Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat for alle indeksene unntatt mobbing. Når det gjelder mobbing, betyr lav verdi liten forekomst av mobbing.

Transkript

1 5 Kunnskapssamfunnet - Oppvekst Arendal har betydelige levekårsutfordringer, større i noen deler av kommunen enn andre. Utdanning og kompetanseheving er et sentralt virkemiddel for å forbedre levekår og utjevne sosiale ulikheter. Det er en nær sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og elevenes skoleprestasjoner. Desto viktigere blir skolens bidrag til elevenes læring. Det er også en klar sammenheng mellom antall grunnskolepoeng og andelen som fullfører videregående utdanning. Det er elever med høy grunnskolepoengsum fra grunnskolen som i høyest grad oppnår studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år. Arendal kommune ønsker å legge til rette for at gode barnehager, gode skoler og gode hjelpetjenester skal gi alle barn og unge i Arendal like muligheter til et godt liv. Arendal kommune har vedtatt et Strategisk kart for barnehagene og et Strategisk kart for grunnskole-opplæringen. De strategiske kartene vurderes og oppdateres jevnlig. For at enhetene skal nå målene, må hver enkelt barnehage og skole utarbeide sine egne tiltak. Dette arbeidet pågår kontinuerlig gjennom utarbeidelse av lokale strategiske kart og virksomhetsplaner og gjennom møter mellom enhetene og kommunalsjef/barnehage- og skolekontoret. De strategiske kartene og virksomhetsplanene er derfor viktige dokumenter for kvalitetsutvikling i Arendalsbarnehagene og i Arendalsskolen. Oppvekstsektoren legger Kommuneplan , kap. 5 Kunnskapssamfunnet til grunn for handlingsprogrammet. 5.1 Fra kommuneplanens mål til handlingsprogram Hovedmål: Sterk kultur for læring. Ett satsingsområdene i Arendalsskolen er Vurdering for læring. Å jobbe med vurdering som et virkemiddel for å fremme læring, handler om at vurdering ses som en integrert del av det kontinuerlige læringsarbeidet. Dette krever en lærings- og vurderingskultur som har læring som mål. Trygghet i klasserommet er viktig for å fremme gode læringsprosesser. For at vurdering skal kunne fremme læring, er det viktig at elevene opplever det som trygt å prøve og feile. I all vurdering som gjøres underveis i opplæringen, er det viktig at elevene kan føle seg trygge på at hensikten med vurdering er videre læring og at det er mulig å forbedre seg. I Arendalsskolen jobbes det for en kultur for måloppnåelse mer enn en kultur for belønning. Når klasseromskulturen er preget av belønning som stjerner, smilefjes, karakterer og rangering, kan fokuset på resultater og karakterer noen ganger overskygge fokuset på elevenes læringsbehov. 29 av 151

2 I en slik kultur vil gjerne de flinke elevene gjøre det bra, mens antallet elever med dårlige resultater kan øke. En kultur for måloppnåelse kjennetegnes ved at lærer og elev har tro på at eleven kan oppnå målene. Ved hjelp av blant annet tydelige mål og egenvurdering vil både elever og lærer få bedre forståelse av hvilke utfordringer eleven har og hvilke nye mål som må settes for forbedring. Det er en klar sammenheng mellom elevenes læringsmiljø målt i Elevundersøkelsen og elevenes læringsresultater. Høy motivasjon og arbeidsinnsats, gode relasjoner lærer elev, trivsel med medelever, fravær av mobbing, ro i klassen og et godt fysisk arbeidsmiljø gjør at elevene presterer godt. På skoler hvor det er god struktur på undervisningen, ro og lite atferdsproblemer, har elevene et godt utgangspunkt for stort læringsutbytte. En sterk og god kultur for læring bidrar til å styrke klassens og skolens læringsmiljø. Indikator i elevundersøkelsen Mål 2012 Resultat 2012 Mål 2013 Faglig veiledning 7. trinn 3,6 3,4 3,4 Faglig veiledning 10. trinn 3,4 2,9 3,1 Mobbing på skolen 7. trinn 1,4 1,4 1,3 Mobbing på skolen 10.trinn 1,4 1,6 1,4 Figur 15. Styringsindikatorer skole - elevundersøkelsen Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat for alle indeksene unntatt mobbing. Når det gjelder mobbing, betyr lav verdi liten forekomst av mobbing. Å bygge en sterk kultur for læring krever betydelig lærersamarbeid. Lærersamarbeid er en forutsetning for å endre/utvikle god praksis i klasserommet. Å ha flere klasser på samme trinn styrker muligheten for lærersamarbeid. Det er godt lærersamarbeid i dag, men på de små skolene må mye samarbeid gå på tvers av trinn. Dette er verdifullt, men det er en styrke at flere lærere på samme trinn kan samarbeide om planlegging, gjennomføring og evaluering av sin undervisning. Rådmannen foreslår en utvikling i Arendal framover med færre og større skoler. Rådmannen mener ikke med dette at de relativt små skolene i Arendal er dårlige skoler. Engasjerte foresatte og lærere har mer å si for kvaliteten enn skolenes størrelse. I nåværende situasjon må vi likevel se på muligheten for å effektivisere driften. God klasseoppfylling er et grep for en mer effektiv drift og i dette ligger at vi må se på muligheten for å flytte elever fra en skole til en annen. Kostra opererer med Elever pr kommunal skole. Kostra skiller ikke ut kommuner med 1-10-skoler og kommuner med barneskoler og ungdomsskoler. Arendal har flere elever pr skole enn gjennomsnittet i G13, men siden vi har 8 stk 1-10-skoler, så er det å forvente. Mange kommuner i G13 har ikke skoler. Drammen kommune blir ofte trukket fram for god skoleutvikling. Kommunen har ca 7460 elever ( ). Den har 13 barneskoler, 6 u-skoler og en kombinert skole. Arendal hadde : 4992 elever i kommunale skoler fordelt på 17 barnetrinn og 9 U-trinn (9 stk 1-10-skoler og 8 barneskoler). I 2010 ble lærerutdanningen for grunnskolelærere i Norge lagt om, og allmennlærerutdanningen ble avviklet. Ved å legge om utdanningen blir lærerne mer spesialiserte mot alderstrinnet de underviser på. Lærerutdanningen rettet mot trinn skal gi studenten fagkompetanse i matematikk og norsk pluss to andre undervisningsfag. På små skoler vil det når disse studentene er ferdig utdannet, være en utfordring å få lærere som er utdannet i alle skolens fag. 30 av 151

3 Utdanningen rettet mot trinn legger vekt på større faglig fordypning. Her er ingen undervisningsfag obligatoriske, men studenten velger normalt tre undervisningsfag på 60 studiepoeng. Studenten har mulighet til å velge spesialisering innenfor ett fag. Delmål: Ivareta høye læringsmål Skape godt læringsresultat gjennom engasjerte og faglig dyktige medarbeidere I 2013 vil barnehagene jobbe særlig med grunnleggende språk og tallforståelse, sosial kompetanse og medvirkning. I skolene vil det fortsatt være særlig fokus på: lesing, regning, vurdering for læring og sosial kompetanse. Dette er samme satsingsområder som i I lesing må vi ha høye ambisjoner. Å være en god leser gir økt livskvalitet og indirekte en bedre helse. Lesing er et viktig grunnlag for annen læring. Derfor har lesing høy prioritet i Arendalsskolen og skolene blir tett fulgt opp på dette feltet. Det ligger klare utfordringer både for skole og foreldre i forhold til ungenes leseutvikling. Foreldre må stimuleres til å støtte sine barn i leseopplæringen. Dette er helt avgjørende for å få gode leseferdigheter. Det er fortsatt for mange lesesvake elever i Arendalsskolen. Skole og hjem må samarbeide om leseopplæringen. Vitensenteret Sørlandet vil i 2013 fortsette Regneprosjektet for elever og lærere i Arendal og resten av kommunene i fylket. Barnehage- og skolekontoret vil i samarbeid med Eureka kompetanse og Vitensenteret Sørlandet, arrangere etterutdanningstilbud til ansatte i barnehager og skoler i Arendal i tråd med vedtatte satsingsområder. Vi vil i 2013 også ha fokus på Pedagogisk ledelse på alle nivå. Dette etterutdanningsopplegget startet høsten Her vil vi jobbe med tiltak for god pedagogisk skoleledelse, god klasseledelse, gode tilbakemeldinger i forhold til sosial og faglig utvikling. Kommunale styringsindikatorer. Følgende mål er satt: Indikator, resultater Mål 2012 Resultat 2012 Mål 2013 Regneferdighet 2. trinn (gj.snitt) 58 61,6 60 Regneferdighet 2. trinn (kritisk grense) under 15.0% 8,2 Under 15% Regneferdighet 3.trinn (gj.snitt) 65 62,4 65 Regneferdighet 3. trinn (kritisk grense) under 20.0% 23,7 Under 20% Nasjonale prøver 5. trinn lesing 2 * ** Nasjonale prøver 5. trinn regning 2 * ** Nasjonale prøver 5. trinn - engelsk lesing 2 * ** Nasjonale prøver 5 trinn engelsk: Andel elever på mestringsnivå 1 Nasjonale prøver 5 trinn lesing: Andel elever på mestringsnivå 1 Nasjonale prøver 5 trinn regning: Andel elever på mestringsnivå 1 under 25.0% * ** under 25.0% * ** under 25.0% * ** Nasjonale prøver 8. trinn lesing 3,1 * ** Nasjonale prøver 8. trinn regning 3,1 * ** Nasjonale prøver 8. trinn - engelsk lesing 3 * ** Nasjonale prøver 8 trinn lesing: Andel elever på mestringsnivå 1 og 2 under 26.0% * ** 31 av 151

4 Indikator, resultater Mål 2012 Resultat 2012 Mål 2013 Nasjonale prøver 8 trinn regning: Andel elever på mestringsnivå 1 og 2 Nasjonale prøver 8 trinn engelsk: Andel elever på mestringsnivå 1 og 2 under 25.0% * ** under 30.0% * ** Nasjonale prøver 9. trinn lesing 3,5 * ** Nasjonale prøver 9. trinn regning 3,4 * ** Nasjonale prøver 9. trinn lesing: Andel elever på mestringsnivå 1 og 2 Nasjonale prøver 9. trinn regning: Andel elever på mestringsnivå 1 og 2 under 20.0% * ** under 20.0% * ** Eksamenskarakter skr. hovedmål norsk 3,6 3,5 3,5 Eksamenskarakter skr. sidemål norsk 3,4 3,2 3,3 Eksamenskarakter skr. Engelsk 3,6 3,8 3,6 Eksamenskarakter skr. Matematikk 3,2 3,1 3,1 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 40,5 39,0 40,0 Figur 16. Styringsindikatorer skole *Resultater kommer i desember **Arendal kommune vil på disse indikatorene ha nasjonalt gjennomsnitt 2012 som mål Nasjonalt gjennomsnitt blir klart i desember Delmål: Tilby egnede lokaler for den pedagogiske virksomheten i skoler og barnehager Senhøsten 2012 starter grunnarbeidene ved Stuenes nye skole. Anbudsdokumentene gikk ut 12. oktober. I saken i ekstraordinært bystyre 11. oktober fikk rådmannen mandat til å utrede skolestrukturen i Arendal. Kun ett av tiltakene vil, hvis det blir gjennomført, få betydning for 2013-budsjettet overføring av elevene på Løddesøl skole til Rykene skole. Rådmannen ser gjennom tertialrapportene at mange skoler sliter med å holde sine budsjetter. Skolenes budsjetter utfordres i stor grad av at mange elever trenger spesialpedagogiske og også medisinske tiltak. Det er både et nasjonalt og et kommunalt mål å redusere spesialundervisningen, men det er noen drivere i dette systemet som trekker andelen elever med spesialundervisning opp, snarere enn ned (IRIS-Rapport 2012/117). De fem viktigste driverne er iflg rapporten: Manglende kvalitet på undervisning og på læringsmiljø (Presset økonomi avler nye enkeltvedtak om spesialundervisning) Foreldre krever mer av opplæringen Kunnskapsløftet (Reform 2006) med mer vekt på elevenes læringsutbytte enn L97 Resultatmålinger, kartlegginger Økende bruk av diagnoser Rådmannen har satt fokus på økningen i spesialundervisning, og dette arbeides med bl.a. på Barnehage- og skolekontoret, i PPT og med skolelederne. Flere skoler sliter med å holde sine budsjetter (jfr tertialrapporter 2. tertial). Behovet for å tilpasse undervisningen, med eller uten enkeltvedtak om spesialundervisning, er stort. I denne situasjonen er lav grad av klasseoppfylling på skole- og kommunenivå, lite gunstig. 32 av 151

5 Dersom dagens desentraliserte skolestruktur med lav klasseoppfylling hadde gitt indikasjoner på redusert spesialundervisning, kunne denne strukturen vært grunn til å vurdere videreført. Men det er ingen ting som tyder på at kommunens desentraliserte skolestruktur gir faglig, sosial eller økonomisk gevinst. Å gjøre endringer i eksisterende skolestruktur er krevende. Blant annet er opplæringslovens nærskoleprinsipp svært førende.elever i grunnskolen har rett til å gå på nærskolen. Dette følger av opplæringsloven 8-1, der det står at elevene har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Hva som skal regnes som nærskolen avgjøres av en rekke forhold omtalt i opplæringslovens forarbeider, jf NOU: og Ot.prp. nr. 46 ( ). Det skal tas utgangspunkt i geografi, men også andre objektive forhold som topografi og farlig skolevei er relevante hensyn. I tillegg kan det legges vekt på subjektive forhold som at eleven har søsken på skolen. Rådmannen må derfor gjøre et grundig arbeid med mandatet gitt i tiltak nr 7, Skolestruktur, i bystyresak 169/12 Tiltaket : 7.1 Overføring av elevene på Løddesøl skole til Rykene skole fra og med er innarbeidet i rådmannens forslag til budsjett for (se vedlegg, Tiltak 7.1) Overføring av elevene på Løddesøl skole til, i hovedsak, Rykene skole, vil bli lagt fram som egen sak for bystyret etter grundig saksutredning m/høring. De andre tiltakene, som først vil kunne slå inn i 2014-budsjettet og seinere budsjett, vil rådmannen komme tilbake til når de er grundig utredet i løpet av vinter/vår (se vedlegg, Tiltak ) Men rådmannen legger i handlingsplanperioden til grunn at Eydehavn og Nesheim skoler overføres til nye Stuenes skole når den står ferdig. Planene for nye Stuenes skole er dimensjonert for dette og bør revurderes hvis bystyret ikke ønsker nevnte skoler overført. Når det gjelder Moltemyr skole, mener rådmannen at en nedleggelse av barnetrinnet ikke er aktuelt å arbeide videre med nå. Barnetrinnet på Moltemyr har to paralleller, og i så henseende faglig robust. Det går 305 elever på Moltemyr barnetrinn. Det vil være umulig å plassere elevene samlet på én skole, og også svært krevende å plassere på Birkenlund, Stinta og Myra skoler. Mottaksskolesituasjonen spiller også inn i denne vurderingen. Rådmannen vil også utrede ungdomstrinnstrukturen, med tanke på å få færre og større ungdomsskoler/-trinn i Arendal. Dette arbeidet er krevende når en skal ivareta nærskoleprinsippet og samtidig holde investeringene på et forsvarlig nivå. I denne diskusjonen vil Moltemyr inngå. I diskusjonen om skolestruktur er det i ulike sammenhenger referert til Kostratall. KOSTRA gir styringsinformasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhets prioriteringer, dekningsgrader, bruksrater og produktivitet. Kostratall fra 2011 viser at Arendal kommune har lavere brutto driftutgifter til grunnskolesektoren pr elev enn G13, men bruker mer enn G13 per elev på kostrafunksjon 202 (undervisning). Arendal har flere eldre lærere enn G13, bruker mer på skoleskyss, mindre til skolelokaler, Arendal har flere elever med spesialundervisning. Men disse kostratallene har svært begrenset verdi når bystyret skal vurdere skolestrukturen, og av begrenset verdi for å forstå hvor utfordrende det er å holde tildelt budsjett. Hvis Arendal kommune kan frigjøre 5 millioner kroner ved å legge ned en skole, og 3 millioner kroner følger elevene til ny(e) skole(r), vil 2 millioner kroner frigjøres til bystyrets disposisjon. Hvis bystyret fører disse 2 millionene ut til de resterende skolene i kommunen, vil dette gi skolene et bedre økonomisk og pedagogisk handlingsrom. Kostrafunksjon 202 (utgifter til undervisning pr elev), vil være uforandret. Men muligheten for å drive god skole innenfor tildelt budsjett vil altså være betydelig bedre med samme elevtall i kommunen, med én skole mindre. Skolene i Arendal meldte i 2. tertial 2012 om store problemer med å holde revidert budsjett. Med ytterligere 2%kutt, ca 7 mill. kroner, står skolelederne overfor en svært vanskelig oppgave i Det haster etter rådmannens mening, med å få gjort skolestrukturtiltak. 33 av 151

6 Rådmannens vurdering så langt tyder på at nedlegging av skoledrift ved Løddesøl, Nesheim og Eydehavn fra og med 2015 vil frigjøre i størrelsesorden 12 mill kroner pr år. Disse midlene kan brukes til å styrke de øvrige skolene eller av bystyret disponeres til andre formål. Når det gjelder barnehagebygg, ga sakene som bystyret behandlet i august og september i år, føringer for styrking av kvaliteten i barnehagene gjennom større barnehager med mer robuste kompetanse- og arbeidsmiljø. Samtidig la septembersaken til rette for å spare betydelige driftsmidler både i de kommunale barnehagene ved at disse blir mer effektive, med forbehold om at rådmannens intensjon med saken blir realisert, og at kommunen som følge av det tar ned overføringene til private barnehager. Rådmannen vil legge fram egne saker om utbygging av barnehager på (se vedlegg, Tiltak 6) Engene, Hisøy, i sentrum På Tromøy Navn på indikator i elevundersøkelsen Mål 2012 Resultat 2012 Mål 2013 Fysisk læringsmiljø 7. trinn 3,2 3,1 3,1 Fysisk læringsmiljø 10. trinn 2,9 2,2 2,5 Figur 17. Styringsindikatorer skole - elevundersøkelsen Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Delmål: Involvere foreldre/foresatte for å forbedre læringsresultatet i barnehage og skole Et godt og nært barnehage/skole-hjemsamarbeid er av avgjørende betydning for god utvikling og læring. Et samarbeid krever mer enn informasjonsutveksling. Foresatte må ha medbestemmelse i forhold til elevens læringssituasjon. Dette forplikter begge parter. Forskningsbasert kunnskap om foreldrenes betydning for skoleprestasjoner gir gode argumenter for at skolen bør samarbeide nært og godt med foreldrene i grunnopplæringen. Prof. Nordahl understreker at samarbeidsforholdet skole-hjem er et vesentlig bidrag til skolens læringsmiljø, til elevens læring. Videre sier prof. John Hattie ved Auckland universitet i New Zealand at det er foreldrenes forventninger til skoleprestasjoner som har sterkest innvirkning på elevenes motivasjon og innsats. Dernest følger foreldrenes interesse for skolearbeid hjemme og på skolen, leksehjelp og dialog om skoleframgang. Dette betyr mye mer enn andre faktorer i familien, slik som sosioøkonomisk status. Hattie trekker også frem at mange foreldre er fremmedgjorte for skolen fordi de ikke forstår skolens språk. Derfor må skolen og hjemmene kommunisere, slik at de kan snakke samme språk og formidle de samme forventningene. Engelske studier knyttet til elevenes prestasjoner i skolen viser at for barn i 7-årsalderen er det foreldrene gjør hjemme, 6 ganger viktigere enn det som skjer på skolen. Ved 16-årsalderen ser det ut til at skolen er mer betydningsfull for læringsutbyttet enn foreldrene, men også i de senere tenårene er foreldrenes engasjement viktig. Foreldrenes oppfølging utgjør en forskjell for barn og unge sin skolegang. Foreldrene må derfor oppmuntres til engasjement og støtte overfor skolen. Barnehagene har hatt brukerundersøkelse i 2012 hvor fokus har vært respekt og anerkjennelse for hverandres ansvar og oppgaver i forhold til barnet. Det vil si regelmessig kontakt der informasjon utveksles og det samarbeides om barnets trivsel og utvikling. Navn på indikator i Barnehageundersøkelsen Mål 2012 Resultat 2012 Mål 2013 Opplevelse av respektfull behandling 5,4 5,4 5,5 Brukermedvirkning 4,9 4,7 4,9 Figur 18. Styringsindikatorer barnehage Skala: 1-6.Høy verdi betyr positivt resultat. 34 av 151

7 Vi har ikke oppnådd målet som ble satt i forhold til foreldrenes opplevelse av brukermedvirkning: Det forventes at de barnehagene som ikke nådde målet, setter i gang tiltak for å forbedre resultatene. Områdene som er satt fokus på, er meget viktige. Det arbeides kontinuerlig med dette i alle kommunale barnehager. Alle foreldre skal oppleve å bli sett og hørt og tatt på alvor i forhold til medinnflytelse. Neste brukerundersøkelse er 2014, så målene som er satt for 2013 vil bli vurdert mot resultater i Nytt valgfag på ungdomstrinnet Fra og med skoleåret 2012 var valgfag tilbake på ungdomstrinnet. Med det nye valgfaget vil de ulike skolene kunne velge eller forsterke en faglig profil. 8. trinn startet høsten Høsten 2013 vil elever på både 8. og 9. trinn ha valgfagene, og alle trinn i Valgfagene skal ha et totalt omfang på 171 timer over tre år, som betyr 57 timer pr trinn - gjennomsnittlig 2 timer/uke á 45 minutter. Læreplanene skal kunne brukes av aldersblandede elevgrupper. Delmål: Videreutvikle Arendalsmodellen Arendalsmodellen har som mål at vi skal ha synlige og lett tilgjengelige tjenester for å gi barn og ungdom hjelp på et tidligst mulig tidspunkt. Ansatte i barnehage, skole, barnevern, PPT, skolehelsetjeneste/helsestasjon, barn og familieteam, oppvekstmedarbeidere, ungdomsteam, fritidsmedarbeidere og andre skal samhandle for å utfylle hverandres kompetanse og skape et helhetlig og godt tilbud for barn og unge i Arendal. Selv om vi lever i et av verdens rikeste land, har vi i Arendal som i landet for øvrig, en del utfordringer. Mange barn og unge og deres familier har en hverdag som er preget av store og sammensatte problemer. Antallet barn og unge som mottar tiltak fra barnevernet, har økt drastisk det siste tiår. En stor del av barne- og ungdomsgruppa har behov for hjelp fra spesialisthelsetjenesten. En stadig økende andel barn i barnehager og elever mottar spesialpedagogiske tiltak. Og det er stort frafall i v.g.o. Dette utfordrer den enkeltes gode liv, og det utfordrer Arendal kommune. Vi har gode barnehager, skoler og hjelpetjenester i Arendal. Men med de uløste oppgavene vi ser, må vi alltid være på jakt etter å gjøre tjenestene enda bedre. Implementeringen av ny Arendalsmodell er i gang. Arbeidsgiveransvaret for oppvekstmedarbeiderne er fra 1. august 2012 overført fra 1-10-rektorene til enhetsleder i enhet Barnevern. Arbeidsgiveransvaret for logopedene er flyttet fra enhetsleder i Helse, barn og unge til PPT-leder. Ambulerende skoleteam er operativt og godt i gang. Ny samlokalisert helsestasjon er planlagt å starte opp i 3. etg i Arenabygget i januar Her flytter alle tjenester i enhet Helse, barn og unge inn. Det samme gjør PPT. En slik felles fysisk plassering legger til rette for et godt tverrfaglig samarbeid slik at brukerne erfarer at godt koordinerte tjenester i Arendal framstår som ett tjenestetilbud. En felles fysisk plassering sikrer ikke alene godt koordinerte tjenester. En god innsats for å få dette til, kreves av ledere og alle andre ansatte. Etter nasjonalt tilsyn i barneverntjenesten i 2012, pågår det i tjenesten et arbeid for å lukke avvik på 2 områder av lovpålagte oppgaver: 1) Alle undersøkelser ble ikke gjennomført i tråd med barnevernloven, 2) Alle hjelpetiltak til hjemmeboende barn ble ikke evaluert i tråd med barnevernloven. Statsbudsjettet gir nye øremerkede midler til 270 nye stillinger i det kommunale barnevernet. Det gir i snitt 0,7 stilling pr kommune, men vi forventer at Arendal kommunes størrelse vil spille inn ved fordeling av stillingene. Arendal kommune søker om 3 stillinger. 35 av 151

8 Den statlige satsingen på kommunalt barnevern er ikke nok til å løse kapasitetsutfordringene i kommunens barnevernstjeneste. Rådmannen finner det derfor riktig å se på om deler av oppvekstmedarbeiderressursen i kommunen rettes mer mot de barn/unge/familier som trenger hjelpen mest (jfr vedlegg, tiltak 8). Med utgangspunkt i barnehagesektoren pågår et pilotprosjekt med Kvellomodellen. Det er etablert et tverrfaglig observasjonskorps der barnehagens ansatte, barnefysioterapeut, barnevernstjenesten, helsesøster og PPT deltar. Teamet observerer barn i barnehager for å avdekke behov og tilby bistand til barn i en tidlig fase av en mulig utvikling av vansker. Erfaringene så langt er gode, men av ressursmessige årsaker, vil vi i Arendal ha en light-versjon av modellen i Delmål: Utdanningsnivået i befolkningen heves Alle samfunn har på ulikt vis vært basert på kunnskap. Men når vi i dag snakker om kunnskapssamfunnet, er det fordi kunnskap og kreativitet står frem som de viktigste drivkreftene for verdiskaping i samfunnet og som stadig mer avgjørende for enkeltmenneskers mulighet til å realisere seg selv. De viktigste innsatsfaktorene i arbeidslivet er ikke lenger kapital, bygninger eller utstyr, men menneskene selv. Statistisk Sentralbyrå har anslått at 80 prosent av den norske nasjonalformuen består av menneskelige ressurser. Våre innbyggeres kunnskap, kompetanse og holdninger er helt avgjørende for både for samfunnet og for innbyggerne selv. Kunnskap skiller seg fra andre ressurser ved at den ikke er en knapp ressurs. Tvert imot vil kunnskapen øke i verdi jo mer den deles og brukes. Det er den kunnskapen de unge tilegner seg i barnehage og skole i dag, vi skal leve av i Arendal i framtida. Men kunnskapsutviklingen innebærer også at den enkelte får et kontinuerlig behov for å oppdatere seg og tilegne seg ny kunnskap. En er aldri ferdig utlært, selv etter et langt utdanningsløp. Evnen til livslang læring blir derfor svært viktig for den enkeltes livskvalitet og muligheter til å delta i kunnskapssamfunnet. Eureka kompetanse skal her være en viktig bidragsyter. Utviklingen mot et mer kunnskapsdrevet samfunn berører skolen på flere måter. For det første øker kravet til skolene som lærende organisasjoner. Det betyr blant annet at Arendalsskolene har søkelys på personalets læring/etterutdanning og ikke bare på elevenes læring. Kompetansen må utvikles, deles og tilpasses enhetens behov. For å oppnå målet om at utdanningsnivået i befolkningen skal heves, må vi bl.a. ha fokus på god karriereveildning på ungdomstrinnet og fange opp de som sliter med fag og motivasjon. LOSprosjektet og Overgangsprosjektet i NY GIV vil i 2013 bli videreført i Arendal som gode tiltak for å hindre frafall i videregående opplæring - ved siden av de tiltak som allerede finnes. Samtidig må Arendal kommune legge til rette for at utflyttede ungdommer flytter tilbake til spennende arbeidsutfordringer i regionen. Årsakene til manglende fullføring i videregående opplæring er sammensatte. Det er en klar sammenheng mellom antall grunnskolepoeng og andelen som fullfører videregående opplæring. Det er elever med høy grunnskolepoengsum fra grunnskolen, som i høyest grad oppnår studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år. Mens nesten alle som hadde grunnskolepoengsum over 50 (snittkarakter over 5) fullførte, gjaldt dette under 20 prosent av de som hadde grunnskolepoengsum under 30 (snittkarakter under 3). Det er en klar sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og andelen som fullfører og består. En høyere andel av elevene og lærlingene som har foreldre med høyere utdanning, fullfører enn elever og lærlinger som har foreldre med utdanning på grunnskole eller videregående nivå. 88 prosent av elevene med foreldre med høyere utdanning fullførte videregående opplæring. Bare 55 prosent av elevene med foreldre med bare grunnskoleutdanning fullførte, mens 65 prosent av elevene med foreldre på videregående nivå fullførte (nasjonale tall). Å satse på god opplæring og utdanning av kommunens barn og unge, er derfor helt avgjørende for å lykkes med å heve befolkningens levekår på sikt. Barnehagen er barnas start på den livslange læringen. Barnehagen har og skal fortsatt ha sin egenart, basert på lek, omsorg og læring. Det å sette inn tiltak tidlig i førskolealder, gir et godt grunnlag for en 36 av 151

9 positiv utvikling i skolen. Både barnehager og skoler har et felles ansvar for at barn får oppleve en god overgang fra barnehage til skole. 5.2 Barnehageøkonomi og barnehageplasser Barnehagekontorets budsjett består av 4 deler: Ordinært barnehagetilbud i private barnehager (drifts- og kapitaltilskudd) Budsjettpotter for kompensasjon for moderasjonsordninger (søskenmoderasjon og inntektsgradering) i kommunale og private barnehager Lønn og driftsutgifter til spesialpedagoger i barnehagene Budsjettpotter for tildeling av ekstraressurser til barn med særlige behov i kommunale og private barnehager Det samlede budsjettet for barnehagekontoret for 2013 er på 208,3 mill.kroner. Dette er en økning på i underkant av 2,6 mill.kroner i forhold til opprinnelig budsjett Det tilsvarer en prosentvis økning på ca 1,3 %. Ordinært barnehagetilbud: Kommunen betaler ut tilskudd til private barnehager etter reglene i barnehageloven og tilhørende forskrift om likeverdig behandling. Det har i 2011 og i 2012 vært til dels stor uklarhet rundt tolkningen av regelverket knyttet til beregning av tilskudd til private barnehager. Men i september 2012 publiserte KS og PBL i fellesskap en ny veileder for tilskuddsberegning. Både PBL og KS anbefaler kommunene å følge denne, og i tillegg har Kunnskapsdepartementet bifalt veilederen. Rådmannen har derfor lagt den nye veilederen til grunn for tilskudds- og budsjettberegningene for Det har vært 3 faktorer som har økt budsjettbehovet for tilskudd til private barnehager for 2013 ift budsjettet for 2012: Flere barn i barnehagene: forventet antall plasser i de private barnehagene for 2013 er ca 6% høyere enn det budsjett 2012 tok høyde for. Lønnsveksten i de kommunale barnehagene: den nominelle lønnsveksten fra 2012 til 2013 i de kommunale barnehagene øker tilskuddssatsene Opptrapping av minimumsprosenten til de private barnehagene: I forbindelse med Bystyresak PS 12/119 Ordinære private barnehager - etterjustering av tilskuddssatser for 2011 vedtok Bystyret å øke minimumsprosenten fra 92 til 94% fra I forbindelse med statsbudsjettet for 2013 ble minimumsprosenten økt fra 92 til 94% fra Regelverket krever at prosentandelen ikke kan være lavere enn forrige år, og rådmannen har derfor lagt til grunn 94% som minimumsprosent for hele Samtidig har følgende to faktorer redusert budsjettbehovet ift budsjettet for 2012: Ny tolkning av regelverket knyttet til tilskudd til private barnehager (ref.ny veileder fra KS og PBL): Mer kostnadseffektive barnegrupper i kommunale barnehager Den nye tolkningen av regelverket innebærer at de samlede utbetalingene til private barnehager vil gå ned ift det som lå til grunn i budsjettet for Det viktigste endringsforslaget i ny veileder fra PBL og KS var at 3-åringene skal regnes som store barn dvs motta lav tilskuddssats - fra og med august til og med desember måned. Denne tolkningen av regelverket er senere presisert i rundskriv fra Utdanningsdirektoratet. Opprinnelig budsjett for 2012 tok - ihht regelverket slik det var på dette tidspunktet høyde for at 3-åringene skulle regnes som små (og dermed motta høy tilskuddssats) hele året. I arbeidet med budsjettet for 2013 har rådmannen gjort en kartlegging av bemanning, areal og barnetall i de kommunale barnehagene ut fra dagens organisering og bygningsmasse. Hensikten med kartleggingen har vært å få mer kostnadseffektive barnegrupper i de kommunale barnehagene. Resultatet av kartleggingen har blitt at antall plasser i de kommunale barnehagene har blitt noe økt våren 2013, mens noen barnehager har måttet redusere antall plasser på høsten Samlet har 37 av 151

10 dette gitt en netto økning av gjennomsnittlig antall plasser i de kommunale barnehagene i 2013 på ca 2 % ift 2012, uten at utgiftene har økt tilsvarende. Dette har i neste omgang redusert de kommunale barnehagenes utgifter pr barnehageplass, og dermed det samlede finansieringsbehovet for barnehagesektoren. De kommunale barnehagene har på denne måten innfridd store deler av deres rammekutt i Samlet sett medfører dette at rådmannen foreslår følgende endringer i tilskuddssatsene til de private barnehagene (sammenlignet med endelig budsjetterte tilskuddssatser for 2012): Ordinære private barnehager* Samlet drifts og kapitaltilskudd pr heltidsplass for små barn Samlet drifts og kapitaltilskudd pr heltidsplass for store barn Private familiebarnehager** Samlet drifts og kapitaltilskudd pr heltidsplass for små barn Samlet drifts og kapitaltilskudd pr heltidsplass for store barn Figur 19. Tilskuddssatser til private barnehager Kommunal sats 2013 Kommunal sats 2012 Endring i % ,72 % ,94 % ,00 % ,05 % *Endelig nasjonal sats for kapitaltilskudd til ordinære private barnehager for 2013 er ikke publisert ennå. Rådmannen har inntil videre lagt til grunn en økning på 2% ift 2012-satsene. **Tilskuddssatsene for de private familiebarnehagene er basert på antatte nasjonale satser for Endelige nasjonale satser for drift og kapitaltilskudd til de private familiebarnehagene er ikke publisert ennå. Rådmannen har inntil videre lagt til grunn en økning på 2% ift 2012-satsene. I vedtak fra sak PS 12/154 Barnehageutbygging i Arendal kommune (behandlet i Bystyret 27.september 2012) heter det i første punkt: Arendal bystyre ber rådmannen: a) Sette i gang et arbeid for å gjøre den kommunale barnehagedriften mer effektiv. Målet med arbeidet er å redusere de totale utgiftene til barnehageplasser samtidig som kvaliteten styrkes. På bakgrunn av dette ønsker rådmannen for de tre siste årene i handlingsplanperioden ( ) å foreslå strukturendringer i de kommunale barnehagene for å oppnå enda mer kostnadseffektive kommunale barnehager. Det vises til Tiltak 6 (jfr vedlegg). Spesialpedagogisk hjelp Rådmannens forslag inneholder budsjettmidler til en ny stilling som spesialpedagog, fra , finansiert med 50% lønnsmidler overført fra Tromøy barnehageenhet og 50% finansiert av barnehagekontoret. Budsjettpottene for overføringer av ressurser til spesialpedagogiske tiltak i kommunale og private barnehager er ikke økt utfra opprinnelig budsjett 2012-nivå. I 2012 har det vært behov for betydelig styrking av dette budsjettet pga høyere utgifter knyttet til tidlig innsats. 5.3 Strategisk kart De strategiske kartene for barnehager og for grunnskoleopplæringen i Arendal, er levende kart som det arbeides aktivt med på flere nivå i organisasjonen. 38 av 151

11 Barnehagene (kommunale og private) har satt i gang evaluering av strategisk kart, og en oppdatert versjon skal være ferdigstilt innen utgangen av I sammenheng med oppdatert strategisk kart vil arbeidet med utarbeidelse av verdi/kvalitetsdokument for barnehagene i Arendal igangsettes primo 2013, for bystyrebehandling mai/juni De kommunale strategiske kart danner utgangspunkt for hver barnehages og hver skoles eget strategiske kart med deres lokale mål og tiltak. Enheter som har resultat over kommunale mål, må fortsette med det for å utligne for enheter som ikke klarer å oppnå kommunalt mål. Organisasjonen finner det svært meningsfullt å arbeide med lokale kart, mål og tiltak. Uten mål er det vanskelig å evaluere. 5.4 Elevtallsutvikling Elevtallsutviklingen i handlingsprogramperioden vil avhenge av barnetallet i kommunen i dag, hvor mange som flytter til og fra kommunen i perioden og hvor mange som velger et privat skoletilbud. En framskrivning av elevtallet fordelt på skoler basert på alle barn som i dag bor, og hvor de bor i kommunen, gir følgende fordeling: Skole Skoleår 12/13 Skoleår 13/14 Skoleår 14/15 Skoleår 15/16 Skoleår 16/17 Skoleår 17/18 Endring i perioden Asdal Birkenlund Eydehavn Flosta Hisøy Løddesøl Moltemyr Myra Nedenes Nesheim Roligheden Rykene Sandnes Stinta Strømmen Stuenes SUM Figur 20. Elevtallsutvikling 2012/ /18 Til summene går fratrekk av elever til private skoler pr år: Fratrekk pr årskull private skoler: ca 53. Tallene viser at innflytting fra september 2011 til september 2012 er om lag førskolebarn. Forutsatt fortsatt høy innflytting, vil elevtallet snart nå 5000 i kommunale skoler i Arendal. 39 av 151

12 AIS ble privat skole fra Det er usikkerhet rundt elevtallet på AIS framover. Når AIS nå er privat skole, vil utgifter til skoleskyss øke noe, fordi elevene har krav på fri skoleskyss til private skoler ved distanser over 2 km(1. trinn) og 4 km ( trinn)., uansett hvor de bor i kommunen. 40 av 151