Tilbake til evangeliet

Transkript

1 Tilbake til evangeliet Trenger vi virkelig å komme tilbake til noe vi allerede har? Vi har jo funnet skatten i åkeren, vi som får kalles Guds barn, og som er det! Vi har gravd oss gjennom jorden som dekket skatten, vi har funnet den og solgt de skattene vi selv eide. Vi har overtatt selve Skatten, den som ikke er av denne verden. Vi har fått del i himlenes rike, i Guds rike (Matt 13,44). Men all erfaring viser oss at verdier kan bli til tildekket av både det ene og det andre etter som tiden går. Sølvet må blankpusses med jevne mellomrom. Også evangeliet utsettes for vær og vind. Vi selv og vår skatt blir daglig bombardert av alle slags meninger, påstander og såkalte vitenskapelige nyvinninger. Og vi blir fristet med denne verdens herligheter «herligheter» som kan tråkke skatten vår rett ned i søla. Jesus ble selv fristet av dette: Igjen tok djevelen ham med opp på et høyt fjell, og viste ham alle verdens riker og deres herlighet. Og han sa til ham: Alt dette vil jeg gi deg, dersom du vil falle ned og tilbe meg (Matt 4,8 9). Det skal godt gjøres å kunne vise frem alle verdens herligheter i et kort øyeblikk slik Lukas skriver i kapittel 4, vers 5. Men også djevelen kan gi «åpenbaringer», det er det nyttig å være klar over. Og ofte skriver Bibelen at når noe skjer ved åpenbaringer, så skjer det på høye fjell. Satan tok Jesus med seg opp på et høyt fjell der Jesus svarte med Guds ord og seiret. I alt. 9

2 Evangeliet angripes uavlatelig. Troen vår angripes. Guds ord angripes. Vårt kristenliv angripes. Angrepene starter i det åndelige og utfolder seg i det konkrete her på jorden. Angrepene kan bare beseires i det åndelige: I Jesus, i Den hellige ånd og ved Ordet og bønnen. Nå høres det jo unektelig ganske deprimerende ut at evangeliet kan ruste. Det er selvfølgelig alvorlig, veldig alvorlig, og det er for å forsøke å forhindre noe av dette at jeg skriver denne boken. Men de gode og sterkeste nyhetene er at selve evangeliet ikke ruster. Det kan ikke ruste, det kan bare angripes på overflaten, i det ytre. Like viktig er det at når vi lever i evangeliet og fordyper oss i Guds ord, åpenbares det dypere og dypere for oss med årene. «Han som er i dere er større enn han som er i verden» (1 Joh 4,4), derfor er det ingen grunn til å miste motet, snarere tvert imot! Guds ord ber oss om å «stride for den tro som en gang for alle er blitt overgitt til de hellige» (Jud 3). Vi er altså Herrens medarbeidere i denne konstante åndelige kampen. Og også i dette kan vi være optimistiske og avslappet, fordi «Gud er den som virker i dere både å ville og å virke til hans gode behag» (Fil 2,13). Rike år La meg fortelle litt om min egen vei inn i alt dette: Jeg var overbevist ateist i 40 år. Så fikk jeg åpenbart evangeliet ved Guds ord. Jeg omvendte meg, tok imot syndenes forlatelse og tok imot Jesus som Frelser og Herre. Jeg har nå levd med Ham i 38 år. I de 20 siste årene har jeg vært frilansforkynner i forskjellige menigheter og kirkesamfunn, og fått mye tverrkirkelig erfaring med kristne og menigheter. Min respekt og kjærlighet til Bibelen, Guds ord, har bare økt. Ordet har på nytt og på nytt åpnet seg til stor glede og salighet for meg. Jeg har også hele veien vært opptatt av å følge med på hva som forkynnes i forsamlinger og på tv, og jeg syns jeg har registrert at etter som årene har gått, så er selve evangeliets grunnkjerne og kraft stadig kommet mer i bakgrunnen til fordel for menneskelige synspunkter. Til dels er det også erstattet av underholdning og effekter som håpes å behage ikke-troende. Alt sammen er nok gjort med god mening, i et ønske om å tiltrekke seg ikke-kristnes interesse og deltagelse så de kanskje kunne bli frelst og bli med i menigheten. Og det er gjort for å prøve å gjøre det enklere og hyggeligere for Guds folk, så de kan trives bedre i møtene. Samtidig er det ikke til å komme fra at på tross av disse «publikumsvennlige» forandringene og tiltakene, har de sjelden om noen gang gitt støtet til ekte vekkelser. Vekkelser der mennesker i hopetall er kommet i syndenød og har grepet syndenes forlatelse i Jesus, og slik fått del i det evige Livet. Slike vekkelser som vi kan lese om i kirkehistoriske rapporter. Vi kan nok høre om mennesker som har fått sitt jordiske liv til dels kraftig forbedret, men sjelden har vi hørt om mennesker som vitner om sin glede og fred i Gudsrikelivet, mennesker som søker Guds helliggjørelse dag for dag, og som ser frem til den endelige forening med Jesus i evigheten. Dette til tross for at det investeres massevis av tid og krefter og midler i håp om nettopp å få se vekkelse. Og til tross for et overveldende antall profetiske meldinger om kommende vekkelser. Alt dette har for meg ført til forundring og bekymring, og til et ønske om å forstå mer av hvordan det kan ha seg at innsatsen ikke fører til merkbare resultater. Og jeg har så langt kommet til at det skyldes at Guds ord og Bibelens evangelium er kommet i skyggen av så mye annet. At evangeliet har mistet mye av sitt grunnleggende innhold, slik at det er blitt stadig mer kraftløst. Evangeliet stikker ikke lenger i hjertet slik at folk begynner å rope: «Hva skal vi gjøre for å bli frelst?» selve pinsedagsropet

3 Evangeliet Vi finner evangeliet i Guds ord, i Bibelen. Det er der det er. Det er der vi møter det. Å forkynne evangeliet betyr å forkynne det som Guds ord beskriver og åpenbarer om Guds mektige frelsesverk for alle mennesker. Kristendommen i verden springer ut fra Bibelen. Før Bibelen ble systematisk nedskrevet og «autorisert», fantes den som muntlige overleveringer, og som brev fra de første disipler og apostler og deres etterfølgere. Uansett hva man måtte mene om Bibelen, så er det den som er og må være utgangspunktet og holdepunktet i kristentroen. Den er selve kjernen grunnmuren. Så viser kirkehistorien at man opp gjennom årene har ønsket både å legge noe til, og å trekke noe fra. Det alvorligste som kan skje med den kristne tro, er at Bibelen og evangeliet blir uthulet fra innsiden. Evangeliet kan ikke forbedres av noe menneske. Evangeliet slik Gud har gitt oss det i Bibelen, er fullkomment. Hvis mennesker tror de kan «forbedre» evangeliet ved enten å legge noen av sine mennesketanker til det som er skrevet, eller ved å fjerne fra Bibelen noe av det som er skrevet der, så har de ikke fattet hva Bibelen og evangeliet er. De har satt sine mennesketanker over Guds tanker. Dette er menneskelig overmot og vantro. Da blir det fullstendig avgjørende å la Gud «få mennesket til å la sin gjerning fare og [...] utrydde overmotet hos mannen» (Job 33,17). Gud «trykker sitt segl på advarselen til dem [ ] for å frelse hans sjel fra graven» (Job 33,16.18). Så alvorlig er det å sette mennesketankene over Guds tanker. Det gjelder faktisk evig frelse eller evig fortapelse. Kan det virkelig være så alvorlig? Ja, Guds ord sier det. Frelsen og det evige liv hos Gud avhenger av at vi tror Guds ord, og respekterer at Ordet er Guds tiltale til oss, og lyder det! Intet mindre. Gud vil intet menneskes død, men Han vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse. «Skulle jeg ha behag i den ugudeliges død? sier Herren Herren. Mon ikke heller i at han vender om fra sin vei og lever?» (Esek 18,23) «For jeg har ikke behag i at noen skal dø, sier Herren Herren. Så omvend dere da, så skal dere leve!» (Esek 18,32) Derfor har Han gitt oss sitt Ord, og derfor har Han gitt oss ham som er Ordet: Hans elskede Sønn som frivillig lot seg torturere og drepes på korset for at vi skulle unnslippe fortapelsen og få leve evig i samfunn med ham og Faderen i det himmelske. Derfor sier Jesus: «De ordene jeg har talt til dere, er ånd og er liv» (Joh 6,63). Hvis man skulle ønske å begrense Guds ord til det Jesus har forkynt, er det nyttig å lese hva Paulus skriver om Det gamle testamente (GT) i Romerne 15,4: «Og alt som før er skrevet, det er skrevet til lærdom for oss, for at vi skal ha håp ved det tålmod og den trøst som Skriftene gir.» Alt! Ikke bare det vi liker å lese i Det gamle testamente, men alt. Hebreerbrevet beskriver Det gamle testamente som bare en skygge av det som skulle komme. Og det som skulle komme og som kom er Jesus, Guds Sønn. Med ham kom også Det nye testamente der frelsens vei er malt for våre øyne med massive store bokstaver. Til oss og for oss. For alle. Bibelen Guds ord er og blir alt vi trenger for å finne og forbli på frelsens vei, i Kristus Jesus, han som er Veien, Sannheten og Livet. Da skjønner vi hvor livsfarlig det er å skulle tukle med Guds eget ord. Vi skjønner hvor vanvittig katastrofalt det menneskelige overmotet er, det som prøver å innbille seg og oss at det går an å forbedre Guds ord med menneskelig hjernekraft! Eller å amputere Guds ord til «det bedre». Hva har dette med vekkelse å bestille? Vel hva er vekkelse annet enn mennesker som kommer til tro, og derfor omvender seg og tar imot syndenes forlatelse og får evig liv i Jesus Kristus? 12 13

4 Troen Hvordan får mennesker del i denne troen? Jo, som vi vel vet, ved hørelsen av Guds ord (Rom 10,17). Troen er og blir nøkkelen og døren inn til Jesu forsoningsverk. Og den gjør at vi blir der. Siden det er slik, er det helt avgjørende å få tak i hva denne frelsende troen er for noe. Vi kan begynne med hva den ikke er: Den er ikke noe som mennesker kan være enige i. Den er ikke resultat av grubling og studier. Den er ikke resultat av en vunnet diskusjon. Den er ikke resultat av nyoppdagede, arkeologiske «bibelske» funn. Den er ikke resultat av god og effektiv oppdragelse. Den er absolutt ikke resultat av menneskelige gjerninger, hvor gode og «kristelige» de enn måtte være. Troen er nemlig over-naturlig. Den er over alt menneskelig. Den er guddommelig. Den er gitt av Gud og født inn i oss av Gud. Hvordan kan dette skje, vi som «ikke vet av» noen menneskelig måte dette kan gjøres på? Det kan bare skje ved Guds ord. Og hvordan kan Gudsordet skape guddommelig tro i mennesker? Det kan selvfølgelig bare skje fordi Guds ord er guddommelig! Det er levende. Det er virkekraftig. Det skjærer igjennom, og det dømmer hjertets tanker og råd (Hebr 4,12). Livet i Guds ord er Guds liv. Ordet er Guds skapende liv. Gud sa og det ble. Slik har det vært fra den aller første begynnelse, og deretter i all evighet. Intet mindre! Og Gud har gitt oss sine ord i Bibelen, slik at vi kan lære Ham og Hans vilje å kjenne. Menneskeordene våre kan sette i gang reaksjoner på godt og vondt hos andre, men de kan ikke skape. Bare Gud kan skape, og det Han skaper, er hellig. Derfor er den nye skapningen hellig, uten å være infiltrert av arvesynden, den vi har arvet fra våre foreldres og for-foreldres gener. Og derfor er også troen, som er skapt av Gud, hellig. Ja, den er mer enn hellig: Den er høyhellig. Det er ubegripelig voldsomt! Hvordan kan jeg si det? Jeg kan si det, fordi Guds ord sier det. Judas forkynner om troen i brevet sitt: «Oppbygg dere på deres høyhellige tro» (Jud 20). Deres høyhellige tro! Guds ord slår altså fast at troen er høyhellig. Da vet vi det. Peter skriver: «For dere er gjenfødt, ikke av forgjengelig, men av uforgjengelig sæd, ved Guds ord, som lever og blir» (1 Pet 1,23). Guds ord er «uforgjengelig sæd». Det er evig, himmelsk, skapende, hellig. Og det kan av ufortjent nåde gi oss den høyhellige, guddommelige tro troen gis til den som åpner seg for troens ord. Da skjønner vi at mennesker ikke kan produsere tro hos andre mennesker, uansett hvor intelligente og sterke de er. Uansett hvor flinke de er til å manipulere. (Nå kan man kanskje manipulere folk til å tro at de har tro, eller diskutere dem i senk slik at de blir innbilt at de har tro. Men vi skjønner at dette ikke har noe med den frelsende tro å gjøre. Det er bare en slags mental enighet.) Troen er skapt av Gud ved Hans levende og virkekraftige Ord. Det er troen til evig liv, til frelse i Jesus Kristus, til syndenes forlatelse. Det er tro til omvendelse og ny, guddommelig fødsel. Tro til helliggjørelse i «vannbadet i ordet» (Ef 5,26), det vil si ved Guds ord i Den Hellige Ånd. Dette er en tro som ikke er basert på synlige fenomener, heller ikke på arkeologiske funn. Det er en tro som vet at den vet at den vet at den vet. Det er en tro som ikke har det synlige for øye, fordi den er «overbevisning om ting en ikke ser» (Hebr 11,1). Det er en tro som er over «bevisene». Denne troen gir oss del i Guds rike, og den 14 15

5 gir samfunn med Gud med Faderen og Sønnen her på jorden og i evigheters evighet. 17