I lagkonkurransen avgjøres beste skytterlag/ militær avdeling sammenlagt i Stang- og felthurtigskyting. Det lag med flest treff (fire av sju stevner) på Stangskytingen vinner lagskytingen. Laget med lavest tid (fire av sju stevner) sammenlagt i felthurtigskytingen vinner lagskytingen. De 3 beste på hvert lag teller automatisk. Det settes opp én vandrepremie på Stang og én på felthurtig. Et lag må ha 3 napp i vandrepokal for å vinne den til odel og eie. 3.5 Kunngjøring og tildeling av Norgescup Kunngjøring om søknad om status som Norgescup på stevner skjer ved rundskriv til alle skyttersamlag og landsdelskretser. I denne kunngjøringen skal søknadsfrist, samt datoene og arrangørlandsdel for hver norgescuphelg være angitt. Rundskrivet skal inneholde/vedlegges «Krav til arrangører av Norgescupstevner fastsatt av Skytterkontoret.» meter. Hold 2 ¼ figur: Minimum 220 meter, maks 250 meter. Det lages også en skalert versjon av figurene som kan benyttes på 100 m og 200 m. Avstand blir da tilsvarende 125 m og 225 m. Felthurtigskytingen: Hold 1 småen: Minimum 90 m, maks 120 m. Hold 2 småen: Minimum 100 m, maks 130 m. Hold 3 ¼ figur: Minimum 150 m, maks 200 m. Samlet total vinkel mellom 40 og 50 grader. Avvik fra dette må godkjennes av NC komiteen. 4.5 Arrangementet: Norgescupstevnene skal gjennomføres etter gjeldende reglement i Skytterboka. Det legges vekt på betydningen av tilstrekkelig veimerking til arenaene, gjennomføring av skytingen, kontroll og vedlikehold av skivemateriell og ellers andre momenter som høver seg en god arrangør. Det vises her til «Krav til arrangør av NC i baneskyting.». 5. Regelverket Norges Skytterstyre er ansvarlig for regelverket, og kan forandre det ved behov. 3.6 Jury Norgescupkomiteen er jury for Norgescupen. På det enkelte NC-stevne etablerer den enkelte arrangør stevnejury. 4. Stevneopplegg 4.1 Innbydelse Innbydelse til stevnet må offentliggjøres i forkant av påmelding, og arrangører av hver norgescuprunde får en fellesannonse i Skyttertidende gratis. 4.2 Påmelding Det skal benyttes web-påmelding. Påmelding bør koordineres med NC baneskyting. 4.3 Innskudd Premieinnskudd per øvelse er 40 kr, arrangementsavgift er 60 kr, pluss sentralt bestemt avgift til DFS (f.t. kr. 50). 4.4 Anbefalte avstander og vinkler Det settes følgende «norm» til avstander i Stangskytingen: Hold 1 småen: Minimum 120 meter, maks 150 V3 Side V3-3

111 V4 VEDLEGG 4: INSTRUKS OM SKYTEPRØVE FOR STORVILTJEGERE Fastsatt av Miljødirektoratet 1. desember Generelt Denne instruks gjelder lokale lag og foreninger tilsluttet Det frivillige Skyttervesen (DFS) og Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) og andre godkjente arrangører som på vegne av Miljødirektoratet gjennomfører en årlig skyteprøve for storviltjegere i samsvar med forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst. Arrangørlagene skal arbeide for at det blir gitt regelmessig tilbud om trening, instruksjon og mulighet for å avlegge skyteprøven i jaktåret. Det skal utarbeides terminliste for skyteprøven og tidspunkt når våpenkyndig person (instruktør) er tilgjengelig på banen. Arrangørlagene plikter å ha gyldig ansvarsforsikring for sine anlegg. Det frivillige Skyttervesens skytereglementet gjelder med hensyn på skyteledelse, feilskyting og tolkning av treff. Standplassledelsen har ansvar for at skytereglementet og gjeldende bestemmelse for gjennomføring av skyteprøven blir overholdt. Lokale arrangører bør samarbeide om de tilbud som tilbys jegerne. Skytebane Skyteprøven skal gjennomføres på permanent, offentlig godkjent skytebane, unntatt er terminfestede feltstevner. Skytingen skal gjennomføres under ledelse av ansvarlig skyteleder, og i henhold til instruks fastsatt av Miljødirektoratet. Skyteprøven Den årlige skyteprøven består av to deler: Obligatoriske skudd og skudd mot dyrefigur. Obligatoriske skudd Personer som skal jakte eller felle storvilt med rifle skal dokumentere, på standardskjema, å ha avlagt tredve obligatoriske skudd før skyting mot dyrefigur kan gjennomføres. Riflens kaliber må tilfredsstille anslagsenergikravet for jakt på en av storviltartene. Det er forbudt å benytte våpentyper som er forbudt til jakt, f.eks AG3 o.l. Skytingen må foregå samme jaktår. For de som ikke deltar i terminfestet konkurranse skal disse skuddene gjennomføres over minst to forskjellige dager med minimum femten skudd per dag. Dette innebærer at man minimum må avlegge skyteprøven over to dager og at man maksimalt får godkjent 15 skudd per dag. Det er ingenting i veien for at de obligatoriske skuddene kan avlegges over flere enn to dager med mindre enn 15 skudd per dag, så lenge man avlegger 30 obligatoriske skudd totalt. Skyting mot dyrefigur kan gjennomføres samme dag som en avslutter de obligatoriske skuddene. All terminfestet konkurranseskyting med rifle i regi av lokale lag og foreninger som er tilsluttet Det frivillige Skyttervesen og Norges Jeger- og Fiskerforbund og andre godkjente arrangører godkjennes. Arrangørlagene har et ansvar for å legge forholdene til rette slik at jegerne blir oppmuntret til å trene med sin(e) rifle(r). Det bør gis mulighet for skyting i forskjellige stillinger og avstander. De tredve obligatoriske skuddene kan gjennomføres som jegeren ønsker, f. eks sittende i skytebenk, med fast anlegg eller på annen måte. Skudd mot dyrefigur Etter at de 30 obligatoriske skuddene er gjennomført, skal jegeren/skytteren gjennomføre skyting mot dyrefigur ved å velge ett av tre alternativer: Alternativ 1: Skudd mot villreinfigur. For hver rifle som skal benyttes til jakt eller felling av storvilt må det skytes fem -5- skudd mot villreinfigur. For rifler med flere løp må det for hvert løp som skal benyttes til jakt eller felling av storvilt skytes fem - 5- skudd mot villreinfigur. Alle 5 skudd skal være treff innenfor et innsirklet felt, 30 cm i diameter, som er angitt på figuren, men ikke synlig fra standplass. For kombivåpen (rifle-hagle), drillinger og dobbeltløpet rifle skal det i en serie på tre -3- skudd være tre treff innenfor sirkelen. Denne delen må avlegges med jaktammunisjon og ekspanderende prosjektil (blyspiss, hullspiss e.l.). Skyteavstanden skal være minst 100 m mot stillestående villreinfigur i format 1 x 1 m. Figurenskal være typegodkjent av Miljødirektoratet. Det skal anvises først når alle skuddene i serien er avfyrt. Det anvises bestått eller ikke bestått. Bestått anvises som innertier, ikke bestått som bom. Treffpunkt skal anvises om ønskelig. Skuddene mot villreinfigur skal gjennomføres i valgfri stilling uten fast anlegg. Tillatte skytestillinger er liggende, knestående, sittende med albuene støttende på lår/knærne eller stående. Det er forbudt å sitte i skytebenk eller benytte fastmonterte støtteben. Det er tillatt å benytte skyterem/ riflestropp ved gjennomføring av skyteprøven. Side V4-1

112 Personer som på grunn av sykdom eller handikap ikke kan gjennomføre skyteprøven på ordinær måte kan søke Miljødirektoratet om dispensasjon fra tillatte skytestillinger. Legeattest skal være vedlagt søknaden. Alternativ 2: Skudd mot bjørnefigur. For hver rifle som skal benyttes til jakt eller felling av storvilt må det skytes ti-10- skudd mot bjørnefigurer. Skyting mot bjørnefigurene gjennomføres på 3 forskjellige avstander: 100, 40 og 20 meter. Bestått skyteprøve skal dokumenteres på vitnemål godkjent av Miljødirektoratet. Skytingen mot bjørnefigur godkjent av Miljødirektoratet, skal foregå etter følgende program: Øvelse 1: Sidefigur av bjørn med avstand 100 m. En serie på 4 skudd innen 40 sek. Krav: 4 treff innen treffområdet (hjerte/ lunge). Øvelse 2: Sidefigur av bjørn med avstand ca. 40 m. En serie på 4 skudd innen 40 sek. Krav: 4 treff innen treffområdet (hjerte/ lunge). Øvelse 3: Frontfigur av bjørn med avstand ca. 20 m. 2 skudd, det andre skuddet må skytes innen 4 sek. etter første skudd. Krav: Ingen krav om treff innen oppmerket treffområde. Godkjenning av skyteprøve for bjørnejegere skjer øvelse for øvelse. Dersom jegeren får 4 treff på 40 sekunder på 100 meter har han bestått øvelse 1. Deretter må jegeren gjennomføre øvelse 2. Dersom jegeren ikke greier kravet til øvelse 2 etter første forsøk, er det bare øvelse 2 som må tas om igjen. Tilslutt må jegeren greie kravet til øvelse 3. En forutsetning er at hele skyteprøven, det vil si alle 3 øvelsene gjennomføres samme dag. Det er ikke satt noen begrensning på antall forsøk på hver øvelse så lenge alle øvelsene gjennomføres samme dag. Skytes det på elektroniske skiver skal skjermbilder være lukket under skytingen. Skyteprøven for bjørnejegere kan gjennomføres med helmantlet prosjektil. Skuddene mot bjørnefiguren skal gjennomføres i valgfri stilling, men ikke liggende eller fra skytebenk. Støtte i form av reim og skytestokk er tillatt, mens fastmonterte støttebein ikke er tillatt. Alternativ 3: Sølvmerke i elgskyting. For hver rifle som skal benyttes til jakt eller felling av storvilt er oppnådd sølvmerke i elgskyting, NJFFs ferdighetsmerke, godkjent som skyting mot dyrefigur. Kravet til sølvmerke i elgskyting som er godkjent er følgende: Øvelse 1: Stillestående elg. 5 skudd. Krav: 5 treff innen treffområdet. Øvelse 2: Stillestående elg. 5 skudd. Krav: 3 treff innen treffområdet. Øvelse 3: Løpende elg. 5 skudd. Krav: 3 treff innen treffområdet. Sølvmerke skytingen kan gjennomføres med helmantlet prosjektil. Skuddene mot elgfigur skal gjennomføres i følgende stillinger: øvelse 1 i kne- eller sittende stilling, mens øvelse 2 og 3 gjennomføres i stående stilling. Det er tillatt å benytte skyterem, men det er ikke tillatt med fast anlegg eller å sitte i skytebenk. Elektronisk skyteskive Ved skyting mot elektroniske skiver skal det være vanlig standplassledelse og kommando. Benyttes det elektroniske skiver til å avlegge de fem skuddene mot dyrefigur skal skytterens skjermbilde være lukket under hele serien. Det skal benyttes jaktammunisjon og ekspanderende prosjektil (blyspiss, hullspiss e.l.), unntatt ved skyting mot bjørnefigur. Sikkerhet Enhver deltaker må føle ansvar for sikkerheten og bidra til å forebygge vådeskudd. Ingen må skyte før det er kommandert ild. Ladning av våpen skal bare foretas på standplass og under ingen omstendighet før på standplassleders ordre. Før skytter forlater standplass skal våpenet være tømt (uladd med tomt magasin) og sluttstykket være trukket tilbake eller våpenet brekt (kombivåpen). Standplassleder plikter å kontrollere dette. Skytter som opptrer i strid med sikkerhetsregler skal tilrettevises og eventuelt bortvises fra standplass. Standplassfigurer Ved standplass skal det stå oppsatt en figur av villrein tilsvarende den figur som nyttes på 100 meters holdet med inntegnet 30 cm treffområde. Det bør også settes opp figur av bjørn, samt en plansje av dyrefigur som viser den generelle anatomi og vitalt treffområde. Legitimasjon - kontroll Arrangerende lag kan kreve at ukjente jegere legitimerer seg med offentlig godkjent legitimasjon. Våpenkort ansees ikke som gyldig legitimasjon, men kan kreves fremlagt. Arrangerende lag kontrollerer at jeger bruker påbudt jaktammunisjon og kaliber for storviltjakt V4 Side V4-2

113 under gjennomføring av skuddserie mot dyrefigur. Likeledes kontrolleres våpenets nummer før vitnemål om bestått skyteprøve gis. Arrangerende lag gjennomfører skuddserie mot dyrefigur med to -2- kontrollører hvorav den ene skal være skyteleder og den andre skal kontrollere anvisningen i graven. Ved skivetrekk eller elektronisk skive kontrollerer begge skiven. Fylkesmannen skal ha mulighet til å kontrollere at skyteprøven blir gjennomført etter den til enhver tid gjeldende forskrift og instruks. Trening - prøveskyting For prøveskyting / innskyting skal det på banen finnes 60 cm tvillingskive på 100 meters hold. Jegere som ønsker det og som møter på banen i god tid, kan få trene mot dyrefigur med etterfølgende treffpunktanvisning før de avlegger skuddserie mot dyrefigur. Dersom hensynet til gjennomføring av prøven krever det, kan det arrangerende lag henvise slik trening til andre tider. Det gjelder ingen begrensning for antall prøveskudd. Arrangerende lag kan likevel henvise øvelsesskyting, innskyting m.v. til andre tider og dager enn de tider som er terminfestet for å avlegge skyteprøven når hensynet til gjennomføringen av prøven krever det. For prøveskyting gis vanlig treffpunktanvisning. Bevegelige mål De arrangørlag som har bane for bevegelige mål (dyrefigur), bør legge opp til at interesserte jegere får mulighet til å trene på slik skyting. Kostnader - Avgift Arrangørenes utgifter dekkes gjennom avgift fra jegerne. Miljødirektoratet bærer kostnaden med utarbeidelse og trykking av vitnemål. Skytterlister Av beredskapsmessige grunner skal det ikke føres navnelister med våpennummer o.l. Har arrangøren av kontrollmessige grunner behov for registrering av beståtte skyteprøver, forutsettes disse oppgavene tilintetgjort ved jaktårets slutt. Lag og foreninger som har behov, kan registrere jegere med fødselsår og navn. V4 Instrukstolking Spørsmål om forståelse av denne instruks kan rettes til avtalepartene eller Miljødirektoratet. Side V4-3

114 VEDLEGG 5: FASTE TROFEÈR/LANDS- OG LANDSDELSKRETSSTEVNER SAMT NORGESMESTERSKAP Vedlegg 5.10 Landsskytterstevnet 1. Engangstroféer H.M.Kongens pokal Tildeles vinneren av mesterskapet for 3. til 5. klasse (Skytterkongen/Skytterdronningen). Ved poenglikhet på 35 skudd, foretas omskyting. Ved fortsatt lik poengsum, gjelder innertierregelen på omskytingen. Kongemerket/Dronningmerket Tildeles vinneren av mesterskapet for 3. til 5. klasse. Ved poenglikhet på 35 skudd, foretas omskyting. Ved fortsatt lik poengsum, gjelder innertierregelen på omskytingen. H. M. Kongens pokal tildeles vinner av NM felt i 2019, 2021, 2023, 2025, 2027 og 2029 osv. I 2020, 2022, 2024 osv. tildeles pokalen vinner av NM skifelt, normalprogram, menn og kvinner annenhver gang (Vedlegg 5.20). Landsskytterstevnets standardbeger Innført f.o.m og tildeles 1/3 av deltakerne i hovedskytingen ( 25 skudd) for alle klasser. Fra og med 1988 er det innført standardbeger også for feltskyting. Standardbegeret for feltskyting er gravert med «feltskyting». For baneskyting er begeret uendret. Begeret har tre størrelser som utdeles til henholdsvis de respektive 1/3 av premievinnerne i hver klasse. V5 Side V5-1

115 Stangbeger Tildeles den beste 1/3 av deltakerne i hver klasse i skytingen om Oberst Stangs minnemedalje. De 16 skytterne som går til finaleskyting får en forstørret utgave av begeret i tillegg. Felthurtigbeger Tildeles den beste 1/3 av deltakerne i hver klasse i felthurtigskytingen. De 16 skytterne som går til finaleskyting får en forstørret utgave av begeret i tillegg. Kjell Kr. Rikes minnepremie Tildeles nr. 2 i mesterskapet for 3. til 5. klasse. Ved poenglikhet på 35 skudd, foretas omskyting. Ved fortsatt lik poengsum, gjelder innertierregelen på omskytingen. DFS` premie Tildeles enten skytterprinsen eller skytterprinsessen som blir plassert nr. 3 eller dårligere i mesterskapet for kl Ved kåring av skytterprinsessen/prinsen, foretas omskyting. Ved fortsatt lik poengsum, gjelder innertierregelen på omskytingen. V5 Side V5-2

116 IKM-fatet Premien tildeles beste skytter i mesterskapet for klasse 3-5 som i kalender året fyller 20 år eller yngre. Ved poenglikhet på 35 skudd, vinner den med flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv på 10-skudden i finalen. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen. DFS sølvbeger Tildeles 3., 4., og 5., 6. og 7. beste skytter i mester skapet for 3. til 5. klasse. Resultatet av omskytingen(e) gjelder for plasseringen i premielisten for alle som deltar i omskytingen(e). Omskytinger om prinsessetittel der plaseringen er nummer 4 eller dårligere i mesterskapet for klasse 3-5, gjelder ikke som rangering for DFS sølvbeger. Tildeling av sølvbeger til nr. 4 t.o.m. nr. 7 avgjøres ved poenglikhet på 35-skudden etter regelen om flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv. på 10-skudden i finalen. NM feltskyting: DFS sølvbeger utdeles til nr. 2 t.o.m nr. 7 i mesterskapet. Likt antall treff/innertreff gir lik plass. Kongsberg-pokalen Satt opp av Kongsberg Target System AS fra 2008, som årlig premie til den som blir nummer 3 i mesterskapet klasse 3-5. Pokalen erstatter Elitpokalen ( ). V5 Side V5-3

117 Forsvarssjefens premie Oppsatt første gang i 1985, tildeles beste individuelle skytter i samlagsskytingen på 200/300 m. Regelen om flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv. brukes ved poenglikhet. Sjef Heimevernets premie Oppsatt første gang i 1990 og tildeles vinneren av juniorklassen i feltskyting, 42 skudd. Ved like antall treff og innertreff i mesterskapsomgangen foretas omskyting. Sjef Hærens premie (oppsatt første gang i 1971) Tildeles vinneren av juniorklassen i baneskyting. Ved poenglikhet på 35 skudd, vinner den med flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv på 10-skudden i finalen. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen. V5 Side V5-4

118 Handelsbankens premie Tidligere Danske banks premie, oppsatt som fast premie fra Alternerer mellom norgesmesteren i feltskyting og norgesmesteren i skifelt, normalprogram, det året øvelsen ikke har kongepokalen. Dagfinruds premie (tidl. Infanteriinspektørens premie og Sjefen for hærens styrkers premie) Oppsatt i 1990 og tildeles vinneren av klasse Rekrutt i feltskyting, 42 skudd. Ved like antall treff og innertreff i mesterskapsomgangen foretas omskyting. «Kvinner i Forsvaret» - premien Fra og med 1974 tildelt beste jente i ungdomsklassene. Innertierregel (på 35 skudd) brukes ved poeng-likhet. Hvis ingen jente i ungdomsklassene når opp til mesterskaps omgang, tildeles premien til beste resultat i den ordinære skyting (25 skudd). V5 Side V5-5

119 Lars L. Ese d.y. s minnemedalje Tildeles i gylt de fire skytterne på det vinnende lag i samlagsskytingen. Skytterne på lagene som blir nr. 2 og 3 får minnemedaljen i henholdsvis sølv og bronse. Oppsatt første gang i Åse Moa medalje Tildeles i gylt de fire skytterne på det vinnende lag i lagsskytingen. Skytterne på lagene som blir nr. 2 og 3 får minnemedaljen i henholdsvis sølv og bronse. Oppsatt første gang i Norges Forsvarsforenings ungdomsmedalje Medaljen tildeles vinnerne av ungdomsklassene i bane og feltskyting. Norges Forsvarsforenings verneidrettsmedalje Medaljen ble til og med 1959 oppsatt til vinneren av juniormesterskapet på 100 m. Fra og med 1961 er den oppsatt til skytterkongen. Fra og med 1974 er den også tildelt Norgesmesteren i feltskyting. V5 Side V5-6

120 Normapokalen Oppsatt av A/S Norma Projektilfabrik. Pokalen tildeles beste skytter i mesterskapet for klasse som i kalenderåret fyller 55 år eller er eldre. Ved poenglikhet på 35 skudd, vinner den med flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv på 10-skudden i finalen. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen. Brødrene Lohnes Rekruttpokal Pokalen ble satt opp av Brødrene Lohne i 1989 i stedet for Norma Rekruttpokal, som ble utdelt første gang i Til og med 1969 ble den tildelt vinneren r-kl. A. Fra og med 1970 er den tildelt vinneren av Rekrutt-klassen. Fra og med 1990 tildeles den vinneren av klasse Eldre rekrutt i baneskyting, 35 skudd. Ved poenglikhet på 35 skudd, vinner den med flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv på 10-skudden i finalen. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen. Oberst Georg Stangs minnemedalje (Stang- medaljen). Medaljen ble innstiftet og skutt om første gang i Den tildeles vinneren av Stangskytingen, og er i ekte gull. Det er diplom til medaljen. V5 Side V5-7

121 HV-medaljen Tildeles vinneren av felthurtigskytingen. Medaljen ble innstiftet av Generalinspektøren for Heimevernet i forbindelse med DFS`100-års jubileum i 1993, og den markerer det gode samarbeidet mellom DFS og HV. NAMMO A/S premie- og mesterskapsmedaljer Premien og gylt medalje tildeles beste kvinnelige skytter i mesterskapet for klasse. Nr. 2 og 3 får henholdsvis sølv- og bronse- medalje. Ved poenglikhet på 35 skudd, vinner den med flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv på 10-skudden i finalen. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen. Brødrene Lohne A/S medaljen Gylt, sølv og bronse tildeles deltakerne på de tre beste lagene i samlagsskytingen for ungdomsklassene. V5 Side V5-8

122 Sjef Forsvarets operative hovedkvarters premie Oppsatt i 2003 til vinneren av klasse Rekrutt i baneskyting, 35 skudd. Opprinnelig oppsatt i 1990 av øverstkommanderende for Nord-Norge. Ved poenglikhet på 35 skudd, vinner den med flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv på 10-skudden i finalen. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen. Sjef Forsvarets operative hovedkvarters premie Oppsatt i 2003 til vinneren av feltskyting, 42-skudd i klasse Eldre rekrutt. Ved like antall treff og innertreff i mester skaps omgangen foretas omskyting. Opprinnelig oppsatt i 1975 av øverstkommanderende for Sør-Norge til beste feltskytter i ungdomsklassene. Norges Skytterstyres krus Tildeles beste beste skytter i klasse 2 bane- og feltskyting. V5 Side V5-9

123 NROF-pokalen Oppsatt av Norske Reserveoffiserers Forbund som fast trofe fra Tildeles beste skytter under 20 år på 30-skudden i feltskyting for klasse 2-5 og eldre junior. Koment AS-pokalen Oppsatt i 2010 av Nordic Arena AS, fra 2014 Standplass AS, fra 2019 Koment AS. Tildeles vinnerlaget i lagskytingen. 2. VANDREPREMIER V5 Adresseavisens pokal IV Tildeles vinneren av 15-skudden for klasse. Den må vinnes to ganger for å bli eiendom. Vinner av aksje i pokalen tildeles miniatyrpokal. Regelen om flest innertiere, 10-ere, 9-ere brukes ved poenglikhet. Adresseavisens pokal I ble i 1981 vunnet til odel og eie av Bjørn Solberg, Nordre Land. Adresseavisens pokal II ble i 1996 vunnet til odel og eie av Tor Erik Fossli, Målselv. Adressavisens pokal III ble i 2014 vunnet til odel og eie av Ole Kristian Bryhn, Røyken og Hurum Kjell Strand Hovland, Klepp Einar Furuseth, Lismarken Eline Lillegård, Hjelmen Odd Arne Brekne, Lyngdal 149 Side V5-10

124 Ingeborg Beslag og Låssystemers premie Oppsatt i 2000, og avløser Dyno Industriers vandrepremie II, for beste individuelle resultat i samlagsskytingen på 200/300 m. Pokalen vinnes til eie av den som først får 2 aksjer i den. Regelen om flest innertiere, 10-ere, 9-ere brukes ved poenglikhet. De fire første vandrepokalene, som har vært oppsatt i denne skytingen, ble vunnet til odel og eie av henholdsvis Arve Skjeflo, Steinkjer (1965), Knut Skjelland, Andebu (1981), og Arild Røyseth, Åsane/Hordvik (1992), Mette Elisabeth Finnestad, Søgne (1999) John Olav Ågotnes, Fana Geir Finstad, Skarpskytten Tore Veie, Rissa Christian H. Lilleng, Moss og Våler Lars Elling Haugsvær, Oppedal/Brekke Hans Bakken, Vanvik Linn Hege Bakken, Ringebu og Fåvang Sigurd Sollie, Nordre Skage Ola Tore Dokken, Nordre Land Marius Hagfors, Austerbygda Lars Lind, Jordet og Tenaasen Pål Øyvind Ørmen, Råde Hans Kristian Wear, Styrvoll Bengt Bratland, Trondenes Ole Kristian Bryhn, Røyken og Hurum Jørgen Andersen, Vemundvik Stian Bogar, Hovet og Hol Eileen Torp, Rakkestad Arnhild Eiken, Hyllestad 100 Våpensmia pokalen Oppsatt av Våpensmia A/S i 2016, og erstatter ODIN pokalen. Tildeles den skytter i klasse 3-5 med lavest plassiffer fra mesterskapene i baneskyting og feltskyting sammenlagt. Ved likt antall plassiffer teller plassering i banemesterskapet foran feltmesterskapet. Pokalen må vinnes tre ganger for å fås til odel og eie. Hans Kristian Wear, Styrvoll, vant ODIN pokalen til odel og eie i Hans Kristian Wear, Styrvoll Plassiffer Olav Fuglestad, Time Plassiffer Tor Gaute Jøingsli, Lom og Sjåk Plassiffer 5 V5 Side V5-11

125 Forsvarsministerens pokal X Oppsatt i Norgesmesterskapet i feltskyting på Landsskytterstevnet. De 10 første i hovedskytingen (30-skudden) scorer poeng, og utregningen foretas etter følgende skala: Nr. 1 får 10 poeng, nr. 2 får 9 poeng osv.- nr. 10 får 1 poeng. Det skal skytes om pokalen i 6 år, den tilfaller til eie den skytter som på de 5 beste skytingene har den høyeste sammenlagte poengsum og som har vunnet skytingen minst en gang. I tilfelle poenglikhet foretas omskyting med feltfinalomgang. Ved likhet på 30-skudden: Mesterskapsomgangen brukes i slike tilfeller for å kåre aksjevinner. De første pokalene ble vunnet til odel og eie av: Gudmund Håbesland, Nordstrand (1967) Kjell Kristian Rike, Evje (1973) Ivar Fjeldberg, Asker (1979) Hans Walløe, Nordstrand (1985) Robert Larsen, Torsnes (1991) Anders Metveit, Imenes (1997), Edvin Aamot, Trondhjems (2003) John Olav Ågotnes, Sartor (2009) Hans Kristian Wear, Styrvoll (2015) 2016 Geir Atle Metveit, Imenes 30/ John Olav Solaas, Kvæfjord 30/ Roger Ottosen, Vestre Toten 30/25 Nordic Shelter pokal Oppsatt i Erstatter Forsvarssjefens jubileumspokal, som ble oppsatt i 1993 i forb. med DFS 100 års jubileum. Tildeles vinneren av Norgesmesterskapet i feltskyting for senior. Pokalen må vinnes to ganger for å fås til odel og eie. Roger Ottosen, Vestre Toten vant Forsvarssjefens jubileumspokal til odel og eie i Otte Hårstad, Rennebu 42/ Terje Svarteberg, Geilo 42/ Ørjan Metveit, Imenes 42/ Tor Arnfinn Homme, Kristiansand og omegn 42/9 V5 Side V5-12

126 Lohnes pokal Oppsatt av Lohne i 2013 til beste mesterskapsskytter i V65 og V73. Pokalen vinnes til eie av den skytter som først får to aksjer i den. Ved poenglikhet mellom skyttere fra klassene V65 og V73 benyttes innertierregel til rangering. Ellers gjelder vanlig omskyting som for mesterskap. Den første pokalen ble vunnet til odel og eie av Odd Kolsrud, Bengnadalen i Karstein Skundberg, Alvdal Svein Rorgemoen, Øyfjell Fridtjof Dypveit, Nidaros Nils Lote, Jondal 350 Lohnes pokal V55 Oppsatt av Lohne i 2013 til beste mesterskapsskytter i V55. Pokalen vinnes til eie av den skytter som først får to aksjer i den. Ved poenglikhet benyttes innertierregel til rangering. Ellers gjelder vanlig omskyting som for mesterskap Trond Hjertås, Dunderlandsdalen Oddvar Staxrud, Tingelstad Anders Metveit, Imenes Øyvind Lilledrange, Flikka Oddvar Staxrud, Tingelstad Oddvar Staxrud, Tingelstad 345 (odel og eie til Staxrud i 2018) Brødrene Lohnes feltpokal III Oppsatt i 2012 til beste kvinnelige mesterskapsskytter (42 skudd) i grovfelten for klasse 2-5/V55/EJ. Premien må vinnes tre ganger for å fås til eie Katrine Idland, Gjesdal 42/ Monica Brevig Berg,Sørskogbygda 42/ Anette Thingbø, Time 42/ Mette E. Finnestad, Søgne 42/ Reidun Kristin Knapstad, Florø 42/ Anne Ingeborg Sogn Øiom, Randsfjord 42/ May Elin Frøyland, Lyngdal 42/8 SIG Sauertroféet Oppsatt til vinnerlaget i samlagsskytingen på Landsskytterstevnet. Den blir vunnet til eie av det samlag som først får 3 aksjer i den. Numedal skyttersamlag vant pokalen til odel og eie i Numedal Hordaland Agder Rogaland Hordaland 392 V5 Side V5-13

127 Skytterlinkens pokal Erstatter A-pressens pokal II, som ble oppsatt i 2002 til vinneren av Stangskytingen. Den må vinnes 3 ganger for å fås til eie. Omskyting ved like resultat. Erstatter Nationens pokal V, som ble vunnet av John Olav Ågotnes i 2001 og A-pressens pokal, som ble vunnet av Nils Bernt Rinde i Thomas Høgåsseter, Raumnes 2016 Inge Hvitås, Sauherad 2017 Thomas Høgåsseter, Raumnes 2018 John Olav Ågotnes, Sartor Brødrene Lohnes Stang og Felthurtigpokal II Oppsatt i 2001 til den kvinne med lavest plassiffer sammenlagt i Stang og felthurtigskyting. Må vinnes 3 ganger for å fås til eie. Pokal I ble vunnet til odel og eie av Heidi Rognli Heimdal i Liv Sollesnes, Jondal plassiffer Liv Sollesnes, Jondal plassiffer Linn Grødum Homme, Kristiansand og omegn plassiffer Hanne Skarpodde, Ullensaker plassiffer Anette Thingbø, Time plassiffer Jenny Stene, Haga plassiffer Jenny Stene, Haga plassiffer 115 V5 Gulldinepokalen II Oppsatt i 1999 av Brødrene Lohne A/S til beste kvinnelige skytter i 3. til 5. klasse på 25-skudd i baneskyting. Den må vinnes 3 ganger for å fås til eie. Regelen om flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv. brukes ved poenglikhet. Den første vandrepokalen ble vunnet til odel og eie av Mette E. Finnestad, Søgne (2006) 2007 Giske Bach, Nordstrand Mona Isene, Førde Kristina Vollen Torsvik, Kristiansand Tove I. Hansen, Heim/Hemne Linn G. Larsen, Nordstrand Åse Marit Myrvang, Steinsgård Mona Isene, Rennebu Eileen Torp, Rakkestad Eileen Torp, Sartor Irene Knudsen Bøe, Sandar og Sandefjord Kjersti Nyborg Teigen, Høland/Bjørkelangen Katrine Aannestad Lund, Jondalen Anne Ingeborg Sogn Øiom, Randsfjord 246 Side V5-14

128 Officers-pokalen II Fastlønte offiserers landsforbunds vandrepokal for beste resultat i 10-skudden på 200/300 m. Den må vinnes 3 ganger for å fås til eie. Regelen om flest innertiere,10-ere, 9-ere osv. brukes ved poenglikhet H.Thorbjørnsen, Fredrikstad 49 5-delt fig.sk Sig. M. Vik, Oslo 30 gruppefig Ingulv Barstad, Trondheim 48 5-delt fig.sk Arne Hanssen, Magnor 46 «1933 L.G. Bøe, Stavanger 47 «1934 Mauritz Amundsen, Oslo Ø. 49 «1935 Th. Hoff, Hof i Solør 48 «1936 Halvor Kongsjorden, Oslo Ø. 48 «1937 Kåre Myhrvold, Løiten delt fig.sk Einar Viker, Ådalen 90 «1939 L. Sørli, Steinkjer 90 «1946 Halvor Kongsjorden, Oslo Ø. 85 «1947 Lars L. Ese d.y., Balestrand 95 «1948 Willy Røgeberg, Oslo Ø. 93 «1949 M. Anshushaug, Soknedal 90 «1950 Jens Kjelsås, Fåberg 92 «1951 Odd Sannes, Oslo Ø. 92 «1952 Asbj. Strand, Grong 93 «1953 Hans Titterud, Degernes 91 «1954 O. Skramstad, Åmot 92 «1955 Lars L. Ese d.y., Balestrand 97 «1956 Odd Skøien, Løiten 92 «1957 Olav Medås, Granvin /2 m.sk.10d 1958 Lorents I. Sklet, Grong. 95 «1959 Jon Istad, Voss 93 «1960 Kåre Myhrvold, Løiten 98 «1961 Olav Jordet, Vingelen 95 «1962 Oddgard Flatin, Kongsberg 98 «1963 Olav Medås, Granvin 98 «1964 Rolf Fjeldstad, Ås 96 «1965 Finn Amundsen, Oslo Ø. 96 «1966 Olav Jordet, Vingelen 95 «1967 Gjermund Bruåsdal, Laksevåg 96 «1968 Thoralf Stanghelle, Dale 98 «1969 Elling Øvergård, Hamar & Omegn 98 «1970 Finn Amundsen, Oslo Ø. 98 «1971 Oddvar Staxrud, Tingelstad 98 «1972 Torbjørn Bjerkerud, Gol 98 «1973 Jon G. Hofstad, Skjelstadmark 98 «1974 Magne Holm, Skedsmo 99 «1975 Egil Erlandsen, Kleive 99 «1976 Tore Strøm, Hitra og Barmanfjord 99 «1977 Helge Anshushaug, Soknedal 99 «1978 Alf Kvålen, Skåbu 99 «1979 Rolf Lekven, Os 99 «1980 Hans Skaar, Os 99 «1981 Magne Landrø, Oslo Ø. 99 «1982 Helge Knudsen, Lillehammer 99 «1983 Oddvar Staxrud, Tingelstad 99 «1984 Lars Hallvard Ese, Balestrand 99 «1985 Rune Virkesdal, Nyborg 99 «1986 Bente Omestad, Vennesla 99 «1987 Ola Tore Dokken, Hadding 99 «1988 Dagfinn Johnsen, Brøstadbotn 100 «1989 Arne Engevik, Stord 99 «1990 Tor Harald Lund, Søgne 100 «1991 Bjørn Egil Hansen, Nøtterø 100 «1992 Einar Tunheim, Hå 100 «1993 Tor-Arne Solbakken, Rygge 100 «1994 Ove Vik, Fana 100 «1995 Øystein Lilleåsen, Åslia 100 «1996 Dag Lien, Løiten 100 «1997 Christian H. Lilleng, Råde 100 «1998 Tore Reitan, Steinkjer 100 «1999 Steinar Rudseter, Raumnes 100 «2000 Artur Kårstad, Osterøy 100 «2001 Arnt Erik Aune, Beiarn 100 «2002 Alf Høysæter, Tysse 100 «2003 Toni S. Hovdedalen, Skarpskytten 100 «2004 Stian Tafjord, Sykkylven 100 «2005 Vebjørn Berg, Blaker 100 «2006 Hans Kristian Wear, Styrvoll 100 «2007 Turid Hammerbeck, Beitstad 100 «2008 Ole Bjarne Hovland, Knipenborg 100 «2009 Kim André Lund, Jondalen 100 «2010 Tor-Erik Fossli, Målselv 100 «2011 Knut Erik Svarstad, Bamble 100 «2012 Anders Edvin Gusdal, Imenes 100 «2013 Jostein Rørvik, Mosjøen 100 «2014 Kim-André Aa. Lind, Jondalen 100 «2015 Terje Holm, Søndre Land 100 «2016 Tor-Erik Fossli, Målselv 100 «2017 Trine Ramsvik Stette, Engesetdal/Skodje 100 «2018 Per Terje Sønsterud, Nordre Modum 100 «V5 Side V5-15

129 NAMMO-pokalen Oppsatt i 2013, og avløser Raufoss-pokalen ( ), for beste skytter i felthurtigskytingen. Pokalen vinnes til eie av den som først får 3 aksjer i den. Raufoss-pokalen ble vunnet til odel og eie av Roy Håkstad, Lakselvdal i Tore Nilsen, Storfjord 2014 Harald Tandberg, Søndre Modum 2015 Roy Håkstad, Lakselvdal 2016 Harald Tandberg, Søndre Modum 2017 Karl Åge Harviken, FPVS 2018 Bjørn Kjetil Skipevåg, Vikedal og Imsland Lohne pokalen Oppsatt i 2014 til vinneren av klasse senior menn i NM skogsløp med skyting, normalprogram på Landsskytterstevnet. Premien må vinnes fem ganger for å fås til odel og eie. Pokalen er satt opp av Jon-Atle Lohne Ole Martin Erdal, Førde 2015 Ole Martin Erdal, Førde 2016 Ole Martin Erdal, Førde 2017 Ole Martin Erdal, Førde 2018 Ole Martin Erdal, Førde (odel og eie) V5 Side V5-16

130 Brødrene Lohne A/S vandrepokal II Oppsatt i 1993 i samlagsskytingen for ungdomsklassene på 100 m. Premien må vinnes tre ganger for å fås til eie. Regelen om flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv, gjelder ved poenglikhet på samtlig 40 skudd. Brødrene Lohne-medaljen til deltakerne på de tre beste lagene. Den første pokalen ble vunnet til odel og eie av Østfold skyttersamlag (2006) Romsdal skyttersamlag Opland skyttersamlag Telemark skyttersamlag Nordmør Telemark Rogaland Follo Nordmør Vestfold Hordaland Østfold Numedal 400 Løne-fatet Oppsatt av Tannlege Løne i 2008, og tildeles den kvinnelige skytter i klasse 3-5 med lavest plassiffer fra mesterskapene i baneskyting og feltskyting sammenlagt. Ved likt antall plassiffer teller plassering i banemesterskapet foran feltmesterskapet. Dersom ingen kvinner kvalifiserer seg for begge mesterskapsfinalene, vil ikke fatet bli delt ut. Pokalen må vinnes tre ganger for å fås til odel og eie. Eileen Torp, Sartor vant fatet til odel og eie i Anne I. Sogn Øiom, Randsfjord Plassiffer Anne I. Sogn Øiom, Randsfjord Plassiffer Anne I. Sogn Øiom, Randsfjord Plassiffer 21 (odel og eie til Øiom i 2018) Døvles pokal Satt opp av Harald A. Døvle, Sem i 2010, til vinnerlaget i samlagsskyting for veteraner. Må vinnes 3 ganger for å få den til odel og eie Vestfold Sunnhordland Opland Østerdal Uttrøndelag Numedal Uttrøndelag Nord-Østerdal Uttrøndelag 398 (odel og eie) V5 Side V5-17

131 Vekterpokalen II Oppsatt av Gjensidige 2001 til beste skytter i 3. til 5. klasse på 25 skudd baneskyting. Pokalen må vinnes 3 ganger for å fås til eie. Vinneren hvert år får en miniatyr av pokalen. Regelen om flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv. brukes ved poenglikhet. Vekterpokalen I gikk ut i 2000 til Tor Erik Fossli Arnt Erik Aune, Beiarn Kristoffer Sannvoll, Åsnes Gunnar Halbjørhus, Hemsedal Ola Tore Dokken, Nordre Land Øystein Johnsen, Stange og Romedal Mette E. Finnestad, Søgne Gunnar Halbjørhus, Hemsedal Per Terje Sønstrud, Tyristrand Vebjørn Berg, Blaker Knut Jørgen Brodahl, Fana Knut Jørgen Brodahl, Fana Hans Kristian Wear, Styrvoll Anders Kruhaug, Bjerkvik Ola Tore Dokken, Nordre Land Eileen Torp, Sartor Daniel Sørli, Høland/Bjørkelangen og Hans Kristian Wear, Styrvoll Katrine Aannestad Lund, Jondalen Odd Arne Brekne, Lyngdal 248 DMT-pokalen Oppsatt av DMT AS i 2005 til beste kvinnelige skytter på 30-skudden i grovfelten. Trofeet må vinnes tre ganger for å fås til odel og eie Marita Sollien, Søndre Land 30/ Birgit Rønningen, Åsane/Hordvik 30/ Birgit Rønningen, Åsane/Hordvik 30/ Ann Kristin Å. Vikhagen, Sem 30/ Mona Isene, Rennebu 30/ Sunniva Særnmo, Elverum 30/ Ann Kristin Å. Vikhagen, Jondalen 30/ Katrine Idland, Gjesdal 30/ Katrine Aa. Lund, Jondalen 30/ Anette Thingbø, Time 30/ Mette E. Finnestad, Søgne 30/ Hege Kristin Aune, Beiarn 30/ Liv Sollesnes, Jondal 30/ Jenny Stene, Haga 30/23 V5 Side V5-18

132 Vedlegg 5.20 Norgesmesterskapet i skifelt trofeer H. M. Kongens pokal tildeles vinner av NM skifelt normalprogram menn senior i 2020, 2024 og 2028, kvinner senior i 2022, 2026 og I 2019, 2021, 2023, 2025, 2027 og 2029 tildeles pokalen vinneren av NM felt. Det kreves minst 15 deltakere for at pokalen skal deles ut. Forsvarssjefens premie tildeles: Nr. 1 menn senior normalprogram Nr. 1 menn senior sprint Nr. 1 kvinner senior normalprogram Nr. 1 kvinner senior sprint Sjef Heimevernets premie tildeles: Nr. 1 Kl. AG3 menn - normal Nr. 1 Kl. AG3 menn - sprint Nr. 1 Kl. AG3 kvinner - normal Nr. 1 Kl. AG3 kvinner - sprint Sjef Hærens premie tildeles beste mannlige utøver 20 år og yngre normalprogram. V5 Side V5-19

133 Norges Skytterstyres premie tildeles: beste mannlige utøver 20 år og yngre sprint beste kvinnelige utøver 20 år og yngre normal beste kvinnelige utøver 20 år og yngre sprint Norges Forsvarsforenings verneidrettsmedalje tildeles: Nr. 1 menn senior normalprogram og sprint Nr. 1 kvinner senior normalprogram og sprint Norges Forsvarsforenings ungdomsmedalje tildeles: Nr. 1 Klasse junior menn og kvinner normalprogram og sprint Beste utøver under 21 år i klasse AG3 og HK416, menn og kvinner normalprogram og sprint Vandrepremier; Direkte-Premiers vandrepremie til beste samlag i skifeltsprint/stafett menn. Må vinnes 3 ganger for å fås til eie. Direkte-Premiers vandrepremie til beste samlag i skifeltsprint/stafett kvinner. Må vinnes 3 ganger for å fås til eie. Vedlegg 5.25 Norgesmesterskapet i skogsløp med skyting Troféer: Sjef Heimevernets premie tildeles vinner av menn senior normalprogram. Sjef Hærens premie tildeles beste mannlige utøver 20 år og yngre sprint. Norma AS premie tildeles vinner av menn senior sprint. Brødrene Lohne AS premie tildeles vinner av kvinner senior normalprogram. Norges Skytterstyres premie tildeles: Nr. 1 kvinner senior sprint Norges Forsvarsforenings verneidrettsmedalje tildeles: Nr. 1 menn senior normalprogram og sprint Nr. 1 kvinner senior normalprogram og sprint Norges Forsvarsforenings ungdomsmedalje tildeles: Nr. 1 menn J normalprogram og sprint Nr. 1 kvinner J normalprogram og sprint Direkte-Premiers vandrepremie til beste samlag i skogs løp sprint/stafett menn. Må vinnes 3 ganger for å fås til eie. Direkte-Premiers vandrepremie til beste samlag i skogs løp sprint/stafett kvinner. Må vinnes 3 ganger for å fås til eie. Vedlegg 5.30 Landsdelskretsstevner/Engangstrofeer BANESKYTING DFS pokal tildeles: - Vinner av mesterskapet for kl. 3 til 5. Et fast trofee tildeles også beste skytter i mesterskapet for kl. 3 til 5, som i kalenderåret fyller 20 år eller yngre. NAMMO A/S medalje (gylt, sølv, bronse) til de tre beste kvinnelige mesterskapsskyttere i kl. 3 til 5. Norges Forsvarsforenings verneidrettsmedalje tildeles: - Vinner av mesterskapet for klasse 3. til 5. Norges Forsvarsforenings ungdomsmedalje tildeles: - Vinnerne av klassene: Eldre junior, junior, eldre rekrutt og rekrutt. Medaljer/Stjerner: Skytterboka kap og FELTSKYTING DFS pokal tildeles: - Landsdelskretsmesterne i klasse 2-5, V55 og EJ. Norges Forsvarsforenings verneidrettsmedalje tildeles: - Landsdelskretsmesterne i klasse 2-5, V55 og EJ. Norges Forsvarsforenings ungdomsmedalje tildeles: - Vinnerne av klassene: Eldre junior, junior, eldre rekrutt og rekrutt. Medaljer /Stjerner: Skytterboka kap og Vandrepremier; V5 Lohne-pokalen til vinner av klasse senior menn under NM i skogsløp med skyting, normaldistanse på landsskytterstevnet. Må vinnes 5 ganger for å fås til eie. Side V5-20

134 VEDLEGG 6: STATISTIKK H.M. Kongens pokal År Sted Ant. Skytterkonge Poeng 1893 Kristiansund 200 Chr. Østern, Kristiania 1894 Skien 392 Bernt Sørum, Skien 1895 Elverum 390 Olaf Frydenlund, Tistedal 1896 Stavanger 276 Tom Seeberg, Bjørndalen 1897 Trondhjem 415 Knut Fauske, Stange 1898 Bergen 350 Nils D. Drange, Os 1899 Kristiania 675 Kristian Søbakken, Stange 1900 Bodø 341 Ole Holm, Stange 1901 Trondhjem 365 H.O. Anshushaug, Soknedal 1902 Kristiansand 331 Petter A. Røstad, Levanger 1903 Lillehammer 495 Jul. Braathe, Kristiania Ø Øystese 293 M. Monsen, Gjøvik & Brusveen 1905 Harstad 195 Ingv. Thune, Alen 1906 Steinkjer 621 Mathias Glomnes, Kristiania N Kristiania 1010 Mathias Glomnes, Kristiania N Bergen 440 M. Skarkerud, Gjøvik & Brusveen 1909 Kristiansand 364 Halvor Kålstad, Tønsberg 1910 Tromsø 357 Olaf Husby, Trondhjem 1911 Trondhjem 801 Olaf Fosvik, Lyngen 1912 Elverum 820 Guren A. Gløtvold, Fjeld 1913 Øystese 383 Nils H. Bolstad, Bolstadøyri 1914 Kristiania 1808 John Voje, Drangedal Mosjøen 251 John Bang-Holmset, Lerskaret Egersund 288 Ragnv. Maseng, Kristiania Steinkjer 753 Paul Vikhals, Dromnessund Kongsberg 1150 Ole Lilloe-Olsen, Kristiania Ø Molde 878 Karl Hagen, Skoger Narvik 341 Jacob Bjerke, Øisletten Bergen 763 Franke Onsrud, Kristiania Ø Trondhjem 868 Sigv. Kuløy, Smølen Kristiansand 528 Rasmus R. Skjerpe, Nærbø Kristiania 1500 Ola Mo, Bergen Sortland 386 Herman Skøien, Løiten Bergen 626 Ottar Ødegaard, Oslo Steinkjer 745 Herm. Kjærås, Andebu Stavanger 295 Karl Hagen, Skoger Hønefoss 1089 Kr. M. Gylstad, Trøgstad Nidaros 1032 Kr. Flesaker, Fiskum Bodø 263 Ingulv Barstad, Trondhjem Molde 548 R. Rysdalsnes, Indre Gloppen Kristiansand 453 Sverre Glomnes, Oslo N Oslo 1268 Ingulv Barstad, Namsos Hammerfest 391 Fr. Nilsen, Vestre Toten Bergen 672 Oscar Esplund, Herefoss Steinkjer 940 Willy Røgeberg, Oslo Østre Kongsberg 1560 Kåre Enerud, Sande Kongsvinger 1245 Th. Hårstad, Grue Harstad 1332 Bjarne Sjulsen, Kongsberg Os 2448 Lars L. Ese d.y., Balestrand Trondheim 3418 Jens Fredbo, Grue Kongsvinger 4200 Jens Fredbo, Grue Oslo 4900 Odd Sannes, Oslo Østre Bardufoss 1650 Lars L. Ese d.y., Balestrand Os 2031 Olav Medås, Granvin Steinkjer 2836 Stanley Kvamme, Bergen N Sandnes 2600 Lars L. Ese d.y., Balestrand Kongsvinger 3553 Lars L. Ese d.y., Balestrand Bodø 1330 Kjell Skøien, Oslo Østre Bergen 1685 St. Kvamme, Bergen N Trondheim 2107 Einar Nesmoen, Kongsvinger & Omegn Kongsberg/Fiskum2567 Jon Istad, Voss Sandnes 1160 Gudm. Håbesland, Nordstrand Målselv 979 Magne Landrø, Oslo Østre Kristiansand 1830 Kjell Skøien, Oslo Østre Steinkjer 2020 Olav Medås, Granvin Oslo 2347 Thormod Næs, Laksevåg Kongsvinger 2271 Finn Amundsen, Oslo Østre Bodø 1158 Lorents I. Sklet, Grong Os 1753 Thormod Næs, Laksevåg Trondheim 2353 Gunnar Lybeck, Østre Toten Kristiansand 2154 Jon Klyve, Oslo Østre Oslo 2639 Gunnar Lybeck, Mysen Målselv 1571 Olav Medås, Granvin Os 2586 Arve Skjeflo, Steinkjer Steinkjer 3598 Oddgard Flatin, Kongsberg Sandnes 2881 Egil Melvær, Florø Kongsvinger 4573 Peder Myrset, Meek Alta 2396 Magne Landrø, Oslo Østre Os 4361 Per H. Aalvik, Ålvik Trondheim 5731 Bjørn Solberg, Farnes Kristiansand 5186 Kurt Arne Berglund, Bærums Oslo 5433 Lars Hallvard Ese, Balestrand Bodø 4151 Magne Landrø, Oslo Østre Os 4648 Arne Strendo, Hadding Fræna 5262 Bjørn Solberg, Nordre Land Sandnes 4108 Bjørn Solberg, Nordre Land Lesja 6482 Torkil Berg, Trondhjems Målselv 3192 Knut Bjørnar Mellem, Bjerkvik Steinkjer 5828 Tor Harald Lund, Søgne Førde 5254 Ove Vik, Fana Kristiansand 5284 Ole N. Rydningen, Rise og Løddesøl Elverum 7181 John Olav Ågotnes, Fana Bodø 4553 Yngve Lorentsen, Falken Os 5251 Per Erik Oldertrøen, Tynset Oppdal 6820 Tor-Arne Solbakken, Rygge Sandnes 4816 Erling Fledsberg, Moss og Våler Lesja 5785 Trond Kjøll, Ringerike Målselv 3067 Tor-Erik Fossli, Målselv Førde 4551 Edvin Aamot, Trondhjems Steinkjer 4952 Tor-Erik Fossli, Målselv Evje 4601 Ingvar Brohaug, Alvdal Elverum 5447 Tor Erik Fossli, Målselv Bodø 3539 Arild Brodahl, Fana Os 4382 Kristoffer Sannvoll, Åsnes Oppdal 5270 Gunnar Halbjørhus, Hemsedal Sandnes 4158 Ola Tore Dokken, N. Land Lesja 5220 Jan H. Jørgensen, Oslo Ø Målselv 3151 Mette E. Finnestad, Søgne Steinkjer 5162 Gunnar Halbjørhus, Hemsedal Førde 4740 Vebjørn Berg, Blaker Evje 4914 Vebjørn Berg, Blaker Elverum 5862 Knut Jørgen Brodahl, Fana Bodø 3700 Knut Erik Svarstad, Bamble Voss 4631 Hans Kristian Wear, Styrvoll Oppdal 5138 Kim-André Aa. Lund, Jondalen Sandnes 4149 Ola Tore Dokken, Nordre Land Lesja 4982 Eileen Torp, Sartor Målselv 3152 Daniel Sørli, Høland/Bjørkelangen Førde 4353 Katrine Aannestad Lund, Jondalen Stjørdal 4789 Tor Gaute Jøingsli, Lom og Skjåk 347 Side V6-1 V6

135 V6 H.M. Kongens pokal ved landsdelskretsstevnene er fra 1921 til og med 1990 vunnet av: 1921 Trøndelag krets, Ingv. Opland, Trondheim 82 Nord-Norge II kr. Peder Leonard Olsborg, Målselv Viken I krets, Ø. Østensen, Oslo 81 Agdesiden krets Olsen Hersel, Vegårshei Viken II krets J.W. Holmen, Onsøy 81 Nord-Norge I krets O.T. Olsen, Mosjøen Mørekrinsen J.B. Jensen, Valsøyfjord 82 Vestlandskretsen Hans J. Tysse, Tysse Oplandskretsen H. Skøien, Løiten 80 Fjordane krets H. Tjønneland, Aksvoll Trøndelag krets Paul Vikhals, Trondheim 86 Nord-Norge krets Alfred Nilsen, Tromsø Agdesiden krets Bj. Sørum, Skien 77 Viken I krets K. Hagen, Skoger Viken II krets Th. Hoff, Hof i Solør 86 Nord-Norge krets E. Ivarrud, Susendal Mørekrinsen Edv. Flydal, Isfjorden 81 Vestlandskretsen H.J. Tysse, Tysse Oplandskretsen Karl Nordli, Løiten 139 Fjordane krets A. Lødemel, Hornindal Trøndelag krets Hans Skei, Skogn 138 Nord-Norge II kr. Leif Brox, Tromsø Viken I krets Sigurd M. Vik, Oslo 141 Agdesiden krets Oscar Espelund, Herefoss Nord-Norge I krets F. Ingebrigtsen, Sulitjelma 132 Viken II krets T. Skredegård, Oslo Ø Vestlandskretsen Reidar Næss, Odda 135 Mørekrinsen Kr. Røsok, Molde plandskretsen Fr. Nilsen, V. Toten 139 Fjordane krets A. Hammerseth, Tansøy Trøndelag krets H. Bjugan, Levanger 142 Nord-Norge II kr. B. Munkeby, Trondenes Viken I kretssig. M. Vik, Oslo 271 Agdesiden krets Torje Tveit, Iveland Nord-Norge I krets Harald Ueland, Narvik 246 Viken II krets Jens Fredbo, Grue 263 Mørekrinsen L.Ø. Løseth, Rindal Oplandskretsen P. Myrvold, Åmot 270 Fjordane krets Alfr. Heggestad, Bergsiden Trøndelag krets Bernh. Øgstad, Stiklestad 256 Nord-Norge II kr. Ivar Renmælmo, Kirkesdalen Agdesiden krets John Refsdalen, Drangedal 263 Viken I krets Kr. Haugen, Snarum 272 Nord-Norge krets Fr. Sneve, Ala Mørekrinsen Magne Strand, Valsøyfjord 262 Nord-Norge krets Roald Utgård, Sørdalen Nord-Norge krets Ole Jakobsen, Bjølånes 260 Opplandskretsen K. Loftet, Sørskogbygda 267 Vestlandskretsen K.K. Grødeland, Gann Fjordane krets Johan Veum, Indre Hafslo 265 Trøndelag krets Ola Anshushaug, Soknedal Agdesiden krets Eivind Øverland, Seljord 264 Viken I krets Svein Løvstuen, Uvdal 264 Nord-Norge krets Karl Øybakken, Mosjøen Viken II krets Johan Bergheim, Oslo N. 270 Mørekrinsen Thor Aae, Fosna 275 Nord-Norge krets Ivar Renmælno, Kirkesdalen Opplandskretsen Per Fladlien, Snertingdal 271 Nord-Norge krets Lars Mjelde, Mo Trøndelag krets Konrad Ingul, Trondheim 274 Nord-Norge krets Erik Broderstad, Ø. Målselv 268 Vestlandskretsen Olav Medås, Granvin 271 Fjordane krets Knut Aaberge, Aurland Agdesiden krets A. Hjelleset, Kvinesdal 270 Viken I krets Arne Nicolaisen, Sem 269 Side V Mørekrinsen Thor Aae, Fosna 314 Viken II krets Kjell Skøien, Oslo Ø. 325 Nord-Norge krets Per Ongstad, Bodø Ø Nord-Norge krets Erling Evenstad, Kirkesdalen 310 Opplandskretsen Einar Sletten, Åmot 327 Vestlandskretsen Olav Medås, Granvin Nord-Norge krets Per Ongstad, Bodø Ø. 311 Trøndelag krets Odd Knarbakk, Nidaros 325 Fjordane krets Lars L. Ese, Balestrand Agdesiden krets R. Storhaug, Brevik & Eidanger 317 Nord-Norge krets Per Ongstad, Bodø Ø. 322 Viken I krets Hans M. Hagen, Asker Mørekrinsen Magne Strand, Valsøyfjord 315 Viken II krets Arne Svarverud, Nord-Odal Nord-Norge krets Per Ongstad, Stokmarknes 327 Opplandskretsen Oscar Sjøqvist, Elverum 321 Vestlandskretsen Olav Medås, Granvin Fjordane krets Ingebrigt Kinserdal, Farnes 323 Nord-Norge krets Hans Bjørnådal, Mo Agdesiden krets Åge Birketvedt, Topdal 325 Nord-Norge krets Odd Jakobsen, Narvik 314 Trøndelag krets Arve Skjeflo, Steinkjer 326 Viken I krets Einar Gjelstad, Nøtterø Vestlandskretsen Olav Medås, Granvin 323 Mørekrinsen Nils Stenså, Nesjestranda 325 Nord-Norge krets Odd Nytrøen, Bardu Fjordane krets John Kjellvold, Knipenborg 330 Oplandskretsen Oscar Sjøqvist, Elverum 326 Viken II krets Finn Amundsen, Oslo Østre Nord-Norge krets Jon Sørgaard, Sørdalen 324 Sørlandskretsen Erling Abrahamsen, Kr.sand 335 Trøndelag krets Arve Skjeflo, Steinkjer Nord-Norge krets Olav Rydså, Mo 326 Vestlandskretsen Gunnar Årsvoll, Klepp 335 Viken I krets Hallvard Stormoen, Oslo Mørekrinsen Jan Kamsvåg, Valsøyfjord 322 Nord-Norge krets Oddvar Forbord, Bodø Østre 327 Opplandskretsen Tore Hartz, Åmot Fjordane krets Åge Guddal, Midtre Jølster 331 Nord-Norge krets Robert Larsen, Målselv 325 Trøndelag krets Arve Skjeflo, Steinkjer Sørlandskretsen Bjørn Kjørrefjord, Kr.sand 327 Vestlandskretsen Jon Klyve, Ålvik 338 Viken II krets Stein Erik Bredvold, Åsnes Mørekrinsen Olav Aasen, Straumsnes 329 Nord-Norge krets Bjørn Sirijord, Hattfjelldal 327 Viken I krets Harald Tveiten, Kongsberg Fjordane krets Egil Melvær, Florø 330 Nord-Norge krets Odd Nytrøen, Bardu 334 Opplandskretsen Karstein Skundberg, Løiten Nord-Norge krets Odd Langvann, Røvassdalen 326 Trøndelag krets Arve Skjeflo, Steinkjer 335 Viken II krets Finn Amundsen, Oslo Østre Nord-Norge krets Odd Sars Olsen, Bardu 331 Sørlandskretsen Erling Abrahamsen, Kr.sand 335 Vestlandskretsen Dag Midthun, Voss Fjordane krets Lars Hallvard Ese,Balestrand 331 Mørekretsen Reidulf Hjellen, Ålesund 331 Viken I krets Harald Tveiten, Kongsberg Nord-Norge krets Reidar Johansen, Røyken 336 Opplandskretsen Tore Hartz, Elverum 334 Trøndelag krets Magnar Olafsen,Ørlendingen Nord-Norge krets Jørund Lien, Bodø Østre 332 Sørlandskretsen Jens Sverre Knutsen, Klepp 337 Viken II krets Bjørn Utsikt, Rælingen Nord-Norge krets Ingebrigt Kulset, Bodø Østre 338 Vestlandskretsen Ove Vik, Fana 334 VikenI krets Kurt Arne Berglund, Bærums 332

136 1980 Fjordane krets Toralf Årdal, Jølster 336 Mørekretsen Inge R. Fivelstad, Ålesund 336 Nord-Norge krets Olav Mietinen, Vadsø Opplandskretsen Bjørn Solberg, Nordre Land 342 Trøndelag krets Åge Bergdal, Hemne 334 Viken II krets Morten Svendsen, Skedsmo Nord-Norge krets Knut Bjørnar Mellem, Bjerkvik 340 Sørlandskretsen Steinar Paulsen, Kr.sand 336 Viken I Arne Strendo, Hadding Fjordane krets Lars Hallvard Ese, Balestrand 338 Hordakretsen Frode Kristensen, Laksevåg 337 Nord-Norge krets Knut Bjørnar Mellem, Bjerkvik Mørekretsen Sigurd Aaram, Ålvundfjord og Ålvundeid 339 Nord-Norge krets Olav Mietinen, Vadsø 337 Opplandskretsen Terje Hågensen, Stange og Romedal Nord-Norge krets Olav Småbakk, Evenes 332 Sørlandet krets Bente Omestad, Vennesla 341 Trøndelag krets Edvin Aamot, Svorkmo Hordakretsen Jan Ingebrigtsen, Fana 343 Viken I krets Ola Tore Dokken, Hadding 338 Viken II krets Jørn Olsen, Rælingen Mørekretsen Reidar Ahdell, Nesjestranda og Skåla 336 Nord-Norge krets Bengt Johnsen, Vestre Målselv 337 Opplandskretsen Ola Lunde, Trysilfjeld Fjordane krets Bjarne Sandvik, Knipenborg 336 Nord-Norge krets Jan Erik Strømseng, Falken 338 Sørlandet krets Jarl Stølen, Farsund Nord-Norge krets Karl Inge Hansen, Alta 337 Trøndelag krets Edvin Aamot, Svorkmo 340 Viken II krets Dag Kihle, Nordstrand Hordakretsen Jan Ingebrigtsen, Fana 343 Mørekretsen Leif Gravem, Sunndal 341 Nord-Norge krets Knut Bjørnar Mellem, Bjerkvik 343 De 2-sifrede tall angår 3-delt gruppefigur. De 3-sifrede tall under 200 gjelder 5-delt figurskive. De 3-sifrede tall over 200 gjelder 10-delt figurskive. De 3-sifrede tall over 300 gjelder nytt program (35 skudd) og 10-delt normalskive. Kongepokal på landsdelskretsstevner ble siste gang utdelt i Skytterprinser i etterkrigsårene 1946 Johan Jøraas, Skogn Harald Skjelland, Andebu Ola H. Gimse, Trondheim Trygve O. Skarra, Fiskum Johan Hunæs, Oslo Ø Ivar Renmælmo, Kirkesdalen Ola H. Gimse, Trondheim Olav Medås, Granvin Odd Knarbakk, Nidaros Lorents I. Sklet, Grong Jens Fredbo, Grue Magne Strand, Valsøyfjord Odd Sannes, Oslo Ø Thoralf Brekke, Slagen Stanley Kvamme, Bergen Nordre Stanley Kvamme, Bergen Nordre Eivind Modig, Elverum Magne Landrø, Oslo Østre Finn Amundsen, Oslo Østre Gunnar Lybeck, Ø. Toten Trygve Kjetså, Evje Arne Strendo, Hadding Jon Istad, Voss Hans Walløe, Nordstrand Hallvard Stormoen, Oslo Dag Storhaug, Porsgrunn Kjell Kr. Rike, Evje Olav Medås, Granvin Even Lund, Ringøy Rolf Mannigel, Laksevåg Ola Kristiansen, Strand Lars Hallvard Ese, Balestrand Karstein Skundberg, Løiten Steinar Lunde, Rælingen Henrik Døhl, Nordre Land Bjørn Solberg, Nordre Land Kåre Høitomt, Nordre Land Edvin Aamot, Svorkmo Arild Røyseth, Åsane/Hordvik Narve Nesset, Ørlendingen Kristi Haug, Riflen/Skoger Trond Bråten, Nord-Odal Kai Gjølberg, Andebu Magne Landrø, Oslo Østre Arild Jønsson, Torsnes Øyvind Sirevaag, Stavanger Roar Lillebo, Tynset Morten Øystein Rudi, Ringebu og Fåvang John Olav Ågotnes, Fana Jon Roti, Aurland Anders E. Gusdal, Imenes Arild Røyseth, Åsane/Hordvik Geir Magne Rolland, Åsane/Hordvik Arnt Erik Aune, Beiarn Jøran Meås, Bodø Østre Hans Bakken, Stallvik Ola Tore Dokken, Nordre Land Tor-Erik Fossli, Målselv Hans Bakken, Stallvik Tor Arnfinn Homme, Iveland Kine Gjerstad Eide, Seim Jørgen Andersen, Hommelvik Odd Arne Brekne, Lyngdal Espen Berg-Knutsen, Nordstrand Odd Arne Brekne, Lyngdal Gunnar Hallbjørhus, Hemsedal Ole Kristian Bryhn, Røyken og Hurum Rune Vandevjen Olsen, Nord-Odal Kim-André Aannestad Lund, Jondalen John Olav Ågotnes, Sartor Esten Skårild, Heim/Hemne Daniel Sørli, Høland/Bjørkelangen Jan Kåre Moland, Drangedal 347 Skytterprinsesser 1955 Guri Melleby, Høland Bjørg Bjørndalsæter, Opdal Eva Kjelgren, Grue Anna Barry-Berg, Bergen Nordre Eva Kjelgren, Grue Eva Kjelgren, Grue Bjørg Bjørndalsæter Mohn, Opdal Guri Melleby, Høland Guri Melleby, Høland Inger Haug, Oslo Åse Moa, Gjøvik & Brusveen Åse Moa, Høylandet Guri Melleby, Høland Bitten Jødahl, Blaker 300 Side V6-3 V6

137 V Åse Moa, Os Else Eidsvik, Os Åse Moa, Kongsvinger & Omegn Laila Hagen Paakjær, Skarpskytten Gun Eli Giljarhus, Vestre Toten Torunn Yggeseth, Eidsvoll Verk Pirkko Jødahl, Vestre Toten Åse Moa, Kongsvinger & Omegn Hanne Mette Wilberg, Åsheim Pirkko Jødahl, Blaker Eva Grønn, Otta Anne Lundgård-Soug, Randsfjord Liv Margrethe Sørensen, Kongsberg Tove Paulsen, Falken Jorunn Dahle, Øystre Slidre Evelyn Lundh, Froland Eva Grønn Ekerbakke, Otta Kristi Haug, Riflen/Skoger Wenke Sverkmo, Lyngen Mette Finnestad, Torsnes Inger Hustuft, Styrvoll Liv Sollesnes, Jondal Mette Finnestad, Torsnes Heidi Rudseter, Raumnes Åse Randi Nordstad, Sørskogbygda Liv Sollesnes, Jondal Hanne Skarpodde, Drangedal Åse Randi Nordstad, Sørskogbygda Heidi Rognli, Storfjord Ann Kristin Årskog, Jondalen Kristi Haug Transet, Røyken Lise Grønhovd Hval, Sigdal Heidi Trudvang, Raumnes Liv Sollesnes, Jondal Ann Kristin Årskog, Jondalen Ann Kristin Å. Vikhagen, Jondalen Kari Sofie Brøndbo, Høylandet Mette E. Finnestad, Søgne Lindy M. Hansen, Spydeberg Mona Isene, Førde Marianne Berger, Øymark Kristina Vaseng, Nordre Skage Liv Sollesnes, Jondal Eileen Torp, Rakkestad Mona Isene, Rennebu Eileen Torp, Rakkestad Åse Marit Myrvang, Steinsgård Irene Knudsen Bøe, Sandar og Sandefjord Åse Marit Myrvang, Steinsgård Anne Ingeborg Sogn Øiom, Randsfjord 346 NM i skifeltskyting (kongepokal siden 1966) År Sted Senior: Junior/Kvinner: 1958 Elverum Wold, Knut 1959 Lier Wold, Knut 1960 Elverum Hagen, Arne Løvåsen, Per 1961 Dombås Istad, Jon Bævre, Lars 1962 Trondheim Jordet, Olav Lund, John Olav 1963 Ølken Jordet, Olav Sæterbø, Jørgen 1964 Stjørdal Istad,Jon Nygård, Jens 1965 Kongsberg Lien, Egil Hovda, Kjell 1966 Verdal Wærhaug, Ola Erlimo, Ingemann 1967 Lillehammer Nygård, Egil Helle, Erik 1968 Meldal Solberg, Magnar Nordtug, Odd 1969 Dombås Istad, Jon EJ: Bjørnådal,Tommy YJ: Hansen, Ståle 1970 Geilo Tveiten, Ragnar EJ: Westerås, Oddvin YJ: Revheim, Knut 1971 Kongsvinger Tveiten, Ragnar EJ: Halle, Bjørn Side V6-4 YJ: Høyland, Kjell 1972 Øystre Slidre Hanssen, Terje EJ: Brekke, Gunleik YJ: Gjul, Erik 1973 Steinkjer Tveiten, Ragnar EJ: Høyland, Kjell YJ: Aga, Erling 1974 Fåberg Tveiten, Ragnar EJ: Høyland, Kjell YJ: Torjul, Noralf 1975 Mo I Rana Hovda, Kåre EJ: Thoresen, Svein YJ: Henriksen, Egil 1976 Trondheim Hovda Kjell EJ: Aga, Erling YJ: Lunde, Ola 1977 Furnes Svendsberget, Tor EJ: Henriksen, Egil YJ: Kvalfoss, Eirik 1978 Kvamskogen Hårklau, Malvin EJ: Eng, Thorbjørn YJ: Strand, Alf 1979 Meldal Gjelten, Esten EJ: Ragnhildstveit, Jomar YJ: Øvsthus, Frode 1980 Hornindal Hovda, Kjell EJ: Strand, Stig Terje YJ: Finne, Bjørn 1981 Trysil Lirhus, Odd EJ: Elvebakk, Ole YJ: Reitan, Tor Jakob 1982 Sirdal Lunde, Ola EJ: Fløttum, Arngeir YJ: Hæreid, Geir Åge 1983 Dunder- Hovda, Kjell EJ: Hulbak, Torbjørn landsdalen YJ: Alfnes, Bjørn 1984 Molde Linnerud, Svein E. EJ: Fosse, Lars YJ: Lutterloh, Jan 1985 Kvamskogen Hegg-Lunde, Dagfinn EJ: Lutterloh, Jan YJ: Aarhaug, Roar 1986 Ljørdalen Lunde, Ola EJ: Linnerud, Joh. YJ: Botnan, Per-Arne 1987 Øvrebø Hovda, Kjell EJ: Himle, Joar YJ: Rønning, Knut Even 1988 Målselv Tvinnereim, Jarle EJ: Eriksen, Torgeir YJ: Finstad, Geir 1989 Haltdalen Lirhus, Odd EJ: Finstad, Geir YJ: Finstad, Frode 1990 Markane Lirhus, Odd EJ: Finstad, Geir YJ: Lillestøl, Roger Sprint: Tvinnereim, Jarle EJ: Tvinnereim, Torstein YJ: Kvaløy, Kåre 1991 Lesja Tvinnereim, Jarle EJ: Istad, Martin YJ: Haugarvoll, Erlend Sprint: Trodal, Ole Arnt EJ: Istad, Martin YJ: Haugarvoll, Erlend 1992 Øyfjell Eriksen, Torgeir EJ: Lillestøl, Roger YJ: Gjerdevik, Nils Norvald Sprint: Nygård, Øystein EJ: Lillestøl, Roger YJ: Larsen, Gudmund 1993 V. Målselv Eriksen, Torgeir EJ: Skog, Rune YJ: Damås,Odin KS: Valås, Berit KJ: Eriksen, Merethe Sprint: Eriksen Stig Are EJ: Skog, Rune YJ: Damås, Odin KS: Lund, Inger KJ: Vårum, Nina 1994 Trondhjems Valås, Bjarne EJ: Turøy, Jan R. YJ: Sundnes, Roger KS: Stensvold, Marit KJ: Sundnes, Renate Sprint: Eriksen Stig Are EJ: Turøy, Jan R. YJ: Hellevang, Jon O. KS: Stensvold, Marit KJ: Vårum, Nina M Jølster Lillestøl, Roger EJ: Bakken, Hans YJ: Sundnes, Roger KS: Stensvold, Marit KJ: Sundnes,Renate Sprint: Eriksen, Stig Are EJ: Hellevang, Jon O. YJ: Tvinnerheim, Inge KS: Eriksen, Lena

138 KJ: Sundnes,Renate 1996 Tolga Lillestøl, Roger EJ: Sundnes, Roger YJ: Johansen, Paul A. KS: Stensvold, Marit KJ: Sundnes, Renate Sprint: Lillestøl, Roger EJ: Mykkeltvedt, Paul YJ: Hovda, Ståle KS: Stensvold, Marit KJ: Sundnes, Renate 1997 Bardufoss Lillestøl, Roger EJ: Munkvold, Ørjan YJ: Eriksen, Lars Erik KS: Valås, Berit KJ: Sundnes, Renate Sprint: Skog, Rune EJ: Hovda, Ståle YJ: Eriksen, Lars Erik KS: Nordmo, Heidi KJ: Sundnes, Renate 1998 Fustvatn Eriksen,Torgeir EJ: Johansen, Paul A. YJ: Steinslett, Geir O. KJ: Hammer, Monika KS: Bergsvik, Kirsten E. Sprint: Lillestøl, Roger EJ: Johansen, Paul A. YJ: Nesdal, Sigve KS: Valås, Berit KJ: Hammer, Monika 1999 Skjeldstadmark Torgeir Eriksen EJ: Drevvatn, Martin YJ: Strøm, Karl G. KS: Lund, Inger KJ: Hammer,Monika Sprint: Bjørn T. Berntsen EJ: Nesdal, Sigve YJ: Asklund, Anders KS: Stensvold, Marit KJ: Hammer, Monika 2000 Hornindal Per Johan Gjølga EJ: Nesdal, Sigve YJ: Helland, Morten KS: Stensvold, Marit KJ: Vonheim, Lene R. Sprint: Torgeir Eriksen EJ: Strøm, Karl G. YJ: Helland, Morten KS: Stensvold, Marit KJ: Vonhiem, Lene R Elverum Rolf Magne Hellevang EJ: Riise, Leif Helge YJ: Johansen, Hilding KS: Stensvold, Marit Sprint: Roger Lillestøl EJ: Asklund, Anders Bjarne Valås YJ: Jordet, Jon Iver KS: Stensvold, Marit 2002 Haltdalen Per Johan Gjølga EJ: Johansen, Hilding YJ: Muri, Bjarne H. KS: Lund, Inger Sprint: Øystein Nygård EJ: Riise, Leif Helge YJ: Muri, Bjarne H. KS: Berntsen, Marit S Vestre Målselv Reidar Helland EJ: Helland, Morten KS: Berntsen, Marit S. Sprint: Jon O. Hellevang EJ: Helland, Morten KS: Sundnes, Renate 2004 Molde og F. Roger Lillestøl EJ: Austigard, Fridtjof YJ: Helland, Kjartan KS: Lund, Inger Sprint Rolf Reigstad EJ: Austigard, Fritjof YJ: Aurebekk, Birger KS: Lund, Inger 2005 Knipenborg Herman Erdal EJ: Brendehaug, Magnus YJ: Vonheim, Anders KS: Berntsen, Marit S. Sprint Roger Lillestøl EJ: Brendehaug, Magnus YJ: Ruud, Kjetil G. KS: Lund, Inger 2006 Haltdalen Per Johan Gjølga EJ: Brendehaug, Magnus KS: Sundnes, Renate Sprint Herman Erdal EJ: Brendehaug, Magnus KS: Sundnes, Renate 2007 Hornindal Øystein Nygård EJ: Jens Einar Aaland KS: Anna K. Hellevang Sprint Bjarne Valås EJ: Jens Einar Aaland KS: Anna K. Hellevang 2008 Haltdalen Øystein Nygård EJ: Jan Olav Bjørn Gjermundshaug KS: Anna K. Hellevang Sprint Øystein Nygård EJ: Jan Olav Bjørn Gjermundshaug KS: Anna K. Hellevang 2009 Torridal Per Johan Gjølga EJ: Ole Martin Erdal KEJ: Siv Tone Rossevatn KS: Anna K. Hellevang Sprint Øystein Nygård EJ: Ole Martin Erdal KEJ: Siv Tone Rossevatn KS: Anna K. Hellevang 2010 Rand Herman Erdal EJ: Ole Martin Erdal KS: Anna Hellevang KEJ: Linn Katrin Bakke Sprint Øystein Nygaard EJ: Pål Andre Skrede KS: Anna Hellevang KEJ: Linn Katrin Bakke 2011 Haltdalen Ola Garli EJ: Ole Martin Erdal KS: Anna K. Hellevang Sprint Herman Erdal EJ: Ole Martin Erdal KS: Anna K. Hellevang KEJ: Ingrid Øyan 2012 Mo Herman Erdal EJ: Ole J. Amundsen KS: Anna K. Hellevang Sprint Herman Erdal EJ: Ole M. Erdal KS: Anna K. Hellevang 2013 Hornindal Ole Martin Erdal EJ: Sindre Skrede KS: Heidi Skaug Sprint Ole Martin Erdal EJ: Trygve Tryggestad KS: Heidi Skaug 2014 Øvrebø Per Johan Gjølga EJ: Harald Langeland KS: May Elin Frøyland Sprint Ole Martin Erdal EJ: Harald Langeland KS: Anna K. Hellevang 2015 Oppdal Ole Martin Erdal KS: Linda Skjeflo Sprint Ole Martin Erdal KS: Karoline Erdal 2016 Randabygda Herman Erdal KS: Karoline Erdal Sprint Per Johan Gjølga KS: Karoline Erdal 2017 Elverum Ole Martin Erdal KS: Anne Ingeborg S. Øiom Sprint Ole Martin Erdal KS: Anna Kirsten Hellevang 2018 Mo Ole Martin Erdal KS: Johanne Amundsen Sprint Simon Å. Kalkenberg KS: Johanne Amundsen Norgesmesterskap i skogsløp med skyting 1993 Dombås Gjølga, Per J. EJ: Schanche, Eskil YJ: Bakken, Hans KS: Valås, Berit KJ: Sæterbø, Marit Sprint: Olsen, Tommy EJ: Karlsen, Frode YJ: Damås, Odin KS: Stensvold, Marit KJ: Vårum, Nina M Dombås Helland, Reidar EJ: Larsen, Gudm. YJ: Bakken, Hans KS: Bergsvik,Kirsten Sprint: Olsen, Tommy EJ: Larsen, Gudm. YJ: Bakken, Hans KS: Stensvold, Marit 1995 Haltdalen Valås, Bjarne EJ:Hellevang, Jon O. YJ:Sundnes, Roger KS:Valås, Berit KJ: Sundnes, Renate Sprint: Helland, Reidar EJ:Hellevang, Jon O. YJ:Sundnes, Roger Side V6-5 V6

139 V6 KS:Valås, Berit KJ: Sundnes, Renate 1996 Haltdalen Olsen, Tommy EJ: Sundnes, Roger KS: Aasen, Berit KJ: Sundnes, Renate Sprint: Olsen, Tommy EJ:Hellevang, Jon O. KS:Kjustad, Anne K. KJ: Sundnes, Renate 1997 Elverum Lillestøl, Roger YJ: Nygaard, Håvard KS:Stensvold, Marit KJ: Sundnes, Renate Sprint: Olsen, Tommy YJ:Prestjord, Bjørnar KS:Stensvold, Marit KJ: Sundnes, Renate 1998 Voss Valås, Bjarne EJ: Drevvatn, Martin YJ: Mo, Gudbrand KS:Bergsvik, Kirstin E. KJ: Sundnes, Renate Sprint: Helland, Reidar EJ: Drevvatn, Martin YJ: Nesdal, Sigve KS: Lund, Inger KJ: Sundnes, Renate 1999 Sandnes Lillestøl, Roger EJ: Drevvatn, Martin YJ: Mo, Gudbrand KS: Sundnes, Renate KJ: Hammer, Monika Sprint: Gjølga, Per J. EJ: Drevvatn, Martin YJ: Helland, Morten KS: Sundnes, Renate KJ: Hammer, Monika 2000 Rauma Gjølga, Per J. EJ: Nesdal, Sigve YJ: Helland, Morten KS: Stensvold, Marit Sprint: Linnerud, Svein E. EJ: Strøm, Karl G. YJ: Helland, Morten KS: Stensvold, Marit 2001 Evje Berg-Knudsen, Pål EJ: Asklund, Anders YJ: Reksten, Eirik KS: Lund, Inger Sprint: Helland, Reidar EJ: Solem, Karl Erik YJ: Hesthag, Nils KS: Bergsvik, Kirsten 2002 Alvdal Gjølga, Per J. EJ: Nesteby, Knut E. YJ: Ryen, Inge Halvor KS: Berntsen, Marit S. Sprint: Gjølga, Per J. EJ: Hestag, Nils YJ: Stalheim, Mads KS: Berntsen, Marit S Fana Gjølga, Per J. EJ: Helland, Morten YJ: Kaastad, Kenneth KS: Lund, Inger KYJ: Vaagsbø, Elisabeth Aa. Sprint: Helland, Reidar EJ: Helland, Morten YJ: Aurebekk, Birger KS: Lund, Inger KYJ: Vaagsbø, Elisabeth Aa Øvrebø Helland, Reidar EJ: Brendehaug, Magnus YJ: Aurebekk, Birger KS: Berntsen, Marit S. KEJ: Strand, Siri Veslemøy Sprint: Helland, Reidar EJ: Hesthag, Nils YJ: Aurebekk, Birger KS: Mauseth, Inger L. KEJ: Vaagsbø, Elisabeth Aa Trondhjems Reidar Helland EJ: Bakken, Peder KS: Hellevang, Anna KEJ: Moland, Signe KYJ: Valsberg, Tina W. Sprint: Gjølga, Per J. EJ: Bakken, Peder KS: Lund, Inger Side V6-6 KEJ: Moland, Signe KYJ: Valsberg, Tina W Mo i Rana Mo, Gudbrand EJ: Bakken, Peder YJ: Bergli, Vegar KS: Hellevang, Anna KEJ: Fagerjord, Silje KYJ: Sandstedt, Silje Sprint Gjølga, Per J. EJ: Bakken, Peder YJ: Haustreis, Thomas KS: Hellevang, Anna KEJ: Fagerjord, Silje KYJ: Sandstedt, Silje 2007 Løiten Erdal, Herman EJ: Bakken, Ole Magnus KEJ: Farestveit, Helene KS: Bergsvik, Kirsten E. Sprint Gjølga, Per Johan EJ: Helland, Kjartan KEJ: Knapstad, Reidun KS: Mauseth, Inger L Skjelstadmark Gjølga, Per Johan EJ: Bryhn, Ole-Kristian KS: Hellevang, Anna K. Sprint Helland, Reidar EJ: Bryhn, Ole-Kristian KS: Hellevang, Anna K Skjelstadmark Helland, Reidar EJ: Erdal, Ole Martin KEJ: Høstmark, Malin KS: Skilbrei, Irene Sprint Erdal, Herman EJ: Erdal, Ole Martin KEJ: Høstmark, Malin KS: Hellevang, Anna K Elverum Lars Johan Skjeggedal EJ: Anders Hundseid KEJ: Malin S. Høstmark KS: Stine Løvåsen Sprint Molde Herman Erdal EJ: Ole Martin Erdal KEJ: Anne Ingeborg Øiom KS: Anna K. Hellevang 2011 Bodø Per Johan Gjølga EJ: Ole Martin Erdal KEJ: Malin S. Høstmark KS: Heidi Rognli Heimdal Sprint Skarpskytten Per Johan Gjølga EJ: Ole Martin Erdal KS: Linda Skjeflo 2012 Voss Herman Erdal EJ: Ole Martin Erdal KEJ: Catrine Fossdal KS: Marita Gujord Sprint Fana Olav Endre Monstad EJ: Ole Martin Erdal KS: Linda Skjeflo 2013 Oppdal Ole Martin Erdal EJ: Trygve Tryggestad KEJ: Eline T. Vatne KS: Ingunn Hopmark Sprint Skarpskytten Kjartan Helland EJ: Anders Løvland KEJ: Karoline Erdal KS: Linda Skjeflo 2014 Sandnes Ole Martin Erdal EJ: Trygve Tryggestad KEJ: Hildegunn Strand KS: Cathrine Fossdal Sprint Fana Ole Martin Erdal EJ: Anders Løvland KS: Malin S. Høstmark 2015 Lesja Ole Martin Erdal KS: Karoline Erdal Sprint Kristiansand Stian Gilberg KS: Janne Kornbrekke 2016 Målselv Ole Martin Erdal KS: Karoline Erdal Sprint Førde Arild Berntsen KS: Karoline Erdal 2017 Førde Ole Martin Erdal KS: Karoline Erdal Sprint Meråker Olav Endre Monstad KS: Heidi Skaug 2018 Stjørdal Ole Martin Erdal KS: Karoline Erdal Sprint Bardu Olav Endre Monstad KS: Heidi Rognli Heimdal

140 NM i feltskyting (Landsskytterstevnet) Fra og med 1964 er det kåret norgesmester i feltskyting (42 skudd) på landsskytterstevnene Oslo Magne Landrø, Oslo Østre Kongsvinger Oscar Sjøqvist, Elverum Bodø Finn Amundsen, Oslo Østre Ulven Lorents I. Sklet, Grong Trondheim Jarle Aarhaug, Soknedal Kristiansand Robert Larsen, Elverum Oslo Magne Landrø, Oslo Østre Øverbygd Olav A. Veie, Levanger og Frol Ulven Hans Walløe, Nordstrand Steinkjer Alf Tobiassen, Bodø Østre Vatne Kjell Kr. Rike, Asker Kongsvinger Jon Klyve, Laksevåg Alta Kåre Brandtzæg, Hofstad Ulven Kjell Martin Vethe, Voss Trondheim Geir Lundgård-Soug, Randsfjord Kristiansand Gunnar Fidjeland, Evje Oslo Roy Olstad, Gjøvik & Brusveen Bodø Reidulf Hjellen, Ålesund Ulven Per Egil Skåre, Sauda Fræna Finn Johannessen, Brumunddal Sandnes Sara Hovland, Hamar & Omegn Lesja Edvin Aamot, Svorkmo Øverbygd Birger Kristiansen, Stavanger Steinkjer Arne Strendo, Hadding Førde Bjørn Solberg, Styrvoll Kr.sand/Evje Edvin Aamot, Svorkmo Elverum Ola Tore Dokken, Hadding Bodø Øyvind Sirevaag, Stavanger Ulven Ole Bernt Vatland, Flikka Oppdal Tor-Arne Solbakken, Rygge Sandnes Jan Frode Gotheim, Kvinesdal Lesja Jørn Erik Johansen, Eidsberg Øverbygd Vidar Gaarder, Rollag og Veggli Førde Rune Seim, Seim Steinkjer Edvin Aamot, Trondhjems Evje Ola Tore Dokken, Hadding Elverum Lars Andreas Nystad, Bodø Østre Bodø Hans Bakken, Stallvik Os Frode Jensen, Topdal Oppdal Bjarte Langenes, Åsane/Hordvik Sandnes Ann Kristin Å. Vikhagen, Jondalen Lesja Jan Ole Skotterud, Rælingen Målselv Per Erik Oldertrøen, Tynset Steinkjer Hans Kr. Wear, Styrvoll Førde Jacob Nørbech, Aspøy og Straumsnes 42/ Evje Raymond Eliassen, Storsteinnes 42/ Elverum Tor-Erik Fossli, Målselv 42/ Bodø Leif Gravem, Sunndal 42/ Voss Børre Pedersen, Lakselvdal 42/ Oppdal Roger Ottosen, Vestre Toten 42/ Sandnes Roger Ottosen, Vestre Toten 42/ Lesja Otte Håstad, Rennebu 42/ Målselv Terje Svarteberg, Geilo 42/ Førde Ørjan Metveit, Imenes 42/ Stjørdal Tor Arnfinn Homme, Kristiansand og omegn 42/9 Kvalifiseringsgrense/mesterskapsomgang på LS Kvalifiseringsgrensen (poeng) for mesterskapsomgangen for klasse (f.o.m også kl. 5) (f.o.m kl. 3-5) var i: 1978: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : 239 Poengsum/siste mesterskapsmedalje på LS Siste mesterskapsmedalje på Landsskytterstevnene er delt ut på følgende poengsummer: 1957: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : 340 Dugleiksmerkeskytingen Beste resultat og deltakelsen hvert år. Poeng Delt Harald M. Aamodt, Lunner Ove Gude, Oslo Halvor N. Kongsjorden, Rollag John B. Fredsvik, Eidsøra Hans Martin Hagen, Asker Arne Thorsrud, Moss Per Fladlien, Snertingdal Konrad Ingul, Trondheim John B. Fredsvik, Eidsøra K.K. Lid, Voss Ole Bjørkavåg, Hundeidvik Thorstein Oldrup, Skien Jon Istad, Voss Magne Landrø, Oslo Østre Jon Istad, Voss Ola Wærhaug, Skedsmo Thormod Næs, Laksevåg Ola Wærhaug, Skedsmo John K. Wohlen, Kongsberg Kjell Ola Golberg, Gol Jon Oren, Surnadal Oddgard Flatin, Kongsberg Odd Hagen, Oslo Østre Kristian Djuvsland, Gulen Bjørn Kjørrefjord, Kristiansand Kjell Ola Golberg, Gol Harald Tveiten, Kongsberg Bernt Rønningen, Fåberg Harald Tveiten, Kongsberg Bjørn Solberg, Øvre Årdal Anders Askedal, Vennesla Kjell Algedal, Svarthumle Bjørn Tronrud, Nordre Land Ove J. Fløholm, Rosslandsvåg Kurt A. Berglund, Frogn og Drøbak Kjell Martin Vethe, Voss Terje Nybø, Sunnylven Jon Gråbak, Flå Frode Kristensen, Laksevåg Jens Pettersen, Nordstrand Arild Røyseth, Åsane/Hordvik Robert Larsen, Torsnes Arild Røyseth, Åsane/Hordvik Olaf Aanerud, Blaker Tor-Erik Fossli, Målselv Tor Erik Fossli, Målselv Jan Øyvind Svardal, Florø Harald Enger, Nøtterø Ivar Rinde, Nordstrand Johannes Seim, Seim Sven Inge Ødegård, Time Geir Magne Rolland, Åsane Hordvik Kolbjørn Lorentsen, Elverum V6 Side V6-7

141 1999 Erling Melvær, Florø Ann Kristin Årskog, Jondalen Roger Størseth, Lånke John Olav Ågotnes, Fana Nils Bernt Rinde, Farsund Lise Grønhovd, Sigdal * 2005 Jon William Johnsen, Eidsvoll V * 2006 Arve Halsteinslid, Haugen * 2007 Arnfinn Tangstad, Mosvik * 2008 Halvor Eika, Bø (Telemark) * 2009 John Olav Ågotnes, Sartor * * * * * Fra 2010 er det ikke registrert beste skytter på dugleiksmerkeskytingen * Deltakerantall uten rekr. skyttere Norgescupen i skyting 1982 Kåre Høitomt, Nordre Land Bjørn Solberg, Nordre Land Bjørn Solberg, Nordre Land Kurt A. Berglund, Frogn og Drøbak Frode Kristensen, Laksevåg Bjørn Solberg, Nordre Land Tor-Erik Fossli, Målselv Thore Larsen, Torsnes Ola Tore Dokken, Hadding Ola Tore Dokken, Hadding Ola Tore Dokken, Hadding Ola Tore Dokken, Hadding Edvin Aamot, Trondhjems Tor Harald Lund, Søgne Frode Kristensen, Åsane/Hordvik Tor-Erik Fossli, Målselv Tor-Erik Fossli, Målselv Edvin Aamot, Trondhjems Tor-Erik Fossli, Målselv Tor Harald Lund, Søgne Vebjørn Berg, Imenes Ola Tore Dokken, Nordre Land Tor Harald Lund, Søgne Espen Berg-Knutsen, Nordstrand Odd Arne Brekne, Lyngdal Vebjørn Berg, Blaker Tor Harald Lund, Søgne Vebjørn Berg, Blaker Hans Kristian Wear, Styrvoll Ole Kristian Bryhn, Røyken og Hurum Kim-André Aa. Lund, Jondalen Katrine Aa. Lund, Jondalen Kim-André Aa. Lund, Jondalen Hans Kristian Wear, Styrvoll Anette Thingbø, Time Hans Kristian Wear, Styrvoll Anette Thingbø Sundnes, Time 2085 V6 Nordiske mestere i lagsskytinger År Sted Feltskyting Stridsk Baneskyting Felthurtigskyting 1953 Kongsvinger Sverige 158 Norge 1954 Odense (kun baneskyting) 1955 Halmstad Sverige 248 Norge 1956 København Sverige 235 Danmark 1957 Kongsvinger Nor og Sve 223 Norge 1958 Ørebro Norge 288 Sverige 1959 Ulfsborg Sverige 235 Sverige 1960 Kongsvinger Sverige 199 Norge 1961 Mesterskap ikke avholdt 1962 Gotland Norge 269 Norge 1963 København Sverige 214 Norge 1964 Hjerkinn Sverige 161 Norge 1965 Østersund Sverige 281 Sverige 1966 Aalborg Sverige 275 Sverige 1967 Ulven Sverige 248 Sverige 1968 Älvdalan Norge 409 Norge 1969 Nymindegab Norge 432 Danmark 1970 Kongsvinger Norge 437 Sverige 1971 Gotland Norge 442 Norge 1972 Bornholm Sverige 463 Sverige 1973 Elverum Norge 342 Norge 1974 Karlsborg Nor og Sve 439 Danmark 1975 Vejle Norge 379 Norge 1976 Vaterholm Norge 232 Sverige 1977 Gøteborg Sverige 383 Danmark 1978 Borris Norge 328 Danmark Side V6-8

142 1979 Gjerdrum/Ullensaker Norge Linköping Sverige Karup/Viborg Sverige Klepp/Stavanger Norge 336 Sverige Stockholm Sverige 422 Norge 3759 Danmark 146, Odense Sverige 410 Norge 3758 Danmark 136, Bodø Sverige 370 Norge 3744 Norge 121, Halmstad Sverige 442 Sverige 3748 Sverige 142, Hanebjerg Sverige 413 Sverige 3798 Sverige 158, Voss Norge 326 Norge 3845 Norge 140, Boden Sverige 416 Norge 3816 Norge 30, Ålborg Sverige 462 Norge 3874 Sverige 99, Bæverdalen/Surnadal Norge 417 Norge 3874 Norge 115, Boden Sverige 436 Norge 3840 Norge 112, Løiten Norge 434 Norge 3822 Norge 124, Karup/Viborg Norge 466 Norge 3893 Norge 106, Kallsjø/Varberg Sverige 418 Norge 3913 Sverige 126, København Norge 478 Norge 3944 Norge 112, Sandnes/Ålgård Norge 364 Norge 3964 Norge 107, Nykøping Sverige 462 Norge 3958 Norge 127, Århus Sverige 459 Norge 3939 Norge 120, Mosjøen Norge 468 Norge 3980 Norge 114, Østersund Sverige 437 Norge 3934 Sverige 130, Vinsted/Boris Sverige 425 Norge 3923 Sverige 149, Leikanger Norge 468 Norge 4008 Sverige 120, Visby Sverige 463 Norge 3973 Norge 115, Vordingborg Norge 452 Norge 4004 Norge 185, Overhalla Norge 450 Norge 3967 Norge 109, Arvika Norge 457 Norge 3966 Norge 132, Vingsted Sverige 419 Norge 3960 Norge 126, Rælingen Norge 382 Norge 3985 Norge 131, Skövde Norge 402 Norge 3958 Danmark 159, Thy - Mors Norge 446 Norge 3962 Norge 109, Gjesdal Norge 443 Norge 3981 Norge 117, Varberg/Falkenberg Norge 447 Norge 3930 Norge 145, Skibby - Hevring Norge 468 Norge 3962 Norge 127, Follo - Moss og Våler Norge 437 Norge 3947 Norge 137, Skøvde Norge 405 Norge 3976 Norge 129, Vingsted/Borris Norge 450 Norge 4120 Norge 131, Numedal - Kongsberg Norge 468 Norge 4143 Norge 122,79 Nordiske mestre og medaljevinnere individuelt Bane Nordisk mester Sølv Bronse Steinar Høyland, Norge Jan Ingebrigtsen, Norge Steinar Lunde, Norge Jens Pettersen, Norge Per-Erik Andersson, Sverige Henry Östensson, Sverige Christer Johansson, Sverige Jens Pettersen, Norge Per-Erik Anderson, Sverige Henry Östensson,Sverige Christer Johansson, Sverige Tore Hartz, Norge Stein Heggen, Norge Ove Vik, Norge Knut B. Mellem, Norge Nils Ström, Sverige Knut B. Mellem, Norge Jens Pettersen, Norge Øivind Sirevaag, Norge Christer Johansson, Sverige Tommy hman, Sverige Tor Harald Lund, Norge324 2 Jan Eriksson, Sverige Hans Sunden, Sverige Thore Larsen, Norge Knut B. Mellem, Norge Kurt A. Berglund, Norge Trond Kjøll, Norge Thore Larsen, Norge Arild Røyseth,Norge Trond Kjøll, Norge Ola Tore Dokken, Norge Tor-Arne Solbakken, Norge Leif Gravem, Norge Arild Røyseth, Norge Hans V. Stensrud,Norge Thore Larsen, Norge Ola Tore Dokken, Norge Johan Gustafsson, Sverige Sverre Frøshaug, Norge Tor Erik Fossli, Norge Trond Kjøll, Norge Arild Røyseth, Norge Per Erik Oldertrøen, Norge Tor Harald Lund, Norge Tor-Erik Fossli, Norge Trond Kjøll, Norge Johan Gustafsson, Sverige Liv Sollesnes, Norge Jon Roti, Norge Arild Røyseth, Norge Tor-Erik Fossli, Norge Roger Ottosen, Norge Liv Sollesnes, Norge Steinar Rudseter, Norge Frode Kristensen, Norge Ola Tore Dokken, Norge Tor-Erik Fossli, Norge John Olav Ågotnes,Norge Edvin Aamot, Norge 331 V6 Side V6-9

143 Tor-Erik Fossli, Norge Thomas Bråthen, Norge Hans Kr. Wear, Norge Bjarne Vejle, Danmark Ann Kristin Årskog, Norge Vebjørn Berg, Norge Lasse T. Hansen, Danmark Tor Harald Lund, Norge Tor-Erik Fossli, Norge Tore Veie, Norge Ola Tore Dokken, Norge Inge Lundberg, Sverige Ola Tore Dokken, Norge Vebjørn Berg, Norge Arild Røyseth, Norge Hans Kristian Wear, Norge Arild Røyseth, Norge Vebjørn Berg, Norge Odd Arne Brekne, Norge Arild Røyseth, Norge Maria Falck, Sverige Hans Kristian Wear, Norge Odd Arne Brekne, Norge Vidar Vorland, Norge Hans Kristian Wear, Norge Odd Arne Brekne, Norge Stian Bogar, Norge Tore Veie, Norge Vebjørn Berg, Norge Stian Bogar, Norge Tor Harald Lund, Norge Hans Kr. Wear, Norge Trond Bergan, Norge Tor Harald Lund, Norge Knut Jørgen Brodahl, Norge John Olav Ågotnes, Norge Kim-André Lund, Norge Jan Kåre Moland, Norge Tore Veie, Norge Tor Harald Lund, Norge Pål Øyvind Ørmen, Norge Hans Kristian Wear, Norge Håkon Tveitan, Norge Kim-Andre Aannestad Lund, Norge Tor Harald Lund Tor Arnfinn Homme, Norge Tor Harald Lund, Norge Jan Kåre Moland Anette Thingbø, Norge Lise Margrethe Rinde, Norge 3 Tor Harald Lund, Norge Anne Ingeborg Sogn Øiom, Norge 2 Arnfinn Bakkevold, Norge 3 Lise Margrethe Rinde, Norge Jan Kåre Moland, Norge Pål Øyvind Ørmen, Norge Daniel Sørli, Norge 347 Feltskyting: Gösta Hedén, Sverige 24 2 Herman Noe, Danmark 20 3 Olle Lundberg, Sverige Odense (kun baneskyting) Allan Nilsson, Sverige 28 2 Carl Åke Andersson, Sverige Bertil Hollsten, Sverige 28 2 Sten Johansson, Sverige 23 3 Karl Elf, Sverige Knut Angaard, Norge 25 2 Knut K. Grødeland, Norge 22 3 Johan Aggeskog, Sverige Olav Sætre, Norge 29 2 Olav Medås, Norge 29 3 Gideon Lundqvist, Sverige Mauritz Warg, Sverige 24 2 Knut K. Grødeland, Norge 24 3 Einar Gjelstad, Norge Sture Gustafsson, Sverige 21 2 Gideon Lundqvist, Sverige 20 3 Oddgard Flatin, Norge Mesterskap ikke avholdt Finn Amundsen, Norge 29 2 Magne Strand, Norge Jim Sundkvist, Sverige 22 2 Sten Edlund, Sverige 21 3 Ingvar Jansson, Sverige Erik Karlsson, Sverige 18 2 K. Ingvar Jansson, Sverige 16 3 Søren Jespersen, Danmark Ingvar Jansson, Sverige 28 2 Bo Engström, Sverige 28 3 Mauritz Warg, Sverige Troels Ifversen, Danmark 27 2 Mauritz Wark, Sverige 26 3 Jan de Place Danmark Sture Brolund, Sverige 25 2 Lars Larsson, Sverige 23 3 Olof Forsberg, Sverige Harry Friman, Sverige 40 2 Jan de Place, Danmark 39 3 Stein Erik Bredvold, Norge Hans Walløe, Norge 41 2 Jarle Aarhaug, Norge 39 3 Stein Erik Bredvold, Norge Steinar Lunde, Norge 39 2 Helge Sæterstøl, Norge 39 3 Stein Erik Bredvold,Norge Christer Johansson,Sverige 39 2 Finn Amundsen, Norge 39 3 Bo Engström, Sverige Alf Tobiasssen, Norge 41 2 Robert Larsen, Norge40 3 Åke Dandanell, Sverige John Kristian Sørensen, Nor 33 2 Sven Erga, Norge 33 3 Jon G. Hofstad, Norge Erik Wohlin, Sverige40 2 John Paulsen, Norge 40 3 Erling Abrahamsen Norge Flemming Kofoed, Danmark 37 2 Robert Larsen, Norge 37 3 Hasse Ahlesved, Sverige Jon G. Hofstad, Norge 25 2 Christer Johansson, Sverige 23 3 Erling Abrahamsen,Norge Ola Kristiansen, Norge 37 2 Christer Johansson Sverige 37 3 Bo Johansson, Sverige Stein Erik Bredvold, Norge 34, 2 Åke Bröms, Sverige 33 3 Jon G. Hofstad, Norge Steinar Lunde, Norge 36 2 Niels Erik Hansen, Danmark 35 3 Erling Abrahamsen, Norge Jan Ingebrigtsen, Norge 38 2 Lars Lindgren, Sverige 37 3 Harry Friman, Sverige Per-Erik Andersson, Sverige 40 2 Bo Johansson, Sverige 39 3 Stein Erik Bredvold, Norge Georg Gulbrandsen, Norge 34 2 Lars Hallvard Ese, Norge 33 3 Bo Johansson, Sverige, Per Claesson, Sverige 39 2 Hans Lindström, Sverige 38 3 Georg Gulbrandsen, Norge, Edvin Aamot, Norge 39 2 Jahn Stub Nielsen, Danmark 38 3 Hans Lindstrøm,Sverige Kurt A. Berglund, Norge 37 2 Knut B. Mellem, Norge 36 3 Åke Bröms, Sverige Tommy Öhman, Serige 40 2 Jan Ingebrigtsen, Norge 39 3 Jan Eriksson, Sverige Robert Larsen, Norge 40 2 Jens Pettersen, Norge 38 3 H.C. Rasmussen, Danmark Georg Gulbrandsen, Norge 35 2 Per Claesson, Sverige 33 3 Tommy Öhman, Sverige Bo Johansson, Sverige 40 2 Arild Røyseth, Norge 40 3 Carl-Johan Jonsson, Sverige Bo Johansson,Sverige 42 2 Anders Mårtensson,Sverige 41 3 Egil Magne Hammervold, Norge Anders Metveit, Norge 39 2 Hans V. Stensrud, Norge 39 3 Espen Berg-Knutsen, Norge Mats Norberg, Sverige 41 2 Sverre M. Frøshaug, Norge 41 3 Per Claesson, Sverige Tor Erik Fossli, Norge 41 2 Tor Harald Lund, Norge 40 3 Roger Ottosen, Norge Olle Gabrielsson, Sverige 41 2 Stefan Håkansson, Sverige 41 3 Ola Tore Dokken, Norge Erkki Kantojarvi, Sverige 40 2 Kent Sputh, Sverige 38 3 Roger Ottosen, Norge Tor-Erik Fossli, Norge 42 2 Erkki Kantojarvi, Sverige 42 3 John Olav Ågotnes, Norge 42 V6 Side V6-10

144 Ola Tore Dokken, Norge 35 2 Edvin Aamot, Norge 35 3 Anders Metveit, Norge John Olav Ågotnes, Norge 42 2 Roger Andre, Sverige 41 3 Halvor Eika, Norge Roger Karlsson, Sverige 41 2 Edvin Aamot, Norge 40 3 Petter Eriksson, Sverige Ola Tore Dokken, Norge 42 2 Arnt Erik Aune, Norge 42 3 Steinar Rudseter, Norge Bjarne Sørensen, Danmark 40 2 Olle Garbrielsson, Sverige 39 3 Jøran Åhlin, Sverige Peder Wahlberg, Sverige 39 2 Olle Gabrielsson, Sverige 39 3 Maria Falk, Sverige Sverre Frøshaug, Norge 41 2 Tor Harald Lund, Norge 40 3 Edvin Aamot, Norge Viktor Karlsson, Sverige 41 2 Olle Gabrielsson, Sverige 40 3 Henry Håkansson, Sverige Petter Eriksson, Sverige 41 2 Vebjørn Berg, Norge 41 3 Tor Harald Lund, Norge Hans Kristian Wear, Norge 41 2 Rune Seim, Norge 40 3 Tor Harald Lund, Norge Henrik Nordløf, Sverige 41 2 Gustav Løvgren, Sverige 41 3 Hans Bakken, Norge Inge Lundberg, Sverige 40 2 Pål Øyvind Ørmen, Norge 39 3 Roger Andrée, Sverige John Olav Ågotnes, Norge 34 2 Tore Veie, Norge 34 3 Stian Bogar, Norge Hans Kr. Wear, Norge 36 2 Tor Harald Lund, Norge 36 3 John Olav Ågotnes, Norge Tor Harald Lund, Norge 40 2 Per Kristian Aas, Norge 40 3 Anders K. Jørgensen, Danmark Tor Harald Lund, Norge 52/9 2 Hans Kristian Wear, Norge 51/6 3 Leif Gravem, Norge 51/ Tor Harald Lund, Norge 52/7 2 Roger Ottosen, Norge 51/3 3 Hans Kristian Wear, Norge 51/ Pål Øyvind Ørmen, Norge 51/5 2 Olle Gabrielsson, Sverige 51/5 3 Tor Harald Lund, Norge 51/ Tor Harald Lund, Norge 42/23 2 Øyvind Haugen, Norge 40/27 3 Olle Gabrielsson, Sverige 39/ Olle Gabrielsson, Sverige 41/20 2 Tor Arnfinn Homme, Norge 39/16 3 Geir Atle Metveit, Norge 38/ Tor Harald Lund, Norge 42/18 2 Anne Ingeborg Sogn Øiom, Norge 42/15 3 Geir Atle Metveit, Norge 42/ Jan Kåre Moland, Norge 42/22 2 John Olav Ågotnes, Norge 41/20 3 Tor Arnfinn Homme, Norge 40/27 Felthurtigskyting Magne Strand, Norge 10,2 2 Kaare Myhrvold, Norge 12,4 3 Uffe Schultz Larsen, Danmark 13, Odense (kun bane-skyting) Finn Amundsen, Norge 10,2 2 Bjørn Klyve, Norge 15,02 3 Holger Jensen, Danmark 15, Øystein Tronstad, Norge 11,48 2 Herman Noe, Danmark 12,38 3 Kåre Kristiansen, Norge 13, (Stang og felthurtigskyting) 1 Edgar Atseth, Norge 2 Olav Medås, Norge 3 Finn Amundsen, Norge Finn Amundsen, Norge 10,0 2 Thv. Olbergsveen, Norge 13,0 3 Olav Sætre, Norge 13, Jan Jeppesen, Norge 10,16 2 Olav Sætre, Norge 11,79 3 Ingemar Eriksson, Sverige 12, Evald Båhlström,16Sverige 10,9 2 Olav Medås, Norge 11,2 3 Haakon Gjems, Norge 11, Mesterskap ikke avholdt Artur Fransson,Sverige 11,6 2 Karsten Jensen, Danmark 11,6 3 Ola Nesset, Norge 11, Magne Strand, Norge 11,19 2 Søren Jespersen, Danmark 12,22 3 Erik Karlsson, Sverige 13, Ivar Tolaas, Norge 10,8 2 Tor Gundersen, Norge 11,2 3 Knut Skjelland, Norge 13, Stein Erik Bredvold, Norge 9,6 2 Finn Amundsen, Norge 10,3 3 John Paulsen, Norge 10, Niels Mosgaard, Danmark 10,11 2 Lorents I. Sklet, Norge 12,40 3 Hans Walløe, Norge 13, Lorents I. Sklet, Norge 10,0 2 Stein Erik Bredvold, Norge 10,3 3 Ivar Tolaas, Norge 11, Jarle Aarhaug, Norge 10,9 2 Alf Tobiassen, Norge, 12,6 3 Claus Hansen, Danmark 13, Niels Mosgaard, Danmark 10,07 2 Lorents I. Sklet, Norge 11,29 3 Robert Larsen, Norge 11, Niels Mosgaard, Danmark 10,1 2 Johan Linga, Norge 10,5 3 Steinar Lunde, Norge 13, Stein Erik Bredvold, Norge 7,7 2 Vagner Mortensen, Danmark 9,1 3 Stig Jonsson, Sverige 10, Stig Jonsson, Sverige 9,80 2 Hans Walløe, Norge 9,85 3 Arne Jensen, Danmark 11, Søren Jespersen, Danmark 8,5 2 Helge Sæterstøl, Sven Erga, Robert Larsen, Norge alle 10, Stein Erik Bredvold, Norge 9,49 2 Niels Mosgaard, Danmark 12,28 3 Jon G. Hofstad, Norge 12, Jon G. Hofstad, Norge 9,94 2 Niels Mosgaard, Danmark 10,14, 3 Lars Tørresvold, Norge 10, Bo Johansson, Sverige 9,8 2 Stein Erik Bredvold, Norge 10,4 3 Jørgen Juul, Danmark 10, Søren Jespersen, Danm. 11,9 2 Stein Erik Bredvold, Norge 12,5 3 Lars Tørresvold, Norge 12, Johan Linga, Norge 11,9 2 Christer Johansson, Sverige 12,78 3 Håkan Frostgård, Sverige 14, Steinar Lunde, Norge 9,46 2 Niels Mosgaard, Danmark 10,79 3 Bo Johansson, Sverige 11, Stein Erik Bredvold, Norge 10,05 2 Lars Lindgren, Sverige 10,85 3 Peter Hansen, Danmark 11, Jens Pettersen, Norge, 10,28 2 Søren Jespersen, Danmark 10,53 3 Håkan Frostgård, Sverige 10, Carsten Larsen, Danmark 9,95 2 Jørn Erlandsen, Danmark 9,95 3 Arne Strendo, Norge 10, Jørgen Mahler, Danmark 10,2 2 Edvin Aamot, Norge 11,2 3 Håkan Frostgård, Sverige 11, Knut B. Mellem, Norge 10,23 2 Hjalmar Solbjør, Norge 10,98 3 Bent Berg, Danmark 11, Lars Lindgren, Sverige 8,86 2 Jan Eriksson, Sverige 9,32 3 Christer Johansson, Sverige 9, Jesper Iversen, Danmark 10,20 2 Robert Larsen, Norge 10,99 3 Arne Engevik, Norge 11, Claus L. Jensen, Danmark 9,80 2 Christer Johansson, Sverige 11,74 3 Peter Karlson, Sverige 12, Hardy Larsen, Danmark 8,70 2 Robert Larsen, Norge 10,51 3 Edvin Aamot, Norge 10, Jan I. Eriksson, Sverige 9,16 2 Arild Røyseth, Norge 9,39 3 Christer Johansson Sverige 10, Bo Johansson, Sverige 7,88 2 Mikael Hermansson, Sverige 8,10 3 Jan Eriksson, Sverige 8, Sverre M. Frøshaug, Norge 9,49 2 Arild Røyseth, Norge 9,90 3 Anders Metveit, Norge 10,09 V6 Side V6-11

145 Anders Brolund, Sverige 7,76 2 Ola Tore Dokken, Norge 8,03 3 Jesper Iversen, Danmark 8, Erkki Kantojärvi, Sverige 10,24 2 Ola Tore Dokken, Norge 10,56 3 Kim Jensen, Danmark, 10, Edvin Aamot, Norge 7,45 2 Arild Røyseth, Norge 8,26 3 Erkki Kantojärvi, Sverige 8, Stefan Lundquist, Sverige 9,00 2 Karsten Hansen, Danmark 9,26 3 Per Erik Oldertrøen, Norge 9, Roger Ottosen, Norge 7,98 2 Peder Wahlberg, Sverige 9,41 3 Tor Harald Lund, Norge 9, Ola Tore Dokken, Norge 8,48 2 Mads Sørensen, Danmark 9,42 3 Roger Ottosen, Norge 9, Halvor Eika, Norge 2 Bengt Andre Heiskel, Norge 3 Arild Røyseth, Norge Roger Andree, Sverige 2 Arild Røyseth, Norge 3 Bruno Hultstrand, Sverige Hans Kristian Wear, Norge 2 Reidar Ågedal, Norge 3 Steinar Rudseter, Norge Hans Bakken, Norge 2 Jøran Åhlin, Sverige 3 Henric Nordløef, Sverige Vebjørn Berg, Norge 2 Roger Ottosen, Norge 3 Rolf Modig, Sverige Edvin Aamot, Norge 2 Petter Eriksson, Sverige 3 Jan O. Larsen, Danmark Henric Nordløf, Sverige 2 Inge Lundberg, Sverige 3 Roger Ottosen, Norge Viktor Karlsson, Sverige 2 Tore Veie, Norge 3 Mats Jansson, Sverige Ola Tore Dokken, Norge 2 Tor Harald Lund, Norge 3 Tore Veie, Norge Hans Bakken, Norge 2 Stian Bogar, Norge 3 Tor Harald Lund, Norge Lars N. Thesbjerg, Danmark 2 Ola Tore Dokken, Norge 3 Tor Harald Lund, Norge Stian Bogar, Norge 2 Lars N. Thesbjerg, Danmark 3 Kim André Lund, Norge Kim Andre Lund, Norge 8,62 2 Jonas Sjøberg, Sverige 9,84 3 Rune Seim, Norge 9, Kim Andre Lund. Norge 7,40 2 Jan O. Larsen, Danmark 8,58 3 Pål Øyvind Ørmen, Norge 9, Tore Veie, Norge 7,41 2 Kim-André Lund, Norge 7,55 3 Håkon Tveitan, Norge 8, Tore Veie, Norge 2 Pål Øyvind Ørmen, Norge 3 Håkon Tveitan, Norge Kim André Aannestad Lund, Norge 6,71 2 Tor Harald Lund, Norge 3 Eileen Torp, Norge 8, Tor Arnfinn Homme, Norge 2 Eileen Torp, Norge 3 Johnny Olssen, Danmark Pål Øyvind Ørmen, Norge 2 Tor Arnfinn Homme, Norge 3 John Olav Ågotnes, Norge Pål Øyvind Ørmen, Norge 2 Geir Atle Metveit, Norge 3 Anders Petersson, Sverige Tore Rødland, Norge 2 Dag Lien, Norge 3 John Olav Ågotnes, Norge Liggende baneskyting Roger Ottosen, Norge 260,0 2 John Olav Ågotnes, Norge 259,6 3 Tobias Lillekvelland, Norge 259, Geir Atle Metveit, Norge 260,2 2 Roger Ottosen, Norge 259,1 3 Tor Harald Lund, Norge 258, Allan V. Aagaard, Danmark 238,6 2 Tor Harald Lund, Norge 237,2 3 Håkon Tveitan, Norge 236, Per Christiansen, Danmark 259,8 2 Jan Kåre Moland, Norge 256,6 3 Elin Åhlin, Sverige 256, Anette Thingbø, Norge 2 John Olav Ågotnes, Norge 3 Bjarne Veile, Danmark Jan Kåre Moland, Norge 2 Geir Atle Metveit, Norge 3 John Olav Ågotnes, Norge Roger Ottosen, Norge 265,9 2 Roger Nilsen, Norge 265,6 3 John Olav Ågotnes, Norge 265,6 Nordisk ungdomslandskamp Baneskyting Terje Melbye Hansen, Norge 2 Thomas Westermark, Sverige 3 Arne Strendo, Norge Oddvar Staxrud, Norge 2 Krister Johanson, Sverige 3 Ulf Eriksson, Sverige Lars Jarheden, Sverige 2 Gunvor Bryntesson, Sverige 3 Jan-Erik Berglund, Sverige Steinar Paulsen, Norge 2 Per O. Espedal, Norge 3 Ove Engen, Norge Steinar Paulsen, Norge 2 Bernt Palmebrandt, Sverige 3 Magnus Elwing, Sverige Jørgen Starup, Danmark 2 Bo Johansson, Sverige 3 Dennis Johansson, Sverige Torgeir Fjermestad, Norge 2 Per Løkken, Norge 3 Svein Ola Granås, Norge Bo Johansson, Sverige 2 Bjørn Utsikt, Norge 3 Roger Jansson, Sverige Magne Solberg, Norge 2 Eivind Hagen, Norge 3 Roger Jansson, Sverige Henry Håkansson, Sverige 2 Harald Virik, Norge 3 Eivind Hagen, Norge Bertil Hemmingsson, Sverige 2 E. Matti Turi, Sverige 3 Jan Norberg, Sverige Steinar Høyland, Norge 2 Roy Gjerde, Norge 3 Ole Kr. Lihagen, Norge Eva Grønn, Norge 2 Stefan Engstrøm, Sverige 3 Frode Kristensen, Norge Göran Jansson, Sverige 2 Jan Bakken, Norge 3 Joakim Wallin, Sverige Hjalmar Solbjør, Norge 2 Per Knuts, Sverige 3 Bente Omestad, Norge Tove Paulsen, Norge 2 Jürgen Larsen, Norge 3 Helge Knutsen, Norge Helge Knutsen, Norge 2 Odd H. Almeland, Norge 3 Gunnstein Bruåsdal, Norge Bengt Andersson, Sverige 2 Stein Johnsgård, Norge 3 Katarina Östergård, Sverige Bengt Andersson, Sverige 2 Jürgen Marcusson, Sverige 3 Ola Tore Dokken, Norge Krister Ahlesved, Sverige 2 Morten Raustein, Norge 3 Jerry Andersson, Sverige Arne Engevik, Norge 2 Urban Åberg, Sverige 3 Eva Jönsson, Sverige Anders Brolund, Sverige 2 Stefan Ahlesved, Sverige 3 Knut Even Rönning, Norge V6 Side V6-12

146 Leif Rolland, Norge 2 Mette Finnestad, Norge 3 Anders Brolund, Sverige Anders Brolund, Sverige 2 Jan A. Gjerstad, Norge 3 Fredrik Korterud, Norge Mikael Hermansson, Sverige 2 Lars Mahler, Danmark 3 Roger Solheim, Norge John M. Mortensen, Norge 2 Robert Soeda, Sverige 3 Roger Karsson, Sverige Tor J. Magnussen, Norge 2 Linda Jansson, Sverige 3 Daniel Engman, Sverige John M. Mortensen, Norge 2 Johan Franzén, Sverige 3 Kim Bay, Norge Anders Myrvang, Norge 2 Jan Ø. Jensen, Danmark 3 Roger Karsson, Sverige Mads Sørensen, Danmark 2 Maria Falk, Sverige 3 Anders Myrvang, Norge Peter F. Thusen, Danmark 2 Berit Bergrud, Norge 3 Jørn Erik Johansen, Norge Jennie Hantoft, Sverige 2 Bengt-Andre Heiskel, Norge 3 Krister Taavoniku, Sverige Peter Jonsson, Sverige 2 Karl Olsson, Sverige 3 Hans Kristian Wear, Norge Morten Lauersen, Danmark 2 Mathias Engman, Sverige 3 Hans Kristian Wear, Norge Per Landin, Sverige 2 Tommy V. Storsveen, Norge 3 Hans Kristian Wear, Norge Marius Hagfors, Norge 2 Kristoffer Sandvoll, Norge 3 Lars Lind, Norge Per Landin, Sverige 2 Erik Wallberg, Sverige 3 Marit Løken, Norge Marit Løken, Norge 2 Pär Landin, Sverige 3 Kristoffer Lövgren, Sverige Kristina Vestveit, Norge 2 Vidar Vorland, Norge 3 Ole Erik Thoresen, Norge Kristian Vestevei, Norge 2 Kari Sofie Brøndbo, Norge 3 Vidar Vorland, Norge Sigurd Sollie, Norge 2 Kine Gjerstad Eide, Norge 3 Tobias Lillekvelland, Norge Tobias Lillekvelland, Norge 2 Sigurd Sollie, Norge 3 Kim A. Korsmo, Norge Kim André Lund, Norge 2 Ole-Kristian Bryhn, Norge 3 Therese Danielson, Sverige Ole-Kristian Bryhn, Norge 2 Kim André Lund, Norge 3 Thor Magnor Brath, Norge Kim André Lund 2 Katrine Idland, Norge 3 Jan Kåre Moland, Norge Eileen Torp, Norge 2 Simon Kolstad Clausen, Norge 3 Anne Ingeborg Sogn Øiom, Norge Eileen Torp, Norge 2 Martine Minge, Norge 3 Håkon Tveitan, Norge Magnus Bjerke, Norge 2 Katrine Aa. Lund, Norge 3 Joakim Myrvang Gruer, Norge Anette Thingbø, Norge Lise Margrethe Rinde, Norge Magnus Bjerke, Norge Lise Margrethe Rinde, Norge 2 Anette Thingbø, Norge 3 Kristin Dyrendahl, Norge Trine Ramsvik Stette, Norge 2 Ingrid Finnestad, Norge 3 Thomas Krågtorp, Norge Ingrid Finnestad, Norge 2 Thomas Krågtorp, Norge 3 Sander Hustad Engevik, Norge Casper Fredriksson, Sverige Tore Rødland, Norge Brynjar G. Birkeland, Norge 341 Feltskyting Bengt Bratland, Norge 2 Jan V. Ulvestad, Norge 3 Åse R. Nordstrand, Norge Halvor Eika, Norge 2 Linda Jansson, Sverige 3 Petter Eriksson, Sverige Bengt Bratland, Norge 2 Eivind Larsen, Norge 3 T. F. Andreasen, Norge Jörn Erik Johansen, Norge 2 Maria Falk, Sverige 3 Mads Sørensen, Danmark Maria Falk, Sverige 2 Krister Taavoniku, Sverige 3 Björn Thoresen, Sverige Bengt-Andre Heiskel, Norge 2 Hans Kristian Wear, Norge 3 Vebjørn Berg, Norge Tommy V. Storsveen, Norge 2 Steffen K. Pedersen, Danmark 3 Eirik Sundsfjord, Norge Hans Kristian Wear, Norge 2 Pål Øyvind Ørmen, Norge 3 Anton Lindfors, Sverige Charlotte Jakobsen, Danmark 2 Pål Øyvind Ørmen, Norge 3 Erik Wallberg, Sverige Peter Østling, Sverige 2 Pål Øyvind Ørmen, Norge 3 Marit Løken, Norge Gustav Lövgren, Sverige 2 Andreas Edin, Sverige 3 Eirik Reksten, Norge Peter Östling, Sverige 2 Alex Møberg, Danmark 3 Gustav Lövgren, Sverige Gustaf Lövgren, Sverige 2 Jan Ole Skotterud, Norge 3 Kim Andre Korsmo, Norge Kim Andre Korsmo, Norge 2 Martin Andersson, Sverige 3 Jan Ole Skotterud, Norge Kim A. Korsmo, Norge 2 Jan Ole Skotterud, Norge 3 Per Østling, Sverige Kristian Larsen, Danmark 2 Ole Magnus Bakken, Norge 3 Elin Åhlin, Sverige Kim André Lund, Norge 2 Ole-Kristian Bryhn, Norge 3 Thor Magnor Brath, Norge Knut Erik Svarstad, Norge 2 Jan Kåre Moland, Norge 3 Katrine Idland, Norge Katrine Idland, Norge 2 Lasse Kjær Bertelsen, Danmark 3 Anne Ingeborg Sogn Øiom, Norge Håkon Tveitan, Norge 2 Katrine Idland, Norge 3 Dennis Kristiansen, Danmark Daniel Wallberg, Sverige 2 Markus Ålin, Sverige 3 Eline Tovseth Vatne, Norge Lise Margrete Rinde, Norge 2 Anette Thingbø, Norge 3 Eirunn Søyland, Norge Lise Margrethe Rinde, Norge 2 Anette Thingbø, Norge 3 Sarah Garn Hansen, Danmark Sarah G. Hansen, Danmark 2 Trine Ramsvik Stette, Norge 3 Ella Carlsson, Sverige Thomas Krågtorp, Norge 2 Ingrid Finnestad, Norge 3 Mads Bakke Nielsen, Danmark Ole Kristian Ågotnes, Norge 2 Tore Rødland, Norge 3 Ingrid Finnestad, Norge V6 Side V6-13

147 Det frivillige Skyttervesens utvikling fra 1893 til i dag År Sam- Lag Aktive Klasse- Skudd Baner lag førte Ungdomsskyting År Saml.- Ungd.- Saml.- Delt. Skoleskyting utv. skyttere mest. Skoler Delt Landskonkurransen ble arrangert første gang i Side V6-14

148 År Ungd.- Delt. Skoleskyting Skyteskole skyttere SM-bane Skoler Delt. Lag Delt

149 STIKKORDREGISTER Innhold Kap. side 350-klubben ungdom klubben senior Adgang til å representere to lag Adlerauge AG og 7-5 Albuebeskyttere Alkohol Ammunisjon Ammunisjon for ungdomsklassene Ankelpølle Ansvarsforsikring Anvisersjef Anvisning - bane Anvisning - elektronisk skive Anvisning - feltskyting Anvisning - generelt Anvisning - innendørs Avtrekk Avtrekksvekt Bidragsordninger Bom Brudd på oppsatte regler Bukse Bæring av våpen Den norske skyttermedalje Det militære skarpskyttermerket DFS diplom DFS Fortjenestemedalje DFS Hederstegn DFS Skjold DFS Takkediplom Diskvalifisering Doms- og Apellutvalg Doping og 15-1 Dopingkontroll Dugleiksmerker Dyslektikere Ekstraordinært banebidrag Ekstraordinært Skytterting Elektroniske skiver Emblemer for lag og samlag Endring av skjefter Faste troféer, landsskytterstevnet, landsdelskretsstevner og NM... Vedlegg 5 Feil ved våpen eller ammunisjon Feilskyting, bane Feilskyting, felt Feilskyting, generelt Feilskyting, innendørs Feltfigurer m Feltfigurer - generelt Feltfigurer - senior Felthurtigskyting Formålsparagraf Forsikring Forsikte Forstyrrelse av skytter Forsvarsmerket Friflukt Godkjente våpen Grunnregler Hansker Hedersbevisninger Helligdagsfred/kirketid HK og 7-5 Hullkorn Hørselvern Håndlading av riflepatroner Ild-kommando Innertierregelen Innskudd /2 Irisblender Jegerklassen våpen Jury - innendørs Kaliber Kikkert Kikkertsikte Kinnstøtte Kjøp av ammunisjon Kjøp av geværer Klasse Klasse Klasse Klasse Klasse Klasse AG3/HK Klasse åpen Klasse nybegynner ung Klasse nybegynner voksen Klasse eldre junior Klasse eldre rekrutt Klasse jeger Klasse junior Klasse rekrutt Klasse V Klasse V Klasse V Klasser kan slås sammen Klassesammensetning Klassesetting Klassesetting av skyttere fra NSF Knestående skytestilling Kolbekappe Kolbelengde Kornbeskytter Ladning av våpen Lagmesterskap Lagskyting, landsskytterstevnet Landsdelskretser Landsdelskretsstevner Landsdelskretsstevner, medaljer

150 Landsskytterstevnet, søknad Landsskytterstevnet, turnus Landsdelskretsstevnet Langt opphold under prøveskyting Liggende skytestilling Like konkurranseforhold Luftgevær Løp Manglende årsrapport Markeds og rettighetsavtaler Medaljer og diplomer Medlemskap i skytterlag Merker Mesterskapsomgang Mesterskapsprogram 15 m innendørs Mesterskapsprogram i baneskyting Mesterskapsprogram i feltskyting Militært personell Miragebånd NAIS-medaljene NM Feltskyting kl. 2-5/V55/EJ Nordiske konkurranser Norges Forsvarsforenings Verneidrettsmedalje , 12-3 Norges Forsvarsforenings ungdomsmedalje , 12-3 Norges Skytterstyre Norgescup i skyting... Vedlegg 3 Omskyting, bane Omskyting, felt Omskyting, innendørs Ordensregler for skytterne Ordinært banebidrag Organisasjonens oppbygging Overbygd standplass Overflatebehandling av skjefter Overgang fra et skytterlag til et annet Politiattest Premiering - generelt Premieringen ved Landsdelskretsstevner Premieringen ved Landsskytterstevner Premierte serier Pressefotografer på standplass Protest på anvisning Pølle Påkledning Rangering NAMMO-diplom Norma-merket Reim Representere to skytterlag Rikosjett-treff Samarbeidsavtaler... Vedlegg 2 Samlagets fortjenstmedalje Samlagets ungdomsutvalg Samlagsskyting Samlagsskyting, Landsdelskretsstevne Samlagstevner Samlagstevner, medaljer Sammenslåing av skytterlag Sanitet Sauer 200 STR Selvanvisende figurer Sikkerhetsmerke Sikring av våpen Sikte- og avtrekksøvninger Siktemidler Sittende skytestilling Skifeltmerket Skifeltskyting.... Kap. 18/Vedlegg 1 Skiver, innendørs Skiver Skivetrekk Skjefter Sko Skogsløp med skyting.... Vedlegg 1 Skudd av forskjellige kaliber Skudd på feil skive Skytebaneloven av Skytebukse Skytejakke Skyteledelse Skyteluer/skjerm Skyteprogram Skyteprøven for storviltjegere... Vedlegg 4 Skytereglement Skytestillinger Skyting før «ILD» Skytingens Dag Skyting på høytidsdager Skytterlagenes ungdomsutvalg Skytterkontoret Skyttermerket Skyttertinget Sluttstykke Standardlover og 1-9 Standplasskontrollører Standplasslederens kompetanse og myndighet Stangskyting Stans i skytingen Statistikk... Vedlegg 6 Stifting av skytterlag Straffebestemmelser Stående skytestilling Synskorreksjon Tangering Tobakksrøyking på standplass Tolk Ungdomsarbeidet, instrukser Utbygging av siktemidler Utenlandske skyttere Utregning av pengepremier Vandrepremier , V5 Vekt på våpen

151 Veteranklassene Vindmåler Vindvimpler Visitasjon av våpen Våpen, maksimumsvekt Våpen

152 Etiske retningslinjer for Det frivillige Skyttervesen 1. Etiske retningslinjer gjelder for tillitsvalgte, ansatte og medlemmer av Det frivillige Skyttervesen. Høy etisk standard er både et individuelt og et felles ansvar. De etiske retningslinjene skal være en hjelp til å bli bevisst på organisasjonens verdier med sikte på å realisere dem. 2. Det skal utøves respekt for DFS formål og kjerneverdier som er nedfelt i henholdsvis våre grunnregler og DFS Langtidsplan. 3. Ansatte, tillitsvalgte og medlemmer skal vise respekt, forståelse og toleranse overfor hverandre og eksterne samarbeidspartnere. Dette gjelder på alle nivå, og innen/mellom de ulike organisasjonsledd. Virksomheten i DFS skal være etisk og faglig forsvarlig. 4. Alle har et felles ansvar for å ivareta og utvikle en kultur preget av åpenhet og ærlighet. Dette stiller krav til den enkeltes integritet, ærlighet og åpenhet. 5. Ansatte, tillitsvalgte og medlemmer har ansvar for lojalt å overholde de lover, vedtekter, reglementer, arbeidsplikter og gyldige vedtak som gjelder i DFS. Det må også understrekes at lojalitet går begge veier i relasjonen ledelse/ansatte og ansatte/ tillitsvalgte og medlemmer. 6. Det er nulltoleranse i vår organisasjon for diskriminering og trakassering uansett kjønn, etnisk bakgrunn, livssyn, seksuell orientering og funksjonshemming. 7. Samfunnets normer og bestemmelser for barneidrett og barnerettigheter skal overholdes, og alle instruktører og ledere som har relasjoner direkte til barn skal ha godkjent politiattest. 8. DFS foreldrevettregler skal være førende for å sikre at aktiviteten skjer på barnas premisser. 9. DFS omdømme og profilbygging skal ivaretas ved at våre nåværende og fremtidige samarbeidspartnere i nødvendig grad skal gjenspeile våre verdier. 10. DFS oppfordrer til en etisk refleksjon der du i forkant avklarer om valgene dine: er forenelig med DFS etiske retningslinjer er i samsvar med Skytterbokas regelverk er rettferdige for de berørte tåler offentlig oppmerksomhet