Store rovdyr. Foto: ØSL. 242 Store rovdyr Store rovdyr 243. Tabell over bestandene av de fire store rovdyra i Norge 2009/2010

Transkript

1 Store rovdyr Viktige mål for kapitlet Når du har lest og arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne forklare utviklingen av bestandene til de fire store rovdyra ha oversikt over næringsvalget til rovdyra vite hvordan du bør forholde deg dersom du møter bjørn i skogen Mål i læreplanen Kapitlet dekker den delen av læreplanen som går ut på at du skal utføre arbeidsoppgaver knyttet til skjøtsel, bruk og høsting i skog, utmark og kulturlandskap Tabell over bestandene av de fire store rovdyra i Norge 009/00 Art Antall ynglinger Antall individer Bjørn Registrert ca. 0 individer i Norge årlig gjennom DNAmateriale fra 007 og 008 Sist oppdatert Gaupe Jerv 53 ca Ulv (009) 3(008) Kilde: Rovdyrportalen, NINA Nasjonale bestandsmål Stortinget har fastsatt nasjonale mål for antall årlige ynglinger for hvert av de fire store rovdyra våre. Disse bestandsmålene er 65 årlige ynglinger av gaupe 39 årlige ynglinger av jerv 5 årlige ynglinger av bjørn 3 årlige ynglinger av ulv innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv Ulv, jerv, gaupe og bjørn utgjør de fire store rovdyra våre. Dette er flotte dyr med en utrolig god tilpasning til norsk natur. Men samtidig utgjør de en trussel både mot husdyr og vilt. Dessuten kan spesielt bjørnen også være farlig for mennesker. Går vi rundt 00 år tilbake i tid, var bekjempelse av rovdyr og rovfugl vanlig. Arter som tok husdyr eller vilt, var særlig utsatt for jakt, fangst eller forgiftning ved at man la ut giftåte. Dette førte til en sterk reduksjon av noen av artene. I en periode regner vi med at ulv og bjørn var utryddet fra norsk natur. Men i løpet av de siste tiåra har de store rovdyra igjen vendt tilbake til Norge. Dagens forvaltning av rovviltartene våre bygger på Stortingsmelding nr. 5 ( ) Rovvilt i norsk natur og Stortingets behandling av denne. Målsettingen er å sikre at gaupe, jerv, bjørn, ulv og konge ørn overlever i norsk natur, og å bevare leveområdene deres. Foto: ØSL 4 Store rovdyr Store rovdyr 43

2 Bjørn Bjørnen har i dag status som sterkt truet på rødlista, og vi finner leveområdene for bjørn i grensestrøkene våre. Men hannbjørnene kan foreta lange streifrunder. Derfor kan vi også treffe på bjørn svært langt vestover i landet vårt. Biologiske fakta om bjørn Levevis enslig, nattedyr, vintersøvn Vekt inntil 350 kg Kjønnsmoden 3-6 år Paringstid mai juni Fødselstid januar februar Kullstørrelse 4, oftest 3 unger Levealder inntil 47 år Utbredelse og bestandsutvikling For 50 år siden hadde Skandinavia en bestand av bjørn på individer, og rundt to tredeler av dem levde i Norge. Men etter dette ble bjørnestammen raskt redusert i antall og bortimot utryddet i mellomkrigstida. Bare i Pasvik i Finmark har det hele tida vært en liten stamme. Årsaken til den sterke nedgangen var skuddpremieordninger i Norge og Sverige som førte til at det ble jaktet hardt på bjørn. I perioden ble det skutt bjørner per år her i landet. Skuddpremieordningen varte fram til 93, da bjørnen ble fredet under vintersøvnen. I 973 ble bjørnen totalfredet i Norge. Det nasjonale bestandsmålet er fastsatt til 5 årlige ynglinger. De siste åra er det registrert mellom 3 og 6 årlige ynglinger av bjørn hos oss. Bjørnen er alteter Bjørnen lever både av vegetabilsk føde og av kjøtt. Den spiser gjerne bær, men kan også være en trussel mot vilt og husdyr. Når bjørnen kommer ut av hiet på våren, er det som regel ikke så lett å finne mat. Da oppsøker den gjerne maurtuer og slafser i seg både maur og larver. Maurtuer med svært store hull kan derfor være et sportegn etter bjørn. De vanligste byttedyra er elg, rein og søyer. Elgkalver er mer utsatt for bjørneangrep enn voksne elger. Byttedyr blir avlivet med bitt i halsen, nakken eller ryggen. Man kan også finne merker etter slag i nakken, ryggen eller krysset. Vandring I motsetning til ulv der både hannen og hunnen vandrer, er det bare hannbjørnene som drar ut på lengre vandringer. Det betyr at bjørnestammen ikke har samme spredningsmulighet som ulvestammen. Men på grunn av vandringene kan vi oppdage hannbjørner langt vekk fra det stedet der de er født. Bjørn og husdyr Bjørnen kan ta både hest, sau og storfe. Rundt 3000 sau blir hvert år drept av bjørn, men både jerv og gaupe står for vesentlig flere drepte sau. Når bøndene bygde opp seterfjøsa i gamle dager, sørget de for å lage bygningene slik at bjørnen ikke skulle klare å slå seg inn til dyra. I dag setter man inn forskjellige tiltak for å redusere tap av husdyr. Blant annet blir det gitt tillatelse til lisensfelling i områder der det er nødvendig å regulere veksten i rovdyrbestanden. Forutsetningen er at rovdyrbestanden skal være levedyktig på lang sikt. På gårder nær svenskegrensa i Østerdalen er det satt opp svært kraftige, elektriske gjerder for å holde rovdyr borte fra innmarksbeitet. Er bjørnen farlig? Mens ulven alltid har blitt sett på som både skummel og farlig, er oppfatningen av bjørn helt annerledes. Bjørnen forbinder mange med «et koselig dyr som stort sett spiser honning». De aller fleste møter med bjørn går bra, men bjørnen kan være livsfarlig. Den er langt farligere for mennesker enn ulven. Det finnes flere eksempler på at mennesker er drept av bjørn opp gjennom åra. I Sverige har tre mennesker blitt drept de siste ti åra: I 998 ble en Bjørnens utbredelse omkring 006 Skutte binner Norge Sverige Bjørnens utbredelse i Norge og Sverige. I Sverige regner man med at det er ca. 800, i Finland ca. 850 og Norge ca. 00 bjørn. Sirklene viser områder der det er skutt binner. Dette er bjørnens kjerneområder. Kilde: Hjeljord 008 Det er nesten litt uvirkelig at denne vesle bjørnungen etter hvert vil vokse opp til en stor bjørn som i visse situasjoner kan være livsfarlig både for mennesker og dyr. Foto: ØSL Tidlig om våren graver bjørnen hull i maurtuer for å spise maur. Foto: ØSL 44 Store rovdyr Store rovdyr 45

3 jogger drept da han kom mellom binna og ungene, og i 004 ble en jeger drept da den skadeskutte bjørnen gikk til angrep. Høsten 007 ble en mann drept like utenfor hytta si. I Norge har bare en person blitt drept av bjørn de siste hundre åra. Og det er helt klart at bjørnebestanden skaper utrygghet i de berørte lokalsamfunnene. Lierne i Nord-Trøndelag er en kommune der man kan treffe på bjørnen. Her har kommunestyret vedtatt å gi skolebarn gratis skyss til skolen på grunn av denne utryggheten. Hva bør vi gjøre når vi møter bjørn? Det finnes en del risikosituasjoner under møte med bjørn: skadet eller beskutt bjørn binne med årsunger bjørn på kadaver overrasket bjørn bjørn ved hiet hunder Ser vi en bjørn på litt avstand i skogen, bør vi trekke oss rolig vekk fra stedet. Vi bør ikke springe vekk i panikk, for dette kan utløse en angrepsreaksjon. Ofte vil bjørnen reise seg opp på to bein for å få bedre overblikk over situasjonen. Dette er som regel ikke en angrepsreaksjon. Men hvis rovdyret begynner å brumme og utstøte andre sterke lyder, kan et angrep være nær forestående. Da kan det være en løsning å krabbe høgt opp i et tre, selv om bjørnen også kan klatre. Hvis bjørnen angriper og man ikke kommer seg unna, kan det også være en aller siste løsning å «spille død». Det finnes eksempler på at bjørnen da ikke skader personen. Alternativt kan man også slenge fra seg noe utstyr, for eksempel fiskestanga eller deler av turutstyret. Men ryggsekken bør man beholde på, fordi den kan gi god beskyttelse mot bjørneklørne hvis bjørnen skulle angripe. En bjørn som angriper, kommer på alle fire i stor fart. Når bjørnen går opp på to, er det som regel for å få bedre oversikt og orientere seg. Angrep på mennesker er ofte skinnangrep, det vil si at angrepet blir avbrutt før bjørnen når fram. Foto: ØSL Ulv Ulven er en rein kjøtteter, og dette skaper betydelige problemer for husdyr i ulveområder. Både hannen og hunnen kan foreta svært lange streifrunder. Dette er en medvirkende årsak til at ulvene har spredt seg relativt raskt i Skandinavia. I Norge har vi fast tilhold av ulv i Sør-Norge. Dette er en del av en sørskandinavisk bestand som har sitt tyngdepunkt i Sør-Sverige. Opprinnelsen til denne bestanden var tre ulver som i 980- og 990-åra utvandret fra den finsk-russiske bestanden. Ulvene kan ha en levealder inntil rundt 6 år. Denne ulven var merket, og man oppdaget via GPS-sporing at den ikke bevegde seg lenger. Ulven hadde dødd en helt naturlig død. Foto: ØSL Bestandsutvikling Fra 949 og utover i 950-åra bidro både samene og myndighetene til at ulven nærmest ble utryddet i Finnmark. Årsaken var at ulven drepte for mye tamrein. Det ble blant annet brukt fly i denne jakta som var så vellykket at ulven bare ble sett sporadisk etter aksjonene. Seinere ble det vanlig å bruke snøskuter under ulvejakta. Den negative holdningen til ulven har en lang historie i hele Norden, og når ulven omsider ble fredet i Sverige 966 og i Norge i 97, var det for seint. De siste ulvene forsvant omtrent på samme Ulvespor. Foto: ØSL tid, og arten var dermed utdødd i Skandinavia eller i alle fall trodde man det. Men på slutten av 970-åra kom det en innvandringsbølge østfra gjennom Sverige. Snart ble det rapportert om ulv i grensetraktene mellom Hedmark og Värmland. Denne ulveforekomsten viste seg å være svært utholdende trass i mange dystre profetier. I 980-åra var det aldri mer enn ti dyr, men ulvene holdt stand, og smått om senn begynte tilveksten som i det siste tiåret har skutt fart. I 007 mente forskerne at det var ca. 50 ulver i den norsk-svenske stammen, og rundt 0 av disse 46 Store rovdyr Store rovdyr 47

4 Biologiske fakta om ulv Levevis enslig eller i familiegrupper, nattdyr Vekt inntil 80 kg Kjønnsmoden 3 år Paringstid februar april Fødselstid mai juni Kullstørrelse 3 6, opptil 3 Levealder inntil 6 år Tall angir antall dyr i reviret 50 km Kongsvinger Halden Ulverevir med antall dyr i hvert Stockholm revir for den norsk-svenske ulvestammen vinteren 005/06. Kilde: Viltet av Hjeljord 008 oppholdt seg hovedsakelig i Norge. I Finland er det litt flere ulv, ca. 50. Her i Norge står ulven på rødlista og har statusen kritisk truet. slike vandringer, kan det etableres en ny flokk svært langt vekk fra området der ulvene ble født. Vandring Ulven lever bare av kjøtt. De vanligste byttedyra er elg, rådyr, rein, bever og sau (om sommeren). En flokk på 5 0 ulver trenger en voksen elg i uka dersom elgen er eneste byttedyr. Byttedyr blir avlivet med kraftige bitt i strupen og halsregionen. Ofte bruker de et holdebitt ytterst på mulen på større dyr. Mindre byttedyr som lam, rev og bever blir ofte drept med bitt over ryggen. Unge ulver kan gjennomføre svært lange vandringer. Verdensrekorden har ei norsk ulvetispe som ble født i Gråfjellsreviret i Hedmark. Den ble skutt i Nord-Finland, 8 km fra Russlands grense, hele 00 km fra der den ble merket. Dersom det skjer et møte mellom en hannulv og en hunnulv under Finland 00 km Store rovdyr Ulv og hunder Ulven kan være svært aggressiv overfor hunder. Dette kan ha sammenheng med at ulven ser på hunden som en inntrenger i ulvereviret. Flere hunder har blitt drept av ulv i Norge de siste åra. Høsten 007 opplyste Statens naturoppsyn at tre jakthunder var drept av ulv i Hedmark. I tillegg var en hund bitt av ulv, og i to tilfeller ble det avfyrt skudd for å skremme ulv vekk fra jakthunder. Ikke så farlig for mennesker Det finnes en rekke gamle vandrehistorier om ulven, og de fleste er nok reint oppspinn. Alle har vel hørt eventyret om ulven som spiste Rødhette. Mytene har nok bidratt til at vi har blitt mer redd for ulv enn det vi burde være. For ulven er nok ikke så farlig for mennesker som alle de gamle historiene vil ha det til. Men ulven er heller ikke ufarlig for mennesker. I boka Drept av bjørn og ulv dokumenterer Astor Furseth at ei lita jente på rundt 7 år ble drept av ulv 7. januar 80 i Sørum kommune på Romerike. Han studerte blant annet kirkebøker og fant også fram til to andre tilfeller der mennesker er drept av ulv siden 600-tallet. Natt til. juni 00 skjedde det en dyretragedie innenfor Vestkjølen beitelag i Rendalen. I alt 73 sauer gikk tapt på grunn av ulveangrep. Dyrevern nemnda i Rendalen gjorde straks vedtak om akutt sanking av all sau innenfor beiteområdet. Vedtaket ble raskt fulgt opp av alle aktuelle eiere, og sauene ble flyttet på innmarksbeite nede i bygda. Få dager seinere var det ulveangrep på sauer som beitet i skogen på Hanestadkjølen i samme kommune. Her Sverige Norge Rein kjøtteter måtte også sauen på innmarksbeite etter vedtak i dyrevernnemnda. Totalt ble 385 sauer holdt på innmarksbeite i Rendalen i 00. Også i 003 og 004 ble flere tusen sauer holdt på innmarksbeite på grunn av ulvefaren. Ulveangrep gjør at sau og andre dyr kan bli utsatt for svært store lidelser. Saueeiere har funnet dyr som fremdeles lever med tarmer og andre innvoller slepende etter seg. I tillegg til de enorme lidelsene som dyra utsettes for, fører dette også til store psykiske påkjenninger for saueeierne. Noen saue eiere har valgt å slutte med sauehold fordi de ikke lenger klarer å utsette sauene sine for risiko for ulveangrep. Ulven er i visse ulverike områder i Sørøst-Norge et stort problem for husdyrnæringen sau blir erstattet som ulvedrept hvert år her i landet. I områder der det er nødvendig å regulere veksten i en rovdyrbestand på grunn av skader på husdyr og tamrein, kan det gis tillatelse til lisens felling. Forutsetningen er at rovdyrbestanden skal være levedyktig på lang sikt. Ulv og husdyr Hi lokalitet Utvandringsdistanse 48 Familiegruppe Revirmark., par Øvrige stasjonære dyr Kartet viser at ulver kan vandre langt fra det området de er født. Kilde: Hjeljord 008 Store rovdyr 49

5 Gaupe Gaupa er den eneste ville representanten for kattefamilien i Norge. Den trives godt i svært ulendt og bratt terreng med mye steinblokker og steinurer. I friluftslivet bruker vi ofte begrepet «gaupeterreng» om de mest uframkommelige utmarksområdene. Biologiske fakta om gaupe Levevis enslig, morgen- og kveldsdyr Vekt inntil 30 kg Kjønnsmoden hunn: år, hann: 3 år Paringstid mars Fødselstid mai juni Kullstørrelse 3, opptil 7 Levealder inntil 7 år Bestandsutvikling Gaupe er det eneste viltlevende kattedyret i Skandinavia. Den typiske gaupebiotopen er ofte bratt og utilgjengelige. Yngleplassen finner vi gjerne i huler oppe i bergskrentene. Gaupa var i tidligere tider vanlig over store deler av landet, men den var nesten utryddet i Norge i 930-åra. Siden 950-åra har bestanden økt. I 980 ble ordningen med helårsjakt og statlig skuddpremie avviklet, og i 99 ble gaupa fredet i Sør-Norge inntil kvotejakt ble innført i 994. Ynglehiet til gaupa ligger ofte i en bergskorte eller under ei gran i de mest avsidesliggende og ulendte delene av reviret. Ungedødeligheten fram til ettårsalderen er høg, ofte prosent. Foto: Lars Gangås Gaupespor. Foto: ØSL Foto: Lars Gangås Statens naturoppsyn Det finnes i dag ca. 500 gauper i Norge. Nabolandene våre har flere: Sverige ca. 500 og Finland ca. 00 dyr. Den norske gaupa har i dag status som sårbar på rødlista. Men ikke siden midten av 800-tallet er det felt flere gauper i Norge enn i 00. I alt ble 34 gauper felt av en kvote på 49 dyr i kvotejakta dette året. Kvotejakta på gaupe ble avsluttet 3. mars etter å ha pågått siden begynnelsen av februar. Det ble åpnet for kvotefri jakt i fylkene Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. I resten av landet ble det gitt tillatelse til å felle inntil 49 dyr. Maksimalt 58 hunngauper kunne skytes. Stortingets bestandsmål for gaupe er nådd i hele landet. Byttedyr Gaupa er som andre kattedyr en svært effektiv jeger som ofte smyger seg inn på byttet. Avlivingen av byttedyr skjer enten ved strupebitt eller bitt over nakken. Gaupa jakter spesielt på rådyr, men tar også rein og andre hjortedyr, hare og annet småvilt. Gaupe og husdyr Gaupa regnes ikke for å være farlig for mennesker, men for sau og spesielt lam kan den være en betydelig trussel. Gaupa står sammen med jerv for de fleste drap på sau her i landet. I gjennomsnitt tar den sau per år. Det er derfor viktig med en viss jakt for å begrense bestandsstørrelsen. Fylkesmannen bestemmer hvert år fylkesvise fellingskvoter for gaupe. På gaupe er det altså ordinær kvotejakt, tilsvarende som for hjortedyr. Gaupejakta foregår i februar og mars. 50 Store rovdyr Store rovdyr 5

6 Jerv Utbredelsen av jerv faller nøye sammen med utbredelsen av villrein og tamrein, for reinsdyr er en viktig del av jervens byttedyr. Jerven er et dyr med imponerende utholdenhet og styrke. I Norge finnes jerv først og fremst i fjellområdene langs riksgrensa mot Sverige og Finland, fra Sør-Trøndelag og nordover. Det finnes en mindre bestand i sentrale fjellstrøk lenger sør i Norge. I dag er det relativt liten utveksling av individer mellom bestandene av jerv i Norge, men bestandene har de siste åra vokst mer sammen. Biologiske fakta om jerv Levevis enslig eller i par, dag- og nattdyr Vekt inntil 5 kg Kjønnsmoden år Paringstid april august Fødselstid februar mars Kullstørrelse 3, opptil 4 Levealder inntil 7 år Levevis og bestandsstørrelse Jerven finner vi først og fremst i høgfjellsområdene våre. Her lager den gjerne hi i en snøfonn oppe i bratte fjellsida. Ungene oppholder seg i og ved hiet til slutten av april eller begynnelsen av mai. Jerven er svært sky og rømmer som regel raskt unna ved kontakt med mennesker. I Norge er det i dag ca. 340 jerv. Sverige har noen flere (450) og Finland færre (40). I rødlista er derfor jerven oppført som sterkt truet. Det nasjonale målet for jerv er på 39 årlige ynglinger. I 009 er det registrert 53 ynglinger av jerv totalt i Norge. I 008 ble det registrert 5 ynglinger og tilsvarende mange i 007. Nesten alle rovviltregionene med fastsatt bestandsmål ligger over bestandsmålet i forhold til antall ynglinger. Unntaket er region 7 Nordland, som nå ligger under målet om 0 årlige ynglinger. Byttedyr Rein kan utgjøre hele 80 prosent av jervens byttedyr, men den tar også stedvis mye sau. I tillegg tar den hare, smågnagere og rype. Kadaver med kraftige bitemerker i nakken kan være tegn på at jerv har vært der. Bittene over nesen og i skallen forekommer også. Jerven har fordeler av å være en sålegjenger. Den har store labber som bærer lett oppå den løse snøen, mens klauvdyr, som rein, faller gjennom. Vandring Rundt ettårsalderen utvandrer både hanner og hunner fra leveområdet til moren for å finne sitt eget revirområde. Den lengste vandringen i Norge som er registrert, var en jervehann som vandret hele 500 km. Ellers er vanlige vandringsavstander 0 00 km. Jerv og husdyr/tamrein Årlig slippes det ca., millioner sau på utmarksbeite i Norge. Rundt 6 prosent av dyra forsvinner ( sau). Av disse erstattes ca som drept av store rovdyr, og jerven er det rovdyret som tar flest med ca drepte sau. Rundt 8000 tamrein erstattes hvert år som tatt av store rovdyr, de aller fleste av gaupe og jerv. Her finner du spørsmål, oppgaver og filmer knyttet til temaene i lærebøkene. Jervespor. Foto: ØSL Jerv. Foto: Lars Gangås Statens naturoppsyn Ungenes plassering Ekskrementer Rester av føde Snø 40 m 5 m Jerven yngler ofte i en snøfonn. Gangsystemet kan være ganske omfattende. Kilde: Viltet av Hjeljord, Store rovdyr Store rovdyr 53