Gausdal videregående skole - vurdering av lovligheten av å henvise elever til skolens bibliotek ved forsentkomming

Transkript

1 Vår saksbehandler: Kjersti Botnan Larsen Direkte tlf: Vår dato: Deres dato: Vår referanse: 2008/3057 Deres referanse: Elevorganisasjonen Postboks 8964 Youngstorget 0028 Oslo Gausdal videregående skole - vurdering av lovligheten av å henvise elever til skolens bibliotek ved forsentkomming Utdanningsdirektoratet viser til brev fra Elevorganisasjonen datert 16. oktober 2008 vedrørende Gausdal videregående skoles ordensreglement. Elevorganisasjonen ber om en vurdering av om praksisen ved Gausdal videregående skole om at elever som kommer for sent til en time kan henvises til biblioteket for å jobbe, er lovlig og en avklaring av om faglærer kan vise elever bort fra en time eller opplæringsøkt. Bakgrunn for saken og relevante problemstillinger Bakgrunnen for saken er et nytt skolereglement ved Gausdal videregående skole som sier at elever som kommer for sent inn i timen, skal henvises til skolens bibliotek for å jobbe. Elevorganisasjonen ba 20. august 2008 Fylkesmannen i Oppland om å vurdere om praksisen ved Gausdal videregående skole er lovlig. Fylkesmannen konkluderte i sitt svar av 1. oktober 2008 med at praksisen er lovlig. Fylkesmannen anfører at henvisningen av elevene til biblioteket ikke er å regne som et refsingstiltak og at rettsreglene om bortvisning ikke kommer til anvendelse. Elevorganisasjonen er ikke enig i denne vurderingen, og ba i brev av 16. oktober Utdanningsdirektoratet vurdere saken. Det springende punkt her er om henvisningen av elevene til biblioteket er å regne som et refsingstiltak eller ikke. I vurderingen av tiltakene brukt ved Gausdal videregående skole, er det flere prinsipielle avklaringer som må gjøres. For det første må det vurderes om henvisningen er å regne som et refsingstiltak. Dersom dette er et refsingstiltak vil dette være bortvisning som er regulert i opplæringsloven 3-7 og 3-8. I 3-8 er det fastsatt ufravikelig krav til hvem som kan bortvise eleven fra resten av en time og under hvilke vilkår dette kan gjøres. Dersom henvisningen ikke er å regne som et refsingstiltak, vil skolen og læreren stå friere til å bruke denne typen tiltak. Dersom tiltaket er et refsingstiltak, må det dernest vurderes om det er rettslig grunnlag for å bortvise elever fra enkelttimer i ordensreglementet til Gausdal videregående skole. Her må også brevet fra rektor datert 18. august 2008 vurderes og hvorvidt det kan i legges refsingstiltak med hjemmel i dette. Dersom konklusjonen er at det er hjemmel for å bortvise elever i ordensreglementet til Gausdal videregående skole, må det vurderes om det er tillatt å bortvise elever som refsingstiltak når eleven kommer for sent til timen. 1. Er henvisingen av elever til skolens bibliotek et refsingstiltak? Når det skal avgjøres om henvisningen av elevene til biblioteket er å anse som et refsingstiltak er vurderingstemaet om hensikten med tiltaket er å straffe eleven. Skolens hensikt må derfor vurderes. Om hva et refsingstiltak sies det i NOU 1995:18 side 228 Refsingstiltak i skolesamfunnet har paralleller til de strafferettslige reaksjoner en møter ellers i samfunnet. I strafferetten er straffen blitt karakterisert som et onde som påføres lovovertrederen i den hensikt at det skal føles som et onde. En lignende definisjon vil det være nærliggende å gi et refsingstiltak i skolen. Dersom henvisningen er å regne som et refsingstiltak innebærer det at

2 Side 2 av 7 tiltaket vil være å regne som bortvisning fra opplæringen og at rettsreglene i opplæringsloven 3-7, 3-8 og forvaltningsretten kommer til anvendelse. Gausdal videregående skole og Fylkesmannen hevder at henvisningen ikke er å regne som et refsingstiltak. Hensikten er å sikre ro og orden i opplæringen og kan derfor regnes som et tiltak som er begrunnet i opplæringsmessige og ordensmessige tiltak. Fylkesmannen anfører i sitt brev: Fylkesmannen anser ikke det å sende elevene på biblioteket som en utelukkelse fra timen eller med andre ord bortvisning fra undervisningen, men som et brudd på en avtale om å møte presis. Fordi eleven har forstyrret de andre elevene, gis eleven anledning til å arbeide med faget et annet sted. Tiltaket gjøres ikke i den hensikt å straffe eleven, men for at de andre elevene skal få arbeidsro. Oppholdet på biblioteket anses som alternativ undervisning, og elevene som sendes på gangen har etter Fylkesmannens vurdering ikke grunn til å oppfatte dette som refs/straff. Fylkeskommunen ved Lillehammerregionen har vedtatt et ordensreglement som gjelder for Gausdal vgs., men dette reglementet kommer ikke til anvendelse i denne saken. Dette er et tiltak som er begrunnet i undervisningsforhold. Tiltaket er nødvendig for å lede opplæringen og har tilstrekkelig hjemmel i skolens rett til å organisere og lede undervisningen. Dette tiltaket trenger ikke være med i ordensreglementet. Utdanningsdirektoratet er enig i at det kan skilles mellom refsingstiltak og ordens- og opplæringsmessige tiltak, og at det ikke er samme krav til at ordens- og opplæringsmessige tiltak har hjemmel i ordensreglementet som refsingstiltak. Ordens- og opplæringsmessige tiltak vil dessuten baseres på andre hensyn enn refsingstiltak. Det er også slik at en del av disse tiltakene kan føles som en straff for eleven, uten at dette er tilfellet. 1 Imidlertid må dette begrenses til forhold som å kreve at eleven er stille, deltar i diskusjoner, leser høyt og liknende, altså mindre inngripende tiltak. Når det skal vurderes om et tiltak er et refsingstiltak eller et ordens- og opplæringsmessig tiltak må det ses på hva hensikten med tiltaket er, hvordan tiltaket føles for eleven og hvor stort inngrep det representerer i elevens rettsforhold. Dersom det er usikkert om et tiltak er et refsingstiltak eller ikke, men tiltaket må antas å ha store konsekvenser for eksempel for elevens rettigheter, taler hensynet til elevens rettssikkerhet for at tiltaket regnes som et refsingstiltak. Dette vil gi eleven et bedre vern mot inngrep som det ikke er rettslig grunnlag for. Henvisningen av eleven til biblioteket vil være et inngrep i elevens rettsforhold, siden det innebærer at eleven ikke får ta del i den opplæringen eleven har krav på, jf. opplæringsloven 3-1. At eleven får en alternativ opplæring (som skolen hevder) for å erstatte denne opplæringen, gjør ikke inngrepet mindre. Dersom eleven ikke får delta i den ordinære opplæringen har dette en rekke problematiske sider. Det er for eksempel ikke sikkert at opplegget eleven får når han/hun sendes til biblioteket er opplæring. Dersom eleven eksempelvis kommer for sent til en fysikktime hvor læreren gjennomfører et eksperiment, hvordan skal eleven ved å arbeide selvstendig på biblioteket få tilsvarende opplæring? Her kan det tenkes at eleven faktisk må ta igjen denne opplæringen på et senere tidspunkt. Videre er det et krav om at det skal være personell med pedagogisk kompetanse tilgjengelig, miljøarbeideren har ikke dette. Dette fører til at eleven ikke vil kunne få hjelp eller veiledning av denne. Dessuten kan det å måtte drive med selvstudium for noen elever føre til at eleven ikke får tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven 1-3. For elever som eksempelvis på grunn av sine forutsetninger trenger bistand fra lærer, kan dette være i strid med denne bestemmelsen. 1 NOU 1995:18 side 228

3 Side 3 av 7 Skolen hevder at henvisningen av elever som kommer for sent til timen er et tiltak for å sikre arbeidsroen til de øvrige elevene. Ut deres argumentasjonen er ikke henvisningen et refsingstiltak og regelen om ordensreglement kommer ikke til anvendelse. Utdanningsdirektoratet deler imidlertid ikke denne vurderingen. Henvisningen av eleven til biblioteket er en reaksjon på at eleven har kommet for sent til timen. Eleven blir bortvist fra den ordinære opplæringen, som en reaksjon på at eleven har handlet i strid med ordensreglementet. Å bli bortvist vil føles som en straff, og tiltaket er et onde som påføres eleven fordi eleven har kommet for sent. Dette tiltaket vil både ha som effekt at det refser eleven, men også virke preventivt både på den aktuelle eleven og andre elever. Denne typen refsingstiltak vil altså kunne brukes for å skremme eleven og andre elever fra å komme for sent. At tiltaket også bidrar til å sikre arbeidsroen for elevene som er igjen er en annen sak. Utdanningsdirektoratet kan ikke se at argumentasjonen om at tiltaket gjøres av hensyn til de andre elevene er relevant her. Henvisningen av elever til skolens bibliotek som en reaksjon på at eleven bryter ordensreglementet ved å komme for sent til timen, er et refsingstiltak. 2. Vurdering av det rettslige grunnlaget for bortvisning ved Gausdal videregående skole Konsekvensen av at skolens henvisning til biblioteket er å regne som et refsingstiltak er at det må være hjemmel for dette tiltaket (bortvisning) i skolens ordensreglement. Dette fremgår av 3-7 som lyder: 3-7. Ordensreglement og liknande Fylkeskommunen skal gi forskrifter om ordensreglement for den enkelte vidaregåande skolen. Reglementet skal gi reglar om rettane og pliktene til elevane så langt dei ikkje er fastsette i lov eller på ein annan måte. Reglementet skal innehalde reglar om åtferd, reglar om kva for tiltak som skal kunne brukast mot elevar som bryt reglementet, og reglar om framgangsmåten når slike saker skal behandlast. Ordensreglementet skal gjerast kjent for elevane og foreldra. Kravet i 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje. Fysisk refsing eller anna krenkjande behandling må ikkje nyttast. Før det blir teke avgjerd om refsing, blant anna om bortvising eller tap av rettar, skal eleven ha høve til å forklare seg munnleg for den som skal ta avgjerda. Det er understreket i rundskriv UDir side 4 at Det må knyttes klare sanksjoner til regelbrudd. Alle refsingstiltak må være hjemlet i ordensreglementet. Dette fremgår også av NOU 1995:18. Skolen har ikke adgang til å benytte andre refsingstiltak enn de som er inntatt i ordensreglementet som gjelder for skolen. Dersom skolen bruker andre refsingstiltak som følge av brudd på ordensreglementet er dette i strid med 3-7. Det er et krav om at tiltakene skal være eksplisitt nevnt. Utdanningsdirektoratet påpeker i denne forbindelse at det felles reglementet for de videregående skolene i Lillehammerregionen har en opplistning av reaksjoner i 11. I opplistningen her er ikke anmerkning nevnt. Dette innebærer at skoler i Lillehammerregionen som ikke har fastsatt lokale tilleggsreglement, ikke kan bruke anmerkning som et refsingstiltak. Påtale er noe annet enn anmerkning. Videre er det understreket i UDir side 4 at Tiltakene må [ ] være innenfor rammene av det som kan fastsettes med hjemmel i opplæringsloven 2-9 og 3-7. Tiltakene må dessuten ikke stride mot ulovfestede forvaltningsrettslige prinsipper, som forholdsmessighetsprinsippet eller forbudet mot usaklig forskjellsbehandling. Det kan fastsettes i et ordensreglement at bortvisning er et refsingstiltak. Det følger av opplæringsloven 3-8. Bortvisning er også inntatt i fellesreglementet for de videregående skolene i Lillehammerregionen i 11. Det derfor ingen tvil om at Gausdal videregående skolen kan bortvise elever. I fellesreglementet er myndigheten til å

4 Side 4 av 7 bortvise elever for resten av en time gitt til faglærer, og myndigheten til å bortvise en elev for resten av dagen delegert til kontaktlærer etter samtale med rektor eller avdelingsleder. Dette er i strid med opplæringsloven 3-8 første ledd annet punktum. Det er fastsatt i 3-8 at vedtak om bortvisning skal treffes av rektor. Denne regelen gjelder uavhengig av hvor lang bortvisning som ønskes ilagt. Det foreligger ikke grunnlag for at bortvisning fra enkelttimer skal ha mindre omfattende krav enn bortvisning for 5 dager. Begge deler innebærer refsing og at eleven ikke får den opplæringen han/hun har rett til. Det er understreket i Ot.prp. nr. 46 ( ) i merknad til 3-8 at Regelen klargjer at det er rektor som skal gjere vedtak om bortvisning, og at denne kompetansen ikkje kan delegerast. Dersom rektor delegerer myndighet til å bortvise elever til lærerne, er dette i strid med opplæringsloven. Dette innebærer at deler av 11 i fellesreglementet er i strid med opplæringsloven 3-8. Vedtak om å bortvise en elev er bestemmende for rettighetene og pliktene til en eller flere bestemte personer, jf. forvaltningsloven 2 første ledd bokstav b. Dette innebærer at vedtaket er et enkeltvedtak. Vedtaket vil være et enkeltvedtak, uavhengig av om det er for en time eller fem dager. Dersom elever skal kunne bortvises, også for resten av en time, må eleven sendes til rektor som eventuelt treffer et enkeltvedtak. Det er heller ikke adgang til å fastsette lokale ordensreglement som gir faglærer/kontaktlærer adgang til å bortvise. Praksisen ved Gausdal videregående skole om at faglærer og kontaktlærer kan bortvise elever er således i strid med opplæringsloven 3-8. Den rettslige statusen til rektors brev til elevene Eleven ved Gausdal videregående skole ble i brev datert 18. august 2008 Positiv elevrolle. Oppfølging informert om konsekvensene av brudd på skolereglementets punkt 2. Det er etter 3-7 fylkeskommunen som har myndighet til å fastsette ordensreglement for de videregående skolene. Oppland fylkeskommunen har valgt å gi et fellesreglement for skolene i Lillehammerregionen. Dette ordensreglementet gjelder for Gausdal videregående skole. Det er adgang til å delegere til skolen å utforme særlige regler for den enkelte skolen. Oppland fylkeskommune har i ordensreglementet 2 første strekpunkt åpnet for at skolene i Lillehammerregionen kan gjøre dette. Dersom skolene gir lokale tilleggsreglement som supplerer fellesreglementet, skal også dette vedtas i samsvar med kravene i 3-7. Det innebærer at eventuelle tilleggsregler til fellesreglementet må vært utarbeidet i samsvar med de formelle og prosessuelle kravene i 3-7 og forvaltningsloven 37. Sentrale krav her er at ordensreglementet er en forskrift og forskrift bør inngå i dokumentets tittel. Ordensreglementet og eventuelle tilleggsreglement skal også ha vært sendt på høring til organisasjoner, utvalg og råd på skolen. Det skal også fremgå av ordensreglementet hva som er hjemmelen for dette og hvem som har fastsatt det. I fellesreglementet slik det foreligger på hjemmesiden til Gausdal videregående skole er dette ikke tilfelle. Det kan dermed sies å være flere mangler ved fellesreglementet, noe som Oppland fylkeskommune må avhjelpe. Brevet fra rektor fremstår som en form for tillegg til ordensreglementet siden det inneholder en detaljert beskrivelse av hvilke konsekvenser ulike reglementsbrudd skal ha. Behandlingen av denne typen saker blir dermed standardisert. Dette brevet er imidlertid ikke en del av skolens ordensreglement. Brevet tilfredsstiller ikke kravene til et ordensreglement, og det vil ikke være mulig å ilegge sanksjoner på grunnlag av dette. Når det rettslige grunnlaget for bortvisning skal vurderes, skal ikke lærerne ilegge eleven bortvisning med hjemmel i brevet. Dersom dette gjøres vil det være en saksbehandlingsfeil. Brevet fra rektor inneholder bestemmelser som har en forskrifts natur, men er ikke gitt i forskriftsform, og en videre vurdering av lovligheten til hva som fastsettes her er følgelig ikke relevant. 3. Begrensninger for bruk av bortvisning som refsingstiltak Det må videre vurderes om bortvisningspraksisen ved Gausdal videregående skole er lovlig. Her må det vurderes om elevens forsentkomming er i strid med fellesreglementet for

5 Side 5 av 7 Lillehammerregionen, og hvilke reaksjoner skolen kan bruke med hjemmel i fellesreglementet. Bortvisning må vurderes i forhold til begrensningene i opplæringsloven 3-7 og 3-8, forvaltningsloven og ulovfestede forvaltningsrettslige prinsipper. Spørsmålet i det videre er om praksis ved Gausdal videregående skole er innenfor grensene for hvordan et ordensreglement kan tolkes. At skolens ordensreglement inneholder bestemmelser om bortvisning innebærer ikke at bortvisning kan brukes som en reaksjon på et hvert reglementsbrudd. Det er tvert imot snevre rammer for når bortvisning kan brukes. Bortvisning er særskilt regulert i 3-8. I denne bestemmelsen er det fastsatt vilkår for bortvisning. At bortvisning er særskilt regulert har sammenheng med at bortvisning er en av de mest alvorlige reaksjonene skolen kan ta i bruk overfor en elev. 2 Paragraf 3-8 første og tredje ledd lyder: 3-8. Bortvising og tap av rettar Fylkeskommunen kan fastsetje i ordensreglementet at elevar som alvorleg eller fleire gonger bryt reglementet, kan visast bort i inntil fem dagar. Rektor sjølv vedtek å vise bort ein elev etter leddet her etter å ha rådført seg med lærarane til eleven. [ ] Før det blir gjort vedtak om bortvising eller tap av rettar, skal ein vurdere om det er mogleg å bruke andre hjelpe- eller refsingstiltak. Avgjørelser om bortvisning er enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2, se over. Det betyr at saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven kommer til anvendelse, deriblant krav til utredning, skriftlighet, begrunnelse og klageadgang. I underretningen om enkeltvedtaket skal det også bl.a. informeres om elevens klageadgang. I 3-8 skilles det ikke mellom ulike former for bortvisning og kravet til enkeltvedtaksform gjelder også for bortvisning for en time. Det minnes også om at det kun er rektor som kan treffe enkeltvedtak om bortvisning. På dette punktet er det allerede konstatert av praksisen ved Gausdal videregående skole er i strid med 3-8, se over. Paragrafen inneholder også andre vilkår som må være oppfylte for at eleven skal kunne bortvises. Et vilkår er at eleven alvorleg eller fleire gonger bryt reglementet. Det er videre et vilkår at det er rektor selv som vedtar bortvisningen. Dette kan først skje etter at rektor har rådført seg med lærerne til eleven. Videre fremgår det av 3-8 tredje ledd at før det blir gjort vedtak om bortvisning så skal andre hjelpe- eller refsingstiltak ha vært vurdert. I tillegg har eleven etter 3-7 siste ledd rett til å forklare seg muntlig for den som treffer enkeltvedtaket. Disse begrensningene gjelder uavhengig av hvor lang tids bortvisning det er tale om. Det har altså ikke noe å si om det er bortvisning for resten av timen eller bortvisning for 5 dager (som er det maksimale antallet dager elever kan bortvises). Praksisen ved Gausdal videregående skole er problematisk i forhold til flere av vilkårene for bortvisning. Alvorleg eller fleire gonger bryt reglementet I 3-8 første ledd er det fastsatt at bortvisning bare kan brukes overfor elever som alvorlig eller flere ganger bryter ordensreglementet. Eksempler på alvorlige brudd på ordensreglementet er vold mot medelever, bruk av narkotiske stoffer på skolens område og forhold som er straffbare utenfor skolen. Videre kan bortvisning brukes dersom eleven gjentatte ganger har brutt ordensreglementet. I Ot.prp. nr. 46 ( ) kommenteres det at bortvisning kun bør brukes i særskilte tilfeller. Det vil ofte være mer hensiktsmessig å bruke andre tiltak. Bortvisning skal være en siste utvei, dvs. når ikke andre tiltak har fungert eller elevens reglementsbrudd er så grovt at dette er en forholdsmessig sanksjon. 2 Det eneste som er mer inngripende enn bortvisning er tap av rettigheter. Det er også grader av bortvisning, fra bortvisning fra resten av en time til bortvisning for inntil 5 dager. Men selv de mildeste formene for bortvisning er så inngripende at de regnes som å være den nest strengest refsingsformen skolen kan bruke.

6 Side 6 av 7 Å komme for sent til en time er ikke et alvorlig brudd på ordensreglementet. De alvorlige reglementsbruddene vil ofte være straffbare etter straffeloven eller krenke medelever på en utilbørlig måte. Dette vil kort sagt være de groveste reglementsbruddene. At elever kommer for sent til timen vil kunne være forstyrrende for læreren og medelevene, men dette reglementsbruddet er av en helt annen karakter enn de det er tenkt at bortvisning skal brukes mot. Dersom det å komme for sent til en time regnes som et alvorlig reglementsbrudd vil det ikke vært noen refsingstiltak som er tilpasset de virkelig alvorlige reglementsbruddene. Det er viktig at det er refsingstiltak som er reservert for disse bruddene. Dette betyr at bortvisning ikke kan brukes som refsingstiltak som følge av at en elev kommer for sent til en time. Dette er ikke et alvorlig brudd på ordensreglementet. Dette betyr imidlertid ikke at lærerne ikke har adgang til å bruke andre refsingstiltak enn bortvisning overfor elever som kommer for sent til timer. For elever som gjentatte ganger kommer for sent til timen, vil det være mulig å bortvise denne eleven fra en enkelttime. Men det understrekes at listen her må legges høyt for hvor mange ganger elever har kommet for sent. Direktoratet vil i denne forbindelse også påpeke at overfor elever som ofte kommer for sent, vil det trolig være mer hensiktsmessig å vurdere andre sanksjoner enn bortvisning. Her bør andre hjelpe- eller refsingstiltak vurderes nøye. Forholdsmessighetsprinsippet I forvaltningsretten er det et ulovfestet prinsipp om forholdsmessighet. Dette prinsippet har stor betydning når skolene skal sanksjonere elevens brudd på ordensreglementet. At dette prinsippet har betydning er også understreket i Ot.prp. nr. 46 ( ) side 113: Eit anna generelt prinsipp er at straffa skal stå i eit rimeleg forhold til regelbrotet. Dersom skolen til dømes skulle reagere med bortvisning for mindre regelbrot, småprat i enkelte timar, ville det opplagt vere i strid med prinsippet om et rimelig forhold mellom regelbrot og sanksjon. Når det er slik at bortvisning er den nest strengest straffen i skolesamfunnet sier det seg at elevens regelbrudd må være grovt. At regelbruddet må være grovt vil også gjelde for bortvisning fra enkelttimer. Når det skal vurderes hva som er forholdsmessig er det relevant å trekke inn momenter fra strafferetten, siden refsing er basert på strafferettslige hensyn. Straffen skal ikke være strengere enn det som er nødvendig og hensiktsmessig. Andre hjelpe- og refsingstiltak skal ha vært vurdert Det er også et krav i 3-8 siste ledd at andre hjelpe- og refsingstiltak skal være vurdert før bortvisning skjer. Denne vurderingen skal være individualisert, og knyttet til den enkelte eleven. I denne vurderingen må det ses nærmere på elevens reglementsbrudd, årsaken til denne, praksis i denne typen saker ved skolen samt forhold knyttet til eleven; er dette en elev som gjentatte ganger har brutt ordensreglementet eller ikke? Dersom bortvisning tas i bruk skal dette være en siste utvei for å sanksjonere eleven. Når rektor i realiteten instruerer lærerne om at forsentkomming alltid skal medføre bortvisning er dette i strid med 3-8 siste ledd. Denne typen mekanisk straffeutmåling fører til at for eksempel muligheten for andre hjelpe- og refsingstiltak ikke vurderes. Den generelle vurderingen som ble gjort i forbindelse med utformingen av brevet tilfredsstiller ikke kravet i bestemmelsen her om at muligheten for andre hjelpe- og refsingstiltak skal vurderes. Den vurderingen skal være knyttet til den enkelte elev. Individualisering av straff Den standardiserte praksisen ved Gausdal videregående skole er også problematisk ut fra det grunnleggende prinsippet om at straff/refsingstiltak skal være individualiserte. Dette ble så vidt berørt over. Det må gjøres en konkret vurdering av elevens reglementsbrudd og hvilket refsingstiltak som skal brukes. Dette er understreket i Ot.prp. nr. 46 ( ) side 113:

7 Side 7 av 7 Dessutan må det grunnleggjande prinsippet om at straff skal knytast til handlingar og skyld hjå den enkelte elev, også gjelde refsingstiltak i skolen. Dette betyr at en automatikk i hvilken sanksjon et reglementsbrudd fører til uten at elevens handling og skyld vurderes, er i strid med dette prinsippet. Gausdal videregående skole har en standardisert praksis når eleven kommer for sent til timen. Dette medfører en fare for at refsingstiltakene ikke individualiseres. Det blir derfor kun i liten grad mulig å vurdere om tiltaket er forholdsmessig og elevens grad av skyld. Instrukser fra rektor til lærere om hvordan gitte reglementsbrudd skal behandles, må behandles med varsomhet. Dersom vurderingen blir mekanisk vil dette være i strid med sentrale strafferettslige prinsipper som også gjelder her. Eleven skal ha rett til å uttale seg for den som treffer enkeltvedtaket Utdanningsdirektoratet vil også minne om at før det blir truffet avgjørelse om refsing så skal eleven ha mulighet til å forklare seg muntlig for den som treffer avgjørelsen, jf. 3-7 siste ledd. Det er eksplisitt sagt at dette gjelder i forbindelse med bortvisning. Imidlertid er dette et prinsipp som vil gjelde i forbindelse med ett hvert refsingstiltak. Dette har sammenheng med at eleven ved å uttale seg og komme med sin versjon av saken kan bidra med opplysninger som for eksempel viser at denne eleven ikke er skyld i reglementsbruddet. Hvem eleven har rett til å forklare seg for avhenger av hvem som har myndighet til å avgjøre at et aktuelt refsingstiltak skal anvendes. Ved bortvisning er det kun rektor som har myndighet til å bortvise, og eleven har da rett til å forklare seg for han/hun. Det vil da ikke være tilstrekkelig at eleven kun gis mulighet til å forklare seg for læreren. 4. Oppsummering Utdanningsdirektoratet mener at praksisen ved Gausdal videregående skole er i strid med opplæringsloven 3-7 og 3-8, samt ulovfestede prinsipper. Dette har sammenheng med at henvisningen av elever som kommer for sent til timen, er et refsingstiltak. Utdanningsdirektoratet vurderer det videre slik at strekpunkt 3 og 4 under refsingstiltak i fellesreglementets 11 er i strid med opplæringsloven 3-8. Faglærer kan ikke bortvise en elev for resten av en time. Bortvisning er en sanksjon som kun brukes ved alvorlige eller gjentatte reglementsbrudd. Det har formodningen klart mot seg at det vil være forholdsmessighet mellom det å komme for sent til en time og å bli refset med en av skolesamfunnets strengeste straffer. Videre er ikke brevet fra rektor en del av skolens ordensreglement, siden dette ikke er i forskriftsform. Dette brevet som i beste fall kan sies å være retningslinjer til lærerne om hvordan ordensreglementet skal praktiseres er dessuten i strid med 3-7 og 3-8, samt de ulovfestede prinsippene som det er redegjort for ovenfor. Brevet fra rektor tillegges derfor ikke vekt i vurderingen her, men settes til side fordi det ikke oppfyller de prosessuelle kravene til et ordensreglement. Med vennlig hilsen Cathrine Børnes avdelingsdirektør Kjersti Botnan Larsen rådgiver Kopi: Fylkesmannen i Oppland Oppland fylkeskommune Gausdal videregående skole