ntnu.no/studier/mttekgeo Tekniske geofag Valg av studieretning og emner

Transkript

1 ntnu.no/studier/mttekgeo Tekniske geofag Valg av studieretning og emner 2014

2 INFORMASJONSBROSJYRE om valg av studieretning ved studieprogram Tekniske geofag 2014/2015 Innledning Bruk av informasjonsbrosjyren Valg av studieretning Valg av emner/frister for valg Studieretningene Ingeniør- og miljøgeologi Hovedprofil Ingeniørgeologi og bergmekanikk Hovedprofil Miljø- og hydrogeologi Mineralproduksjon og Teknisk ressursgeologi Hovedprofil Mineralproduksjon Hovedprofil Teknisk ressursgeologi KONTAKTPERSONER FAGLÆRERE VED INSTITUTT FOR GEOLOGI OG BERGTEKNIKK 1 av 22

3 INNLEDNING Studieprogrammet Tekniske geofag har som mål å gi utdanning på høyt internasjonalt nivå. Det baseres på geovitenskapelig og ressursteknologisk forskning og utdanning samt miljøteknikk. Tekniske geofag har et fagtilbud som er tilpasset samfunnets behov og tilstreber kvalitet i alle deler av virksomheten. Studieprogrammet spenner over et vidt faglig spekter, fra basisemner innen geologi og geofysikk til anvendelser innen miljø- og hydrogeologi, ingeniørgeologi, teknisk ressursgeologi, bergmekanikk samt mineralproduksjon. Det er denne geobaserte profilen samt mangfoldet som skiller Tekniske geofag fra andre studieprogram ved NTNU. Vi mener bredden i fagtilbudet er nødvendig for å skape en helhetlig forståelse av hvordan våre geologiske ressurser skal forvaltes til beste for samfunnet. Hovedbrukere av våre sivilingeniører er: berg- og mineralindustrien bygge- og anleggsindustrien miljørelaterte bransjer privat og offentlig (gjenvinningsindustrien) gjenvinningsindustrien rådgivende ingeniører og entreprenører offentlige etater og forvaltning olje- og gassindustrien og serviceselskapene undervisning og forskning Vi oppfordrer studentene til å ta en mindre del av studiet i utlandet. Opplegget er tilrettelagt slik at utenlandsopphold passer best i 4. årskurs, enten ett av semestrene eller hele studieåret. Slike opphold skal kvalitetssikres og forhåndsgodkjennes av faglærere og studieprogramledelsen. BRUK AV INFORMASJONSBROSJYREN Denne brosjyren refererer seg til studiehåndboken 2014/2015 og er først og fremst ment som et hjelpemiddel for studenter i 2. årskurs som innen 15. mai skal fremme ønske om studieretning overfor studieprogrammet. Brosjyren er et supplement til studiehåndboken og bør leses sammen med denne. Kapitlene 3 og 4 gir generell informasjon, mens kapittel 5 beskriver de enkelte studieretningene med hensyn til faglig innhold og arbeidsmuligheter. Bakerst i heftet vil du også finne en oversikt over kontaktpersoner (studieveileder, faglærere) når det gjelder spørsmål om studiet. For øvrig viser vi til informasjonsmøter som vil bli arrangert i mars/april. 2 av 22

4 VALG AV STUDIERETNING Studentene skal fremme ønske om studieretning innen 15. mai i 4. semester. Dette gjør dere ved å gå inn på Studentweb, og velge studieretning. Dere må sette opp begge studieretningene i prioritert rekkefølge, i tilfelle rammen for 1. ønske blir overskredet. Dersom det er flere ønsker enn plass ved en studieretning, bruker vi gjennomsnittskarakter frem til og med høsteksamen i 2. årskurs som kriterium for utvelgelse av studieplassene. Når resultatet av valget foreligger, går dere inn på Studentweb på nytt og velger eventuelle valgbare emner, se foreløpig studieplan med føringer om valgbare emner som anbefales for de enkelte studieretningene. I tillegg til studieretningene ved studieprogrammet har også studentene i helt spesielle tilfeller adgang til å søke om opptak til studieretninger ved andre studieprogram/fakultet. Det vises i denne sammenheng til kunngjøring på NTNUs nettsider og i Informasjonsbrev fra IVT-fakultetet. 3 av 22

5 VALG AV EMNER/FRISTER FOR VALG Innen hver studieretning er det angitt obligatoriske emner, dvs emner som studentene må ta. I tillegg kommer obligatoriske emner innen hovedprofilene som må tas, anbefalte valgbare ingeniøremner, samt ikke-teknologiske emner. De anbefalte valgbare emnene kan, i spesielle tilfeller, etter søknad byttes ut, forutsatt at annet valgt emne ikke ligger i kollisjon på eksamensplanen. Total belastning for et årskurs er normalt 60 studiepoeng, dvs. 4 emner pr. semester á studiepoeng. Det vises for øvrig til omtale av den enkelte studieretnings tilbud av emner. I tillegg til de obligatoriske og valgbare emner som inngår i en students hovedprofil, vil en også kunne ta ett eller flere frivillige emner. I slike tilfeller må studenten melde seg til undervisning og eksamen i emner utenfor plan. Eksamensresultater i frivillige emner vil ikke telle med i hovedkarakteren, men emnene vil bli karaktersatt og listet opp på karakterutskriften. e studenter har også anledning til å ta et årskurs eller et semester (fortrinnsvis 4. årskurs) ved utenlandske læresteder forutsatt at dette er et anerkjent universitet/høgskole godkjent av NTNU, og at studentene tar studiebelastning lik et årskurs/semester ved NTNU. Det er også mulig å kombinere utdanningen ved NTNU med 4. årskurs ved UNIS (Universitetssenteret på Svalbard). Nærmere opplysninger om dette gis ved informasjonen eller ved å kontakte studieveileder. Frister og valg Valg av emner i alle årskurs foregår elektronisk ved registrering i utdanningsplanen på Studentweb. 1. september: Frist for betaling av semesteravgift for høstsemesteret 15. september: Frist for å bekrefte utdanningsplanen i høstsemesteret og melde deg til undervisning og l vurdering Frist for å søke om tilrettelegging ved eksamen i høstsemesteret 15. november: Frist for annullering av vurderingsmelding i høstsemesteret ("trekkfrist") 1. desember: Frist for melding til undervisning i vårsemesteret ( adgangsbegrensede emner) 1. februar: Frist for betaling av semesteravgift for vårsemesteret 15. februar: Frist for å bekrefte utdanningsplanen i vårsemesteret og melde deg til undervisning og vurdering Frist for å søke om tilrettelegging av eksamen i vårsemesteret 30. april: Frist for annullering av vurderingsmelding i vårsemesteret ("trekkfrist") 4 av 22

6 1. juni: Frist for melding til undervisning i høstsemesteret (adgangsbegrensede emner) STUDIERETNINGENE LÆRINGSMÅL STUDIEPROGRAM TEKNISKE GEOFAG Kunnskaper Kandidaten skal Ha kunnskaper innen geobaserte emner med vekt på teknologiske aspekter og med solid basis i matematikk, fysikk, kjemi, mekanikk og informasjonsteknologi Ha kunnskap om bruk av geologiske ressurser Ha spesialkunnskap innen en av disiplinene Ingeniørgeologi og bergmekanikk, Miljø- og hydrogeologi, Mineralproduksjon og Teknisk ressursgeologi Ferdigheter Kandidaten skal Beherske teoretiske, eksperimentelle, numeriske og feltbaserte metoder innen løsning av anvendte geologiske problemstillinger. For eksempel innen skredsikring, tunnelbygging, gruvedrift, mineralproduksjon, avfallshåndtering, grunnforurensning og hydrogeologi Generell kompetanse Kandidaten skal Kunne anvendte og videreutvikle sin kompetanse til å forstå, formidle og løse sammensatte geologiske problemstillinger Bidra til videreutvikling og profilering av faget Ha en bevisst holdning til miljømessige konsekvenser av geobasert virksomhet Forstå de geologiske prosessers innflytelse på viktige samfunnsfunksjoner Studieretning Ingeniør- og miljøgeologi Kunnskaper: Ha solide kunnskaper om sentrale temaer innenfor videregående ingeniørgeologi og miljøgeologi Ha dyptgående kunnskaper innenfor den valgte spesialisering (prosjektog masteroppgaven) Ferdigheter: Kunne analysere, modellere og løse ingeniørgeologiske og miljøgeologiske problemstillinger på et avansert nivå 5 av 22

7 Kunne beherske et utvalg av avanserte eksperimentelle, analytiske og numeriske metoder, inkludert feltmetodikk Kunne foreta kritiske og selvstendige vurderinger av metoder og resultater Kunne formidle fagstoff og resultater muntlig og i rapportform både til spesialister og til et bredere publikum Generell kompetanse: Ha skaffet seg solid bakgrunn for å kunne vurdere relevante problemstillinger Være i stand til å vurdere og bruke relevant og pålitelig ny informasjon Kunne gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter, både selvstendig og sammen med andre, også tverrfaglig Være i stand til å benytte sin kunnskap også internasjonalt, og ha et internasjonalt perspektiv på sitt fagområde Hovedprofil Ingeniørgeologi og bergmekanikk Kunnskaper: Ha solide kunnskaper om sentrale temaer innenfor videregående ingeniørgeologi og bergmekanikk Ha dyptgående kunnskaper innenfor den valgte spesialisering (prosjektog masteroppgaven) som kan være: Tunneler og undergrunnsanlegg (veg- og jernbanetunneler, lagerhaller etc.), stabilitet av skråninger og skjæringer, skredproblematikk, tilslagsmaterialer Ferdigheter: Kandidaten skal kunne: Analysere, modellere og løse ingeniørgeologiske og bergmekaniske problemstillinger på et avansert nivå Beherske et utvalg av avanserte eksperimentelle, analytiske og numeriske metoder, inkludert feltmetodikk Foreta kritiske og selvstendige vurderinger av metoder og resultater Formidle fagstoff og resultater muntlig og i rapportform både til spesialister og til et bredere publikum Generell kompetanse: Ha skaffet seg solid bakgrunn for å kunne vurdere relevante problemstillinger Være i stand til å vurdere og bruke relevant og pålitelig ny informasjon Kunne gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter, både selvstendig og sammen med andre, også tverrfaglig Være i stand til å benytte sin kunnskap også internasjonalt, og ha et internasjonalt perspektiv på sitt fagområde Hovedprofil Miljø- og hydrogeologi Kunnskaper: 6 av 22

8 Ha solide videregående kunnskaper om sentrale temaer og problemstillinger innen den valgte spesialiseringen (prosjekt- og masteoppgaven) som kan være: Grunnvann i fjell og løsmasser, forurensinger i jord og grunnvann, avfallshåndtering, klimaendringer, naturkatastrofer som skred og flom Ferdigheter: Beherske teoretiske, eksperimentelle, numeriske og feltbaserte metoder for løsning av problemstillinger som er valgt som spesialisering Med bakgrunn i de nevnte metoder kunne løse praktiske problemstillinger Kunne treffe og begrunne faglig relaterte beslutninger Kunne formidle fagstoff og resultater både til spesialister og til et bredere publikum Generell kompetanse: Kunne anvende og videreutvikle sin kompetanse til at forstå, formidle og løse sammensatte problemstillinger innenfor spesialiseringen Bidra til profilering av sitt spesialområde Ha kjennskap til potensielle miljømessig konsekvenser geobasert virksomhet Forstå de geologiske prosessers innflytelse på viktige samfunnsfunksjoner Studieretning Mineralproduksjon og teknisk ressursgeologi Kunnskaper: Ha kunnskaper om geologiske ressurser og i produksjon av mineraler relevant for en bærekraftig utnyttelse av ressursene tuftet på solid basis i matematikk, fysikk, kjemi, mekanikk og informasjonsteknologi Kunnskap om påvisning av geologiske ressurser og produksjonsteknologi Spesialkunnskap innen en av disiplinene mineralproduksjon og teknisk ressursgeologi Ferdigheter: Beherske teoretiske, eksperimentelle, numeriske og feltbaserte metoder innen løsning av anvendte geologiske problemer. For eksempel innen geologisk kartlegging, forekomstundersøkelser, gruvedrift, oppredning, avfallshåndtering Generell kompetanse: Kunne anvende og videreutvikle sin kompetanse til at forstå, formidle og løse sammensatte geologiske og teknologiske problemstillinger knyttet til mineralproduksjon Bidra til videreutvikling og profilering av faget Ha en bevisst holdning til miljømessig konsekvenser av geobasert virksomhet Forstå de geologiske prosessers innflytelse på viktige samfunnsfunksjoner Hovedprofil Mineralproduksjon 7 av 22

9 Kunnskaper: Ha kunnskaper i produksjon av mineraler relevant for en bærekraftig utnyttelse av ressursene tuftet på solid basis i matematikk, fysikk, kjemi, mekanikk og informasjonsteknologi Kunnskap om produksjonsteknologi Ferdigheter: Beherske teoretiske, eksperimentelle, numeriske og feltbaserte metoder innen løsning av anvendte geologiske problemer. For eksempel innen gruvedrift, oppredning, avfallshåndtering, prosessmineralogi, GIS, ressurs- og reserveevaluering og HMS Generell kompetanse: Kunne anvende og videreutvikle sin kompetanse til at forstå, formidle og løse sammensatte teknologiske problemstillinger knyttet til mineralproduksjon Bidra til videreutvikling og profilering av faget Ha en bevisst holdning til miljømessig konsekvenser av geobasert virksomhet Forstå betydningen av mineralproduksjon for samfunnet Hovedprofil Teknisk ressursgeologi Kunnskaper: Ha kunnskaper om geologiske ressurser med solid basis i matematikk, fysikk, kjemi, mekanikk og informasjonsteknologi Kunnskap om påvisning av geologiske ressurser Kunnskap om system for modellering av geologiske ressurser Ferdigheter: Beherske teoretiske, eksperimentelle, numeriske og feltbaserte metoder innen løsning av anvendte geologiske problemer. For eksempel innen geologisk kartlegging, forekomstundersøkelser, verktøybasert geometrisk og kvalimetrisk 3D-modellering og digital feltkartlegging Generell kompetanse: Kunne anvende og videreutvikle sin kompetanse til at forstå, formidle og løse sammensatte geologiske problemstillinger knyttet til mineralproduksjon Bidra til videreutvikling og profilering av faget Ha en bevisst holdning til miljømessig konsekvenser av geobasert virksomhet Forstå de geologiske prosessers innflytelse på viktige samfunnsfunksjoner 8 av 22

10 STUDIERETNING INGENIØR- OG MILJØGEOLOGI Studieretningansvarlige: Professor Bjørn Nilsen Professor Bjørge Brattli, Innen denne studieretningen kan du velge hovedprofil med tilhørende fordypning innen Ingeniørgeologi og bergmekanikk og Miljø- og hydrogeologi. Frihet i fagkombinasjoner gjør at det ofte er prosjekt og masteroppgave som bestemmer hvilken fordypning du spesialiserer deg i. Hovedprofil Ingeniørgeologi og bergmekanikk Innenfor hovedprofil Ingeniørgeologi og bergmekanikk tilbyr vi spesialisering mot ingeniørgeologi berg, bergmekanikk, hydrogeologi (grunnvann), miljøgeologi og ingeniørgeologi løsmasser. Ingeniørgeologi kan beskrives som anvendelse av geologiske kunnskaper for løsning av byggetekniske problemer i fast berg og løsmasser. Utviklingen av norsk infrastruktur både over og under jord er en vesentlig oppgave. Endringen i klima gir her store utfordringer i framtida hvor ingeniørgeologisk kompetanse er en forutsetning for at vi skal lykkes. Åkneset Foto: Guro Grøneng 9 av 22

11 Hovedprofil Miljø- og hydrogeologi I hovedprofil miljø- og hydrogeologi lærer du å kartlegge grunnvannsressurser, påvise forurensninger i jord og grunnvann, hvordan forurensningene virker inn på miljøet og hvilke mottiltak som kan settes inn for å redusere skadelige effekter. Forståelse av transportprosesser, nedbrytning og oppfanging i grunnen er nødvendig for å vurdere miljøfarer og sette inn de rette tiltak. Miljøgeologi og hydrogeologi henger ofte sammen, ettersom det meste av forurensningene som finnes i jord og sedimenter kan transporteres av grunnvannet og på denne måten spres til større områder. Forholdet mellom vann og løsmasser spiller også en utslagsgivende rolle i forbindelse med naturkatastrofer som skred og flom. Feltundervisning Foto: Heiko Liebel 10 av 22

12 Studieretning Mineralproduksjon og Teknisk ressursgeologi Studieretningsansvarlige: Førsteamanuensis Steinar L. Ellefmo, Professor Rune Berg Larsen, Norge er verdensledende i produksjon av en rekke mineraler som er helt vitale for samfunnet. I tillegg har vi spesialproduksjon og høyteknologiske prosesser for framstilling av råstoffer til en rekke avanserte materialer. En PC består for eksempel av 100% foredlete mineralske råstoffer. Det samme gjelder bilen, solcellepanelet, mobiltelefonen, skjærgårdsjeepen og MP3-spilleren. Uten byggeråstoffer ville ikke huset ditt kunne blitt laget. Det er et faktum at du i løpet av et år bruker nærmere 15 tonn med mineralske råstoffer, og at halvparten av alle materialene du benytter kommer fra mineraler. Velger du hovedprofil mineralproduksjon lærer du hvordan du skal planlegge og drive produksjon og foredling av våre faste mineralske ressurser. Du er med på å skape verdier av våre naturgitte naturressurser, og du skaper råstoffer som vårt samfunn etterspør. Skal vi ha tilstrekkelig av framtidas materialer er det nødvendig med den kunnskapen du skaffer deg i hovedprofilen mineralproduksjon. Uansett om du velger å spesialisere deg i selve gruvedriften eller i foredlingen er du sikret varierte og spennende utfordringer i en bransje i vekst. For å drive mineralproduksjon er det nødvendig med både geologisk, mineralogisk og teknologisk kunnskap. Begrepet bergingeniør brukes gjerne på fagfolk som har denne utdannelsen, og i dag er det stor mangel på denne ekspertisen både nasjonalt og globalt. Du kommer raskt i ledende posisjoner med varierte arbeidsoppgaver og stort ansvar. Tradisjonelt har hovedprofil mineralproduksjon vært en av de raskeste veiene til lederjobber i næringslivet for de som ønsker det. De fleste utdannes til den voksende berg- og mineralindustrien, men kompetansen er også etterspurt innen anleggsindustrien, resirkuleringsindustrien, blant utstyrs- og maskinleverandører og innen offentlig forvaltning. 11 av 22

13 Hovedprofil Teknisk ressursgeologi Teknisk ressursgeologi dekker både teoretiske som praktiske sider knyttet til ikke-fornybare georessurser. Du vil lære om de grunnleggende prosessene som fører til dannelsen av mineralforekomster, dvs. en spesiell anrikning av metaller og mineraler. Fordypning i Teknisk ressursgeologi har som målsetning å utdanne kandidater som kan bidra til en samfunnsmessig optimal produksjon og forvaltning av geologiske ressurser. Wolfram og molybden undersøkelser i Nordland. Her et bilde av en ny forekomst som ble funnet funnet i I dag regnes fastlands Norge for et av de mest lovende områder i verden mht. å oppdage nye mineralforekomster i verdensklassen. Her tenker man på forekomster som har samme økonomiske og samfunnsmessige betydning som noen av de største olje- og gassfelter på Norsk sokkel. En av de viktigste årsakene til det store mineralforekomst potensialet er Norges varierte geologiske oppbygning kombinert med en lang kystlinje og dype fjorder som gjør det enkelt å utskipe de økonomisk interessante mineraler og metaller. Som eksempel på mineralforekomster som er under utredning i nå kan nevnes den gigantiske Engebøfjell rutil (TiO 2 ) forekomst, Nikkel og gull forekomster over hele landet samt flere forekomster av høyrene silisium- og litiumressurser som forventes å få stor betydning for billig produksjon av femtidens solceller og litium-ion batterier. 12 av 22

14 Beryll (grønn), granat (rød) og høyren kvarts i en forekomst fra Setesdalen I denne hovedprofilen kan du spesialisere deg innenfor evaluering av den mulige mengden og sannsynlige verdien av både uoppdagede og påviste ressurser. Spesialisering vil kunne omfatte de viktigste arbeidsprosedyrer i forbindelse med områdestudier, fra påvisning av et områdes letemodeller til integrert prospektevaluering og beregning av ressursenes forventede verdi. I letemodellanalyse, dvs. påvising av muligheten for nye funn benytter en i stor grad matematisk statistisk analyse i tillegg til geografiske informasjonssystemer (GIS) samt geofysiske og geokjemiske metoder. Feltundervisning i Alta. 13 av 22

15 KONTAKTPERSONER Studieveileder: Rådgiver Ann-Helen Kirknes, Årskurskoordinator 1. årskurs: Professor Allan George Krill, Pedagogisk koordinator: Professor Pål Skalle, Studieprogramleder: Professor Rune Berg-Edland Larsen, Faglærere ved institutt for geologi og bergteknikk Faggruppe for Geologi Professor Mai Britt E. Mørk (petroleumsgeologi, reservoargeologi, diagnese) Professor Susanne McEnroe (mineralogi, magnetiske egenskaper) Professor Allan G. Krill (generell geologi, regionalgeologi, strukturgeologi) Professor Rune Berg-Edland Larsen (malm- og mineralforekomstgeologi, magmatisk petrologi) Professor Stephen Lippard (petroleumsgeologi, bassenganalyse, strukturgeologi) Førsteamanuensis Bjørn Eske Sørensen (mineralogi, petrologi, strukturgeologi) Professor II Atle Mørk (historisk geologi, paleontologi, stratigrafi) Professor II Giulio Viola (strukturgeologi) Professor II Christine Fichler (ressursgeologi, gravimetri, magnetometri) Faggruppe for Ingeniørgeologi og bergmekanikk Professor Bjørn Nilsen (teknisk geologi, ingeniørgeologi berg) Professor Bjørge Brattli (teknisk geologi, hydrogeologi, miljøgeologi) Professor Charlie Chunlin Li (teknisk geologi, bergmekanikk) Førsteamanuensis Krishna K. Panthi (teknisk geologi, ingeniørgeologi berg) Førsteamanuensis Anders Schomacker (kvartærgeologi) Førsteamanuensis II Terje Bargel (Ingeniørgeologi løsmasser, løsmasseskred) Professor II Eivind Grøv (teknisk geologi, ingeniørgeologi berg) Førsteamanuensis II Nghia Trinh (ingeniørgeologi, numerisk modellering) Førsteamanuensis II Lena Håkansson (kvartær og glasialgeologi) Førsteamanuensis II Randi K. Ramstad (ingeniørgeologi løsmasser, kvartærgeologi) Faggruppe for Mineralproduksjon og HMS Professor Rolf Arne Kleiv (mineralteknikk, oppredning, miljø- og ressursteknikk) Førsteamanuensis Steinar L. Ellefmo (mineralproduksjon, teknisk ressursgeologi) Professor Sunniva Haugen (mineralproduksjon, gruvedrift) Førsteamanuensis Erik S. Ludvigsen (mineralressursforvaltning) Førsteamanuensis Maria Thornhill (miljø- og ressursteknikk, gjenvinning) 14 av 22

16 Førsteamanuensis Kurt Aasly (prosessmineralogi, teknisk ressursgeologi) Professor II Børge Wigum (mineralproduksjon, byggeråstoffer) FAKULTET FOR INGENIØRVITENSKAP OG TEKNOLOGI Studieprogram Tekniske geofag (MTTEKGEO) 3.årskurs Studieretning Ingeniør- og miljøgeologi Und. Emnenr Emnetittel Anm Sp sem. Obligatoriske emner Høst TGB4125 MINERALOGI Høst TGB4185 ING GEOLOGI GK Høst TGB4215 GIS FOR MINERAL Høst TPG4120 ING-MILJØGEOFYSIKK TGB4150 STRUKTURGEOLOGI GK TGB4205 HYDROGEOLOGI TGB4220 BERGMEK OG GEOTEKN Valgbare emner 1 TBA4202 VEGPLANLEGGING TGB4220 HMS I TUNGINDUSTRIEN TKP4115 OVERFL KOLLOIDKJEMI TMA4255 ANVENDT STATISTIKK 1 Ett emne på studiepoeng må velges i vårsemesteret. 15 av 22

17 FAKULTET FOR INGENIØRVITENSKAP OG TEKNOLOGI Studieprogram Tekniske geofag (MTTEKGEO) 4.årskurs Studieretning Ingenør- og miljøgeologi Und. sem. Emnenr Emnetittel Anm Sp Obligatoriske emner 1 EKSP I TEAM TV PROSJ Komplementære emner 2 Høst POL2022 PETR FORVALTNING Høst FI5205 CORP RESPONS ETHICS Høst SPA0502 SPANSK II Høst SPRÅK3501 SCIENTIFIC COM Høst TIØ4146 FINANS TEKN-NAT STUD Høst TIØ4215 KONTR RETT FORHANDL Høst TIØ4230 MARKEDSOR PRODUKTUTV Høst TIØ4201 RISIKOHÅNDTERING Høst TIØ4300 MILJØKUNNSKAP BÆREKR Høst TIØ5200 PROJ ORG Høst TTM4165 IKT OG MARKED Høst TIØ4295 BED. ØK Høst RAD3600 KREATIVITET OG INNOV. PROSESS Valgbare emner 3 Høst TBA4150 ANLEGGSTEKNIKK Høst TBA4325 SPREDN AV FORURENSN Høst TGB4290 SKÅNINGSSTABILITET/LANDSLIDE Høst TGB4260 NUM ANALYSE BERGTEKN Høst TGB4265 STRUKTURGEOLOGI VK Høst TVM4105 HYDROLOGI Høst TVM4106 HYDRO MODELLERING TGB4212 BERGMEKANIKK VK TBA4105 GEOTEKNIKK BER MET TGB4190 ING GEOLOGI BERG VK TGB4200 ING GEOL LØSMASSE VK TKT4215 BETONGTEKNOLOGI TVM4145 VANNRENSEPROSESSER Valgbare emner som det ikke tas hensyn til ved time- og eksamensplanleggingen.: 3 Høst KJ3071 ANVENDT GEOKJEMI Høst TPG4175 PETROFYSIKK GK Høst TPG4185 FORMASJONSMEKANIKK Høst TVM4110 VANNKJEMI SØK1101 MILJØ RESSURSØKONOMI TGB4220 HMS I TUNGINDUSTRIEN TBA4203 VEGPLANLEGGING 16 av 22

18 TTK4105 REGULERINGSTEKNIKK TMA4255 ANVENDT STATISTIKK 1. Emnetilbudet i Eksperter i team, tverrfaglig prosjekt, står omtalt på egen side etter tabellene i boken 2. Ett komplementært emne skal velges fra listen under. Forutsetningen for å velge et språkemne er at man ikke har språket som morsmål. Det tas ikke hensyn til emnene ved time- og eksamensplanleggingen. Enkelte emner kan være adgangsbegrenset, se Frist for å søke opptak er 1. juni. 3. Tre valgbare emner på studiepoeng må velges i 7. semester.og ett valgbart emne på studiepoeng må velges i 8. semester avhengig av valgt hovedprofil. I 8. semester må ett av emnene som velges være et ingeniøremne fra et annet studieprogram/studieretning. I tillegg til ingeniøremnet fra annet studieprogram skal studentene kunne velge enten et basisemne, et ingeniøremne eller et ikke-teknologisk emne i 8. semester. Hovedprofiler: Ingeniørgeologi og bergmekanikk Miljø- og hydrogeologi 17 av 22

19 FAKULTET FOR INGENIØRVITENSKAP OG TEKNOLOGI Studieprogram Tekniske geofag (MTTEKGEO) 5.årskurs Studieretning Ingeniør- og miljøgeologi Und sem. Emnenr Emnetittel Anm Sp Fordypningsemner 1 Høst TGB4575 INGGEOL FDE Fordypningsprosjekt 1 Høst TGB4500 INGGEOL/BERGM FDP 15 Høst TGB4530 MILJØ/HYDROGEOL FDP 15 Komplementære emner 2 Høst POL2022 PETROLEUMSFORVALTN Høst FI5205 CORP RESPONS ETHICS Høst SPRÅK3501 SCIENTIFIC COM Høst SPA0502 SPANSK II Høst TIØ4215 KONTR RETT FORHANDL Høst TIØ4230 MARKEDSOR PRODUKTUTV Høst TIØ4300 MILJØKUNNSKAP BÆREKR Høst TIØ5200 PROJ ORG Høst TIØ4147 FIN TEKN-NAT STUD VK Høst TTM4165 IKT OG MARKED Høst TIØ4295 BED. ØK Høst TIØ4201 RISIKOHÅNDTERING Høst RAD3600 TGB4930 TGB4935 KREATIVITET OG INNOV. Masteroppgaver INGGEOL/BERGMEK MILJØ/HYDROGEOLOGI 1. Ett fordypningsemne med tilhørende fordypningsprosjekt og masteroppgave skal velges etter valgt hovedprofil. 2. Ett komplementært emne skal velges fra listen under. Forutsetningen for å velge ett språkemne er at man ikke har språket som morsmål. Det tas ikke hensyn til emnene ved time- og eksamensplanleggingen. Enkelte emner kan være adgangsbegrenset, se Frist for å søke opptak er 1. juni. Hovedprofiler: Ingeniørgeologi og bergmekanikk Miljø- og hydrogeologi av 22

20 FAKULTET FOR INGENIØRVITENSKAP OG TEKNOLOGI Studieprogram Tekniske geofag (MTTEKGEO) 3.årskurs Studieretning Mineralproduksjon og teknisk ressursgeologi Und. Emnenr Emnetittel Anm Sp sem. Obligatoriske emner Høst Høst Høst TGB4125 TGB4185 TGB4215 MINERALOGI ING GEOLOGI GK GIS FOR MINERAL Høst TGB4117 MIN PROD GK TGB4130 TGB4220 TGB4270 TGB4150 TGB4210 TKP4115 TGB4165 TMA4255 PETROLOGI HMS I TUNGINDUSTRIEN MILJØASPEKT/MINPROD Valgbare emner: STRUKTURGEOLOGI BERGMEK OG GEOTEKN OVERFL KOLLOIDKJEMI SEDIMENT/STRATIGRAFI ANVENDT STATISTIKK Ett emne på studiepoeng må velges I vårsemesteret. Mineralproduksjon bør velge TGB4210, TKP4115 eller TMA4255. Teknisk ressursgeologi må velge TGB4150. Studenter som tar 4. årskurs/8. semester ved UNIS anbefales å ta TGB Det tas ikke hensyn til emnet ved time- og eksamensplanleggingen. 19 av 22

21 FAKULTET FOR INGENIØRVITENSKAP OG TEKNOLOGI Studieprogram Tekniske geofag (MTTEKGEO) 4.årskurs Studieretning Mineralproduksjon og teknisk ressursgeologi Und.- sem. Emnenr Emnetittel Anm Sp Valgbare emner Høst TGB4300 OPPREDNING VK Høst TBA4150 ANLEGGSTEKNIKK Høst TGB4115 MINERALFOREK GEOLOGI 4 EKSP I TEAM TV PROSJ 1 TGB4240 PROSESSMINERALOGI Komplementære emner 2 Høst POL2022 PETROLEUMSFORVALTNING Høst FI5205 CORP RESPONS ETHICS Høst SPA0502 SPANSK II Høst SPRÅK3501 SCIENTIFIC COM Høst TIØ4146 FINANS TEKN-NAT STUD Høst TIØ4215 KONTR RETT FORHANDL Høst TIØ4230 ENTRE MARKED PRODUTV Høst TIØ4201 RISIKOHÅNDTERING Høst TIØ4300 MILJØKUNNSKAP BÆREKR Høst TTM4165 IKT OG MARKED Høst TIØ4295 BED. ØK Høst TIØ5200 PROJ ORG Høst RAD3600 KREATIVITET OG INNOV PROSESS Valgbare emner 3 Høst TPG4120 MIN ING MILJØGEOFYS Høst TGB4280 GEOFYS NAT TGB4240 PROSESSMINERALOGI TGB4246 GRUVEDRIFT VK 5 TGB4255 MINERALRESSURSFORVAL TGB4250 PROD AV TILSLAGSMATR 20 av 22

22 Valgbare emner som det ikke tas hensyn til ved time- og eksamensplanleggingen.: TGB4120 PROSPEKTERING MALM 3 TGB4190 ING GEOL BERG VK TTK4105 REGULERINGSTEKNIKK TGB4205 HYDROGEOLOGI 1. Emnebeskrivelsen for Eksperter i team, tverrfaglig prosjekt, står omtalt på egen side etter tabellene i boken. 2 Ett komplementært emne skal velges fra listen under Forutsetningen for å velge et språkemne er at man ikke har språket som morsmål. Det tas ikke hensyn til emnene ved time- og eksamensplanleggingen. Enkelte emner kan være adgangsbegrenset, se Frist for å søke opptak er 1. juni. 3. I 7. semester må det velges tre valgbar emner på studiepoeng og i 8. semester må det velges to valgbare emner på studiepoeng. I 8. semester må et av emnene være et ingeniøremne fra annet studieprogram/studieretning. I tillegg til ingeniøremnet fra annet studieprogram skal studentene kunne velge et basisemne, et ingeniøremne eller et ikke-teknologisk emne i 8. semester. 4. I 7. semester må ett av følgende emner velges: TGB4300,TGB4115,TBA4150 avhengig av hovedprofil. 5. Enten TGB4246 Gruvedrift VK eller TGB4240 Prosessmineralogi må velges i 8. semester, avhengig av hovedprofil. Hovedprofiler: Mineralproduksjon Teknisk ressursgeologi 21 av 22

23 FAKULTET FOR INGENIØRVITENSKAP OG TEKNOLOGI Studieprogram Tekniske geofag (MTTEKGEO) 5.årskurs Studieretning Mineralproduksjon og teknisk ressursgeologi Und. sem. Emnenr Emnetittel An m Sp Fordypningsemner 1 Høst TGB4585 MIN.PROD OG TEKNRESSURSGEOL FDE Fordypningsprosjekt 1 Høst TGB4550 TEKNRESSURSGEOL FDP 15 Høst TGB4520 MINERALPROD FDP 15 Komplementære emner 2 Høst POL2022 PETROLEUMSFORVAL Høst FI5205 CORP RESPONS ETHICS Høst SPRÅK3501 SCIENTIFIC COM Høst SPA0502 SPANSK II Høst TIØ4215 KONTR RETT FORHANDL Høst Høst TIØ4230 RAD3600 ENTRE MARKED PROD KREATIVITET OG INNOVA 7,,5 Høst TIØ4300 MILJØKUNNSKAP BÆREKR Høst TIØ5200 PROJ ORG Høst TIØ4147 FIN TEKN-NAT STUD VK Høst TTM4165 IKT OG MARKED Høst TIØ4295 BED. ØK Høst TIØ4201 RISIKOHÅNDTERING TGB4905 TGB4926 Masteroppgaver TEKNRESSURSGEOLOGI MINERALPRODUKSJON 1. Ett fordypningsemne med tilhørende fordypningsprosjekt og masteroppgave skal velges etter valgt hovedprofil. 2. Ett komplementært emne skal velges fra listen under. Forutsetning for å velge et gitt emne er at man ikke har språket som morsmål. Det tas ikke hensyn til emnene ved time- og eksamensplanleggingen. Enkelte emner kan være adgangsbegrenset, se Frist for å søke opptak er 1. juni.. Hovedprofiler: Mineralproduksjon Teknisk ressursgeologi av 22

24 Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Studieprogram tekniske geofag Høgskoleringen Trondheim Telefon: Telefaks: e-post: studier@ivt.ntnu.no ntnu.no/studier/mttekgeo