Rehabilitering av svømmehallen på Norges idrettshøgskole: HELSTØPT BASSENG

Transkript

1 Støpingen av dekker og vegger i bassenget pågikk kontinuerlig, med leveranser fra fire biler til to pumper. Dette gikk bra, takket være beinhard kontroll på timeplan, konsistens og avbindinger på alle betongene Rehabilitering av svømmehallen på Norges idrettshøgskole: HELSTØPT BASSENG Tekst: Frode Skåttun, NorBetong og Kristin Kvisvik, Heidelberg Cement Ill.: Vetle Houg, Johnny Brekkås/NorBetong, Christian Eriksen/ANT Rehabiliteringen av den fredede svømmehallen på Norges idrettshøgskole omfattet også støping av et helt nytt basseng. For å sikre at basseng bassenget ble helt tett, ble det besluttet å støpe bassenggulv og -vegger i ett, med to forskjellige betonger. Metoden er krevende både med hensyn til betongresepter, logistikk og kvalitetssikring, men resultatet er blitt meget vellykket. På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har Statsbygg stått for ombygging og oppdatering av Norges idrettshøgskoles eldste bygningsmasse. Arbeidene er planlagt ferdig i august 2017 og omfatter rehabilitering av fredet svømmehall, herunder nytt basseng rehabilitering av tre gymnastikkbygninger med vernede fasader samt kantine/kjøkken og vestibyle bygging av ny miljøstasjon, nytt påbygg og tilbygg utomhusarbeider En stor del av prosjektet handler om universell utforming og om rehabilitering av verneverdige eller fredede bygninger. Målet er å ta vare på bygningenes kulturhistoriske verdi, samtidig som den tekniske standarden heves og energieffektivitet, funksjonalitet og tilgjengelighet bedres slik at NIH kommer opp til dagens standard. Kulturminnevern og tekniske forskriftskrav har ofte motstridende føringer, men et godt samarbeid mellom prosjektet, NIH og Riksantikvaren gjør det likevel mulig. Dette er det første store rehabiliteringsprosjektet i Statsbyg g som tar i bruk BIM-teknologi helt fra oppstart av prosjekteringen. 43

2 Historikk Lokaliseringen av Norges Idrettshøgskole til området ved Sognsvann i Oslo ble vedtatt av Stortinget i 1952 etter en lengre debatt både om lokalisering og hvilke fagområder den skulle innholde. Beliggenheten ved grensen mot Nordmarka gir rike muligheter for ulike idrettslige aktiviteter. Høyskolen ble tegnet av arkitektene Pran & Torgersen og sto ferdig i Svømmehallen I landsverneplanen ble det foreslått å verne og frede idrettshøyskolens bygnings masse på grunn av den tidstypiske arkitekturen og for at bygningene i stor grad skal se ut slik de gjorde da de ble bygget. Spesielt er svømmehallen ansett som et viktig kulturminne, og her ble både interiør og eksteriør fredet i I begrunnelsen for fredningsvedtaket heter det bl.a. "Bygningen viser skolens funksjon som idrettshøgskole og er sentral for hele NIH-anlegget. Svømmehallen er den mest påkostete bygningen i anlegget, og har arkitektonisk kvalitet som påkostet 1960-tallsarkitektur med pulttak og materialer som grove betongelementer, tegl og store, hellende vindusflater. Det arkitektoniske grepet med repeterende moduler gjør at bygningen kan forlenges. Vindusflater over begge langsidenes fasader gir ekstra mye dagslys og gode undervisningsforhold inne i svømme hallen." Ved rehabiliteringen er tegl og betong i fasaden beholdt; begge materialer var i overraskende god forfatning. Statsbygg uttalte i en artikkel i Byggeindustrien at svømmehallen hadde "norgesrekord i kuldebroer". Fasadene består av gjennomgående betongdekker, betongdragere og betongsøyler, og blir på en måte vernet de også, sa innleid prosjektleder Jan Tore Jørgensen i Statsbygg. I og med at bygningen er fredet, kan man ikke forvente å oppnå krav til TEK10 på alle områder, Innvendig er mest mulig beholdt, bl.a. tribunene og de gamle stupetårnene, men alt er rehabilitert. Særlig var den gamle terrazzoen i god stand, og ble pusset opp til gammel storhet. 44 Bassenget Bassenget er 20 meter bredt og 25 meter langt, og det var krav om heve- og senkebunn. Alle parter stilte med spisskompetanse for å finne den beste løsningen. Statsbygg hyret på betongspesialist Torvaldur Noason til å kvalitetssikre BundeByggs støpeplaner, og NorBetongs teknologiavdeling v/ betongteknolog Frode Skåttun bisto BundeBygg i den nitide detaljutformingen av planene for og gjennom føringen av betongarbeidene.

3 Det viste seg krevende å skulle støpe et basseng gjennom en verneverdig fasade. Pumpene kunne ikke brukes som planlagt; de kunne ikke svinge fritt, og sektoren man kunne jobbe på ble dermed begrenset 45

4 Konsistensutvikling synk (mm) i normalbetong med hhv. 4%, 2% og uten retarder Et vellykket resultat fordrer nitid planlegging, beinhard kontroll på timeplanen samt på konsistens og avbinding for alle betongene Konsistensutvikling i SKB synk og utbredelse (mm) Tradisjonell bassengstøp: Dekke og vegger støpt hver for seg. Når bunnplaten støpes først, og mye av svinnet der er unnagjort når veggene støpes, kan svinnsprekker oppstå i overgangen. For å hindre vannlekkasje støpes det derfor inn en PVC-list (waterstop) ev. med fortanning og/eller innstøpte injeksjonsslanger i tillegg. Som en ytterligere sikring av tett overgang dekke/vegg valgte man på idrettshøyskolen å støpe dekke og vegger i én operasjon, noe som støpeteknisk er mer krevende, 46 Adresse: Norges idrettshøgskole Sognsveien 220, 0863 Oslo Oppdragsgiver: Kunnskapsdepartementet PRL: Prosjektledelse: Prodecon Arkitekt: RIB: Byggeledelse: Entreprenører: Leverandører: Statsbygg v/ Eirik Johansen rehab: Arkitektkontoret Nils Tveit as opprinnelig anlegg: Pran & Torgersen (ferdig 1968) Dr.techn. Olav Olsen AS ÅF Advansia AS BundeBygg AS generalentreprenør Gråkallen underentreprenør betong betong: NorBetong v/ Frode Skåttun Ferdigstilt: 2017 (byggestart 2015) Kostnadsramme: 851,5 mill. kr (prisdato 1. juli 2015) Areal: ca m 2 Temperaturutvikling i normalbetong med hhv. ingen, 2% og 4% retarder Temperaturutvikling i SKB

5 Støpingen pågikk i ett i ca. 14 timer, med leveranser fra fire biler til to pumper. Det måtte retarderes noe for ikke å få uttørking Bassenggulv og -vegger støpt i ett Et svømmebasseng må være vanntett. Ideelt sett skal betongen ivareta denne funksjonen, og da er man avhengig av samvirke mellom bassenggulv og -vegger. Fullt samvirke fordrer at hele bassenget støpes 'i ett stykke', men dette er vanskelig å få til i praksis, bl.a. fordi dekker og vegger bør ha ulik betongsammensetning, og fordi støpetrykket fra bassengveggene kan få dekket til å bule. Det er derfor mest vanlig å støpe dekke og vegger hver for seg, med waterstop og ev. innstøpte injeksjonsslanger i overgangene. Etter omfattende diskusjoner besluttet Bundebygg i sam arbeid med NorBetong å gjennomføre støpen i én operasjon, med to typer betong sammensetning, noe som krevde en usedvanlig detaljert og grundig planlegging av støpe prosessen. En tradisjonell betong ble benyttet i dekkene, og en selvkomprimerende betong i veggene. Alle enkeltlassene var planlagt ned til minste detalj med volum, plassering og konsistens/støpelighet, og med retardering der herdefronten i betongen måtte styres for å unngå støpeskjøter. Det forelå store støpeutfordringer i både bassenggulv og -vegger. Det viste seg blant annet krevende å skulle støpe et basseng gjennom en verneverdig fasade. Pumpene kunne ikke brukes som planlagt; de kunne ikke svinge fritt, og sektoren man kunne jobbe på ble dermed begrenset. For å få utført veggstøpen, som kanskje er den vanskeligste delen av en bassengstøp pga. detaljrikdommen, store mengder armering samt slisser og renner, ble man enige om å bruke Hyppige målinger av synk og utbredelse underveis: Gulv og skrådekker har en vanlig vibrert betong med synk 23. I foten av veggen er det en betong med synk 16 som fungerer som mothold, dvs. tar tidlig støpetrykk. Resten av veggen, som har store mengder armering samt slisser, renner og andre detaljer, ble støpt med selvkomprimerende betong (SKB) med utflyting ca

6 Flisarbeidene er godt i gang mai 2017 Svinnutvikling i basseng betong NiH august 2016 for hhv. normalbetong og SKB. Betong: B45M40 (Anlegg FA + silika) 48 selvkomprimerende betong (SKB) med utflyting ca. 650 mm. I foten av veggen på gulv/dekker var det viktig med en noe stivere variant en slags 'fotbetong' som skulle fungere som et mothold, dvs. ta tidlig støpetrykk (synk 16 cm). Gulv og skrådekker ble støpt med en vanlig vibrert betong med synk 23 cm. Støpingen pågikk kontinuerlig, med leveranser fra fire biler til to pumper. Det var travelt, forteller betongteknolog Frode Skåttun hos NorBetong. Vi hadde et støpeforløp på ca. 14 timer, og vi måtte retardere noe for ikke å få uttørking. Men vi hadde gjort hjemmeleksa vår i detalj, og hadde kontroll på timeplan, konsistens og avbindinger på alle betongene. Betongen var kortreist fra Alnabru med backupmulighet fra Bærum, tilslagssammensetningen var ikke-alkaliereaktiv fra pukkverk i Bærum og sand fra Svelvik. BundeBygg hadde god bemanning på denne utførelsen: totalt tre støpelag med én støpeleder pr. lag. Støpelagene hadde sine hovedoppgaver, i tillegg var det god bemanning på mottakskontroll av betongen. Dette var avgjørende for å kunne styre hele støpeprosessen med riktig betong til riktig sted i konstruksjonen. Vi mener dette må være den beste måten å gjennomføre en basseng støp på, sier anleggsleder Inge Sørum hos BundeBygg. Vi hadde kontroll på riss og lekkasjer, og bassenget har vært testet med vann i; alt var tett og overflatene helt strøkne. De små feilene som var, er rettet. Ferdig flislagt basseng skal etter planen fylles med vann samtidig som dette nummeret av betong går i trykken. Kilder: statsbygg.no nih.no Byggeindustrien bundegruppen.no nilstveit.no riksantikvaren.no ntnu.no prodecon.no regjeringen.no nilstveit.no