V1 V2 V3 V4 V5 V6

Transkript

1 Kap. 1 DFS grunnregler og standardlover... Kap. 2 Organisasjonens oppbygning... Kap. 3 Skyttertingets forretningsorden... Kap. 4 Hedersbevisninger... Kap. 5 Forsikring... Kap. 6 Våpen og ammunisjon... Kap. 7 Klassesetting... Kap. 8 Skytereglement... Kap. 9 Skiver, figurer og anvisning... Kap. 10 Rangering og premiering... Kap. 11 Stevneregler... Kap. 12 Medaljer og merker... Kap. 13 Skytebaner... Kap. 14 Sponsoravtaler... Kap. 15 Straffebestemmelser og dopingregler... Kap. 16 Bidragsordninger... Kap. 17 Ungdomsarbeid... Kap. 18 Skifeltskyting/skogsløp m/skyting... Vedl. 1 Regelverk skifeltskyting/skogsløp m/feltskyting... Vedl. 2 Samarbeidsavtaler... Vedl. 3 Norgescup... Vedl. 4 Skyteprøven for storviltjegere... Vedl. 5 Troféer... Vedl. 6 Statistikk V1 V2 V3 V4 V5 V6

2 INNHOLD 1. DFS GRUNNREGLER Organisasjonens grunnlag Grunnregler Lover for skytterlag Lover for skyttersamlag Skyttertinget Norges Skytterstyre Supplerende bestemmelser Stifting av skytterlag Sammenslåing av skytterlag Medlemskap og overgang fra et skytterlag til et annet Adgang til å representere to lag Militært befals adgang til å skyte stevner i DFS Utenlandske skytteres rett til deltakelse i stevner i DFS Emblemer for lag og samlag, utforming Skytterlag som ikke leverer årsmelding ORGANISASJONENS OPPBYGGING Organisasjonens ledd. Skyttertinget og Norges Skytterstyre Lag, samlag og landsdelskretser Skytterlag Samlag Landsdelskretser Norsk Skyttertidende SKYTTERTINGETS FORRETNINGSORDEN Forberedelser til ordinært Skytterting Gjennomføring av Skyttertinget Valg, komitéer og utvalg Ekstraordinært Skytterting HEDERSBEVISNINGER Sentrale hedersbevisninger DFS Fortjenstmedalje DFS Hederstegn DFS Skjold DFS Takkediplom til skytterlag/ samlag DFS Takkediplom for fortjenstfullt virke, lags-og/eller samlagsledere DFS Takkediplom for fortjenstfullt virke Samlagets Fortjenstmedalje Fargeplansjer for DFS fortjenstmedalje hederstegn, og skjold FORSIKRING Ansvarsforsikring VÅPEN OG AMMUNISJON Generelt, fellesbestemmelser Skjefter Siktemidler Maksimumsvekt på våpen Annet Tilleggsbestemmelser for rekrutteringsskyttere Oppbevaring av våpen Krag-Jørgensen gevær Skjefter Siktemidler Annet utstyr Mauser-Skarpskyttergevær Skjefter Siktemidler Kaliber.22 lr. i rekrutteringsklassene Annet Sauer 200 STR Skjefter Siktemidler Kal Hærens skarpskyttergevær NM 149 og HVs opplæringsvåpen kal..22 NM AG Luftgevær Kjøp av geværer og geværpiper Kjøp av geværer Ammunisjon Generelt Ammunisjon for rekrutteringsklassene Ammunisjon for veteraner Håndlading av riflepatroner til eget bruk Kjøp av ammunisjon Oppbevaring av ammunisjon KLASSESETTING Generelt Klassesetting Klassesetting - seniorskyttere Klassesetting - rekrutteringskl Klassesetting - veteranklassene Ikke skutt klassesettingsprogram Resultater i propagandaskytinger Samlagenes kontroll med klassesettingen Oppgave over antall skyttere Klassesammensetningen Bane Klasser og klassekrav bane Rekrutteringsklassene Seniorklassene Veteranklassene Klassesetting av miniatyrskyttere

3 8. SKYTEREGLEMENT Generelt Våpen og siktemidler Sikkerhet Skyteledelse Påkledning Feilskyting - Omskyting Innmelding, etterinnmelding og skyting på ledig plass Skytestillinger SKIVER OG FIGURER - REGLER FOR ANVISNING Generelt Anvisning Bane Skiver - baneskyting Manuell anvisning - bane Elektronisk anvisning - bane Felt Feltfigurer Anvisning - feltskyting Innskyting/treffpunktanvisning Dømming av skudd i feltskyting Innendørs Skiver - innendørs Anvisning - innendørs PREMIERING/RANGERING Premiering Generelt Premierte serier, kl 1-5 og vet Premieringen ved Landsskytterstevnet Hovedskytingen bane (25-skudden) og feltskytingen (30-skudden) Premieringen ved Landsdelskretsstevner Rangering Rangering bane Rangering felt Rangering innendørs Veiledning i utregning av pengepremier Premieutregning ved skjønn KONKURRANSER, STEVNEREGLER, SKYTEPROGRAM Skyteprogram Mesterskapsprogram i baneskyting Mesterskapsprogram i feltskyting Skyteprogram 15 m innendørs Stangskyting Felthurtigskyting Samlagsskyting Skyteprogram for landskonkurransen i skoleskyting Andre programmer Stevneregler Generelle bestemmelser Landsskytterstevnet Feltskyting for kl. AG Landsdelskretsstevner Samlagstevner Nordiske konkurranser, programmer MEDALJER OG MERKER Medaljer og diplomer Landsskytterstevnet Landsdelskretsstevnene Samlagstevnene Lagsmesterskap Øvrige diplomer Den norske skyttermedalje Skytingens Dag Merker Dugleiksmerker Raufossmerket Skytternåla Det militære skarpskyttermerket NAIS-medaljene klubben Skifeltmerket Forsvarsmerket i DFS Medaljene og merkenes utførelse Medaljer og merker SKYTEBANER «Skytebaneloven» av «Kg. res av 5. april 1974» Betingelser for å kunne oppnå bidrag Grunnlag for bidrag Fremgangsmåte ved søknad og utbetaling Sikkerhet og kontroll Ikrafttreden Skytterstyrets bestemmelser Hva skal det ytes bidrag til Vilkår for yting av bidrag Bidrag til kjøp, leie, ekspropriasjon mv. av banegrunn Ordinært banebidrag Bidrag til kjøp av målmatriell Teknisk og juridisk bistand Framgangsmåte ved søknad om ordinært banebidrag Ferdig utbetaling av ordinært banebidrag Forskudd på ordinært banebidrag

4 Ekstraordinært banebidrag Delegering av myndighet SPONSORAVTALER Regler for avtaler om støtte til DFS fra næringslivet Generelt Pool-avtaler Andre samarbeidsavtaler Reklame Kontroll Overtredelse STRAFFEBESTEMMELSER OG DOPINGREGLER Straffebestemmelser Bestemmelser om dopingkontroll mv BIDRAGSORDNINGER Bidragsordninger i DFS UNGDOMSARBEIDET Instrukser Den sentrale ledelse Landsdelskretsens ungdomstutvalg Skyttersamlagenes ungdomsutvalg Skytterlagenes ungdomsutvalg SKIFELTSKYTING/SKOGSLØP MED FELTSKYTING Instrukser Generelt Organisasjon DFS/Utvalget for skifeltskyting Skyttersamlagenes skifeltutvalg/ skifeltkontakter Skytterlagenes skifeltutvalg/ skifeltkontakter Vedlegg: 1. Regelverk skifeltskyting/skogsløp med skyting 2. Samarbeidsavtale mellom Heimevernet og DFS og samarbeidsavtale mellom Norges Skiskytterforbund (NSSF) og DFS 3. Regler for Norgescup 4. Skyteprøven for storviltjegere 5. Troféer ved lands- og landsdelskretsstevner, samt Norgesmesterskap 6. Statistikk Stikkordregister Se bakerst i boken Det finnes en mer detaljert innholdsfortegnelse foran hvert kapittel.

5 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA DFS GRUNNREGLER OG STANDARD LOVER MED SUPPLERENDE BESTEMMELSER Innhold kap Organisasjonens grunnlag Grunnregler Lover for skytterlag Lover for skyttersamlag Skyttertinget Norges Skytterstyre Supplerende bestemmelser Stifting av skytterlag Sammenslåing av skytterlag Medlemskap og overgang fra et skytterlag til et annet Adgang til å representere to lag Militært befals adgang til å skyte stevner i DFS Utenlanske skytteres rett til deltagelse i stevner i DFS Emblemer for lag og samlag, utforming Skytterlag som ikke leverer årsmelding Organisasjonens grunnlag Det frivillige Skyttervesen ble opprettet ved Stortings beslutning 30. juli 1892, med ikrafttreden fra 1. juli Samtidig med opprettelsen ble det vedtatt "Bestemmelser vedrørende det frivillige Skyttervæsen". I Stortingsproposisjon nr. 54 fra 1892 sto blant annet følgende: "Storthinget samtykker i, at der fra 1ste juli 1893 opstilles som Betingelse for, at det frivillige Skyttervæsen erholder Statsbidrag, at det organiseres i overensstemmelse med vedlagte Udkast til Bestemmelser vedrørende det frivillige Skyttervæsen". Grunnreglene er senere revidert av Stortinget i 1911 og Siste revisjon ble godkjent av Forsvars departementet i Grunnregler 1-1 Det frivillige Skyttervesens mål er å fremme praktisk skyteferdighet innen det norske folk og derved dyktiggjøre det for landets forsvar. Kommentar Dette er formålsparagrafen og selve fanebestemmelsen i grunn reglene. Det må aldri tapes av syne at den skytevirksomhet som skal foregå innenfor de skytterlag som er tilsluttet DFS skal være egnet til å fremme de formål denne bestemmelse fastslår. Stortinget har gjennom grunnreglene vedtatt ytterligere bestemmelser som skal underbygge disse formål, og skytterlagene må derfor drive sin virksomhet i lys av disse regler. 1-2 Det frivillige Skyttervesens mål skal søkes nådd gjennom ungdoms- og rekrutteringsarbeid, instruksjon i våpenbruk, samt øving og konkurranser i bane- og feltmessige skytinger. Kommentar Prioriteringen av hvilke skyteøvelser som skal gjennomføres for i størst mulig grad å nå formålsparagrafens intensjon har forandret seg gjennom historien, selv om formålsparagrafen lyder uforandret siden I dag er det baneskyting, feltskyting, skifelt skyting/ skogsløp med feltskyting og innendørs 15 meters skyting på DFS programmer (kap 11 og vedlegg 1), som skal prioriteres for å fremme de formål som fremgår av grunnreglene meters skyting er innført i senere år som et rekrutteringstiltak. Skytterlagene bør i tillegg legge til rette for trening og gjennomføring av den årlige skyteprøve for storviltjegere (se vedlegg 4 ). Ingen annen form for skyting skal foregå i DFS regi. Ved interesse eller ressurskonflikt mellom rekrutterings aktivitet på DFS normale program eller tilrettelegging for skyteprøven for storvilt jegere, skal rekrutteringsaktivitet på DFS normale program prioriteres. 1-3 Det frivillige Skyttervesen består av tilsluttede skytterlag, skyttersamlag og Skyttertinget, samt det utøvende organ Norges Skytterstyre. 1-4 Norske statsborgere som vil støtte landets forsvar og som respekterer gjeldende lover og bestemmelser, kan være medlemmer av et tilsluttet skytterlag. Den som er fradømt retten til tjeneste i landets forsvar, kan ikke være medlem av et slikt skytterlag. Kommentar Grunnreglene angir minimumsbestemmelser for hvem som kan være medlemmer av DFS. I prinsippet er det en ganske vid adgang til å bli medlem, men det er viktig å understreke at alle medlemmer må støtte lojalt opp om forsvarstanken, som er en sentral del av DFS 1 Side 1-1

6 1 eksistensberettigelse. Det er et absolutt vilkår at man må være norsk statsborger for å kunne være medlem av et skytterlag tilknyttet DFS. Dette er en konsekvens som nødvendigvis følger av at DFS er å betrakte som en del av landets totalforsvar. Uttrykket "fradømt retten til å gjøre tjeneste" innebærer at vedkommende er blitt idømt dette som tilleggsstraff i forbindelse med en straffesak. Det må understrekes at den som har avtjent siviltjeneste i stedet for ordinær verneplikt like fullt kan ha rett til medlemsskap. Det avgjørende er at vedkommende vil støtte landets forsvar. Vilkår for at et skytterlag kan være medlem av DFS står ikke i grunnreglene, men finnes i skytterboka pkt I hver bygd og by opprettes ett eller flere skytterlag. Skytterlagene skal ha en geografisk utbredelse som sikrer tilgjengelighet til aktivt medlemskap for alle. Opptak av skytterlag i Det frivillige Skyttervesen må godkjennes av skyttersamlag og Norges Skytterstyre. Årsmøtet er skytterlagets høyeste myndighet. Årsmøtet velger ombud til skyttersamlagets ombuds møte samt et styre med minst tre medlemmer til å lede skytterlaget. Kommentar Denne bestemmelse gir uttrykk for Stortingets ønske om en vid utbredelse av skytterlag i landet. Etterhvert er en rekke skytterlag blitt nedlagt, mens andre er blitt slått sammen. Blant annet bedre kommunikasjoner har gjort denne utviklingen naturlig. Det klare utgangspunkt er likevel at det er viktig å opprettholde så mange skytter lag som mulig. Denne bestemmelse har nær sammenheng med 1 11 om betydningen av egen bane, se kommentaren til denne paragraf nedenfor. 1-6 Et skyttersamlag utgjøres av tilsluttede skytterlag i et distrikt. Opprettelse eller nedleggelse av skyttersamlag, samt endringer i samlagsgrensene, må godkjennes av Skyttertinget. Ombudsmøtet er skyttersamlagets høyeste myndighet. Ombudsmøtet velger representant til Skyttertinget samt et styre med minst fem medlemmer til å lede samlagets virksomhet. Kommentar Nærmere bestemmelser om skyttersamlag er gitt i avsnitt hvor det er gitt mer detaljerte regler. 1-7 Skyttertinget er Det frivillige Skyttervesens høyeste myndighet, og består av en representant fra hvert av skyttersamlagene samt Norges Skytterstyre. Mellom det årlige Skytterting ledes organisasjonen av Norges Skytterstyre. Kommentar Nærmere bestemmelser om Skyttertingets myndighet, funksjon, saksbehandling m.v. finnes under avsnitt hvor det er gitt mer detalj erte regler. 1-8 Norges Skytterstyre består av åtte medlemmer, hvorav seks velges av Skyttertinget, en er lederen i Det frivillige Skyttervesens ungdoms utvalg og en oppnevnes av Forsvarsdepartementet. Kommentar Nærmere bestemmelser om Skytterstyrets myndighet, funksjon, saksbehandling m.v. finnes under avsnitt hvor det er gitt mer detalj erte regler. 1-9 Skytterstyrets administrative virksomhet utøves ved Presidenten. De daglige forretninger utøves ved Skytterkontoret, som er Det frivillige Skyttervesens sentrale administrasjon, under ledelse av en generalsekretær Staten bidrar til finansiering av Det frivillige Skyttervesens virksomhet. På de vilkår som til enhver tid måtte være fastsatt, ytes bidrag til anlegg og vedlikehold av skytebaner, ungdomsarbeid, ammunisjon, instruksjonsvirksomhet, feltskyting, større mesterskap, administrasjon og alminnelige utgifter. Kommentar For bidrag til skytebaner se kapitel Et hvert skytterlag må sikres skytebanetilbud, fortrinnsvis gjennom egen bane i lokalmiljøet. Forsvaret, og spesielt Heimevernet, skal så langt som mulig gis anledning til å benytte skytterlagenes baner, etter avtale med det enkelte skytterlag. Det gjelder egne regler om refusjon av gitt statsbidrag til skytebaner og til kjøp eller leie av grunn. Dersom skytterlaget legges ned, melder seg ut eller blir ekskludert av DFS, skal midler og Side 1-2

7 eiendeler overdras skytter samlaget og anvendes til skyttersakens fremme, fortrinnsvis i samme distrikt. Kommentar Det er viktig å understreke betydningen av at hvert lag har sin egen skytebane så langt dette er mulig. Svært ofte vil livskraften i et skytterlag avhenge av at man disponerer egen bane. Skal to eller flere skytterlag gå sammen om å eie og drive en bane må dette skje etter en prosess hvor skytterlagene frivillig kommer frem til en slik løsning Til Det frivillige Skyttervesens virksomhet benyttes våpen av Forsvarets modeller, samt andre godkjente modeller, med de siktemidler og det avtrekk som til enhver tid er tillatt brukt. Jaktvåpen o.l. kan benyttes til sine formål innenfor de til enhver tid gjeldende bestemmelser. Kommentar Det vil til en hver tid være skytereglementet (se kap. 6) som bestemmer hvilke våpen som kan brukes i konkurransesammenheng. Jaktvåpen brukes til trening og oppskyting til skyteprøven for storviltjegere, samt til konkurranser i felt for Jegerklassen. Betegnelsen o.l. gir ikke grunnlag for å tolke bestemmelsen utvidende til å omfatte f.eks. pistol eller haglegevær Militært befal har etter nærmere regler rett til å delta og representere sin avdeling i alle skytestevner i Det frivillige Skyttervesen, med unntak av interne lagsskytinger, uten at det kreves medlemskap i et skytterlag. (se punkt 1.250) Kommentar Som hovedregel kan man ikke delta i konkurranser i DFS regi uten å være medlem av et skytterlag. For militært befal har man et unntak fra denne regel. På Skyttertinget i 1999 ble det innført en egen konkurranseklasse for militært personell med AG-3. Skytterstyret forutsetter at menig personell gis samme rett som befal til deltagelse i denne klassen. Retten til å delta på stevner uten å være medlem i skytterlaget gir ingen rettigheter i skytterlaget i form av stemmerett m.v. Det vises forøvrig til detaljerte regler i Norges Skytterstyre kan innkalle til ekstraordinært årsmøte/ombudsmøte når det foreligger særlige grunner. Skytterstyret kan i det enkelte tilfelle bemyndige vedkommende samlagsstyre til å foreta slik innkalling. Et slikt ekstraordinært årsmøte/ombudsmøte inn kalles med minst 14 dagers varsel og kan bare behand le saker som innkallingen nevner. Møtet skal i tilfelle ledes av en representant utpekt av Skytterstyret. Skytterstyret kan når det foreligger helt særlige grunner overta administrasjonen av et skytterlag/ skyttersamlag og oppnevne personer til nødvendige tillitsverv. Skytterstyret gis myndighet til å gi utfyllende bestemmelser om praktiseringen av nærværende bestemmelser. Kommentar Denne bestemmelse gir DFS muligheter til å gripe inn overfor et skytterlag eller et samlag som ikke fungerer. Det er ikke fritt frem for Skytterstyret å gripe inn når som helst. Det må foreligge spesielle indikasjoner. I forbindelse med innføringen av denne bestemmelse ble det pekt på følgende situasjoner som kunne gjøre det berettiget å gripe inn med å overta administrasjonen, evt. innkalle til ekstraordinært årsmøte i et lag: Skytterlaget drives på en måte som strider mot DFS formål og grunntanke Skytterlaget eller samlaget "ligger nede", eks empelvis ved at siste valgte styre ikke fungerer og det ikke blir innkalt til årsmøter m.v. Skytterlaget/samlaget mister styringen over sin økonomi Skytterlaget blir kuppet av utenforstående krefter som dreier skytterlagets virksomhet bort fra de formål som er nedfelt i DFS regelverk Misbruk av makt eksempelvis ved å nekte å ta inn nye medlemmer for selv å kunne sitte med makten Det presiseres at regelen kun skal benyttes i særlige tilfelle, og at den ikke skal være noen sovepute for lag som av forskjellige grunner kan tenke seg å unnlate å ordne opp selv Et skytterlag som vedvarende unnlater å etterleve organisasjonens regler kan ekskluderes fra DFS. Vedtak om eksklusjon treffes av Skyttertinget etter innstilling fra Norges Skytterstyre. Før Skytterstyret avgir sin innstilling skal vedkommende lag i rekommandert brev bli orientert om at eksklusjon 1 Side 1-3

8 1 kan komme på tale, og få minst tre ukers frist til å avgi uttalelse i saken. Dersom laget ønsker det, eller Skytterstyret for øvrig finner behov for det, skal skytter laget gis anledning til å avgi muntlig uttalelse til Norges Skytterstyre. Skytterstyrets innstilling skal sendes skyttertingsrepresentantene innen samme frist som den som til enhver tid gjelder for frem leggelse av saker på Skyttertinget Tvistemål skal søkes løst i minnelighet. Saker vedrørende straff herunder dopingsaker behandles etter de regler som til enhver tid er fastsatt av Skyttertinget. Tvistemål som gjelder påstand om brudd på konkurransereglementet avgjøres av Norges Skytterstyre i siste instans. Kommentar Det er ønskelig at organisatoriske tvister søkes løst i minnelighet så langt det er mulig. I spesielle tilfeller vil tvister måtte avgjøres av domstolene dersom enighet ikke oppnås. Saker om brudd på konkurransereglementet behandles av Norges Skytterstyre i siste instans. Spørsmål om straff for de enkelte skytterlagsmedlemmer avgjøres av skytterlagene i henhold til 2 3 eller av Domsutvalget og Appellutvalget etter reglene i kapittel Grunnreglene kan ikke endres uten etter vedtak i Skyttertinget og med godkjennelse av Forsvarsdepartementet. Vedtak som medfører vesentlige endringer i Det frivillige Skyttervesens oppbygging, formål og virksomhet er ikke gyldig uten Stortingets godkjenning. Skyttertinget gir utfyllende bestemmelser for Det frivillige Skyttervesens virksomhet. Skytterlagenes og skyttersamlagenes lover må ikke stride mot eller erstatte disse grunnregler. Kommentar Grunnreglene kan på en måte sammenlignes med Grunnloven. De utgjør rammen for virksomheten innenfor DFS og trekker opp hvilke ideer og prinsipper som skal gjelde. Derfor kan verken skytterlagene, skyttersamlagene eller Skyttertinget vedta lover som strider mot grunnreglene eller mot de prinsipper som kan leses ut av grunnreglene. Grunnreglenes betydning understrekes av at de ikke lar seg endre uten en spesiell prosedyre som fremgår av denne paragrafen Lover for skytterlag Denne standardlov gjelder for alle tilsluttede skytterlag og er sammen med øvrige regler vedtatt av Skyttertinget bindende for skytterlagene straks de er vedtatt (dog slik at endringer i grunnreglene krever godkjennelse fra Forsvarsdepartementet hhv. Stortinget). Skytterlagets årsmøte kan vedta lokale suppler inger, men uten at standardlovens bestemmelser fravikes. Eventuelle motstridende lokale bestemmelser er å anse som ugyldige. Skyttertinget kan supplere eller endre disse forutsetninger og denne standardlov innenfor rammen av grunnreglene. Ved opptak i Det frivillige Skyttervesen må laget opp fylle disse betingelser: - Dokumentere å ha minst ti medlemmer - Vedta navn og tilslutning til denne standardlov med eventuelle suppleringer - Opptak og navnevalg behandles av vedkommende skyttersamlag og godkjennes av Norges Skytterstyre Gjenopptakelse eller sammenslåing av skytterlag, samt navneendring, må behandles av vedkommende skyttersamlag og godkjennes av Norges Skytterstyre. Kommentar Som øverste organisasjonsledd i DFS har Skyttertinget vedtatt en standardlov for skytterlag. Disse standardlover inneholder minimum av hva alle lag må ha i sine lover/vedtekter. Med at et skytterlag kan vedta lokale suppleringer menes eksempelvis opprettelse av andre utvalg /komiteer som ikke er beskrevet i standardloven. 2-1 Lagets navn er... Lagets formål er som fastlagt i grunnregler for Det frivillige Skyttervesen. Innenfor denne ramme søkes utviklet et positivt og aktivt miljø der unge og eldre opplever et meningsfylt medlemskap. Som skytterlagets lov gjelder denne lov med de endringer som til enhver tid er vedtatt av Skyttertinget samt med de tillegg som skytterlagets årsmøte har vedtatt innenfor rammen av denne lov. Skytterlaget er bundet av Det frivillige Skyttervesens grunnregler samt øvrige bestemmelser vedtatt av Skyttertinget eller Norges Skytterstyre innenfor rammen av disse grunnregler. Kommentar Det vises til Grunnreglene 1 2. Skytterlagene kan ikke vedta at de skal tjene andre formål enn de som kan sies å være egnet til å fremme det DFS står for. Side 1-4

9 De som ønsker å prioritere andre aktiviteter enn skytterlagsvirksomhet må gjøre dette i andre klubber eller lag. 2-2 Alle som fyller vilkårene i 1-4 kan bli medlemmer av skytterlaget. Skytterlagets styre avgjør medlems opptak og kan bestemme at nye medlemmer før opptak må underskrive på det søknadsformular som Det frivillige Skyttervesen til enhver tid fastsetter. For å oppnå forslags- og stemmerett på lagets årsmøte må et medlem ha fylt 16 år, ha vært medlem i minst to måneder og ha betalt forfalt medlemskontingent. På ekstraordinært årsmøte har de medlemmer stemmerett som ville hatt stemmerett på siste ordinære årsmøte samt de som etter dette tidspunkt har vært medlemmer i minst to måneder. Medlem må rette seg etter denne lov og de lover og bestemmelser som gjelder for Det frivillige Skyttervesen. Lagets styre kan utnevne æresmedlemmer. Disse betaler ikke kontingent, men har samme rettigheter som ordinære medlemmer. Kommentar Så lenge man er norsk statsborger, støtter landets forsvar og "respekterer gjeldende lover og bestemmelser", har man i utgangspunktet krav på medlemsskap. Som hovedregel bør medlemskap knyttes til det skytterlag som er nærmest hjemstedet. En praksis med søknadsskjema for nye medlemmer kan være begrunnet i ønsket om å understreke for nye medlemmer at de plikter å være lojale både mot forsvaret og mot skytterlaget og DFS. Innfører man først en praksis med søknadsskjema, må denne gjelde alle nye medlemmer. Skytterlagets styre plikter å behandle alle medlemssøknader fortløpende. Det presiseres at kontingenten ikke behøver å være betalt to måneder før årsmøtet for de som allerede har vært medlemmer i to måneder. 2-3 Forslag om straffereaksjoner, jfr. kapittel 15, herunder eksklusjon, fremmes av lagets styre og vedtas av ordinært eller ekstraordinært årsmøte med 2/3 flertall av de frammøtte stemmeberettigede. Avstemmingen skal være skriftlig. Berørte parter skal varsles i god tid og gis anledning til å legge frem sitt syn skriftlig. Skytterlagets årsmøte kan med alminnelig flertall omgjøre vedtak om straff. Kommentar Bestemmelsen slår fast at spørsmål om å ekskludere eller straffe medlemmer (eksempel irettesettelse eller suspensjon), kan avgjøres på det enkelte skytterlags årsmøte. Et skytterlagsstyre har ikke myndighet til å ilegge noen form for straff. Bestemmelsen inneholder viktige påminnelser om at et medlem som det er aktuelt å ekskludere eller på annen måte straffes, må få anledning til å bli hørt. Ellers risikerer man at vedtaket om straff kan bli kjent ugyldig på grunn av feil saksbehandling. Den som blir ekskludert av sitt skytterlag kan bringe saken inn for DFS appellutvalg etter reglene i kapittel Årskontingent fastsettes av årsmøtet. Kontingenten betales etter opptak i laget og siden hvert år innen den frist skytterlaget fastsetter. Medlem som skylder kontingent for to år blir strøket av medlemslisten. Kommentar Selv om det står at man skal betale kontingent etter opptak i laget, hindrer det ikke at man betaler kontingent på forhånd, før styret har avgjort en medlemssøknad. I de aller fleste tilfellene vil en person som søker medlemsskap i et skytterlag bli tatt opp som medlem siden medlemsskap er åpent for praktisk talt alle norske borgere. Bestemmelsene siste ledd innebærer at den som ikke har betalt kontingent på to år betraktes å ha meldt seg ut av laget. Den som ønsker å bli medlem på nytt, må følge de prosedyrer som gjelder for dette i henhold til lagets vedtekter. 2-5 Medlem som ønsker å gå ut av laget for å melde seg inn i et annet skytterlag, skal sende skriftlig melding om dette til styret og oppgi navnet på det nye laget. Kommentar Det er utformet et standardskjema for overgang fra et skytterlag til et annet. Dette fås på Skytterkontoret. For øvrig vises til pkt Side 1-5

10 1 2-6 Årsmøtet er lagets høyeste myndighet og holdes innen utgangen av november. Skytterlagets styre innkaller til ordinært årsmøte med minst tre ukers varsel. Innkallingen skal nevne tid og sted for årsmøtet samt de saker som styret på dette tidspunkt har satt på dagsorden. Innkallingen sendes samtidig til samlaget (se forøvrig 3-6). Saker fra medlemmene som ønskes behandlet på årsmøtet må være skytterlagets styre i hende senest to uker før årsmøtet. Fullstendig saksliste skal være tilgjengelig for medlemmene senest en uke før årsmøtet. Årsmøtet er vedtaksført når det er lovlig innkalt. Årsmøtet ledes av lederen eller valgt ord styrer. Forhandlingene skal protokollføres. Det foretas kontroll og opptelling av de forslags- og stemmeberettigede, jfr. Grunnreglenes 1-4 og denne lovs 2-2. Årsmøtets vedtak fattes med alminnelig flertall med unntak av saker etter 2-3, ved lovvedtak, sammenslåing, deling eller nedleggelse. I slike saker kreves tilslutning fra 2/3 av de frammøtte stemmeberettigede. Det skal foregå skriftlig avstemming når dette forlanges. På årsmøtet skal det foreligge sakliste med følgende saker til behandling: a) Styrets årsberetninger b) Reviderte regnskaper c) Budsjett for kommende driftsår d) Fastsettelse av årskontingent e) Valg, herunder ombud. De nye tillits valgtes funksjonstid tar til umiddelbart etter årsmøtet, og varer til og med neste årsmøte f ) Innkomne saker Kommentar Reglene om årsmøte er viktige. Gyldigheten av vedtak på årsmøtet vil kunne avhenge av at disse regler er fulgt. Bestemmelsen om at årsmøtet skal holdes innen utgangen av november er likevel bare en ordensforskrift, og avholdelse av årsmøtet senere enn dette får ingen betydning for gyldigheten av årsmøtets vedtak. Selv om bestemmelsen definerer hvilke saker som skal behandles av årsmøtet, hindrer ikke det at årsmøtet (med 2/3 flertall), delegerer oppgavene med fastsettelse av f.eks. kontingent og budsjett til styret. Valg og regnskap er det bare årsmøtet som kan behandle. 2-7 Ekstraordinært årsmøte kan sammenkalles når styret finner det nødvendig, eller når minst 1/3 av lagets medlemmer med forslags- og stemmerrett i lagets årsmøte forlanger det. Ekstraordinært årsmøte sammenkalles med minst 2 ukers varsel og kan bare behandle de saker som er tatt inn i sakslista ved innkalling. For øvrig gjelder reglene i 2-6 tilsvarende. Kommentar Dersom det kreves ekstraordinært årsmøte, plikter styret å foreta innkalling innen rimelig tid. Forøvrig minner vi om at også Norges Skytterstyre kan innkalle til ekstra ordinært årsmøte dersom særlige grunner foreligger, jfr. grunnreglene Styret består av minimum tre medlemmer. I tillegg velges minimum to varamedlemmer. Alle styrets medlemmer må være villige til å arbeide for Det frivillige Skyttervesens formål og regelverk, jfr Alle medlemmer med forslagsog stemmerett er pliktige til å motta valg. Hvis styret er sammensatt av fem eller flere medlemmer kan maksimum to være under 18 år, ellers maksimum en. Styremedlemmer og varamedlemmer har to års funksjonstid. Blant styrets medlemmer velger årsmøtet leder og kasserer med et års funksjonstid. For å oppnå kontinuitet i styret, deles styret i to grupper som velges hvert annet år. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende. Det skal føres protokoll over styrets forhandlinger. Styret er bare beslutningsdyktig dersom minst halvparten av de møtende styremedlemmer/varamedlemmer er fylt 18 år. Kommentar Bestemmelsen inneholder regler som skal sikre kontinuitet i styret. Man velges for to år ad gangen. Dette hindrer ikke at årsmøtet, eventuelt et ekstraordinært årsmøte, kan erstatte styremedlemmer og andre tillitsvalgte som ikke er på valg. Et styremedlem må ha årsmøtets kontinuerlige tillit, og kan ikke kreve å bli sittende mot årsmøtets vilje. 2-9 Lagets administrative ledelse er lagt til styret, som også har avgjørende myndighet i alle spørsmål som ikke er lagt til årsmøtet. Spesielt har styret ansvar for: - Håndtering av lagsvåpen Side 1-6

11 - Skytebaner og anlegg i samsvar med lover og bestemmelser - Utarbeide årsplaner, fastsette terminliste og gjennomføre øvings- og konkurranseskyting - Oppnevne og godkjenne instruktører i laget - Gjennomføre instruksjonsskyting for alle som ønsker det, spesielt for ungdom fra og med det året de fyller 14 år til og med utskrivningsåret - Utarbeide årsmeldinger, regnskapsoversikter og rapporter og videresende disse i rett tid Kommentar Denne bestemmelse fremhever en del av styrets oppgaver som må tas spesielt alvorlig. Det understrekes at det er styrets ansvar å ivareta sikkerhetsforskriftenes 4, som lyder: Baneeieren plikter til enhver tid å holde skytebanen i forsvarlig stand og skal minst to ganger i året foreta inspeksjon av banen. Anmerkning om kontrollen skal føres inn i egen protokoll som er godkjent av politiet. Forøvrig bør alle saker av stor viktighet så langt mulig avgjøres enten av det ordinære årsmøtet, eller så bør styret vurdere å innkalle til et ekstraordinært årsmøtet dersom situasjonen tilsier det. Når det gjelder instruksjonsskyting, vises til nærmere regler om dette i punkt Det påpekes at årsmeldinger fra skytterlagene sendes til samlagene senest 1. november Skytterlaget skal ha et ungdomsutvalg. Ungdomsutvalget velges for to år om gangen. Blant utvalgets medlemmer velges leder for ett år. Lederen i ungdomsutvalget inngår som fast medlem i lagets styre. For øvrige utvalg er funksjonstiden ett år. Styret kan oppnevne utvalg og komitéer til å løse spesielle oppgaver. Kommentar Det er obligatorisk for alle skytterlag å ha et ungdoms utvalg. Dette understreker betydningen av å arbeide målrettet med rekruttering som en av de viktigste oppgavene. Nærmere regler om ungdomsutvalg er gitt i skytterboka punkt Det anses også som en prioritert oppgave å ha skifeltutvalg, evt. skifeltkontakt, jfr. skytterboka punkt hvor det er utarbeidet instruks. For øvrig er det opp til skytterlagene om de ønsker å vedtektsfeste at de skal ha flere utvalg til å ta seg av andre arbeidsoppgaver, som for eksempel hus- og banestyre m.v Ombud velges av skytterlaget med basis i antallet aktive skyttere (30-skuddsskyttere) slik: Skytterlag med inntil 50 aktive skyttere velger to ombud, velger fire, velger fem, velger seks, 501 og flere velger sju. Kommentar Ombud skal velges av årsmøtet, jfr. 2 6, bokstav e Årsmøtet velger to revisorer med ett års funksjonstid. Revisjonsberetning skal følge regnskapene og legges fram for årsmøtet Forslag om nedlegging, oppløsning eller sammen slåing av skytterlag behandles som årsmøtesak og må vedtas med 2/3 flertall av de frammøtte medlemmer. Ved nedlegging gjelder Grunnreglene 1-11, siste ledd Lover for skyttersamlagene Lov for skyttersamlagene, med hjemmel i grunnreglene. Skyttertinget kan foreta endringer, så langt det ikke strider mot grunnreglene. 3-1 Et skyttersamlag har som formål å være et organisatorisk og koordinerende ledd mellom den sentrale ledelse i Det frivillige Skyttervesen og skytter lagene. Skyttersamlagene skal arbeide for og påse at skytter lagenes aktiviteter drives i samsvar med grunnreglene og det øvrige regelverk i Det frivillige Skyttervesen. Skyttersamlagene skal i hele sin virksomhet følge de regler og bestemmelser som er vedtatt av Det frivillige Skyttervesen. 3-2 Skyttersamlaget er underlagt Norges Skytterstyre og Skyttertinget, og er et felles organ for skytterlagene innen et nærmere fastsatt geografisk område. Skyttersamlagenes grenser fastsettes av Skyttertinget. Et skyttersamlags navn skal ha Skyttertingets godkjennelse. Som medlemslag i et skyttersamlag opptas skytterlag som fyller betingelsene som skytterlag i Det frivillige Skyttervesen Myndighet og sammensetning Ombudsmøtet er skyttersamlagets høyeste 1 Side 1-7

12 1 myndighet. Ordinært ombudsmøte avholdes en gang årlig, normalt i november/desember. Ombudsmøtet består av valgte ombud fra skytterlagene i samlaget og samlagets styre. 2. Innkalling og gjennomføring Skyttersamlagets styre innkaller til ordinært ombudsmøte med minst åtte ukers varsel. Saker fra skytterlagene som ønskes behandlet på ombudsmøtet må være samlagsstyret i hende senest fire uker før møtet. Formell innkalling sendes skytterlagene med minst to ukers varsel. Med innkallingen skal følge fullstendig saksliste og øvrige saksdokumenter. Ombudsmøtet ledes av styrets leder, eller en på forhånd valgt møte leder. Vedtak fattes med alminnelig flertall, når ikke annet er fastsatt. Styrets medlemmer kan ikke delta i avstemming over årsmelding og regnskap, og heller ikke i valg av styremedlemmer dersom de ikke samtidig er ombud for et skytterlag. Valgbare og pliktige til å motta valg til tillitsverv i samlaget er alle stemmeberettigede lagsmedlemmer fra og med det år de fyller 18 år. Funksjonstiden for tillitsvalgte tar til umiddelbart etter ombudsmøtet, og varer til og med neste ombudsmøte. Lederen som har fungert fram til ombudsmøtet har ansvar for å sende samlagets årsmelding til Skytterkontoret. 3. Ombudsmøtets oppgaver Ombudsmøtet skal behandle: a) Årsmelding og regnskap b) Budsjett c) Andre saker i henhold til saklista d) Valg av: - Medlemmer av styret for to år og varamedlemmer for ett år - Leder og nestleder blant styrets medlemmer for ett år - Ungdomsutvalg i henhold til instrukser for ungdomsarbeidet i DFS - Utdanningskontakt - Representant og vararepresentant til Skyttertinget - Revisorer - Valgkomite og varamedlemmer - Representanter til andre tillitsverv og utvalg som bestemt Det skal føres protokoll over ombudsmøtets forhandlinger. Denne underskrives av lederen og to ombud valgt av ombudsmøtet. Utskrift av protokoll sendes skytterlagene. 3-4 For behandling av spesielle saker kan det innkalles til og avholdes ekstraordinært ombudsmøte når samlagsstyret finner det nødvendig, eller når minst halvparten av skytterlagene i samlaget krever det. Innkalling skjer med minst to ukers varsel. I ekstraordinært ombudsmøte kan bare behandles de saker som er tatt inn i saklista ved innkallingen. 3-5 Skyttersamlaget ledes av et styre på minst fem medlemmer. tre varamedlemmer velges i prioritert rekkefølge. Lederen i ungdomsutvalget er i tillegg medlem av samlagsstyret. Funksjonstiden for styremedlemmer, unntatt lederen i ungdomsutvalget, er to år. For varamedlemmer er funksjonstiden et år. Lederen innkaller til styremøter når han finner det nødvendig, eller når minst to av de øvrige styremedlemmer krever det. Vedtak fattes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende. a) Samlagsstyret skal utnevne en til tre samlagsinstruktører, slik at det til enhver tid er utnevnt minst en. Utnevnte instruktører skal ha godkjent instruktørutdanning. b) Samlagets utdanningsvirksomhet skal koordineres av en valgt utdanningskontakt. Utdanningskontakten skal være fast medlem av samlagsstyret. c) Samlagsstyret skal utnevne en skytebanekontakt. Skytebanekontakten skal være et bindeledd og en koordinator i anleggspørsmål. Funksjonstiden er fire år. 3-6 a) Styret skal lede skyttersamlaget i samsvar med grunnreglene og det øvrige regelverk, og de vedtak som fattes av overordnede organisasjons ledd og av ombudsmøtet. b) Styret skal sørge for en forsvarlig og riktig regnskapsførsel. Revidert regnskap og årsmelding avgis til det ordinære ombudsmøte. c) Styret skal til fastsatt tid innkalle til ordinært ombudsmøte, og eventuelt ekstra ordinært møte. d) Styret skal ta seg av saker av felles art og interesse for samlagets skytterlag. Dette er blant annet: - Skytebanesaker - Ungdoms- og rekrutteringstiltak - Ordne med fastsatte ordinære skytestevner for hele samlaget - Besørge opplæringstiltak for tillitsvalgte - Besørge informasjon, internt og eksternt - Delta i koordinering og gjennomføring av felles arrangementer innen landsdelskretsen e) Det skal føres protokoll over styrets forhan- Side 1-8

13 dlinger. Denne underskrives av leder og sekretær og sendes skytterlagene. Styret kan: a) Ved de valgte revisorer, minst en gang årlig foreta kasseettersyn hos samlagskassereren. Resultatet føres inn i samlagets revisjonsprotokoll, og avskrift kan sendes Skytterkontoret. b) Føre tilsyn med skytterlagenes øvinger, og har møte- og talerett i lagenes årsmøter, men ikke stemmerett. 3-7 Skyttersamlaget skal rapportere til Skytter kontoret, og plikter til fastsatt tid å sende: a) Årsmelding, med fortegnelse over skytter lagene og antallet skyttere i samlaget innen 10. januar i året etter rapporteringsåret. b) Regnskap og oversikt over bruken av mottatt statsbidrag, som bestemt av Forsvarsdepartementet. c) Andre rapporter slik Skytterstyret og Skyttertinget bestemmer Skyttertinget Skyttertinget kan supplere eller endre disse bestemmelsene, så langt det ikke strider mot grunnreglene. 4-1 Skyttertinget er Det frivillige Skyttervesens høyeste myndighet. Ordinært Skytterting avholdes en gang årlig etter innkalling fra Norges Skytterstyre. Sete og stemme i Skyttertinget har skyttersamlagenes valgte tingrepresentanter og Norges Skytterstyre, jfr 4-2. Ekstraordinært skytterting kan avholdes når Skytterstyret finner det nødvendig, eller når minst halvparten av samlagene forlanger det. 4-2 Norges Skytterstyre sender innkalling til ordinært Skytterting senest 15. mai samme år som Skyttertinget skal holdes. Med innkallingen skal følge fullstendig sakliste, vedlagt årsmelding og regnskap. Skyttertinget ledes av to møteledere valgt av Norges Skytterstyre. Vedtak i Skyttertinget fattes med alminnelig flertall når ikke annet er fastsatt. Styret deltar ikke i avstemminger som vedrører utføring av deres arbeid. Det skal føres protokoll over Skyttertingets forhand linger. Gjennomføring av Skyttertinget skjer i henhold til Skyttertingets forretningsorden. 4-3 a) Skyttertinget skal behandle de ordinære tingsaker og fastsette regler og bestemmelser som må være ens for skytterlagene og skyttersamlagene, samt fatte vedtak om felles virksomhet forøvrig i organisasjonen. Slike regler og vedtak må ikke under noen omstendighet være i strid med grunn reglene, eller på noen måte erstatte disse. Forslag til Skyttertinget må være sendt Skytterstyret senest 1. februar samme år som Skytter tinget skal holdes.styret forbereder og kan samordne innsendte saker når dette anses hensiktsmessig. b) Skyttertinget skal: - Behandle årsmelding for Det frivillige Skyttervesen - Behandle avsluttede og reviderte regnskaper - Behandle budsjetter/søknad om statsmidler - Behandle og fatte vedtak i saker av felles art for øvrig - Velge medlemmer til Norges Skytterstyre med personlige varamedlemmer. Funksjonstiden er tre år - Velge president for ett år - Velge visepresident for ett år blant de fem tingvalgte styremedlemmer - Velge representanter til utvalg og komitéer som til enhver tid bestemt, jfr Skyttertingets forretningsorden 4-4 Funksjonstiden for tillitsvalgte, herunder medlemmer av Norges Skytterstyre, tar til umiddelbart etter Skyttertinget, og varer til og med neste Skytterting. I de tilfeller hvor Skyttertinget avholdes i tilknytning til Landskytterstevnet, gjøres valgene gjeldende fra og med Landsskytterstevnets avslutning Norges Skytterstyre Skyttertinget kan supplere/endre disse bestemmelsene, når det ikke strider mot grunnreglene. 5-1 Norges Skytterstyre består av åtte medlemmer. Skyttertinget velger en president, samt et medlem med personlig varamedlem fra hver av de fem landsdeler Nord-Norge, Midt-Norge, Vestlandet, Sørlandet og Østlandet. Ett av medlemmene fra de fem landsdeler velges som visepresident. Lederen i Det frivillige Skytter vesens ungdomsutvalg er medlem av styret. Ett medlem med varamedlem oppnevnes av Forsvarsdepartementet. 5-2 Lederen innkaller til styrets møter. Styret er vedtaksført når minst fem medlemmer møter. Ved tak fattes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende. Det skal føres protokoll over styrets forhandlinger. 1 Side 1-9

14 1 Er et vedtak ikke enstemmig, kan hvert styremedlem kreve tilført protokollen hvorledes det har stemt. Lederen, eller den/de styret gir fullmakt, representerer og tegner Det frivillige Skytter vesen. 5-3 Styret er: a) Ansvarlig for Det frivillige Skyttervesens administrative virksomhet som utøves av Skytterkontoret under ledelse av en generalsekretær. Styret skal: b) Lede organisasjonen i overensstemmelse med grunnreglene og gjennomføre de vedtak som fattes av Skyttertinget. c) Representere Det frivillige Skyttervesen utad. d) Ansette generalsekretær og de øvrige medarbeidere ved Skytterkontoret, fastsette deres lønn og utarbeide stillingsinstrukser for dem. e) Fordele statsbidraget etter de vedtatte regler og retningslinjer. f ) Sørge for at årsmelding om organisasjonens virksomhet og reviderte regnskaper og budsjetter utarbeides og legges fram som bestemt. g) Til fastsatt tid sende til Forsvarsdeparte men tet regnskap for bruken av statsmidlene, årsmelding og eventuelt andre underretninger, samt protokoller fra Skytterstyrets og Skytter tingets møter. h) Til fastsatte frister innkalle til ordinært skytterting, og eventuelt ekstraordinært ting. Framlegge for Skyttertinget de bestemte årsmeldinger, regnskaper og budsjetter, samt forberede og legge fram andre saker i henhold til forretningsordenen. i) Ordne de fastsatte ordinære skytestevner for hele landet eller for flere samlag, samt føre tilsyn med skytterlagenes og samlagenes øvinger og skytestevner. j) Delta i ombudsmøter og andre fellesmøter, dog uten stemmerett, og når det anses nødvendig kreve fremlagt forhandlings- og regnskapsprotokoller. k) Behandle tvistemålssaker i samsvar med grunnreglene Supplerende bestemmelser Stifting av skytterlag Skyteinteresserte som ønsker å starte et nytt skytterlag, bør i første omgang henvende seg til vedkommende skyttersamlag og få dets syn på spørsmålet. Videre bør en kontakte alle på stedet som før har vært med i skytterlag, og det bør undersøkes om det tidligere har vært skytterlag der. For at et skytterlag kan være selvstendig lag, må minst ti skyttere skyte og få bokført minst 30 skudd hver i året. Spørsmålet om det er hensiktsmessig med skytterlag på stedet bør vurderes nøye. Det kan jo f.eks. være skytterlag i rimelig nærhet. De som ønsker å være med i det nye laget bør skrive seg på en liste, og når tilstrekkelig mange har meldt seg, innkalles det til møte. Sakslista for møtet bør ha følgende punkter: 1) Valg av ordstyrer, 2) Skytterlagets navn, 3) Lover for laget, 4) Valg. Umiddelbart etter møtet sender lagsstyret brev til samlaget med melding om de vedtak som er gjort, og ber om å bli opptatt i organisasjonen. Samlaget gir sin uttalelse og ekspederer saken videre til Norges Skytterstyre Sammenslåing av skytterlag I tilfelle lagene (jfr. 2-13) beslutter å søke sammen slåing, må det innkalles til et fellesmøte hvor en representant fra samlagsstyret bør være til stede. Oppgaver over lagenes aktiva og passiva må legges fram. I tilfelle sammenslåing blir besluttet, må lagene søke Skytter styret om godkjenning. Søknaden må være godt begrunnet, sendes gjennom vedkommende skyttersamlag, som gir sin uttalelse om planen Medlemskap og overgang fra et skytterlag til et annet 1. Enhver skytter som står i organisasjonen skal ha sitt hjemmeskytterlag. Ved nyinnmelding skal vedkommende lags styre spørre om skytteren skal stå som aktivt medlem i laget for dette år. Gir vedkommende urette opplysninger som kan føre til at det blir utbetalt statstilskudd for skytteren til flere lag, blir denne å sette utenfor organisasjonen i to år. Slik avgjørelse blir å innta i årsmeldingen. Et skytterlagsstyre har rett til å nekte en skytter å delta i lagets premieskytinger hvis laget ikke er vedkommendes hjemmeskytterlag. 2. En skytter kan kun flytte over til et annet hjemme skytterlag en gang i kalenderåret, og da kun hvis vedkommende kan framlegge bekreftelse fra det lag man ønsker å gå ut av, at en har ordnet sine forpliktelser overfor laget, og at utmeldingen er godtatt og at det frafaller krav om statsbidrag for året. En skytter som bytter hjemmeskytterlag kan kun delta i ett landsdelskretsstevne, samlags stevne, organisasjonsmedaljeskytingen og dugleiksmerkeskytingen samme kalenderår. Side 1-10

15 1.240 Adgang til å representere to lag 1. Enhver skytter som står i organisasjonen skal normalt ha ett hjemmeskytterlag. Dog kan skyttere som i utdanningsøyemed midlertidig flytter hjemme fra og hvis fravær vil ha en varighet utover ett år, etter søknad gis adgang til hvert år å representere et hjemmeskytterlag og ett borteskytterlag tilhørende forskjellige samlag. Skyttere som fyller vedtakets forutsetning og som ønsker å representere to skytterlag i samme kalender år, må sende søknad på fastsatt skjema gjennom skytterlag til samlag. Tids rommet skytteren kan representere de respektive to lag, skal angis med dato (fra og med - til og med). Når skytteren har definert en periode (fra og med - til og med) for enten hjemme- eller borte- skytterlaget, kan han ikke veksle mellom de to lagene innenfor den angitte perioden. Eks. en skytter som har definert perioden til og med som sitt borteskytterlag, kan ikke i samme periode skyte for sitt hjemmeskytterlag. Søknadsskjema fås på Skytterkontoret. 2. En skytter kan, når begge lag er enige, gis adgang til å representere et annet lag i skifeltskyting og skogsløp med skyting enn sitt hjemmeskytterlag. Ordningen er begrenset til samlaget og godkjennes av dette Militært befals adgang til å skyte stevner i DFS 1. Militært befal har rett til å representere sin avdeling ved alle stevner i DFS med unntak av interne lagskytinger. Det stilles ikke krav om medlemskap i et registrert skytterlag (jfr. 1-13). Militære avdelinger som har skyttere som ønsker å representere avdelinger på stevner i DFS, må oppnevne en kontakt person overfor det samlaget avdelingen igger i. 2. Militært befal som skyter for en militær avdeling kan bytte representasjonslag/avdeling en gang pr. år. (tilsvarende som for skyttere som representerer ordinære skytterlag, jfr ) 3. All rapportering fra stevner for skyttere som har deltatt for militære avdelinger sendes samlaget avdelingen ligger i. Opplysninger om dette kan fås på Skytterkontoret. 4. Klassesettingen foretas av samlaget og rapport om dette følger samlagets årsmelding til DFS. 5. Militært befal kan delta i samlagsstevner i det samlaget vedkommendes militære avdeling er plassert. Tilsvarende gjelder for deltakelse i landsdelskretsstevner. 6. Militært befal kan delta i skytingen om Den Norske skyttermedalje og i Nationens landsskyting i det samlag vedkommendes militære avdeling er plassert. 7. Militære avdelinger kan stille lag ved lagskytinger på lik linje med registrerte skytterlag. (Cupskytinger, lagskytinger etc.) 8. Militært befal kan delta på lag i samlagskytinger for det samlag der den militære avdeling skytteren representerer er plassert. 9. Innbydelse til landsskytterstevnet kunngjøres gjennom Heimevernsbladet og Forsvarets forum. Innbydelse til landsdelskretsstevner og andre stevner sendes samlagene som sørger for at oppnevnte kontaktpersoner fra militære avdelinger innen samlagets grenser får disse Utenlandske skytteres rett til deltagelse i konkurranser i DFS Medlemmer av skytterlag tilsluttet De danske skytter foreninger og Frivilliga Skytterrörelsen i Sverige, kan representere sitt skytterlag i åpne stevner i DFS Emblemer for lag og samlag, utforming 1. Det frivillige Skyttervesens merke, organisasjonsmerket, kan brukes i emblemer for lag og samlag tilsluttet nevnte organisasjon. Forutsetningen for nevnte bruk er at organisasjonsmerket fram kommer rent og uberørt av den øvrige illustrasjon i emblemet. 2. Lagsnavnet/samlagsnavnet må være riktig. Likeledes stiftelsesåret. Dette innebærer at begge deler må kunne dokumenteres. Den korrekte stavemåten er den som er godkjent av Skytterstyret da laget ble opptatt i DFS. 3. I tvilstilfelle kan Skytterkontoret konsulteres Manglende årsmelding fra skytterlag Følgende retningslinjer ble vedtatt av Norges Skytterstyre i 2006 som tiltak ovenfor skytterlag som ikke leverer årsmelding. 1. Årsmelding mangler for ett enkelt år. Tiltak: Laget inntas ikke i Adressekatalogen for det påfølgende år. Lagets medlemmer kan ikke delta i konkurranser i DFS. Laget, og lagets medlemmer, mister rett til kjøp av ammunisjon, våpen og varer hos DFS eller annen autorisert leverandør av ammunisjon. Alle bidrag fra DFS sentralt bortfaller. Laget kan ikke arrangere skyteprøve for storviltjegere. Laget tilskrives rekommandert om tiltakene. Tiltakene fjernes dersom laget igjen leverer årsmelding i løpet av de neste to år. Norges Skytterstyre vurderer innkalling til ekstraordinært årsmøte, i samarbeid med samlaget. 1 Side 1-11

16 1 2. Årsmelding mangler for tre år. Tiltak: Norges Skytterstyre innstiller eksklusjon av laget for Skyttertinget, i samsvar med reglene i 1 11, 1 15 i Grunnreglene. Samlaget har rett til å disponere de midler som laget måtte ha. Laget, eller andre grupperinger i området, må søke opptak for igjen å komme inn i organisasjonen. I mellomtiden meddeles Politiet at laget ikke eksisterer som lag med de konsekvenser det måtte få i forhold til godkjent skytebane og våpenkort for laget og dets medlemmer. 3. Årsmelding mangler for ett år med visse mellomrom Tiltak: Ved tre års (tre gangers) gjentakelse tas situasjonen opp til vurdering av samlaget og Norges Skytterstyre. Reaksjon vurderes iverksatt i samsvar med punkt Årsmelding anses å mangle når den ikke er lagt med samlagets årsmelding (Det kan/bør unntaksvis finnes en ventil ved at årsmeldingen ettersendes til Skytterkontoret innen adressekatalogen går i trykken og at lag unntaksvis unngår tiltakene nevnt i pkt 1) Skytterkontoret fører statistikk på dette. Gjentakelser godkjennes ikke. 5. Skytterlag som ikke avholder årsmøte har ikke lovlig valgt leder eller kasserer. Dessuten vil det mangle ett eller flere lovlig valgte medlemmer av styret som ellers skulle være på valg på det årsmøte som ikke er avholdt. Hvem som i et slikt tilfelle er ansvarlig for lagets virksomhet blir da et forhold som må avklares. Alternativet er at virksomheten må stoppes. Tiltak: Samlaget må snarest gjøre sittende styre oppmerksom på alvoret i situasjonen og eventuelt innkalle til (ekstraordinært) årsmøte i samråd med Norges Skytterstyre. 6. Skytterlag følger ikke vedtak fra samlagets ombudsmøte Det er flere kjente tilfeller hvor lag ikke følger lovlige vedtak fra samlagets ombudsmøte. Dette kan f.eks være vedtak om felles finansiering av premier, medaljer eller andre anskaffelser mm. Tiltak: Laget gis skriftlig melding om samlagets syn på lagets manglende oppfølging av lovlig fattede vedtak. Saker av denne art søkes løst i minnelighet. Ved gjentakelser, eller der hvor løsning ikke finnes på annen måte, underrettes Norges Skytterstyre. 7. Vedvarende unnlatelse av å følge DFS regler Tiltak. Eksklusjon vurderes etter reglene i grunnreglenes Side 1-12

17 2. ORGANISASJONENS OPPBYGGING Innhold kap Organisasjonens ledd. Skyttertinget og Norges Skytterstyre Skyttertinget Skytterstyret Skytterkontoret Komiteer og utvalg Lag, samlag og landsdelskretser Skytterlag Samlag Landsdelskretser Norsk Skyttertidende Organisasjonens oppdeling er kort gjengitt slik: Skyttertinget Norges Skytterstyre Landsdelskretser Samlag Skytterlag Skyttertinget I spissen for Det frivillige Skyttervesen står Skyttertinget og Norges Skytterstyre. Skyttertinget, som er skytterlagenes og skyttersamlagenes øverste myndighet, holdes årlig i forbindelse med Landsskytterstevnet. I Skyttertinget har foruten de valgte ombud, en fra hvert samlag, også Skytterstyrets medlemmer sete. Skyttertingets ansvar og plikter fremgår av grunnreglene. Forretningsorden er gjengitt i kap Skytterstyret består av åtte medlemmer: Sju medlemmer velges av Skyttertinget, et medlem med varamedlem oppnevnes av Forsvars departementet. Adresser til skytterstyrets medlemmer og varamedlemmer finnes i den årlig utgitte adressebok for DFS Skytterkontoret er organisasjonens sekretariat. Det har sete i Oslo, og den daglige virksomhet ledes av generalsekretær. Generalsekretær: Kurt Arne Berglund, E-post: kurt.arne.berglund@dfs.no Kontorets adresse er Lørenvangen 19, Oslo. Postadresse: Boks 298 Økern, 0511 Oslo. Telefon: Telefax: E-post: firmapost@dfs.no Komiteer og utvalg Organisasjonen har for tiden følgende komiteer og spesialutvalg som velges av Skyttertinget: Skifeltutvalg, Rådgivende utvalg, Ungdomsutvalg og Valgkomiteen, samt Domsutvalg og Appellutvalg. Fortegnelse over tillitsvalgte i komiteer og utvalg finnes i den årlig utgitte adressebok for DFS Lag, samlag og landsdelskretser Skytterlag I 2006 hadde organisasjonen 899 skytterlag med aktive skyttere Samlag Lagene er ordnet i 49 skyttersamlag: 1. Agder 2. Akershus 3. Aust-Agder 4. Aust-Finnmark 7. Drammen 8. Follo 9. Fosen 10. Gauldal 11. Telemark 12. Gudbrandsdal 13. Hallingdal 14. Hardanger og Voss 15. Hedmark 16. Hitra og Frøya 17. Hordaland 18. Inntrøndelag 19. Lofoten 20. Namdal 21. Nordfjord 22. Nordmør 23. Nord-Østerdal 24. Numedal 25. Ofoten 26. Opland 27. Oslo 28. Rana 29. Ringerike 30. Rogaland 31. Romsdal 32. Salten 33. Senja 34. Sogn Indre 35. Sogn Ytre 36. Solør 37. Sunnfjord 38. Sunnhordland 39. Sunnmør 40. Søre Sunnmøre 41. Troms 42. Uttrøndelag 2 Side 2-1

18 2 43. Valdres 44. Vefsn 45. Vest-Agder 46. Vesterålen 47. Vest-Finnmark 48. Vestfold 49. Vest-Telemark 50. Østerdal 51. Østfold Adresser til samlagenes viktigste tillitsmenn finnes i den årlig utgitte adressebok for DFS Landsdelskretser Samlagene er inndelt i ni landsdelskretser. Det er gitt følgende instruks for landsdelskretsene: Organisering Styret i landsdelskretsen skal bestå av lederne i samlagene innenfor landsdelskretsen. I tillegg skal landsdelskretsens ungdomsutvalgsleder være medlem av styret. Som leder velges en fra styret, eller en person utenfra hvis ønskelig. Styret skal rette seg etter DFS lovverk og bestemmelser. Økonomi/regnskap Landsdelskretsen har en egen kasse. Det føres et enkelt regnskap over midlene. Oppgjør for reiseog telefonutgifter etc. avtales i samarbeid mellom landsdelskrets og kretsens samlag. Etter hvert driftsår skal det sendes regnskapsrapport på fastsatt skjema til Skytterkontoret. Terminlister Styret skal samordne terminlistene innen landsdels kretsen slik at tidspunktet for sentralt bestemte stevner blir like. Dette bør gjøres tidlig på året slik at fristen for innsendelse til Skytterkontoret overholdes. Terminlistene bør også samordnes med de øvrige landsdelskretser i landsdelen. Stevneansvar: Styret har ansvar for at landsdelskretsstevner i felt/ skifelt- og baneskyting avholdes etter oppsatt turnus mellom samlagene. Samlagslederen i det samlag som skal arrangere stevnet er ansvarlig for i god tid å bestemme hvem som skal arrangere samt gi beskjed til leder i landsdelskretsen. Rapportfrist er mai året før. Styret er ansvarlig for å bestemme premieinnskudd og arrangementsavgift ved landsdelskretsstevnene. Lederen er ansvarlig for bestilling av medaljer samt standardpremier der dette finnes. Ungdomslederen skaffer medaljer i alle rekrutteringsklassene. Skytterkontoret besørger utsendelse av like trofeer og medaljer, unntatt mesterskapsmedaljer og stjerner. Statistikk Landsdelskretsen fører statistikk over vinnere av medaljer og stjerner samt vinnere av faste troféer og vandrepremier. Kretsinndelingen Viken I krets: Drammen, Hallingdal, Numedal, Ringerike og Vestfold. Viken II krets: Akershus, Follo, Oslo, Solør og Østfold. Opplandskretsen: Gudbrandsdal, Hedmark, Nord- Østerdal, Opland, Valdres og Østerdal. Sørlandskretsen: Agder, Aust-Agder, Rogaland, Telemark, Vest-Agder og Vest-Telemark. Hordakretsen: Hardanger og Voss, Hordaland og Sunnhordland. Fjordane krets: Nordfjord, Sogn Indre, Sogn Ytre og Sunnfjord. Mørekretsen: Nordmør, Romsdal, Sunnmør og Søre Sunnmøre. Trønderkretsen: Fosen, Gauldal, Hitra og Frøya, Inntrøndelag, Namdal og Uttrøndelag. Nord-Norge krets: Aust-Finnmark, Lofoten, Ofoten, Rana, Salten, Senja, Troms, Vefsn, Vesterålen og Vest-Finnmark Norsk Skyttertidende NST s postadresse: Boks 298 Økern, 0511 Oslo. Telefon: Telefax: E-post: nst@dfs.no Side 2-2

19 3. SKYTTERTINGETS FORRETNINGSORDEN Innhold kap Forberedelser til ordinært Skytterting Gjennomføring av Skyttertinget Valg, komitéer og utvalg Ekstraordinært Skytterting Forberedelser til ordinært Skytterting 6-1 a) Samlagene sender melding til Skytterkontoret innen 10. januar om hvem som er valgt som samlagets representant til Skyttertinget med vararepresentant. For å være valgbar må vedkommende ha fylt 18 år og være medlem av et skytterlag i det samlag vedkommende skal møte som representant for. b) Norges Skytterstyre sender senest 1. oktober året før Skyttertinget oppgave til skyttersamlagene over hvilke medlemmer som står på valg i styrer, utvalg og komiteer. Denne melding skal også inntas i Norsk Skyttertidende. Forslag på valg må være sendt lederen i valgkomiteen senest 1. februar samme år som Skyttertinget skal holdes. Valgkomiteen må levere sin innstilling senest 30. april samme år som Skyttertinget skal holdes. c) Rett til å fremsette forslag på kandidater har skytter lagsmedlemmer, skytterlag og skyttersamlag. Forslag skal sendes gjennom samlagene, som skal gi sin uttalelse innen fristen i pkt. b. Valg bare er de som er nevnt i grunnreglenes 1-4. d) Forslag som skal behandles av Skyttertinget må være sendt Skytterstyret senest 1. februar samme år som Skyttertinget skal holdes. Framleggene skal være behandlet av skytterlag og samlag. Lagets og samlagets innstilling skal vedlegges forslaget. e) Skytterstyrets og valgkomiteens innstillinger med sakenes dokumenter må være sendt representantene senest 15. mai samme år som Skyttertinget skal holdes Gjennomføring av Skyttertinget 6-2 a) Skyttertinget åpnes og avsluttes med at forsamlingen synger henholdsvis kongesangen og nasjonalsangen. b) Skyttertinget ledes av to dirigenter som veksler om møteledelsen. Skytterstyrets sekretær fører møteprotokollen. Det skal velges to representanter til å undertegne protokollen. c) Det foretas opprop av representantene. Dersom møtende representanter ikke er valgt til ting representanter i hht. 6-1 pkt. a må de fremlegge fullmakt. Dirigentene erklærer Skytter tinget forhandlingsdyktig dersom mer enn halvparten av samlagene er lovlig representert. Antallet stemmeberettigede fastslås. Representanter som av spesielle grunner må forlate salen mens Skyttertinget er satt må innvilges permisjon av dirigenten. d) De samlagsvalgte tingrepresentanter og Norges Skytterstyre har tale-, forslags- og stemmerett i alle saker. Norges Skytterstyre deltar ikke i avstemninger som vedrører utføringen av deres arbeid. Derimot har de talerett i slike saker. e) Generalsekretæren og assisterende generalsekretær har plikt til å delta i Skyttertinget med talerett, men uten forslags- og stemmerett. Skyttertinget kan gi utenforstående anledning til talerett i enkeltsaker. f ) Saker som er for sent innsendt kan ikke tas opp til behandling. En sak som er behandlet og avgjort av et Skytterting, kan ikke fremmes på ny før etter to år med mindre Skytterstyret av spesielle grunner finner det nødvendig. g) Alle som vil uttale seg til en sak som er tatt opp til behandling, må forlange ordet hos dirigenten og må holde seg til saken. h) Dersom dirigenten finner det ønskelig å innskrenke debatten, kan han/hun begrense taletiden og sette strek for inntegning av talere. Hvis noen forlanger ordet Til forretningsorden og Replikk, brytes rekkefølgen i talerlisten. i) Forslag til den sak som behandles skal leveres skriftlig til dirigenten og skal straks refereres. Etter at strek for forslag er satt, kan det ikke framsettes nye forslag til saken. j) Hvis det kommer forslag om utsettelse, skal taler listen straks avbrytes og forslaget settes under avstemming. k) Når det kreves at ordskiftet skal avsluttes og det står noen igjen som har forlangt ordet uten å ha fått det, må 2/3 av dem som er til stede, stemme for at ordskiftet avsluttes. l) Når ordskiftet er avsluttet skal alle foreliggende forslag refereres og tas opp til avstemming på den måte dirigenten fastsetter. Hvis det blir gjort innvendinger mot avstemmingsmåten, avgjør Skyttertinget denne. m) Skyttertinget er vedtaksført når 2/3 av de stemme berettigede er til stede. Skriftlig avstemming skal foretas når en representant med stemmerett krever det. n) Sakene blir avgjort med alminnelig flertall når ikke annet er fastsatt. Endringer i regelverket i Skytterbokas kapittel 1, pkt til 1.150, 3 Side 3-1

20 3 krever 2/3 flertall av Skyttertingets frammøtte stemme berettigede. Alle plikter å avgi stemme ved avstemninger, Blank stemme er tillatt ved skriftlig avstemming. I tilfelle stemmelikhet er presidentens stemme avgjørende. Ved stemmelikhet under valg og skriftlig avstemming foretar Skyttertingets dirigenter loddtrekning. o) Såfremt noe annet ikke blir fastsatt av Skyttertinget, trer alle tingvedtak i kraft fra 1. januar året etter at vedtaket er gjort. Dette gjelder ikke valg, jfr p) I tingprotokollen skal innføres saksforslag og innstilling fra Skytterstyret, talere, forslag, avstemninger og vedtak. Protokollen skal underskrives umiddelbart etter tingforhandlingene av de to valgte tingrepresentanter Valg, komitéer og utvalg 6-3 a) Skytterstyret velger Skyttertingets to dirigenter. Dersom disse fra før har rettigheter på Skyttertinget i henhold til Forretnings ordenens 6-2 punkt c, overtas disse av vedkommendes vararepresentanter. Opp nevningen skal være klargjort senest 12 uker før Skyttertinget åpnes. b) Skyttertinget velger en valgkomité på fem medlemmer for to år om gangen og slik at det går ut vekselvis to og tre, første gang ved loddtrekning, med personlige varamedlemmer blant lederene i skyttersamlagene. Ett medlem med personlig varamedlem fra landsdelene: Nord-Norge, Midt-Norge, Vestlandet, Sørlandet og Østlandet. Valg komitéen velger selv sin leder, nestleder og sekretær. Disse velges for ett år om gangen. c) Når Skyttertinget er hevet skal den nyvalgte valg komité tre sammen og velge leder, nestleder og sekretær for neste år. Valgene føres inn i valg komitéens protokoll. d) Valgkomitéen behandler de innkomne forslag og gjør sin innstilling på valg for Skyttertinget på vanlig måte. Valgkomitéen er ikke bundet av de innkomne forslag, men kan gjøre sin inn stilling utenom disse, men samtlige forslag skal følge innstillingen og være referert i denne. Hver tingrepresentant kan for Skyttertinget fremme forslag på valg. Valgkomitéen står fritt til å innstille andre kandidater. e) Foruten de i 4-3, pkt. b 5. og 6. nevnte valg, skal foretas følgende valg: - Valgkomité - Leder og nestleder i Ungdomsutvalget (DFSU) samt leder i Skifeltutvalget (SFU). - Medlemmer til Ungdomsutvalget (DFSU) og Skifeltutvalget (SFU) med personlige varamedlemmer. Funksjonstiden er to år. - Leder og nestleder, samt ett medlem for to år og to varamedlemmer for ett år, til domsutvalg og appellutvalg. - Representanter til Rådgivende utvalg og eventuelle andre utvalg og komitéer som bestemt, samt representanter til HV og andre samarbeidende organisasjoner. f ) Hvor ikke annet er bestemt skal funksjonstiden være to år for medlemmer og varamedlemmer i utvalg og komitéer. Halvdelen av medlemmene skal utgå etter tur hvert år. Ved første gangs valg foretar valgkomitéen loddtrekning. g) Skyttertinget kan vedta å opprette en redaksjons komité på tre medlemmer som kan få i oppdrag å samordne forslag til uttalelser, vedtak m.v Ekstraordinært Skytterting 6-4 a) Ekstraordinært Skytterting avholdes når Skytterstyret finner det nødvendig, eller når minst halvdelen av samlagenes ledere forlanger det skriftlig. b) Når ekstraordinært Skytterting avholdes gjelder følgende fremgangsmåte: Skytterstyret sender skriftlig kunngjøring til samlagene om det eller de forslag som skal behandles. Til- svarende kunngjøring inntas i Norsk Skyttertidende. Forslag til saken(e) må være kommet til Skytterstyret innen 14 dager etter kunngjøring. Deretter utarbeider Skytterstyret innstilling og innkaller ekstraordinært Skyttertinget. c) Ved brevavstemming brukes samme kunngjøringsmåte som i pkt. b. Innen 14 dager etter kunngjøring må motforslag, endringer eller tillegg være Skytterstyret i hende. Deretter kunngjøres det hele skriftlig overfor samlagene, og tilsvarende inntas i Norsk Skyttertidende. Brevavstemmingen foretas på fastsatt formular og innen den frist som Skytterstyret kunngjør. For å få gyldig vedtak må et forslag ha oppnådd minst halvparten av de avgitte stemmer. Side 3-2