Studieretningene. INFORMASJONSBROSJYRE om valg av studieretning ved studieprogram Tekniske geofag Innledning. Bruk av informasjonsbrosjyren

Transkript

1 M M M J K I EA H JA EI A C A B= C 6 A EI A C A B= C 8 = C = L I EA HA J E C C A A H

2

3 INFORMASJONSBROSJYRE om valg av studieretning ved studieprogram Tekniske geofag 2010 Innledning Bruk av informasjonsbrosjyren Valg av studieretning Valg av emner/frister for valg Studieretningene Teknisk geologi Hovedprofil Ingeniørgeologi og bergmekanikk Hovedprofil Mineralproduksjon Miljø- og naturressursteknikk Hovedprofil Miljø- og gjenvinningsteknikk Hovedprofil Miljø- og hydrogeologi Hovedprofil Helse, sikkerhet og ytre miljø (HMS) Ressursgeologi KONTAKTPERSONER FAGLÆRERE VED INSTITUTT FOR GEOLOGI OG BERGTEKNIKK 1 av 17

4 INNLEDNING Studieprogrammet Tekniske geofag har som mål å gi utdanning på høyt internasjonalt nivå. Det baseres på geovitenskapelig og ressursteknologisk forskning og utdanning samt miljøteknikk. Tekniske geofag har et fagtilbud som er tilpasset samfunnets behov og tilstreber kvalitet i alle deler av virksomheten. Studieprogrammet spenner over et vidt faglig spekter, fra basisemner innen geologi og geofysikk til anvendelser innen gjenvinningsteknikk og miljøgeologi, HMS, ingeniørgeologi, ressursgeologi, bergteknikk samt mineralproduksjon. Det er denne geobaserte profilen samt mangfoldet som skiller Tekniske geofag fra andre studieprogram ved NTNU. Vi mener bredden i fagtilbudet er nødvendig for å skape en helhetlig forståelse av hvordan våre geologiske ressurser skal forvaltes til beste for samfunnet. Hovedbrukere av våre sivilingeniører er: berg- og mineralindustrien bygge- og anleggsindustrien miljørelaterte bransjer privat og offentlig (gjenvinningsindustrien) gjenvinningsindustrien rådgivende ingeniører og entreprenører offentlige etater og forvaltning oljeindustrien og serviceselskapene undervisning og forskning Vi oppfordrer studentene til å ta en mindre del av studiet i utlandet. Opplegget er tilrettelagt slik at utenlandsopphold passer best i 4. årskurs, enten ett av semestrene eller hele studieåret. Slike opphold skal kvalitetssikres og forhåndsgodkjennes av faglærere og studieprogramledelsen. BRUK AV INFORMASJONSBROSJYREN Denne brosjyren refererer seg til studiehåndboken 2010/2011 og er først og fremst ment som et hjelpemiddel for studenter i 2. årskurs som innen 15. mai skal fremme ønske om studieretning overfor studieprogrammet. Brosjyren er et supplement til studiehåndboken og bør leses sammen med denne. Kapittel 3 og 4 gir generell informasjon, mens kapittel 5 beskriver de enkelte studieretningene med hensyn til faglig innhold og arbeidsmuligheter. Bakerst i heftet vil du også finne en oversikt over kontaktpersoner (studieveileder, faglærere) når det gjelder spørsmål om studiet. For øvrig viser vi til informasjonsmøter som vil bli arrangert i mars/april. 2 av 17

5 VALG AV STUDIERETNING Studentene skal fremme ønske om studieretning innen 15. mai i 4. semester. Dette gjør dere ved å gå inn på Studentweb, og velge studieretning. Dere må sette opp tre alternativer for valg, i tilfelle rammen for 1. ønske blir overskredet. Dersom det er flere ønsker enn plass ved en studieretning, bruker vi gjennomsnittskarakter frem til og med høsteksamen i 2. årskurs som kriterium for utvelgelse av studieplassene. Når resultatet av valget foreligger, går dere inn på Studentweb på nytt og velger eventuelle valgbare emner, se foreløpig studieplan med føringer om valgbare emner som anbefales for de enkelte studieretningene. I tillegg til studieretningene ved studieprogrammet har også studentene i helt spesielle tilfeller adgang til å søke om opptak til studieretninger ved andre studieprogram/fakultet. Det vises i denne sammenheng til kunngjøring på NTNUs nettsider og i Informasjonsbrev fra IVT-fakultetet. VALG AV EMNER/FRISTER FOR VALG Innen hver studieretning er det angitt obligatoriske emner, dvs emner som studentene må ta. I tillegg kommer obligatoriske emner innen hovedprofilene som må tas, anbefalte valgbare ingeniøremner, samt ikke-teknologiske emner. De anbefalte valgbare emnene kan, i spesielle tilfeller, etter søknad byttes ut, forutsatt at annet valgt emne ikke ligger i kollisjon på eksamensplanen. Total belastning for et årskurs er 60 studiepoeng, dvs. 4 emner pr. semester á 7,5 3 av 17

6 studiepoeng. Det vises for øvrig til omtale av den enkelte studieretnings tilbud av emner. I tillegg til de obligatoriske og valgbare emner som inngår i en students hovedprofil, vil en også kunne ta ett eller flere frivillige emner. I slike tilfeller må studenten melde seg til undervisning og eksamen i emner utenfor plan. Eksamensresultater i frivillige emner vil ikke telle med i hovedkarakteren, men emnene vil bli karaktersatt og listet opp på karakterutskriften. Våre studenter har også anledning til å ta et årskurs eller et semester (fortrinnsvis 4. årskurs) ved utenlandske læresteder forutsatt at dette er et anerkjent universitet/høgskole godkjent av NTNU, og at studentene tar studiebelastning lik et årskurs/semester ved NTNU. Det er også mulig å kombinere utdanningen ved NTNU med 4. årskurs ved UNIS (Universitetssenteret på Svalbard). Nærmere opplysninger om dette gis ved informasjonen eller ved å kontakte studieveileder. Følgende frister gjelder for valg av emner og melding til undervisning/eksamen: 3. årskurs: 15. mai for hele årskurset (5. og 6. semester), alternativt 15. november for 6. semester 4. årskurs: 15. mai for hele årskurset (7. og 8. semester), alternativt 15. november for 8. semester 5. årskurs: 15. mai for 9. semester, mandag i første undervisningsuke i vårsemesteret for uttak av masteroppgave Endelig oppmeldingsfrist for høsteksamen er 15. september og 15. februar for våreksamen. Det er derfor tillatt å gjøre endringer i oppmeldingen innen disse fristene. Foto: Melinda Gaal 4 av 17

7 STUDIERETNINGENE STUDIERETNING TEKNISK GEOLOGI Studieretningansvarlige: Professor Bjørn Nilsen Professor Terje Malvik Innen denne studieretningen kan du velge hovedprofil med tilhørende fordypning innen Ingeniørgeologi og bergmekanikk og Mineralproduksjon. Frihet i fagkombinasjoner gjør at det ofte er prosjekt og masteroppgave som bestemmer hvilken fordypning du spesialiserer deg i. Hovedprofil Ingeniørgeologi og bergmekanikk Innenfor hovedprofil Ingeniørgeologi og bergmekanikk tilbyr vi spesialisering mot ingeniørgeologi berg, bergmekanikk, hydrogeologi (grunnvann), miljøgeologi og ingeniørgeologi løsmasser. Ingeniørgeologi kan beskrives som anvendelse av geologiske kunnskaper for løsning av byggetekniske problemer i fast berg og løsmasser. Utviklingen av norsk infrastruktur både over og under jord er en vesentlig oppgave. Endringen i klima gir her store utfordringer i framtida hvor ingeniørgeologisk kompetanse er en forutsetning for at vi skal lykkes. Fagområder Undervisningen i Ingeniørgeologi og bergmekanikk omfatter grunnleggende og videregående ingeniørgeologiemner innenfor berg og løsmasser, hydrogeologi, bergmekanikk/geoteknikk samt prosjektarbeid og feltundervisning. I tillegg inngår en rekke generelle geologiemner og enkelte emner utenfor eget institutt. Det er vanlig å ta "støtteemner" f.eks. innenfor anleggsteknikk, vegbygging, geoteknikk, betongteknologi og vassdragsteknikk. Åkneset Foto: Guro Grøneng 5 av 17

8 Hovedprofil Mineralproduksjon Denne hovedprofilen utdanner sivilingeniører først og fremst til en voksende berg- og mineralindustrien, men stor valgfrihet i emner gjør at forskjellige fagkombinasjoner kvalifiserer til interessante jobber bl.a. i anleggsindustrien, miljøbransjen, leverandørbransjen, maskinindustri, offentlig forvaltning eller i oljenæringen. Bergindustrien forvalter Norges mineralressurser som omfatter industrimineraler, naturstein, byggeråstoffer, malmer og energimineraler. Bergindustrien er en næring i vekst og det har de siste år blitt utdannet for få fagfolk til bransjen. Den utgjør derfor et spennende jobbalternativ og IGB er den eneste institusjonen i Norge som tilbyr høyere utdanning av teknologer til bergindustrien. Et særtrekk ved utdannelsen er at den kan gi en meget rask karriere med stort ansvar og lederposisjoner for den som har interesse for det. Kombineres utdanning i hovedprofil mineralproduksjon med ledelsesfag/økonomi, gir det grunnlag for den sannsynligvis raskeste karrieren for en sjefsstilling på direktørnivå i norsk industri. Fagområder Undervisningen omfatter spesialemner som omfatter utvinning av mineralske råstoffer (gruvedrift), mineralforedling (prosessfag), bergmekanikk, mineralråstoffer og GIS i forvaltning av mineralressurser. Avhengig av om man er interessert i selve ressursen, utvinningen, anleggstekniske forhold, eller mineralprosessering og gjenvinning, velger man så videregående emner. Et stort fortrinn er at undervisningen omfatter hele spekteret fra geologi/mineralogi og brytning/prosessering til kunnskap om bruk av mineralske råstoffer. Dette gir studiet en egenart og en fin balanse mellom teknologi og geologi som er ettertraktet i industrien. I prosessfag samarbeider vi med Universitetet i Luleå som gir muligheter for ytterligere faglig spissing. Hovedprofiler og hvilke emner som anbefales tatt innen disse i 4. årskurs: Ingeniørgeologi og bergmekanikk (avhengig av valgt fordypning): Ingeniørgeologi løsmasser VK, Ingeniørgeologi berg VK, Veg og miljø, Vegteknologi, Produksjon av tilslagsmaterialer, Anleggsteknikk, Numerisk analyse for bergteknikk Mineralproduksjon: Gjenvinningsteknikk, Anleggsteknikk, Gruvedrift, Industriell statistikk, Reguleringsteknikk, Produksjon av tilslagsmaterialer, Mineralråstoffer, Geologiske analysemetoder, Raffinering/resirkulering. Studenter som ønsker å fordype seg innen Oppredning (mineralforedling og mineralbearbeiding) anbefales å ta 8. semester i et utdanningssamarbeid med Luleå Tekniska Universitet (LTU). 6 av 17

9 STUDIERETNING MILJØ- OG NATURRESSURSTEKNIKK Studieretningansvarlig: Førsteamanuensis Rolf Arne Kleiv Miljø- og naturressursteknikk gir deg kunnskap om hvordan vi kan produsere og utnytte naturressurser og håndtere forurensninger og avfallsprodukter på en miljømessig best mulig måte. Her kan du velge hovedprofil med fordypning innenfor Miljø- og gjenvinningsteknikk, Miljø- og hydrogeologi eller Helse, sikkerhet og ytre miljø (HMS). I studieretningen legges det vekt på å tilby tverrfaglig undervisning. I fagområder som biologi, økotoksikologi og spredning av forurensning i luft og vann er eksterne eksperter trukket inn i undervisningen. Geologiemnene og relevante bergtekniske emner undervises av instituttets ansatte. Hovedprofil Miljø- og gjenvinningsteknikk Under denne hovedprofilen vil du lære å karakterisere, evaluere og behandle ulike avfallsprodukter og forurensede masser for å gjenvinne verdifulle ressurser og redusere miljøeffekten av skadelige komponenter. Fagområdet mineralteknikk (oppredning) er sentralt. Kjente teknikker for oppkonsentrering av mineralske ressurser inngår i de rense- og behandlingsanleggene som brukes for å håndtere ulike typer forurensning. Særlig viktig er separasjons- og vaskeprosesser, samt prøvetaking, analyser og godshåndtering. En rekke av metodene innen mineralteknikk har også bred anvendelse innen behandling av alle typer avfall med tanke på gjenvinning og resirkulering av ulike materialer. Hovedprofil Helse, sikkerhet og ytre miljø (HMS) Utvinning av naturressurser, industriproduksjon og bygg- og anleggsvirksomhet medfører en belastning på ytre miljø og representerer en utfordring med hensyn på arbeidsmiljø og sikkerhet. Det stilles stadig strengere krav til både dokumentasjon av faktiske forhold og gjennomføring av konkrete tiltak, og det er svært viktig å kunne skille mellom reell og opplevd risiko for å finne gode kostnadseffektive løsninger. Med kunnskap om kjemi, biologi, og helse, ytre miljø og sikkerhet vil du kunne arbeide med problemstillinger knyttet til luftkvalitet og ventilasjon i tunneler og gruver, støy- og støvhåndtering, forurenset gruveavrenning og utslipp fra industri til jord, luft og vann. 7 av 17

10 Hovedprofil Miljø- og hydrogeologi I hovedprofil miljø- og hydrogeologi lærer du å kartlegge grunnvannsressurser, påvise forurensninger i jord og grunnvann, hvordan forurensningene virker inn på miljøet og hvilke mottiltak som kan settes inn for å redusere skadelige effekter. Forståelse av transportprosesser, nedbrytning og oppfanging i grunnen er nødvendig for å vurdere miljøfarer og sette inn de rette tiltak. Miljøgeologi og hydrogeologi henger ofte sammen, ettersom det meste av forurensningene som finnes i jord og sedimenter kan transporteres av grunnvannet og på denne måten spres til større områder. Forholdet mellom vann og løsmasser spiller også en utslagsgivende rolle i forbindelse med naturkatastrofer som skred og flom. Feltundervisning Foto: Heiko Liebel 8 av 17

11 STUDIERETNING RESSURSGEOLOGI Studieretningansvarlig: Førsteamanuensis Rune Berg-Larsen Ressursgeologi dekker både teoretiske som praktiske sider knyttet til alle former for ikkefornybare georessurser. Du vil lære om de grunnleggende prosessene som fører til dannelsen av mineralforekomster, dvs. en spesiell anrikning av metaller og mineraler samt olje og gass i naturen. Fordypning i Ressursgeologi har som spesiell målsetning å utdanne kandidater som kan bidra til en samfunnsmessig optimal produksjon og forvaltning av geologiske ressurser. Wolfram og molybden undersøkelser i Nordland. Her et bilde av en ny forekomst som ble funnet funnet i I dag regnes fastlands Norge for et av de mest lovende områder i verden mht. å oppdage nye mineralforekomster i verdensklassen. Her tenker man på forekomster som har samme økonomiske og samfunnsmessige betydning som noen av de største oljeog gassfelter på Norsk sokkel. En av de viktigste årsakene til det store mineralforekomst potensialet er Norges diverse geologiske oppbygning kombinert med en lang kystlinje og dype fjorder som gjør det enkelt å utskipe de økonomisk interessante mineraler og metaller. Som eksempel på mineralforekomster som er under utredning i disse år kan nevnes den gigantiske Engebøfjell rutil (TiO 2 ) forekomst, Nikkel og gull forekomster over hele landet samt flere forekomster av høyrene silisium- og litiumressurser som forventes å få stor betydning for billig produksjon av femtidens solceller og litium-ion batterier. 9 av 17

12 Beryll (grønn), granat (rød) og høyren kvarts i en forekomst fra Setesdalen På denne studieretningen kan du spesialisere deg innenfor evaluering av den mulige mengden og sannsynlige verdien av både uoppdagede og påviste ressurser. Spesialisering vil kunne omfatte de viktigste arbeidsprosedyrer i forbindelse med områdestudier, fra påvisning av et områdes letemodeller til integrert prospektevaluering og beregning av ressursenes forventede verdi. I letemodellanalyse, dvs. påvising av muligheten for nye funn benytter en i stor grad matematisk statistisk analyse i tillegg til geografiske informasjonssystemer (GIS) samt geofysiske og geokjemiske metoder. Feltundervisning i Alta. 10 av 17

13 KONTAKTPERSONER Studieveileder: Seniorkonsulent Marit Snilsberg, Årskurskoordinator 1. årskurs: Professor Allan George Krill, Faglærere ved institutt for geologi og bergteknikk Faggruppe for Geologi Førsteamanuensis Rune Berg-Larsen (ressursgeologi/faste mineraler) Førsteamanuensis Sverre Ola Johnsen (petroleumsgeologi/sedimentologi) Professor Allan Krill (generell geologi/regionalgeologi) Professor Stephen Lippard (petroleumsgeologi/strukturgeologi) Professor Mai Britt E. Mørk (petroleumsgeologi/reservoargeologi) Professor Reidar Trønnes (generell geologi/mineralogi petrologi) Professor Richard Sinding-Larsen (ressursgeologi/geostatistikk) Professor II Atle Mørk (historisk geologi/paleontologi) Professor II Giulio Viola (strukturgeologi) Faggruppe for Ingeniørgeologi og bergmekanikk Professor Bjørge Brattli (teknisk geologi/hydrogeologi/miljøgeologi) Professor Charlie Chunlin Li (teknisk geologi/bergmekanikk) Professor Bjørn Nilsen (teknisk geologi/ingeniørgeologi berg) Førsteamanuensis Krishna K. Panthi (teknisk geologi) Førsteamenuensis Anders Schomacker (kvartærgeologi) Professor II Lu Ming (teknisk geologi/bergmekanikk) Professor II Eivind Grøv Faggruppe for Mineralproduksjon og HMS Førsteamanuensis Rolf Arne Kleiv (mineralproduksjon/oppredning/gjenvinning) Førsteamanuensis Erik Ludvigsen (mineralproduksjon/gis) Professor Terje Malvik (ressursgeologi/mineralproduksjon) Førsteamanuensis Maria Thornhill (miljø- og naturressursteknikk) Førsteamanuensis II Kari Moen (mineralproduksjon/ressursgeologi) Professor II Børge Johannes Wigum (mineralproduksjon/byggeråstoffer) Universitetslektor Hans Tore Mikkelsen (HMS) Forsker Steinar L. Ellefmo 11 av 17

14 FAKULTET FOR INGENIØRVITENSKAP OG TEKNOLOGI Studieprogram Tekniske geofag (MTTEKGEO) 3.årskurs Studieretning Teknisk geologi Und. sem. Emnenr Emnetittel Anm Sp Obligatoriske emner Høst TGB4125 MINERALOGI PETROGRAF 7,5 Høst TGB4185 ING GEOLOGI GK 7,5 Høst TGB4215 GIS FOR MINERAL 7,5 Vår TGB4150 STRUKTURGEOLOGI GK 7,5 Vår TGB4210 BERGMEK OG GEOTEKN 7,5 Valgbare emner 1 Høst TGB4230 GJENVINNINGSTEKNIKK 7,5 Høst TPG4120 ING-MILJØGEOFYSIKK 7,5 Vår TGB4205 HYDROGEOLOGI 7,5 Vår TGB4220 HMS I TUNGINDUSTRIEN 7,5 Vår TGB4225 OPPREDN RÅMATR GK 7,5 Vår TMT4210 MATERIAL/PROSESS MOD 7,5 1 Ett emne på 7,5 studiepoeng må velges i 5. semester.to emner på 7,5 studiepoeng må velges i 6. semester. Studenter som ønsker Ingeniørgeologi/bergmekanikk bør velge TGB4205 og TGB4220. Studenter som ønsker Mineralproduksjon bør velge TGB4220, TGB4225 eller TMT av 17

15 FAKULTET FOR INGENIØRVITENSKAP OG TEKNOLOGI Studieprogram Tekniske geofag (MTTEKGEO) 4.årskurs 2011/2012 Studieretning Teknisk geologi Und. sem. Emnenr Emnetittel Anm Sp Obligatoriske emner Høst KOMPLEMENTÆRT EMNE 1 7,5 7,5 Vår EKSP I TEAM TV PROSJ 2 7,5 Valgbare emner 3 Høst TBA4150 ANLEGGSTEKNIKK 7,5 Høst TGB4140 REGIONALGEOLOGI 7,5 Høst TGB4230 GJENVINNINGSTEKNIKK 7,5 Høst TGB4240 MINERALRÅSTOFFER 7,5 Høst TGB4265 STRUKTURGEOLOGI VK 7,5 Høst TGB4260 NUM ANALYSE BERGTEKN 7,5 Høst TPG4120 ING-MILJØGEOFYSIKK 7,5 Vår TBA4105 GEOTEKNIKK BER MET 7,5 Vår TBA4201 VEG OG MILJØ 7,5 Vår TGB4145 GEOLOGISK ANALYSEMET 7,5 Vår TGB4190 ING GEOLOGI BERG VK 7,5 Vår TGB4200 ING GEOL LØSMASSE VK 7,5 Vår TGB4255 MINERALRESSURSFORV 7,5 Vår TGB4250 PROD AV TILSALGSMATR 7,5 Valgbare emner som det ikke tas hensyn til 3 ved time- og eksamensplanleggingen.: Høst TGB4115 MINERALFOREK GEOLOGI 7,5 Høst TGB4245 GRUVEDRIFT 7,5 Høst TMT4325 RAFFINERING/RESIRK 7,5 Høst TPG4175 PETROFYSIKK GK 7,5 Høst TPG4185 FORMASJONSMEKANIKK 7,5 0Høst TVM4105 HYDROLOGI 7,5 Vår TGB4130 PETROLOGI/GEOKJEMI 7,5 Vår TGB4220 HMS I TUNGINDUSTRIEN 7,5 Vår TGB4120 PROSPEKTERING MALM 7,5 Vår TKT4215 BETONGTEKNOLOGI 7,5 Vår TTK4105 REGULERINGSTEKNIKK 7,5 Vår TMA4255 ANVENDT STATISTIKK 7,5 1. Ett emne fra en annen studiekultur skal velges. 2. Emnetilbudet i Eksperter i team, tverrfaglig prosjekt, står omtalt på egen side etter tabellene i boken. 3. Tre valgbare emner på 7,5 studiepoeng må velges i 7. og 8. semester avhengig av valgt hovedprofil. I 8. semester må ett av emnene som velges være et ingeniøremne fra et annet studieprogram/studieretning. I tillegg til ingeniøremnet fra annet studieprogram skal studentene kunne velge enten et basisemne, et ingeniøremne eller et ikke-teknologisk emne i 8. semester. Studenter som ønsker å fordype seg innen Oppredning (mineralforedling og mineralbearbeiding) anbefales å ta 8. semester i et utdanningssamarbeid med Luleå Tekniske Universitet (LTU). Hovedprofiler: Ingeniørgeologi og bergmekanikk Mineralproduksjon Studieplan for 5. årskurs er under utarbeidelse. Foreløpig plan er som følger: 9. semester: Komplementært emne Fordypningsemne Fordypningsprosjekt 10. semester: Masteroppgave 13 av 17

16 FAKULTET FOR INGENIØRVITENSKAP OG TEKNOLOGI Studieprogram Tekniske geofag (MTTEKGEO) 3.årskurs Studieretning Ressursgeologi Und. Emnenr Emnetittel Anm Sp sem. Obligatoriske emner Høst Høst Høst TGB4125 TPG4195 TGB4215 MINERALOGI PETROGRAF GRAVIMETR MAGNETOMET GIS FOR MINERAL 7,5 7,5 7,5 Høst TGB4115 MINERALFOREK GEOLOGI 7,5 Vår Vår Vår Vår TGB4150 TGB4165 TGB4130 TMA4255 STRUKTURGEOLOGI GK SEDIMENT STRATIGRAFI PETROLOGI/GEOKJEMI ANVENDT STATISTIKK 7,5 7,5 7,5 7,5 14 av 17

17 FAKULTET FOR INGENIØRVITENSKAP OG TEKNOLOGI Studieprogram Tekniske geofag (MTTEKGEO) 4.årskurs 2011/2012 Studieretning Ressursgeologi Und.- sem. Emnenr Emnetittel Anm Sp Obligatoriske emner Høst KOMPLEMENTÆRT EMNE 1 Vår EKSP I TEAM TV PROSJ 2 7,5 Valgbare emner 3 Høst TGB4140 REGIONALGEOLOGI 7,5 Høst TGB4175 RESSURSGEOL PRINSIPP 7,5 Høst TGB4240 MINERALRÅSTOFFER 7,5 Høst TGB4265 STRUKTURGEOLOGI VK 7,5 Høst TGB4230 GJENVINNINGSTEKNIKK 7,5 Høst TGB4185 ING GEOLOGI GK 7,5 Høst TPG4195 GRAVIMETR MAGNETOMETR 7,5 Vår TGB4145 GEOLOGISK ANALYSEMET 7,5 Vår TGB4180 HYDROKARBON RESSURS 7,5 Vår TGB4120 PROSPEKTERING MALM 7,5 Vår TGB4220 HMS I TUNGINDUSTRIEN 7,5 Vår TGB4255 MINERALRESSURSFORV 7,5 Vår TKP4115 OVERFL KOLLOIDKJEMI 7,5 Valgbare emner som det ikke tas hensyn til 3 ved time- og eksamensplanleggingen.: Høst TGB4245 GRUVEDRIFT 7,5 Vår TBA4240 GEOGR INFO BEHANDL 1 7,5 Vår TGB4205 HYDROGEOLOGI 7,5 1. Ett emne fra en annen studiekultur skal velges. 2. Emnetilbudet i Eksperter i team, tverrfaglig prosjekt, står omtalt på egen side etter tabellene i boken. 3. I 7. og 8. semester må det velges tre valgbare emner på 7,5 studiepoeng i hvert semester. I 8. semester må et av emnene som velges, være et ingeniøremne fra annet studieprogram/studieretning. I tillegg til ingeniøremnet fra annet studieprogram skal studentene kunne velge et basisemne, et ingeniøremne eller et ikke-teknologisk emne i 8. semester. Studieplan for 5. årskurs er under utarbeidelse. Foreløpig plan er som følger: 9. semester: Komplementært emne Fordypningsemne Fordypningsprosjekt 10. semester: Masteroppgave 15 av 17

18 FAKULTET FOR INGENIØRVITENSKAP OG TEKNOLOGI Studieprogram Tekniske geofag (MTTEKGEO) 3.årskurs Studieretning Miljø- og naturressursteknikk Und. Emnenr Emnetittel An Sp sem. m Obligatoriske emner Høst TGB4125 MINERALOGI PETROGRAF 7,5 Høst TGB4185 ING GEOLOGI GK 7,5 Høst TPG4120 ING-MILJØ GEOFYSIKK 7,5 Vår TGB4205 HYDROGEOLOGI 7,5 Vår TGB4220 HMS I TUNGINDUSTRIEN 7,5 Vår TGB4225 OPPREDN RÅMATR GK 7,5 Valgbare emner 1 Høst TPG4105 PETROLEUMSTEKN GK 7,5 Høst TVM4110 VANNKJEMI 7,5 Vår TGB4200 ING GEOL LØSMASSE VK 7,5 Vår TKP4115 OVERFL KOLLOIDKJEMI 7,5 Vår TMA4255 ANVENDT STATISTIKK 7,5 1) Ett emne på 7,5 studiepoeng må velges i 5. og 6. semester. 16 av 17

19 FAKULTET FOR INGENIØRVITENSKAP OG TEKNOLOGI Studieprogram Tekniske geofag (MTTEKGEO) 4.årskurs 2011/2012 Studieretning Miljø- og naturressursteknikk Und. sem. Emnenr Emnetittel Anm Sp Høst Høst TGB4215 Obligatoriske emner KOMPLEMENTÆRT EMNE GIS FOR MINERAL 1 7,5 7,5 Vår EKSP I TEAM TV PROSJ 2 7,5 Vår TGB4145 GEOLOGISK ANALYSEMET 7,5 Valgbare emner 3 Høst TBA4325 SPREDN AV FORURENSN 7,5 Høst TGB4230 GJENVINNINGSTEKNIKK 7,5 Høst TIØ4205 HMS METODER/VERKTØY 7,5 Høst TMT4325 RAFFINERING/RESIRK 7,5 Høst TPK4120 IND SIKKERHET/PÅLIT 7,5 Høst TVM4105 HYDROLOGI 7,5 Vår KJ2070 NATURMILJØKJEMI 15 Vår SØK1101 MILJØ RESSURSØKONOMI 7,5 Vår TBI4110 ØKOTOKS/MILJØRESSURS 7,5 Vår TGB4200 ING GEOL-LØSMASSE VK 7,5 Vår TGB4190 ING GEOL-BERG VK 7,5 Vår TVM4145 VANNRENSEPROSESSER 7,5 Valgbare emner som det ikke tas hensyn til 3 ved time- og eksamensplanleggingen.: Høst KJ3071 ANVENDT GEOKJEMI 7,5 Høst TGB4140 REGIONALGEOLOGI 7,5 Høst TGB4240 MINERALRÅSTOFFER 7,5 Høst TPG4105 PETROLEUMSTEKN GK 7,5 Høst TVM4110 VANNKJEMI 7,5 Vår TGB4130 PETROLOGI/GEOKJEMI 7,5 Vår TGB4150 STRUKTURGEOLOGI GK 7,5 Vår TGB4255 MINERALRESSURSFORV 7,5 Vår TMA4255 ANVENDT STATISTIKK 7,5 Vår TPG4200 UNDERVANNS PROD SYST 7,5 1. Ett emne fra en annen studiekultur skal velges. Se egen tabell, side xxx, for oversikt over anbefalte perspektivemner. TIØemnene blir ikke time- og eksamensplanlagt i forhold til sivilingeniørstudiet. I samråd med fakultetet kan også et annet emne velges, i henhold til definisjonen, såfremt det ikke kolliderer på time- og eksamensplanen. 2. Emnetilbudet i Eksperter i team, tverrfaglig prosjekt, står omtalt på egen side etter tabellene i boken. 3. To valgbare emner på 7,5 studiepoeng må velges i 7. og 8. semester avhengig av valgt hovedprofil. I 8. semester må et av emnene som velges, være et ingeniøremne fra annet studieprogram. I tillegg til ingeniøremnet fra annet studieprogram skal studentene kunne velge enten et basisemne, et ingeniøremne eller et ikke-teknologisk emne i 8. semester. Hovedprofiler: Helse, sikkerhet og ytre miljø (HMS) Miljø- og hydrogeologi Miljø- og gjenvinningsteknikk Studieplan for 5. årskurs er under utarbeidelse. Foreløpig plan er som følger: 9. semester: Komplementært emne Fordypningsemne Fordypningsprosjekt 10. semester: Masteroppgave 17 av 17

20 18 6. = K JA JB HE C A E HL EJA I = F C JA C E 5 EA F H C H= JA EI A C A B= C 0 C I A HE C A $ % " ' 6 D A E 6 A A B %! # ' " ' $ % 6 A A B= I %! # '! % ' A F I J I EA H( EL J J K M M M J K I EA H JA EI A C A B= C