KONTAKTPERSONSAMLING NAV HJELPEMIDDELSENTRAL HORDALAND

Transkript

1 KONTAKTPERSONSAMLING NAV HJELPEMIDDELSENTRAL HORDALAND

2

3 Kort om status og resultat TALL d/lokal+informasjon/saksbehandlingstider

4 NAV i endring!!! Regionalisering av arbeids- og tjenestelinjen i NAV Høringsfrist uke 17

5 Intensjonen med regionaliseringen NAV må følge samfunnsutviklingen. Digitalisering innebærer mulighet for å utøve tjenesten på nye måter. Krav om gevinstrealisering innebærer at vi får færre ressurser samtidig som vi skal følge opp flere brukere. Vi må beholde/styrke bemanningen på NAV-kontorene, og på sikt redusere bemanning på fylkesnivå og nasjonalt nivå. Ingen skal sies opp men mange vil få nye arbeidsoppgaver. Vi må etablere utviklingsdyktige regionskontor som både kan lede og bidra til utvikling av NAV-kontorene, og som kan bidra til utvikling av tjenesteutøvelsen Side 5

6 Mandatet to hovedhensikter Frigjøre ressurser til oppgaver i NAV-kontorene Skal følge opp brukere med mer sammensatte behov, eks ungdom og flyktninger, for å få dem ut i jobb Robuste NAV-kontor kan ivareta viktige roller i arbeidsmarkedet Lede og utvikle virksomheten regionalt på en best mulig måte Større kompetansemiljøer for fagutvikling og læring Større vektlegging av rollen som samfunnsaktør Side 6

7 Forslag om 11 regioner Finnmark og Troms Nordland Nord-Trøndelag og Sør- Trøndelag Møre og Romsdal Sogn- og Fjordane og Hordaland Rogaland Vest-Agder og Aust-Agder Telemark, Buskerud og Vestfold Akershus og Østfold Oslo Hedmark og Oppland Side 7

8 HJELPEMIDDELUTVALGET «Foreta en helhetlig gjennomgang av hjelpemiddelpolitikken i løpet av valgperioden» MANDAT OG RAPPORT FRA HJELPEMIDDELUTVALGET Høringsfrist

9 HJELPEMIDDELUTVALGET

13 HJELPEMIDDELUTVALGET 6. Februar kl. 1230

21 PROSJEKT 2020 NAV HJELPEMIDLER OG TILRETTELEGGING NAV HJELPEMIDDELSENTRAL HORDALAND

22 Hvorfor Prosjekt 2020? Bakgrunn Samfunnsendringer og endringer i NAV (spesielt kommune- og regionaliseringsprosjektet) vil påvirke oss og er en pådriver for at vi må utvikle virksomheten Vi må tenke nytt om hvordan vi kan møte brukerne våre og måten vi utfører tjenestene våre på

23 Prosjektorganisering og mandat Styringsgruppe Direktørens leder-team Prosjektleder Vegard Forøy Interessentgrupp er MBA, brukerutvalg, kommuner Oppdrag: Beskrive typiske kjennetegn, behov og forventninger til våre mest sentrale brukergrupper Arbeidsgruppe 1 Barn/Ungdom Prosessleder: Kristina Waksvik Arbeidsgruppe 1 Voksne/eldre Prosessleder: Einar Bjørn Arbeidsgruppe 3 Kommuner/øvrig e NAV Prosessleder: Geir-Rune Folgerø Beskrive hvilket mulighetsrom vi har for å ivareta deres fremtidige tjenestebehovet

24 Utfordringene vi står ovenfor Demografi Brukeratferd Teknologi Arbeidsmarked og utdanning Levekår og helse Politiske trender

25 Enklere og høyfrekvente hjelpemidler tall og fakta Målt i antall Målt i verdi 70% 60% 61% 100% 90% 80% 91% 50% 70% 40% 30% 39% 60% 50% 40% 20% 10% 30% 20% 10% 9% 0% Enklere hjelpemidler med verdi under 5000 kr Enklere hjelpemidler med verdi over 5000 kr 0% Andel hjelpemidler med verdi under 5000 kr Andel hjelpemidler med verdi under 5000 kr Hjelpemidler med en verdi under 5000 kr vurderes ikke som aktuelle for gjenbruk Datagrunnlag henter fra NAV Hjelpemiddelsentral statistikk for perioden januar januar 2017

26 Mulighet? For å kunne møte utforingene er det nødvendig å effektivisere arbeidet med utlån av enklere og høyfrekvente hjelpemidler betydelig

27 Hva tenker dere? Innspill Tanker Motforestillinger Andre muligheter Diskuter litt med de du sitter sammen med ca minutt Så tar vi en oppsummering i plenum etterpå

28 Hva tenker vi? Mesteparten av teknologien som kreves for å få dette til er allerede mulig å anskaffe Frigjør verdifull tid til oppfølging av de mer krevende formidlingsløpene både hos kommune og hos Hjelpemiddelsentralene Krever at vi har opplæring for brukere og bestillere i kommunen som kvalifiserer for bruk av ordningen Endrer arbeidshverdagen for ansatte både i kommune og hos Hjelpemiddelsentralene noen arbeidsoppgaver faller bort, nye arbeidsoppgaver kommer til

29 PERIODISK ETTERSYN NAV HJELPEMIDLER OG TILRETTELEGGING NAV HJELPEMIDDELSENTRAL HORDALAND

30 Nye rutiner for Periodisk ettersyn

31 Nye rutiner for Periodisk ettersyn ERS

32 Nye rutiner for Periodisk ettersyn Personløftere

33 Nye rutiner for Periodisk ettersyn Senger

34 Nye rutiner for Periodisk ettersyn Heiser

35 Arbeidsgruppe NAV hjelpemiddelsentral Hordaland og Bergen kommune

36 Mandat Utarbeide og teste ut opplegg for kurs: Kvalitet i hjelpemiddelformidling Bakgrunn: Mye feilformidling av enklere hjelpemidler (bruker, kostnader, tidsbruk) Arbeidsgruppen skal utarbeide kursopplegg basert på erfaringer fra samhandling på området. Det er også arbeidsgruppens mandat å se på kurstype/form og vurdere både e-læring, filmsnutter, videokonferanser og praktisk læring som metoder for gjennomføring av kurs. Arbeidsgruppen skal gjennomføre og evaluere «pilot»kurs for en gruppe ansatte i Bergen kommune innen 1. juni Levere forslag til fremtidig kursopplegg til de to ledergruppene. Arbeidsgruppe Hjelpemiddelsentralen: Sissel B. Høvding Åse Hellebø Atle Sivertsen Kirsten Sæle Trine Ure Bergen kommune: Kjerstin Eikrem Beate Haakonsen Marianne Bjerke Pawel Konieczny Tone- Britt Mathiassen

37 Tidsplan for prosjektet Aktivitet Tidsfrist Ansvar Utfører Utarbeide grunnlag til kursmateriell ift Bestillingsordningen + Ombytte 20. April Kjerstin og Sissel Arbeidsgruppen Ferdigstille utkast til kursmateriell (elæring og video) Utarbeide opplegg for pilot/evaluering av kursmateriell Avklare hvem som kan delta på en pilot/evaluering av kursmateriellet Finne egnede lokaler og innkalle deltakere til pilot/evaluering 24. Mai Sissel HMS 24. Mai Sissel HMS 24. Mai Kjerstin Kommunen 24. Mai Kjerstin Kommunen Gjennomføre pilot/evaluering (halv dag?) og oppsummere/konkludere (halv dag?) Presentere resultat for samarbeidsmøtet HMS-H og Bergen kommune og beslutte videre plan 7. Juni (forslag) Kjerstin og Sissel??. Juni Kjerstin og Sissel Arbeidsgruppen

38 Hva jobber vi med? Ta i bruk opplæringsmateriell på kunnskapsbanken.net Grunnopplæring i hjelpemiddelformidlin g Jeg skal bistå bruker med søknad om hjelpemidler E-læring bestillingsordningen Bytte av hjelpemiddel Kartlegge brukers behov Bestillingsordningen for basishjelpemidler Bytte av hjelpemiddel

39 Produktliste Bestillingsordningen Ny versjon av produktlista

40 Avdeling Teknikk Informasjon om saksflyt tekniske oppgaver Gjennomgang av teknikkskjema for reparasjon Bytte av hjelpemidler i kommunen Madrasser - Senger - Småbatterier Brukers ansvar å skifte småbatterier. Reparasjon av sykler Smitte fare

41 Informasjon om saksflyt tekniske oppgaver

42 Gjennomgang av teknikkskjema for reparasjon BESTILLING AV REPARASJON ELLER DEMONTERING Sendes på Mail til: Eller som post. Det er viktig at alle opplysninger som har rød * fylles ut. Bruker opplysninger Begrunner opplysninger Produkt navn og artikkel nr.( Gjerne ser.nr. når det finnes) Feil beskrivelse. Så nøyaktig som mulig. Har kommunal hjelpemiddel teknikar sett på problemet Beskriv årsak til at hjelpemiddelet ikke kan sendes Adresse for hvor hjelpemiddelet skal repareres / demonteres Lenke til lokale skjema NÅR VI MOTTAR SKJEMA SOM ER DÅRLIG UTFYLT BRUKES DET MYE TID. DETTE GÅR UT OVER BRUKER I NOEN TILFELLER DER VI IKKE FÅR KONTAKT MED BEGRUNNER MÅ VI MAKULERE HENDVENDELSE

43 BYTTE AV HJELPEMIDLER I KOMMUNEN Vi erfarer at det byttes hjelpemidler i kommunene fra en bruker til en annen uten at det er klarert med hjelpemiddelsentralen. Resultat: Vi får feil i opplysningene vi har i vår database om hva brukere har av hjelpemidler Spesielt risikofylt for hjelpemidler i PE regime, Medisintekniske hjelpemidler. AVKLAR ALLTID MED HJELPEMIDDELSENTRALEN FØR DET BYTTES Sende inn innlevering skjema / Bytteskjema / Hvem har du avtalt med Fjern alltid NAV sølvlapp fra hjelpemiddelet når kommunen overtar et produkt

44 Madrasser Rask bistand ved behov for servise for bruker Rammeavtaler Garanti Reparasjoner Reparasjoner

45 Senger Påse at ledninger ikke kommer i klem

46 Småbatterier Brukers ansvar å bytte småbatterier Bruk alltid nye batterier

47

48 SMITTE FARE Husk å informer om smitte fare ved aktiviteter med hjelpemidler.

49 TITTEL KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

50 Smittevernloven 1-1.Lovens formål: «Denne loven har til formål å verne befolkningen mot smittsomme sykdommer ved å forebygge dem og motvirke at de overføres i befolkningen, samt motvirke at slike sykdommer føres inn i Norge eller føres ut av Norge til andre land»

51 Smittevernloven Videre skal loven «sikre at helsemyndighetene og andre myndigheter setter i verk nødvendige smitteverntiltak og samordner sin virksomhet i smittevernarbeidet. Loven skal ivareta rettssikkerheten til den enkelte som blir omfattet av smitteverntiltak etter loven»

52 2-1.Informasjon og personlig smittevernveiledning til smittede personer. «Den undersøkende eller behandlende legen skal snarest mulig gi en smittet person med en allmennfarlig smittsom sykdom»

53 2.1 a) «informasjon om den sykdommen legen mener den smittede har, dens smittsomhet og smittemåter, og om hvilke lover og bestemmelser som gjelder» b) b) særskilt personlig veiledning om hva den smittede kan gjøre for å motvirke at sykdommen blir overført til andre (personlig smittevernveiledning

54 2-2.Enkelte unntak fra taushetsplikt «Når det er overveiende sannsynlig at det er eller har vært fare for overføring av en allmennfarlig smittsom sykdom fra en smittet person, og det av hensyn til smittevernet er behov for å gi opplysninger underlagt taushetsplikt, skal legen så langt råd er, søke å oppnå medvirkning eller samtykke fra den smittede slik at nødvendige opplysninger kan bli gitt» «Er det ikke mulig å oppnå tilstrekkelig medvirkning eller samtykke fra den smittede, kan det gis opplysninger om smittestatus og andre helt nødvendige opplysninger uten hinder av lovbestemt taushetsplikt».

55 Kontaktpersonsamling Rådgivning - Bevegelse // Vibeke Svalland

56 Henvisninger til Bevegelse (ERS + MRS)

57 Henvisninger Hvordan jobber vi? Hanne Bergfjord: ERS og aktivitetshjelpemidler Vibeke Svalland: ERS og MRS Anita Weseloh: MRS, posisjonering og skallsaker Prioriteringer Hastesaker Etter mottatt dato Tilgjengelighet rådgivere

58 Hva kan løses i kommunen? Rådgivning over telefon eller mail Utprøvingsutlån? Enkelte stol saker - Allroundstoler, scootere Åpen dag Leverandører tar henvisningen?

59 Tiltak Terapeut vurderer saken før henvisning Avklaring over telefon eller mail Bruke Åpen dag og utprøvingsrommet

60 Kontaktpersonsamling til høsten Torsdag 2. november 2017 kl Takk for i dag

61 Vedlegg til innlegg på Kontaktpersonsamling - avdeling Rådgivning, Bevegelse Info fra NAV Hjelpemiddelsentral - Tre rådgivere: Vibeke Svalland (Elektriske og manuelle rullestoler), Hanne Bergfjord (Elektriske rullestoler og aktivitetshjelpemidler +26) og Anita Weseloh (Manuelle rullestoler, posisjonering, skall og puter). Vi har fordelingsmøte av saker hver uke (tirsdag) hvor innkommende saker vurderes. - Stor pågang på henvisning og vedtak, en økning på 50 % av innkommende henvisninger. Forventet ventetid til innsendt henvisning til utprøving er 6-7 uker (hastesaker 1-2 uker Cancer, ALS og trykksår). - Ved innsending av henvisning skal alltid alle punkt fylles ut. Dersom ett eller flere punkt ikke er aktuelle, skriv «ikke aktuelt» i tekstboksen. Dermed vet vi at dette ikke skal tas høyde for under våre forberedelser. Dersom henvisningen er ufullstendig vil det ta lenger tid før bruker får bistand. Husk: teksten dere skriver er alt vi har å gå etter! - Grunnet stor pågang må vi ha prioriteringer i saker som ikke er hastesaker. Vi prioriterer pr. i dag akutte behov og tar for øvrig henvisningene etter dato. - Mail og telefontilgjengelighet er begrenset da vi prioriterer å gjennomføre utprøvinger. Henvendelser på mail tar tid å besvare da forberedelsene på besvarelsen ofte er tidkrevende. Det er mulig vi sender besvarelse at mail er mottatt, men at det kan ta tid å få svar. Dersom du har behov for å drøfte en sak med oss er det fint om du sender oss ett forslag til tidspunkt for telefonmøte. - Åpen dag: Onsdager fra kl er rådgiver tilgjengelige i utprøvingsrommet. Her kan du sammen med bruker prøve ut ulike stoler: scootere, kombistoler, innendørs elektriske rullestoler, drivaggregat og hjelpemotorer, arbeidsstoler. Vi vil også få inn enkelte manuelle rullestoler i hovedsak førstevalg som vil bli tilgjengelig på utprøvingsrommet før sommeren. - Utprøvingsutlån: Ved behov for utprøving av scootere og elektriske stoler skal det sendes henvisning der dere ber om utprøvingsutlån. Utprøvingsutlån gis i inntil seks uker. Hvis man er i tvil om hjelpemiddelet vil kunne fungere kan dette være et godt alternativ til en utprøving hos hjelpemiddelsentralen. Spørsmål fra kommunene Allroundstoler: - Dersom bruker skal ha en allround stol for forflytning er ikke alltid henvisning nødvendig. I mange saker dekker førstevalget i posten behovet, og kan derfor søkes direkte. Tilbehørslisten er stor, se også «måleskjema» som finnes på leverandørens hjemmeside og på Hjelpemiddeldatabasen (rangering 1). Scootere: - Lite tilpasningsmuligheter på denne type stoler, kommer ofte som den er. Bruk Hjelpemiddeldatabasen for å se på aktuelle bredder, lengder og høyder på de ulike stolene. - Bruk Åpen dag for vurdering av kjøreegenskaper av de ulike scooterne ved tvil i valg. - Tilpasninger på stol (skru på stoler): Det forventes at faglig kontaktperson og oppfølging- og opplæringsansvarlig har et visst ansvar når det søkes på et hjelpemiddel og når hjelpemiddelet er

62 innvilget og utlevert. Informasjon om produktet og tilpasningsmuligheter: Les brosjyrer, bruksanvisning og/eller ta kontakt med leverandører. - Hva kan undersøkes før innsending? Vurdere omgivelser stolen skal benyttes i (inne, ute, bakker, bil, kjøpesenter osv.). Vurder stol deretter. Det skal alltid sendes inn nødvendige tilleggsskjema hvor alle punkt skal være utfylt. Oppsummert: - Spesifikasjoner på stol - kontakte leverandør (de kjenner produktene sine godt). Sende mail om problemstilling og be om telefonmøte med rådgiver for å avklare saken over telefon? - Tilpasninger(skru stoler) ikke aktuelt å sende henvisning på. Må løses i kommunen. - Raskere mulighet for utprøving dersom det skjer på Hjelpemiddelsentralen. - Enklere bevegelseshjelpemidler som scootere og Allroundstoler, samt enklere tilpasninger bør løses i kommunen. Har dere behov for opplæring i dette, meld fra. Delta på kurs! - Komme på Åpen dag onsdager ? Booke utprøvingsrommet på et annet tidspunkt enn onsdager send epost til nav.hjelpemiddelsentral.hordaland.radgivning@nav.no. - Vurdere utprøvingsutlån NAV Hjelpemiddelsentral Hordaland,

63 Spørsmål mottatt før Kontaktpersonsamlingen 27. april, med skriftlige svar Spørsmål fra Radøy kommune: 1) «Vedr søknad om komfyrvakt: Nå har det vore mykje fokus på førebygging av brann. Komfyrvakt er eit tiltak i samband med dette. Nye hus skal ha komfyrvakt, mens dei som bur i eldre hus ikkje har krav om dette. Då komfyrvakt er eit hjelpemiddel, oppstår det situasjoner der det kan vera krevjande å avgjere om ein person må kjøpa komfyrvakta sjølv, eller om ein skal søkja om den. Kor skal «lista» liggje for når ein søkjer?» SVAR: Fra er det påbudt med montering av komfyrvakt i alle nybygg samt ved rehabilitering av det elektriske anlegget i boliger som er bygget før denne dato. Dersom det er et krav om komfyrvakt som ligger til grunn for søknaden, vil dette falle utenfor hva Folketrygden skal dekke. Folketrygden dekker komfyrvakt dersom det ikke er påbudt i aktuell bolig, og bruker pga varig sykdom, skade eller lyte har et behov for komfyrvakt for å redusere brannfaren i forbindelse med tilberedning av mat. 2) «Er det mogeleg å få oversikt over kven som har bestått testen for å kunne søkje om / formidle elektromedisinske hjm i kommunen? Det hadde og vore nyttig å vite kven som er godkjente bestillarar?» SVAR: Dette er noe den enkelte kommune/bydel selv må ha oversikt over. NAVs lister er kun ment for internt bruk, og de blir stadig endret ved at nye rekvirenter kommer til. Spørsmål fra Fusa kommune: «På sist kontaktpersonsamling vart det sagt at det skulle vera møte med kommunane i løpet av hausten Trur ikkje Fusa har hatt besøk. Er det nokon plan om kva tid det blir?» SVAR: NAV Hjelpemiddelsentral Hordaland har fått melding fra vår styringsenhet, om å utsette prosessen med å inngå nye kommuneavtaler en periode. Sentralen vil sende ut melding til kontaktpersonene når vi begynner å kontakte kommunene for reforhandling av samarbeidsavtalene. Vi håper å komme i gang til høsten, og tar sikte på å starte med Bergen kommune. Spørsmål fra Bergen kommune (1): 1) «Vi har opplevd at hjelpemiddelsentralen har oppgitt mobilnummer til en av våre terapeuter til en bruker, som var helt ukjent for henne. Hva er praksis hos dere? Vi ønsker at dere oppgir vårt felles telefonnummer til brukere som ønsker å komme i kontakt med oss. < >. Dette gjelder også om brukere har vært i kontakt med en av våre terapeuter tidligere.» SVAR: Ved telefonhenvendelser fra bruker der vi ber bruker kontakte begrunner eller terapeut, henviser vi alltid til felles telefonnummer til terapeutens/begrunnerens arbeidssted. Dette er

64 en praksis som er kjent for alle i vårt brukerservicesenter, og vi må bare beklage hvis det her har skjedd en glipp. 2) «Vi opplever stadig at viktig kontaktinformasjon vi oppgir til dere ikke kommer videre. F.eks. at hjemmesykepleien eller vi skal kontaktes ved levering av hjelpemidler. Vi bruker mye tid på å rydde opp i ting.» SVAR: Dette beklager vi. All nødvendig informasjon skal videreformidles på utleveringsskjema, men det kan glippe i en travel hverdag. Vi skal minne våre saksbehandlere på å være oppmerksomme på dette. 3) «Rullestoler blir levert med andre mål enn oppgitt. F.eks. i std. høyde, når vi har bedt om en spesielt lav stol. Da må servicemennene våre inn å justere. I noen tilfeller har vi måttet søke på nytt om deler, for å få til nødvendige endringer, som vi i utgangspunktet hadde bestilt. Gjelder også, når annen type blir utlevert enn det vi har bedt om. Denne kan mangle deler som er standard på den vi har søkt om. Når vi da heller ikke kan bestille deler uten søknad lenger, gir dette oss mye unødig ekstraarbeid.» SVAR: NAV Hjelpemiddelsentral har plikt til å vurdere om det finnes produkter på lager som kan avhjelpe brukerens behov. Dette kan være likt eller tilsvarende hjelpemiddel, med samme funksjoner som det er søkt om. Hvis det for eksempel er viktig med spesielt lav høyde, må dette skrives i begrunnelsen. Da er man oppmerksom på det når man velger stol og deler, og kan sikre at stolen får riktige mål. Hvis det trengs deler for å tilpasse stolen, er det ikke nødvendig med ny søknad. Da fyller man ut skjema for bestilling av deler, og skriver at delene skal brukes til tilpassing av stolen til brukeren. 4) «Vi har den siste tiden fått en rekke henvendelser om manglende retur av hjelpemidler fra brukere. Ofte gamle saker. Vi har ingen totaloversikt hos oss i forhold til brukernes utlånte hjelpemidler det er det kun dere som har. Disse henvendelsene skaper også mye detektivarbeid for oss. Foreslår at disse henvendelsene går direkte til brukeren. De bør vite hva de har utlånt og ta ansvar for tilbakelevering.» SVAR: De fleste purringer på hjelpemidler gjelder brukere som har gått bort. NAV har ikke oversikt over etterlatte eller andre kontaktpersoner for boet. NAV Hjelpemiddelsentral Hordaland sender hver mandag ut fullstendige MORS-lister, som går til kommunene (i Bergen til Hjelpemiddelhuset som videresender til servicepersonell i bydelen). Listene skrives ut som et ark pr. bruker, der brukeren er oppgitt med navn, adresse, personnummer og med en fullstendig oversikt over hvilke hjelpemidler brukeren har. Kommunen skal etterspørre hjelpemidlene, enten ved henvendelse til pårørende/boet eller til evt sykehjem. Hvis hjelpemidlene lar seg spore, skal de returneres. Hvis hjelpemidlene ikke lar seg spore, skal dette formidles til NAV Hjelpemiddelsentral Hordaland, som fører dem ut av sitt system. Hjelpemiddelsentralen etterlyser også hjelpemidler som har vært utlånt til utprøving og ikke er returnert innen frist for innlevering. Dette er stort sett elektriske stoler. Videre purres det på retur av hjelpemidler det er søkt ombytte for, for eksempel ombytte fra en allroundstol til en komfortstol. Både når det gjelder utprøvingsutlån og bytte av hjelpemiddel, har det vært en terapeut inn i

65 bildet som har vurdert og begrunnet behovet. Ofte er det ønskelig å forlenge utlånstiden av ulike grunner. Når det gjelder bytte av senger eldre enn 15 år er vi også avhengig av at kommunen informerer og avklarer brukers behov på nytt før vi sender ut ny seng eller sengebunn. 5) «Tettere kommunikasjon i store boligsaker. Gjerne samhandling før felles hjemmebesøk. Dette for å få en felles forståelse av problemstillingen. Ikke all informasjon kommer nødvendigvis med i henvisningen.» SVAR: Skriv i henvisningen at dere ønsker dialog med rådgiver i saken, og før på kontaktinformasjon (både telefon og e-post). Vi skal kontakte terapeut rutinemessig, men dersom dette ikke skjer vil vi gjerne ha tilbakemelding (til sissel.bondevik.hovding@nav.no) 6) «Hvorfor må rampesaker henvises til HMS, når dere kun bruker ett spesielt firma i disse sakene? Direktekontakt med firma vil hindre feil, gi raskere saksgang og lette vår arbeid betydelig.» SVAR: Dersom terapeutene har en klar ide om hvor mye plass de nødvendige rampedelene som er prisforhandlet tar, at den ikke blir brattere en 1:12 og klarer å måle opp dette og lage skisser/sende med målsatte bilder, er det ingenting i veien for at de søker direkte på en rampe. Vi ser imidlertid altfor ofte at dette ikke er tilfelle og at vi heller må ut og vurdere heis eller hjelpe dem med å få målt opp /informere om målene på rampedelene før det blir søkt. Det er viktig at bilder sendes på e-post til NAV Hjelpemiddelsentral Hordaland. 7) Fra april 2016: «Vi ønsker å kunne skrive en søknad hvor vi beskriver hva vi er nødvendig av tiltak uten å måtte spesifisere nøyaktig med artikkelnummer osv. Vi ser i dag at disse søknadene blir avslått. Dette skaper masse hodebry for oss, da det ikke vanligvis er mulig å få prøvd ut aktuelle løsninger på forhånd. Vi ser også at vi underveis i prosessen må skrive nye søknader gjerne på utstyr som ble beskrevet i opprinnelig søknad, men ikke levert, eller utsatt i påvente av utprøving. Dette er ofte saker som vi henviser til dere for faglig bistand. Vi opplever at ulike terapeuter hos dere følger opp sakene på ulik måte. Vår forventning er at, når terapeut fra dere først er inne etter en henvisning, vil de følge saken videre og koordinerer ulike aktører som bistår til saken er endelig avsluttet. Vi opplever ulikheter i forhold til dette og ønsker å vite hva vi kan forvente. I e tid med ressursmangel både hos dere og oss tenker jeg det er viktig å finne smidige løsninger for begge parter.» SVAR NAV Hjelpemiddelsentral Hordaland følger sentralt inngåtte rammeavtaler mellom NAV og leverandørene, ved kjøp av produkter. I de fleste avtalene ligger også avtale om tjenestekjøp. NAV Hjelpemiddelsentral Hordaland kan i slike tilfeller ikke benytte lokale leverandører til å utføre tjenester som f.eks. spesialtilpassing, i henhold til lov om offentlige anskaffelser. Med spesialtilpassing av hjelpemidler følger ansvar knyttet til risikovurdering og til dokumentasjon av endringer og egenskaper for produktet. Risikovurdering og dokumentasjon skal gjøres av den som utfører endringen på produktet, og denne overtar dermed produktansvaret for den nye løsningen.

66 Ansvar for risikovurdering og dokumentasjon er med i sentralt inngåtte avtaler. Det er imidlertid vanskelig å dette følge opp hos en lokal leverandør. Ved søknad om hjelpemidler skal det i utgangspunktet velges prisforhandlet tilbehør, og at man i minst mulig grad anbefaler produkter som krever spesialtilpassing. Når det mangler artikkelnummer for den løsningen man ønsker, og man ikke kan bruke standard tilbehør blant produktene på avtale, må det innhentes pristilbud. Årsaken er at bestillingen gjøres av Sentral Forsyningsenhet (SFE), som er NAV sin sentrale innkjøpsfunksjon. Anmodningen de mottar er grunnlaget for deres bestilling til leverandør, som er et juridisk dokument. De krever derfor en ferdig utredet anmodning, før de sender bestilling. Når det gjelder kommunenes opplevelse av at ulike terapeuter på hjelpemiddelsentralen følger opp henvisningssakene på ulik måte, er dette noe vi jobber kontinuerlig med. Vi har satt ned en arbeidsgruppe som skal jobbe med metoder og arbeidsprosesser, for å sikre at tjenestetilbudet blir så godt og enhetlig som mulig. Spørsmål fra Bergen kommune (2): «Spørsmål i forhold til hjelpemidler til barn og unge: Hvilke hjelpemidler skal det sendes med pristilbud? Sender inn pristilbud på det meste nå, men er det nødvendig? Når må det sendes med pristilbud og når trenger vi det ikke? Greit å vite slik at ikke en sak bli henlagt fordi det mangler pristilbud. Står det skriftlig noe sted?» SVAR: Det trengs ikke pristilbud på standard hjelpemiddel som er prisforhandlet. Skal noen av standard delene byttes ut, f.eks. en annen rygg på en arbeidsstol, må vi ha pristilbud. Da trekkes original rygg fra i pristilbudet. Hjelpemidler utenfor rammeavtale: På enkle hjelpemidler der det finnes hjelpemiddelnummer, trengs det ikke pristilbud. Hvis det ikke er hjelpemiddelnummer trenger vi pristilbud med forhandlers artikkelnummer. Dette trengs for å kunne få opprettet et hjelpemiddelnummer, noe vi må ha for å kunne bestille hjelpemiddelet. Hvis det skal utføres arbeid fra firma (tilpassing, utprøving osv) trenger vi pristilbud.

67