Søknad om godkjennelse av utslipp

Transkript

1 1 / 13 Vår dato Til Statens Strålevern Postboks ØSTERÅS e-postaddresse nrpa@nrpa.no Kopi til <Type Copy to> Søknad om godkjennelse av utslipp Yara Glomfjord søker med dette om tillatelse til utslipp av radioaktiv forurensning og håndtering av radioaktivt avfall i henhold til 11 og 29 i forurensningsloven, jfr. 4 i forskrift nr om forurensningslovens anvendelse på radioaktivt forurensning og radioaktivt avfall, og 16-5 forskrift nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall. Utslippene kommer i fra støv/søl i fra råstoffer som oppstår når båter skal losses ved vårt kaianlegg. Råstoffene som slippes ut er næringsstoffer som er å finne naturlig ute i naturen. Ved utarbeidelsen av søknaden har vi fulgt trinnene i den veileder som Statens Strålevern har utarbeidet for slike søknader. Vi har tilpasset punktene der det har vært naturlig ut fra nødvendige avgrensninger i forhold hva vi søker om tillatelse til. Hvis Strålevernet mener at vi har tolket noe feil, så ber vi om tilbakemelding på det slik at eventuelle misforståelser blir avklart. Hvis det er behov for supplerende opplysninger eller kontakt av annen karakter er vi tilgjengelige. Med hilsen for Yara Glomfjord Erik Knutssøn (sign) HMSK-Sjef erik.knutsson@yara.com Yara Glomfjord Operational Shared Services OSS Postadresse Postboks GLOMFJORD Norway Web Address Besøksadresse Ørnesveien Glomfjord Norway Telefon Telefaks

2 / 13 Table of Contents 1 Innledning Opplysninger om foretaket Opplysninger om virksomheten Opplysninger om kontaktperson Organisering Søknaden gjelder Industrielle kontrollkilder Utslipp av støv/søl fra råstoff til sjø Produksjon Mineralgjødsel (Fullgjødsel) og kalksalpeter Råstoff Beskrivelsen av anleggene Kompetanse Opplysninger om skjerming og sikkerhetsutstyr Industrielle kontrollkilder Skjerming av råstoffer Opplysning om internkontroll Opplysninger om utslipp og forebygging Tillatelse gitt av KLIF Utslipp/forurensning som denne søknaden omfatter Forebygging Forebygging tilknyttet programmer Radioaktivt avfall Arbeidsmiljø Håndtering ved ankomst utføres av PKL Håndtering under produksjon utføres av FVO Personlig verneutstyr Stråledoser Risikovurdering Oppsummering arbeidsmiljø Helserisikoen ved håndtering av råstoffene er vurdert å være liten eller ubetydelig Konsekvensvurdering/miljøtilstand Konsekvensutredning Miljøtilstanden Kvantitativ risikoanalyse Miljøovervåkning Oversikt over vedlegg... 13

3 / 13 1 Innledning NPK mineralgjødsel produseres ved Yara Glomfjord. Produktet inneholder de 3 viktigste næringstoffene for landbruket, nemlig nitrogen, fosfor og kalium. Fosforkilder er fosfater som løses i salpetersyre. Fosfatene hentes inn fra tilgjengelige kilder i Marokko, Russland og Finland, mens kalium hentes inn fra Hviterussland, Tyskland, Finland og Sverige. Alle typer fosfater inneholder små mengder radioaktive stoffer (naturlig forekommende uran og thorium). Kaliklorid og kalisulfat som inneholder kalium kommer også fra naturlige kilder i naturen. Vi søker om godkjennelse for utslipp av støv/søl som oppstår når skip som frakter disse råstoffene skal losses ved vårt kaianlegg. Forventet radioaktivitet i fra støv/søl fra råstoffer Kilde Utslipp til vann pr. år K 40 19,95 MBq/år 238 U 5,23 MBq/år Risikoanalyser utført for håndtering av kjemikalier/stoffer ved bedriften gir ingen risikosetninger for håndteringen av disse stoffene. 2 Opplysninger om foretaket 2.1 Opplysninger om virksomheten Tabellen under gir opplysninger relatert til virksomheten. Tabell 1. Bedriftens navn Yara Norge AS, Yara Glomfjord Gateadresse Ørnesveien 3 Postadresse Postboks 190 Postnr., -sted N-8161 GLOMFJORD Kommunenr Kommune Meløy Kommune Telefon (sentralbord) Foretaksnummer NO MVA Bedriftsnummer Internettaddresse Tabellen under gir opplysninger relatert til virksomhetens kontaktperson. 2.2 Opplysninger om kontaktperson Tabell 2. Kontaktperson Erik Knutssøn e-postadresse erik.knutsson@yara.com Mobiltelefon

4 / Organisering Yara Glomfjord tilhører Upstream segmentet i Yara. Fabrikkene er organisert i regioner, fabrikken i Glomfjord hører inn under den Nordiske region. Figur 1. Lokal organisering av Yara Glomfjord Strålevernsansvarlig er vedlikeholdsleder for automasjon og er organisasjonsmessig plassert i vedlikeholdsavdelingen. Komplett organisasjonskart er vedlagt i vedlegg Søknaden gjelder Dette er en søknad om ny tillatelse for : Utslipp av støv fra råstoff til sjø Industrielle kontrollkilder Bedriften har industrielle kontrollilder som benyttes til nivå målinger. Denne søknaden omfatter ikke de industrielle kontrollkildene, da disse følger bestemmelsene gitt i FOR NR Forskrift om strålevern og bruk av stråling. Bedriften har prosedyrer og beredskapsplaner etablert for behandling av disse. Bedriften og Strålevernet har hatt et godt samarbeide på dette området i mange år. Det er i utgangspunktet ingen radioaktiv forurensning eller noe håndtering radioaktivt avfall tilknyttet bruke av disse. Vi tolker det av den grunn slik at disse ikke skal inngå i en slik søknad, men fortsette å følge kravene som angitt i FOR NR Forskrift om strålevern og bruk av stråling. Hvis dette er en feil tolkning ber vi om at de tar kontakt.

5 / Utslipp av støv/søl fra råstoff til sjø De fleste råstoffene ankommer Glomfjord havn med båt. For å losse båtene benyttes et losseanlegg. Anlegget består av transportskruer som skrur råstoffet opp i fra lasterommet på båtene. Dette er en lukket prosess. Bilde 1. Losseanlegg Fra losseanlegget går råstoffene på transportband til respektive lager. Transportanleggene er i hovedsak lukkede anlegg. Lagrene er lukkede bygg som er bygd av betong. Utslipp av støv/søl fra råstoffene oppstår i hovedsak under losseprosessen og under transport fra losseanlegget til respektive lager. Det er dette utslippet som er relevant forhold til søknaden om tillatelse til radioaktivt forurensning. 2.5 Produksjon Ferdigproduktene til Yara Glomfjord er mineralgjødsel og kalksalpeter, for å kunne produsere disse har Yara Glomfjord egne syrefabrikker som produserer salpetersyre (se figur 2.). Salpetersyren tilføres produksjonen som angitt i beskrivelsen under. Produksjonen av salpetersyre har ingen råstoffer og kilder til radioaktiv forurensing og beskrives ikke mer inngående søknaden Mineralgjødsel (Fullgjødsel) og kalksalpeter Ved Yara Glomfjord produseres mineralgjødsel og kalksalpeter. Mineralgjødsel (NPK-gjødsel) inneholder en rekke plantenæringsstoffer og da i første rekke nitrogen (N), fosfor (P) og kalium (K). Dessuten tilføres andre verdistoffer som magnesium (Mg), svovel (S) og bor (B). Det produseres en rekke typer Mineralgjødsel med forskjellig sammensetning av N, P og K. Kalksalpeter fremkommer som et sideprodukt til NPK-produksjonen og består i hovedsak av nitrogen og kalsium (Ca). Prosessen som benyttes i Glomfjord ble utviklet av Erling B. Johnsen ved Odda Smelteverk rundt 1930, og den kalles Nitrofosfatprosessen/Oddaprosessen.

6 / 13 Fosfor fås fra råfosfat, som også inneholder mye kalsium. Råfosfatet løses ved hjelp av salpetersyre (HNO 3 ). Oppløsningen avkjøles til -3C i krystallisatorer og ved denne temperaturen blir mesteparten av kalsiuminnholdet utfelt som kalsiumnitrat (Ca(NO 3 ) 2 ). Kalsiumnitratkrystallene adskilles fra moderluten ved filtrering. Filtratet nøytraliseres med ammoniakk, og vann dampes av til et vanninnhold på 2-3%. Deretter tilsettes kaliumsalter og kiseritt/dolomitt (magnesium) og blandingen granuleres til korn. Produktet tørkes i roterende tørketromler, siktes og kjøles. Før gjødsla går til lager behandles den med pudderstoffer og olje for å bedre lagringsegenskaper. Det utfelte kalsiumnitratet smeltes, nøytraliseres, inndampes og prilles til korn. Deretter siktes og kjøles varen før den går til lager som ferdig kalksalpeter. Enkelte KS-typer tilsettes kondisjoneringsolje. Produksjonen i ferdigvareområdet (FVO) deles inn i våt- og tørr del. I våt del fremstilles alle flytende substanser ( lut ), mens på tørr del blandes lut og tørre stoffer og foredles til ferdige produkter. Det produseres ca tonn NPK og KS per år ved Yara Glomfjord (2012). Figur 2 gir en grov oversikt over flyten fra innførsel av råstoff, produksjon av salpetersyre, produksjonen av ferdigvare og aktiviteter relatert til lagring og skipning. Figur 2. Oversikt 2.6 Råstoff Råstoffene som benyttes i produksjonen av mineralgjødsel: Tabell 3 Råstoffer og mengder benyttet i 2011 Ammoniakk (NH 3) t Fra Yara fabrikker Fosfat (flere typer) t Russland, Marrokko, Finnland Kaliklorid t Hviterussland Kalisulfat t Tyskland/Finland/Sverige Kiseritt t Tyskland Ammoniumsulfat t Tyskland

7 / 13 Bor 429 t Hellas *Ammoniakk kommer med tankbåt og lagres et eget fjellager **Bor kommer til fabrikken i storsekker Råstoffene importeres fra forskjellige steder i utlandet Tilgangen på fosfat fra Russland har de senere år blitt redusert, av den grunn benyttes fosfater fra Marokko og Finnland i større grad. For året 2012 er råstoff import og forbruk, uten om ammoniakk, satt sammen slik: Tabell 4 - Råstoffer og mengder 2012 (unntatt ammoniakk) Fosfat kola t Se tab. 3 Fosfat K t Se tab. 3 Fosfat Youssoufia ukalsinert t Se tab. 3 Fosfat Youssoufia -kalsinert t Se tab. 3 Kaliklorid t Se tab. 3 Kalisulfat t Se tab. 3 Kiseritt t Se tab. 3 Ammoniumsulfat t Se tab. 3 Bor 420 t Se tab Beskrivelsen av anleggene Anlegget som er relevant i forhold til utslippene er beskrevet under pkt Vi vurderer det slik at det er ikke relevant for denne søknaden å beskrive øvrige anlegg. 3 Kompetanse Tabellen under gir en oversikt personell som er involvert i produksjonen. Det er disse personene som har faglig kompetanse i forhold til produksjonsprosess, råstoffer, analyser og overvåkning av ytre, indre miljø samt strålevern. Navn Stilling Kompetanse Arve Jordal Fabrikksjef Siv.ing, Kjemiteknikk Morten Høvset Produksjonssjef Siv.ing Kristine Haukalid Logistikksjef Ingeniør, kjemi Frank R. Eriksen Driftsingeniør Ingeniør, kjemi Gunnar Estensen Driftsingeniør Ingeniør, kjemi Stig A. Remmen Vedlikeholdsleder Automasjon Strålevernsansva rlig Siv.ing Kybernetikk Ørjan Johannessen Driftsingeniør Siv.Ing, kjemiteknikk Lilianna Bye Siv.Ing kjemi Svein Brennesvik Bedriftssykepleier Sykepleier

8 / 13 Strålevernsansvarlig er Stig A. Remmen. Han har gjennomført kurs i strålevern i forbindelse med industrielle kontrollkilder i fast installasjon (vedlegg 3). Øvrig personell er tilknyttet produksjonen og produksjonsprosessen på forskjellige måter hvor analyser av råstoffer, overvåkning av ytre /indre miljø inngår i arbeidsprosessene. 4 Opplysninger om skjerming og sikkerhetsutstyr Industrielle kontrollkilder Under pkt. 2.4 har vi skrevet at vi tolker det slik at det er ikke noe utslipp av forurensing eller håndtering av radioaktivt avfall forbundet med de industrielle kontrollkildene. Hvis Strålevernet er av en oppfatning at denne siden også skal inkluderes i en tillatelse, så ber vi om en tilbakemelding på dette punktet Skjerming av råstoffer Råstoffene blir lagret i betongbygg eller siloer som er bygget i betong. I 2010 ble det gjort en vurdering av håndteringen, lagring av fosfater. Konklusjonen i denne vurderingen er at det gir ikke stråledoser som vesentlig endrer nivået som vi normalt utsettes for i form av bakgrunnstråling. Følgelig vil ikke lossing og oppbevaring av fosfat i anleggene ha noen innvirkning på strålemengde mot omgivelsene for øvrig. For næringsstoffet kalium som vi henter i fra råstoffene kaliklorid og kalisulfat er radioaktiviteten høyere. Vurderingene som er gjort for disse råstoffene ar at strålingen er liten og at den som sådan ikke har noen innvirkning på strålemengde ved håndteringen (se pkt. 8 Arbeidsmiljø, liten eksponeringstid) og mot omgivelsene (skjermet av betongkonstruksjoner) som sådan. Råstoffene inneholder naturlig radioaktivitet. 5 Opplysning om internkontroll Yara Glomfjord sitt ledelsessystem er sertifisert av Det Norske Veritas etter følgende standarder: IS0:9001:2008, ISO 14001:2004 OH OSHAS 18001:2007, kopi av sertifikatene er vedlagt søknaden i vedlegg 4. I tillegg har vi styringsdokumentasjon som tilfredsstiller kravene i ISO:22000 og ISO: Mattilsynet har gjennomført tilsyn og godkjent bedriften som fôrvarevirksomhet (se vedlegg 4). For nærmere beskrivelse av bedriftens styringssystem vises det til prosedyren Beskrivelse av styringssystemer for kvalitet-, miljø og arbeidsmiljø. Prosedyren er å finne i vedlegg 5.

9 / 13 6 Opplysninger om utslipp og forebygging Da relevansen for vår søknad er tilknyttet arbeidsprosessen med mottak, lossing av båter velger vi å avgrense dette punktet på følgende måte. Punkt 6.1 gir referanse til vår tillatelse. Punkt 6.2 gir opplysning om utslipp/forurensningen som denne søknaden omfatter Punkt 6.3 gir opplysninger om forebygging tilknyttet denne søknad Punkt 6.4 gir opplysninger om forebygging tilknyttet programmer som er underlagt vår tillatelse 6.1 Tillatelse gitt av KLIF Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven er gitt av Klima- og forurensingsdirrektoratet (KLIF).Sist endret den 15. desember Bedriften har tillatelser til utslipp til luft fra salpetersyre fabrikkene (SSO) samt til luft og vann fra ferdigvareområdet (FVO). For detaljene rundt grenser og lignende henvises det til vedlegg 6 Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Yara Glomfjord, og til vedlegg 7 Endret tillatelse til virksomhet etter forurensningsgloven (brev fra KLIF med utfyllende beskrivelser). 6.2 Utslipp/forurensning som denne søknaden omfatter I pkt ble arbeidsprosessen ved lossing av skip beskrevet. Det er utslippet tilknyttet støving og søl i forbindelse med lossing som denne søknaden gjelder. Bedriften mottar ca tonn med tørre råstoff hvert år. Fordelingen er vist i tabell 4. Gjennomsnittlig båtstørrelse er på 4000 tonn. Det vil si at vi tar i mot ca. 75 båter med tørre råstoff hvert år. Konsistensen på råstoffene er variabel, fosfat og kaliklorid fra Russland kan sammenlignes med potetmel, kiseritt og sulfat fra Tyskland er mer rennende mens fosfatene fra Marokko er ekstremt tørre og renner ekstremt lett i forhold til de andre råstoffene. Det er gjennomført en miljørisikoanalyse for dette området, hvor totale mengder for støv/søl er estimert. Den totale mengden med råstoff tilknyttet støv og søl på kaia er estimert til 6 tonn. Det ble videre vurdert at 2/3 av den totale mengden utslipp/forurensning kommer i fra fosfatene som kommer i fra Marokko (K20 og Kalsinert og ukalsinert Youssoufia), mens da den siste 1/3 er fordelt på de øvrige råstoffene. Årsaken er at fosfatene fra Marokko er ekstremt tørre og lett rennende. Fosfatene inneholder radioaktivitet av naturlig uran ( 238 u) og thorium 232 Th. Det er 238 U sombenyttes i våre beregninger, mens det for kalium er benyttet isotopen den radioaktive K 40 i våre beregninger. Basert på fordelingen av mengden som slippes ut/forurenser, som omtalt over, har vi satt opp tabellen under.

10 / 13 Tabell 5 Forventet radioaktivitet pga at støv/søl slippes ut (maksimalverdier) Utslippsmengde pr. år = 6000 kg Råstoff Land Bq/Kg Andel Mengde, kg. År MBq pr. år Kola fosfat Russland 40 0, ,03 K20 Marroko , ,73 Ukalsinert Youssoufia Marroko , ,73 Kalsinert Youssoufia Marroko , ,73 Kaliklorid Russland , ,90 Kalisulfat Tyskland , ,05 *Kiseritt og Ammoniumsulfat er inngår i den 1/3 for de stoffer som inneholder kalium. Verdien på Bq/kg som benyttes er sannsynligvis for høy for disse, men vi har ikke data på disse tilgjengelig derfor benyttes den samme som for kaliklorid / sulfat. Eller som vist i tabell 6 under, sortert på kilde: Tabell 6 Forventet radioaktivitet pga at støv/søl slippes ut(maksimalverdier) Kilde Utslipp til vann pr. år K 40 19,95 MBq/år 238 U 5,23 MBq/år 6.3 Forebygging For å minimere utslipp av støv/søl som oppstår under losseprosessen er det kontinuerlig fokus på at råstoffene som kan tas opp tørt skal tas opp og sendes til respektive lager og IKKE spyles til sjø. 6.4 Forebygging tilknyttet programmer I den nye tillatelsen gitt av KLIF er det utarbeidet egen handlingsplan for reduksjon av utslipp, spesielt til sjø. Vi har pålegg fra KLIF om å sende status på denne handlingsplanen til den innen , og vil sende kopi til Statens Strålevern hvis det er ønskelig. Høsten 2012 har vi gjennomført en plant test hvor hovedfokus var analyser tilknyttet utslipp. Resultatet av denne testen med påfølgende handlingsplan vil ikke være tilgjengelig før medio februar Vannforskriften, forvaltningsplaner for vannforekomstene. Bedriften er med i den regionale gruppen som skal sette opp forvaltningsplaner, slik at miljø målet i vannforskriften kan nås. Yara sentralt arbeider kontinuerlig med å finne kilder for innforsyning av råstoffer som gir de beste resultater, også for miljøet. Punktene ovenfor inneholder mange punkter som til sammen vil gir oss gode forutsetninger til å redusere utslippene.

11 / 13 7 Radioaktivt avfall Bedriften håndterer ikke noe radioaktivt avfall. 8 Arbeidsmiljø Organiseringen ved vår bedrift er basert på en 4-skiftordning for pakkeri, kai og lager (PKL), og en 5-skiftsordning for de som arbeider i ferdigvareområdet (FVO). Arbeidsstyrken innen begge områder består av godt kvalifiserte medarbeidere, som i stor grad utfører mange av de oppgaven som hvert skift skal utføre. CA. 95 % av arbeidsstokken har fagbrev. Denne fleksibiliteten betyr i praksis at det kan være flere skift (dager) i mellom at hver operatør utfører oppgaver relatert til håndtering av råstoffene som ankommer og benyttes i produksjonen av mineralgjødsel. 8.1 Håndtering ved ankomst utføres av PKL Råstoffene hentes fra skipets lasterom ved hjelp av kraninnretning med losseskrue. Kranfører er ikke i kontakt med råstoffet, men styrer lossingen fra lukket kabin Under sluttlossing benyttes hjulgående maskin i lasterommet for å samle resten av råvaren til maksimalt opptak på skruen. I denne fasen håndteres tilslutt råvaren manuelt i små mengder og kortvarig. Råstoffene transporteres på transportband fra losseapparat til betongsilo / bygg av betong. Under lossing skjer det kortvarige kontroller av transportløypa, er en ansatt kan oppholde seg nær råstoffet på transportbandet. 8.2 Håndtering under produksjon utføres av FVO 8.3 Personlig verneutstyr Uttakene av råstoff til produksjonen skjer tilsvarende vis med maskinell mating og transportband, normalt uten behov for operatørkontakt Alle råstoffer ender i vår produksjon som mineralgjødsel (NPK-gjødsel), med varierende vektprosent ut fra aktuelt blandingsforhold (resept/gjødseltype). Utslipp under produksjonen, inne i fabrikken, er normalt lite. Det skjer heller ingen anrikning i produksjonen. Alle ansatte benytter pålagt arbeidstøy. Det er krav til å benytte støvmaske når man utførerarbeidsoppgaver tilknyttet disse arbeidsoppgavene. Videre er det innskjerpet normale hygieneregler under bearbeiding av råstoffene som støver. 8.4 Stråledoser Tiden som den ansatte er i kontakt med råstoffene er liten. For å kunne dokumentere eventuelle stråledoser ble det i mai 2010 benyttet persondosimeter ved lossing av Youssoufia. I tillegg ble ett dosimeter hengende ca. ½ meter over transportløypa under lossing. Ingen av dosimetrene viste målbare stråledoser (brev. Sendt Statens Strålevern den ).

12 / Risikovurdering I 2012 er det gjennomført en risikovurdering tilknyttet bruken av alle stoffer ved bedriften. For de aktuelle råstoffene er det ingen risikosetninger. 8.6 Oppsummering arbeidsmiljø Helserisikoen ved håndtering av råstoffene er vurdert å være liten eller ubetydelig. 9 Konsekvensvurdering/miljøtilstand 9.1 Konsekvensutredning Yara Glomfjord har tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven gitt av KLIF senest den 15. desember Forut for denne prosessen har det vært høringsrunder hvor naboer, allmennheten og virksomheter i området har kunne gi innspill. Så vidt vi kan forstå er det ingen signifikante endringer siden denne tillatelsen ble gitt som skulle tilsi at det er behov for nye konsekvensutredninger. 9.2 Miljøtilstanden I 2011 ble det utført en undersøkelse av miljøfohold i Glomfjorden. Det er utført tilsvarende undersøkelse i og i 1991 og Den siste undersøkelsen foreligger i rapportform og har følgende referanse, ISBN Rapporten er utarbeidet av NIVA. Rapporten er vedlagt 9.3 Kvantitativ risikoanalyse I 2011 ble det utført en kvantitativ risikoanalyse basert på forskjellige scenarier hvor det kan oppstå feil på utstyr, prosess hendelser som kan forårsaken større utslipp av ammoniakk og syre. Herunder er det gjort en vurdering av mulige påvikninger på det ytre miljø. 10 Miljøovervåkning Bedriften har måleprogrammer som er tilnyttet våre styringssystemer for oppfølging av utslippene opp i mot konsesjonsgrenser og interne mål. Disse er under kontinuerlig bruk. Eventuelle endringer/modifikasjoner i fabrikkene i form av tekniske endringer eller nye råstoffer krever at en eventuell innvirkning på bl.a det ytre miljø skal være vurdert før endringen/modifikasjonen iverksettes (herunder risiko vurderinger). Den regionale ressursgruppen som skal arbeide med forvaltningsplanen for vannforekomstene i dette området vil v ære med å påvirke vårt arbeide fremover. Denne gruppen skal ha sitt første møte i februar 2013.

13 / Beredskap For det utslippet som det søkes om godkjenning er risikoen for akutte større utslipp ubetydelig. Hvis det er for dårlig vær, mye vind, vil lossing av båter stoppe. Hvis det blir lekkasjer på grunn av havari på utstyr vil arbeidsoperasjonen stoppe og risiko for akutt forurensning vil opphøre umiddelbart. Bedriften har de strengeste krav på seg iht dimensjonering av industrivernet. Industrivernet er også kommunalt brannvesen for Glomfjord og vegtunnelene i området. Utrykningstiden innen fabrikkområdet er på 5-10 minutter. Industrivernet har også beredskapsbåt og oljelenser tilgjengelig. Industrivernet utfører øvelser ukentlig, hvor utslipp inngår som deler i øvelsesprogrammet. Det er gjennomført ulike risikovurderinger, kvantitative risikovurderinger med fokus på større hendelser med ammoniakk og syre, HAZOP og SIL-analyser er utført i driftsområdene, hvor aspekter rundt ytre miljø er medtatt. 12 Oversikt over vedlegg Vedlegg 1 Komplett organisasjonskart Vedlegg 2 Kopi av kursbevis til stråleansvarlige Vedlegg 3 Kopi av ISO sertifikater fra Det norske Veritas Vedlegg 4 Kopi godkjenningsbrev fra Mattilsynet Veldegg 5 Prosedyre Beskrivelse av styringssystemer for kvalitet-,miljøog arbeidsmiljø Vedlegg 6 Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Vedlegg 7 Endret tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven (brev fra KLIF) Vedlegg 8 Undersøkelse av miljøforhold i Glomfjorden i 2011