OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er også tilgjengelig på kommunens hjemmeside:

Transkript

1 Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Driftskomiteen i Levanger Møtested: Momarka barnehage Dato: Tid: 14:00 MERK! Møtested! Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på tlf , eller e-post: rita.mari.keiseras@levanger.kommune.no Saksnr Innhold PS 19/10 Referatsaker PS 20/10 Valg til godkjenning/underskriving av protokoll PS 21/10 Kommunedelplan oppvekst mot år 2020, Levanger kommune PS 22/10 NOU 2009:22 " Det du gjør, gjør det helt. Bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge." PS 23/10 Søknad om medlemskap i Norsk nettverk av helse- og miljøkommuner Orienteringer: Momarka barnehage. Omvisning. Orientering om barnehagens virksomhet, spesielt om trafikksikkerhetsarbeidet. Status museumsplanen. Status idrettspolitisk plan. Levanger, den 11. august 2010 Per Anker Johansen leder OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er også tilgjengelig på kommunens hjemmeside:

2 INNHOLD PS 19/10 REFERATSAKER 2 PS 20/10 VALG TIL GODKJENNING/UNDERSKRIVING AV PROTOKOLL 2 KOMMUNEDELPLAN OPPVEKST MOT ÅR 2020, LEVANGER KOMMUNE 3 NOU 2009:22 " DET DU GJØR, GJØR DET HELT. BEDRE SAMORDNING AV TJENESTER FOR UTSATTE BARN OG UNGE." 15 SØKNAD OM MEDLEMSKAP I NORSK NETTVERK AV HELSE OG MILJØKOMMUNER 19 PS 19/10 Referatsaker 2/10 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag: Oppfølging av tilsyn med Levanger kommune som skoleeier - oversendelse av rapport og pålegg om lukking av avvik 3/10 Utlendingsdirektoratet: Oversending av tilsynsrapport for Leira Mottak PS 20/10 Valg til godkjenning/underskriving av protokoll Side 2 av 23

3 Levanger kommune Sakspapir Kommunedelplan oppvekst mot år 2020, Levanger kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Trude Marian Nøst Arkivref: 2008/ /146 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Levanger /10 Plan- og utviklingskomiteen i Levanger Plan- og utviklingskomiteen i Levanger Levanger kommunestyre Rådmannens forslag til vedtak: Prosjektrapport fra arbeidsgruppa for Kommunedelplan oppvekst tas til orientering. Rådmannens forslag til innstilling til Plan- og utviklingskomiteen: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 20-5 sendes kommunedelplan oppvekst på høring. I tillegg legges planen ut på offentlig ettersyn i seks uker. Hjemmel/bakgrunn for saken: Sak 41/08 Kommunedelplan for oppvekst mandat og organisering, 2. gangs behandling Vedlegg: 1 Prosjektrapport, Kommunedelplan oppvekst mot år 2020, plandokument 3 Tilleggsdokument til kommunedelplan oppvekst Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Prosjektplan, underskrevet Saksopplysninger: Arbeidsform: Driftskomiteen vedtok i møte , sak 41/08 Kommunedelplan for oppvekst - mandat og organisering. 2. gangs behandling at det skulle utarbeides en kommunedelplan oppvekst. Planen er en konkretisering av kommuneplanens samfunnsdel med strategiske handlingsprogram og tiltaksdel. Kommunedelplan oppvekst er en av sju planlagte kommunedelplaner i Levanger kommune. Kommunedelplanen er utarbeidet i henhold til PLP-metoden. Det har vært ansatt en prosjektleder i 40% stilling og nedsatt en prosjektgruppe til å utforme konkret faglig Side 3 av 23

4 innhold i planen og en styringsgruppe til å sikre at prosjektgruppa har svart på mandatet og hatt tilstrekkelige ressurser. Videre har styringsgruppa gitt råd til prosjektansvarlig og prosjektleder underveis i arbeidet. Prosjektansvarlig: Trude Nøst, kommunalsjef oppvekst Prosjektleder: Lillian E. Flatgård, rådgiver i rådmannens stab Prosjektgruppa har bestått av følgende personer/organiasjoner: Lillian E Flatgård, prosjektleder og skolerådgiver i rådmannens stab Hartvik Eliasson, barnehageansvarlig i rådmannens stab Marit E Aksnes, enhetsleder, Barn og familienheten, deltok fram til høsten 2009 Vera Larsen, styrer i Momarka barnehage Gro Borge, styrer i Ruffen og Saltkjelen barnehage Kari Ramstad, styrer i Trima Barnehage Atle Busch, leder i Kommunalt foreldreutvalg i Levanger, deltok fram til medio 2009 Torje Munkeby, Skolelederforbundet i Levanger og enhetsleder i Åsen os Jens Syver Løvli, Utdanningsforbundet i Levanger Marte Løvli, Utdanningsforbundet i Levanger og styrer i Frol barnehage Styringsgruppen har bestått av følgende personer: Trude Nøst, prosjektansvarlig og kommunalsjef oppvekst Per Anker Johansen, Ap, driftskomiteen Britt Tønne Haugan, KrF, driftskomiteen Hans Aalberg, FrP, driftskomiteen Anne Grete Hojem, Ap, formannskapet Nina Bakken Bye, H, formannskapet Atle Busch avløst av Jon Arne Finnes, leder i kommunalt foreldreutvalg for Grunnskolen i Levanger Heidi Tronstad, Utdanningsforbundet i Levanger Morten Christiansen, enhetsleder Mule og Okkenhaug Tone Volden Rostad, skolerådgiver i rådmannens stab I tillegg ble det høsten 2009 nedsatt arbeidsgrupper som jobbet konkret med utvikling av mål og tiltak for henholdsvis målgruppen 0-5 år og målgruppen 6-16(18) år. Disse la fortløpende fram forslag til prosjektleder og prosjektgruppa. Det har vært flere oppvekstmøter hvor rektorer, barnehagestyrere, ledere i barn og familieenheten og tillitsvalgte har deltatt i drøfting av planens innhold. Videre har det vært gjennomført 12 høringsmøter for foreldre i alle oppvekstenhetene samt ett møte for foreldre med barn i barnehage på rådhuset. Prosjektet har tatt lenger tid enn forutsatt, noe som har vært avklart i styringsgruppa. Driftskomiteen har vært løpende informert om arbeidet. Innhold: Prosjektgruppa har analysert mål og vegvalg i kommuneplanens samfunnsdel og funnet at alle mål og vegvalg kan ivaretas i kommunedelplanen, men på ulike måter. Noen av vegvalgene framstår som mål og andre som tiltak. Prosjektgruppen foreslår derfor endrede formuleringer av mål og vegvalg i forhold til kommuneplanens samfunnsdel, se side 7 og 8 i plandokumentet. Side 4 av 23

5 Følgende mål og vegvalg foreslås for kommunedelplan oppvekst: Levanger kommune Driftskomiteen Sakliste Mål: Barn og unge opplever motivasjon, mestring og glede i samspill med andre. Fremme et godt miljø, innhold og kvalitet i barnehage og skole. Sikre et kvalifiserende utdanningsløp for alle Vegvalg: 1. Videreutvikle arbeidet med tidlig og tverrfaglig innsats. 2. Vektlegge et godt samarbeid mellom heim og barnehage/skole. De samme mål og vegvalg foreslås til neste kommuneplanrullering innenfor Satsingsområde 1, Oppvekst. De øvrige målene og vegvalgene fra kommuneplanens samfunnsdel ivaretas som tiltak i planen. Det er foretatt en avgrensing av planen opp mot andre kommunedelplanområder. Kulturskolen og fritidstilbud til barn og unge, avlastningstiltak og støttekontaktordning samt grunnskole for voksne omfattes derfor ikke av kommunedelplan oppvekst. Planen skisserer følgende innsatsområder innenfor satsingsområdet Oppvekst: SAMFUNN OG TJENESTER Barn og unges helse Det integrerte mennesket Oppvekst- og læringsmiljø Grunnleggende ferdigheter ORGANISASJON Kompetanseutvikling for ledere og andre ansatte I tilleggsdokumentet til planen, er det gjort en analyse som begrunner prioriteringen av innsatsområdene og som viser utfordringsbildet nasjonalt og for Levanger kommune. Det er i kommunedelplan oppvekst utformet et handlingsprogram for området Samfunn og tjenester med en tiltaksdel som beskriver delmål, kjennetegn på måloppnåelse, tiltak, ansvarlig, kostnad og år for iverksetting. Handlingsprogrammet er bygd opp slik at tiltak innenfor vegvalg 1: Videreutvikle arbeidet med tidlig og tverrfaglig innsats presenteres først. Her sorteres tiltakene slik at de som dekker alle innsatsområdene beskrives først, deretter presenteres de spesifikke tiltak for de ulike innsatsområdene henholdsvis Barn og unges helse, Det integrerte mennesket, Oppvekst- og læringsmiljø og Grunnleggende ferdigheter. Deretter presenteres tiltak innenfor vegvalg 2: Vektlegge et godt samarbeid mellom heim og skole/barnehage. Side 5 av 23

6 Det er videre utformet et handlingsprogram med tiltaksdel for planområdet Organisasjon med de satsingsområder og vegvalg som er relevant for oppvekstenhetene. Tiltakene er enten nye tiltak som må initieres eller tiltak som ikke er fullt ut implementert i organisasjonen fra før. Det forutsettes at tiltak vedtatt i Kvalitetsplan for skolene i Levanger ( ) og tiltak i Lokal rammeplan for barnehagene ( ) er implementert og i ordinær driftsfase. Disse tiltakene gjentas derfor ikke i Kommunedelplan oppvekst. Høring og sluttbehandling: Framdriftsplan for behandling av planen: Plan og utviklingskomiteen som planutvalg, 1.gangs behandling Høringsfrist Plan og utviklingskomiteen, 2.gangs behandling Kommunestyret, sluttbehandling Planen skal behandles i forum for tillitsvalgte i forkant av møtet i plan- og utviklingskomiteen Vurdering: Prosjektgruppen har gjort et grundig og godt arbeid med planen. Planarbeidet har tatt lenger tid enn først planlagt. Prosjektgruppen trengte mer tid til å bli kjent med gjeldende planverk, føringer og mandat enn det som var forutsatt. Videre ble framdriften også påvirket av at prosjektleder i en kortere periode hadde omsorgspermisjon. Planarbeid krever andre måter å jobbe på enn ordinære driftsoppgaver. Når kommuneorganisasjonen henter prosjektgruppemedlemmer fra driftsorganisasjonen må en være oppmerksom på at det krever kompetanseutvikling i planstyring. Erfaringen etter flere runder med planarbeid etter nye maler, tilsier at man må påregne 1 1,5 år på å få ferdig slike store planer. Kommunedelplan oppvekst gir en beskrivelse av sentrale innsatsområder for satsingsområdet Oppvekst og tiltak innefor disse innstasområdene. Det er lagt en ambisiøs framdriftsplan for gjennomføring av tiltakene. Planen gir føringer for hovedprioriteringer for utvikling av innhold i tjenestene barnehage, skole og helsetjenesten for barn. Flere av satsingene kan gjennomføres innenfor dagens ramme. For barnehagefeltet er det behov for å øke kapasiteten i rådmannens stab for å drive faglig utviklingsarbeid på vegne av alle barnehagene. Det er foreslått en ny 50%-stilling til dette arbeidet. Dette bør vurderes ved overgang til rammefinansiering av barnehagene. Helsetjenesten for barn og unge har stor etterspørsel både fra barn/ungdom, fra familier og fra de andre tjenesteområdene. Rådmannen ser det som viktig forebyggende tiltak å øke kapasiteten i denne fagavdelingen. Et annet viktig forebyggende tiltak er en ny stilling til systemrettet arbeid i PPT. Denne stillingen vil bidra til å utvikle barnehagene og skolene faglig slik at de i mindre grad trenger å henvise barn og unge til utredning i PPT. Det er et ønske om å etablere Familiens hus hvor man samler lavterskel-tjenestene som er innrettet overfor barn, ungdom og familier. Dette må underlegges en egen utredning. Tiltak som er prioritert i ruspolitisk handlingsplan som gjelder barn og unge er lagt inn som nye prioriterte tiltak. Side 6 av 23

7 Planen har ikke tatt stilling til et forslag om å opprette og bemanne en alternativ arena for elever med atferdsvansker ved en av ungdomsskolene. Den saken går som egen sak til formannskapet og kommunestyret. Rådmannen har ikke funnet for å prioritere heller økt pedagogtetthet i barnehager og skoler som er et forslag fra prosjektgruppa. Det legges opp til kompetanseutvikling innenfor de valgte innsatsområdene etter hvert som nye tema og satsinger fases inn. Både for barnehager og skoler samt helsefeltet er det mulig å få eksterne midler til kompetanseutvikling i tillegg til det kommunen selv er i stand til å sette av. Investeringer i planen er i tråd med forslagene i inneværende økonomiplan og den vedtatte skolebruksplanen. I tillegg er det lagt inn forslag om investeringsmidler til oppgradering av digitalt utstyr i de kommunale barnehagene. Videre er det angitt behov for ressurser til bygging av alternativ opplæringsarena for elever med atferdsutfordringer i tråd med ønske fra driftskomiteen. Den saken skal opp som egen sak i formannskapet og kommunestyret og er derfor ikke tatt stilling til i dette planutkastet. Rådmannen har for øvrig sluttet seg til de anbefalinger som prosjektgruppen har kommet fram til og mener at tiltakene vil gi tjenestene vi tilbyr barn, ungdom og familier et innholdsmessig løft. Planen angir retning for felles faglig satsing for alle oppvekstenhetene og angir også når de ulike satsingene skal gjennomføres. Dette er et viktig skritt videre i retning av å utvikle en felles plattform for oppvekstenhetene i Levanger kommune. Det første steget var lokal rammeplan for barnehagene i Levanger og kvalitetsplan for skolene i Levanger. I dette planverket er både barnehager, skoler og hjelpetjenestene for barn og unge samlet om felles prioriteringer. Etter rådmannens vurdering er det riktig at planen legges ut på offentlig tilsyn i samsvar med plan og bygningslovens bestemmelser. Det betyr at det er Plan- og utviklingskomiteen som skal håndtere høringsprosessen. Etter høringen vil rådmannen legge saken fram på nytt for plan- og utviklingskomiteen som innstiller overfor kommunestyret. Side 7 av 23

8 Levanger kommune Driftskomiteen Sakliste Side 8 av 23

9 Side 9 av 23 Levanger kommune Driftskomiteen Sakliste

10 Side 10 av 23 Levanger kommune Driftskomiteen Sakliste

11 Side 11 av 23 Levanger kommune Driftskomiteen Sakliste

12 Side 12 av 23 Levanger kommune Driftskomiteen Sakliste

13 Side 13 av 23 Levanger kommune Driftskomiteen Sakliste

14 Side 14 av 23 Levanger kommune Driftskomiteen Sakliste

15 Levanger kommune Sakspapir NOU 2009:22 " Det du gjør, gjør det helt. Bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge." Saksbehandler: E-post: Tlf.: Trude Marian Nøst Arkivref: 2010/ /A00 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Levanger /10 Rådmannens forslag til vedtak: Levanger kommune slutter seg til de forslag som fremmes i NOU 2009:22 Det du gjør, gjør det helt. Bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge. Det forventes at tiltak som påfører kommunen økte kostnader kompenseres gjennom rammeoverføringene fra staten. Hjemmel/bakgrunn for saken: Høringsbrev fra barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet av Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): NOU 2009:22 Det du gjør, gjør det helt. Bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge. Saksopplysninger: Utvalget, ledet av Lars Erik Flatø, har blant annet hatt som mandat å vurdere hvordan tjenestene for utsatte barn og unge kan organiseres på en måte som gjør at barn og foreldre opplever at der er en dør inn når de trenger hjelp fra flere tjenester. Videre skulle utvalget gjøre rede for dagens muligheter for, og krav til samarbeid og samordning mellom statlige og kommunale tjenester, samt å vurdere om en instans skal ha koordineringsansvaret og om dagens lovverk bør endres. Høringsfrist er 1. september. Utredningens kap 2, 3 og 4 gir god oversikt over dagens oppgave- og ansvarsfordeling i kommune og stat, og viser til funn fra nyere og anerkjent forskning innenfor oppvekstfeltet. Videre gjøres det rede for krav til samhandling, og hvordan ulike fagtjenester kan utveksle informasjon undersamarbeid innenfor rammen av taushetsplikten. Dette har en god informasjonsverdi i seg selv, og kan leses for å få en Side 15 av 23

16 innføring i hvordan skole, barnehage og hjelpeinstansene for barn og unge jobber. Til orientering: I Levanger er hjelpetjenestene for barn og unge samorganisert innenfor enhet Barn og familie, en løsning i tråd med den som 80% av norske kommuner har valgt. Utredningen gir et tydelig bilde av utfordringene som vi ser både lokalt og nasjonalt, blant annet mht psykiske problemer, lærevansker og barnevern, med følger for forekomst av spesialundervisning, barnevernstiltak, rus- og kriminalitetsstatistikk. På alle de tre områdene har det vært en langt kraftigere økning enn veksten i antall barn skulle tilsi. En forklaring er at denne delen av tilbudet har blitt bygget ut, og opptrappingsplanen for psykisk helse er et eksempel på det. Videre viser statistikken at flere saker blir meldt til barnevernet nå enn tidligere. Svaret på de fleste av utfordringene i rapporten er samarbeid, samordning, samlokalisering, ansvarsplassering, koordinering, og bedre kunnskaper om hverandre. Utfordringene med dette er stigende for kommuner med mer en 6000 innbyggere, ettersom disse er mer komplekse. Utredningen peker på at det er behov for bedre samordning innenfor, og mellom tjenestene barnevern, helsetjenester og pedagogiske tjenester (skole, barnehage og PPT). Det pekes videre på at 2-nivåmodellen/flat struktur med større ansvarliggjøring av enhetsledernivået kan føre til enhetsegoisme når det oppstår ressursknapphet. Dette kan føre til at enhetene blir opptatt av å avgrense sine oppgaver, at en blir seg selv nok, og at gamle og/eller latente konflikter mellom tjenester opprettholdes. Det påpekes at det i slike kommuner er nødvendig med institusjonaliserte tiltak for samordning og samarbeid for å motvirke slike effekter. Brukerne rapporterer stor grad av tilfredshet med enkelttjenester, men de er langt mindre fornøyde med samordningen og samarbeidet mellom de ulike tjenestene. Analyser viser at bruk av individuell plan bidrar til at barn og foreldre blir mer tilfredse med samordningen av tjenestene. Til orientering: I Levanger er det Barn og familie som er koordinerende enhet for barn og unge 0-18 år mht individuell plan. Av faktorer som fremmer samarbeid, refereres det til norsk og internasjonal forskning som peker ut suksessfaktorer som klare og realistiske mål, klart definerte roller, sterk ledelse, styring på tvers av tjenester og gode systemer for deling av informasjon. Mht hemmende faktorer, er de stort sett de samme, men med motsatt fortegn. I tillegg nevnes samarbeidskompetanse som et viktig utviklingsområde. Det er dokumentert at samarbeid blir hemmet av at ansatte i ulike tjenester har for lite kunnskap om hverandres kompetanse, og at en tettere organisering har gitt forbedringer både for brukere og ansatte. Tidlig innsats overfor barn og familier er av stor betydning, og det vises til behov for bedre systematikk på dette området. Familiens hus, et tverrfaglig lavterskeltilbud for små barn og deres familier, framheves som en god samhandlingsmodell, og det er gjort erfaringer med dette i flere land, samt mange norske kommuner over flere år noe som til orientering også planlegges i Levanger. Utredningen setter barnet i sentrum, og peker på at det fra barns og foresattes ståsted er viktig å oppleve at tjenestene er godt koordinerte, at det er enkelt å få tilgang til hjelp, at det bli gitt riktig hjelp, samt at de får hjelp tidlig før problemene har blitt store. Side 16 av 23

17 Forslag fra utvalget: Koordinatorfunksjonen Bestemmelse om individuell plan forankres i opplæringsloven og barnehageloven. Alle mottakere av individuell plan skal ha rett til å få oppnevnt en personlig koordinator. Den personlige koordinators plikter presiseres i forskrift. Lavterskeltilbud For å sikre et godt psykisk helsetilbud til barn og unge, endres kommunehelsetjenestelovens 1 3 ved at det tas inn en bestemmelse som tydeliggjør kommunenes ansvar for å etablere tjeneste for psykisk helsearbeid. Det etableres en handlingsplan for styrket psykologtjeneste i kommunene finansiert ved øremerkede midler. Tidlig innsats Kommunene gis ansvar for at det gjennomføres en generell kartlegging i form av en sjekkliste for å identifisere barn og familier med risikofaktorer. Kartleggingen må foretas med faste intervaller. Kartleggingen skal omfatte barnets sosiale, emosjonelle og adferdsmessige utvikling. Hensikten med kartleggingen skal være å fastslå mestring av forventede milepæler, og tidlig identifisering av barn med behov for en grundigere kartlegging og oppfølging av et samlet hjelpeapparat. Koordinering av døgnbasert hjelp Det statlige barnevernet og helseforetakene oppretter felles institusjoner for barn og unge med behov både for tilrettelagt omsorgstilbud og tverrfaglig behandling. Omfang og organisering av slike institusjoner vurderes nærmere. Det tas inn en lovbestemmelse i spesialisthelsetjenesteloven som pålegger de regionale helseforetakene å samarbeide med statlig regional barnevernmyndighet om institusjonsplassering av barn og unge. Det tas inn en bestemmelse i psykisk helsevernloven hvor helseforetakene forpliktes til å fremskaffe institusjonsplass i de situasjoner hvor fylkesnemnda treffer vedtak om plassering i institusjon underlagt det psykiske helsevernet. (Utvalgsmedlem Kirsten Djupesland har tatt dissens, jf. pkt ) Det opprettes et eget tvisteløsningsorgan som kan løse uenighet mellom det psykiske helsevernet og barneverntjenesten der det er avklart at barnet er i behov for døgnplass, men der uenigheten er knyttet til spørsmålet om hvilken type institusjon barnet skal få plass i. Det presiseres i spesialisthelsetjenesteloven 3 1, andre ledd at et døgnbasert tilbud til barn og unge skal være tilgjengelig uavhengig av tjenestemottakers alder, og at tilbudet skal være under kontinuerlig drift. Barnevernloven som rettighetslov Formålsbestemmelsen i barnevernloven endres slik at barnevernloven blir å forstå som en rettighetslov sett fra barnets ståsted. Samordning av lovverk Sosialtjenestelovens resterende del, kommunehelsetjenesteloven og eventuelt barnvernloven etableres som ett felles lovverk, jf. NOU 2004:18. Side 17 av 23

18 Taushetsplikt utveksling av informasjon som forutsetning for koordinering av tjenestetilbudet Det igangsettes en samlet gjennomgang av rettsoppfatninger og praksis når det gjelder taushetsplikt og opplysningsplikt i de ulike fagmiljøene som arbeider med barn og unge. Et slikt arbeid må ses i sammenheng med de forslag som ble fremmet i NOU 2004:18 om ny felles helse- og sosiallovgivning på kommunalt nivå. Finansieringsordninger Det foretas en gjennomgang av de polikliniske refusjonstakstene innen det psykiske helsevernet for barn og unge med tanke på om prissettingen kan påvirke omfang av samarbeidet med andre tjenester. Henvisningsrett PP-tjenesten, psykologer og helsesøstre gis henvisningsrett til det psykiske helsevernet for barn og unge. Vurdering: Levanger kommune kjenner seg igjen i de utfordringer som utvalget presenterer i utredningen, og ønsker å bidra til mer helhetlige og koordinerte tjenester for utsatte barn og unge. Kommunen ser at vi er på rett veg med hensyn til egne strategier for å oppnå dette, ettersom flere av de foreslåtte tiltakene er sammenfallende med kommunens egne mål. Levanger kommune støtter forslagene fra utvalget, men påpeker at flere av forslagene vil være ressurskrevende, og det forutsettes finansiering i tillegg til rammetilskuddet fra staten. Dette gjelder særlig forslagene om generelle kartlegginger av barn og unge, personlig koordinator og etablering av psykisk helseverntjeneste. Det påpekes videre at kartlegginger alene ikke hjelper barn og unge, men mindre det finnes midler til å følge opp med nødvendige tjenester og hjelpetiltak. Selv om kartlegginger kan avdekke flere på et tidligere tidspunkt, vil det være en utfordring for kommunene å kanalisere ressurser til tidlig innsats samtidig som eksisterende tiltak skal ivaretas. På grunn av kapasitetsmessige begrensninger i Barn og familietjenesten i vår er NOUen ikke vurdert av den enkelte fagtjeneste. Det vil derfor bli sendt en faglig høringsuttalelse fra kommunen som et vedlegg til den politiske uttalelsen. Fagtjenestenes fagspesifikke kommentarer blir utarbeidet i etterkant av driftskomiteens møte. Side 18 av 23

19 Levanger kommune Sakspapir Søknad om medlemskap i Norsk nettverk av helse- og miljøkommuner Saksbehandler: E-post: Tlf.: Jon Ketil Vongraven jon.ketil.vongraven@levanger.kommune.no Arkivref: 2010/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Levanger /10 Rådmannens forslag til vedtak: Levanger kommune søker om medlemskap i Norsk nettverk av helse og miljøkommuner. Levanger kommune arbeider videre for å etablere et felles medlemskap i Norsk nettverk av helse- og miljøkommuner med Verdal i kraft av Innherred Samkommune. Kostnadene dekkes innenfor eksisterende budsjettrammer. Hjemmel/bakgrunn for saken: Ingen Vedlegg: 1 Målsettinger for Norsk nettverk av helse- og miljøkommuner. 2 Kriterier for medlemskap. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Folkehelsearbeid et verktøy for bærekraftig samfunnsutvikling. Stortingsmelding nr. 16 ( ), Resept for et sunnere Norge, og Stortingsmelding nr. 47, Samhandlingsreformen ( ), setter fokus på at dagens situasjon, med stort trykk på behandling av sykdom og senkomplikasjoner, ikke er bærekraftig for framtiden. Vi må derfor forebygge mer for å reparere mindre. God helse i befolkningen er et mål i seg selv, holder flere folk i arbeidslivet, og gir samtidig redusert belastning på helse- og velferdstjenester. En økt satsning på folkehelse og miljøarbeid er derfor viktig og riktig både av etiske og økonomiske hensyn. Folkehelsearbeid er definert som samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre, og fremme folkehelsen. I dette ligger også nødvendigheten av å styrke verdier som gir enkeltindivider og grupper muligheter for ansvar, delaktighet, solidaritet, mestring og kontroll over eget liv og situasjon. Påvirkningsfaktorer for helse befinner seg på alle Side 19 av 23

20 forvaltningsnivåer, ikke minst i kommunene, noe som understreker betydningen av et bredt og tverrsektorielt folkehelsearbeid. Ny kommunerolle. Statlige myndigheter har utøvd et sterkt påtrykk mot å styrke folkehelsearbeidet i Norge, og varsler at kommunene vil få en nøkkelrolle i folkehelsearbeidet. Kommunens ansvar for lokalt folkehelsearbeid er per i dag nedfelt kommunehelsetjenestelovens 1-2 og 1-4. Ny Plan og bygningslov, jf. Ot.prp nr 32 ( ), Om lov om planlegging og byggesaksbehandling, fastsetter at folkehelse skal være et hovedhensyn i all kommuneplanlegging, herunder arbeidet for en jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker helse. Den pågående revideringen av kommunehelsetjenesteloven ser ut til å munne ut i to nye lover; Helse og omsorgsloven og folkehelseloven. Dette vil bidra til å synliggjøre og ansvarliggjøre kommunenes rolle i folkehelsearbeidet i langt sterkere grad enn i dag. Folkehelsearbeid i Levanger og Verdal. Levanger og Verdal kommuner har vedtatt en felles kommuneplan, der folkehelse er et vedtatt satsningsområde i planens samfunnsdel. Målsetningen er en aktiv befolkning med god helse. I forlengelse av denne satsningen har både Levanger og Verdal nylig inngått parterskapsavtaler med Nord-Trøndelag fylkeskommune, der kommunene forpliktes til en bred og tydelig forankret innsats innen lokalt folkehelsearbeid. I tillegg konkretiserer ISK 3-søknaden en satsning på Felles helse, innbefattet felles kommuneoverlege og felles prosess/utvikling med hensyn til implementering av Samhandlingsreformen. Både Levanger og Verdal har et stort behov for utvikling og kunnskapsbygging innen folkehelsefeltet. Kommunene har imidlertid et sterkt potensial til å markere seg som fyrtårn og foregangskommuner i tilknytning til lokalt folkehelsearbeid. Blant annet er Levanger Kommune en internasjonal og nasjonal foregangskommune innen Kultur- Helse, mens Verdal er ressurskommune for Universell utforming. Begge kommuner har nærhet til HUNT-miljøet, noe som kan bidra til å sette Levanger og Verdal på kartet med hensyn til kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Disse områdene er sentrale satsninger på nasjonalt og regionalt plan, og det påberegnes at gode prosjekter i stor utstrekning vil kunne eksternfinansieres. Behovet for nettverk og kompetansebygging. Arbeidet med dagens og framtidens helseog miljøutfordringer krever utradisjonelle arbeidsformer. Kommunene må angripe disse utfordringene med utgangspunkt i et tverretatlig helhetssyn, der mange aktører må finne sin rolle og sitt ansvar. Kommunene trenger imidlertid kunnskaper, metoder, trygghet og mot til å sette slike spørsmål på dagsorden. En vil derfor være avhengig av et nettverk eller kontakter som kan være diskusjonsparter og rådgiver når nye ideer eller prosjekter skal prøves ut. Norsk nettverk av helse- og miljøkommuner. Norsk nettverk av helse- og miljøkommuner er en del av WHO-prosjektet Healthy Cities, som igjen er et ledd i WHO`s strategi Helse For Alle. Nettverket har oppnådd høy status i nasjonal sammenheng, og har vært en sentral bidragsyter i forhold til kunnskapsbygging og utvikling innen folkehelsefeltet. Norsk nettverk av helse- og miljøkommuner består per i dag av 16 kommuner og 3 fylkeskommuner. Nettverket er opptatt av at medlemskommunene skal gi sitt bidrag til en mer bærekraftig utvikling. Gjennom mobilisering av innbyggere, samarbeid på tvers av organisatoriske skillelinjer og kontakt med et internasjonalt miljø, ønsker nettverket å bidra med holdninger, impulser og erfaringer som vil gi drahjelp til utvikling av det kommunale folkehelsearbeidet. Kriteriene for medlemskap er en politisk forankret viljeserklæring som forplikter at Side 20 av 23

21 medlemskommunens gir sin tilslutning til nettverkets hovedmålsettinger (se vedlegg 1), og klart gir uttrykk for at man ønsker å samarbeide med andre motiverte kommuner. Se vedlegg 2 for fullstendig oversikt over kriterier for medlemskap. Medlemmene betaler en årlig medlemskontingent til nettverket tilsvarende kr 1,34 pr innbygger. Vurdering: Medlemskap i Norsk nettverk av helse- og miljøkommuner vil stå for en betraktelig forsterkning av et bredt og tverrsektorielt folkehelsearbeid i Levanger og Verdal kommuner. I tillegg til åpenlyse fordeler med tanke på nettverk, kompetansebygging og utviklingsarbeid, vil et medlemskap også gi positive signaleffekter i forhold til å støtte opp under visjonen om livskvalitet og vekst som er vedtatt i Verdal og Levangers felles kommuneplan. Et medlemskap vil også styrke kommunene med tanke på søknader om eksternfinansiering av folkehelserelaterte prosjekter. Per i dag er ingen kommuner i Nord-Trøndelag medlem av nettverket. Levanger og Verdal kommuner har dermed en unik mulighet til å være først ut. I første omgang må Levanger og Verdal søke om separate medlemskap, men på sikt kan det være aktuelt å drøfte et felles medlemskap gjennom Innherred Samkommune. Det vil være svært fordelaktig å vedta et eventuelt medlemskap i forkant av den årlige nettverkssamlingen til Norsk nettverk av helse- og miljøkommuner som arrangeres i forbindelse med den nasjonale plan- og folkehelsekonferansen MOT 2015 i Østfold september I tillegg til muligheter for deltakelse på nettverkssamlingen, vil markering av medlemskapene også bidra til nasjonal og regional positiv oppmerksomhet rettet mot kommunene. Side 21 av 23

22 Målsettinger for Norsk nettverk av helse- og miljøkommuner. Nettverket har en firedelt hovedmålsetting for sin virksomhet: Levanger kommune Driftskomiteen Sakliste 1. Å fremme helhetstenkning i kommunalt planarbeid der det legges vekt på forebyggende strategier og helse- og miljøfremmende aktiviteter. 2. Å mobilisere innbyggerne i kommunene til felles innsats for et bærekraftig samfunn. 3. Å utvikle arenaer i kommuner som utløser frivillig innsats. 4. Å skape helse- og miljøfremmende prosesser gjennom utviklingsarbeid i kommunal regi. Arbeidet med dagens og de framtidige helse- og miljøutfordringer krever utradisjonelle arbeidsformer. Internt i kommunene må utfordringene angripes ut fra et helhetssyn, der mange aktører må finne sin rolle og sitt ansvar. Kommunene trenger kunnskaper, metoder, trygghet og mot til å sette denne type spørsmål på dagsorden. En vil derfor være avhengig av et nettverk eller kontakter som kan være diskusjonspartner når nye ideer eller prosjekter skal utprøves. Nettverket har nedfelt følgende 3 delmålsettinger: 1. Utvikle nettverket som redskap Ved å: skape et forum for kommuner som ønsker å utvikle, prøve ut og iverksette helse- og miljøfremmende prosesser etablere en tverrfaglig arena som består av politikere, fagpersoner og administrative ledere utvikle samarbeidsrutiner mellom offentlig sektor og frivillige organisasjoner på kommuneplan tilrettelegge for en møteplass for sentrale aktører i kommunesektoren som i fellesskap kan utvikle forebyggende strategier i forhold til aktuelle, lokale problemstillinger 2. Utvikle møteplass mellom kommune og stat Ved å: etablere et samtaleforum mellom kommune og stat i arbeidet med å realisere nasjonale mål på en best mulig måte i nettverkets kommuner utvikle nettverket til et verksted for utprøving og utvikling av helse- og miljøfremmende prosesser i offentlig sektor i samarbeid mellom kommune og stat 3. Formidling til andre kommuner Ved å: nettverket skal bli katalysator, inspirator og idébank for andre kommuner nettverket føler ansvar for å spre kunnskap og erfaring til nabokommuner, regioner og fylker i samarbeid med KS (The Norwegian Association of Local and Regional Authorities) Side 22 av 23

23 Kriterier for medlemskap Norsk nettverk av helse- og miljøkommuner Levanger kommune Driftskomiteen Sakliste 1. Politisk forpliktelse. Tilslutning til prinsipper og strategier. Hovedbetingelsen for nettverksdeltakelse vil være en viljeserklæring der kommunen eller fylkeskommunen gir sin tilslutning til nettverkets hovedmålsettinger og klart gir uttrykk for at man ønsker å samarbeide med andre motiverte kommuner. Medlemskapet innebærer også en tilslutning til "Helse for alle" - strategien og Lokal agenda Etablering av infrastruktur. a) Medlemmene forplikter seg til å sørge for en tilstrekkelig dimensjonert (og engasjert) lokal koordineringsfunksjon. Den lokale koordinatoren skal sørge for intern samordning av nettverksarbeidet. Koordinatoren ivaretar også den løpende kontakten med nettverkets sekretariat og videreformidler informasjon og henvendelser. Funksjonen som lokal koordinator kan kombineres med øvrige kommunale oppgaver. Det er et vilkår at den administrative kontaktpersonen har tilgang til internett. b) I helse- og miljøkommunen forutsettes det etablert en tverrsektoriell koordinerings- eller styringsgruppe som skal ivareta det interne nettverksarbeidet. Det er selvsagt ikke noe i veien for at denne gruppen også har ansvar for andre oppgaver enn de som hører inn under nettverket. Gruppen forutsettes å ha god kontakt med det politiske miljø i kommunen. c) Medlemmene betaler en årlig medlemskontingent til nettverket tilsvarende kr 1,34 pr innbygger. Medlemskontingenten indeksreguleres. Maksimal kontingentsats utgjør pt kr (Sandnes). Kontingenten reguleres i henhold til endringene i konsumprisindeksen. Fylkeskommunene betaler maksimalsats. 3. Oppgaver, produkter og resultater. Medlemskommunene forplikter seg til å ta initiativ og delta i prosjektsamarbeid på ett eller flere av følgende prioriterte områdene: Kompetanseutvikling Plan- og organisasjonsutvikling Sosial ulikhet i helse Sunn aldring Nettverkets valg av temaer er selvsagt ikke til hinder for at medlemskommuner også kan samarbeide om andre temaer man har interesse av og ressurser til. 4. Nettverksarbeid. a) Medlemskommunene forplikter seg til å delta på nettverkets fellessamlinger som avholdes minimum én gang pr år. Nettverkssamlingene går på omgang mellom medlemskommunene. Vertskommunen, sammen med styret, har ansvar for planlegging og gjennomføring av disse arrangementene. b) Medlemskommunen forplikter seg til på generelt grunnlag - å ta ansvar for nettverkets arrangementer og drift, herunder videreformidle aktuelt materiell og bidra med innlegg/presentasjoner under samlinger. Side 23 av 23