2.4 BACHELORGRADSPROGRAM I GEOLOGI

Transkript

1 2.4 BACHELORGRADSPROGRAM I GEOLOGI SIDE GENERELT OM GEOLOGI Geologi er læren om jorden, dens sammensetning, oppbygning og utvikling fra dannelsen for 4.6 milliarder år siden og fram til i dag. Dette omfatter studier av mineraler, bergarter, fossiler og løsmasser, samt de fysiske, kjemiske og biologiske prosesser som virker på jordens overflate og i jordens indre. For å kunne utnytte jordens ressurser på en bærekraftig måte er det viktig å forstå hvordan jordens utvikling har foregått og vil foregå i fremtiden. Dette kan gjøres ved å studere de krefter og prosesser som virker i dag og som former jorden både på overflaten og i dypet. Geologi som vitenskap har utviklet seg fra å være en beskrivende vitenskap til å ta i bruk moderne kvalitative og kvantitative metoder hvor både datainnsamling, bearbeiding og tolkning er avhengig av stadig mer avansert instrumentering og modelleringsverktøy. Dette betyr at det er nødvendig med solide kunnskaper innen basale realfag som matematikk, statistikk, informasjonsteknologi, kjemi, fysikk og biologi. Geologene utgjør en viktig yrkesgruppe innen en rekke nærings- og samfunnsområder. Her kan nevnes påvisning og utnytting av mineralske råstoffer (olje og gass, grunnvann, malmer, mineraler, naturstein, pukk/grus), miljømessig forsvarlig forvaltning av naturressursene, gjenbruk, arealplanlegging, anvendelse av berggrunnen til konstruksjonsformål (tunneler, berghaller, deponier), forebygging av naturkatastrofer osv. Dagens forskning og yrkesliv preges sterkt av tverrfaglighet. Geologene har den nødvendige kunnskap og bakgrunn som skal til for å kunne samarbeide med spesialister fra andre fagområder for sammen å løse viktige oppgaver for samfunnet. HOVEDRETNINGER INNEN GEOLOGI Råstoffgeologi, eller Ressursgeologi dekker teoretiske og praktiske sider av geologien knyttet til ikke-fornybare råstoffer som kull, hydrokarboner, metalliske og ikke-metalliske råstoffer, grunnvann, naturstein og aggregatmaterialer. Fagfeltet gir en forståelse av de grunnleggende prosessene som fører til anrikning av olje og gass, spesielle metaller og mineraler i naturen. Det omfatter også metoder for påvisning av forekomster og utvinning og foredling av disse. Mineralogi/petrologi er læren om mineraler og bergarter og hvordan disse er blitt til. Fagfeltet bygger på, og grenser opp mot geokjemi som beskriver grunnstoffenes fordeling og transport i jorden. Emnene gir en forståelse av de prosesser som fører til dannelse av mineraler, bergarter, vulkaner og oppbygning av fjellkjeder. Strukturgeologi og tektonikk omhandler deformasjon og transport av bergartsenheter fra mikroskopisk til regional skala. Fagfeltet gir en forståelse

2 SIDE 50 av bergartenes aldersforhold i felt, deres grenserelasjoner, oppbygning av fjellkjeder, svakhetssoner og sprekkeforhold. Platetektonikken forklarer hvordan de store segmentene (litosfæreplatene) er dannet og hvordan de beveger seg i forhold til hverandre og forårsaker jordskjelv og vulkanisme. Strukturgeologi/tektonikk hører nært sammen med regionalgeologi som beskriver hvordan geologien (bergarter, strukturer, mineralressurser osv) opptrer innen et bestemt område. Teknisk geologi fokuserer på hvordan de løse jordlag og undergrunnen kan utnyttes til en lang rekke ulike formål, fra utvinning av faste mineralske råstoffer til bruk av grunnen til konstruksjonsformål. Stikkord i den forbindelse er kartlegging og undersøkelser av sand, grus og pukk for bruk i asfalt og betong, bergartenes materialtekniske egenskaper, vurdering og stabilitet i fast berg ved bygging av kraftstasjoner, tunneler og fjellhaller, evaluering av spennings- og deformasjonsanalyser av oljereservoarer og brønner og problemer forårsaket av vann i berg og løsmasser, samt prinsipper for mineralutvinning og foredling til verdifulle materialer. Petroleumsgeologi omfatter den del av økonomisk geologi som beskjeftiger seg med naturlig forekommende hydrokarboner. Emnet omfatter dannelse av vandring og oppsamling av olje og gass i berggrunnen og hvordan forekomster kan finnes. Studier av sedimenter og sedimentbassenger (sedimentologi) er sentralt i forhold til både leting og produksjon. Stratigrafiske og paleontologiske metoder brukes til korrelasjon av bergartslag under oljeletingen. Sturkturgeologi er viktig for å forstå hvordan feller for hydrokarboner dannes. Under leting etter olje og gass er geofysiske metoder (seismikk og borehullslogging) de viktigste hjelpemidler. I praksis omfatter derfor petroleumsgeologi en rekke fagfelt som geokjemi, geofysikk, paleontologi, sedimentologi, stratigrafi og strukturgeologi. Hydrogeologi tar for seg hvordan vann opptrer og beveger seg i grunnen og hvordan det påvirkes av det omgivende materialet og menneskeskapt aktivitet. Grunnvann utgjør en av våre viktigste ressurser, men kan også representere et problem i forbindelse med lekkasjer i tunneler og fjellhaller og reduksjon av stabilitet. Vann er også transportmedium for naturlige og menneskeskapte forurensninger. Sammen med en solid bakgrunn innen basale realfag og geologi/ingeniørgeologi gir faget grunnlag for å løse problemer knyttet opp mot vann i grunnen og å utnytte grunnvannet som ressurs. Miljøteknologi/miljøgeologi griper inn i de fleste fagområder. Med utgangspunkt i geologiske og teknologiske emner gir fagfeltet kunnskap om geokjemiske og geofysiske teknikker for kartlegging av og tiltak mot forurensning i vann og jord. Andre viktige tema er gjenvinning og resirkuleringsteknikk, reduksjon av avfallsmengdene ved renere produksjon, samt beredskap for akutt miljøvern og håndtering av akutte forurensninger. Naturessursforvaltning er et tverrfaglig studieprogram ved NTNU, og målet er å utdanne kandidater til privat og offentlig sektor som kan være faglige brobyggere innenfor tverrfaglige utfordringer. Studieretningen innen geologi har som spesiell målsetting å utdanne kandidater som skal bidra til en samfunnsmessig optimal produksjon og forvaltning av geologiske natur-

3 SIDE 51 resursser. Arktisk geologi. I samarbeid med Universitetsstudiene på Svalbard (UNIS) er det mulig å studere arktisk geologi. På Svalbard finnes en nesten fullstendig lagrekke av bergarter som spenner i alder fra prekambrium til kvartær. Den eldste delen av lagrekken består av metamorfe bergarter som har gjennomgått en eller flere deformasjonsfaser. Med unntak av det tertiære folde- og skyvebeltet langs vestkysten av øygruppen består den øverste delen av lagrekken av friske, udeformerte sedimentære bergarter. Det er mulig å studere tektonikk, sedimentologi, stratigrafi og resente arktiske geologiske prosesser. Studier av kvartær stratigrafi gir kunnskap om klimatiske variasjoner og nedisninger (glasiasjoner) gjennom den geologiske historien på den nordlige halvkula. Yrkesmuligheter innen geologi Studenter med en geologisk hovedprofil i sin utdanning fortsetter i de fleste tilfeller med geologi i en eller annen form også i sitt yrke. Omtrent 80% av Norges geologer arbeider i dag innen virksomhet relatert til oljeindustrien. Andre viktige arbeidsgivere er Norges geologiske undersøkelser, Statens Vegvesen, bergindustrien, anleggsbransjen, universiteter og høgskoler og innen kommunal og fylkeskommunal virksomhet. For studenter som ønsker å arbeide innen skoleverket med undervisning bør helst ha to skolefag i fagkretsen. I tillegg kreves det Praktisk pedagogisk utdanning (PPU). Med skolefag menes her i utgangspunktet universitetsfag som svarer til linjefagene i den videregående skolen (allmennfaglig studieretning): biologi, fysikk, geografi, kjemi og matematikk BACHELOR I GEOLOGI Forkunnskaper For opptak til studieprogrammet i geologi er det en fordel med forkunnskaper i 2MX og 3KJ, i tillegg til generell studiekompetanse. Fra og med studieåret 2005/06 vil dette være et obligatorisk krav ved opptak. Læringsmål: 1. Bachelor i geologi som gir grunnlag for å undervise og/ eller kvalifiserer for opptak til masterstudiet i geologi: Dette er et studieprogram spesielt rettet mot studenter som ønsker en lærerutdanning. Studiet er et selvstendig og avsluttende studium, som gir grunnlag for å undervise i geografi og et annet realfag eller som kvalifiserer for opptak til masterstudiet i geologi. Studiet skal gi grundige kunnskaper i geologi og samfunnsgeografi, i tillegg til et annet naturvitenskapelig fag. Bachelorgraden i geologi oppnås etter tre års studier med et omfang på 180 studiepoeng. Innen disse studiepoengene inngår et krav om minst 80 studie-

4 SIDE 52 poeng hovedprofil (45 studiepoeng obligatoriske emner i geologi og 37,5 studiepoeng samfunnsgeografi). I tillegg skal studiet inneholde 22,5 studiepoeng innføringsemner. Resten av studiet fordeles mellom grunnleggende realfagsemner, samt en emnegruppe (60 studiepoeng) i et annet realfag (matematikk, kjemi eller biologi). Ved påbygging av studiet med ett års Praktisk pedagogisk utdanning (PPU) får kandidatene adjunktkompetanse i skolen. Dette studieløpet gir følgende bachelorgrader: 1.1 Bachelor i geologi som gir grunnlag for å undervise i geografi og biologi Bachelor i geologi som gir grunnlag for å undervise i geografi og kjemi Bachelor i geologi som gir grunnlag for å undervise i geografi og matematikk. 2. Bachelorgrad som kvalifiserer for opptak til masterstudiet: Læringsmål: Studiet skal gi faglig grundige kunnskaper i geologi. Det skal på den ene siden utgjøre et selvstendig og avsluttende studium, som skal gi kompetanse og grunnlag for praktiske anvendelser og på den andre siden danne grunnlag for et masterstudium i geologi. Bachelorgraden oppnås etter tre års studier med et omfang på 180 studiepoeng. Innen disse studiepoengene inngår et krav på 80 studiepoeng hovedprofil (60 studiepoeng i obligatoriske emner i geologi og studiepoeng i fordypningsemner avhengig av valgt studieretning). Dette gjelder for studenter som ønsker å studere videre til en mastergrad i geologi. I tillegg skal studiet inneholde 22,5 studiepoeng innføringsemner. Resten av studiet fordeles mellom grunnleggende realfagsemner og valgbare emner innen geologi eller andre fag. Følgende grad oppnås etter 3 års studier: Bachelor i geologi som kvalifiserer for opptak til masterstudier innen følgende studieretninger: 2.1 Miljøgeoteknologi 2.2. Ressursgeologi 2.3. Arktisk geologi Da oppbyggingen av studiet er forskjellig (se tabelloppsett over de enkelte studiene), må studentene ved oppstart av studiet velge hvilket bachelorprogram de ønsker å studere EMNEOVERSIKT FOR BACHELORSTUDIET

5 SIDE 53 Følgende emner er obligatoriske for bachelorstudiet som kvalifiserer for opptak til videre masterstudier: TGB4100 Geologi innføring (høst) (Innføringsemne 3) TGB4125 Mineralogi/Petrografi (høst) TGB4150 Strukturgeologi (vår) TGB4165 Sedimentologi og stratigrafi (vår) TGB4215 GIS for mineralutvinning (høst) GEOL1001Historisk geologi og paleontologi (vår) 7,5 stp 7,5 stp 7,5 stp 7,5 stp 7,5 stp 7,5 stp I tillegg til disse emnene må det inngå minst 37,5 studiepoeng i geofaglige emner, se de enkelte tabelloppsett. Følgende geologiemner har obligatorisk feltundervisning: GEOL1001 Historisk geologi/paleontologi, 3-4 dager TGB4100 Geologi innføring,5 dager TGB4140 Regionalgeologi, tilsammen 7 dager TGB4150 Strukturgeologi, 7 dager TGB4165 Sedimentologi og stratigrafi, 7 dager TGB4185 Ingeniørgeologi GK, 4 dager TGB4215 GIS for mineralutvinning, 7 dager TGB4115 Mineralforekomstgeologi, 3 dager TGB4130 Petrologi, 1 dag TGB4190 Ingeniørgeologi - berg VK, 4 dager TGB4195 Ingeniørgeologisk prosjektering, 1 dag TGB4200 Ingeniørgeologi - løsmasser VK, 4 dager TGB4205 Hydrogeologi, 2 dager TGB4225 Råstoffoppredning GK, 2 dager TGB4230 Gjenvinningsteknikk, 3 dager Tabellene 1.1, 1.2 og1.3 viser studieløpet for en avsluttet bachelorgrad som med et påbyggingsår med Praktisk pedagogisk utdanning (PPU), gir studentene grunnlag for å undervise i to skolefag: geografi (geologi og samfunnsgeografi) og enten biologi, kjemi eller matematikk. Studentene kan velge om de tar Matematikk A/ Matematikk B eller Analyse I/ Analyse II. Studenter som velger matematikk som andre undervisningsfag må velge Analyse I og II. Disse emnene bygger på henholdsvis 2MX og 3MX fra videregående skole. Selv om bachelorgradene i tabellene 1.1, 1.2 og 1.3 er spesielt tilrettelagt for virksomhet i skolen, kvalifiserer de også til mastertudiet i geologi. Tabellene viser studieløp for en generell (dvs. ikke skolerettet) bachelorgrad i geologi.

6 SIDE 54 Tabell 1.1 : Bachelorgrad i geologi som gir grunnlag for undervisning i geografi og biologi År Semester 3 6 vår GEOG1507 Mennesket endrer landskapet 15 GEOG1506 Jordas klima og vegetasjon TGB4150 Strukturgeologi 5 høst BI 1003 Evolusjonsbiologi 15 BI 1004 Fysiologi vår GEOL1001 Historisk geologi/ paleontologi GEOG1001 Menneskeog sted - by BI 1002 Faunistikk og floristikk i norske økosystem 15 3 høst TGB4125 Mineralogi/ Petrografi GEOG1000 Menneske og sted - bygd TGB4215 GIS for mineralutvinning PPU4000 Ex. paed* (Emne 2) 1 2 vår BI 1001 Celle og molekylærbiologi 15 TMT TGB4165 Sedimentologi og stratigrafi 1 høst TGB4100 Geologi innføring (Emne 3) MA0001 Matematikk A/ MA1101 analyse I TMT EXH0001 Ex. phil (Emne 1) Emnestørrelse: 7,5 STP 7,5 STP 7,5 STP 7,5 STP * Emnet kan inngå som første emne i Praktisk pedagogisk utdanning (PPU). Det er på nåværende tidspunkt ikke klart om emnet vil bli godkjent.

7 SIDE 55 Tabell 1.2: Bachelorgrad i geologi som gir grunnlag for undervisning i geografi og kjemi År Semester 3 6 vår GEOG1507 Mennesket endrer landskapet 15 5 høst KJ1030 Uorganisk kjemi 15 KJ1020 Organisk kjemi GK 15 KJ1040 Fysikalsk kjemi GK vår TGB4150 Strukturgeologi GEOL1001 Historisk geologi/ paleontologi GEOG1001 Menneske og sted - by GEOG1506 Jordas klima og vegetasjon 3 høst TGB4125 Mineralogi/ Petrografi TGB4215 GIS for mineralutvinning GEOG1000 Menneske og sted - bygd PPU4000 Ex.paed* 7,5 (Emne 2) 1 2 vår TGB4165 Sedimentologi og stratigrafi MA0002 Matematikk B/ MA1102 analyse II TMT Fritt emne 7,5 1 høst TGB4100 Geologi innføring (Emne 3) MA0001 Matematikk A/ MA1101 analyse I TMT EXH0001 Ex. phil (Emne 1) Emnestørrelse: 7,5 STP 7,5 STP 7,5 STP 7,5 STP * Emnet kan inngå som første emne i Praktisk pedagogisk utdanning (PPU). Det er på nåværende tidspunkt ikke klart om emnet vil bli godkjent.

8 SIDE 56 Tabell 1.3: Bachelorgrad i geologi som gir grunnlag for undervisning i geografi og matematikk År Semester 3 6 vår GEOL1001 Historisk geologi/ paleontologi GEOG1507 Mennesket endrer landskapet 15 MA1202 Lineær algebra m/ anvendelser 5 høst TGB4215 GIS for mineralutvinning MA1301 Tallteori MA1201 Lineær algebra og geometri ST1201 Statistiske metoder 2 4 vår TGB4150 Strukturgeologi TGB4165 Sedimentologi og stratigrafi GEOG1001 Menneske og sted - by GEOG1506 Jordas klima og vegetasjon 3 høst PPU4000 Ex.paed 7,5 (Emne 2) TGB4125 Mineralogi/ Petrografi GEOG1000 Menneske og sted - bygd Fritt emne 1 2 vår TMT MA1102 analyse II MA1103 Flerdimensjonal analyse ST1101 Sannsynlighetsregning 1 høst TMT MA1101 analyse 1 TGB4100 Geologi innføring 7,5 (Emne 3) EXH0001 Ex. phil (Emne 1) Emnestørrelse: 7,5 STP 7,5 STP 7,5 STP 7,5 STP * Emnet kan inngå som første emne i Praktisk pedagogisk utdanning (PPU). Det er på nåværende tidspunkt ikke klart om emnet vil bli godkjent. Studentene bes ta kontakt med studieveileder ved semesterstart. NB! Denne kombinasjonen krever 3MX fra videregående skole.

9 SIDE 57 Tabell 2.1: Bachelorgrad i geologi med mulighet for masterstudier i geologi innen studieretning Miljøgeoteknologi: År Semester 3 6 vår Fritt emne Obligatorisk emne fra meny Fritt emne Obligatorisk emne fra meny 5 høst TGB4140 Regionalgeologi TGB4185 Ingeniørgeologi GK TGB4205 Hydrogeologi TGB4235 Spredning av forurensning 2 4 vår TGB4150 Strukturgeologi TGB4165 Sedimentologi og stratigrafi GEOL1001 Historisk geologi/ paleontologi Fritt emne 3 høst TGB4125 Mineralogi/ Petrografi TGB4215 GIS for mineralutvinning IT1101 Informatikk basisfag / TDT4110 Informasjonstekn GK, 7,5 ST0101 Sannsynlighetsregn. 7,5 1 2 vår TGB4110 Georessurser MA0002 Matematikk B/ MA1102 analyse II TMT RFEL1001 Naturvitenskap og verdensbilde (Emne 2) 1 høst TGB4100 Geologi innføring (Emne 3) MA0001 Matematikk A/ MA1101 analyse I TMT4115 Generell kjemi 1 EXH0001 Ex. phil (Emne 1) Emnestørrelse: 7,5 STP 7,5 STP 7,5 STP 7,5 STP

10 SIDE 58 Meny: Studieretning Miljøgeoteknologi Studenter som ønsker å ta en bachelorgrad innen denne studieretningen velger fire emner fra menyen: to emner er obligatoriske og ett/to er valgbare avhengig av ønsket fordypning. Emnenr Navn Semester Studiepoeng Kommentar TGB4205 Hydrogeologi høst Obligatorisk TGB4235 TGB4200 TBI4100 TPK4115 GEOG1005 GEOG1506 KJ2070 TGB4220 TGB4145 TGB4225 Spredning av forurensning Ingeniørgeologi-Løsmasser VK Biologi for miljø og ressursteknikk Overflate- og kolloidkjemi Jordas klima og vegetasjon Jordas naturmiljø Naturmiljøkjemi Geologiske analysemetoder HMS i tungindustrien Råstoffoppredning GK høst Obligatorisk Vår Obligatorisk Vår Obligatorisk Vår Obligatorisk vår 15 Obligatorisk vår Obligatorisk Vår 15 Obligatorisk Vår Obligatorisk Vår Obligatorisk Vår Obligatorisk

11 Tabell 2.2: Bachelorgrad i geologi med mulighet for masterstudier i geologi innen studieretning Ressursgeologi *: SIDE 59 År Semester 3 6 vår TGB4180 Hydrokaronressursevaluering Obligatorisk emne fra meny Fritt emne Fritt emne 5 høst TGB4140 Regionalgeologi TGB4185 Ingeniørgeologi GK TGB4175 Ressursgeologiske prinsipper Obligatorisk emne fra meny 2 4 vår TGB4150 Strukturgeologi TGB4165 Sedimentologi og stratigrafi GEOL1001 Historisk geologi/ paleontologi TGB4115 Mineralforekomst geologi 3 høst TGB4125 Mineralogi/ Petrografi TGB4215 GIS for mineralutvinning IT1101 Informatikk basisfag / TDT4110 Informasjonstekn GK, 7,5 ST0101 Sannsynlighetsregn. 7,5 1 2 vår TGB4110 Georessurser MA0002 Matematikk B/ MA1102 analyse II TMT RFEL1001 Naturvitenskap og verdensbilde 7,5 (Emne 2) 1 høst TGB4100 Geologi innføring (Emne 3) MA0001 Matematikk A/ MA1101 analyse I TMT EXH0001 Ex. phil (Emne 1) Emnestørrelse: 7,5 STP 7,5 STP 7,5 STP 7,5 STP *Studenter som ønsker fordypning/spesialisering innen Naturressursforvaltning bytter ut de obligatoriske og obligatorisk valgbare emnene med AAR4220 Fysisk oversiktsplanlegging, SFEL2000 Samfunnsfaglig teori for naturressursforvaltning, BI2050 Biologiske ressurser, FY2290 Energiressurser og RFEL2020 Tverrfaglig prosjektarbeid.

12 SIDE 60 Meny: Studieretning Ressursgeologi Studenter som ønsker å ta en bachelorgrad innen denne studieretningen velger fem emner fra menyen: tre emner er obligatoriske og to er valgbare avhengig av ønsket fordypning. Emnenr Navn Semester Studiepoeng Kommentar TGB4115 TGB4175 TGB4180 TGB4240 TGB4160 Mineralforekomstgeologi Ressursgeologiske prinsipper Hydrokaronressursevaluering Mineralråstoffer Petroleumsgeologi vår Obligatorisk høst Obligatorisk vår Obligatorisk høst Obligatorisk høst Obligatorisk TGB4130 Petrologi vår Obligatorisk TGB4205 Hydrogeologi høst Obligatorisk TPG4130 TGB4145 TGB4200 TGB4220 TPG4177 Seismisk tolkning Geologiske analysemetoder Ingeniør geologi løsmasser VK vår Obligatorisk vår Obligatorisk vår Obligatorisk vår 7,5 Obligatorisk høst Obligatorisk TGB4190 HMS i tungindustrien Karbonatreservoar karakterisering Ingeniørgeologi berg VK vår 7,5 Obligatorisk

13 SIDE 61 Tabell 2.3: Bachelorgrad i geologi med mulighet for mastergrad innen studieretning Arktisk geologi År Semester 3 6 vår Valgbart UNIS-emne 15 AG202 Arktisk marin geologi 15 5 høst AG201 Svalbards geologi* 15 Valgbart UNIS-emne vår TGB4150 Strukturgeologi TGB4165 Sedimentologi og stratigrafi GEOL1001 Historisk geologi/ paleontologi ST1101 Sannsynlighetsregning 7,5 3 høst TGB4125 Mineralogi/ Petrografi TGB4215 GIS for mineralutvinning IT1101 Informatikk basisfag / TDT4110 Informasjonstekn GK, 7,5 TGB4185 Ingeniørgeologi GK 1 2 vår TGB4110 Georessurser MA0002 Matematikk B/ MA1102 analyse II TMT RFEL1001 Naturvitenskap og verdensbilde (Emne 2) 1 høst TGB4100 Geologi innføring (Emne 3) MA0001 Matematikk A/ MA1101 analyse I 7,5 TMT EXH001 Ex.phil (Emne 1) Emnestørrelse: 7,5 STP 7,5 STP 7,5 STP 7,5 STP * AG201 Svalbards geologi erstatter TGB4140 Regionalgeologi Tabellen viser studieopplegg for en bachelorgrad i geologi innen studieretning Arktisk geologi. De obligatoriske emnene Svalbards geologi og Arktisk maringeologi går i henholdsvis høst- og vår semesteret. Studenter som oppholder seg ett år ved Svalbard kan da velge mellom de obligatorisk valgbare emnene i henhold til menyen eller ved å se: for alle kurstilbud ved UNIS. Studentene skal velge to emner slik at de totalt får 60 studiepoeng for studieåret på Svalbard.

14 SIDE 62 Meny: Studieretning Arktisk geologi Emnenr Navn Semester Studiepoeng Kommentar AG201 AG202 AG204 AG216 AG217 The Geology of Svalbard Artic Marine Geology The Physical Geography of Svalbard Marine Geological and Geophysical Studies - Data Acquisition and Interpretation Seismic Exploration høst 15 Obligatorisk vår 15 Obligatorisk høst 15 Obligatorisk vår 5 Obligatorisk vår 10 Obligatorisk