Definisjon på myr. Et landområde med fuktighetskrevende vegetasjon som danner torv. Kaldvassmyra, Verdal

Transkript

1 Fuglmyra, Klæbu

2 Definisjon på myr Et landområde med fuktighetskrevende vegetasjon som danner torv Kaldvassmyra, Verdal

3 Vannstand viktigste faktor for tilstand på myr Torv: 10% tørrstoff, 90% vann Fuglmyra, Klæbu

4 Vegetasjon Akrotelm, periodevis «utlufting» Katotelm, alltid vassmetta Mineraljord under

5 Areal Globalt: 3 % av de terrestriske landmassene (4 millioner km 2 ) Norge: ca. 14 % av landmassene ( km 2 ) Toppmyrane, Smøla

6 Økosystemtjenester fra myr Støttende Artsmangfold Jordoppbygging Næringsomsetning Forsynende Ville planter og bær Vinterfôr Beiteareal Torv til ulike formål Trevirke Vassforsyning Regulerende Klimaregulering Vasskvalitet Flomdemping Branndemping Kulturelle Friluftsliv og rekreasjon Vitenskapelig og historisk dokument

7 Biomangfold på myr Fugler vadere, spurvefugler Insekter og edderkoppdyr ca arter på skandinaviske myrer (biller, sommerfugler, øyenstikkere, midd, edderkopper) Planter moser, gras, starr, orkideer, akvatiske planter, lav, mm. Sopp Norge: 8 % av trua arter er våtmarksarter

8 Verdens viktigste karbonlager 30% av jordas karbonlager Nordiske myrer Tilsvarer 20-30% av globalt karbonlager i jordsmonn 7 x mer C enn andre økosystemer på mineraljord (Joosten & Couwenberg 2008) Det største terrestriske karbonlageret (2x skogbiomassen) Intakte myrer - karbonopptakere Drenerte myrer karbonkilder Torvmoser viktigste arter for oppbygging i Norden

9 CO 2 Intakt myr CH 4 Fuglmyra, Klæbu

10 N 2 O CO 2 Drenert myr CH 4 Toppmyrane, Smøla

11

12 Det var en gang ei myr Peter Chr. Asbjørnsen: Om myrdyrkning (1856) Torv og torvdrift (1868) «Alle myrer bør gjennomskjæres av en hovedveite, så frostfaren for kornet kan reduseres»

13 Grøfting Svemyra, Klæbu

14 Høstadmyra, Trondheim

15 GHG-utslipp i Norge km 2 drenerte myrer: 5,55 Mt CO 2 yr -1 Ca. 10 % av det totale norske utslippet Kategori Utslipp (Mt CO 2 yr -1 ) Olje- og gassutvinning 14,9 Industri og bergverk 11,7 Veitrafikk 9,9 Luftfart, sjøfart, fiske etc. 6,5 Jordbruk 4,6 Oppvarming i privat hushold etc. 1,2 Energiforsyning 1,7 Annet 3,0 alle kilder 53,4

16 Jordbruk Dålåmyra, Rissa, Sør-Trøndelag, 1955 og 2014

17 Nedbygging Tillermyra, Trondheim, Sør-Trøndelag, 1947 og 2014

18 Torvuttak Magnormyra, Eidskog, Hedmark, 2002 og 2016

19 Variasjon Norge har den største variasjonen av myrer i Europa Pga. variasjon i: Klima Geologi Topografi

20 Myr i Trøndelag - Et av mest myrrike regioner i Norge - 20% av areal under tregrensa - Spesielt i midtre strøk, som Orkdal, Klæbu, Selbu og Meldal (for Sør-Trøndelag) og Meråker, Steinkjer, Verdal, Lierne (for Nord-Trøndelag) - Spesielt mye moh - Unntak kystmyrer Hitra og Smøla - Det fylket i Norge med størst variasjon i myrutforming og planteliv på myr - Eks. freda myrer i Trøndelag: Havmyrene (Hitra), Sølendet (Røros), Grønkjølen (Klæbu), Garbergsmyra (Meldal) Øvre Forra, Levanger

21 Simskarmyra, Grane

22 Høstadmyra, Trondheim

23 Pors (Myrica gale)

24 Myggblom (Hammarbya paludosa)

25 Myredderkopp (Pisauridae)

26 Torvmoser (Sphagnum)

27 Øvre Forra, Meråker/Stjørdal/Levanger/Verdal

28 Sølendet, Røros

29 Dactylorhiza lapponica Dactylorhiza incarnata ssp. incarnata Pseudorchis albida

30 Svartkurle (Nigritella nigra)

31 Myrsauløk (Triglochin palustris)

32 Breiull (Eriophorum latifolium) Tågdalen, Surnadal

33 Slåttemyr i forvaltningssammenheng Utvalgt naturtype med egen forskrift i naturmangfoldloven Rødlista for naturtyper: Slåttemyrkant (CR), slåttemyrflate (EN) Naturtypekartlegging: «Slåttemyr» under hovedtypen «Våtmark» Kvamsfjellet, Steinkjer

34 Fylke Antall lokaliteter Naturbase Østfold 6 Akershus og Oslo 12 7 Hedmark Oppland Buskerud 5 12 Vestfold 2 2 Telemark 8 5 Aust-Agder 26 1 Vest-Agder Rogaland Hordaland 4 4 Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms 7 2 Finnmark 32 4 Sum Slåttena, Samnanger Kårfallslettet, Gausdal

35 Beitemyr vs. Slåttemyr Jf. Nilsen (1994, 1995, 1998), Øien & Moen (2006)

36 Kulturhistorie Signe Hjort 1960, Sølendet

37 Stakkstang på Stilljoandersmyra, Lierne

38 Kvamsfjellet, Steinkjer

39 Karakteristisk for slåttemyr: Slett overflate på myra Lite kratt og strø (dødt gras) Arter ofte jevnt fordelt Flere skudd, og hver plante er mindre Før og etter restaurering. Øvre Forra, Levanger

40 Oppskrifta på ei slåttemyr: Slå med noen års mellomrom (2-10 år) Slått i månedsskiftet juli-august er vanligvis best Graset (næring) må samles opp og fjernes

41 Myrer i området Urvatnet Litlbumyra God andel myr typisk «trøndersk» landskap med småmyrer i mosaikk med skog Litlbumyra største helhetlige myr våtmarksområde unikt for området Større myrområde i åsene sør for Litlbumyra Mye grønnstein -> mye rikmyr

42 Urvatnet

43

44

45 Litlbumyran

46