INFORMASJONSBROSJYRE om valg av studieretning 2009

Transkript

1 M M M J K I EA H C A B= C F A JH A K I JA C E / A B= C C F A JH A K I JA C E 8 = C = L I EA HA J E C C A A H '

2

3 INFORMASJONSBROSJYRE om valg av studieretning 2009 Innledning Bruk av informasjonsbrosjyren Valg av studieretning Valg av emner/frister for valg Studieretningene Teknisk geologi Hovedprofil Ingeniørgeologi og bergmekanikk Hovedprofil Mineralproduksjon Miljø- og naturressursteknikk Hovedprofil Helse, sikkerhet og ytre miljø (HMS) Hovedprofil Miljø- og hydrogeologi Hovedprofil Miljø- og gjenvinningsteknikk Petroleumsgeofag og Ressursgeologi Hovedprofil Petroleumsgeologi Hovedprofil Petroleumsgeofysikk Hovedprofil Ressursgeologi Petroleumsteknologi Hovedprofil Formasjonsevaluering Hovedprofil Boreteknologi Hovedprofil Petroleumsproduksjon Hovedprofil Reservoarteknologi Oversikt over studieveiledere/kontaktpersoner/faglærere Postadresse Besøksadresse Telefon Side 1 av Trondheim Høgskoleringen 6 Telefaks Org. nr

4 1. INNLEDNING Studieprogrammet Geofag og petroleumsteknologi har som mål å gi utdanning på høyt internasjonalt nivå. Det baseres på geovitenskapelig og ressursteknologisk forskning og utdanning samt miljøteknikk. Geofag og petroleumsteknologi har et fagtilbud som er tilpasset samfunnets behov og tilstreber kvalitet i alle deler av virksomheten. Studieprogrammet spenner over et vidt faglig spekter, fra basisemner innen geologi og geofysikk til anvendelser innen gjenvinningsteknikk og miljøgeologi, HMS, ingeniørgeologi, ressursgeologi, petroleumsgeofag og formasjonsevaluering, bore- og reservoarteknikk, bergteknikk samt mineral- og petroleumsproduksjon. Det er denne geobaserte profilen samt mangfoldet som skiller Geofag og petroleumsteknologi fra andre studieprogram ved NTNU. Vi mener bredden i fagtilbudet er nødvendig for å skape en helhetlig forståelse av hvordan våre geologiske ressurser skal forvaltes til beste for samfunnet. Hovedbrukere av våre sivilingeniører er: oljeindustrien og serviceselskapene berg- og mineralindustrien bygge- og anleggsindustrien miljørelaterte bransjer privat og offentlig (gjenvinningsindustrien) gjenvinningsindustrien rådgivende ingeniører og entreprenører offentlige etater og forvaltning undervisning og forskning Vi oppfordrer studentene til å ta en mindre del av studiet i utlandet. Opplegget er tilrettelagt slik at utenlandsopphold passer best i 4. årskurs, enten ett av semestrene eller hele studieåret. Slike opphold skal kvalitetssikres og forhåndsgodkjennes av faglærere og studieprogramledelsen. Studieprogrammet er forankret i to institutter: Geologi og bergteknikk (IGB) Petroleumsteknologi og anvendt geofysikk (IPT) 2. BRUK AV INFORMASJONSBROSJYREN Denne brosjyren refererer seg til studiehåndboken 2009/2010 og er først og fremst ment som et hjelpemiddel for studenter i 2. årskurs som innen 15. mai skal fremme ønske om studieretning overfor studieprogrammet. Brosjyren er et supplement til studiehåndboken og bør leses sammen med denne. Kapittel 3 og 4 gir generell informasjon, mens kapittel 5 beskriver de enkelte studieretningene med hensyn til faglig innhold og arbeidsmuligheter. Bakerst i heftet vil du også finne en oversikt over studieveileder, faglærere og andre aktuelle kontaktpersoner ved de enkelte institutter når det gjelder spørsmål om studiet. For øvrig viser vi til informasjonsmøter som vil bli arrangert i mars/april. Side 2 av 25

5 3. VALG AV STUDIERETNING Studentene skal fremme ønske om studieretning innen 15. mai i 4. semester. Dette gjør dere ved å gå inn på Studentweb, og velge studieretning. Dere må sette opp tre alternativer for valg, i tilfelle rammen for 1. ønske blir overskredet. Dersom det er flere ønsker enn plass ved en studieretning, bruker vi gjennomsnittskarakter frem til og med høsteksamen i 2. årskurs som kriterium for utvelgelse av studieplassene. Når resultatet av valget foreligger, går dere inn på Studentweb på nytt og velger eventuelle valgbare emner, se foreløpig studieplan med føringer om valgbare emner som anbefales for de enkelte studieretningene. I tillegg til studieretningene ved studieprogrammet har også studentene i helt spesielle tilfeller adgang til å søke om opptak til studieretninger ved andre studieprogram/fakultet. Det vises i denne sammenheng til kunngjøring på NTNUs nettsider og i Informasjonsbrev fra IVT-fakultetet. Side 3 av 25

6 4. VALG AV EMNER/FRISTER FOR VALG Innen hver studieretning er det angitt obligatoriske emner, dvs emner som studentene må ta. I tillegg kommer obligatoriske emner innen hovedprofilene som må tas, anbefalte valgbare ingeniøremner, samt ikke-teknologiske emner. De anbefalte valgbare emnene kan, i spesielle tilfeller, etter søknad byttes ut, forutsatt at annet valgt emne ikke ligger i kollisjon på eksamensplanen. Total belastning for et årskurs er 60 studiepoeng, dvs. 4 emner pr. semester á 7,5 studiepoeng. Det vises for øvrig til omtale av den enkelte studieretnings tilbud av emner. I tillegg til de obligatoriske og valgbare emner som inngår i en students hovedprofil, vil en også kunne ta ett eller flere frivillige emner. I slike tilfeller må studenten melde seg til undervisning og eksamen i emner utenfor plan. Eksamensresultater i frivillige emner vil ikke telle med i hovedkarakteren, men emnene vil bli karaktersatt og listet opp på karakterutskriften. Våre studenter har også anledning til å ta et årskurs eller et semester (fortrinnsvis 4. årskurs eller 5. årskurs inklusive masteroppgaven) ved utenlandske læresteder forutsatt at dette er et anerkjent universitet/høgskole godkjent av NTNU, og at studentene tar studiebelastning lik et årskurs/semester ved NTNU. Det er også mulig å kombinere utdanningen ved NTNU med 4. årskurs ved UNIS (Universitetssenteret på Svalbard). Nærmere opplysninger om dette gis ved informasjonen eller ved å kontakte studieveileder. Følgende frister gjelder for valg av emner og melding til undervisning/eksamen: 3. årskurs: 15. mai for hele årskurset (5. og 6. semester), alternativt 15. november for 6. semester 4. årskurs: 15. mai for hele årskurset (7. og 8. semester), alternativt 15. november for 8. semester 5. årskurs: 15. mai for 9. semester, mandag i første undervisningsuke i vårsemesteret for uttak av masteroppgave Endelig oppmeldingsfrist for høsteksamen er 15. september og 15. februar for våreksamen. Det er derfor tillatt å gjøre endringer i oppmeldingen innen disse fristene. Side 4 av 25

7 5. STUDIERETNINGENE STUDIERETNING TEKNISK GEOLOGI Innen denne studieretningen kan du velge hovedprofil med tilhørende fordypning innen Ingeniørgeologi og bergmekanikk og Mineralproduksjon. Frihet i fagkombinasjoner gjør at det ofte er prosjekt og masteroppgave som bestemmer hvilken fordypning du spesialiserer deg i. HOVEDPROFIL INGENIØRGEOLOGI OG BERGMEKANIKK Innenfor hovedprofil Ingeniørgeologi og bergmekanikk tilbyr vi spesialisering mot ingeniørgeologi berg, bergmekanikk, hydrogeologi (grunnvann), miljøgeologi og ingeniørgeologi løsmasser. Ingeniørgeologi kan beskrives som anvendelse av geologiske kunnskaper for løsning av byggetekniske problemer i fast fjell og løsmasser. Utviklingen av norsk infrastruktur både over og under jord er en vesentlig oppgave. Endringen i klima gir her store utfordringer i framtida hvor ingeniørgeologisk kompetanse er en forutsetning for at vi skal lykkes. Analyse av skråningsstabilitet, som vist på disse bildene, innebærer både krevende fysisk aktivitet i form av feltarbeid i bratte og vanskelig tilgjengelige fjellsider, omfattende laboratorieanalyser og avanserte numeriske modelleringer ved hjelp av datamaskin. Fagområder Undervisningen i Ingeniørgeologi og bergmekanikk omfatter grunnleggende og videregående emner i berg og løsmasser, hydrogeologi, bergmekanikk/geoteknikk og prosjektarbeid, samt feltundervisning. I tillegg inngår en rekke generelle geologiemner og enkelte emner utenfor eget institutt. Det er vanlig å ta "støtteemner" f.eks. innenfor anleggsteknikk, vegbygging, geoteknikk, betongteknologi og vassdragsteknikk Prosjekter Felt- og laboratorieundervisning har en sentral plass innenfor Ingeniørgeologi og bergmekanikk, og kontakten mot industrien har tradisjonelt alltid vært god. Dette gjør at prosjekter og masteroppgaver ofte gjennomføres i nært samarbeid med eksterne bedrifter og institusjoner i inn- og utland. Eksempler på temaer for nyere prosjekt- og masteroppgaver i ingeniørgeologi: Side 5 av 25

8 Analyse av rasutvikling og vannproblematikk i Svea Nord, Svalbard. Analyse av metoder for driving gjennom svakhetssoner i Frøyatunnelen. Stabilitetsanalyse av vegskjæringer i Oslo-området. Ingeniørgeologisk analyse av Karahnjukar kraftverk på Island. Analyser av risiko for utglidning, Åknes skredområde. Analyse av skråningsstabilitet for Oppstadhornet. Grunnvannsundersøkelser ved Svea, Klæbu kommune med hovedvekt på grunnvannsnydannelse og grunnvannskjemi. Energibrønner i fjell. Vurdering av forskjellige metoder for effektuttak ved et demonstrasjonsanlegg. Nedbørsutløste jordras langs jernbanen i Region Nord. Geologisk utvikling og stabilitet langs Mortenelva i Målselvdalen, Troms. Utlekking av PAH fra marine sedimenter i Trondheim havn. Kjemisk nedbrytning av resirkulert tilslag. Analyse av injeksjon i Lunner-tunnelen. Sammenligning av lange trafikktunneler i Norge og Sveits, - Lærdal vegtunnel og Løtschberg jernbanetunnel. Muligheter for lagring av vann i fjellhaller i Singapore. Ingeniørgeologisk forstudie for vegtunneler ved Nuuk på Grønland. Vurdering av sammenhenger mellom bergartsparametre og injeksjon ved bygging av T-banetunnel i Oslo. Ingeniørgeologisk prognose for Nordøyatunnilin på Færøyane. Ingeniørgeologisk analyse for trykktunnel og kraftstasjon for kraftverk i Kina. Kontakt og samarbeid med industrien Innenfor Ingeniørgeologi er det stor grad av industrikontakt, bl.a. i form av gjesteforelesninger, samarbeid om prosjektoppgaver og masteroppgaver og ved ekskursjoner. Det er gode muligheter for å ta masteroppgaven ved en bedrift. Av samarbeidspartnere fra de senere år kan nevnes Statens Vegvesen, Jernbaneverket, Norges geotekniske institutt (NGI), Norges geologiske undersøkelse (NGU), Norges vassdrags- og energiinstitutt (NVE), SINTEF samt en rekke konsulentfirmaer og entreprenørselskaper. Jobbmuligheter Ingeniørgeologer og bergteknikere fra studieretning ingeniørgeologi og bergmekanikk arbeider både i privat og offentlig virksomhet. De fleste med masteroppgave i ingeniørgeologi og bergmekanikk får jobb i konsulentbransjen (Multiconsult, Norconsult, 0Sweco Grøner, etc.) og på byggherresiden (Statens Vegvesen, Jernbaneverket, etc.), en del får jobb ved forskningsinstitusjoner (NGI, NGU, etc.) og en stadig økende andel blir ansatt av entreprenørselskaper. Noen blir også ansatt i statlige selskaper og direktorater, kommunal virksomhet, oljeselskaper og utdanningsinstitusjoner. Erfaringen fram til i dag er at alle har fått interessante og relevante jobber. Side 6 av 25

9 Til venstre: Hatlestad terrasse, sør for Bergen. Etter kraftig, lokalt regnvær 14. september 2005, tok store vannmengder seg ned en bratt fjellskråning som var dekket av et tynt lag forvitringsjord. Årsaken til dette var en dårlig utført fylling med tilhørende drenering. Massene som ble vasket nedover gikk rett inn i flere rekkehusleiligheter, som lå like nedenfor skråningen, der beboerne lå og sov. Tre mennesker mistet livet pga. dette skredet. Nøyaktig to måneder senere gikk et tilsvarende skred nord for Bergen, ved Hetlestad i Åsane. Her ble et bolighus under oppføring tatt av et kraftig flomskred. En håndverker mistet livet. Til høyre: Mortenelva, Målselv. 12. juni 2001 gikk et kvikkleireskred ut i en yttersving av Mortenelva, en liten sideelv til Målselv. Ingen mennesker kom til skade, men 100 m av tilførselsveien til to bolighus forsvant. Høsten 2000 gikk et mindre skred på samme sted i samme elveyttersving som ikke var sikret mot elveerosjon. Bildet viser bunnlagene i skredet der leira er svært plastisk, men ikke tilstrekkelig omrørt til å ha blitt flytende. Litt sand og grus ligger oppå leira. Mulighet for delutdanning i utlandet. Mulighetene er gode innenfor de samarbeidsordningene som er etablert sentralt ved NTNU. Faggruppen deltar også i et SOKRATES-program sammen med universitet i Danmark, Spania og Portugal. Flere masteroppgaver har i de siste årene blitt utført ved utenlandske universiteter og institusjoner (bl.a. Torino, Nepal, Colorado og Singapore). Fremtidsvisjoner Norge er et foregangsland med hensyn til utstrakt bruk av berggrunnen. I utviklingen av vår infrastruktur, spesielt i byområder, blir tunneler og berganlegg stadig viktigere. Enring i klima vil føre til mer ekstremvær med økt fare for flom, erosjon og skredaktivitet, både i fjell og løsmasser. Fagfolk med bakgrunn i ingeniørgeologi benyttes også i stadig økende grad i miljørelaterte prosjekter, og dette er en utvikling som sannsynligvis bare vil forsterkes i tiden fremover. Behovet for fagfolk er derfor økende. Innenfor alle deler av fagfeltet ligger det et stort potensial, og en stor utfordring i internasjonalisering. HOVEDPROFIL MINERALPRODUKSJON Denne hovedprofilen utdanner sivilingeniører først og fremst til en voksende berg- og mineralindustrien, men stor valgfrihet i emner gjør at forskjellige fagkombinasjoner kvalifiserer til interessante jobber bl.a. i anleggsindustrien, miljøbransjen, leverandørbransjen, maskinindustri, offentlig forvaltning eller i oljenæringen. Bergindustrien forvalter Norges mineralressurser som omfatter industrimineraler, naturstein, byggeråstoffer, malmer og energimineraler. Bergindustrien er en næring i vekst og det har de siste år blitt utdannet for få fagfolk til bransjen. Den utgjør derfor et spennende jobbalternativ og IGB er den eneste institusjonen i Norge som tilbyr høyere utdanning av teknologer til Side 7 av 25

10 bergindustrien. Et særtrekk ved utdannelsen er at den kan gi en meget rask karriere med stort ansvar og lederposisjoner for den som har interesse for det. Kombineres utdanning i hovedprofil mineralproduksjon med ledelsesfag/økonomi, gir det grunnlag for den sannsynligvis raskeste karrieren for en sjefsstilling på direktørnivå i norsk industri. Mineralproduksjon er kunnskapsintensiv høyteknologi som krever solide basis kunnskaper i geologi og mineralogi koblet med teknologisk kunnskap, IT-kunnskap, kunnskap i økonomi og arbeidsledelse, HMS osv. I Norge er vi flinke på alle disse områdene. Mineralproduksjon må skje riktig i forhold til miljø og omgivelser, det som kalles bærekraftig forvaltning og produksjon. Mineralproduksjon skjer enten i dagbrudd eller under jord. Uansett kreves det høy fagkompetanse og bruk av avansert teknologi for drive mineralproduksjon. Bildene viser brytningsmodeller for karbonatproduksjon i dagbrudd i Velfjord og for underjordsbrytning av jernmalm i Rana. Norge er usedvanlig rikt på en rekke mineraler. Ut fra dagens produktverdier representerer våre kjente mineralressurser en verdi på over 1000 milliarder kroner. I tillegg kommer ressurser som i dag ikke er kartlagte eller kjente. Alt dette skal forvaltes i et langsiktig perspektiv. Mineralproduksjon er med å sikre næringslivet og bidrar til at vi kan opprettholde bosetting og et mangfoldig samfunnsliv rundt i det ganske land. Mineralproduksjon er viktig fordi alle samfunn, ikke minst høyt utviklede samfunn som vårt, trenger alle de produktene som lages av mineraler. Over 50 % av alle ikke-energi mineraler vi bruker kommer fra mineraler. Uten mineralproduksjon stopper simpelthen vår sivilisasjon opp. Fagområder Undervisningen omfatter spesialemner som omfatter utvinning av mineralske råstoffer (gruvedrift), mineralforedling (prosessfag), bergmekanikk, mineralråstoffer og GIS i forvaltning av mineralressurser. Avhengig av om man er interessert i selve ressursen, utvinningen, anleggstekniske forhold, eller mineralprosessering og gjenvinning, velger man så videregående emner. Et stort fortrinn er at undervisningen omfatter hele spekteret fra geologi/mineralogi og brytning/prosessering til kunnskap om bruk av mineralske råstoffer. Dette gir studiet en egenart og en fin balanse mellom teknologi og geologi som er ettertraktet i industrien. I prosessfag samarbeider vi med Universitetet i Luleå som gir muligheter for ytterligere faglig spissing. Side 8 av 25

11 Eksempler på temaer for prosjekter/masteroppgaver Fagmiljøet legger stor vekt på å tilby oppgaver rettet mot industrien, og kontakten mot industrien er svært god. Oppgavene er vanligvis deler av løpende større industriprosjekter. Masteroppgavene kobles ofte med en sommerjobb etter 8. semester, gjerne som videre oppfølging av prosjektoppgaver. Eksempler på tema for prosjekt- og masteroppgaver kan være: Tekniske/økonomiske analyser av mineralforekomster Bruk av informasjonsteknologi ved forvaltning av mineralressurser Utarbeidelse av produksjonsplaner/brytningsopplegg for forekomster/bedrifter Produksjon, bruk, økonomisk optimalisering av tilslagsmaterialer til asfalt/betong Miljøkonsekvenser ved mineralproduksjon Utredning av sprengningstekniske forhold av betydning for produksjon a byggeråstoffer Sprengningstekniske forhold av betydning for pukkproduksjon Kartlegging/Evaluering av potensielle mineralforekomster/mineralressurser Kvalitetsundersøkelser av mineralforekomster Utvikling/optimalisering av foredlingsprosesser ved bedrifter Utvikling/uttesting av ny/alternativ prosessteknologi Kontakt og samarbeid med industrien Det har alltid vært nær kontakt mellom bergindustrien og undervisnings- og forskningsaktiviteten ved NTNU. Flere av emnene omfatter ekskursjoner og feltøvinger. Prosjektoppgavene er ofte koblet opp mot aktuelle industriprosjekter. Ikke minst viser samarbeidet gjennom Bergringen den nære kontakten som er etablert mellom IGB, studentene og Bergindustrien. En er derfor sikret god bransjekontakt hvor en utover selve fagstudiet får delta i arrangementer/møter/ekskursjoner med finansiering fra Bergringen. Høsten 2007 var for eksempel alle studentene i 3. og 4. årskurs Teknisk geologi på en opplevelsestur både faglig og sosialt til SVEA på Svalbard med finansiering fra Bergringen og Store Norske Bergindustrien er også en fin arbeidsplass for kvinner. Bildet er fra en ekskursjon høsten 2005 til North Cape Minerals sine anlegg ved Lillesand. På bildet til venstre sitter nytilsatte Kristin Husebø Hestnes lengst mot høyre. Som nyutdannet våren 2005 gikk hun rett til en jobb med ansvar for driftsoppfølging og kvalitetssikring av produksjonen av kvarts/feltspat fra pegmatitt på Glamsland. Side 9 av 25

12 Fremtidsvisjoner/jobbmuligheter Berg- og mineralindustrien står foran store og spennende arbeidsoppgaver både av teknologisk, ressursmessig og miljømessig art. I dag kommer over halvparten av alt silisium som sitter i verdens datamaskiner fra kvarts som utvinnes i Tana, og 70 % av verdens RAM-funksjoner i PC-er og dataspill er isolert med små kvartskuler fra høyren kvarts i Drag i Tysfjord. Utviklingen av solceller er avhengig av at vi finner og produserer kvarts av tilstrekkelig renhet. En ytterligere utvikling her krever kompetente mennesker. Norge er i dag en ledende produsent av industrimineraler som foredlede karbonater, olivin, nefelinsyenitt, talk, grafitt, kvarts og Ti-mineraler o.a. Vi har ressurser av mineraler i verdensklasse. For å utløse verdiskapningen i våre mineralressurser trengs imidlertid fagfolk. Det er derfor en rekke spennende oppgaver for den som søker en utdannelse som kvalifiserer for bergindustrien. STUDIEPLAN Studieretning Teknisk geologi hovedprofiler Ingeniørgeologi og bergmekanikk, Mineralproduksjon Sem. Obligatoriske emner Valgbare emner Kommentarer 5 TGB4125 MINERALOGI/PETROGRAF TGB4185 ING GEOLOGI GK TMA4130 MATEMATIKK 4N TGB4215 GIS FOR MINERAL 6 TGB4210 BERGMEK OG GEOTEKN TGB4150 STRUKTURGEOLOGI TGB4220 HMS I TUNGINDUSTRIEN TGB4205 HYDROGEOLOGI TGB4225 RÅSTOFFOPPREDNING GK TMT4210 MATERIAL/PROSESS MOD 7 PERSPEKTIVEMNE TBA4150 ANLEGGSTEKNIKK TBA4201 VEG OG MILJØ TGB4230 GJENVINNINGSTEKNIKK TGB4240 MINERALRÅSTOFFER TGB4245 GRUVEDRIFT TGB NUM ANALYSE BERGTEKN TPG4120 ING-MILJØGEOFYSIKK 8 EKSP I TEAM TV PROSJ TGB4115 MINERALFOREK GEOLOGI TGB4140 REGIONALGEOLOGI TGB4145 GEOLOGISK ANALYSEMET TBA4217 VEGTEKNOLOGI TGB4190 ING GEOLOGI BERG VK TGB4200 ING GEOL LØSMASSE VK TGB4250 PROD AV TILSLAGSMATR Tre valgbare emner på 7,5 studiepoeng må velges i 7. semester og tre valgbare emner må velges i 8. semester etter valgt hovedprofil. I 8. semester må ett av emnene som velges være et ingeniøremne fra et annet studieprogram/studieretning. I tillegg til ingeniøremnet fra annet studieprogram skal studentene kunne velge enten et basisemne, et ingeniøremne eller et ikketeknologisk emne i 8. semester. Det vises for øvrig til studiehåndboka. Det kan også velges andre valgbare emner som det ikke er tatt hensyn til på time- og eksamensplanen 9 FORDYPNINGEMNE FORDYPNINGSPROSJEKT IKKE-TEKNOLOGISK EMNE 10 MASTEROPPGAVE Side 10 av 25

13 Hovedprofiler og hvilke emner som anbefales tatt innen disse i 4. årskurs: Ingeniørgeologi og bergmekanikk (avhengig av valgt fordypning): Ingeniørgeologi løsmasser VK, Ingeniørgeologi berg VK, Veg og miljø, Vegteknologi, Produksjon av tilslagsmaterialer, Anleggsteknikk, Numerisk analyse for bergteknikk Mineralproduksjon: Gjenvinningsteknikk, Anleggsteknikk, Gruvedrift, Industriell statistikk, Reguleringsteknikk, Produksjon av tilslagsmaterialer, Mineralråstoffer, Geologiske analysemetoder, Raffinering/resirkulering. Studenter som ønsker å fordype seg innen Oppredning (mineralforedling og mineralbearbeiding) anbefales å ta 8. semester i et utdanningssamarbeid med Luleå Tekniska Universitet (LTU). STUDIERETNING FOR MILJØ- OG NATURRESSURSTEKNIKK Hovedprofiler: Miljø- og gjenvinningsteknikk, Miljø- og hydrogeologi Helse, sikkerhet og ytre miljø (HMS), Miljø- og naturressursteknikk gir deg kunnskap om hvordan vi kan produsere og utnytte naturressurser og håndtere forurensninger og avfallsprodukter på en miljømessig best mulig måte. Her kan du velge hovedprofil med fordypning innenfor Miljø- og gjenvinningsteknikk, Miljø- og hydrogeologi eller Helse, sikkerhet og ytre miljø (HMS). I studieretningen legges det på på å tilby tverrfaglig undervisning. I fagområder som biologi, økotoksikologi og spredning av forurensning i luft og vann er eksterne ekspeter trukket inn i undervisningen. Geologiemnene og relevante bergtekniske emner undervises av instituttets ansatte. Det gis også under visning innen HMS (Helse, sikkerhet og arbeidsmiljø/ytre miljø inklusive ledelsessystemer). Hovedprofil Miljø- og gjenvinningsteknikk Under denne hovedprofilen vil du lære å karakterisere, evaluere og behandle ulike avfallsprodukter og forurensede masser for å gjenvinne verdifulle ressurser og redusere miljøeffekten av skadelige komponenter. Fagområdet mineralteknikk (oppredning) er sentralt. Kjente teknikker for oppkonsentrering av mineralske ressurser inngår i de rense- og behandlingsanleggene som brukes for å håndtere ulike typer forurensning. Særlig viktig er separasjons- og vaskeprosesser, samt prøvetaking, analyser og godshåndtering. En rekke av metodene innen mineralteknikk har også bred anvendelse innen behandling av alle typer avfall med tanke på gjenvinning og resirkulering av ulike materialer. Bilde til venstre: Prøver av forurenset grunn blir analysert i laboratoriet med en rekke forskjellige metoder, og feltarbeid med kartlegging og prøvetakinger en viktig del av miljøstudiet. Side 11 av 25

14 Hovedprofil Miljø- og hydrogeologi Hvordan bruker vi våre grunnvanns ressurser? Og hvordan kan vannkvaliteten beskyttes mot forurensning? Hvor kommer forurensningene fra? Hvordan kan vi forhindre skred og flom? I hovedprofil miljø- og hydrogeologi lærer du å kartlegge grunnvannsressurser, påvise forurensninger i jord og grunnvann, hvordan forurensningene virker inn på miljøet og hvilke mottiltak som kan settes inn for å redusere skadelige effekter. Forståelse av transportprosesser, nedbrytning og oppfanging i grunnen er nødvendig for å vurdere miljøfarer og sette inn de rette tiltak. Miljøgeologi og hydrogeologi henger på denne måten ofte sammen, ettersom det meste av forurensningene som finnes i jord og sedimenter kan transporteres av grunnvannet og på denne måten spres til større områder. Forholdet mellom vann og løsmasser spiller også en utslagsgivende rolle i forbindelse med naturkatastrofer som skred og flom. Et stadig økende press på vannressursene har medført at tilgangen til grunnvann er sterkt redusert i enkelte deler av verden. Samtidig har klimaendringer bidratt til ytterligere reduksjon av grunnvannsreservene, særlig i sårbare områder som ørkenstrøk og kystsoner. Dette kan gi konsekvenser for vannforsyningen i utsatte regioner, men også for økosystem og det biologiske mangfoldet. De nye utfordringene vi står ovenfor innen miljø og naturressurser gjør at bransjen har stort behov for flere kompetente kandidater! Tar DU utfordringen? Til venstre: Måling av grunnvannsstand ved undersøkelse av grunnvannsressurs til drikkevannsformål i Sør- Trøndelag. Til høyre: Kartlegging og prøvetaking av forurenset grunn på tidligere militærleir forut for utbygging av boliger på området. Hovedprofil Helse, sikkerhet og ytre miljø (HMS) Utvinning av naturressurser, industriproduksjon og bygg- og anleggsvirksomhet medfører en belastning på ytre miljø og representerer en utfordring med hensyn på arbeidsmiljø og sikkerhet. Det stilles stadig strengere krav til både dokumentasjon av faktiske forhold og gjennomføring av konkrete tiltak, og det er svært viktig å kunne skille mellom reell og opplevd risiko for å finne gode kostnadseffektive løsninger. Med kunnskap om kjemi, biologi, Side 12 av 25

15 og helse, ytre miljø og sikkerhet vil du kunne arbeide med problemstillinger knyttet til luftkvalitet og ventilasjon i tunneler og gruver, støy- og støvhåndtering, forurenset gruveavrenning og utslipp fra industri til jord, luft og vann. Miljøstyring er et fagområde i sterk utvikling. Her inngår gjennomgang av tekniske prosesser og analyse av massestrømmene, inklusive avfallhåndtering. Oppgaven er å utvikle prosesser som minimaliserer råvareforbruk og tap av andre innsatsfaktorer, og dermed også bidra til bedre lønnsomhet. I tillegg undervises det om miljøforhold ved offshore virksomhet. Emner her er spredning av olje og andre forurensninger til havs, renseteknikker ved utslipp, samt miljø- og sikkerhetsaspekter ved akutte utslipp. Valgmuligheter/spesialisering Miljøfaglig kompetanse bygger på kjente fagdisipliner, men det kreves nytenkning. Ved å kombinere eksisterende fagkunnskaper både innen eget fakultetet og på tvers av fakulteter kan du få en utradisjonell emnesammensetning som gir deg spesialkompetanse innenfor ettertraktede fagområder. Fordypning skjer hovedsakelig gjennom prosjekt- og masteroppgave. Det legges opp til at dette kan utføres i nært samarbeid med industri, næringsliv og offentlige miljøforvaltning. Her har vi et godt kontaktnett, ikke minst gjennom tidligere studenter. Eksempler på prosjekt- og masteroppgaver: Kartlegging av forurensning fra søppelfyllinga i Longyearbyen. Materialflyt, resirkulering og økologisk effektivitet for aluminium i Norge. Forurensning i marine sedimenter. Utprøving av oljevernberedskap for Nornefeltet ved bruk av OSCAR. Grunnvannsundersøkelser i fjell i Hjørungavåg, Hareid kommune. Grunnvannsforsyning til Torhaugen vannverk, Levanger kommune, Utredning av metoder for reduksjon av hardhet i grunnvann. Miljøkartlegging ved en gullgruve i Zimbabwe. Kartlegging av miljøskadelig avfall - En samfunnsøkonomisk vurdering av miljøkonsekvenser. Oppredning av brukt asfalt og betong. Miljøeffekter av oljeutslipp i Barentshavet Norsk oljevernteknologi - vurdering av miljørisiko og effektivitet basert på kost-nytte analyser Kartlegging av arbeidsmiljø og ytre miljø ved AS Olivin Kartlegging av energiforbruk og utslipp til ytre miljø i forbindelse med drift av gasstransportsystemer. Material og elementfordeling ved nye avfallsforbrenningsmetoder. Kvernede bildekk som gjenbruksmateriale i støyvoller. Miljøpåvirkninger og kostnader ved boring på Snøhvitfeltet. Urban avrenning fra Drammen og Lier som mulig forurensningskilde til Drammensfjorden. Tilpasning av Norsk Hydros U&P sikkerhetsstyringssystem i forhold til ISO Miljø- og energiproblematikk i utviklingsland. En oversikt over utfordringer og muligheter for bærekraftig utvikling. Radioaktivitet fra pukk som bygningsmaterialer. Side 13 av 25

16 Svevestøv i Helltunnelen og Elgeseter gate i Trondheim. Jobbmuligheter: Studieretning Miljø- og naturressursteknikk har utdannet omkring 5-10 kandidater pr. år, og er det eldste tilbudet innen miljøstudier og anvendt miljøteknologi ved NTNU. Siden de første miljøingeniørene ble ferdige i 1993, har vi uteksaminert 130 kandidater. Studieretningen utdanner sivilingeniører med geologisk og teknologisk kompetanse for å løse utfordringer knyttet til miljø og gjenvinning, og utdanningen vil dekke en rekke behov både innen industri og næringsliv, offentlig forvaltning, rådgivende virksomhet, HMS, samt forskning. Sivilingeniører med spesialisering innen miljøteknologi vil blant annet kunne arbeide i konsulentselskaper, større industribedrifter og offentlig miljøforvaltning. Bakgrunn fra mineralteknikk gjør det også mulig å arbeid som utviklings- eller prosessingeniør innenfor ulike typer prosessindustri. Mulighetene er mange! En av våre tidligere studenter begynte sin karriere i Tønsberg kommune i tilknytning til avfall- og kildesortering, deretter ble det en del år som konsulent hos Grøner og Hjellnes Cowi, før hun i 2003 ble ansatt hos IKEA Norge med ansvar for miljø og samfunnskontakt. Aktuelle arbeidsoppgaver for miljø- og naturressursteknologer: Gjenvinningsprosesser Kartlegging av forurensninger, samt planlegging og gjennomføring av tiltak Kartlegging av grunn- og miljøforholdene for anlegging av deponier Grunnvannsuttak Utvikling av renere produksjonsprosesser Miljøledelse i private og offentlige virksomheter Konsekvensanalyser ved industriinngrep Kost-/nyttebetrakninger, og programanalyse for bedrifter og offentlig virksomhet mm. Helse-miljø-sikkerhet (HMS) i private og offentlige bedrifter. Miljøteknologi er et stort vekstområde i Europa i dag. Oppgavene er mange, og sivilingeniører med bakgrunn fra Miljø- og naturressursteknikk vil derfor ha gode muligheter for store utfordringer i inn- og utland. Side 14 av 25

17 STUDIEPLAN Studieretning Miljø- og naturressursteknikk hovedprofiler Helse, sikkerhet og ytre miljø (HMS), Miljøgeologi, Miljø- og gjenvinningsteknikk Sem. Obligatoriske emner Valgbare emner Kommentarer 5 TGB4125MINERALOGI/PETROGRAF TGB4185 ING GEOLOGI GK TMA4130 MATEMATIKK 4N 6 TGB4205 HYDROGEOLOGI TGB4220 HMS I TUNGINDUSTRIEN TGB4225 RÅSTOFFOPPREDNING GK 7 TGB4215 GIS FOR MINERAL PERSPEKTIVEMNE 8 TGB4145 GEOLOGISK ANALYSEMET EKSP I TEAM TV PROSJ 9 FORDYPNINGEMNE FORDYPNINGSPROSJEKT IKKE-TEKNOLOGISK EMNE 10 MASTEROPPGAVE TPG4120 ING-MILJØGEOFYSIKK TPG4105 PETROLEUMSTEKN GK TVM4110 VANNKJEMI TKP4115 OVERFL KOLLOIDKJEMI TGB4200 ING GEOL LØSMASSE VK TBA4325 SPREDN AV FORURESN TGB4230 GJENVINNINGSTEKNIKK TMT4325 RAFFINERING/RESIRK TPK4120 IND SIKKERHET/PÅLIT TVM4145 VANNRENSEPROSESSER TIØ4205 HMS METODER/VERKTØY SØK1101 MILJØ-RESSURSØKONOMI TBI4110 ØKOTOKS/MILJØRESSURS TGB4195 ING GEOLOGI-BERG VK KJ2070 NATURMILJØKJEMI TGB4200 ING GEOL LØSMASSE VK TGB4255 MINERALRESSURSFORV Ett emne på 7,5 studiepoeng må velges i 5. og 6. semester. Det må velges to valgbare emner på til sammen 15 studiepoeng i 7. og 8. semester etter valgt hovedprofil. I 8. semester må ett av emnene som velges være et ingeniøremne fra et annet studieprogram/studieretning. I tillegg til ingeniøremnet fra annet studieprogram skal studentene kunne velge enten et basisemne, et ingeniøremne eller et ikketeknologisk emne i 8. semester. Det vises for øvrig til studiehåndboka. Det kan også velges andre valgbare emner som det ikke er tatt hensyn til på time- og eksamensplanen Hovedprofiler og hvilke emner som anbefales tatt innen disse i 4. årskurs: Helse, sikkerhet og ytre miljø (HMS): HMS metoder/verktøy, Ind.sikkerhet/pålitelighet, Spredning av forurensning, Økotoksikologi/miljøressurs, Gjenvinningsteknikk, Risikovurdering arb miljø Miljø- og hydrogeologi: Spredning av forurensning, Vannrenseprosesser, Naturmiljøkjemi Økotoksikologi/miljøressurs Miljø- og gjenvinningsteknikk: Gjenvinningsteknikk, Vannrenseprosesser, Raffinering/resirkulering, Miljø- og ressursøkonomi PETROLEUMSRETTET UTDANNING Den petroleumsrettede utdanningen ved NTNU har som mål å bidra til best mulig utnytting av petroleumsressursene på norsk sokkel. Dette omfatter leting etter reservoarer, som i hovedsak omfatter geologiske og geofysiske fagområder, og utvinning av olje og gass, som omfatter petroleumsgeologi og -geofysikk, boring, produksjon, reservoarteknologi og petrofysikk. Etter rundt 35 år med petroleumsproduksjon, er omtrent en tredjedel av reservene på norsk sokkel produsert, og Oljedirektoratet anslår at olje- og gassvirksomheten i Norge har et 100-års perspektiv. Trolig er gigantfeltenes tid over, men flere hundre mindre felt er under utbygging eller under vurdering. De virkelig store Side 15 av 25

18 utfordringene til avanserte teknologiske løsninger for å sikre god ressursutnyttelse starter nå, med haleproduksjon for Ekofisk, Statfjord, Gullfaks og Oseberg, og ny teknologi for kartlegging av nye, mindre felt, og utbygging av fremtidens felt, slik som Ormen Lange og Snøhvit. Olje- og gassindustrien er trolig den mest teknologisk avanserte i Norge innen de fleste fagområder, og byr på stimulerende faglige utfordringer i årene fremover. Utvinningsgraden av olje på norsk sokkel estimeres i dag av Oljedirektoratet til å kunne nå 46% i gjennomsnitt. Det betyr at når feltene stenges, ligger 54% igjen i bakken. Det er enorme gevinster å hente i utvikling av ny teknologi for å bedre utvinningsgraden av produserende felt, og å for å finne nye, mindre felt. Den petroleumsrettede utdanningen ved NTNU er spesielt orientert mot dette. Samtidig er petroleumsutdanningen og forskningen ved NTNU i økende grad internasjonalt orientert. Norsk olje- og gassindustri internasjonaliseres, og stadig flere av sivilingeniørene fra NTNU tar jobber utenlandsk. NTNU har lagt om undervisningen til engelsk i de 2 siste årene, og tar opp mange utenlandske studenter. I dag er rundt 40% av studentene utenlandske, og studiene er dermed svært internasjonale, med 20 forskjellige nasjonaliteter i klasserommet. Dessuten har man god kontakt med en rekke forsknings- og utdanningsinstitusjoner i USA og Europa, og mange studenter har benyttet seg av muligheten til å tilbringe diplomsemesteret i utlandet eller tatt deler av fagstudiet ved utenlandsk lærested. Etter hvert vil NTNU's internasjonaliseringsarbeid resultere i bedre muligheter (og enklere saksgang) for slik studentutveksling i årene som kommer. Eksempler på utenlandske læresteder som institutteene har samarbeid med er: Stanford University, USA, University of Texas at Austin, USA, Texas A & M University, USA, Texas Tech, University, USA, Colorado Schools of Mines, USA, Technische Universiteit Delft, Nederland, Institut Francais du Petrole ENSPM, Frankrike og nordiske universiteter. Side 16 av 25

19 Internasjonalt studentmiljø NTNU har bevisst satset på et nært samarbeid med olje- og gassindustrien, som i stor grad støtter opp om petroleumsutdanning og forskning. Industrien støtter utdanningen gjennom samarbeid om utvikling av undervisningsmateriale, den sørger for relevante data for studentprosjekter og masteroppgaver, og gir støtte til geologiske feltkurs. Man har langsiktige avtaler med de fleste olje- og gass-selskaper, og hvert år kommer disse til NTNU for bedriftspresentasjoner og intervjuer med studentene. Alle studenter har valg mellom anvendte feltkurs, til Svalbard, England, Spania, eller Oman, støttet av industrien. Det legges vekt på bruk av moderne teknologi i undervisningen, og det satses på bl.a. webbasert læring som supplement til klasseromsundervisning. Man har fått installert en svært avansert virtuell virkelighetslab for stereo visualisering av store datamengder, knyttet til reservoarer. Et kontrollrom for direktekommunikasjon med oljeplattformer er nettopp åpnet. Bilde: Virtuell virkelighet i undervisningen. Side 17 av 25

20 Jobbmarkedet for sivilingeniører i petroleumsteknologi og petroleumsgeofag er for tiden svært bra, og ressurssituasjonen tilsier at behovet vil være stort de nærmeste årene. Etter hvert som de tidligste feltene tømmes, blir behovet for ingeniørinnsats rettet mot utvinningsteknikk større. Det forventes derfor økt innsats innen forskning og utvikling for å bedre olje- og gassutvinningen fra felter i produksjon. Erfaringer fra USA viser at en slik omlegging av aktivitet gir flere arbeidsplasser for petroleumsteknologer. I dag utvikles det stadig ny petroleumsteknologi i Nordsjøen, og utfordringene står fortsatt i kø (lav utvinningsgrad, tynne oljesoner, heterogene reservoarer, marginale felt, brønnteknologiproblemer, undervannskomplettering osv.). Undervisning innen petroleumsgeologi og geofysikk, boring, produksjon og reservoarteknikk gir studentene et godt grunnlag for å gå løs på disse utfordringene og ivareta vår anseelse som et foregangsland på det petroleumsteknologiske området. To studieretninger i studieprogrammet Geofag og petroleumsteknologi er involvert i den petroleumsrettede utdanningen, Petroleumsgeofag og ressursgeologi og Petroleumsteknologi. STUDIERETNING PETROLEUMSGEOFAG OG RESSURSGEOLOGI Hovedprofiler, Petroleumsgeologi, Petroleumsgeofysikk, Ressursgeologi Studieretning Petroleumsgeofag og ressursgeologi tar sikte på å utdanne sivilingeniører med kompetanse innenfor geologi og geofysikk rettet mot leting etter og produksjon av alle typer georessurser så som olje og gass, kull, metalliske og ikke-metalliske mineralske råstoffer, grunnvann, naturstein og aggregatmineraler. Det faglige kjennetegnet for studieretningen er en sterk kombinasjon av geologiske og geofysiske/petrofysiske emner. Gjennom de geologiske emnene søkes det å gi kunnskap i de geologiske forutsetningene for dannelse og konsentrasjon av alle typer georessurser i jordskorpa. I tillegg undervises det i de geologiske og geofysiske metodene som benyttes for å lete etter og kartlegge forekomstene av slike ressurser. For de geofysiske metodene gjennomgås både det teoretiske grunnlaget og metodene for innsamling, prosessering og tolkning av data. Hovedprofil Petroleumsgeofysikk Under denne hovedprofilen vil du lære mer om vanlige geofysiske metoder som brukes til enten å finne eller å produsere hydrokarboner. Seismikk er den viktigste geofysiske metoden som brukes i industrien i dag, og både prosessering av og forskjellige måter å tolke seismiske data på vil være sentralt. Andre metoder som gravimetri og elektromagnetiske metoder vil også være en naturlig del av denne studieretningen. Bruk av data og datamaskiner er viktig for en geofysiker, og du vil også bli kjent med verktøy både for prosessering, analyse og 3D visualisering av geofysiske data. Hovedprofil Petroleumsgeologi Under denne hovedprofilen kan du spesialisere deg innenfor letegeologi, reservoar- eller produksjonsgeologi. I letegeologi, d.v.s. påvising og funn av nye petroleumsforekomster benytter en i stor grad geofysiske, i hovedsak seismiske, metoder. I reservoar- og produksjonsgeologi forsøker en å karakterisere petroleumsreservoarenes geologiske kompleksitet. For dette arbeidet er det nødvendig med god kunnskap i sedimentologi og strukturgeologi. For å undersøke og Side 18 av 25

21 karakterisere reservoarbergarter benyttes vanlig bergartsmikroskop, skanning elektronmikroskop og andre teknikker. Hovedprofil Ressursgeologi I tillegg til å være en av verdens viktigste oljeprodusenter har norsk bergindustri lange tradisjoner. Norge er en viktig produsent av en rekke mineraler som f.eks. kalkstein, ilmenitt, olivin, nefelinsyenitt, pukk og grus. Hovedprofilen Ressursgeologi dekker både teoretiske som praktiske sider knyttet til alle former for ikke-fornybare georessurser. Du vil lære om de grunnleggende prosessene som fører til anrikning av metaller, spesielle mineraler samt olje og gass i naturen. Fordypning i Ressursgeologi har som spesiell målsetning å utdanne kandidater som kan bidra til en samfunnsmessig optimal produksjon og forvaltning av geologiske ressurser Eksempler på prosjekt- og masteroppgaver Studier av forholdet mellom forkastninger, sprekker og permeabilitetsmålinger i Ekofiskfeltet 4D seismisk studie av flømming i segment GG-Gullfaks Strukturell rekonstruksjon av et geologisk profil, offshore Øst Grønland Litologisk prediksjon ved hjelp av multikomponent 2D marine seismiske data Post-stack inversjon av nær og fjernoffset data ved hjelp av elastisk impedans Optimal bruk av seismikk for stokastisk modellering av kanalgeometri i Lundeformasjonen på Snorrefeltet En studie av sensitivitet til inputparametre i bassengmodellering - et eksempel fra Tail Engraben, Nordsjøen En kartlegging av relasjoner mellom råstoffkvalitet og produktkvalitet for karbonater ved produksjon av høyverdi kalkbasert fyllstoff og bestrykningsmiddel Utvikling av kalkbasert maling/slemmemasse En repeterbarhetsstudie av null-offset VSP data 4D Risk analyse anvendt på eksisterende feltstudier Provenans og diagenese av reservoarsandstein fra Åreformasjonen, Haltenbanken Utvikling av nytt ressursgrunnlag gjennom boreprogram ved Titania AS Feltstudier er en viktig del av studiet ved denne studieretningen. Bildet er fra feltkurs i Scarborough, Yorkshire i forbindelse med emnet Sedimentologi og stratigrafi. Side 19 av 25

22 STUDIEPLAN Studieretning Petroleumsgeofag og ressursgeologi hovedprofiler Petroleumsgeofysikk, Petroleumsgeologi, Ressursgeologi Sem. Obligatoriske emner Valgbare emner Kommentarer 5 TGB4124 MINERALOGI/PETROGRAF TMA4130 MATEMATIKK 4N TPG4155 ANVENDT DATATEKNIKK 6 TGB4150 STRUKTURGEOLOGI TGB4165 SEDIMENT STRATIGRAFI TPG4125 SEISMISKE BØLGER TPG4195 GRAVIMETR MAGNETOMET TPG4175 PETROFYSIKK GK TGB4115 MINERALFOREK GEOLOGI TGB4120 MALMGEOLOGISK TEMA TGB4130 PETROLOGI/GEOKJEMI TGB4225 RÅSTOFFOPPREDNING GK TPG4165 GEOFYS SIGNALANALYSE TMA4255 ANVENDT STATISTIKK TGB4205 HYDROGEOLOGI TPG4115 RESERVOAREGENSKAPER TPG4170 RESERVOARSEISMIKK 7 PERSPEKTIVEMNE TGB4160 PETROLEUMSGEOLOGI TGB4175 RESSURSGEOL PRINSIPP TGB4240 MINERALRÅSTOFFER TPG4175 PETROFYSIKK GK TPG4177 KARBONATRESERVOAR TPG4190 SEISMISKE DATA TPG4195 GRAVIMETR MAGNETOMETR 8 EKSP I TEAM TV PROSJ TGB4135 BASSENGANALYSE TGB4145 GEOLOGISK ANALYSEMET TGB4170 DIAGENESE/RES KVAL TGB4180 HYDROKARBON RESSURS TPG4130 SEISMISK TOLKNING TPG4170 RESERVOARSEISMIKK TPG4180 PETR FYS TOLK VK 9 FORDYPNINGEMNE FORDYPNINGSPROSJEKT IKKE-TEKNOLOGISK EMNE 10 MASTEROPPGAVE Ett emne på 7,5 studiepoeng må velges i 5. semester. Studenter som ønsker hovedprofil innen petroleumsgeofysikk og petroleumsgeologi bør velge TPG4125. Ressursgeologi bør velge TPG4195. To emner på 7,5 studiepoeng må velges i 6. semester. Petroleumsgeofysikk og petroleumsgeologi bør velge TPG Ressursgeologi bør velge to av emnene TGB4115,TGB4120,TGB4 130,TGB4225 eller TMA4255. Tre valgbare emner på 7,5 studiepoeng må velges i 7. og 8. semester etter valgt hovedprofil. I 8. semester må ett av emnene som velges være et ingeniøremne fra et annet studieprogram/studieretnin g. I tillegg til ingeniøremnet fra annet studieprogram skal studentene kunne velge enten et basisemne, et ingeniøremne eller et ikketeknologisk emne i 8. semester. Det vises for øvrig til studiehåndboka. Det kan også velges andre valgbare emner som det ikke er tatt hensyn til på time- og eksamensplanen Hovedprofiler og hvilke emner som anbefales tatt innen disse i 4. årskurs: Petroleumsgeofysikk: Seismiske data, Seismisk tolkning, Reservoarseismikk, Petroleumsgeologi, Bassenganalyse, Formasjonsmekanikk, Petrofysikk og tolkning VK, Petroleumsgeologi: Petroleumsgeologi, Bassenganalyse, Diagenese/reservoarkvalitet, Karbonatreservoarkarakterisering, Hydrokarbonressursevaluering, Seismisk tolkning, Petrofysikk og tolkning VK, Formasjonsmekanikk, Ressursgeologiske prinsipper, Ressursevaluering Ressursgeologi: Ressursgeologiske prinsipper, Malmgeologisk tema, Mineralråstoffer, Gruvedrift, Regionalgeologi, GIS for mineralressursforvaltning GK, Geologiske analysemetoder Side 20 av 25

23 STUDIERETNING PETROLEUMSTEKNOLOGI Hovedprofiler: Boreteknologi, Formasjonsevaluering, Petroleumsproduksjon, Reservoarteknologi Hovedprofilen Boreteknologi (dypboring) omfatter konstruksjon av et borehull og teknologi/metodikk for lage det på en trygg og effektiv måte. I dette inngår teknologi for høyavviks- og horisontalboring, mono- og multiløpshull retningsstyring, brønnsementering, boreslam, trykkontroll under boring, hullstabilitet, ekspanderbar casing og mye annet. Dypboring ved NTNU er et funksjonsrettet fagområde; teknologi i balanse med naturkrefter. Det sikter mot å skape folk som ikke er fortapt på et boredekk; har blant sin alumni en lang rekke av borepionerer på norsk sokkel. Faget spenner over vide områder innen geologi, mekanikk, hydraulikk, mekanisk konstruksjon, måleteknikk/elektronikk og kjemi (o.a.). Hovedprofilen Petroleumsproduksjon omfatter produktiviteten til olje- og gassbrønner samt prosessering av det som produseres. Fagene som undervises tar for seg strømning av olje, gass og vann i nær-brønnområdet, selve brønnen, undervannsrørledninger og prosessutstyr, samt strømning av prosessert olje og gass i rørledninger til båter og ilandføringsterminaler. Fagene tar også for seg behandling/prosessering av olje, gass og vann på plattformer og undervannsinstallasjoner. Brønndesign og utstyr er også inkludert i petroleumsproduksjon. Eksempler på emner som faggruppen er opptatt av er tofase strømning, horisontale brønner, brønnutstyr, naturgassteknologi, hydrater og muliggjøring av strømning i undervannsrørledninger. Hovedprofilen Reservoarteknologi omfatter fysikalske egenskaper hos petroleumsreservoarer og deres fluider, enfase og flerfase strømning i porøse materialer, evaluering av reservoarstørrelse og produksjonspotensial, utvinning av hydrokarboner fra reservoarer, samt reservoarsimulering med matematiske og fysiske modeller. Faggruppens forskning er for tiden orientert mot modellering av faseoppførsel, tolkning av brønntester, evaluering av utvinningsgrad basert på strømningsforsøk i laboratoriet og reservoarsimuleringsmodeller for heterogene reservoarer. Hovedprofilen Formasjonsevaluering omfatter prosessering og tolkning av borehullslogger målt i forbindelse med leting etter og produksjon av petroleum, samt integrering av disse dataene med andre data fra brønnene. Den videre prosessen i formasjonsevaluering er å benytte disse brønndataene i tolkning av geologi, seismikk og reservoaregenskaper. En sivilingeniør som har bakgrunn i formasjonsevaluering vil derfor ofte jobbe med tverrfaglige problemstillinger i prosjekter sammen med geologer, geofysikere, reservoaringeniører, produksjonsingeniører og boreingeniører. Eksempler på formasjonsevalueringsemner er: Oppfølging av loggeoperasjoner, evaluering av kjernedata, utarbeidelse av vannmetningsmodeller, 4D-seismikk prosjekter, litologi og fluid prediksjon fra seismikk o.fl. Prosjektoppgavene i høstsemesteret i 5. studieår kan enten være rene litteraturstudier eller ha avgrenset litteraturdel og en mer omfattende eksperimentell- og/eller beregningsdel. Oppgavene har som regel nær tilknytning til faglærerens egen forskningsvirksomhet for industrien. Prosjektoppgaven kan ofte legge grunnlaget for sommerjobb i oljeindustrien og påfølgende masteroppgave innen samme NTNU/industrisamarbeidsprosjekt. Kandidaten kan da enten være ved NTNU eller i selskapet i diplomsemesteret (dette avhenger av oppgavens art og faglærers anbefaling). Faglærerne gir prosjekt- og masteroppgave innen emneområdene, men tendensen i dag er at en rekke oppgaver er tverrfaglig eller ligger i grenseland mellom faggruppene, og mange oppgaver har sterke innslag av geofaglige problemstillinger. Side 21 av 25

24 STUDIEPLAN Studieretning Petroleumsteknologi hovedprofiler 1 Boreteknologi, 2 Formasjonsevaluering, 3 Petroleumsproduksjon, 4 Reservoarteknologi Sem. Obligatoriske emner Valgbare emner Kommentarer 5 TMA4130 MATEMATIKK 4N TPG4145 RESERVOARFLUIDER TPG4155 ANVENDT DATATEKNIKK TPG4175 PETROFYSIKK GK 6 TPG4115 RESERVOAREGENSKAPER TPG4135 PROSESSERING AV PETR TPG4210 DYPBORINGSTEKNIKK TKP4120 PROSESSTEKNIKK 7 PERSPEKTIVEMNE TPG4150 RESERVOARUTVINNING TPG4215 HØYAVVIKSBORING (FOR 1) TPG4245 PRODUKSJONSBRØNNER (FOR 3) TPG4185 FORMASJONSMEKANIKK (FOR 2) 8 EKSP I TEAM TV PROSJ TPG4160 RESERVOARSIMULERING (FOR 4) TPG4180 PETR FYS TOLK VK (FOR 2) TPG4220 BORESLAM (FOR 1) TPG4230 FELTUTBYGGING (FOR 3) 9 FORDYPNINGEMNE FORDYPNINGSPROSJEKT IKKE-TEKNOLOGISK EMNE 10 MASTEROPPGAVE TGB4160 PETROLEUMSGEOLOGI TPG4140 NATURGASS TPG4235 BRØNNTESTING VK TGB4220 HMS I TUNGINDUSRIEN TPG4200 UNDERVANNS PROD SYST TPG5110 PETROLEUMSØKONOMI Reservoarteknologi må velge to valgbare emner på 7,5 studiepoengi 7. semester, mens de andre må velge ett emne. Alle hovedprofiler må velge to valgbare emner i 8. semester. I 8. semester må ett av emnene som velges være et ingeniøremne fra et annet studieprogram/studieretning. I tillegg til ingeniøremnet fra annet studieprogram skal studentene kunne velge enten et basisemne, et ingeniøremne eller et ikke-teknologisk emne i 8. semester. Det vises for øvrig til studiehåndboka. Det kan også velges andre valgbare emner som det ikke er tatt hensyn til på time- og eksamensplanen Side 22 av 25

25 KONTAKTPERSONER Leder for studieprogrammet: Vår 2009 Professor Tore Prestvik, ny leder velges våren 2009 Studieveileder: Seniorkonsulent Marit Snilsberg Årskurskoordinator, 1. årskurs: Professor Allan George Krill Pedagogisk koordinator (årskurskoordinator for 2. årskurs): Professor Bjørge Brattli Rekrutteringskoordinator: Førsteamanuensis Kari Moen Studenttillitsvalgte: SPR, KTR, veiledningsstud.ass. mv. velges hvert studieår. Studieprogramrådet våren 2009 nytt råd velges i vårsemesteret 2009 Professor Tore Prestvik, leder Professor Terje Malvik, instituttleder IGB Professor Jon Kleppe, instituttleder IPT Førsteamanuensis Rune Berg-Larsen Professor Bjørge Brattli, pedagogisk koordinator Professor Mai Britt E. Mørk Professor Martin Landrø Professor Ole Torsæter Professor Sigbjørn Sangesland Geolog Eirik Vik, Statoil Generalsekretær Elisabeth Gammelsæter, PGL Direktør Gunn Mangerud, Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU) Ressursleder, siv.ing. Odd Arve Solheim, Statoil/Hydro Studentrepresentant siv.ing.studiet Studentrepresentant siv.ing.studiet Studentrepresentant realfag geologi Seniorkonsulent Marit Snilsberg, sekretær Kontorsjef Torunn Haugrønning, observatør Kontorsjef Marit Valle Raaness, observatør Studieprogramutvalget er arbeidsutvalg for rådet og består av medlemmene nevnt under rådet minus instituttlederne og de eksterne medlemmene. Side 23 av 25

26 FAGLÆRERE VED STUDIEPROGRAMMET GEOFAG OG PETROLEUMSTEKNOLOGI Institutt for geologi og bergteknikk: Faggruppe for Geologi Førsteamanuensis Rune Berg-Larsen (ressursgeologi/faste mineraler) Førsteamanuensis Sverre Ola Johnsen (petroleumsgeologi/sedimentologi) Professor Allan Krill Generell (geologi/regionalgeologi) Professor Stephen Lippard (petroleumsgeologi/strukturgeologi) Professor Mai Britt E. Mørk (petroleumsgeologi/reservoargeologi) Professor Tore Prestvik (generell geologi/mineralogi petrologi) Professor Richard Sinding-Larsen (ressursgeologi geostatistikk) Professor II Atle Mørk (historisk geologi/paleontologi) Post doc Bjørn Eske Sørensen Faggruppe for Ingeniørgeologi og bergmekanikk Professor Bjørge Brattli (teknisk geologi/hydrogeologi /miljøgeologi) Professor Charlie Chunlin Li (teknisk geologi/bergmekanikk) Professor Bjørn Nilsen (teknisk geologi/ingeniørgeologi berg) Førsteamanuensis Krishna K. Panthi (teknisk geologi) Professor II Lu Ming (teknisk geologi/bergmekanikk) Professor II Lars Harald Blikra (teknisk geologi / geohazards) Faggruppe for Mineralproduksjon og HMS Førsteamanuensis Rolf Arne Kleiv (mineralproduksjon oppredning gjenvinning) Førsteamanuensis Erik S.Ludvigsen (mineralproduksjon/gis) Professor Terje Malvik (ressursgeologi/mineralproduksjon) Professor Tom Myran (mineralproduksjon/hms) Professor Kai Nielsen (miljø- og naturressursteknikk/gruvedrift/bærekraftig produksjon) Førsteamanuensis Maria Thornhill (miljø- og naturressursteknikk) Førsteamanuensis II Kari Moen (mineralproduksjon/ressursgeologi) Professor II Børge Johannes Wigum (mineralproduksjon/byggeråstoffer) Institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk: Professor II Lasse Amundsen Anvendt geofysikk Professor Børge Arntsen Anvendt geofysikk Professor Harald Asheim Petroleumsproduksjon Professor II Per Åge Avseth Anvendt geofysikk Føsteamanuensis II Jörg Ebbing Anvendt geofysikk Professor II Erling Fjær Anvendt geofysikk Professor Michael Golan Petroleumsproduksjon Professor Jon Steinar Gudmundsson Petroleumsproduksjon Professor II Ketil Hokstad Anvendt geofysikk Professor Rune M. Holt Boreteknologi Professor II Odd Steve Hustad Reservoarteknologi Professor II Lars Høier Reservoarteknologi Professor Tom Aage Jelmert Reservoarteknologi Professor II Cor Kenter Anvendt geofysikk Professor Jon Kleppe Reservoarteknologi Professor Martin Landrø Anvendt geofysikk Amanuensis Helge Langeland Anvendt geofysikk Professor II Cai Puigdefabregas Anvendt geofysikk Side 24 av 25

27 Professor Arild Rødland Førsteamanuensis II Jan Steinar Rønning Professor Sigbjørn Sangesland Professor Alexey Stovas Førsteamanuensis Pål Skalle Førsteamanuensis Egil Tjåland Professor Ole Torsæter Professor Bjørn Ursin Professor Curtis H. Whitson Post.doc. Nadji Hadia Post.doc. Hassan Karimaie Boreteknologi Anvendt geofysikk Boreteknologi/Undervannsproduksjon Anvendt geofysikk Boreteknologi Anvendt geofysikk Reservoarteknologi Anvendt geofysikk Reservoarteknologi Reservoarteknologi Reservoarteknologi Redaktør: Leder for enheten, Kontaktadresse: Side 25 av 25

28 18 6. = K JA JB HE C A E HL EJA I = F C JA C E 5 EA F H C H= C A B= C C F A JH A K I JA C E 0 C I A HE C A $ % " ' 6 D A E 6 A A B %! # ' " ' $ % 6 A A B= I %! # '! % ' A F I J I EA H( EL J J K M M M J K I EA H C A B= C F A JH A K I JA C E