FDV-Årsmøte Sunnhordland- Hardanger-Voss Rosendal 8. mars FDV 2017 FDV 2018 Sentral FKB Servitutter AR5

Transkript

1 FDV-Årsmøte Sunnhordland- Hardanger-Voss Rosendal 8. mars 2018 FDV 2017 FDV 2018 Sentral FKB Servitutter AR5

2 FDV 2017 Ajourhold ble utført fra februar 2017 til januar 2018 I forbindelse med oppstart av Sentral FKB i kommuner, ble alle originalbaser sendt inn til Kartverket. Dette medførte at noen kommuner hadde 2 ajourholdsrunder Data fra Geovekstprosjekt: Sunnhordland 2016 Sveio Bømlo Stord Fitjar Tysnes Voss 2016

3 Rapport for kontroll Bygg/Tiltak (1)

4 Rapport for kontroll Bygg/Tiltak (2)

5 Rapport for kontroll Bygg/Tiltak (3)

6 Data fra Vegvesenet (1) Vi mottar en del data fra Vegvesenet. Dersom kommunen har Sentral FKB, vil disse dataene bare «dukke opp» i basene. Har lagt inn data i disse kommunene: Bømlo (Foldrøy, utvidelse av kryss) Granvin (Jobergtunnelen) Kvam (Linga) Stord (Grov, Hage, Litlabø, Leirvik) Sveio (Liten utvidelse Gullvegen)

7 Data fra Vegvesenet (2) Har mottatt, men ikke lagt inn: Bømlo (FV542, Stokkabekken-Siggjarvåg) Odda (Vest for Røldal)

8 FKB 4.6 i Sentral FKB (Gjelder kommuner som ikke har tatt i bruk Sentral FKB) FKB 4.6-data forvaltes sømløst i Sentral felles kartdatabase (SFKB). Dataene i SFKB defineres som originalen. Ved uttak av data for lokal forvaltning i en kommune anses dette som en kopi. Kommunen får da et utvalg av objekter (merket med unik Id/Lokal-Id/UUID) som de kan bruke og oppdatere i sitt lokale system. Ved neste FDV-runde sender kommunen denne kopien inn til Kartverket. Kartverket vil da sammenligne disse dataene med dataene som tidligere ble sendt ut til kommunen og nye, endrede og sletta objekter vil bli overført inn i SFKB basert på analyse av objektenes Id. Siden de unike Id-ene er helt avgjørende for å få denne logikken til å fungere setter dette en del føringer for kommunedatasettene som leveres til kommunene.

9 FKB 4.6 i Sentral FKB (Gjelder kommuner som ikke har tatt i bruk Sentral FKB) Dataene som sendes til kommunen er et utvalg hele objekter fra SFKB slik at det er samsvar mellom objektene/id-ene til objektene i SKFB og i kommunen. Dette innebærer at datasettene IKKE klippes og at de dermed blir «frynsete» i kanten. Datasettene som sendes kommunen skal dekke hele kommunen og vil også omfatte objekter som strekker seg et stykke inn i nabokommunene. Kommunens ajourholdsansvar gjelder bare innenfor egen kommunegrense, men det er uproblematisk om de endrer objekter som går over i nabokommunene. En del objekter langs kommunegrenser vil inngå i kommunefilene for flere nabokommuner og kan endres av begge/alle de berørte kommunene.

10 FKB 4.6 i Sentral FKB (Gjelder kommuner som ikke har tatt i bruk Sentral FKB) Kommunen må ikke klippe kommunefilene de mottar ved import (eller lignende) i sitt GIS-system. Det er viktig at objektenes Id bevares ved import og forvaltning i kommunens GIS-system. Dette tar klienten/systemet hånd om og skal ikke være noe som den enkelte bruker i kommunen trenger å tenke på.

11 FDV 2018 Kommuner som ikke bruker Sentral FKB: Gjør det på samme måte som i Ajourfører den lokale basen (bygg, bygningsmessiganlegg, tiltak) Sender filen til Kartverket ved ajourhold Kartverket legger inn endringer i Sentral FKB Tar ut ny base til kommunen Kommunen tar i bruk den nye basen, og fortsetter ajourholdet (NB! Ikke klipp vekk det som ligger utenfor kommunegrensen) Kartverket kjører analyse av samferdselstema (Veg, Vegnett, TraktorvegSti). Gjør rettelser. Legge inn ledningsdata mottatt fra E-verk Oppdaterer FKB-D områdene med nyere N50-data

12 FDV 2018 Kommuner som bruker Sentral FKB: Kommunen gjør fortløpende ajourhold i Sentral FKB Kartverket «varsler» kommunen noen uker før vi gjør ajourhold Kartverket kjører analyser for å se om alle endringer i Matrikkel (nye bygg og tilbygg) er lagt inn i byggbase eller tiltaksbase Kartverket sjekker om AR5 er oppdatert, eller om det ligger bygg på dyrket mark Kartverket kjører analyse av samferdselstema (Veg, Vegnett, TraktorvegSti). Gjør rettelser. Legge inn ledningsdata mottatt fra E-verk Oppdaterer FKB-D områdene med nyere N50-data Ikke helt avklart hvordan FDV-rundene skal gjøres for kommuner som har Sentral FKB

13 Samferdselskontroll

14 Høydekurver I prosjektet «Nasjonal detaljert høydemodell», blir store deler av landet laserskannet. Fra disse laserdataene blir det generert 1- meterskurver. Dette medfører at høydebasene blir veldig store. Kartverket har derfor startet med å sile høydekurvene, for å fjerne «unødvendige» punkter i kurvene. Det kjøres først en testsiling, og så kjøres det en skjæringsberegning for å sjekke om silingen har medført kryssende høydekurver. Områdene der det blir krysninger, blir utelatt fra den endelige silingen. I de kommunene vi har silt, har datamengden blitt redusert mellom 5% og 70% Splitter lange høydekurver

15 Høydekurver I Kvinnherad ble datamengden redusert med ca. 29%

16 Sentral FKB

17 Felles data Felles løft FKB-data finansieres og forvaltes i fellesskap av Geovekstpartene. Forvaltningen av FKB-data har fulgt samme mal siden 1990-tallet og er basert på utveksling av SOSI-filer. Nå i 2018 har mange kommuner tatt i bruk Sentral. Det vil forenkle forvaltningen for å kunne gi alle brukere bedre og mer oppdaterte kartdata. Prosjektet Sentral lagring av FKB er et felles løft for Geovekstpartene, kommunene og systemleverandørene for å møte fremtiden.

18 Hva er Sentral-FKB? Lagring av FKB-data i en sentral database med direkteoppdatering fra kommunene. Samme forvaltningsmodellen som er i bruk i Matrikkelen. Lagring i sentral base vil gi mulighet til å få ut ferskere data til alle brukere. Sentral base oppdateres direkte fra den etaten der endringen oppstår Det muliggjør oppdatering av datasettet fra flere parter/etater samtidig

19 Dataflyt før (og for de kommunene som ikke har tatt i bruk Sentral FKB Ajourholdsdata fra andre parter Kommunen Ajourføringsbaser (sosi-filer) Kartverket Andre geovekstparter og Norgedigitalt (sosi-filer) Ajourførte baser tilbake til kommunen (sosi-filer) Nye datasett legges ut for nedlasting (sosi-filer) Innlegging i QMS: Ajourføring fra kommunen Ajourholdsdata fra andre parter Geovekstprosjekt

20 Sentral-FKB

21 Fordeler med Sentral-FKB Dataflyten mellom kommunene og den nasjonale forvaltningsløsningen automatiseres. Sentral lagring av FKB legger grunnlag for rasjonalisering, sikring og forenkling av FKB-forvaltning i kommunene. Kommuner kan få oppdateringstilgang til «alle» FKB-datasett Oppdateringen skjer i den Sentrale basen, og endringen synkroniseres tilbake til lokal kopi i kommunen (Kontinuerlig synkronisering for noen datasett, og 1 gang pr. døgn for andre datasett) Når Kartverket legger inn data fra geovekstprosjekt vil de bare «dukke opp» hos kommunen. Trenger ikke laste ned SOSI-filer og importere i sitt GIS-system Andre parter (f.eks. E-verk) kan abonnerer på synkronisering fra Sentral- FKB. Vil da alltid ha oppdaterte data

22 Distribusjon av data fra Sentral FKB Det har vært en stor jobb å få på plass geosynkronisering fra forvaltningsarkivene i Sentral felles kartdatabase (SFKB) til distribusjonsbaser i PostGIS, og oppsett av nye distribusjonsløsninger fra PostGIS. Nå begynner dette å komme på plass, og brukerne kan nyte godt av daglige oppdateringer fra kommunene i SFKB. Nedlasting gjennom den gamle BAAT-nedlastingsløsningen vil bli holdt levende inntil alle datasett er tilgjengelig gjennom Geonorge. Her vil kun filer på SOSI-format være tilgjengelig og disse skal være like SOSI-leveransen gjennom Geonorge. Dataene oppdateres fra kommunene, andre parter og Kartverket i forvaltningsarkiver. Forvaltningsarkivene samles i landsdekkende samlearkiver i QMS hver natt. Dataene synkroniseres deretter videre til distribusjonsbaser i PostGIS som utgangspunkt for tjenester og filbasert distribusjon. PostGIS-basene oppdateres også hver natt.

23 Distribusjonen fra forvaltningsarkivene til Geonorge

24 WMS og WMTS-tjenester Data fra Sentral FKB er nå tatt i bruk i de fleste av Kartverkets WMS- og WMTS/cache-tjenester. Det er lansert fire nye WMS-tjenester: FKB4 FKB4 gråtone Topografisk Norgeskart 4 Topografisk Norgeskart 4 gråtone Topografisk Norgeskart WMS presenterer kartdata for alle målestokker og tegner ut FKB-data når man zoomer inn til store målestokker. FKB4 WMS presenterer kun FKB-data, og tjenesten svarer derfor kun på kall med målestokk større enn 1: Cache-tjenestene som benyttes i Norgeskart.no og andre steder skal nå inneholde oppdaterte data, men siden de ferdig genererte kartbildene har en levetid på en uke vil oppdateringer komme ut her med opptil en ukes forsinkelse sammenlignet med WMS-tjenestene. Cache-tjenester baseres på et hurtiglager med pregenererte kartbilder eller fliser ("tiles" på engelsk) på 256x256 pixler i predefinerte målestokker (zoomnivåer), på tilsvarende måte som Google Maps eller Bing Maps er bygd opp

25 WMS-tjenester FKB4 FKB4 gråtone Topografisk Norgeskart 4 Topografisk Norgeskart 4 gråtone

26 Filbasert distribusjon Det er utviklet en ny produksjonsløype for filbasert distribusjon av FKBdata med utgangspunkt i en oppdatert PostGIS-base. Her prosesseres det kommunevise filer på formatene SOSI, GML og ESRI filgeodatabase i lokal UTM-sone for nedlasting til brukerne gjennom nedlastingsløsningen i Geonorge. Alle FKB-datasett med unntak av FKB-Høydekurve er nå tilgjengelige i denne løsningen. For hvert datasett kjøres det hver helg en analyse av hvilke kommuner som er endret siste uke. Disse filene prosesseres da på nytt fra den oppdaterte PostGIS-basen. Det skal ikke gå mer enn en uke fra en oppdatering i SFKB til oppdateringen er tilgjengelig i filene som kan lastes ned fra Geonorge. Nedlasting av FKB-data krever innlogging med BAAT brukernavn og passord. Nedlasting gjennom den gamle BAAT-nedlastingsløsningen vil bli holdt levende inntil alle datasett er tilgjengelig gjennom Geonorge. Her vil kun filer på SOSI-format være tilgjengelig og disse skal være like SOSIleveransen gjennom Geonorge.

27 Geosynkronisering For en del store brukere av FKB-data kan det være et alternativ å etablere sin egen oppdaterte kopi av FKB for hele eller deler av landet ved hjelp av geosynkronisering. Ta kontakt med dersom dette er ønskelig.

28 Status endringer pr. kommune i Sentral felles kartdatabase Vi kan lage en rapport som viser aktiviteten i Bygg og Tiltak:

29 Endringer i arbeidsmåte Ved forvaltning av FKB-data i QMS-base hos Kartverket er det naturlig å rendyrke følgende arbeidsdeling: Arbeidsoppgave Kontinuerlig ajourhold basert på endringer fanget opp gjennom saksbehandling (Pbl og andre relevante lover) Kontinuerlig ajourhold basert på lokalkunnskap FDV kontroll og retting av datasettet 1 gang i året (teknisk kontroll a la SOSI-kontroll og konsistenskontroller mellom datasettene) Periodisk ajourhold gjennom Geovekstkartleggingsprosjekter Retting av enkeltobjekter med bakgrunn i innmeldinger fra publikum (rettikartet etc.) Part Kommunen Kommunen Sentral forvalter Sentral forvalter Sentral forvalter

30 Veien til direkteoppdatering i Sentral felles kartdatabase for kommunene Beslutte og forberede innføring Kommunen må ta beslutning om når det passer å innføre direkteoppdatering i Sentral felles kartdatabase. Fylkeskartkontoret og systemleverandørene vil bidra med informasjon og råd. Tidspunkt for overgang avtales nærmere med Kartverket og systemleverandører. Innføring av direkteoppdatering i Sentral FKB Overgangen involverer systemleverandørene og IT-avdelingen i kommunen og koordineres av Kartverket.

31 Hva kreves for å starte med direkteoppdatering i Sentral felles kartdatabase? 1. En klient som støtter oppdatering i sentral base (NGIS-API). Dette blir i praksis en oppdatering av eksisterende programvare som brukes i kartforvaltningen (WinMap og GISLINE). 2. En lokal kopi av Sentral felles kartdatabase til lokal bruk/tilgang til dataene. Dette innebærer i praksis en databaseserver som kan driftes enten av IT-avdeling i kommunen, et interkommunalt IKT, en uavhengig leverandør av IT drift, eller av systemleverandør for GISsystemet i kommunen. Mange kommuner har slike databaseservere på plass allerede slik at det bare er behov for oppgradering av programvaren. 3. Åpning av nærmere spesifiserte porter i kommunens brannmur for tilgang til Sentral felles kartdatabase. 4. Etablering av tilgang/brukere i Sentral felles kartdatabase for brukerer. Denne jobben gjøres av Kartverket

32 Figuren viser hvordan de enkelte forutsetningene for å ta i bruk direkteoppdatering i Sentral felles kartdatabase henger sammen. Nummerering av boksene svarer til nummerering av forutsetningene på listen på forrige side.

33 Økonomi ved innføring av Sentral felles kartdatabase (1) Direkteoppdatering i Sentral felles kartdatabase krever oppgradering av klientprogrammene i kommunen, samt implementering av støtte for geosynkronisering. Programvareleverandørene har her utviklingskostnader for å tilpasse seg Sentral felles kartdatabase som det er rimelig at dekkes inn med noe økte lisenskostnader for kommunane. For å kompensere dette er det vedtatt i Geovekst-forum at kommuner som tar i bruk direkteoppdatering i Sentral felles kartdatabase støttes med kr. pr. år i 3 år gjennom Norge digitalt FDV-avtalene. Kommunen tok i bruk Sentral FKB 1. juni : : : : SUM :

34 Økonomi ved innføring av Sentral felles kartdatabase (2) Kommuner med særlige økonomiske utfordringer ved innføring av Sentral FKB, kan søke om å få hele det treårige bidraget (kr ) utbetalt ved oppstart Kommunen/kommunesamarbeidet sender søknad der behovet begrunnes ut i fra kostnader knyttet til oppgradering av klienter i kommunen, investering i teknisk infrastruktur, samt tilhørende konsulenttjenester for oppstart Søknaden sendes til kontaktpersonen for innføring av SFKB (kristian.aune@kartverket.no) Frist for å søke om disse midlene i 2018 var 1. mars Søknadene vil bli behandlet i Geovekstforum mars. Hvis søknaden godkjennes sender kommunen/kommunesamarbeidet regning på kr til Kartkontoret. Beløpet utbetales pr. kommune En forutsetning for utbetaling er at løsningen er operativ hos kommunen

35 Økonomi ved innføring av Sentral felles kartdatabase (3) I tillegg til kostnader til GIS-systemleverandørene, vil det i noen kommuner kunne være behov for å oppgradere lokal teknisk infrastruktur for å kunne drifte lokal kopi. Dette kan dreie seg om behov for ny fysisk databaseserver og/eller økte kostnader til databaseprogramvare på serveren. Det finst mange muligheter når det gjelder drift av slik infrastruktur både lokalt i kommunen, hos systemleverandørene og hos andre. Kommunene oppfordres til å ta kontakt med systemleverandørene for å konkret avklare hva de ev. trenger av ny infrastruktur, hvordan dette teknisk kan løses og hva dette vil innebære av investeringer og/eller endringer i driftsutgifter.

36 Status innføring i Hordaland (pr. 5. mars 2018)

37 16 kommuner i Hordaland er i gang

38 Mer info om Sentral-FKB

39 Servitutter En servitutt er en rett til begrenset bruk av en annens eiendom, eller til å hindre en bestemt bruk, noe som kalles negativ servitutt. Servitutter kan tinglyses som en heftelse på eiendommen det gjelder. Eksempel på servitutter er veiretter, beiteretter, hogstretter, byggeforbud osv. Alle servitutter i Hordaland og Sogn og Fjordane er lagt inn i servituttbasen i Sentral FKB Vi er usikker om alle servitutter finnes i basen, da vi ikke alltid får servitutter fra de forskjellige jordskifterett Kartverket Bergen får kun data fra Sunnfjord og Ytre Sogn jordskifterett Opplegg for innføring av servitutter er at kommunene har ansvar for å legge det inn i Sentral FKB I hver kommune som har tatt i bruk Sentral FKB, er det minst en person som har tilgang til basen Hva om kommunene ikke oppdaterer servituttene? Hvem gjør det? Hvor blir disse dataene av?

40 Eksempel på servitutter Opplysninger hentet fra matrikkelen uten servitutter i bakgrunn Opplysninger hentet fra matrikkelen med Servitutter i bakgrunn

41 Bruksrettsgrenser: Sak RFA-JFOR GROTLE INDRE Bremanger kommune Matrikkel: uten servitutt i bakgrunn Matrikkel: med servitutt i bakgrunn

42 AR5 Vedlikehold deles i 2 måter Kommuner som ikke bruker Sentral FKB Kommuner som bruker Sentral FKB

43 Dataflyt i AR5, kommunen bruker ikke Sentral FKB Kommune Sender inn AR5 Kartverket Mottakskontroll evt. retur hvis det er feil NIBIO Faglig og teknisk kontroll evt. retur hvis det er feil. Dokumenterer resultatet av kontroll. Sender brev til kartverk QMS NIBIO legger inn AR5 i kartverkets QMS (quadri map server) for kommune og gir melding til kartverket Kartverket Kartverket tar data fra QMS og leverer ny original til kommune Kommune Kommune fortsetter ajourføring av AR5

44 Dataflyt i AR5, kommunen bruker Sentral FKB Kommunen gjør fortløpende ajourhold av AR5-basen i Sentral FKB. NIBIO sjekker en gang i uken om det er gjort noen endringer