Møteinnkalling. Forfall meldes til servicekontoret som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Planutvalget Leksvik Møtested: Leksvik kommunehus, kommunestyresalen Møtedato: Tid: 08:00 Forfall meldes til servicekontoret som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Steinar Saghaug Ordfører LE-H Bjørnar Buhaug Varaordfører LE-SP Camilla Sollie Finsmyr Medlem LE-SP Linda Renate Lutdal Medlem LE-H Knut Ola Vang Medlem LE-AP Merethe Kopreitan Dahl Medlem LE-AP Line Marie Rosvold Abel Medlem LE-V -1-

2 Saksnr Sakstittel Lukket PS 47/16 Reguleringsendring for Hindrum Fjordsenter, Gbnr. 100/10 i Leksvik kommune. PS 48/16 Gbnr. 75/29 Bruksendring Rønningstrand - Asylmottak - Klagebehandling PS 49/16 Gbnr. 105/34 Bones Gerd Åsta - Skrivestue og garasje - Dispensasjon utnyttelsesgrad PS 50/16 Gbnr. 41/1. Karl Johan Kruksve. Søknad om deling av eiendom Dispensasjonssak PS 51/16 Gbnr. 104/6. Nils Sæther. Søknad om deling av eiendom. Dispensasjonssak PS 52/16 Gbnr. 32/16 - Berget Roar - Veranda - SEFRAK -2-

3 -3-

4 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: 1718/100/10 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 47/16 Planutvalget Leksvik Leksvik kommunestyre Saksbehandler: Hans Killingberg REGULERINGSENDRING FOR HINDRUM FJORDSENTER, GBNR. 100/10 I LEKSVIK KOMMUNE. Vedlegg 1 Beskrivelse 2 Bestemmelser 3 Kart 4 ROS- analyse Sakens bakgrunn og innhold: Om forslagsstiller. Tiltakshaver: John Erik Hindrum. Utarbeidet av Leksvik kommune, avd. TLM. Planprosess Det ble avholdt oppstartsmøte den Oppstart av reguleringsendringen ble varslet i Trønderavisa og inntatt på kommunens hjemmeside den Overordnet myndighet og andre interessenter ble varslet i eget brev av Det var kommet inn 6 skriftlige uttalelser i forbindelse med oppstartkunngjøringen, som er inntatt i reguleringsbeskrivelsen. Forslag til reguleringsplan skal behandles etter PBL og 12-10, vedr. offentlig ettersyn. Ettersynet foregikk i perioden Forhold til overordnet lovverk. I.h.t. Naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i samme lov 8-12 legges til grunn og vurderes særskilt før offentlig vedtak treffes. -4-

5 Som en del av planen er det utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse samt konsekvenser av tiltaket. Bakgrunn: For å kunne utvikle driften og tilbudene knyttet til Hindrum Fjordsenter ønsker eieren å utvide hytteområdet med 2 nye hytter, totalt 7 hytter, samt tilrettelegge for campingvogner/bobiler. Hytteområdet med tilhørende bygninger, bolig/servisebygg, naust/konferanserom samt småbåtanlegg, ligger i planområdets østre del. Campingplassen ligger innen områdes vestre del. Utvidelsen berører strandsonen i øst, sjøområdet i sør og fv.755 i nord. Boligeiendommen i vest er tatt ut eksisterende planen ut fra at den nå er fradelt og blitt en selvstendig matrikkelenhet, Gbnr. 100/9. Endringen berører i all hovedsak et område avsatt til landbruk i eksisterende plan. Planområdet. Planområdet er ca. 10 da og ligger i sin helhet på Gbnr. 100/10 Berørte planer. Planendringen er i tråd med kommunedelplanen for Seter/ Hindrem vedtatt i Den berører gjeldende reguleringsplan, vedtatt i Det er spesielt landbruksområdet som blir berørt ved at hele eiendommen nå reguleres til fritidsbruk. Gjennom ROS-analysen er det ikke registrert noen muligheter for uønsket hendelser innenfor planområdet som flg. av tiltaket. Naturmangfold og miljø. Planforslaget har få negative virkninger på naturmangfoldet og miljøet. Tangvollforekomstene blir lite berørt ut fra at det meste av forekomstene ligger i den delen av strandsonen som ikke blir berørt. Kulturminner. Det er ikke registrert automatisk fredet kulturminner, og en har heller ikke noen lokalkunnskap om fornminner innen området. Grunnforhold. Det er ikke registrert kvikkleir innen planområdet. Området ligger imidlertid under marin grense. Samfunnsmessige virkninger. Barn og unges interesser. Uteoppholdsarealet er og godt tilpasset barns aktiviteter. Tilgjengelighet og Universell utforming. Atkomsten er tilfredsstillende og en parkeringsplassen er tilpasset HC bruk. Uteoppholdsområdet skal utformes i henhold til prinsipper om universell utforming. -5-

6 Nær og fjernvirkning og stedsidentitet. Hyttene har rorbufasade med møneretning nord/sør. Sammen med bryggen gir de gode sjønære opplevelser. Hyttene er 1 ½ etasje med saltak som medfører en mønehyde på inntil + 11 moh. Tomtens beliggenhet nede ved fjorden og områdes terrengforhold vil tåle en rorbufasade. Infrastruktur- vann og avløp. Innen planområdet er det en slamkum for avløpsvann som ledes ut i fjorden. Forbruksvann dekkes gjennom Seter/Hindrem vannverk Planforslaget består av flg. reguleringsformål. Bebyggelse og anlegg. Utleiehytter Kombinert service/boligbygg Naust/konferansebygg Campingplass for Campingvogner og bobiler Småbåtanlegg sjø, kai med uthus, flytebrygge samt bølgedemper. Samferdsel og teknisk infrastruktur. Kjørveg, fv. 755 Kjørveg atkomst Internveger til leilighet og hytter Parkeringsplasser Landbruk, natur og friluftsformål. Friluftsområde land, inkl. strandsonen Vegetasjonssone mellom campingplassen og fjæra. Bruk og vern av sjø. Friluftsområde sjø. Hensynssoner. Frisiktssone Fv. 755 Hensynssone rundt bølgedemperen. Innen strandsonen er det registrert tangvoller av regional verdi. Det er ikke tillatt med andre tiltak enn de som er beskrevet i planen. Innen høringsfristen var det innkommet 5 skriftlige høringsuttalelser, og en høringsuttalelse fra NTNU Vitenskapsmuseet, etter høringsfristen. Statens vegvesen, brev av De hadde ingen merknader til planforslaget. Kystverket, brev av De hadde ingen merknader til planforslaget. Sametinget, brev av Det hadde ingen merknader til planforslaget -6-

7 Nord Trøndelag fylkeskommune, brev av Ingen merknader til planforslaget bortsett fra at hensynsonen sjø på reguleringskartet gis teksten bølgedemper. Fylkesmannen i Nord Trøndelag, brev av De hadde ingen merknader til planforslaget. NTNU Vitenskapsmuseet, Marinarkeologisk avd, mail av «Formålet med reguleringsplanen er utvikling av drift og tilbud knyttet til Hindrum Fjordsenter, gjennom blant annet etablering av småbåtanlegg. Det planlagte tiltaket medfører inngrep i sjøbunnen. Det er ikke tidligere utført marinarkeologiske undersøkelser i området. NTNU Vitenskapsmuseet vurderer imidlertid tiltaket å være av en slik art at det ikke anses som nødvendig å gjennomføre en marinarkeologisk undersøkelse i området. Vi har dermed ingen anmerkninger til tiltaket slik det foreligger, men minner om meldeplikten. Dette innebærer at dersom det under arbeidet oppdages kulturhistorisk materiale som kan være vernet eller fredet etter loven (keramikk, glass, vrakdeler, etc), må arbeidet straks stanses og NTNU Vitenskapsmuseet varsles, jfr. kml 14 tredje ledd, konf. 8 annet ledd, 13 første ledd første punktum og 13 annet ledd. Tiltakshaver plikter å underrette den som skal utføre arbeidene om dette, men står også selv ansvarlig for at det blir overholdt. Vi ber derfor om at følgende blir tatt med i reguleringsbestemmelsene: «Dersom det under arbeid i planområdet påtreffes kulturminner under vann vernet iht. kml 14 og 4, skal arbeidet straks stanses og NTNU Vitenskapsmuseet varsles omgående.» Rådmannens kommentar. Reguleringsbestemmelsene er i råd med Vitenskapsmuseets påpekning. Der er det opplyst om varslingsplikten vedr. funn både på land og sjø, og marinarkeologisk avd. er spesielt nevnt. Vurdering: Rådmannen vil først bemerke at en er meget tilfreds med at høringsinstansene har gitt en ubetinget tilslutning til planen. Dette viser at muligheten for å styrke mindre distriktsnæringer også innen strandsoner absolutt er til stede. John Erik Hindrum etablerte Hindrum Fjordsenter i siste halvdel av 2000 tallet, med tanke på fjordfiske og fjellvandring. Tiltaket har vist seg å bli en suksess hvor etterspørselen er stor i hele sommerhalvåret. Det begynte som en tilleggsnæring til gården men er nå skilt ut som eget selskap. Etterspørselen er så stor at han planlegger å utvide hytteområdet med 2 nye hytter, totalt 7 utleiehytter. For å kunne gjennomføre utbyggingen må et område avsatt til landbruk omreguleres til campingformål. På grunn av arealets størrelse og arrondering ble det for vanskelig å nytte til landbruksformål og ble av den grunn brukt som midlertidig campingområde for campingvogner. Rådmannen ser meget positivt på at naturgitte forhold og lokalt initiativ bidrar til næringsutvikling som også styrker bosettingen i grendene. Hindremsfjæra er registrert med tangvoller som i hovedsak ligger vest for kaianlegget og bølgedemperen og er blitt lite påvirket av nevnte tiltak. -7-

8 Boligeiendommen som er en del av eksisterende reguleringsplan er ved reguleringsendringen trukket ut av planområdet. Dette ut fra at i 2005 var ikke eiendommen oppgitt med fastlagte grenser, men at grensene ble fastlagt gjennom eksisterende plan. Den er nå en egen matrikulert eiendom, Gbnr. 100/9. At Hindrum Fjordsenter nå kan videreutvikles gjennom forslaget til reguleringsendring finner rådmannen meget positivt. Oppsummering: John Erik Hindrum ønsker å videreutvikle Hindrum Fjordsenter, gbnr. 100/10 gjennom å tilrettelegge for 2 nye hytter, totalt 7 hytter, samt å etablere en campingplass for campingvogner og bobiler. Etableringen av Hindrum Fjordsenter i siste halvdel av 2000 tallete er blitt en suksess med godt belegg i hele sommerhalvåret. Det er registrert tangvoller i fjæra utenom Hindrum Fjordsenter men de ligger i hovedsak vest for kaia og bølgedemperen, og blitt lite påvirket nevnte tiltak. Reguleringsendringen medfører ingen negative konsekvenser for naturmangfold og miljø, kulturminner eller grunnforhold. Samfunnsmessige konsekvenser, som barn og unges interesser, tilgjengelighet og universell utforming, nær og fjernvirkning av tiltaket samt infrastruktur- vann og avløp er helhetlig ivaretatt i planforslaget. Rådmannens innstilling: 1. Med hjemmel i plan- og bygningsloven vedtar kommunestyret framlagte reguleringsendring for Hindrum Fjordsenter, Gbnr. 100/10 i Leksvik kommune. 2. Vedtaket kunngjøres i samsvar med Plan- og bygningslovens bestemmelser. -8-

9 Reguleringsendring for Hindrum Fjordsenter Situasjonsbilde over Hindrum Fjordsenter -9-

10 1. Bakgrunn Planen fremmes av Leksvik kommune. Planen består av flg. dokumenter: Reguleringskart Reguleringsbestemmelser Planbeskrivelse ROS-analyse Om forslagsstiller. Tiltakshaver: John Erik Hindrum Utarbeidet av Leksvik kommune, avd. TLM Oversikt over berørte grunneiere. Gbnr. 100/10 Eier: John Erik Hindrum, Adresse Dragestranda 1300, 7125 Vanvikan 1.3. Formålet med planendringen. For å kunne utvikle driften og tilbudene knyttet til Hindrum Fjordsenter ønsker eieren å utvide hytteområdet med 2 hytter, totalt 7 hytter, samt tilrettelegge for campingvogner/bobiler. For å kunne gjennomføre utbyggingen må eksisterende landbruksformål omreguleres til campingformål for utvidelse av hytteområdet samt opprettelse av oppstillingsplass for campingvogner og bobiler. Planen omhandler hytteområdet med tilhørende bygninger, bolig/servisebygg, naust/konferanserom, småbåtanlegg, samt campingplass. Utvidelsen berører strandsonen i øst, sjøområdet i sør og fv.755 i nord. Boligeiendommen i vest er tatt ut av planen ut fra at den nå er fradelt Gbnr. 100/1 og er en selvstendig matrikkelenhet, Gbnr. 110/9. Endringen berører i all hovedsak et område avsatt til landbruk i eksisterende plan Planprosess og medvirkning.. Oppstartsmøte ble avholdt den Annonse om kunngjort oppstartet av reguleringsendring ble satt inn i Fosna-Folket og kommunen hjemmeside den samt at følgende off. instanser og berørte parter ble varslet: Fylkesmannen i Nord Trøndelag Statens Hus, 7734 Steinkjer Nord Trøndelag fylkeskommune Fylkes hus, 7735 Steinkjer NTNU, vitenskapsmuseet, seksjon arkeologi og kulturhistorie 7491 Trondheim Statens Vegvesen Region midt, Postboks Molde Kystverket Postboks Ålesund Johan Petter Sæthertrø, Drakestranda Vanvikan -10-

11 1.5. Det var i forbindelse med kunngjøringen kommet inn 6 innspill: Brev fra Kystverket, datert Kystverket har ingen særskilte merknader til planområde og kan ikke se at planen har sørskilt innvirkning på deres anlegg og installasjoner. Brev NTNU, seksjon for arkeologi og kulturhistorie., brev av Dersom reguleringsendringen åpner for inngrep i sjø eller vassdrag i form av mudring eller annen graving, utfylling, moringer, pæling eller annet, kan det påregnes at NTNU Vitenskapsmuseet vil kreve å gjennomføre marinearkeologiske befaring på stedet, avhengig av tiltakets art og omfang, jfr. Lml 9. Kostnadene bæres av tiltakshaver. Brev fra Fylkesmannen i Nord Trøndelag, datert Landbruksavdelingen. Ingen merknader. Miljøvernavdelingen. Planområdet ligger 100 meter fra sjøen, og i det området med naturtype Tangvoll, verdsatt som viktig ( B-verdi) i Naturbasen. Hindrems fjøra er registrert som viktig badeplass med lokal verdi. Planforslaget må ta hensyn til miljøkvalitetene i området bl.a. verdier av biologisk mangfold, landskap og friluftsliv. Planen vurderes etter prinsippene i 8-12 i naturmangfoldloven av 2009, og holdes opp mot forvaltningsmålene i 4 og 5 i nml. Dette innebærer at konsekvensene for naturmangfoldet skal framgå av planbeskrivelsen, samt at vurderingen og vektleggingen av prinsippene skal framgå av beslutningen. Planprosessen skal organiseres slik at synspunkter fra barn som berørt part kommer fram og at ulike grupper barn og unge, samt funksjonshemmede selv gis anledning til å delta. Område ligger inntil fv. 755 og ser ut til å bli berørt av gul støysone.. Vi minner om at grenseverdiene for støy må overholdes. Kommunalavdelingen- samfunnssikkerhet og beredskap. Det må gjennomføres risiko og sårbarhetsanalyse for planområdet jf. Plan- bygningslovens 4-3. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet for utbyggingsformål, eventuell endring i slike forhold som flg. av planlagt utbygging. Område med avdelt fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. BPL Kommentar: Barn og unge er en del av høringsprosessen. Det er utarbeidet egen ROS-analyse. Nord Trøndelags fylkeskommune, brev av Planfaglig uttalelse. Fortettet utbygging på Hindrum Fjordsenter er ikke i tråd med vedtatt plan. Vi går ut fra at det her legges opp til en helhetlig gjennomgang av reguleringsplanen. Kulturminneforvaltningen. Ut fra undersøkelser i arkiv og kulturminnedatabasen Askeladden kan en ikke se at planen er i konflikt med automatisk freda kulturminner. -11-

12 Det kan likevel være ukjente automatiske freda kulturminner i eller mot planområdet.vi vil derfor minne om at dersom man i løpet av det videre arbeidet med planforslaget eller byggearbeidet oppdager hittil ikke kjente kulturminner skal arbeidet stanses og fylkeskommunen varsles, jf. kml 8. Kulturminner i sjø viser en til NTNU vitenskapsmuseet sin uttalelse. Statens vegvesen, brev av Innenfor planavgrensningen ligger en enebolig. Boligen ligger nært fv. 755 og har en dårlig utformet avkjørsel. Avkjørsla bør flyttes slik at det blir mulig å manøvrere bilen uten å måtte rygge ut i vegen. Vi vil oppfordre til å søke om tilskudd til utbedring/flytting av avkjørsel. Kommentar: Se kommentar til Johan Petter Sæthertrøs uttalelse. Brev fra Johan Petter Sæthertrø, udatert. Merknader/ klage vedrørende varsel om reguleringsendring Hindrum Fjordsenter. 1. Plantegningen er uten tydelig angitt boligeiendom. Tekst: En enebolig er inntatt i planen vest for campingplassen. Vest for campingplassen er eiendommen Sjøstrand, gbnr. 100/9. adresse Drakestarnda 1278 og eies av Johan P. Sæthertrø. 2. Dersom boligtomta er i umiddelbar nærhet til min eiendom Sjøstrand krever jeg at det gjøres grunnundersøkelser. Mitt hus står på gyngende grunn. Trafikk på vegen får dørene til å knirke. Da kjelleren ble gravd ut i etterkant av oppføring av selve huset sank spettet ned gjennom grunnen mens graverne hadde pause. 3. Gbnr. 101/3 eies så vidt meg bekjent av Laila B. og Jens Christofer Wernerskiold, Knur Glomsaas vei 12.B 7040 Trondheim. Kommentar: Bakgrunnen for at eiendommen vart en del av eksisterende reguleringsplan var at tomta tilhørte Gbnr. 100/1 Hindrem nedre. Eiendommen er nå utskilt fra gården og blitt egen matrikulert enhet gbnr. 100/9 og av den grunn samt at den ikke er en del av Hindrem Fjordsenter er den nå tatt ut av planområdet. 2. Planstatus Kommunedelplanen for Seter og Hindrem- overordna arealplan, vedtatt I flg. denne er området avsatt til utleiehytter HY1-12-

13 2.2 Gjeldende reguleringsplan. Planområdet omhandler i sin helhet Hindrum Fjordsenter, Gbnr. 100/10 i Leksvik kommune, vedtatt av kommunestyre Eksisterende planen har flg. reguleringsformål Byggeområder. Område for fritidsbebyggelse, utleiehytter, naust Område for bolig, eksisterende bolig. Landbruksområde Jordbruk Offentlig trafikkområde Annen veggrunn Spesialområde. Privat veg Friluftsområde land Friluftsområde sjø Privat småbåtanlegg, land Privat småbåtanlegg, sjø (flytebrygge) Vegetasjonssone Fellesområde. Felles parkering. Planområde er ca. 10 da. 2.3 Bølgedemperen ble bygd i 2013 etter at søknaden hadde vært på høring hos Fylkesmannen, Kystverket NTNU, VM seksjon marinebiologi. Planutvalget godkjente tiltaket i sak 28/13 i møte den

14 3. Planforslaget Lokalisering Planområde er ca. 10 daa og er lokalisert i Leksvik kommune, og ligger på Hindrem. Planområdet omfatter eiendommene gbnr.100/ Reguleringsformål. Området er inndelt i flg. reguleringsformål A. Bebyggelse og anlegg. 1. Campingplass, utleiehytter 2. Kombinert bolig-/servisebygg 3. Naust/konferansebygg 4. Campingplass for campingvogner og bobiler. 5. Småbåtanlegg sjø, kai med uthus, flytebrygge samt bølgedemper. B. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. 1. Fv.755, annet vegareal 2. Adkomstveg 3. Internveger til leilighet og hytter 4. Parkeringsplass tilknyttet konferansebygg, bolig/servisebygg. C. Landbruk, natur- og friluftsområde. 1. Vegetasjonssone mellom campingplassen og fjæra. 2. Friluftsområde land inkl.strandlinjen D. Bruk og vern av sjø og vassdrag. 1. Friluftsområde sjø. B. Hensynssoner. 1. Frisiktsone Fv. 755, avkjørsel, 10 x 102 meter 2. Innen strandsonen er det registrert tangvoller av regional verdi. Det er ikke tillatt med andre tiltak innen strandsonen enn de som er nevnt i planen. 3. Sikkerhetssone på 30 meter rundt bølgedemperen 3.3. Dagens arealbruk og tilgrensende arealbruk. Eksisterende bebyggelse på eiendommen består av konferansebygg/naust, bolig/servicebygg samt 3 utleiehytter. I tillegg en midlertidig oppstillingsplass for campingvogner/ bobiler. Fv.755 ligger i nord, boligeiendommen gbnr. 100/9 i vest, Trondheimsfjorden i sør og landbruksområde tilhørende gbnr. 99/1 i øst Kulturminner Det er ikke funnet registreringer av automatisk fredete kulturminner i Kulturminnesok.no SEFRAK-registeret innen planområdet. -14-

15 3.5. Natur- og rekreasjonsverdier. Øst for planområdet er det en strand som kan benyttes til bading, samt svaberg til fisking. Strandområde innen planområde består av rullesteiner og tangvoller som er lite egnet for ferdsel. Område mellom svabergene og planområde som delvis benyttes som badeplass Vurdering av naturmangfold Det finnes i flg. Naturbase.no tangvoller registrert innen planområdet. I forbindelse med utlegging av bølgedemperen, godkjent i 2013 ble det fra NTNU, vitenskapsmuseet, marinebiologisk avd. gitt opplysninger om denne registreringen. En kan ikke i dag se at bølgedemperen har medført reduksjon av tangvoller i området. Situasjonsplan som viser tangvoller fram til kaia. Størst forekomst i vest innen planområdet. -15-

16 3.6.1 Forhold til naturmangfoldloven. I henhold til Naturmangfoldlovens 7 skal tiltaket vurderes i henhold til prinsippene i lovens 8-12, som er: Naturmangfoldlovens 8 kunnskapsgrunnlaget. Hindremsbukta er i DN sin database registrert med tangvoller, som er vurdert som regional viktig. En har ikke kjennskap til andre spesielle miljøverdier i området som blir vesentlig påvirket av tiltaket, jfr. registreringer i naturbasen. Generelt er det god kunnskap om hvilke verdier som arealene har både i forhold til allmenn ferdsel landskapsbilde og miljøverdier. Kommunen vurderer at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig til å fatte vedtak i saken. Naturmangfoldlovens 9 (føre-var-prinsippet) I og med at det generelt er god kunnskap om hvilke verdier arealet har jfr. det som er nevnt ovenfor, vurderer saksbehandler at omsøkte tiltak ikke medfører vesentlig presedens. Naturmangoldslovens 10 (økosystemtilnærming og samlet belastning) Saksbehandlers vurdering er at sjøområdet innenfor bølgedemperen kan bli påvirket grunnet endring av strømforhold knyttet til lokale hydrografiske forhold og fremherskende vindforhold. Tangvollene etableres ofte der hvor det rullesteinfjære, noe det er på Hindremsbukta.Tangvollenes karakter og eksistens kan endres. Syklusen i en tangvoll er at sjøen legger opp nytt materiale til vollen som er viktig for det biologiske mangfoldet i selve tangvollen. Fremherskende vindretning i området er østavind. Området er ikke detaljkartlagt så hvordan tangvollene er fordelt innen et registrert strandsone på ca. 750 meter kjenner en ikke til, men ut fra befaring er det lite tang øst for brygga, men det er lagt opp mindre tangvoller fram til Laberget. Tangforekomster i fjæra er fra brygga og vestover mot Ormhylla. Bølgedemperen berører en strandsone på ca. 100 meter rundt kaia, noe som reduserer strandsonen med tangvoller med ca. 15 %. Ut fra tangforekomsten berører bølgedemperen den delen av område med minst tang. Nå er det dynamiske systemer så det vil skje endringer enten det ligger uforstyrret eller det blir utsatt for påvirkning sli bølgedemper vil være. Ut fra dette kan ikke se at omsøkte tiltak medfører vesentlig presedens og at tiltaket ikke er vesentlig i vesentlig strid med naturmangfoldlovens 10. Naturmangfoldlovens 11 (kostnader ved miljøforringelser skal bæres av tiltakshaver) Det anses ikke at tiltaket fører til en omfattende miljøforringelse som gjør det aktuelt å kreve kostnadsdekning for eventuelle skader. Naturmangfoldlovens 12(miljømessige teknikker og driftsmetoder) Prinsippet ansees ikke å være relevant i denne sak. 3.7 Miljøforhold Nærmeste støykilde er Fv. 755 som ligger langs nordsida av eiendommen. I flg. Statens vegvesen ligger planområde i gul sone. Etter som dette i hovedsak gjelder utleiehytter/ campingplass har en valgt og ikke etablere støyskjerm langs Fv. 755 i nord. 3.8 Energiforsyning. Området er tilsluttet NTE. -16-

17 3.9 Infrastruktur- vann og avløp. Innenfor planområde er det slamkum for avløpsvann som ledes ut i fjorden. Forbruksvann dekkes gjennom Hindrem/Seter vannverk. 4.0 Grunnforhold. Det er ikke registrert forekomster for kvikkleier innenfor planområde. Området ligger imidlertid under marin grense. 5. Konsekvenser av planforslaget 5.1. Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS), vedlagt. Hensikten med ROS-analysen er å påse at forhold som kan medføre alvorlig skade på mennesker, miljø, eller samfunnsfunksjoner skal klargjøres og ligge til grunn for vedtak av planen. 5.2 Relevante temaer Trafikkulykker. Atkomsten til Hindrum Fjordsenter skjer fra fv.755. Området har nedsatt fartsgrense til 60 km/t og siktforholdene er meget gode Geotekniske forhold, jordskred. Geologien er hård leire, området er relativt flatt slik at en anser fare for skred og flom som meget liten Havheving fram mot år Det er lagt til grunn et havnivå på + 48 cm, samt stormflonivå på + 3,02 cm. -17-

18 Reguleringsbestemmelser Hindrum Fjordsenter. Avgrensing av område er vist med reguleringsgrense. Formålet med planen er å legge til rette for helårs campingplass med tilhørende service- og konferansebygg. Innenfor planområde er arealet regulert til følgende formål. A. Bebyggelse og anlegg. Pbl 12-5 nr.1 1. Campingplass, utleiehytter 2. Kombinert Servise/boligbygg 3. Naust/konferansebygg, næringsbygg 4. Campingplass for campingvogner og bobiler. 5. Småbåtanlegg sjø, kai med uthus, flytebrygge samt bølgedemper. B. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. Pbl 12-5 nr.2 1. Fv Adkomst veg 2. Internveger til leilighet og hytter 3. Parkeringsplass tilknyttet leilighet. C. Landbruk, natur- og friluftsområde. Pbl nr.5 1. Vegetasjonssone mellom campingplassen og fjæra. 2. Friluftsområde land inkl. strandsonen D. Bruk og vern av sjø og vassdrag. Pbl 12-5 nr.6 1. Friluftsområde sjø. E. Hensynssoner. Pbl Frisiktsone Fv. 755, avkjørsel, 10 x 102 meter 2. Innen strandsonen er det registrert tangvoller av regional verdi. Det er ikke tillatt med andre tiltak enn de som er beskrevet i planen. 3. Sikkerhetssone på 30 meter rundt bølgedemperen A. Bebyggelse og Anlegg Pbl nr Campingplass for naust/konferansebygg, servicebygg/bolig, utleiehytter. 1.1 Campingplass med naust/ konferansebygg N/K, service/leilighetsbygg B/S og utleiehytter UH Området skal benyttes til campingplass og nødvendige bygninger og anlegg. I området tillates oppføring av servicebygg/bolig, naust/konferansebygg og utleiehytter tilknyttet campingdriften. Bygningene skal ha saltak. Takvinkelen holdes innenfor grader. Mønehøyden skal ikke overskride kote

19 Det enkelte bygg skal ha en god harmonisk utforming når det gjelder form, farge og materialbruk. Dette gjelder også tilbygg Innen UH tillates oppført inntil 7 hytteneheter for utleie. Bygningene kan ha inntil 1 ½. etasje og bruksareal pr. hytte er maksimalt 80 m2. Før det gis byggetillatelse skal det foreligge godkjent situasjonsplan som viser plassering av alle hyttene/bygningene i plan og høyde, interne veier og andre tilhørende anlegg. Fradeling av tomter for hytter, eller salg av hytter er ikke tillatt. Utforming og plassering av bygninger og anlegg, skal godkjennes av kommunen Innen området B/S kan oppføres bygg med bruksareal inntil 80 m2 og inntil 1 ½. etasjer. Mønehøyde skal ikke overskride 11 m.o.h Innen N/K tillates oppført naust/konferanserom inntil 180 m2. Mønehøyden skal ikke overskride 11 m.o.h Kommunalteknisk virksomhet består av slamavskiller med utløp i sjøen. Det er anlegg for tømming av private dunker som er plassert mellom servicebygget og fv Inntil hytteområdet UH er utbygd kan det parkeres campingvogner evt. Bobiler for kortere opphold Campingplass for campingvogner og bobilparkering, område C På område kan det parkeres campingvogner evt. bobil for helårs plassering I tilknytting til campingplassen tillates fortelt i stoff, tilpasset den enkelte vogntype og inntil 25 m2. størrelse. Fundamentering som tillater graving tillates ikke. Evt. platting/terrasse foran vognen må legges på terrengnivå. Terrassen kan bygges ned til vegetasjonssonen mot fjæra, ikke ut over denne. Terrasse og fortelt kan ikke overstige 50 m2 til sammen og skal tilpasses terrenget. Fortelt og terrasser må kunne demonteres uten varig spor i terrenget Vegetasjonen mot fjøra i sør skal bevares. Det er ikke tillatt å fjerne busker og trær i dette området Campingvogner må plasseres slik at de øyeblikkelig kan tilkoples bil og fjernes ved evt. brann i nabovogn. Campingvognens drag må ikke innebygges i fortelt eller terrasse. Evakueringsplan skal foreligge Brukerne forutsettes å benytte nærliggende sanitæranlegg i området C. Det oppmerkes en parkeringsplass ved hver campingvogn. Mellom hver campingvogn eller bobil skal det være en avstand på minimum 3 meter av hensyn til brann Hindrem Fritid er tilknyttet privat vassverk. A. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. Pbl nr.2 1. Fv. 755, annet vegareal V1 1.1 Frisiktsone på 12 x 102 meter i begge retninger inntegnet på planen. Innenfor frisiktssonen skal det ikke være sikthinder som overstiger 0,5 meter over vegbanen. 1.2 Annet offentlig vegareal -19-

20 2. Atkomstveg, V Veien skal holdes fri for parkerte biler. 3. Internvei V3 3.1 Internveger knyttet til bolig/servisebygg, naust/ konferansebygg og deler av UH. 4. Område P (parkeringsplass) 4.1 P skal benyttes til parkering vedr. N/K og B/S. 4.2 Parkering tilknyttet resterende av UH inngår i byggeformålet og at det avsettes 2 parkeringsplasser pr. hytte. C. Landbruk, Natur og friluftsområde land inkl. strandsonen. Pbl 12-5 nr. 5, FRI 1. Vegetasjonen mellom campingplassen og fjæra i sør skal bevares. Det er ikke tillatt å fjernebusker og trær innen dette området,vg 2. Friluftsområde land strekker seg i planens lengderetning mot sjøen, FRI. Her er det bare tillatt med enkle tiltak som fremmer allmennhetens bruk av denne Delen av området. 3. Innen planens strandsone er det registrert tangvoller som er regional viktig for det biologiske mangfoldet i Hindremsfjæra. Kommunen har vurdert at den delen av Hindremsbukta med tangvoller som blir påvirket av bølgedemperen er relativ liten, ca. 20 % av den totale forekomst av tangvoller, og at det påvirkede området er helt i enden av forekomstene. D. Bruk og vern av sjø og vassdrag. Pbl 12-5 nr.6, FRIS 1.1. Det tillates etablert kai/flytebrygge innen område som vist i planen. Maks høyde på brygga er kote Byggematerialet skal være tre og i farge. gråtoner/naturfarger. Brygga skal etableres innenfor regulert byggegrenser, som vist på plankartet. Flytebrygga forankres i brygge og /eller sjøbunn I arealet i sjøen tillates etablert permanent/ midlertidig flytende bølgedemper. Den skal være godt synlig og merket på dag- og nattestid. F. Hensynssoner 1. Frisiktsone Fv. 755, avkjørsel, 10 x 102 meter 2. Innen strandsonen er det registrert tangvoller av regional verdi. Det er ikke tillatt med andre tiltak enn de som er beskrevet i planen. 3. Sikkerhetssone på 30 meter rundt bølgedemperen F. Fellesbestemmelser. 1. Eksisterende vegetasjon skal søkes bevart og anleggsvirksomhet skal utføres under all hensyntagen til terreng og vegetasjon. -20-

21 2. «Dersom det under arbeider i marken eller i sjøen blir påtruffet automatisk fredete kulturminner, jf. Kulturminneloven 3, må arbeidene straks stanses i den utstrekning de kan berøre kulturminner.» Tiltakshaver står ansvarlig for at Kulturminnemyndighetene i Nord Trøndelag, Sametinget og NTNU vitenskapsmuseet, marinearkeologi varsles umiddelbart, jr. lov om Kulturminner 8, 2 ledd. 3. Unntak fra disse bestemmelsene kan, når særlige grunner taler for det, tillates av kommunen innenfor remmen av plan- og bygningsloven og vedtektene til denne. -21-

22 -22-

23 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Sak: Reguleringsendring Hindrum Fjordsenter gnr/bnr 100/10. Forfatter: Antonios Bruheim Markakis Forslagsstiller til planforslag: Leksvik kommune Dato: Risiko og sårbarhetsanalyse er et hjelpemiddel underveis i utarbeidelsen av en reguleringsplan og en dokumentasjon på om området er egnet for planlagte tiltak når det gjelder mulige uønskede konsekvenser, eventuelt hva som må gjøres for å unngå slike, jf. plan- og bygningslovens 4-3. SAMMENDRAG MED ANBEFALINGER Analysen viser at det i planområdet er registrert farer og uønskede hendelser innenfor planområdet eller som følge av tiltaket. Virkning Ubetydelig Mindre alvorlig Alvorlig Svært alvorlig Sannsynlighet Svært sannsynlig 23 Sannsynlig 27 Mindre sannsynlig ,12 Lite sannsynlig 5 42 Hendelse Tiltak 12. Vassdragsområder Planområdet ligger innenfor 100 metersbeltet for strandsonen, og er allerede bebygd. Tiltaket innebærer oppføring av to nye hytter i plan med de eksisterende og en utvidelse av en bygningsmasse øst i planområdet. Selv om det ikke innebærer inngrep i urørt strandsone, må det tas hensyn til allmenhetens interesser for strandsonen. Det må derfor tas plangrep som sikrer dette området. 23. Rekreasjonsområde Eksisterende friområde grenser i hele lengdegrad til tiltaksområdet. Bygging langs og ved dette området i form av fortetting, kan påvirke opplevelsen av området. Vegetasjonsbelte mellom stranda og -23-

24 campingplassen skal bevares gjennom bestemmelser. 27. Støv og støy- trafikk Fv755 ligger nord for planområdet, noe som vil påvirke støv/støy forekomsten. 60 km sone og rett strekke er med på å dempe påvirkningen. Gul sone berører så vidt bebyggelsen i planområdet (Kilde: Statens vegvesen) 41. Ulykke i av- og påkjørsler Fv755 har en oversiktlig, rett strekke med fartsgrense på 60 km/t ved planområdet. Det er mindre sannsynlig med en ulykke i av- og påkjørsel. BAKGRUNN OG NØKKELOPPLYSNINGER Planstatus Planområdet for Hindrum Fjordsenter ligger på Hindrem i Leksvik kommune, med gnr/bnr 100/10: -24-

25 Overordnet plan er kommunedelplan for Seter/ Hindrem fra , der Hindrum Fjordsenter er her regulert til utleiehytter (til venstre). Gjeldende reguleringsplan er Hindrem fritid, vedtatt (til høyre): -25-

26 Beskrivelse For å kunne utvikle driften og tilbudene knyttet til Hindrum Fjordsenter ønsker eieren å utvide hytteområdet med 2 hytter, totalt 7 hytter, samt tilrettelegge for campingvogner/bobiler. Hytteområdet med tilhørende bygninger, leilighet/servisebygg, naust samt småbåtanlegg, ligger i planområdets østre del. Campingplassen innen områdes vestre del. Fv755 følger planområdet i nord. En enebolig er inntatt i planen vest for campingplassen. Utvidelsen berører et område avsatt til landbruk i eksisterende plan. METODE Analysen er basert på overordnet plan, kommunedelplan for Seter/ Hindrem, og gjeldende reguleringsplan Hindrem fritid (2005). Statistikk og informasjon som Leksvik kommunen er benyttet til å undersøke tema, i tillegg til temadatabaser som Arealis (NGU), skrednett.no (NVE), miljøstatus.no (Miljødirektoratet) og Naturbase (Miljødirektoratet). Andre kilder er oppgitt i merknadsfeltet. Mulige uønskede hendelser skal ut fra en generell/teoretisk vurdering sorteres i hendelser som kan påvirke planområdets funksjon, utforming m.m., og hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene, henholdsvis virkninger for og virkninger av planforslaget. Tema i tabellen under er kvittert ut eller inn i kolonnen Aktuelt. Det er svart ja eller nei på om temaet er aktuelt for saken. Vurdering av sannsynlighet for uønskede hendelser er klassifisert i: 1. Lite sannsynlig hendelsen er ikke kjent fra tilsvarende situasjoner eller forhold, men det er en teoretisk sjanse 2. Mindre sannsynlig- hendelsen kan skje 3. Sannsynlig kan skje av og til, mulig periodisk hendelse 4. Svært sannsynlig kan skje regelmessig, forholdet er kontinuerlig tilstede Vurdering av uønskede hendelsers alvorlighetsgrad er klassifisert som: 1. Ubetydelig - Ingen fare for person- eller miljøskader, konsekvenser av systembrudd er uvesentlig 2. Mindre alvorlig - Få eller små person- eller miljøskader -26-

27 3. Alvorlig - Alvorlige, behandlingskrevende person- eller miljøskader, system settes ut av drift over lengre tid 4. Svært alvorlig - katastrofer, mange døde eller alvorlig skadde, langvarige/uopprettelige miljøskader, system settes varig ut av drift Klassifikasjon med fargekoder Virkning Sannsynlighet Svært sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Ubetydelig Mindre alvorlig Alvorlig Svært alvorlig UØNSKEDE HENDELSER, VIRKNINGER OG TILTAK Når det svares ja i kolonnen Aktuelt, skal sannsynlighet og alvorlighet av virkning vurderes. Resultatet markeres ved at celle i tabellen vises med riktig fargekode. Hendelser i rødt felt vurderes først, deretter gult. Det vurderes om utbygging er mulig og det vurderes hvilke tiltak/endringer av planen som er nødvendig for å redusere risiko til akseptabelt nivå. Det kan vises til konsulentrapporter med utredninger i kommentarfelt eller i fotnote. Se sjekkliste i reguleringsveilederen for ytterligere informasjon om tema). Hendelser som er vurdert å være sannsynlige til svært sannsynlige og ha alvorlige til svært alvorlige virkninger, krever tiltak. Forslag til tiltak er beskrevet i høyre kolonne eller i egne avsnitt under. 5. Tidevannsflom/ Havnivåstigning Ja Lite sannsynlig Mindre alvorlig Området ligger innenfor strandsonen, men ikke noen flomsone ifølge NVE. Dagens, og fremtidig bebyggelse ligger på 4 moh. Hendelse/situasjon Aktuelt ja/nei Sannsynlig Virkning Risiko ja/nei Kommentar Natur-, klima- og miljøforhold Er området utsatt for eller kan tiltak i planen medføre risiko for: 1. Masseras /skred Nei Kilder: NGU, NVE, skrednett.no 2. Snø / isras Nei Kilder: NGU (Arealis), NVE, skrednett.no 3. Flomras Nei 4. Elveflom Nei NVE -27-

28 Med referanse til tall brukt i rapporten om «estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner» for Trondheim, kan vi regne med en havstigning på mellom cm og en stormflo på cm i Det antas derfor at endrede forhold til stormflo og havnivåstigning ikke vil utgjøre vesentlig forskjell fra dagens situasjon. Kilde: Fylkesmannen i NT med referanse til: assets/tema/klimatilpasning /havnivaastigning-rapp.pdf 6. Radongass Nei NGU: arealis/aktsomhetskart. Ingen forekomst av alunskifer. 7. Vind Nei 8. Nedbør Nei 9. Sårbar flora Nei Miljøstatus.no 10. Sårbar fauna - fisk Nei 11. Naturvernområder Nei Miljøstatus.no 12. Vassdragsområder Ja Mindre sannsynlig Mindre alvorlig Planområdet ligger innenfor 100 metersbeltet for strandsonen, og er allerede bebygd. Tiltaket innebærer oppføring av to nye hytter i plan med de eksisterende og en utvidelse av en bygningsmasse øst i planområdet. Selv om det ikke innebærer inngrep i urørt strandsone, må det tas hensyn til allmenhetens interesser for strandsonen. Det må derfor tas plangrep som sikrer dette området. 13. Fornminner Nei Kilde: Miljøstatus.no, kulturminnesøk -28-

29 14. Kulturminner Nei Kilde: Miljøstatus.no, SEFRAK, kulturminnesøk Bygde omgivelser kan tiltak i planen få virkninger for: 14. Veg, bru, Nei kollektivtransport 15. Havn, kaianlegg Ja Mindre sannsynlig Ubetydelig 16. Sykehus, Nei omsorgsinstitusjon 17. Skole barnehage Nei 18. Tilgjengelighet for Nei utrykningskjøretøy 19. Brannsluknings-vann Nei 20. Kraftforsyning Nei Kilde: NVE 21. Vannforsyning Nei 22. Forsvarsområde Nei 23. Rekreasjonsområde Ja Svært sannsynlig Ubetydelig Forurensingskilder Berøres planområdet av: 24. Akutt forurensing Nei 25. Permanent Nei forurensing 26. Støv og støy; industri Nei 27. Støv og støy; trafikk Ja Sannsynlig Mindre alvorlig Ja Tiltaket er i umiddelbar nærhet til senterets kai, som kan påvirke tilgjengeligheten i anleggsperioden. Eksisterende friområde grenser i hele lengdegrad til tiltaksområdet. Bygging langs og ved dette området i form av fortetting, kan påvirke opplevelsen av området. Vegetasjonsbelte mellom stranda og campingplassen skal bevares gjennom bestemmelser. Fv755 ligger nord for planområdet, noe som vil påvirke støv/støy forekomsten. 60 km sone og rett strekke er med på å dempe påvirkningen. Gul sone berører så vidt bebyggelsen i planområdet (Kilde: Statens vegvesen) -29-

30 28. Støy; andre kilder Nei 29. Forurenset grunn Nei 30. Høyspentlinje Nei 31. Risikofylt industri Nei 32. Avfallsbehandling Nei 33. Oljekatastrofeområde Nei Forurensing Medfører tiltak i planen: 34. Fare for akutt Nei forurensing 35. Støy og støv fra Ja trafikk 36. Støy og støv fra Nei andre kilder 37. Forurensing av sjø Nei 38. Risikofylt industri Nei Transport Er det risiko for: 39. Ulykke med farlig Nei gods 40. Vær/føreforhold Nei begrenser tilgjengelighet 41. Ulykke i av- og Ja påkjørsler 42. Ulykker med gående - syklende Ja Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Mindre alvorlig Ja I anleggsfasen vil det erfaringsmessig oppstå både støy- og støvplager ved transport av byggematerialer, evt. transport av masser m.m. Tiltaket antas ikke å være stort i omfang eller ha lang utstrekning i tid. Dette må vurderes nærmere i forbindelse med byggesøknad, når en vet hva omfanget av anleggsarbeid vil bli. Alvorlig Ja Fv755 har en oversiktlig, rett strekke med fartsgrense på 60 km/t ved planområdet. Det er mindre sannsynlig med en ulykke i av- og påkjørsel. Alvorlig Ja Det er ingen gang- eller sykkelveg i området. Når det skal sies er det svært få mjuke trafikanter i området, noe som gjør at sannsynlighet for en ulykke er minimal. Ulykker kan være aktuelt i forbindelse med anleggsarbeid. Dette må Mindre sannsynlig -30-

31 43. Ulykke ved Nei anleggsgjennomføring Andre forhold Risiko knyttet til tiltak og omgivelser: 44. Fare for Nei terror/sabotasje 45. Regulerte Nei vannmagasin med usikker is /varierende vannstand 45. Fallfare ved naturlige Nei terrengformasjoner samt gruver, sjakter og lignende 46. Andre forhold Nei vurderes nærmere i forbindelse med byggesøknad. Litteratur _bygningsloven.pdf

32 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: 1718/75/29 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 48/16 Planutvalget Leksvik Saksbehandler: Anne Lise Sætre GBNR. 75/29 BRUKSENDRING RØNNINGSTRAND - ASYLMOTTAK - KLAGEBEHANDLING Vedlegg 1 Gbnr.75/29 Klage på vedtak - Bruksendring Rønningstrand 2 Gbnr. 75/29 Oversikt over nabovarsling Sakens bakgrunn og innhold: Det er innkommet en skriftlig klage på planutvalgets vedtak av i sak 27/16 hvor det ble gitt bruksendring fra bolig/næringsformål til midlertidig asylmottak på eiendom gbnr. 75/29 Rønningstrand (Leksvik hotell). Eiendommen ligger innenfor reguleringsplan for Rønningstrand. Klagen tar for seg tre hovedpunkter; nabovarslingen, avvik fra arealplanen og dispensasjonen. Disse punktene er kommentert og tatt stilling til under avsnittet vurderinger. Klagen i sin helhet vedlegges saken. Oversikt over tidligere saksgang: Bygge- og dispensasjonssaken har vært oppe til behandling i flere runder, og det kan derfor være greit å få en oversikt over saksgangen fram til dags dato: Kommunen mottar søknad om rammetillatelse og dispensasjon for midlertidig bruksendring på 6 år for etablering av asylmottak for enslige mindreårige asylsøkere. 2 merknader til nabovarslet Saken satt opp til behandling i planutvalget med positiv innstilling fra rådmann. Under møtet framlegges brev signert av Flykningetjenesten, Frivillighetssentralen og Voksenopplæringa som kommer med faglige tilrådninger. Saken blir utsatt i påvente av utredning av kommunalt mottak. -32-

33 Selberg Arkitekter AS klager på vegne av IOC eiendom AS med bakgrunn i at de mener at det «gjennom utsettelsesvedtaket er gjort ugyldig prosessledende beslutning» og de stiller spørsmål ved om det i saken er utøvd god forvaltningsskikk. Videre påpeker de at byggesøknaden skal behandles etter plan- og bygningsloven og at vedtaket om å utsette behandlingen i hovedsak er begrunnet med en uttalelse som dreier som sosialfaglige og utdanningsmessige aspekter. Denne uttalelsen ble ikke forelagt søker, og vurderes for å være irrelevante for byggesøknaden Saken satt opp for behandling i planutvalget. Nytt utsettelsesvedtak med bakgrunn i pågående utredning. Gir ikke søker klageadgang da beslutningen anses for å være prosessledende Selberg Arkitekter AS har med bakgrunn i det siste utsettelsesvedtaket av rettet en henvendelse til Fylkesmannen hvor en ber om deres uttalelse i forhold til vurdering av saksbehandlingen Kommunen mottar brev av Fylkesmannen som på generelt grunnlag uttaler at utsettelse av realitetsbehandling av en sak som ikke skyldes at saken har behov for å opplyses ytterligere, i det minste er et brudd på forvaltningsskikk. Fylkesmannen er enig i at utsettelsesvedtaket er prosessledende og at det dermed ikke kan påklages. Viser videre til den akutte flykningssituasjonen. Henvendelsen fra Selberg Arkitekter AS kommenteres ikke ytterligere, da Fylkesmannen ikke har saken til behandling Nytt utsettelsesvedtak i planutvalget. Rådmann orienterer om status rundt pågående utredning, fullstendig oversikt vil bli lagt frem innen 2 uker Saken klar for behandling i planutvalg. Blir fremmet nytt skriftlig forslag til innstilling som lyder som følger; Det gis ikke midlertidig bruksendring av bygningsmassen på Rønningstrand slik omsøkt, og dispensasjon fra gjeldene reguleringsplan for Rønningstrand gbnr. 75/29 innvilges ikke. Reguleringsplan er nylig endret for å imøtekomme eiers planer og interesser. Planutvalget ønsker derfor ikke en ny endring, og mener nylig vedtatt reguleringsplan skal opprettholdes. Den nye innstillingen blir vedtatt med 4 mot 3 stemmer Selberg Arkitekter AS leverer på vegne av IOC Eiendom AS en klage på vedtak av hvor det pekes på to ting; 1. Vedtaket inneholder ingen vurdering og begrunnelse for avslag på søknad. 2. Saksbehandlingsprosedyrer ikke fulgt fra kommunen Klagen tas opp til behandling i planutvalget. Rådmannens innstilling er at klagen ikke tas til følge, noe som blir vedtatt. Saken oversendes derfor til Fylkesmann Fylkesmann har gjennomgått saken og kommet fram til at kommunens vedtak ikke er tilstrekkelig begrunnet etter forvaltningsloven 25. Vedtaket er så -33-

34 mangelfullt at det ikke er mulig å prøve kommunens rettsanvendelse. Vedtaket blir å anse som ugyldig og saken hjemsendes kommunen for ny behandling Saken blir behandlet i planutvalget. Rådmannens innstilling er at søknad om dispensasjon avslås begrunnet med at fordelene ved å gi dispensasjon ikke er klart større enn ulempene, og selv om samfunnsinteressene ved å gi tilbud om flyktningmottak er store, må dette ses opp imot lokale interesser knyttet til å få tradisjonell hotelldrift på eiendommen. Kommer nytt skriftlig forslag som blir vedtatt med 5 mot 2 stemmer; Søknad om dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan for Rønningstrand innvilges. Dette er i tråd med regjeringens rundskriv H-4/15 (Kommuners saksbehandling av asylmottak etter plan og bygningsloven) og (Oppfordring til rask behandling av søknader om etablering av asylmottak, datert 22/10-15). Viser for øvrig til Rådmannens opprinnelige innstilling og saksframlegg i Planutvalgssak PS 7/ Per Bjørnar Lysvand klager på vedtak i PS 27/16 av Har klager rettslig klageinteresse? Enkeltvedtak kan påklages av en part eller en annen som har rettslig klageinteresse i saken jfr. forvaltningsloven 28. Klager er ikke part i denne byggesaken. Uttrykket «rettslig klageinteresse» må som utgangspunkt tolkes til at klager har rettslig klageinteresse dersom han har en viss aktuell tilknytning til saken og saksutfallet. Klagerens interesse i saken må ha en slik art og styrke at det er rimelig å gi klagerett. I tillegg må klager være nærmere til å klage enn folk flest. Spørsmålet om klageren skal anses for å ha rettslig klageinteresse i saken må bygge på en konkret vurdering av de faktiske forhold. I praksis er det antatt at klageretten over avgjørelser i byggesaker kan ha et videre innhold enn det som normalt følger av forvaltningsloven 28. Klagerens boligeiendom ligger omkring 80,0 m i luftlinje fra omsøkte tiltak. Tiltaket vil for eksempel ikke medføre økt trafikk eller hindret utsikt som for klager vil oppleves som besværlig. Det er i klagen heller ikke påpekt slike ulemper. Det er derfor under tvil at kommunen kommer fram til at klager har rettslig klageinteresse. Grunnen til at en likevel kommer fram til dette, er på grunn av klagerens nærhet til omsøkte tiltak. Vurdering: Klagen er oversendt søker som er gitt anledning til å kommentere den. IOC eiendom AS ønsker ikke å kommentere klagen annet enn at den fra deres side avvises. Om nabovarselet: Det kreves i klagen at vedtaket gjøres ugyldig på grunn av saksbehandlingsfeil ved at bare de nærmeste naboene har fått informasjon og nabovarsel. «Det er kun foretatt nabovarsel som var nødvendig etter plan- og bygningsloven.» og «Dersom en skal etablere et slikt mottak burde flere berørte innbyggere få informasjon jfr. Plan- og bygningsloven 19-3 og 19-2.» Det er riktig som klager påpeker at det kun er foretatt nabovarsel som er nødvendig etter plan- og bygningsloven, nettopp på grunn av at det er en byggesak. Lovtekstene det vises til i klagen omhandler dispensasjonsvedtaket og midlertidig dispensasjon, og det står ingenting om nabovarsling i disse paragrafene. -34-

35 Et annet poeng er at nabovarslene har vært med fra sakens begynnelse, og dersom klager mener at det ikke er foretatt tilstrekkelig nabovarsling, burde dette være påklaget allerede når første vedtak ble truffet i saken. Det man allikevel må vurdere er om det er foretatt tilstrekkelig nabovarsling. Før søknad sendes inn, skal naboer og gjenboere varsles av søker hvis ikke disse skriftlig har meddelt at de ikke har merknader til søknaden jfr. plan- og bygningsloven Klager er verken og regne som nabo eller gjenboer. En kan heller ikke se at det finnes noen andre særskilte grunner til at klager skal motta nabovarsel i byggesaken da tiltaket for eksempel verken fører til dårligere utsikt eller økt trafikk til ugunst for klager. Klager kan fra sin bolig se ned på tiltaket, men har ikke direkte innsyn. Kart med oversikt over hvem som har mottatt nabovarsel vedlegges. Om avvik fra arealplaner: Klager skriver at avvik fra arealplaner reiser særlige spørsmål. De ulike planer er som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, kommunestyret. Planene omhandler dessuten konkrete forhold. Det skal ikke være kurant å fravike gjeldene plan. Kommunen er enig i det klager peker på her, men det er ikke mulig å lage planer med bestemmelser som alltid gir gode løsninger. En plan med bestemmelser er et verktøy som ikke kan/skal brukes ved alle tenkelige situasjoner. Det er derfor behov for en «sikkerhetsventil» - altså muligheten til å dispensere. Dette er hjemlet i plan- og bygningsloven Om dispensasjoner: Klager skriver også at dispensasjoner ikke må undergrave planene som informasjons- og beslutningsgrunnlag. Ut fra det hensynet til offentligheten, samråd og medvirkning i planprosessen, er det viktig at endringer i planer av betydning ikke skjer ved dispensasjoner, men behandles etter reglene om kommuneplanlegging og reguleringsplaner. I Kommunal- og moderniseringsdepartementets rundskriv H-4/15 Kommuners saksbehandling av asylmottak etter plan- og bygningslov, kommer det tydelig fram at det er mulighet å gå veien om dispensasjon, og at det ikke i alle tilfeller trengs reguleringsendring. At asylmottaket kun skulle være midlertidig, og den akutte flyktningsituasjonen var noe av bakgrunnen for at kommunen ikke mente det var nødvendig med reguleringsendring. Oppsummering: Det er kommet fram til at klager har rettslig klageinteresse i saken og klagen tas derfor opp til behandling jfr. forvaltningsloven 28. Det anes at det er foretatt riktig nabovarsling etter plan- og bygningsloven Klager er verken nabo eller gjenboer til omsøkte tiltak. Det er heller ingen andre særskilte grunner til at klager skulle ha mottatt nabovarsel. Det skal ikke være kurant å fravike fra eksisterende plan, men i enkelte tilfeller er det nødvendig og kunne dispensere da planer og tilhørende bestemmelser ikke har mulighet til å ta for seg alle tenkte situasjoner som måtte oppstå. I departementets rundskriv H-4/15, -35-

36 kommer det fram at dispensasjonsbehandling er en mulighet i kommuners saksbehandling av asylmottak etter plan- og bygningsloven. Klager har ikke påpekt at han har blitt påført noe ulempe i saken. Rådmannens innstilling: 1. Det vurderes slik at klager, Per Bjørnar Lysvand, har rettslig klageinteresse i saken og klagen tas derfor opp til behandling jfr. forvaltningsloven Klagen tas ikke til følge med dette som bakgrunn: Saken skal behandles som en byggesak etter plan- og bygningsloven. Det er foretatt nødvendig og tilstrekkelig nabovarsel etter plan- og bygningsloven Kommunen har i henhold til plan- og bygningsloven 19-2 anledning til å gi varig eller midlertid dispensasjon dersom hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra eller hensynene i lovens formålsbestemmelse ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene med å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. I denne saken er det vurdert slik at begge vilkårene er oppfylt. Kommunen har foretatt korrekt saksbehandling i henhold til plan- og bygningslov og regjeringens rundskriv H-4/15 (Kommuners saksbehandling av asylmottak etter plan og bygningsloven.) 3. Innholdet i vedtak av er fortsatt gjeldene, men på grunn av noe uklar ordlyd og manglende lovhenvisning skrives det om; Med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 gis det midlertidig dispensasjon fra reguleringsplan for Rønningstrand for opprettelse av midlertidig mottak på eiendom gbnr. 75/29. Dette er i tråd med regjeringens rundskriv H-4/15 (Kommuners saksbehandling av asylmottak etter plan og bygningsloven) og (Oppfordring til rask behandling av søknader om etablering av asylmottak, datert 22/10-15). Dispensasjonen gjelder inntil 6 år jfr. plan- og bygningsloven 19-3 og gjøres betinget av at bygningens brannsikkerhet oppgraderes i samsvar med gjeldende branntekniske krav. Nærmere vurdering av tekniske krav vil bli vurdert etter plan- og bygningsloven ledd ved behandling av igangsettingstillatelse. 4. Ettersom Leksvik kommune ved Planutvalget ikke tar klagen til følge, oversendes saken til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag for endelig klagebehandling jfr. forvaltningsloven

37 -37-

38 Per Bjørnar Lysvand Strandvegen Leksvik Leksvik kommune Planutvalget 7120 Leksvik Klage på vedtak PS 27/16, Bruksendring Rønningstrand Jeg vil med dette klage på vedtak PS 27/16, hvor det tillates Asylmottak. Det kreves at vedtaket gjøres ugyldig på grunn av saksbehandlingsfeil. Bare de nærmeste naboene har fått informasjon og nabovarsel. Dersom en skal etablere et slik mottak burde flere berørte innbyggere få infomasjon. Jf. Plan og bygningsloven 19-3 og 19-2 Avvik fra arealplaner reiser særlige spørsmål. De ulike planene er som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, kommunestyret. Planene omhandler dessuten konkrete forhold. Det skal ikke være en kurant sak å fravike gjeldende plan. Dispensasjoner må heller ikke undergrave planene som informasjons- og beslutningsgrunnlag. Ut fra hensynet til offentlighet, samråd og medvirkning i planprosessen, er det viktig at endringer i planer av betydning ikke skjer ved dispensasjoner, men behandles etter reglene om kommuneplanlegging og reguleringsplaner. Det er kun foretatt nabovarsel som var nødvendig etter Plan- og bygningsloven. Dersom en skal etablere et slikt mottak bør det være gitt mer informasjon/varsel til flere berørte innbyggere. Som nær nabo til Rønningstrand er jeg m/fl. berørt i saken, og har ikke motatt informasjon og nabovarsel. Leksvik Per Bjørnar Lysvand -38-

39 -39-

40 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: 1718/105/34 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 49/16 Planutvalget Leksvik Saksbehandler: Anne Lise Sætre GBNR. 105/34 BONES GERD ÅSTA - SKRIVESTUE OG GARASJE - DISPENSASJON UTNYTTELSESGRAD Vedlegg 1 Gbnr. 105/34 Dispensasjonssøknad Sakens bakgrunn og innhold: Eiendom gbnr. 105/34 ligger innenfor reguleringsplan for Amborneset i område SNA1, et område som er regulert til natur- og aktivitetssenter. Planutvalget gav ved vedtak i sak 49/15 dispensasjon fra reguleringsplanen for fradeling av boligtomt innenfor området SNA1. Det ble den gitt tillatelse til oppføring av bolig og garasje på eiendommen. Kommunen behandlet den endringssøknad, hvor det ble gitt tillatelse til en mindre utvidelse av bygningskropp for å kunne utvide to våtrom. Denne endringen førte til en overskridelse av utnyttingsgrad, så tiltakshaver ønsket å trekke garasjen ut fra søknaden i den omgang for å slippe og vente på dispensasjonsbehandling. Det søkes nå om dispensasjon fra bestemmelse i reguleringsplan for Amborneset som sier at områdene SNA 1 og 2 kan utnyttes innenfor en BYA 20 %, for å kunne oppføre garasje og skrivestue. Regnestykket er som følger: Tomtestørrelse 721m 2 x 0,20 144,0m 2 byggbar utnyttelse BYA Bolig (etter endringssøknad endrede bad) 139,1m 2 + carport 20,6m 2 + skrivestue 15,4m 2 Dvs en overskridelse på 31m 2. = 175,1m 2-40-

41 Vurdering: Avviket anses for å være relativt lite, og med svært begrensede konsekvenser. En må i tillegg ta med i betraktninga at tomta i seg selv er forholdsvis liten. Det anses at tiltaket ikke fører til målbare ulemper for omkringliggende miljø. Både huset og tilhørende bygninger er prosjektert slik at de best mulig måte er tilpasset landskapet, noe som gjenspeiler seg både i forhold til plassering, form og fargevalg. Saken er ikke oversendt regionale myndigheter for høringsuttalelse, da en ikke kan se at deres interesser blir berørte i saken. Dispensasjon: Til lovens 19-1 Det er innsendt grunngitt søknad om dispensasjon. Nabovarsling anses ikke for å være nødvendig. Til lovens 19-2 Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon med vilkår. Dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra eller hensynene i lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt, kan det ikke gis dispensasjon. Fordelene med å gi dispensasjon må i tillegg være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det skal legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. I denne saken vurderes det slik at verken hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra eller hensynene i lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. Etter en samlet vurdering kommer en også fram til at fordelene er klart større enn ulempene. Oppsummering: Vilkårene for å kunne gi dispensasjon vurderes å være innfridd. Rådmannens innstilling: 1. Med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 gis det for eiendom gbnr. 105/34 dispensasjon fra bestemmelsen om utnyttingsgrad innenfor område SNA 1 i reguleringsplan for Amborneset. 2. Med hjemmel i plan- og bygningsloven 20-2 gis tillatelse til oppføring av skrivestue på 15,4 m 2 BYA som omsøkt. 3. På grunn av garasjens størrelse, plassering og utforming er den ikke søknadspliktig jfr. SAK 4-1a. Når arbeidet med garasjen er ferdig utført, skal det innsendes melding på skjema 5188 Melding om bygning eller tilbygg som er unntatt søknadsplikt til kommunen. -41-

42 Ansvarlig foretak har ansvaret for at arbeidene blir gjennomført i samsvar med bestemmelsene gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Kontroll Det forutsettes at kontroll foretas i samsvar med foretakets eget system og kontrollplaner for viktige og kritiske områder. Kontrolldokumentasjon skal oppbevares i foretaket og fremstilles på en måte som gjør den lett tilgjengelig ved kommunens tilsyn. Ferdigattest/ midlertidig brukstillatelse Tiltaket må ikke tas i bruk før det foreligger ferdigattest/ midlertidig brukstillatelse, jfr. Plan- og bygningsloven Midlertidig brukstillatelse/ferdigattest utstedes på bakgrunn av sluttkontroll utført av kontrollansvarlige samt framlagte kontrollerklæringer. Det beregnes ikke gebyr for utstedelse av ferdigattest. Bortfall av tillatelse Er tiltaket ikke satt i gang senest 3 år etter at igangsettingstillatelse er gitt, faller tillatelsen bort, jfr. Plan- og bygningsloven Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i lengre tid enn 2 år. Bruksendring Bygningen eller del av denne må ikke tas i bruk til annet formål enn denne tillatelsen forutsetter, jfr. plan- og bygningsloven 20-1 pkt. d. Gebyrer Faktura for saksbehandlingsgebyr vil bli utsendt separat. Klageadgang Kommunen har fattet vedtak som gjengitt ovenfor, jfr. Forvaltningsloven 28 Vedtaket kan påklages til fylkesmannen, klagen sendes kommunen for behandling. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dag da brevet kom fram til den påførte adresse. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket. Den skal være undertegnet, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for kommunen om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne meldingen kom fram. Forvaltningsloven inneholder bl.a. bestemmelser om adgangen til å forlenge klagefristen og om adgangen til å påklage vedtaket i de tilfeller klagefristen er oversittet. -42-

43 SIDE 1 AV 3 Leksvik kommune Teknikk - landbruk og miljø TRONDHEIM Søkna d om dispensasjon, fra reguleringsplan : AMBORNESET AKTIVITETS - OG FRITIDSSENTER, datert Gjelder 105/34, Ny enebolig Gerd Bones 9 Spesiaområder Områdene SNA 1 og 2 kan u tnyttes innenfor en BYA 20%. Det vises til avholdt møte for te gningsgjennomgang før innsendelse av bygg esøknad (forhåndskonferanse) hos kommunen den , samt Byggetillatelse av I møte med kommunen ble reguleringsplanen gj ennomgått, men det ble ikke problematisert hvordan krav om utnyttelse skal gjelde, d vs om krav til maks BYA skal gjelde samlet for eiendommen 105/ 4 etter utskillelse av boligtomt, eller hver for seg. Sistnevnte fører til en overskridelse av maks BYA på tomten, til sammen, for bolig, skrivestue og carport. Følgende utregning er er lagt til grunn: Alternativ 1: Dersom krav til 20% BYA videreføres til utskilt boligtomt gir dette følgende regnestykke: Tomtestørrelse 721m2 x 0,20 144m2 byg gbar utnyttelse BYA B olig (etter e ndringssøknad endrede bad ) 139,1m2 + carport 20,6m2 + skrivestue 15,4m2 = 175,1m2. Dvs en overskridelse på 31m2. Alternativ 2: Dersom krav til 20% BYA gjelder som helhet for delfelt SNA 1, også etter utskillelse av boligtomt: Tomta 105/4 ( før utskillelse ) 5951m2 x 0,20 Eksisterende bebyggelse er total t 1190m2 byg gbar utnyttelse BYA ca 950m2 (se skisse). Dette gir et overskudd på 240m2, noe som gir mer enn nok for all bebyggelse på utskilt tomt. SKIBNES ARKITEKTER A S Fil : Disp.docx dronningensgate trondheim tlf: fax: org.nr: e - mail: arkitekt@skibnes.no

44 SIDE 2 AV 3 Forutsatt at alternativ 1 legges til grunn, søkes det h erved om dispens as j on for ovenstående avvik, dvs for punkt 1 å overskride tillatt BYA med 31 m2 Vurdering Avviket anses relativt lite, og med svært begrensede ko nsekvenser. Det anses at ingen ulemper for omkringliggende miljø er til s tede i særlig grad. A : Byggene, med sin oppdelte struktur, er gjenom plassering og form søkt best mulig å tilpasse seg landskapet, både fjellstruktur og vegetasjon( trær). Noe terrengtilpasn ing er nødvendig, men det vil i gjennomføringen legges stor vekt på å tilbakeføre nær - landskapet rundt husene til opprinnelig kvalitet. Terrasse dekke rundt huset tilpasses bergstrukturen, og fyller opp sår i landskapet etter anleggsmaskiner. B: En en ebolig på 1 39m2 BYA på ett plan, anses ikke som stort, og vurderes som en forsiktig utnyttelse på stedet. En alternativ 2. E tasje kunne vært en mulighet uten å øke fotavtrykket, m en er vurdert å være negativ i henhold til fjernvir k ning av boligen og dens påvi rkning på nærmiljøet. C: Totalutnyttelsen innenfor SNA 1 ligger også etter ferdig bebyggelse på boligtomten godt under BYA på 20%. Prosjektets karakter, dimensjoner og plassering er godt tilpasset tomten, terrenget og regulerings planen, og er i tr åd med intensjonene i denne. En mindre vesentlig endring i arealutnyttelse på ovennevnte punkter oppleves ikke som i strid med inte n sjonene i reguleringen, og fordelene vurderes å være vesentlig større enn ulempene ved å dispensere. SKIBNES ARKITEKTER A S Fil : Disp.docx dronningensgate trondheim tlf: fax: org.nr: e - mail: arkitekt@skibnes.no

45 SI D E 3 AV Siv. Ark. M N AL Stein A. Jenssen Skibnes Arkitekter AS SKI B NES ARKI TEKTER A S Fil : Disp.docx dronningensgate trondheim tlf: fax: org.nr: e - mail: arkitekt@skibnes.no

46 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: 41/1 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 50/16 Planutvalget Leksvik Saksbehandler: Nils Alvin Hindrum GBNR. 41/1. KARL JOHAN KRUKSVE. SØKNAD OM DELING AV EIENDOM DISPENSASJONSSAK Vedlegg 1 Kart Sakens bakgrunn og innhold: Søknaden fra Karl Johan Kruksve gjelder fradeling av eiendommen Svetun, (tidligere gbnr. 41/6), i forbindelse med at Sellia, gbnr. 41/1 (hovedbruket) skal overdras til en sønn. Søkanden behandles som dispensasjonssak, da den omsøkte eiendommen vil få en framtidig status som fritidseiendom. Saksdokumenter: Delingssøknad. Kart Lovgrunnlag: Jordlovens 12. Plan- og bygningsloven: 19-2 og Vurderingsgrunnlag: Rundskriv M-1/2013. Eiendommen Sellia har i flg. gårdskart dette arealgrunnlag: Fulldyrka jord: 107,2 da. Overflatedyrka jord og beite: 28,3 da. Produktiv skog: 559,8 da. Uproduktiv skog og myr: 312,8 da. Annet uprod. areal: 34,3 da. Sum eiendommen: 1.042,4 da. -46-

47 Den omsøkte eiendommens arealgrunnlag, i flg. jordregisteret: Fulldyrka jord og beite: 26 da. Skog: 20 da. Annet areal: 5 da. Sum 51 da. Vurdering: Eiendommen Svetun (gbnr. 41/6) ble opprettet i 1945 som et bureisingsbruk. Det er bebyggelse på eiendommen, som Kruksve har restaurert etter at han overtok eiendommen for om lag 20 år siden, som tilleggsjord til hovedbruket Sellia. Jorda på eiendommen, som alt vesentlig er myr, har Kruksve hatt svært lite nytte av, da den nesten ikke har gitt avkastning. I de seinere åra har eiendommen nærmest vært brakklagt. Kruksve ønsker, i forbindelse med gårdsoverdragelsen, å beholde eiendommen i eget eie, som fritidseiendom. «Gamle» kart viser den omsøkte eiendommens grenser. Søknaden fra Kruksve kan nærmest betraktes som deling av en driftsenhet, om ikke gbnr. 41/6 var sammenføyd med hovedbruket. Hovedspørsmålet i saken er om avkastningen på den omsøkte eiendommen betydning, for gårdens samla avkastning både på jord og skog. Svetun (gbnr. 41/6) har aldri gitt noe særlig avkastning på jorda. År om annet høstes det 7-8 rundballer på Svetun. Drifta på gården er grasproduksjon. (salg av rundballer). Husdyrholdet er avviklet for noen år tilbake. Det må presiseres at det fortsatt vil være driveplikt på jorda, sjøl om eiendommen for framtida blir en fritidseiendom. Oppsummering: Etter en samlet vurdering vil rådmannen tilrå at søknaden imøtekommes. Det legges vekt på at den omsøkte eiendommen har svært liten avkastningsevne, og derfor betyr lite for gården. Eiendommens beliggenhet er i så måte avgjørende. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 gir Leksvik kommune, ved planutvalget, dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, i forbindelse med at den tidligere eiendommen Svetun (gbnr. 41/6) fradeles hovedbruket og for framtida blir brukt til fritidsformål. Med hjemmel i jordlovens 12, og plan- og bygningslovens 26-1 fradeles en bebygd eiendom på om lag 51 dekar, av eiendommen Sellia, gbnr. 41/1, som omsøkt. -47-

48 -48-

49 -49-

50 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: 104/6 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 51/16 Planutvalget Leksvik Saksbehandler: Nils Alvin Hindrum GBNR. 104/6. NILS SÆTHER. SØKNAD OM DELING AV EIENDOM. DISPENSASJONSSAK Vedlegg 1 Situasjonskart Sakens bakgrunn og innhold: Kommunen har mottatt søknad fra Nils Sæther, eier av Brodal gbnr. 104/6, og gjelder fradeling av en parsell på om lag 6 dekar, som tilleggsareal til to boligeiendommer. Eiendommen ligger innenfor LNF- område sone 1, og omfattes samtidig av kommunedelplanen for Seter og Hindrem. Det må gis dispensasjon fra kommunedelplanen om delinga skal kunne gjennomføres. Saksdokumenter: Delingssøknad m /kart. Høringsbrev til Fylkesmannen og Fylkeskommunen Svarbrev fra Fylkeskommunen Svarbrev fra Fylkesmannen Lovgrunnlag: Jordloven: 12. Plan- og bygningsloven: 19-2 og Naturmangfoldloven: Vurderingsgrunnlag: Rundskriv M-1/2013. Parsellen: Den omsøkte parsellen er alt vesentlig lavbonitet skogsmark, uproduktiv skog og noe høgbonitet skogsmark, som har vært benyttet til juletreproduksjon. Parsellen skal deles omtrent likt mellom boligeiendommene gbnr. 104/13 og 104/17. En liten parsell øst for gbnr. 104/13 omfattes ikke av søknaden. Brodal gbnr. 104/6: -50-

51 Eiendommen har dette arealgrunnlag: Fulldyrka jord: 77,1 da. Skog bonitet H: 17,1 da. Skog bonitet L: 21,2 da. Annet areal: Myr, tun og veger: 8,9 da. Sum eiendommen: 121,3 da. Jorda på eiendommen drives ved bortleie. Høringssvar: Fylkeskommunen har ingen merknader til saken, ut fra regionale forhold. Fylkesmannens fagavdelinger har heller ingen merknader til saken. Vurdering: Landbruksmessig har fradelinga svært liten, eller ingen betydning. Boligeiendommene, spesielt gbnr. 104/17 er i dag «innvokst» med skog. Å få kjøpt dette tilleggsarealet betyr at boligeierne fritt kan rydde seg utsikt. Vurdert i hht. Naturmangfoldloven, så kan ikke rådmannen se at fradelinga og omdisponeringa av den omsøkte parsellen kommer i konflikt med denne loven, jfr. 8 til 12. Oppsummering: Etter en samlet vurdering vil rådmannen tilrå at søknaden blir imøtekommet. Det legges hovedvekt på bosettingshensynet i denne saken. Tiltaket vil øke bolysten betraktelig for de familiene det gjelder. Det synes å være overvekt av momenter som taler for at det gis dispensasjon fra kommuneplanen i denne saken. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 19-2 gir Leksvik kommune ved Planutvalget, dispensasjon fra kommunedelplanen for Seter og Hindrem, i forbindelse med at det søkes fradelt en parsell på om lag 6 dekar av eiendommen Brodal gbnr. 104/6. Med hjemmel i Jordlovens 12, og Plan- og bygningslovens 26-1 fradeles en parsell på om lag 6 dekar, av eiendommen Brodal gbnr. 104/6, som tilleggsareal til boligeiendommene gbnr. 104/13 og 17, som omsøkt. -51-

52 -52-

53 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: 1718/32/16 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 52/16 Planutvalget Leksvik Saksbehandler: Anne Lise Sætre GBNR. 32/16 - BERGET ROAR OPPFØRING AV VERANDA TILHØRENDE BOLIG - SEFRAK Vedlegg 1 Gbnr. 32/16 - Situasjonskart 2 Bilder 3 Gbnr. 32/16 - Søknad om oppføring av veranda til bolig (SEFRAK) - Uttalelse - Nord Trøndelag kylkeskommune Sakens bakgrunn og innhold: Roar Brustad Berget har søkt om å få bygge veranda ut fra 1. etasje, tilhørende sin bolig. Søknaden kom etter at tiltaket allerede var igangsatt og langt på veg er fullført. Verandaen er oppført i forbindelse med inngangsparti på husets framside, se vedlagte bilder. Husets hovedinngang er i bakgården. Tiltakshaver søkte i 2015 om å få oppføre balkong ut fra 2. etasje, og saken ble da oversendt til Nord-Trøndelag fylkeskommune sin kulturminnevernavdeling for uttalelse. Den gang ble saken behandlet i kommunens planutvalg, og tiltakshaver fikk avslag på søknaden. Boligen ligger innenfor et område i Leksvik sentrum hvor det ikke er utarbeidet reguleringsplan, men i gjeldene kommunedelplan for Blankbygda er eiendommen avsatt til forretning, tjenesteyting og blandet formål. Tiltaket er ikke i strid med bestemmelsene i kommunedelplanen. Bygget er Sefrak-registrert (Mer info: og det har hittil beholdt sitt opprinnelige eksteriør så langt en kan se. Bygningen ligger sentralt til og er en svært viktig bygning i sentrumsmiljøet. Rådmannen mener at saken er spesiell, og den legges derfor fram til behandling i planutvalget. I tillegg ønskes det å skape engasjement rundt slike bygningstyper, og vise hvilke vurderinger som gjøres fra administrasjonens side ved en slik behandling. -53-

54 Vurdering: Etter rådmannens vurdering bør en vise forsiktighet i forbindelse med endring av fasaden mot Kroveien, samtidig som en har forståelse for at det hos tiltakshaver er et ønske om en veranda. Omsøkte veranda anses for å være nøktern og reversibel, og dette tiltaket medfører mindre fasademessige endringer enn balkongen som det ble søkt om i 2015 ville ført til. I tillegg legges det vekt på at husene brukes på en annen måte enn tidligere, og at det dermed oppstår behov for bygningsmessige tilpasninger. Saken er oversendt til kulturminnevernavdelinga hos Nord-Trøndelag fylkeskommune som uttaler at valgt stil på verandaen følger ikke byggeskikken til den opprinnelige stilkarakter bygget har, men ettersom verandaen bygges relativt nært bakken og ikke griper inn i konstruksjonen til bygget, er tiltaket ikke en vesentlig bygningsendring. Videre har vi kommet til at verandaen ikke vil medfører vesentlig skjemmende miljømessige konsekvenser for det verneverdige trehusmiljøet i området Kroa. Kulturminnevernavdelinga har vurdert tiltaket opp mot nasjonal og regional verdier, og konkluderer med at de ikke har merknader til hinder for tiltaket. Det påpekes videre at det er opp til kommunen selv og vurdere bygningens lokalhistoriske kulturminneverdi. Det er uheldig at tiltaket har blitt igangsatt uten godkjent byggesøknad da det er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven I denne saken er det tiltakshaver selv som har ansvaret for at nødvendig tillatelse skal være gitt før byggearbeid igangsettes. Kommunen kan etter Plan- og bygningslovens 32-8 ilegge overtredelsesgebyr til den som forsettlig eller uaktsomt: a) prosjekterer, utfører eller lar prosjektere eller utføre et tiltak i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, eller i strid med vilkårene i tillatelse. Saksbehandlerforskriften 16-1 angir at det kan ilegges foretak overtredelsesgebyr på inntil kr for overtredelse av hvert underpunkt a) og d) der tiltaket for øvrig i det vesentlige er i overensstemmelse med krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven. Privatpersoner kan ilegges 50 % av det som et foretak kan ilegges. Ved vurdering av overtredelsesgebyrets størrelse kan det legges vekt på hvor alvorlig overtredelsen er og hvorvidt overtrederen åpenbart kjente til at handlingen var i strid med krav gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. I denne saken har tiltakshaver uttalt at han ikke trodde verandaen var søknadspliktig, men det er hans eget ansvar å påse at det ikke blir utført tiltak i strid med plan- og bygningsloven på sin eiendom. Kommunen er av den oppfatning at tiltakshaver burde tatt kontakt med byggesaksansvarlig for å undersøke om verandaen var søknadspliktig eller ikke. Byggesøknad med tilhørende dokumentasjon ble ikke innsendt før kommunen anmodet om dette. Det at bygningen er SEFRAK-registrert og spiller en svært viktig rolle i sentrumsmiljøet, er også tatt med i vurderingen. Rådmannen kommer derfor fram til at det i dette tilfellet bør gis overtredelsesgebyr. Oppsummering: Omsøkte tiltak er ikke i strid med bestemmelsene i kommunedelplanen. -54-

55 Kulturminnevernavdelinga har vurdert tiltaket opp mot nasjonale og regionale verdier, og kommer fram til at de ikke har merknader til hinder for tiltaket. Arbeidet med oppføring av veranda er ulovlig igangsatt, og med bakgrunn i dette og bygningens karakter, mener rådmannen at det bør gis overtredelsesgebyr. Rådmannens innstilling: 1. Med hjemmel i plan- og bygningsloven 20-2 og kommunedelplan for Blankbygda gis tillatelse til oppføring av veranda på eiendom gbnr. 32/16 som omsøkt. 2. Det varsles jfr. plan- og bygningsloven 32-2 om at Roar Berget vil bli gitt et overtredelsesgebyr på kr i henhold til byggesaksforskriften 16-1 a) 1. for igangsatte arbeider på veranda før nødvendig tillatelse forelå. Dersom det er merknader til dette varselet, må disse være kommunen i hende innen tre uker fra varselet er mottatt. Tiltakshaver har selv ansvaret for at arbeidene blir gjennomført i samsvar med bestemmelsene gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Kontroll Det forutsettes at kontroll foretas i samsvar med foretakets eget system og kontrollplaner for viktige og kritiske områder. Kontrolldokumentasjon skal oppbevares i foretaket og fremstilles på en måte som gjør den lett tilgjengelig ved kommunens tilsyn. Ferdigattest/ midlertidig brukstillatelse Tiltaket må ikke tas i bruk før det foreligger ferdigattest/ midlertidig brukstillatelse, jfr. Plan- og bygningsloven Midlertidig brukstillatelse/ferdigattest utstedes på bakgrunn av sluttkontroll utført av kontrollansvarlige samt framlagte kontrollerklæringer. Det beregnes ikke gebyr for utstedelse av ferdigattest. Bortfall av tillatelse Er tiltaket ikke satt i gang senest 3 år etter at igangsettingstillatelse er gitt, faller tillatelsen bort, jfr. Plan- og bygningsloven Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i lengre tid enn 2 år. Bruksendring Bygningen eller del av denne må ikke tas i bruk til annet formål enn denne tillatelsen forutsetter, jfr. plan- og bygningsloven 20-1 pkt. d. Gebyrer Faktura for saksbehandlingsgebyr vil bli utsendt separat. Klageadgang Kommunen har fattet vedtak som gjengitt ovenfor, jfr. Forvaltningsloven 28 Vedtaket kan påklages til fylkesmannen, klagen sendes kommunen for behandling. -55-

56 Klagefristen er 3 uker regnet fra den dag da brevet kom fram til den påførte adresse. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket. Den skal være undertegnet, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for kommunen om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne meldingen kom fram. Forvaltningsloven inneholder bl.a. bestemmelser om adgangen til å forlenge klagefristen og om adgangen til å påklage vedtaket i de tilfeller klagefristen er oversittet. -56-

57 -57-

58 -58-

59 -59-

60 -60-

61 -61-

62 -62-