MØTEINNKALLING Kommunestyret

Transkript

1 Øyer kommune MØTEINNKALLING Kommunestyret Møtested: Hafjell Hotell Møtedato: Tid: 17:00-20:00 Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/14 13/951 KOMMUNEPLAN FOR ØYER SAMFUNNSDELEN 2/14 14/66 OFFENTLIG TILSKUDD TIL IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER I ØYER KOMMUNE - SATSER /14 11/453 REGULERINGPLAN FOR STEINTJØNNLIA - ILSETRA - DETALJREGULERING KLAGE PÅ VEDTAK 4/14 13/1430 SØKNAD OM KONSESJON PÅ SOLBAKKEN - G/BNR 37/4 I ØYER KOMMUNE SØKER TROND ERIK DALBU 5/14 14/78 SØKNAD OM FRITAK FRA KOMMUNALE VERV 6/14 14/109 REFERATER 7/14 14/114 HØRINGSUTTALELSE OM OPPHEVING AV KONSESJONSLOVEN 9 FØRSTE LEDD NR. 1

2

3 Sak 1/14 KOMMUNEPLAN FOR ØYER SAMFUNNSDELEN Saksbehandler: Anne Hjelmstadstuen Jorde Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 13/951 Saksnr.: Utvalg Møtedato 66/13 Formannskapet /13 Kommunestyret /14 Formannskapet /14 Kommunestyret Vedlegg: Lev i Øyer! Kommuneplanens samfunnsdel Høringsutkast pr. 14. januar Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): KS-sak 57/13 Kommuneplan for Øyer Samfunnsdelen, KS-sak 32/13 Planprogram for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel , vedtatt KS-sak 105/12 Kommuneplan for Øyer samfunnsdel og arealdel oppstart planrevisjon, vedtatt Sammendrag: Rådmannen foreslår at utkast til kommuneplanens samfunnsdel sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn, i henhold til plan- og bygningsloven 11-4, i perioden Det tas sikte på sluttbehandling i kommunestyret i april. Planforslaget inneholder mål for samfunnsutviklingen i Øyer i planperioden. Planen er delt inn seks temaområder som vil være gjennomgående for kommunens plan- og rapporteringssystem. Saksutredning: Gjeldende samfunnsdel, Kommuneplan for Øyer Samfunnsdelen, ble vedtatt Ved behandling av Planstrategi for Øyer kommune ble det besluttet å revidere både samfunnsdelen og arealdelen. Kommunestyret vedtok oppstart av planrevisjon i møte , og planprogram for revisjonsarbeidet ble vedtatt i KS-sak 32/13, Av planlovens formålsparagraf framgår det at planlegging skal fremme bærekraftig utvikling. Planforslaget bygger på de seks temaområdene Bygd- og tettstedsutvikling, Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø, Natur, miljø, klima og energi, Verdiskaping og næringsutvikling, Side 3 av 27

4 Sak 1/14 Samferdsel og infrastruktur og Samfunnssikkerhet og beredskap. Til sammen skal dette gi bildet på hvordan Øyer skal utvikle seg framover mot Barn og unge, folkehelse og universell utforming er gjennomgående tema i planen. Det er vektlagt å utforme mål og strategier på et overordnet nivå, som skal følges opp av konkrete tiltak i kommuneplanens handlingsdel (økonomiplan og budsjett), og ulike kommunedelplaner og sektorplaner. Vurdering: Departementets veileder om kommuneplanprosessen sier blant annet: - PBL 11.2 krever ikke at samfunnsdelen skal være en altomfattende plan - Politiske prioriteringer må komme tydelig fram - Et fokusert og handlingsrettet dokument som peker ut prioriterte satsingsområder Planforslaget slik det foreligger, er et resultat av planstrategi, planprogram, temadiskusjoner og drøftinger i kommuneplanutvalget og kommunestyret, samt andre innspill og vurderinger i prosessen. På bakgrunn av framlagt diskusjonsutkast er det gjennomført skriftlig innspillsrunde fra de politiske partiene høsten Planutkastet ble presentert i regionalt planforum i desember 2013, med konstruktive og nyttige tilbakemeldinger fra Oppland fylkeskommune og Fylkesmannen i Oppland. 9. januar 2014 ble det avholdt åpent møte med temadiskusjoner og plenumsdebatt, der det var rundt 80 frammøtte. Innspill herfra er delvis innarbeidet i planforslaget som nå fremmes, og vil tas med for videre bearbeiding etter høringsrunden. Av hensyn til enhetlig framstilling er det gjort omformuleringer og tilpasninger til strukturen i planforslaget. Mange av innspillene gjelder konkrete tiltak, som vil bli tatt opp i aktuelle sektorplaner. Planprogrammet er fulgt opp i den utstrekning det har vært mulig av hensyn til tid og ressurser. Planprogrammets intensjon om synergieffekt ved parallell revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel synes å ha vært positiv. I planprogrammet er det gitt åpning for å revidere Øyer kommunes visjon i løpet av kommuneplanprosessen. I drøftingsutkastet som ble lagt fram for kommunestyret i september ble det foreslått en justert visjon; Lev i Øyer! Forslaget har fått både positive og mer kritiske tilbakemeldinger, men er videreført i forslaget som nå legges fram. Planforslaget legger opp til en samfunnsaktiv kommunal organisasjon. Samfunnsutviklingen preges av endringer som i stor grad påvirker kommunal virksomhet. Den kommunale organisasjonen må ha kunnskap og evne til å se nye løsninger og muligheter, noe som forutsetter dialog og samarbeid med andre samfunnsaktører. Konklusjon Side 4 av 27

5 Sak 1/14 Rådmannen foreslår at forslag til kommuneplanens samfunnsdel sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i perioden Det tas sikte på sluttbehandling av planen i april. Rådmannens forslag til innstilling/vedtak: Lev i Øyer! Kommuneplanens samfunnsdel , høringsutkast 14. januar 2014, sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i perioden , i henhold til plan-. Og bygningsloven Sveinar Kildal Rådmann Anne Hjelmstadstuen Jorde Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 66/13 Behandling: Behandling: Enstemmig som rådmannens innstilling. Formannskapets innstilling: Vedtak: 1. Kommunestyret vedtar justert framdriftsplan for revidering av kommuneplanens samfunnsdel, med sluttbehandling januar 2014, som det framgår av saksframstillingen. 2. Kommunestyret har følgende innspill til det videre planarbeidet: Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 57/13 Behandling: Det ble vedtatt at saken skulle behandles i desember møte for utlegging til off. ettersyn og sluttbehandlet i kommunestyrets møte i mars. Frist til å komme med innspill ble satt til 25. oktober og innspillene skulle sendes inn skriftlig. Vedtak: Side 5 av 27

6 Sak 1/14 - Kommunestyret vedtar justert framdriftsplan for revidering av kommuneplanens samfunnsdel, med sluttbehandling i mars Frist for å komme med innspill settes til 25. oktober og innspillene skal være skriftlige. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 1/14 Behandling: Det ble fremmet forslag om at administrasjonen fremmer en alternativ tekst om kommunestruktur til kommunestyret. Rådmannens innstilling med tilleggsforslaget ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling: Vedtak: Lev i Øyer! Kommuneplanens samfunnsdel , høringsutkast 14. januar 2014, sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i perioden , i henhold til plan- og bygningsloven Administrasjonen fremmer en alternativ tekst om kommunestruktur til kommunestyret. Side 6 av 27

7 Sak 2/14 OFFENTLIG TILSKUDD TIL IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER I ØYER KOMMUNE - SATSER 2014 Saksbehandler: Anne Hjelmstadstuen Jorde Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/66 Saksnr.: Utvalg Møtedato 2/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Vedlegg: 1. Retningslinjer Øyer kommune, av Beregningsgrunnlag for kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager i Øyer kommune 2014 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Nasjonale tilskuddssatser 2014, av KS-sak 74/13 Økonomiplan Årsbudsjett 2014 Sammendrag: Kommunen har finansieringsansvaret for ikke-kommunale barnehager, i henhold til forskrift om likeverdig behandling. Rådmannen anbefaler at kommunestyret vedtar satser for driftstilskudd og kapitalsats som det framgår av saksframstillingen. Endelig avregning av tilskudd 2014 foretas når kommunens årsregnskap er avlagt. Saksutredning: Kommunen har finansieringsansvaret for barnehagesektoren, og skal gi tilskudd til ikkekommunale barnehager ut fra forskrift om likeverdig behandling (av ), heretter omtalt som forskriften. Kommunen skal fastsette to satser for driftstilskudd og én sats for tilskudd til bygninger og utstyr (kapitaltilskudd), i samsvar med forskriften 4 og 5. Foreløpige satser for kommende år skal utarbeides og kunngjøres i forbindelse med kommunens budsjettbehandling, og satsene skal vedtas og underrettes de ikke-kommunale barnehagene innen 1. februar i tilskuddsåret. Endelig avregning av offentlig tilskudd foretas når kommunens årsregnskap er avlagt. Foreløpige satser for 2014 ble vedtatt slik i sak 74/13; Driftstilskudd per heltidsplass små barn kr Driftstilskudd per heltidsplass store barn kr Kapitaltilskudd per plass kr Det har ikke kommet inn noen høringsuttalelser etter kunngjøring av satsene. Side 7 av 27

8 Sak 2/14 Vedtatt ramme til kommunale barnehager i Øyer 2014 (KS-sak 74/13) er høyere enn det som var lagt til grunn ved utregning av foreløpige satser. Vurdering: Tilskuddssatsene for 2014 er utarbeidet med bakgrunn i kommunestyrets budsjettvedtak for 2014, samt planlagt aktivitet i kommunale barnehager Hvordan satsene er beregnet framkommer av vedlegg 2. At driftssatsene som nå foreslås er høyere enn de foreløpige som ble lagt fram sammen med budsjettet, skyldes at rammen til de kommunale barnehagene ble økt med kr i budsjettbehandlingen. Nasjonal sats for kapitaltilskudd er økt fra kr i 2013 til kr i 2014, og ligger nå på nivå med egen beregnet kapitalsats for Øyer kommune. I satsene som nå legges fram er verken prisvekst fra 2013 til 2014 eller lønnsvekst som følge av forhandlinger i 2014 (anslag) tatt med i beregningsgrunnlaget. Dette vil de kommunale barnehagerammene bli justert for i løpet av året, og det hensyntas ved endelig avregning. Når det gjelder pensjon er det i de kommunale barnehagenes budsjett, som for andre virksomheter, lagt til grunn 15,2 % pensjon (kommunalt avtaleverk). For å beregne satser for driftstilskudd er det lagt inn barnetall i henhold til planlagt aktivitet i de kommunale barnehagene Det er imidlertid behov for en nærmere vurdering av hvor mange plasser de kommunale barnehagene skal tilpasse sin bemanning etter, med tilsvarende justering av rammer. Dette vil bli gjort i løpet av året. Når kommunens regnskap for 2014 foreligger, skal tilskuddet til de ikke-kommunale barnehagene avregnes i forhold til faktiske utgifter og faktisk aktivitet. I 2014 skal kommunen minst gi tilskudd til de ikke-kommunale barnehagene tilsvarende 96 % av kommunalt driftsnivå for vårhalvåret og 98 % for høsthalvåret, gjennomsnittlig for året 96,83 %. Regjeringen har høsten 2013 bestemt at tilskuddet til ikke-kommunale barnehager skal beregnes på grunnlag av kommunale regnskap. I dag beregnes tilskuddet ut fra budsjetterte kostnader. Den nye beregningsmetoden skal gjelde fra 1. januar 2015, slik at tilskuddsberegningen for 2014 skal skje etter dagens regelverk, dvs. på bakgrunn av kommunale budsjett Rådmannens forslag til satser for tilskudd til ikke-kommunale barnehager i Øyer kommune 2014 framgår av tabellen under. Nasjonale satser og fjorårets satser er vist som sammenligningsgrunnlag. Satser for ordinære barnehager Satser Øyer kommune 2014 Nasjonale satser 2014 Satser Øyer kommune 2013* Driftstilskudd per heltidsplass små barn Driftstilskudd per heltidsplass store barn Kapitaltilskudd per plass Side 8 av 27

9 Sak 2/14 *Satser før avregning av kommunens regnskap 2013 Rådmannens forslag til innstilling: 1. Kommunestyret vedtar følgende tilskuddssatser for ordinære ikke-kommunale barnehager i Øyer kommune for 2014: Driftstilskudd per heltidsplass små barn kr Driftstilskudd per heltidsplass store barn kr Kapitaltilskudd per plass kr Endelig avregning av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager 2014 foretas når kommunens årsregnskap 2014 er avlagt. Sveinar Kildal Rådmann Anne Hjelmstadstuen Jorde Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 2/14 Behandling: Enstemmig som rådmannens innstilling. Vedtak: 3. Kommunestyret vedtar følgende tilskuddssatser for ordinære ikke-kommunale barnehager i Øyer kommune for 2014: Driftstilskudd per heltidsplass små barn kr Driftstilskudd per heltidsplass store barn kr Kapitaltilskudd per plass kr Endelig avregning av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager 2014 foretas når kommunens årsregnskap 2014 er avlagt. Side 9 av 27

10 Sak 3/14 REGULERINGPLAN FOR STEINTJØNNLIA - ILSETRA - DETALJREGULERING KLAGE PÅ VEDTAK Saksbehandler: Helge Haugan Arkiv: REGPL Arkivsaksnr.: 11/453 Saksnr.: Utvalg Møtedato 1/14 Planutvalget /14 Kommunestyret Vedlegg: 1. Klage på kommunestyrets vedtak i møte , sak 62/13, fra Øyer Invest AS 2. Plankart, datert Plankart, vedtatt av KST Reguleringsbestemmelser, datert Reguleringsbestemmelser, vedtatt av KST Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Særutskrift fra sak 56/10, Særutskrift fra sak 62/13, Planbeskrivelse, datert ROS-analyse, datert Sammendrag: Kommunestyret tar klage fra Øyer Invest AS til følge. Reguleringsformål endres i samsvar med planutvalgets forslag til innstilling til vedtak for kommunestyret for byggeområdet Fr3 (endret til F4 ved utsendelse av melding om vedtak etter kommunestyrets behandling ). Iverksettelse av kommunestyrets reguleringsvedtak utsettes (Forvaltningslovens 42) til klagen er behandlet i kommunestyret. Berørte parter er informert om dette. Saksutredning: LOVENS BESTEMMELSER I henhold til plan- og bygningsloven 12-12, jf. 1-9 kan kommunestyrets vedtak om reguleringsplan påklages. Fylkesmannen er rette klageinstans for planvedtak (delegert myndighet fra Miljøverndepartementet). Klage på reguleringsvedtak skal forelegges planutvalget i Øyer kommune. Planutvalget innstiller til vedtak og oversender saken til kommunestyret. Vedtar kommunestyret å ta klagen til følge, sendes det melding om vedtaket. Vedtar kommunestyret å ikke ta klagen til følge, sendes klagen til fylkesmannen for endelig avgjørelse. KLAGE Side 10 av 27

11 Sak 3/14 Kommunestyret vedtok i møte , sak nr 62/13, reguleringsplan for Steintjønnlia Ilsetra, - detaljregulering. Etter kunngjøring av planvedtaket er det kommet inn klage på vedtaket, fremsatt av Jenny Turesson Svendsen på vegne av Øyer Invest AS. Klagen er mottatt innenfor klagefristen. Klagen fremsettes av planens forslagsstiller. Det påklagde forholdet gjelder kommunestyrets endring av byggeområde Fr3 regulert til fritidsbebyggelse men endret til byggeområde for fritids- og turistformål, - dvs reguleringsformål med utleieplikt. Begrunnelse for klagen er manglende forutsigbarhet. Klager påpeker at i prosessen har administrasjon, politisk ledelse, planutvalget vært positive til planforslaget ved behandling av planforslaget. Fylkesmannen har gitt åpning for endring av reguleringsformål fra næring til fritidsbebyggelse for disse tre områdene. Alle høyfjellshoteller går med underskudd og flere går konkurs. Varme senger bygges ikke lenger, hverken i hoteller, hytter eller leiligheter. Planutvalgets forslag til innstilling til kommunestyret Kommunestyrets vedtak FAKTA Planforslaget har vært behandlet i planutvalget to ganger, med enstemmig vedtak ved offentlig ettersyn og ved innstilling til vedtak i kommunestyret ved sluttbehandling. Side 11 av 27

12 Sak 3/14 Ved offentlig ettersyn har det ikke kommet inn innsigelse fra regionale myndigheter til forslått arealdisponering med regulerings til fritidsbebyggelse for Fr 1 Fr3. Fylkesmannen gir sine merknader i brev av en generell orientering om omregulerings av næringsarealer, nasjonal arealpolitikk og vurderinger som skal legges til grunn ved vurdering av innsigelse. Fylkesmannen påpeker at attraktive områder går tapt ved omregulering til fritidsbebyggelse. Det vil ikke bli enkelt å argumentere for ny næringsutbygging i sårbare områder når kommunen har tillatt privatisering av tidligere regulerte næringsområder. I møte mellom fylkesmannen, Øyer kommune og Øyer Invest AS v/arthur Buchardt ble det gitt en åpning for å fremme planforslag med endring av reguleringsformål fra næringsarealer med utleieplikt til fritidsbebyggelse uten utleieplikt, jf. brev av Øyer kommune. I planjuss 1/2009; «Reguleringsformålet næring forholdet til turistbedrift og fritidsleiligheter» omtales forholdet til utleieplikt og reguleringsformål. Departementet (MD) legger til grunn at utleieperioden bør være på minst 9 måneder pr. år og at det må skje utleie i fellesdrift, for at virksomheten skal anses som næring. Fylkesmannen har i brev til kommunene gitt tilsvarende tolkning som departementene (MD og KRD) mht spørsmål om etablering av private fritidsleiligheter i områder regulert til næring (turistbedrifter) og utbyggingsavtaler, jf. brev av ref. 2011/ ASV. Reguleringsplan for Pellestova ble vedtatt Utbyggingsselskapet bak Pellestova ble slått konkurs hos byfogden i Oslo. (Oppslag NRK ) 50 leiligheter var ferdige, bare 3 av dem solgt i følge Finansavisen. De som ønsket å kjøpe leilighet forpliktet seg til å leie ut leiligheten minst 25 uker i året. Etter tolkning av Miljøverndepartementet og Fylkesmannen i Oppland bør utleie omfatte 9 mnd. av året, - dvs. 39 uker i året. I gjeldende reguleringsplan for Steintjønnlia vedtatt , er området regulert til næringsformål, - forretning/servering/serviceanlegg. Inntil ny reguleringsplan for området er stadfestet/endelig vedtatt, kan det bygges ut etter denne planen. Side 12 av 27

13 Sak 3/14 Reguleringsplan Steintjønnlia, vedtatt Bebyggelsesplan Ilsetergata, - utarbeidet i samsvar med bestemmelser i reguleringsplan for Steintjønnlia, 2. gangs behandling i PU Vurdering: Rådmannen opprettholder sine vurderinger slik de fremgår av saksframlegget til planutvalget og planutvalgets innstilling til kommunestyret. Rådmannen vurderer saken slik: Side 13 av 27

14 Sak 3/14 - Gjeldende planer gir føringer for utvikling og utbygging av området. I gjeldende planer er det vedtatt byggeområder i reguleringsplan for Steintjønnlia ( ) og i reguleringsplan for Nysetervegen Hundersetervegen vedtatt Ved revisjon av kommunedelplanen for Øyer sør, vedtatt , er det lagt inn to nye byggeområder til næringsformål rundt Ilsetra, - T4a og T4b som er foreslått regulert til fritidsbebyggelse Fr1 og Fr2 i planforslaget for Steintjønnlia Ilsetra, jf. planforslag ved 1. og 2 gangs behandling i planutvalget. Eksemplet reguleringsplan for Pellestova, utbygging av området og konkurs. Situasjonen for Pellestova i dag er at 35 leiligheter av i alt 50 leiligheter er solgt uten utleieklausul og utleieplikt. 15 leiligheter har utleieplikt med vesentlige begrensninger mht økonomiske forpliktelser. De resterende 40 leiligheter, som ligger som utbyggingsreserve, vil i dagens marked med all sannsynlighet ikke bli bygget. Søknad om endring av utleieklausul for Pellestova, er behandler av kommunestyret , sak 56/10. Ved behandling vedtar kommunestyret: Kommunestyret presiserer at intensjoner og forutsetninger i reguleringsplan for Pellestova vedtatt og utbyggingsavtale om utleieklausuler vedtatt fortsatt skal ligge til grunn for utbygging av Pellestova. På bakgrunn av at endringsforslaget ikke endrer intensjon eller formål med tidligere vedtak godkjenner planutvalget følgende nye utgangspunkt for avtale om utleie: - 40 hotellrom og 15 leiligheter skal være i 100 % utleie og 35 leiligheter kan selges fritt uten utleieplikt, men med frivillig utleierett. - Rådmannen gis fullmakt il å utforme slik klausul som skal tinglyses på eiendommene til leilighetsbygget og hotellet på Pellestova for utbygger sin regning. Fra saksutredningen kommenteres følgende: «De siste års utvikling har vist at markedet for å selge «blå» leiligheter eller utleieleiligheter med ulike former for utleieplikt har vært synkende og etterspørselen etter slike investeringsobjekt har mer eller mindre forsvunnet fra privatmarkedet... Eksempelvis kan det nevnes at flere eiere av seksjonerte hotellrom på Ilsetra har forsøkt å selge sine seksjoner for kr. 0 (med ca. en million i andelslån), uten å få solgt enhetene sine». Etter 2006/2010 og konkursen på Pellestova, vurderes markedet som ytterligere svekket mht muligheter for salg av fritidsleiligheter med utleieplikt. Ved utleie må det inngås avtaler om bruk og disponering utfra mer langsiktige avtaler, om bruk i høysesong og lavsesong, - kryssende interesser, begrensninger mht fleksibilitet og bruk. Leiligheter som får vesentlige begrensinger mht bruk, blir i liten grad private og forholdet rundt det å skape et privat personlig sted med eiendeler, blir vanskelig. Markedet for fritidsleiligheter med plikt til utleie i 9 mnd. (jf. Miljøverndepartementets tolkning) er ikke salgbart slik markedet fremstår i dag. Intensjonene om regulering av områder med fritidsbebyggelse til næringsområder for å skape trafikk og sikre arbeidsplasser, er vanskelig å gjennomføre. KONKLUSJON Side 14 av 27

15 Sak 3/14 Ved behandling av klagesaken finner rådmannen ikke nye momenter som har kommet opp som påvirker rådmannens innstilling og forslag til vedtak i planutvalget og forslag til planutvalgets innstilling til kommunestyret, da saken ble tatt opp til sluttbehandling. Dette er byggeområder i gjeldende planer. Rådmannen foreslår likeverdig endring av reguleringsformål for Fr1-Fr3 i planforslag for sluttbehandling og ser ikke grunn til å behandle de 3 områdene forskjellig. Etter rådmannens vurdering gir markedet ingen positive signaler med tanke på salg av fritidsleiligheter med utleie. Når områdene allerede er regulert som byggeområde, vil en endring i hht markedets forventninger være en konsekvens av tidligere tillatelser og planprosesser for området. Rådmannen vil derfor opprettholde sitt forslag til innstilling. Dersom kommunestyrets vedtak legges til grunn, vil innstilling til kommunestyret være: Kommunestyret tar ikke klagen fra Øyer Invest til følge og opprettholder kommunestyrets vedtak fra , sak 62/13. I henhold til plan- og bygningslovens 12-12, jf. 1-9 og forvaltningslovens 28 oversendes klagesaken videre til Fylkesmannen i Oppland for endelig avgjørelse. Rådmannens forslag til innstilling: Kommunestyret i Øyer tar klagen fra Øyer Invest AS til følge og regulerer byggeområdet som fritidsbebyggelse Fr3. Sveinar Kildal Rådmann Helge Haugan Behandling/vedtak i Planutvalget den sak 1/14 Behandling: Marthe Lang-Ree fremmet følgende forslag: «Kommunestyret tar ikke klagen fra Øyer Invest til følge og opprettholder kommunestyrets vedtak fra , sak 62/13. I henhold til plan- og bygningslovens 12-12, jf. 1-9 og forvaltningslovens 28 oversendes klagesaken videre til Fylkesmannen i Oppland for endelig avgjørelse». Ved alternativ avstemming mellom rådmannens innstilling og Marthe Lang-Rees forslag, ble Marthe Lang-Rees forslag vedtatt med 4 mot 3 stemmer. Planutvalgets innstilling: Vedtak: Kommunestyret tar ikke klagen fra Øyer Invest til følge og opprettholder kommunestyrets vedtak fra , sak 62/13. I henhold til plan- og bygningslovens 12-12, jf. 1-9 og forvaltningslovens 28 Side 15 av 27

16 Sak 3/14 oversendes klagesaken videre til Fylkesmannen i Oppland for endelig avgjørelse. Side 16 av 27

17 Sak 4/14 SØKNAD OM KONSESJON PÅ SOLBAKKEN - G/BNR 37/4 I ØYER KOMMUNE SØKER TROND ERIK DALBU Saksbehandler: Øystein Jorde Arkiv: LANDB 37/4 Arkivsaksnr.: 13/1430 Saksnr.: Utvalg Møtedato 3/14 Planutvalget /14 Kommunestyret Vedlegg: Kart over omsøkt erverv M 1:4000 med Dalbus eiendom inntegnet Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Søknad om konsesjon datert 14. mai 2013, innkommet 19. november 2013 Kjøpekontrakt av 25. april 2013 SAMMENDRAG: Trond Erik Dalbu søker konsesjon på erverv av gnr 37 bnr 4 i Øyer kommune. Dalbu eier landbrukseiendom som grenser inntil det ervervede arealet. Dette vil gi en god driftsmessig løsning. Verdivurderingen viser at prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Rådmannen tilrår at Dalbu gis konsesjon på ervervet. SAKSOPPLYSNINGER: Trond Erik Dalbu søker konsesjon på erverv gnr 37 bnr 4. Denne eiendommen ble delt, der tunet ble delt fra, og restarealene skulle selges til naboeiendom (-mer). Arealene på setra håndteres av fjellstyret etter Fjelloven, og er ikke med i handelen. Arealene fordeler seg på 8 daa fulldyrka mark, 22 daa produktiv skog og 1 daa jorddekt fastmark og veg. Kjøpesummen er kroner. Dalbu eier fra før landbrukseiendommen gnr 36 bnr 6 i Øyer kommune, og har arealer som grenser inntil de omsøkte arealene. Dalbu driver med sauehold. De omsøkte arealene ligger i Midtbygda i Øyer, innerst i Vedumsvegen. Skogteigen ligger ovenfor de dyrkede arealene i Midtbygda. Dalbus eiendom ligger inntil omsøkte eiendom, men det går en privat vei mellom arealene til Dalbu og omsøkte areal. Ytterkanten av skogteigen ligger innenfor naturtypen bekkekløft i Nordre Brynsåa. Denne er vedtatt verna, men den omsøkte eiendommen er ikke med i dette. LOVGRUNNLAGET: Saken skal vurderes etter konsesjonsloven av sine bestemmelser. Side 17 av 27

18 Sak 4/14 Konsesjonsloven 1 sier: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet. Forhold som er av betydning for om konsesjon skal gis, er regulert i konsesjonsloven 9: Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det til fordel for søker legges særlig vekt på 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, og 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen. 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet VURDERING: Dalbus formål med ervervet er at de ervervede arealene skal legges til gnr 36 bnr 6, og drives som en enhet. Den planlagte bruken av arealene er at dyrka marka skal brukes til fôrproduksjon og beite, og skogen skal drives på tradisjonelt vis. Ved prisvurdering av jord- og skogbruksarealer legges avkastningsverdien til grunn. Det legges ifølge rundskriv M-3/2002, M-7/2002 og M-4/2004 og M-1/2010 en kapitaliseringsrentefot på 4 % til grunn for skog og jord. I følge rundskriv M-3/2002 fra Landbruks- og matdepartementet om priser på landbrukseiendommer ved konsesjon kan tilleggsjord gis inntil 50 % tillegg i verdi ut over vanlig avkastningsverdi. I dette tilfelle er arealene skilt av en vei, så det kan ikke tillegges 50 % ekstra verdi, men noe kan det tillegges. For skogen er det avtalt en pris kr. Dette tilsvarer ca kr/daa, og er en akseptabel pris. For den dyrka marka er den avtalte prisen kr. Her kan det tillegges noe utover avkastningsverdi. Sett under ett er den avtalte prisen akseptabel. Ervervet vil styrke ressursgrunnlaget til Dalbu, og vil bidra til å opprettholde bosetning. Den dyrka marka grenser inntil Dalbus eiendom, men det ligger en vei i mellom. Dette vil likevel gi gode driftsmessige løsninger. Dalbu driver landbrukseiendom i dag, og ansees som skikket til å drive eiendommen. Den omsøkte eiendommen skal drives sammen med søkers eiendom, og det vil gi liten endring. Den dyrka mark vil fortsatt være i drift, noe som er viktig for kulturlandskapet. Konklusjon: Rådmannen mener det er en god driftsmessig løsning at jord- og skogbruksarealene under landbrukseiendommen, Solbakken, gnr/bnr 37/4 erverves av Trond Erik Dalbu, og legges til landbrukseiendommen gnr/bnr 36/6, og drives sammen med denne. Verdivurderingen viser at prisen kan aksepteres. Rådmannens forslag til innstilling: Side 18 av 27

19 Sak 4/14 1. Øyer kommune gir i medhold av 1 og 9 i konsesjonsloven av konsesjon til Trond Erik Dalbu på erverv av landbrukseiendommen gnr 37 bnr 4 i Øyer kommune. 2. Den avtalte kjøpesummen godkjennes Sveinar Kildal Rådmann Øystein Jorde Behandling/vedtak i Planutvalget den sak 3/14 Behandling: Enstemmig som rådmannens innstilling. Planutvalgets innstilling: Vedtak: 3. Øyer kommune gir i medhold av 1 og 9 i konsesjonsloven av konsesjon til Trond Erik Dalbu på erverv av landbrukseiendommen gnr 37 bnr 4 i Øyer kommune. 4. Den avtalte kjøpesummen godkjennes Side 19 av 27

20 Sak 5/14 SØKNAD OM FRITAK FRA KOMMUNALE VERV Saksbehandler: Marit Getz Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 14/78 Saksnr.: Utvalg Møtedato 6/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksutredning: Stine Rigmor Grimstad ber om å bli løst fra sine politiske verv i Øyer kommune. Bakgrunn for søknaden er at hun har flyttet fra kommunen. Stine Rigmor Grimstad er valgt som varamedlem i kontrollutvalget Kommunestyret gjorde slikt vedtak i møte , sak 108/11: «Kontrollutvalg for perioden : Medlem: Hanne Gimstad Hansen Rigmor Aarø Spiten Monica K. Szacinski Odd Inge Vistad Håkon Løken Varamedlem: Jahn Lundeby Hans Kristian Bjerkestuen Arne Nordby Helene Brekke Stine Rigmor Grimstad Jon Magne Aspelund Leder Nestleder : Monica Kramprud Szacinski : Rigmor Aarø Spiten» Vurdering: I Kommunelovens 15.1 heter det følgende: Side 20 av 27

21 Sak 5/14 «Den som taper valgbarheten til et folkevalgt organ i valgperioden, trer endelig ut av dette. Hvis tap av valgbarhet skyldes registrert utflytting fra kommunen eller fylkeskommunen for to år eller mindre, trer vedkommende ut av vervet for den tid utflyttingen varer.» Rådmannens forslag til innstilling: Stine Rigmor Grimstad innvilges fritak fra sitt verv som vararepresentant til Kontrollutvalget. Som nytt varamedlem velges: Sveinar Kildal Rådmann Marit Getz Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 6/14 Behandling: Vedtak: Side 21 av 27

22 Sak 6/14 REFERATER Saksbehandler: Marit Getz Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/109 Saksnr.: Utvalg Møtedato 6/14 Kommunestyret Brev fra Samferdselsdepartementet av : Avgjørelse Klage på takstvedtak for bompengeprosjektet E 6 Øyer Tretten. 2. Brev fra NVE av : Søknad om løyve til tolv småkraftverk i Oppland fylke langs Gudbrandsdalslågen orientering om NVE sitt vedtak. 3. Protokoll fra Fordelingsutvalgets møte Rådmannens forslag til vedtak: Referatene tas til underretning. Sveinar Kildal Rådmann Marit Getz Side 22 av 27

23 Sak 7/14 HØRINGSUTTALELSE OM OPPHEVING AV KONSESJONSLOVEN 9 FØRSTE LEDD NR. 1 Saksbehandler: Sveinar Kildal Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/114 Saksnr.: Utvalg Møtedato 7/14 Kommunestyret Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Sammendrag: Landbruks- og matdepartementet foreslår å oppheve priskontrollen i konsesjonsloven 9 første ledd nr. 1. En oppheving av priskontrollen vil få konsekvenser for landbruket og eiendomsmarkedet. Landbruks- og matdepartementet har vurdert konsekvensene i høringsnotatet. Det er svært delte meninger om konsekvensene er negative eller positive. Rådmannen og Landbrukskontoret har ikke tatt stilling i denne saken. Rådmannen legger frem saken med tre alternative innstillinger. Saksutredning: Landbruks- og matdepartementet sendte den 4. desember 2013 et forslag om at «priskontrollen» i konsesjonsloven oppheves ut på høring. Høringsfristen er 1. februar Høringsbrevet gjelder bare konsesjonsloven 9 første ledd nr. 1, og denne foreslås opphevet. I Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. lov står det i 9 første ledd nr. 1 at det ved erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål, skal en ved avgjørelse om det skal gis konsesjon legge særlig vekt på om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig utvikling. Landbruks- og matdepartementet omtaler dette som priskontroll. Det er altså om den avtalte prisen er i tråd med en samfunnsmessig forsvarlig utvikling som skal vurderes. I høringsnotat til høringsbrevet er det gjort nærmere rede for departementets begrunnelse for å oppheve priskontrollen. Fullstendig høringsnotat kan hentes på forslag-om-a-oppheve-bestemmels/horingsnotat.html?id= Dette er en kort oppsummering Side 23 av 27

24 Sak 7/14 priskontrollen er en hemsko for omsetningen av landbrukseiendommer priskontrollen demper investeringslysten hos eksisterende eiere og hindrer tilførsel av kapital og kompetanse fra betalingsvillige nye eiere priskontrollen griper inn i eierens rett til å råde over eiendommen sin reglene rundt priskontrollen er kompliserte og vanskelige å forholde seg til for så vel partene som konsesjonsmyndighetene priskontrollen er urimelig siden de fleste overdragelser innen landbruket er unntatt priskontroll (konsesjonsfri overdragelse innen familie) en oppheving av priskontrollen vil gjøre det lettere å komme inn på markedet for de som vil satse på landbruket, og lettere for de som trenger tilleggsjord for å styrke bruket sitt oppheving av priskontrollen vil frigi ressurser i forvaltningen Vurdering: Departementet har i høringsnotatet påpekt fordeler ved opphevelse av priskontrollen. I det følgende vil det kort drøftes fordeler og ulemper ved priskontroll og eventuell fjerning av denne. Denne vurderingen er ikke uttømmende og peker på enkelte elementer i denne svært komplekse saken. Omsetning av landbrukseiendommer Landbruks- og matdepartementet peker på at opphevelse av priskontrollen vil føre til økt omsetning av landbrukseiendommer. Dette er riktig dersom det er prisforventninger som er avgjørende for om noen av dagens eiere av landbrukseiendommer faktisk ønsker å selge. Dette vil ikke være relevant i alle tilfeller. Det er mange eiere av landbrukseiendommer uten konkrete framtidsplaner for sin eiendom og som har salg som et aktuelt alternativ. Å selge slektsgarden sitter langt inne hos mange. At det er riktig kjøper, med de rette kvalifikasjoner og holdninger, betyr i mange tilfeller mer enn selve prisspørsmålet. I slike tilfeller vil ikke fjerning av priskontrollen få samme virkning. Eier av landbrukseiendommer vil selv kunne velge å selge til lavere pris enn markedspris i ett fritt marked dersom eier en mer egnet driver enn høyeste bud. Det er også grunn til å tro at innstrammingen i odelskretsen som ble gjort i odelsloven fra nyttår vil få flere landbrukseiendommer ut på salg. Det kan tenkes at det kunne være nyttig å se utslag av denne lovendringen før nye lovreguleringer ble fjernet. Investeringsvilje Departementet mener at priskontrollen demper viljen til å investere siden enkeltinvesteringer i eiendommen ikke nødvendigvis kan avspeiles i verdivurdering etter bruksverdiprisnippet. Dette kan stemme i noen tilfeller, men i andre tilfeller stemmer det ikke. I prisvurderingen legges det bl.a. vekt på tilstanden til de ulike bygninger. Investeringer Side 24 av 27

25 Sak 7/14 i driftsapparat vil heve prisen på landbrukseiendommen, og vil også kunne gi en høyere konsesjonspris. Investeringer i bolighusene på garden vil avspeiles i bolighusenes tekniske verdi. Det kan tenkes i noen tilfeller at det blir gjort investeringer som ikke har betydning verken for teknisk verdi eller bruksverdi og som ikke får særlig betydning ved prisvurdering. I slike tilfeller kan prisregulering være begrensende for investeringslysten. Prisnivå på landbrukseiendommer Det ligger implisitt i høringsnotatet fra departementet at fjerning av priskontrollen vil gi høyere pris på landbrukseiendommer. I mange tilfeller vil nok det stemme. Mindre bruk som er mindre egnet til rasjonell gårdsdrift vil kunne ha høyere verdi i et fritt marked pga attraktivitet. Dette vil kunne medføre at mindre bruk kan selges slik at eier(e) kan ha råd til å kjøpe ny bolig. Og det mindre bruket vil kunne vedlikeholdes og sikre bosetting i bygda. Det kan også tenkes at det i enkelte tilfeller kan det føre til redusert pris på landbrukseiendommer. Dersom det kommer mange landbrukseiendommer på salg samtidig kan utbudet bli større enn etterspørselen. Dette kan medføre både lengre salgsprosess og lavere pris. Mange som selger sin gard har behov for å kjøpe ny bolig. I pressområdene rundt byer og tettsteder har det vært en sterk vekst i boligprisene. I mange tilfeller vil en enebolig eller leilighet koste mer enn en kan forvente å få for et gardsbruk slik regelverket er nå. Det er rimelig å anta at muligheten til å oppnå en høyere pris vil gjøre at flere vil selge landbrukseiendommer og at dette spesielt vil gi utslag i de mest attraktive områdene. Eiendommenes beliggenhet vil derfor ha betydning. Blir det større utbud av landbrukseiendommer i sentrale strøk kan det tenkes å bli mindre interesse for de eiendommene som ligger ute i distriktene. Disse vil da få lavere pris og gjøre inngangsbilletten rimeligere for nye gårdbrukere. Høyere priser på landbrukseiendom kan resultere i mindre evne til investeringer på landbrukseiendommen for de nye kjøperne, gitt et visst nivå på tilgjengelig kapital. Høyere priser på landbrukseiendommer kan medføre at kapital som kunne vært investert i driftsutstyr heller må disponeres i forbindelse med erverv av eiendom. En oppheving av priskontrollen kan ut fra dette medføre større geografiske prisforskjeller på landbrukseiendommer. Rekruttering Departementet mener et velfungerende marked vil gjøre det lettere å komme inn i næringen for de som vil satse på landbruket. Det antas at departementet mener at et velfungerende marked er et marked uten prisregulering og at det vil medføre flere landbrukseiendommer for salg. Det ligger implisitt i hele høringsnotatet fra departementet at fjerning av priskontrollen vil gi høyere priser på landbrukseiendommer. Erfaringene fra Lillehammer-regionen viser at de som ønsker å kjøpe landbrukseiendom gjerne er yngre folk i etableringsfasen med et sterkt ønske om å kunne bo på gard, holde husdyr og skape sin egen arbeidsplass. I dette ligger også ønske om gode oppvektvilkår for barn med nærhet både til natur, dyr og matproduksjon. Dette er ei kjøpergruppe som i stor grad har begrenset kapitaltilgang. Høyere priser på landbrukseiendommer vil redusere mulighetene ytterlig for yngre til å kjøpe landbrukseiendom. Kapitalsterke kjøpere med Side 25 av 27

26 Sak 7/14 større motivasjon for «å ha en eiendom på landet» enn for landbruksproduksjon vil kunne få fortrinn. Fordelen med kapitalsterke gårdbrukere er at disse vil ha finansielle ryggrad til å holde vedlike en omfattende bygningsmasse både på gården og også setrene. Tilleggsarealer Departementet mener at fjerning av priskontrollen vil gjøre det lettere å kjøpe tilleggsjord for de som ønsker å styrke bruket sitt. At det blir lettere å kjøpe tilleggsjord forutsetter at fjerning av priskontrollen faktisk fører til større omsetning av landbrukseiendommer og tilleggsjord. Det vi ser i Lillehammer-regionen er til en viss grad at aktive bønder kommer til kort i budrunder om tilleggsarealer. Ofte er det kjøpere som har bygd kapital utenfor landbruket som kan gi høyeste bud, kjøpere som ser verdien i å eie som større enn selve bruksverdien ut fra et landbruksfaglig hold. Det kan føre til at de som har og driver eiendommer i nærheten av aktuelle tilleggsarealer ikke er i stand til å styrke sin landbrukseiendom. Bosettingsstruktur Det finnes erfaringer fra bl a Montana, USA, hvor omsetningen av landbrukseiendommer er deregulert og fritt. I dette området overtok "helgebønder" stadig flere av de største og best beliggende gårdene som brukte stedet for hest og feriested. Over tid førte dette til fraflytting og utarming av fastboende som kunne betjene butikker, service og offentlige tjenester. Dette medførte igjen av verdien av landbrukseiendommene sank fordi det ikke lenger var et levende samfunn for helgebønder. Erfaringer fra Montana tilsier at det er svært viktig at en mulig fjerning av priskontroll kobles mot en bo og driveplikt slik at ikke de mest attraktive turist- og landbruksområder utarmes over tid. Rasjonaliseringsgevinst Det er et spørsmål om det kan oppnås en rasjonaliseringsgevinst ved fjerning av priskontrollen. Dersom det skal oppnås en rasjonaliseringsgevinst må det komme flere landbrukseiendommer og tilleggsarealer på salg. De som driver landbrukseiendommer må se seg i stand til å kjøpe tilleggsarealer som ligger i en rasjonell nærhet til den landbrukseiendommen som er i drift i dag. I motsatt fall kan det føre til ytterligere oppsplitting og urasjonell drift av eiendommer. Spekulasjonsobjekt Det er en fare for at landbrukseiendommer blir spekulasjonsobjekter dersom priskontrollen fjernes. Det snakkes i dag mye om at den som driver jorda også skal eie den. Dersom prisene på landbrukseiendommer stiger, kan det føre til at de som driver jord ikke ser seg i stand til å kjøpe tilleggsjord, men må heller leie. Endring av prisregulering Det er i dag uheldige utslag av priskontrollen på landbrukseiendommer, og fjerning av priskontrollen vil kunne gi andre uheldige utslag. Det etterlyses derfor at det burde vært utredet måter å endre priskontrollen på, i tillegg til å vurdere fullstendig oppheving. Helhet I innledningen av høringsnotatet fra departementet varsles det om at det vil komme flere høringsnotater med forslag om lovendringer. Det er viktig å se ulike lovendringer i Side 26 av 27

27 Sak 7/14 sammenheng slik at det ikke oppnås utilsikta konsekvenser av lovendringene. Positive utslag av en lovendring nå, kan gi negative utslag ved neste lovendring. Departementet bør derfor gjøre en vurdering av alle lovendringene likt, og utrede alle konsekvenser der de ulike lovendringene ble sett i sammenheng med hverandre. Rådmannens forslag vedtak: Alt 1 Øyer kommune støtter Landbruks- og matdepartementet forslag å oppheve priskontrollen i konsesjonsloven 9 første ledd nr. 1. Alt 2 Øyer kommune vil fraråde opphevelse av priskontrollen i konsesjonsloven 9 første ledd nr. 1. Alt 3 Øyer kommune ser positivt på Landbruks- og matdepartementet forslag å oppheve priskontrollen i konsesjonsloven 9 første ledd nr. 1, men saken må utredes ytterligere og ses i sammenheng med andre mulige lovendringer innen landbruket før endelig beslutning kan tas. Sveinar Kildal Rådmann Side 27 av 27