TUSEN ÅR ER MER ENN NOK!

Transkript

1

2 side 2 Gateavisa nr 151 I år 995, på Moster, ble kristendommen vedtatt å være offisiell religion i Norge. Dette vil bli behørig markert av kristne kulturelle krefter her i landet nå i Stiftelsen Verdande har planer om en bred mønstring av alle hedenske krefter, i løpet av dagene juli På springbrettet står konserter, teater, debatter, opptog, aksjoner, kappleik, gilde, marked, opplesninger, spontane opptredener, kveding, dans, runesirkler og hva vi ellers kan komme til å finne på vi er fremdelse åpne for gode forslag. TUSEN ÅR ER MER ENN NOK! Hedensk kulturmønstring Vi ønsker å knytte til oss flere mennesker som mener det er på høy tid å markere at det finnes en levende understrøm av hedensk kultur i Norge, med hovedvekt på den norrøne kulturarv og dennes videreføring i moderne tid, men gjerne ispedd andre innslag som kan synes naturlige. Vi vil skape debatt, lage furore, liv og lyst, og vise at hedenskap ikke bare finnes på museum eller som utvannet viking - nostalgi. Vi vil samle folk som har sympatiserende synspunkter og skape et kreativt fellesskap. Vi vil ta de norrøne symbolene tilbake fra nazistiske og satanistiske misbrukere. Vi vil vise at hedenske krefter fremdeles har noe å si moderne mennesker. Vi ser for oss mangfoldige aktiviteter med mange utspring og mange formål, på flere steder og til forskjellige tider. Vi kan tenke oss helt åpne arrangementer hvor hvem som helst kan komme å være med. Bli med på kulturmønstring Skal disse visjonen bli virkelighet trenger vi hjelp fra mange mennesker. Vi trenger folk som kan bidra med alt mulig, det være seg idéer og innspill, opptredener, organisering av arrangementer, økonomi, snekkerarbeid, matlaging, skriving, mediarettet virksomhet og PR Dette er en ren og uforfalsket oppfordring til aktivitet nå. Skriv, ring, tenk og syng til oss om hva akkurat DU kan tenke deg å være med på. Her er noe som kan komme til å skje under kulturmønstringa juli 1995, rundt omkring i Oslo: Konserter Utgangspunktet for å arrangere konserter under kulturmønstringen var ønsket om å synliggjøre hedenske og norrøne elementer i dagens musikk. Og per i dag (mai 1995) kan vi bare si at dette gir seg utrykk på mange måter og i mange stilarter. Det endelige konsertprogrammet er ikke helt fastsatt ennå. Vi håper at vi på denne måten kan nå musikere og artister som tenner på idéen, og som har lyst til å opptre. Send inn en demotape, oppgi navn og adresse, fon/fax slik at vi har en mulighet til å ta kontakt. Av dem som foreløpig har sagt seg interessert kan nevnes YM-stammen, Red Harvest, Tjam Tjala, Origami, Terranoids, Fnord, m.fl. Teater spontane opptredener På teaterfronten ønsker vi å knytte til oss grupper som kan gjøre spontanopptredener, det planlegges et historisk spill, og vi Stiftelsen Verdande ble stiftet i 1994 av en uavhengig, frittstående gruppe hedninger, som ønsket å lage et organ for å fremme hedensk kultur i Norge. Vi definerer hedensk i vid forstand, som bl.a. det å være inspirert og tiltrukket av førkristne tradisjoner og kultur. Dette kan arte seg på mange forskjellige måter, være seg sosialt, kulturelt, religiøst eller ideologisk. Vi ønsker å fremme et grenseoverskridende, frihetlig kultursyn, som kan være en hyllest til livet på denne siden av graven. I forbindelse med avviklinga av kulturmønstringen i juli søker vi å samarbeide med mange andre grupper. Arrangementet er tenkt mer som en parallell, enn en motstening til kirkens tusenårsjubileum. håper at teatergrupper som synes de har oppsetninger som kan passe i vår sammenheng tar kontakt. Debatter Vi ønsker å fokusere på en del av en felles nordisk kulturarv som de siste tusen årene vedvarende har vært tilstede, om enn noe fortrengt, og som stadig flere i dag ser som en viktig del av en felles nordisk kulturhistorie. Vi vil rette oppmerksomheten mot norrøne symboler og runer som allemannseie i en mangfoldig hedensk kulturtradisjon, og ikke som symboler for nazisme og rasisme. Opptog Hadde det ikke vært moro med 5000 hedninger syngende og dansende og lekende til trommer og fløyter gjennom Oslos gater? En slags blanding av karneval, festtog og demonstrasjon. Kappleik De fleste i dag behersker ikke de leikene som man i førkristen tid stadig kappedes i, men idéen er å lage tevlinger som får barnlig glede frem i selv de mest hardbarkede. Det blir også anledning til å prøve sine mer intellektuelle sider i et eldgammelt, nordisk brettspill: Tavl. I øyeblikket ser det ut til at dette må bli et lukket arrangement, med forhåndspåmelding. Idéen er at man etter en liten hedensk seremoni skal ete og drikke til morgengry. Arrangementet vil ha variert underholdning, bl.a. gjøgling og kveding. Gildet er tenkt som en eneste stor feiring av livet, hedenskapen og sommeren. Vi håper dette arrangementet skal kunne foregå i friluft. Marked Dette er den delen av programmet som bare må oppleves. Et gedigent marked med musikk, liv og røre, og boder som selger alt fra smykker og kniver, til grønnsak-er, klær, sverd, tøfler, drikkehorn, skrifter m.m. Et skikkelig marked som blåser luften ut av både Rørosmartnan og Dyrskun i Seljord. Opplesninger Planen er å ha en liten gerilja som uventet dukker opp forskjellige steder med smakebiter fra sagaen. Hvor du enn går skal du ikke være for sikker på at du ikke snubler over en oppleser som formidler nye og gamle sagn, og kanskje historier fra norrøn mytologi Kveding Er en gammel kunstart med solid forankring i en folkelig tradisjon. Hvis alt ligger til rette for det blir det mulig å lære seg å kvede under festivalen. Kanskje er det her ditt store talent ligger? Kanskje har du egne kvad som ulmer i skuffen? Runesirkler De nordiske folkene hadde anvendt hellige symboler som trifoten og solhjulet i utøvelsen av sine religiøse handlinger, lenge før runene ble utbredt. Disse symbolene finner vi igjen i helleristninger. Runene ble risset, skåret eller inngravert på samme måte. De var en videreutvikling av de tidligere symbolene, som ikke alene kunne tjene magiske og religiøse formål, men som også satte runemakeren i stand til å meddele seg til andre runekyndige. Ønsker du å lære litt om runene, å gå på oppdagelsesferd i forfedrenes magiske rom? Bli med på en runesirkel, utforsk runene og hva de står for, og bli bedre kjent med din fortid og kanskje deg selv. Trommereiser Vi håper at vi skal kunne tilby våre besøkende å være med på en trommereise, under veiledning av en sjaman. En reise for å finne kraften som ligger i trommenes sang. Er du interessert i mer informasjon, så fyll ut og send inn kupongen på side 35!

3 25 år med Gateavisa side 3 Drømmen om tusenårsriket kristenfolket feirer, men hedningene har de ennå ikke utryddet... 2 Den henges ei, som druknes skal Olav Trygvasson frelser Norge med ild og sverd... 4 Folkeglanerne samfunnets snyltere glaner på deg... 5 Den ultimative løsning på fengselskøene slipp fangene fri, det er vår... 6 Statlig vampyrvirksomhet og blodet tapper de ikke fra blodbanken, nei... 8 Christos Anarchos med Bakunin på baklomma i Oslo Kristne Senter MYKISKE SIDER Gateavisas 4-siders sopp- og rusbilag: Selv Åsta Kongsmor røkte hasj blant arkeologer og dopfolk i Stavanger Fleinsoppen er på vei tross forbud fortsetter Norges nasjonalsopp trassig å gro...18 Amanita Muscaria Rød fluesopp som kulinarisk og åndelig opplevelse...20 Jeg pisser når det passer meg! staten vil kontrollere urinen din. Knip igjen! «Kristenfolket er mitt lydige redskap» eksklusivt intervju med Satan Sosionomer eller syrehuer? hvem er det som har skylda for dagens samfunn Det bobler i ursuppa nye betroelser fra leserne Futurum Skriftestol Pastor Straume veileder den villfarne hjord Det var ikke med Vilje er det du eller Gud som bestemmer? eller kanskje Staten? Åndelig supermarked med handlekurv i den eksistensielle godtedisk Fra null til hundre på fire år østkantens kulturelle lokomotiv penser over på nye spor Reell Redaksjon: Thomas Hammarstrøm, Are Hansen, Knut Movik, Odd Arne Pedersen, Per Jakob Skaanes, Tarjei Straume, Torolf Stålvik, Sindre Utstrand, Lars Andre Uttakleiv. Virtuell Redaksjon: Jonny Axelsson, John Aage Nilsen, Egil Haraldsson Stenseth. Økonomisk Redaksjon: Audun Engh Vi bukker og takker: Vít (Vitek), May-Britt, Trine, Theodor, Hans-Christian, Øistein, Kathleen, Rolf, Merete, Rickard, Knut Arne, Kine og en forsinket takk til Tord. Forøvrig takker vi alle andre bidragsytere; små som store. En stor hilsen til Gunnar, vår russiskstuderende venn, som søker lykken i det store eplet. Layout: Reell Redaksjon Sats: PageMaker & QuarkXpress på Altar, Bronto & Maskina Copyright er for blautfisker. Jo mer du kopierer oss, dess stoltere blir vi. Men oppgi gjerne kilden. Innsendte manus som ikke benyttes (og da i særdeleshet dikt) brennes ved en enkel seremoni hver fullmåne. Redaksjonen er uenige i det meste. Og skulle vi av og til være enige om noe er vi likevel prinsipielt uenige. Stoff som står på trykk står derfor for artikkelforfatterens regning. GA utgis av: Futurum Forlag A/S Hjelms gt. 3, 0355 OSLO Tlf: Fax: samme nr. (ring på forhånd) Kontortid: man-fre kl Åpne redaksjonsmøter hver onsdag kl 19. Møt nykjemmet og iført rent undertøy. Postgiro GA: Trykk: Akershus Trykk Opplag: 8000

4 side 4 Gateavisa nr 151 FRA MOSTER TIL HOLOCAUST Dette er hva Olav Tryggvasson gjorde like etter at han reiste Moster Kirke: 62. Kong Olav drog til Tønsberg, og der holdt han ting igjen. På dette tinget talte han, og sa at alle som gjorde seg skyldige i å drive med galdrer og trollkunster, eller var seidmenn, de skulle reise ut av landet alle sammen. Så lot kongen ransake etter slike folk omkring i bygdene der i nærheten, og bød dem komme til seg alle sammen. De kom dit, og da var en av dem en mann som het Øyvind Kelda, han var sønnesønn til Ragnvald Rettilbeine, sønn til Harald Hårfagre. Øyvind var seidmann og kunne fælt mye trolldom. Kong Olav lot alle disse mennene få plass i ei stue, han lot dem få bra stell, gjorde gjestebud for dem og lot dem få mye sterkt å drikke. Og da de var blitt fulle, lot Olav sette ild på stua, og stua brant og alle som var inne i den, uten Øyvind Kelda, han kom seg ut gjennom ljoren og slapp bort. Da han hadde kommet langt bort, møtte han noen folk på vegen, som tenkte seg til kongen. Han bad dem fortelle kongen det, at Øyvind Kelda hadde kommet unna fra brannen, at han aldri mer skulle komme i kong Olavs makt, og at han ville drive på som før med alle kunstene sine. Da disse mennene kom til kong Olav, sa de alt det Øyvind hadde bedt dem om. Kongen sa at det var ille at Øyvind ikke var død. 63. Da det ble vår, drog Olav vestover i Viken og gjestet på storgardene sine; han sendte bud over hele Viken at han ville ha hær ute om sommeren og dra nord i landet. Siden drog han nord til Agder. Da det lei ut i langfasta*, tok han nord til Rogaland og kom til Avaldsnes på Karmøy påskeaften. Der var det laget påskegjestebud for ham, han hadde nesten tre hundre mann. Samme natt kom Øyvind Kelda dit til øya, han hadde et langskip med fullt mannskap, det var bare seidmenn og annet trollpakk alt i hop. Øyvind og flokken hans gikk i land fra skipet og tok til å trolle av alle krefter. Øyvind gjorde dem usynlige, og laget slik svart tåke at kongen og hans folk ikke skulle kunne se dem. Men da de kom like opp til garden på Avaldsnes, ble det lys dag. Da gikk det helt annerledes enn Øyvind hadde tenkt; det mørket, som han hadde fått laget med trolldommen, kom over ham sjøl og kameratene hans, slik at de så ikke mer med øynene enn med nakken, og gikk bare rundt i ring hele tida. Vaktmennene til kongen så dem, de kunne ikke skjønne hva dette var for folk. Kongsmennene kjente igjen Øyvind, og så tok de ham til fange, ham og alle de andre, og leidde dem til kongen. Så måtte Øyvind fortelle hvordan alt hadde gått for ham. Etterpå lot kongen ta alle sammen og sette dem ut på et skjær som sjøen gikk over i flotid, og lot dem binde der. Slik mistet Øyvind og alle disse folkene livet. Siden heter skjæret Skratteskjær**. (Olav Tryggvassons saga, kapittel 62 og 63) * Langfasta er de sju ukene før første påskedag. ** Skratteskjær betyr trolleskjær; en skratte og en seidmann er omtrent det samme. SA Superen hvor jeg bor har gjennomgått en ombygning og fornyelse. Alt er nå velorganisert med traller, kasser, en liten kafeteria, noen enarmede Røde Kors-banditter, og selvfølgelig en vaktmann. Denne vaktmannen er meget stilig kledd og utstyrt. Kjekk uniorm, en snuteradio på den ene hoften og en mystisk lærlomme på den andre. Med håndjern kanskje? Tåregass maybe? Vi setter oss i kafeteriaen og observerer. Denne vaktmannen står og glaner på folk. Det er det han blir betalt for. Å stå der og glane på folk åtte timer om dagen. Flere og flere mennesker blir betalt for å glane på andre mennesker. Vekterne på T- banen går rundt og glaner på deg. Så står de og glaner på deg. Det er deres funksjon. De satt på skolebenken i tolv år for å utdanne seg til

5 Gateavisa nr 151 side 5 BJØRNEBOE ÅR Til høsten ville Jens Bjørneboe ha fylt 75 år.blant litteraturinteresserte mennesker burde det være et fint innslag i sommer med enkelte markeringer av den gamle åndskjempens jubileum. På Veierland og i Tønsberg skal det i månedskiftet juni-juli arrangeres et seminar med navnet Grip friheten, som tar opp endel temaer fra Bjørneboes forfatterskap. I tillegg vil Anne- Grete Preus sammen med Vertavo-kvartetten fremføre en del av Bjørneboes dikt med melodi til, og en teatergruppe vil sette opp stykket Amputasjon som Jens Bjørneboe skrev tidlig på 70-tallet. Prisen er noe i stiveste laget; 500,- kr for seminaret og 250,- kr for å høre på Anne-Grete Preus, mens Amputasjon -stykket koster 125,-kr. Men om noen ikke helt vet hvor de skal gjøre av en drøy tusing så virker programmet for dagene absolutt verdt å få med seg: Påmelding må sendes Vestfoldspillene innen 1. juni. < Program for Bjørneboe-seminaret og påmeldingsblankett > *Senere i år vil også Pax og Gyldendal samarbeide om en utgivelse av Bjørneboes samlede verker og skal vi tro dem, vil prisen ligge på et nivå som er overkommelig for unge mennesker. *Som en ytterligere markering i høst vil det på Henie-Onstad senteret i Bærum settes opp en utstilling av malerier som Jens Bjørneboe har malt. PS: Om noen av GA s lesere skulle ha kjennskap til noen andre arrangementer i samme leiet, kunne det vært fint med et lite hint per post for eksempel. Adresse finnes på side to. P.J.S Krigen i Bosnia-Hercegovina går nå på fjerde året. Alt tyder på at det blir en sommer med fortsatte kamper, med derpå følgende høst og krigsvinter. De daglige overgrepene mot sivilbefolkningen har etterhvert mistet mye av nyhetens interesse, og nevnes nå stort sett bare som små notiser i dagspressen. Noe som derimot sjelden får spalteplass i media er de sivile strukturer som eksisterer midt i krigen, og den daglige kampen som drives for et multietnisk og demokratisk Bosnia-Hercegovina. Det finnes fredsgrupper, kvinneorganisasjoner og fagforeninger som fører en kontinuerlig kamp mot krigen og mot idéen om etnisk rene stater. Som en støtte til disse har prosjektet SHIP TO BOSNIA kommet i gang i Stockholm. Prosjektet har et nært samarbeid med bl.a. Arbetarkonvojen, International Workers Aid (IWA den organisasjonen som har lyktes i å få fram mest nødhjelp til befolkningen i Tuzla, i Bosnia) samt ulike støtteorganisasjoner for humanitær hjelp til Bosnia. Ship to Bosnia bygges opp som et nettverk nasjonalt og internasjonalt. Det finnes ingen politiske eller andre tilhørighetsrelaterte begrensninger. Alle kan være med. For å betone dette beskrives prosjektet som en tverrpolitisk grasrotorganisasjon. Målsettingen er at Ship to Bosnia skal bygges på en kulturell og fagforeningsbasert plattform. Initiativtakerne etablerer derfor kontakter og sprer informasjon til disse kategoriene. Idéen med Ship to Bosnia er å fylle et skip med klær, mat, verktøy og maskiner - utelukkende nye produkter, dels for å dekke akutte behov, dels ting som trengs for at bosnierne selv skal kunne starte oppbyggingen av et nytt samfunn med egen produksjon. Skipet seiler fra Stockholm 19. august, og ventes å ankomme Split i Kroatia omtrent en og en halv måned etter avgang. Derfra skal varene sendes videre med lastebiler inn i Bosnia. Planen har støtte fra fagforeninger i Kroatia, Tuzla og Sarajevo, og i en rekke havner langs Europas kyst forberedes mottaking og lasting av skipet. Foreløpig er ikke ruta bestemt, og båt finnes ikke tilgjengelig. Meningen er å ta kontakt med havnarbeiderforeninger over hele Europa, og det er tatt kontakt med ulike rederier, pluss at en spesiell arbeidsgruppe er i gang med å organisere selve båtreisen. Planen støttes foreløpig av fagforeninger i Aberdeen og Barcelona, i tillegg til i Sverige. Også i Danmark, Belgia, Tyskland, Storbritannia, Italia og Finland har prosjektet støtte. Hvis du vil vite mer, kan du kontakte kontoret i Stockholm, tlf. (095 46) Det vil kontinuerlig bli sendt ut et nyhetsblad om prosjektet og hva som gjøres, og det kan man abonnere på. MFUNNETS EKLESTE SNYLTERE folkeglanere. Sysselsettingpolitikk? Hvor skal dette ende? Antall fastlønnede folkeglanere øker jevnt. Snart blir halve landets befolkning betalt for å labbe rundt og stirre på den andre halvparten med trussel om vold og faenskap dersom noen viser mistenkelig avvik i sin adferd. Disse folkeglanerne, med eller uten uniformer, har blitt en gnagende landplage i norske storbyer ved siden av skrikende måker og kloakkrotter. Egentlig bør vi overtale Helserådet i kommunen til å legge ut gift for å redusere denne grusomme folkeglanerplagen som øker både sommer og vinter. Folkeglanere og forøvrig medlemmene av Svinestaben (snut, tollvesen, militær osv.) er samfunnets aller verste snyltere. De produserer ingenting hverken varer eller tjenester. Problemet er at folk tror at disse tobente snyltende skadedyrene gjør en slags «nytte i samfunnet». I virkeligheten er de udugelige til alt unntatt å spane etter, spionere på, luske etter og plage produktive, progressive borgere. Disse ekle blodsugerne gir ingenting i bytte for de varer og tjenester som de konsumerer til sitt eget livsopphold. Politiet bruker mesteparten av sin patruljevirksomhet til å glane på oss. Har du ikke sett de stygge øynene som stikker ut av snutebilene? Resten av tiden går med til angrep, fangst og avhør. Da blir de tobente slaktegrisene til kjøterbikkjer akkurat som deres firbente brødre i hundepatruljen. Så truer de med å trøkke inn trynet ditt eller bite deg til blods dersom du ikke tilstår. I slike mørke stunder er det vanskelig å se forskjell på hunder og svin, især når du har et par 150 watt lys på deg så de kan beglane deg ekstra grundig. Arbeidsledige dagdrivere, filosofer, poeter og drømmere blir stemplet som snyltere fordi de hverken sår poteter eller lager sko, men konsumerer livets nødvendigheter fra dem som jobber. Poenget er at disse snylterne plager tross alt ingen i samfunnet. Folkeglanerne derimot bidrar til å gjøre samfunnet ekkelt å leve i. De blir betalt for å være vemmelige, eller potensielt vemmelige, mot de produktive arbeiderne som de snylter på. Har du forsøkt å gjøre noe med glanerplagen i Oslo i dag, eller skyver du dette ansvaret over på oss overarbeidede kriminalanarkister, du din jævla snylter??!! Tarjei Straume

6 side 6 Gateavisa nr 151 Slipp fangene det er For et par år siden feiret KROM sitt femogtyvende år som kriminalpolitisk forening. Det var i 1968 at KROM så dagens lys, som et resultat av en stadig sterkere kritikk av fengselsvesenet utover 60-tallet fra juridisk, kriminologisk og litterært hold. Det var inspirasjon fra de skandinaviske søsterorganisasjoner KRIM OG KRUM fra henholdsvis Sverige og Danmark og kanskje også en generell radikalisering og bevissthet i befolkningen som til slutt avfødte KROM en maidag i 68. Av Per Jakob Skaanes Straffeapparatet og kontrollapparatet jobber veldig selektivt og hele straffelovgivningen fungerer selektivt. Dette gjenspeiler seg også i fangebefolkningen, noe vi mener det er god grunn til å rette søkelyset på. Dengang var det kriminalpolitiske klimaet adskillig mer vårlig enn i dag, men KROM er fremdeles en aktiv pressgruppe, en motpol til «Korsfest, Korsfest»-mentaliteten. Gateavisa tok en prat med Knut Papendorf og Therese Liljegren i KROMstyret, som her tenker litt høyt om KROM og dagens kriminalpolitikk. KROM er en forening som jobber med kriminalpolitikk på fangenes premisser. Hva var de kortsiktige og langsiktige målsetningene bak dannelsen av KROM? KP: De langsiktige målsetningene var dengang som i dag avskaffelse av fengslene og fengselslignende tiltak. På mer kortsiktig basis er målsetningene mer direkte, å avskaffe fengselslignende kontrolltiltak eller deler av fengselslignende kontroll. I praksis betyr dette at vi til daglig prøver å være en slags vaktbikkje overfor de offentlige etater som driver i denne sektoren. Hva er begrunnelsen deres for å motarbeide fengselsstraff og fengselslignende tiltak? KP: Her kan man støtte seg på et massivt empirisk og teoretisk materiale fra kriminalsosiologien, som igjen og igjen har funnet at fengselsstraff er en veldig dårlig reaksjonsform som ikke gir særlig gode resultater. I tillegg er jo fengselsstraff dypt inhumant. Dette er det teoretiske grunnlaget KROM alltid har basert seg på. Hvordan stiller KROM seg til andre typer straffereaksjoner enn fengselsstraff? Er dere mot kontroll i sin alminnelighet? Jeg tenker på samfunnstjeneste og konfliktråd er det også fengselslignende? KP: Svaret må helt klart være at KROMs politiske arbeidsområde er alt det du nå skisserte, men det er begrenset hvor mange felter vi makter å jobbe med. Om vi ser litt tilbake på KROMs arbeid, så har vi fokusert på flere av disse feltene. Politiet har f.eks. vært et viktig tema. Det er altså ikke bare fengsel vi prøver å jobbe med, men hele kontrollsektoren. Enkelte hjerter som banker for de mer kulturkonservative verdier vil vel her rent instinktivt parere KROMs fengselskritikk med et hva er alternativet?. Dere i KROM har et noe ambivalent forhold til det å reise alternativer? KP: KROM har alltid vegret seg mot å utvikle alternative straffemodeller fordi det ville være en veldig farlig vei å begi seg inn på, i og med at man da legger seg på premissene til de som fører kontrollpolitikken. Når man gjør det vil alternativene lett bli omtrent identiske med det eksisterende kontrollsystemet. Det er grunnen til at KROM - med rette tror jeg - alltid har vegret seg imot å tenke i slike alternative baner. Dere er ikke redde for at dere da priser dere ut av hele debatten? KP: Det er jo en fare ved å legge seg på en slik linje som KROM her gjør. Det har hele tiden vært KROM-politikk å heller antyde veier man kan gå enn å endelig utforme dem, heller konsentrere seg om skissemessige fremstillinger. Sett nå at vi hadde fått avskaffet hele det tradisjonelle reaksjonsapparatet, og at det begås grove forbrytelser eller skal vi si at konflikter oppstår. Hvordan forestiller man seg i KROM at det da skal reageres på dette? KP: Jeg tror at KROM og andre organisasjoner som jobber på lik linje med oss har veldig mye å gjøre med å kritisere fengselsvesenet. Hvis KROM klarer å få en større del av fangene ut av fengselet hvor de ikke hører til i det hele tatt så har vi nådd veldig langt. Det er veldig farlig å begynne fra den andre enden: å fokusere på hvem man ikke umiddelbart vet hva man skal gjøre med annet enn å sikre dem på en eller annen måte. De utgjør tross alt en veldig liten del av de som sitter inne i dag. Det viktigte er å konsentrere seg om de veldig mange som ikke faller i den gruppen, men som sitter i våre fengsler likevel. En innvending fra bl.a. jusprofessor Johannes Andenæs går på at KROM legger et altfor positivt menneskesyn til grunn for sine standpunkter, og at samfunnet må markere grenser for hva som er akseptabel adferd.

7 Gateavisa nr 151 side 7 K P : For de virkelig alvorlige forbrytelser mot samfunnet er dette kanskje en berettiget innvending. Men at dette skulle gjelde for hele spekteret av uønsket adferd, det stiller jeg meg tvilende til. Ulike typer handlinger har jo dessuten blitt vurdert helt forskjellig opp gjennom tidene; altså, det som i en periode har blitt ansett som høyst vanlig, har i en annen periode blitt sett på som helt uakseptabelt, og vice versa. For å fortsette litt med innvendinger så har jo enkelte psykologisk orienterte sosiologer i denne sammenheng hevdet at man på et rent behaviouristisk grunnlag bør straffe for å gi et signal om at den og den type handlinger godtar vi ikke. Når du forbryter deg imot det som ifølge gjengs moral er uakseptabelt så skal det svi! KP: Det er litt rart at en slik adferdspsykologi skal gjelde for fengsel, men i store trekk ikke gjelde på andre samfunnsområder. Man jobber jo f.eks. ikke utifra en slik teori i skolen, og da spør jeg meg om hvorfor akkurat i fengsel? Dessuten er det jo mange andre måter å jobbe på som er langt bedre, f.eks. det som kalles modellæring som er veldig viktig når det gjelder sosialisering i familien. Det tror jeg vil føre til langt bedre resultater enn en slik behaviouristisk teori, med mye mindre pine. Når vi snakker om kriminalitet og årsaker til denne, så florerer det jo av varianter og syn på hvorfor kriminelle handlinger begås. Noen mener det er en viss type mennesker som er slemme, noen mener sosial nød er årsaken, atter andre fokuserer på det kapitalistiske samfunnet, osv. Hvordan mener dere i KROM det er fruktbart å se forbrytelser og årsaker? KP: Straffeapparatet og kontrollapparatet jobber veldig selektivt og hele straffelovgivningen fungerer selektivt; det er jo vel kjent. Dette gjenspeiler seg også i fangebefolkningen, noe vi mener det er god grunn til å rette søkelyset på. Det er da også en av hovedgrunnene til at vi engasjerer oss i kriminalpolitikk mot fengselet. Egentlig måtte man vel også jobbe mot straffesystemet, altså der politikken utformes, men det er jo enda vanskeligere enn å jobbe imot fengselssystemet. Men vi forsøker å påvirke også der, med å skrive uttalelser til offentlige høringer så langt vi har ressurser til det. Enkelte onde tunger vil ha det til at KROM stort sett befolkes av akademikere uten praktisk erfaring, og at fangene er nærmest umulige å mobilisere. Når det gjelder politisk arbeid, hvordan er det med fangenes representativitet i KROM? TL: I styret er det totalt ti personer, hvorav seks har fangebakgrunn, så akademikerne er i mindretall. Også på møtene er det stor oppslutning blant fanger. KP: Vi arrangerer en åtte-ni møter i året, og hver gang er det masse fanger som møter opp og deltar aktivt i debattene. Det at fanger og ikke-fanger utfyller hverandre er en viktig hjørnestein i KROMs politiske arbeide. Jeg tror dette er noe av hemmeligheten bak KROMs lange arbeide på denne sektoren, vi har tross alt holdt på i over 25 år. Og det er helt unikt internasjonalt, vi jobber jo alle helt frivillig uten betaling. Og det er ikke noe spesielt lystig arbeide, man ser jo ikke akkurat daglige resultater i dette arbeidet snarere tvert imot. Du sier det er gjensidig berikende samarbeid mellom dere som er utenfor murene og fangene der inne. Hvordan er fengselsmyndighetene å ha med å gjøre som portvakter? KP: Det er nok litt både óg. I store trekk vil jeg si at det å få ut våre fanger til medlemsmøter og i styresammenheng har gått ganske bra. Men et problem er at permkvoten ikke holder til at fangene kan delta på alle styremøtene. Dette er en sak som vi må prioritere høyt nå fremover, at fangerepresentantene i styret kan få økte permkvoter. TL: På ILA pleier de å sette opp buss til de åpne medlemsmøtene og det er jo et skritt i riktig retning. Har dere noen erfaringer med hvordan fengselsledelsen pleier å reagere på aktive fanger som driver KROM-arbeide innenfor murene? TL: På Ullersmo vil jeg tro det er svært vanskelig... KP: I fryktelig lang tid var det omtrent umulig å komme inn i fengslene som organisasjon. I den siste tiden har KROMrepresentanter ved flere anledninger fått lov til å delta i spesielle sammenhenger, men det er stadig et problem. KROM holder åpne møter første tirsdag hver måned, kl. syv i 7. etasje i Helserådsbygningen i Oslo (St. Olavs plass 5), i tiden januar juni og september desember. Neste møte holdes tirsdag 6. juni og har som tema Privatisering av fengslene. Professor i Kriminologi Nils Christie vil innlede. Hvordan legger KROM opp den utadrettede virksomheten for å spre budskapet sitt? TL: For tiden er våre åpne møter det viktigste. KP: Ja, mens vi tidligere forsøkte å delta i mediadebatten så langt vi hadde ressurser til det gjennom avisartikler og slikt, har vi i det senere basert oss mere på å lage en alternativ offentlighet hvor tre saker er viktige: Det ene er vårt medlemsblad KROM-nytt som kommer ut tre-fire ganger i året. Det andre er de åpne møtene vi arrangerer den første tirsdagen i hver måned fra februar til juni og fra september til desember, hvor vi tar opp aktuelle temaer som vi synes er viktige, selv bestemmer hva vi vil diskutere. Mitt inntrykk fra de siste årene er at dette er en god mulighet til å nå fram til folk, vi har mellom femti og hundre deltakere hver gang. Det tredje som vel er det mest tradisjonsrike er vår årlige Synnseterkonferanse tidlig i januar på Synnseter Fjellstue. Den samler i overkant av 200 mennesker fra forskjellige etater og yrker hvor vi debatterer kriminalpolitiske temaer. Inntil 50 fanger har deltatt. Et annet forholdsvis kontroversielt tema innen kriminalpolitikken er narkotikaområdet. Hvor står KROM her? KP: I narkotikapolitikken har vi vegret oss fra å utpensle en bestemt politikk fordi det ville være veldig vanskelig for KROM å komme til noen felles plattform. Kanskje det også ville være feil fra styret å forsøke å lage en felles KROM-politikk på det området. Det er klart at hver enkelt i KROM har sine meninger om dette temaet, men som organisasjon har vi ikke fattet noen felles beslutning, og jeg tror ikke vi kommer til å forandre på den linjen heller. Men temaet er stadig oppe på møtene vi arrangerer og på Synnseterkonferansene. Hvordan pleier reaksjonene å være når dere er ute i debatter eller holder foredrag rundt omkring? KP: Det er stadig vekk sånn at hvis man holder foredrag utenfor kriminologiske miljøer hvor det er ganske gjengs å mene at fengslene ikke er noen god reaksjonsmåte så oppfattes man som radikal, i hvert fall i forhold til den allmene befolkning. Om vi skuer litt fremover i tid, ser dere noen kriminalpolitisk vårløsning nå mot år 2000? Noen svingning tilbake fra den istiden vi så på 80-tallet? Eller må vi regne med ytterligere barske tiltak? KP: Ser vi på to store land, USA og det tidligere Sovjet, må vi frykte det verste. Der eksploderer fangeantallet og kontrollen eser utover. Også i Norge og andre europeiske land stiger fangeantallet. Så framtiden ser ikke altfor lys ut. Det andre som er betegnende for utviklingen, er den privatiseringen av fengselskontrollen som finner sted. Det blir et tema som KROM nok vil beskjeftige seg med i tiden som kommer. Disse trekkene går igjen i flere Ser vi på to store land, USA og det tidligere Sovjet, må vi frykte det verste. Der eksploderer fangeantallet og kontrollen eser utover. Også i Norge og andre europeiske land stiger fangeantallet. Så framtiden ser ikke altfor lys ut. Forts. side 35

8 side 8 Gateavisa nr 151 blodtørst SAMFUNNETS brokker fra disiplinærpedagogikkens historie Der var en gang seidemenn tre som satt lenket til et skjær, tidevannet steg sakte og i morgen skulle de bli krabbemat. Det er en stund siden blodhevnens velmaktsdager i vårt kjære fedreland; isteden har vi fått mere humane og siviliserte disiplineringsmetoder å prøve ut på sosiale avvikere. Fremfor å straffe folk fysisk eller fredlyse dem for de mer bagatellmessige forseelsene, begynte man i Europa på 1600-tallet å bygge arbeidshus hvor løsgjengere, arbeidsledige og fattigfolk ble sanket sammen. Denne store innesperringen videreutviklet seg utover på tallet da man i flere Europeiske land rustet opp renovasjonssystemet sitt med tukthus rundt omkring. Ved åpningen av det franske Hôspital General i Paris i 1657 organiserte man armbrøstskyttere for å drive tiggerne og de fattige gjennom byen og inn i anstaltene (dette må jo være noe for kamerat Rune byrådsleder med sine renovasjonsidéer for Oslo sentrum). I tukthusene ble de innesperrede aktivisert med å raspe Fengsel: Statlig av- trær om til flis o.l. arstraffelsessted for beidsopp- gaver. mennesker som Senere, fra behøver alt det 1750 og utover mot 1825, begynte disse tiltakene mer å rettes inn mot lovovertredere spesielt, her som en slags innretning hvor de innesperrede skulle lære disiplin og arbeidsrutine. Her var kuren oppdragelse ved hjelp av pinlig orden og skjematisk døgnrytme. Visse kategorier av befolkningen trengte tydeligvis å få en dose adferdskorreksjon i form av pedagogiske virkemidler, hvor frihetsberøvelse var et bærende virkemiddel, og denne tankegangen har vært rådende helt frem til våre dager. Sperres inne skulle de, nærmest uansett hvordan det ble begrunnet eller hva som var hensikten med fengselsoppholdet. som det ikke er mulig å få i et fengsel. Straffen har som hensikt å gi mennesker som har det RETTFERDIGHET SKJE FYLDEST Før 1900 stod hevntankegang og de mer absolutte straffeteorier forholdsvis sterkt som ideologisk fundament; sistnevnte vektlegger straffens egenverdi for rettferdighetens skyld burde straffen gjennomføres. I denne tradisjonen kan filosofer som Kant og Hegel anføres som sterke bidragsytere. Selv om dette synet nok i større eller mindre grad ligger til grunn for de fleste menneskers bevissthet når forbrytelse og straff diskuteres, er det ikke særlig sterkt representert i de senere offisielle straffeutredninger, skjønt det tok helt fram til 1902 før man klarte å kvitte seg med dette halvmetafysiske tankegodset. HE IS DEAD, BUT HE WON T LIE DOWN Heretter kom de individualpreventive aspekter ved straffen mer inn på banen. Tanken er her at person A skal straffes, dels for å rehabilitere ham, dels for å avskrekke vedkommende fra å begå samme handling en gang til samt at samfunnet skal beskyttes i det tidsrommet personen holdes fengslet. Ved å benytte seg av slike relative straffeteorier som vektla straffens samfunnsnyttige funksjon, la fengslene seg også åpne for samfunnsforskere som ville måle effekten av innesperringen. Og kanskje ikke så forferdelig overraskende; resultatene som etterhvert kom var vondt og vanskelig svært nedslående, en reell mulighet med stort tilbakefall. til å få det Studiene enda verre. som viste fengsel- Niels Chr. soppholde- nes skadelige Geelmuyden virkninger på de innsatte ble effektive når det gjaldt å torpedere individualprevensjonen som straffens offisielle fundament. Og når man erkjenner at ens egen begrunnelse for å sperre mennesker inne ser heller frynsete ut og individualprevensjonen har spilt fullstendig fallitt, hva gjør man da? Det mest hederlige ville jo være å ta konsekvensen av sine bommerter og forandre straffens form og innhold. Men neida; istedenfor å omgjøre reak- sjons- tiltakene, så byttet man bare begrunnelse for hvorfor straffen skulle stå ved lag og fortsatte ufortrødent videre som om ingenting hadde skjedd. Seiglivet er den fengselsstraffen, og hvor mange skudd for baugen må den rammes av før den faller? En ny vri gjøres og allmenprevensjonen ser dagens lys utover mot slutten av 60-tallet. Her er essensen at en fengsling av person A skal avskrekke personene B, C og D osv. fra å begå tilsvarende lovbrudd. Utover dette skal straffen virke moraldannende og markere en grenseoppgang mellom rett og galt. Senere har det blant fagfolk vært reist stadig tyngre innvendinger mot denne begrunnelsens berettigelse. En påpekning har her vært at det som eventuelt skulle avskrekke en anstendig borger fra å begå et lovbrudd, ikke akkurat vil ha samme effekt på en sprøytenarkoman fra å begå er tung å leske

9 Gateavisa nr 151 side 9 det samme brekket. Her litt spissformulert for å illustrere poenget. Dette har óg med tidens løp gjort sitt til at allmenprevensjonen står tilbake som en temmelig rufsete greie, men en nedtrapping av fengselsbruken settes tydeligvis ikke på timeplanen for en så bagatellmessig grunn. Straffes skal det ikke som, det er førstepremisset. Så får heller begrunnelser og innhold følge deretter og tilpasses som best det lar seg gjøre. EVIG EIES KUN DET TAPTE Når også allmenprevensjonen nå omsider begynner å ånde ut, bringes det til torgs et farverikt lirumlarum av gammelt ideologisk drivgods som lov-og-orden -folka fremdeles forskanser seg bak. Her dukker det opp enkelte rester fra individualprevensjonens velmaktsdager, mens noe allmenpreventivt bunnslam også er brakt til heder og verdighet, alt klinket sammen av et utvalg gamle gode rettferdighetsbetraktninger fra middelalderen. Justisdepartementet på Valium kunne ikke gjort det bedre. Kan man ikke likegodt si det rett ut, og innrømme at vi straffer for å hevne? Nå har den og den forbrutt seg imot det vi holder høyt og akter som god moral, så nå skal de faen meg få ha det litt jævlig en stund. Vi er flest og har loven i vår makt, og dessuten har vi sett oss mektig lei på at alt skal være så forbanna humant for tiden!! Fengslene og den politikk som opprettholder dem individualiserer en samfunnsskapt konflikt og reduserer den til å dreie seg om enkeltindividers moralske kapasiteter, og gir således et senindustrielt samfunn en rekke unnskyldninger som det ikke på noen måte fortjener. Fengsel er riktignok en taktisk genistrek ved å isolere et gitt antall mennesker i fengsler rundt omkring for så å peke dem ut som the ondes problem in person, mens vi andre utenfor fremstår som snille og uklanderlige, virker det sikkert svært samfunnsbevarende. Enkelte stammer under sydligere breddegrader arrangerer heksejakt i skogen utenfor landsbyen når noe opprørende har skjedd, mens vi plasserer mennesker i bur. Denne lille artikkelen skulle egentlig være en bokanmeldelse av Thomas Mathiesens nyutgivelse av Kan fengsel forsvares?, men blir vel heller et slags apropos til denne. Allikevel, les boken. Den gir en god gjennomgang av teorier og forskning omkring straff og fengsel, det er svært tankevekkende lesning: Thomas Mathiesen: Kan fengsel forsvares? Pax forlag, Oslo sider. Ca. 240,- kr. OG FORØVRIG ER JEG AV DEN OPPFATNING AT FENGSLENE SKULLE JEVNES MED JORDEN! P.J.S. BREV FRA JUSS-BUSS: GATEAVISAS ANMELDELSE AV FANGEHÅNDBOKA I Gateavisa nr 150 slakter Geir Erik Andersen Fangehåndboka til Juss-Buss. Vi takker for oppmerksomheten og for et meget underholdende bidrag til den kriminalpolitiske debatt. Vi synes likevel det er et par ting vi må bemerke. Ja, vi er faktisk blivende jurister (broilere eller ikke). Vi har, som Andersen ganske riktig observerer, aldri sittet inne (med ett ærverdig unntak) og selvsagt er boka påvirket av dette. Boka er ikke ment å være et kampskrift for å bekjempe alle de urettferdigheter og den umenneskelige behandlingen som finnes i det norske fengselsvesenet. Vi er klar over at reglene ikke alltid fungerer og at det også finnes drittsekker i betjentuniform. Disse problemene prøer vi så godt vi kan å bekjempe i vårt arbeid i Juss-Buss, både ved å fremme enkeltsaker og ved å delta i den kriminalpolitiske debatt. Andersen påpeker at Fangehåndboka bare er en forenklet utgave av fengselsloven og fengselsreglementet. Det er riktig. Vårt arbeidsredskap er loven og vi må jobbe innenfor dens rammer. Fangehåndboka er gjennomgått av fengselsstyret for at det som står der skal være juridisk riktig. Selv om reglene ikke alltid fungerer i praksis, er det til hjelp å vite hvordan de skal fungere. Vi kunne selvsagt skrevet at alle kan droppe å søke om permisjon til begravelser og liknende, men hvem ville det hjulpet? Boka skal veilede om hvilke juridiske rettigheter man har i fengselet. Det skal gi momenter til søknader, fortelle hvor de skal sendes og hvem man kan klage til. Fangehåndboka gir mer utfyllende informasjon enn reglement og lov. Gjennom vårt arbeid i Juss-Buss har vi erfart at boka dekker et behov hos mange fanger. Andersen mener at boka burde gitt svar på hva man skal gjøre når man blir urettferdig behandlet mens man sitter inne og hvordan fangene skal organisere seg. Vi har ikke svar på disse spørsmålene. Fengselsvesenet er nå en gang bygget opp slik at det er makta som bestemmer når man sitter inne. Det er klart at i et sånt system betyr trynefaktor mye og urettferdigheter kan lett oppstå. Vi beklager at vi ikke kan gjøre noe med dette i en bok som Fangehåndboka. Boka er ikke skrevet for å holde fanger nede, men den beskriver et system som holder fanger nede. Vi er enige i at Fangehåndboka sikkert kan virke tannløs. Det kan ofte føles som om man ikke kommer noen vei når man jobber ovenfor fengselsvesenet med lovregler som eneste våpen. Det er derfor viktig å jobbe med disse spørsmålene på andre måter. Særlig viktig er det at fanger bidrar i denne kampen. Vi håper derfor at Andersens artikkel om Fangehåndboka inspirerer tidligere og nåværende fanger til å engasjere seg i den kriminalpolitiske debatt. Med vennlig hilsen fengselsgruppa i Juss-Buss PS: Fangehåndboka skal trykkes opp i nytt opplag nå og da har vi strøket setningen om at det alltid lønner seg å avgi forklaring til politiet hvis man er uskyldig. Har andre konkrete innvendinger til boka er det bare å ta kontakt med oss. Spisestedet Vegetarkafé ØKOLOGISKE/BIOLOGISK-DYNAMISKE RÅVARER Mandag til fredag kl Salater fra kr. 20,- Pasta.. 25,- Middager.. 50,- Te/Kaffe.. 5,- ARBEIDSKOLLEKTIVET Hjelmsgt. 3 (sidegate til Bogstadveien) I HUSET SOM STÅR I VEIEN!

10 De fleste europeiske anarkister har fulgt etter de velkjente nittende-århundre tenkerne Prodhoun, Stirner og Bakunin i deres avvisning av kristendommen. De motsetter seg alle former for påtvungen autoritet, både religiøs og politisk, og har funnet det nære historiske båndet mellom kirke og stat særlig forstyrrende. Men dette betyr ikke at de har vært ateister alle sammen. Den konservative, autoritære tendensen i kristen tenkning har sine røtter i den paulske kirken i Roma. Den jakobinske kirken i Jerusalem var derimot preget av en radikal, kommunal og libertariansk tendens. Mange anarkister har tilhørt sistnevnte trend. Tolstoy og Blake er de mest berømte, men ikke de eneste, som baserte sin anarkisme på en radikal fortolkning av kristendommen. Jacques Ellul har hevdet at «bibelsk tankegang fører direkte til anarkisme, og at dette er den eneste politiske antipolitiske holdningen i tråd med kristen tenkning». Svært mange bibelinspirerte anarkisside 10 Gateavisa nr 151 Anarkismen som konsekvent antiautoritær filosofi har hatt sine røtter i alle kulturer siden urtiden. Denne gangen har Gateavisa gransket de kristne filosofenes mer eller mindre vellykkede forsøk på å være anarkister. Skolekristendommen Når et folk blir organisert som et rettssamfunn, som er ordnet ved lover, oppstår staten. Dens autoritet er i alminnelighet meget stor. Det kommer til dels av at den har makt til gjennom politi og domstoler å straffe dem som setter seg opp imot den. Men statens autoritet henger først og fremst sammen med den alvorlige respekt som staten uvilkårlig skaper hos medlemmene av samfunnet fordi den er bæreren av lov og rett og orden. Fordi rett og rettferdighet er hellig, derfor blir det også noe hellig ved denne institusjonen, som har til en av sine viktigste oppgaver å verne retten. Et godt samfunn må ha gode og rettferdige lover. De som har ledelsen, må gjennom lovgivningen arbeide for alles trivsel (velferdsstaten), og særlig må de prøve å sørge for at den svake blir verget, og at ingen blir krenket eller lider urett. Alle skal lyde lovene og bøye seg for øvrigheten. Den som vil gjøre Guds vilje, må selvsagt ikke være blant dem som fremmer kaos og lovløshet. Den som bryter lovene og krenker retten, blir straffet. En kan se på straffen fra mange synspunkter. Den skal sikre samfunnet mot forbrytelser, den skal skremme folk fra å bryte lovene, og den skal forbedre forbryteren. Men straffen er også et samfunns moralske reaksjon overfor ondskap og urett. En forbrytelse må av moralske grunner ikke kunne gjøres ustraffet. I denne sammenheng skal vi nevne at et kristent samfunn må gjøre alt det som gjøres kan for at fristelsen til forbrytelser skal bli minst mulig. Dette er skolekristendommen i et nøtteskall. Forfatteren het Nils Brun, og boken ble utgitt i 1963 med den inspirerende tittelen: «DEN KRISTNE TRO OG MORAL EN LÆREBOK FOR GYM- NASIET». Sitatet er tatt fra perlekapitlet «Stat og fedreland.» Denne kristenborgerlige mentaliteten danner en sylskarp kontrast til våre klassiske anarkistiske tenkere. Mange av de sistnevnte, gjennomtrengt av det nittende århundres vitenskapelige ånd, var ateister eller agnostikere. I likhet med Opplysningens filosofer, avfeide de helst organisert kristendom som en del av middelalderens overtro og uvitenhet. Den kristne filosofi, eller den kristne idé, var for dem utelukkende og evig forankret i maktmenneskenes autoritære moralisme. Var det ikke nettopp kristendommen som hadde alliert kirken med staten og som lå til grunn for prestens velsignelse av krigeren og kongen? Det har vært vanskelig for anarkister å godta kristendommen i noen som helst form, ikke bare fordi de hellige skrifters språkdrakt bærer et sterkt preg av romersk autoritetskjær kultur, men også fordi kirken helt frem til midten av vårt eget århundre hadde en så stor innflytelse på småborgernes uforbeholdne underkastelse overfor makthavernes lover og regler, også på de strengt private og personlige områder, at det er vanskelig for oss i dag å danne et levende bilde av situasjonen. Anarkistene mente at kristendommen forkynte en slavemoral med spesiell vekt på lydighetens dyd i form av uforbeholden underkastelse. Den allmektige, allvitende, hyperautoritære faderfiguren i Himmelen representerte alt de selv kjempet imot. Har ikke den kristne lære til enhver tid lagt vekt på at ydmyk lydighet er den største dyd mens bevisst opprør mot Guds hellige ordning er den styggeste synd? I vår egen tid er kirkens verdslige og psykologiske makt såpass svekket og døende at det burde være mulig også for anarkister å betrakte den kristne filosofi, eller den kristne idé, fra alternative perspektiver. I og med at Kristus ble brutalt henrettet av den romerske stat for sitt opprør, er det god grunn til å trekke enhver form for autoritetskjær kristendom i tvil ganske særlig fordi så å si alle offentlige henrettelser i Europa har hatt kirkens velsignelse. Når vi også tar i betraktning at svært mange av Kristi apostler og etterfølgere ble likeledes drept av myndighetene, er det kanskje en grov urett mot kristendommens grunnleggere å assosiere «kirke» med «kristendom» i det hele tatt. Kirkens tolkning av Første Mosebok går ut på at at ulydighet mot Guds autoritet var menneskets første synd. Etter å ha gjort opprør mot denne autoriteten og lært om godt og ondt ved å ha spist av Kunnskapens Tre, ble menneskene bannlyst fra Edens Hage, eller Paradiset, og dømt til et liv i smerte, slit og dødelighet. Hele naturen ble korrupt. Som en fallen og og fordervet skapning, var det naturlig at mennesket trengte mektige herskere til å kue dets avvikende adferd. Da kirkens makt og innflytelse utviklet seg, vokste tyngdepunktet blant teologene om det syndefulle mennesket og Guds allmakt, en tendens som nådde sitt høydepunkt hos Calvin som hevdet at den verste tyrann var å foretrekke fremfor anarki eller fravær av sivil autoritet. Kristendom og Klassisk Anarkisme

11 Gateavisa nr 151 senterer Lucifer som den onde djevel, eller Satan (Verdens Fyrste i Det Nye Testamente), som de kristne bør holde seg så langt unna som mulig dersom de vil ha evig liv og frelse fra fortapelsen. Lucifers utsagn bekreftes imidlertid i Det Nye Testamente når Kristus forsvarer seg mot fariséerne som vil drepe ham fordi han kaller seg Guds Sønn. «Står det ikke skrevet», spør han, «at dere er guder?» Dette står skrevet kun ett sted i Det Gamle Testamente, nemlig der Lucifer taler. I denne sammenheng fremstår ikke Kristus som noen autoritet i form av konside 11 ter faller imidlertid lett i en stor felle. De avskriver all verdslig autoritet samtidig som de påberoper seg en metafysisk, eneveldig, altvitende, allmektig, og attpåtil sjalu diktator. Paradoksalt nok er de anarkister på jorden og lydige undersåtter i himmelen. Proudhon, Stirner og Bakunin var alle gjennomsyret av Opplysningens vitenskapelige ånd og forbandt kristendommen med den eksisterende autoritære kirken. Proudhon ville vise at katolisisme var motstykket til et hierarkisk system av verdslig regjering. Siden den katolske Gud betraktes som autoriteten som alle andre autoriteter hviler på, må regjeringer være intet mindre enn «Guds sveper satt opp for å disiplinere verden». Også fra et moralsk synspunkt var Proudhon overbevist om at «Gud er tyranni og fattigdom; Gud er ond». Det er derfor det tenkende menneskets fremste plikt å feie idéen om Gud ut av hodet sitt. Siden vi skaffer oss kunnskap og sosialt liv til tross for Gud, hevdet Proudhon: «Hver gang vi tilintetgjør guddommen, gjør vi et nytt fremskritt.» Men selv om Proudhon var militant antikatolsk, fortolket han fortsatt den kristne læren om arvesynd som et symbol for menneskets uforbederlige tendens til ondskap, og han søkte å skape en sosial orden som kunne temme dets onde tendenser. Videre snakket han om rettferdighetens idé i naturen selv som om den var et guddommelig prinsipp. Som naturlov representerte den et referansepunkt for sin moral og fungerte som en slags tilslørt nemesis. Stirner derimot mente at Gud, ved siden av staten og moralen, var kun nok et spøkelse som skulle føre menneskene bak lyset. Han hevdet iherdig at staten hadde etterhvert blitt betraktet som hellig akkurat som kirken, og lover ble presentert som om de var Guds bud: Bakunin ble forfulgt i sin ungdom av problemet omkring Guds eksistens. Til slutt ble han en militant ateist og tok opp slagordet «Hverken Gud eller Mester». For ham var den kristne Gud, som dømte enhver handling og truet med evig straff, det ultimate symbol på autoritet. I likhet med Stirner hevdet han at Gud ikke eksisterer, men er en abstraksjon som mennesker prosjiserer inn i himmelen for å tilbe. I likhet med Nietsche erklærte Bakunin Guds død og hevdet at vi må overskride kristne verdier og skape våre egne. Ødeleggelsen av religion er en forutsetning for et fritt samfunn ettersom «Idéen om Gud innebærer avskaffelse av fornuft og av rettferdighet; den er den mest avgjorte benektelsen av menneskelig frihet, og ender nødvendigvis med å slavebinde menneskeheten, både i teori og i praksis.» Bakunin var på sitt mest lidenskapelige i sin fordømmelse av kristendommen fordi han elsket individuell frihet og betraktet det som den absolutte forutsetning for alt han respekterte i menneskene. Han priset Satan for å være den første opprører og «frigjøreren av verdener.» Ifølge Bakunin representerer kirken geistlighetens interesser akkurat som staten representerer borgerskapets interesser. «Gjør ikke kirken det levende om til et lik,» spurte han retorisk, «kaster vekk friheten, preker for massenes evige slaveri til fordel for tyranner og utbyttere? Er det ikke denne kompromissløse kirken som har det med å forevige skyggenes, dumhetens, fattigdommens og ugjerningenes regime?»han slo derfor fast at avskaffelsen av kirken og staten må være «den første og uunnværlige forutsetningen for en sann frigjøring av samfunnet». Disse oppfatningene, spesielt i latinske land hvor den katolske kirken var så dominerende, hadde en utbredt innflytelse. Bakunin var utvilsomt delvis ansvarlig for de spanske anarkistenes militante ateisme som førte til mange tilfeller av kirkebrenning i den spanske revolusjonens åpningsfase. Kristendom og Autoritet Ikke alle anarkister i det nittende-århundre var ateister; noen hentet sin filosofi direkte fra kristne trosoppfatninger. Det paradoksale med en god del av kristen anarkistisk tenkning er at man gjør opprør mot all verdslig autoritet samtidig som man påberoper seg en langt mektigere okkult diktator, nemlig den totalt allmektige Herren og hans strenge vilje. Lydighetsprinsippet i form av uforbeholden underkastelse går igjen som en rød tråd. Disse autoritetsavhengige «kristne anarkistene» tør ikke å frigjøre seg fra det politisk-juridiske diktaturet før de har funnet en enda sterkere hersker som erstatning. De våger ikke å erklære enkeltindividets suverenitet. Amerikaneren Adin Ballou var en typisk antiautoritær tilhenger av den himmelske eneherskeren. Selv om han ikke kalte seg for anarkist, har han allikevel blitt plassert i den kategorien på grunn av sin bok Practical Christian Sosialism (1854). Siden mennesket kun er forpliktet til å adlyde Gud og hans himmelske regjering, hevdet Ballou, har det ingen forpliktelse til å adlyde landets lover eller menneskelig regjering. Menneskelig regjering er menneskets vilje som utøver «absolutt autoritet over menneskene ved hjelp av sluhet og fysisk vold.» Gud derimot deler ikke sin autoritet med noen skapning; han er den totale enehersker. Menneskets vilje har derfor ingen iboende autoritet, «intet rettmessig krav på menneskenes lydighet eller troskap.» Ballou spør derfor retorisk om regjering: Er det ikke kun beregning? Han talte også mot valgstemning, politiske tjenesteyrker, lovgivning og straff siden «Majoriteter dikterer ofte dårskap og ugjerninger. Makt korrumperer oftere Også fra et moralsk synspunkt var Proudhon overbevist om at «Gud er tyranni og fattigdom; Gud er ond». dens innehaver enn den gagner de maktesløse.» Isteden hevdet han at den sanne kristne skulle motsette seg krig og utvikle sin moralske kraft. Og hvis «ikke-motstandere» skulle noengang bli den store majoriteten i noe samfunn, trodde han at de kunne mestre offentlige oppgaver gjennom frivillige sammenslutninger der «kjærlighetens lov og visdommens råd vil seire uten strid.» Mange kristne anarkister har funnet sine utgangspunkter i håndplukkede sitater fra autoritære kirkefedre. Erklæringen fra Paulus: «Der er finnes ingen autoritet unntatt Gud,» er temmelig slitt. Paulus la spesielt vekt på Gud som autoritet overfor romerne, og her må vi ikke glemme at han satt i lenker og kanskje ikke visste om han skulle bli løvemat på Colosseum neste dag. Et annet velbrukt sitat er hentet fra Augustin: «Elsk, og gjør hva du vil.» Som evangelisten Johannes før ham, er Augustin inne på idéen om total frihet gjennom uselvisk nestekjærlighet, men han er allikevel en betenkelig kilde til Gud deler ikke sin autoritet med noen skapning; han er den totale enehersker. anarkistisk filosofi. Som svar på hvorfor han trodde på evangeliet, kom han med følgende respons: «Fordi Kirken formaner meg til å tro!» «Å benekte statens og kirkens autoritet betyr ikke nødvendigvis en fornektelse av Guds autoritet,» heter det i disse kretser. Her ligger paradokset i all religiøs pseudo-anarkisme. Slike «antiautoritære tilhengere av eneherskeren» hevder i sitt forsvar at vi blir tyrannisert til å akseptere politisk makt mens vi derimot har frihet til å akseptere eller forkaste Guds autoritet. Dette blir fullstendig uholdbart når selve livet, dvs. hele vår eksistens, skal være betinget av en slik underkastelse. Frihetens pris blir evig død eller fortapelse, og her lusker fundamentalismens spøkelser i kulissene. Opprøreren Lucifer kommer imidlertid til redning. «Dere skal aldeles ikke dø,» erklærer han, «men selv bli guder og vite om godt og ondt.» Kirken har til enhver tid fremstilt Fristeren Lucifer som en løgner, men alternative tradisjoner avdekker ham som visdommens gud og veileder. Slangen er et symbol for visdom, og Jesus ber sine disipler om å være «vise (eller slue) som slanger, men harmløse som duer». Lucifer Anarchos En anarkist som setter seg inn i bibelens skapelsesberetning og tar den på alvor, må naturligvis se hele myten fra en synsvinkel som er radikalt uortodoks. For det første må kirketeologenes fremstilling av «tilværelsens hovedperson,» nemlig en allmektig, allvitende, eneveldig diktator- Gud som regjerer hele vårt ubegrensede univers, forekomme både absurd og selvmotsigende. Hvis vi som et rent tankeeksperiment forestiller oss eksistensen av et slikt supermektig vesen, da må denne såkalte «Herren» selv ha skapt både Fristeren og fristelsen. Ellers blir vi sittende med en «allmektig» Gud hvis skapelse blir en Frankenstein som løper løpsk av seg selv - en «ufeilbar» skaper som ikke helt vet hva han gjør på laboratoriet sitt. Og hvis Gud er virkelig god og har mennekets beste til hensikt, da må han bevisst ha tilrettelagt fristelsen nettopp for å gjøre sine skapninger selvstendige og uavhengige av sitt eget tyranni. I denne sammenheng fremstår fristeren Lucifer som menneskets frigjører fra Jehovah-gudens eneveldige tyranni. Jahve-Elohim, eller Jehovah, advarer mot å spise fra Kunnskapens Tre, for «Den dagen dere eter derav, skal dere visselig dø.» Lucifer hevder imidlertid at Jehovah ikke har lagt kortene på bordet. «Dere skal slett ikke dø,» sier han, «Dere skal bli som Gud selv og kjenne godt og ondt.» Begge disse utsagn går i oppfyllelse. Mennesket dør (blir dødelig) av å bli seg selv bevisst; samtidig har mennesket kapret kimen til guddommelighet, til å bli en gud blant andre guder, ved å spise av Kunnskapens Tre. Kirkens teologi pre-

12 side 12 Gateavisa nr 151 ge (kirkens versjon) eller lærer (losjenes versjon), men som en menneskesønn blant menneskesønner - en som oppfyller Lucifers løfte om guddommelighet og som samtidig overvinner dødelighetens forbannelse. Dersom anarkiet er et fremtidsorientert autoritetsfritt ideelt samfunn som består av selvstendige individer, da er det mulig, dog med litt anstrengelse, å oppspore et løfte eller en spådom om slik demrende frihet i bibelens fremstilling av menneskehetens evolusjon. Denne idéen er senere forbundet med Gral-legenden. Den kristne anarkismens etisk-moralske problematikk går ut på at total, uhemmet frihet er umulig så lenge egoismen ikke er overvunnet. Mennesket kan kun bli fritt fra all tvang og all autoritet gjennom uselvisk nestekjærlighet, dvs. ved å beseire den indre tyrann, også fremstilt som Dragen. Middelalderens alkymi gikk ut på å foredle egoistiske impulser (grove metaller) for å skape betingelesløs, uselvisk kjærlighet (gull) - samme prinsipp som i søkningen etter Gralen. Historisk sett finner vi her en videreutvikling av den kristne impuls (den kristne idé) der hele autoritetsprinsippet visner hen til fordel for enkeltindividets ensomme jakt på livets skjulte skatt. Blake & Tolstoy William Blake var et talsrør for den libertarianske kristne undergrunnstradisjonen i England. Han uttrykte sine sosiale aspirasjoner gjennom bibelsk språkdrakt med sitt ønske om å erstatte den eksisterende kirkens og statens Babylon med et Jerusalem i et fritt samfunn der alle mennesker ville leve i tråd med det evige evangeliet om tilgivelse og kjærlighet. I likhet med Lao Tzu så han realiteten som et dynamisk samspill av motsetninger. «Uten motsetninger finnes ingen fremgang». Blake skilte ikke religion fra politikk; han spurte faktisk «Er ikke religion og politikk den samme «tingen»; og insisterte på at «Broderskap er religion.» Han trakk inspirasjon fra det mytiske sosiale paradiset Edens Hage, hvor mann og kvinne levde i en tilstand av uskyld og helhet, uten privat eiendom,, klasseforskjeller eller menneskelig autoritet. Blake så optimistisk frem til en verdensrevolusjon som ville lokke frem et nytt millennium. I likhet med senere anarkister betraktet Blake autoritet som hovedopphavet til urett: «En tyrann er den verste sykdommen og årsaken til alle de andre.» Det er statens undertrykkende strukturer som motarbeider menneskehetens guddommelige potensiale. Staten hadde ingen rett til å lage lover, især ettersom ingen lov kunne bli adekvat nok til å dekke enhver sak tilstrekkelig: «Én lov for løven og oksen er undertrykkelse.» Dessuten oppfordrer lovverket til kriminalitet og overtredelse, akkurat som staten skaper uorden i samfunnet: «Fengsler er bygget med stener av lov, bordeller med stener av religion.» Nettopp fordi det er loven som alene definerer en kriminell handling, egger folk til å begå den, og lover streng straff, insisterte Blake: «Alle straffelover oppfordrer til overtredelser og er derfor brutalitet og mord». Kirken, mente Blake, «korsfester Kristus med hodet ned». Han avviste all politisk og religiøs autoritet siden mennesker er skapt i det guddommelige bilde og kan styre seg selv. Han identifiserte seg med opprøreren Jesus mot den tyranniske Jehovah Gud fra Det Gamle Testamente. «Jesus var fullstendig dyd, og handlet fra impuls, ikke fra regler.» Siden mennesket er uskyldig og naturlige begjær er sunne, var følgelig enhver hindring for Blake skadelig og unødvendig. I selve hjertet av hans visjonære anarkisme ligger troen på at «Evangeliet er tilgivelse av synd og har ingen moralske dekreter». Han så frem til en tid da «Jesus var fullstendig dyd, og handlet fra impuls, ikke fra regler.» ethvert individ ville bli «konge og prest i sitt eget hus» i et samfunn av total overbærenhet, for «Hva er frihet uten universell toleranse?» På denne tiden øvde kristendommen sin innflytelse på Blakes samtidige William Godwin på en indirekte måte og hjalp ham med å bli anarkismens fader. Godwin var en ekstrem calvinist i sin ungdom og var trent til å bli en dissenterende prest. Som ung mann kom han frem til at Det gamle Testamentes Gud handlet som en «politisk lovgiver» i en teokratisk stat og allikevel hadde «ingen rett til å være tyrann». Senere ble han ateist under innflytelse av de franske filosofene, men hans moralske og økonomiske oppfatninger var i hovedtrekk formet av hans tidlige calvinisme. Godwins anarkisme utviklet seg fra en streng anvendelse av avvikerens rett til personlig dømmekraft både på det religøse og det politiske området. Tolstoy kom frem til anarkistiske konklusjoner gjennom sin radikale fortolkning av evangeliene. Han mente at evangeliene lærte at man skulle leve i fred med alle mennesker og ikke avlegge noen ed eller motsette seg ondskap. Det fulgte for Tolstoy at alle regjeringer, lover, hærer, og all beskyttelse av liv eller eiendom er umoralsk: «Jeg kan ikke ta del i noen regjerings aktivitet som har som sitt mål å forsvare mennesker og deres eiendeler med vold; jeg kan ikke være dommer eller delta i rettsaker; heller ikke kan jeg hjelpe andre til å delta i Hun insisterer på å treffe templets arkitekt noe som irriterer kong Salomo enormt. retterganger og statlige stillinger,» erklærte han. SIDEN GUDS RIKE ER I EDER og du kan bli ledsaget av fornuftens guddommelige lys, er regjeringer både unødvendige og skadelige. Hvis mennesker bare kunne forstå at de er «Guds sønner», skrev Tolstoy, «og kan derfor hverken være slaver eller fiender overfor hverandre - de sinnsvake, unødvendige, utslitte, fordervelige organisasjonene som kalles regjeringer, og alle lidelsene, overtredelsene, ydmykelsene og ugjerningene de bringer med seg, ville stanse.» Tolstoy inspirerte en lang tradisjon av anarkistiske pasifister, mens hans fremste disippel Gandhi utviklet hans lære om sivil ulydighet til en meget effektiv form for ikkevoldelig direkte handling. Katolske Anarkister Mens Tolstoy forkastet både stat og kirke og ble lyst i bann av den russisk-ortodokse kirken for sitt syn, har Ammon Hennacy og Dorothy Day i dette århundre funnet det mulig å være katolske anarkister. Dorothy Day, som grunnla tidsskriftet Catholic Worker i 1933, ble en av de mest resolutte forkjemperne for kristen pasifisme og anarkisme. Hun følte at Guds autoritet bare gjorde henne til en dyktigere opprører. Den gav henne mot til å sette seg opp mot dem som uberettiget strevde etter å flytte autoritetsbegrepet fra det overnaturlige området til det sosiale hvor det ikke Katolske anarkister demonstrer i Egersund. hørte hjemme. Hun mente ikke at det var selvmotsigende eller uetisk å velge å adlyde Guds autoritet og forkaste statens autoritet siden «vi ble født inn i en stat og kunne ikke hjelpe for det, men vi aksepterte Gud av vår egen frie vilje». Påvirket av Tolstoy og Proudhon, forsøkte hun sammen med anarkisten Peter Maurin og the Catholic Worker Group å desentralisere samfunnet og bygge opp et alternativt samfunn som bestod av familier, med en kombinasjon av privat og felles eiendom. Mens de fleste mennesker assossierte the Catholic Worker med frivillig fattigdom og fellesskap, la hun først og fremst vekt på behovet for kjærlighet: «Vi har alle kjent den lange ensomheten og vi har lært at den eneste løsningen er kjærlighet og at kjærlighet kommer med fellesskap.» (Disse katolikkene har bl. a. opprettet en gratisrestaurant i Los Angeles sentrum som heter «The Hippie», og som nå har vært åpen i circa 20 år.) Losjenes Kristendom Dyrkingen av den brutalt despotiske Jehovah har vært et kirkelig anliggende og representerer kun én fortolkning av de hebraiske hellige skrifter. Losjene, og spesielt Frimurerlosjen, representerer en annen fløy innenfor den judeo-kristne tradisjonen som har vært relativt lite omtalt p.g.a. losjenes hemmelighets-skikker. En medvirkende årsak til losjenes hemmelighetstradisjoner er at kjettere ble drept av kirken. Losjene og kirkene har i alle århundrer stått som bitre motstandere, og denne striden dreier seg om legenden om Skapelsen. Ifølge Første Mosebok var det Elohim-åndene som skapte solsystemet og livet på jorden, og noen middelaldertekster gjengir tradisjonen om de syv Elohim-åndene og om at én av disse, Jahve-Elohim eller Jehovah, bemektiget seg herredømmet over utviklingen på jorda, trengte de andre bort, og dermed gjorde seg til enehersker Ifølge den såkalte Tempellegenden, kom Kain til verden ved at en av Elohim-åndene forente seg med Eva, urkvinnen. Kain er derfor en direkte sønn av Gud. Sjalusien mellom Kain og hans bror Abel oppsto fordi Kain ofret til Jehovah resultatet av eget slit: frukt og grønnsaker som han hadde sådd og høstet. Abel derimot bare slaktet en sau og ga Gud det som allerede var skapt. I sitt raseri over at Abel blir godkjent og ikke ham selv, dreper Kain sin bror Abel. Gud bannlyser Kain, men merker hans panne slik at ingen skal ha lov til å drepe ham. Bibelen forteller videre hvordan Kains etterkommere består av håndverkere og vitenskapsmenn med andre ord, de som overlever i kraft av egne evner og kunnskaper, uavhengig av høyere autoritet. Dermed oppstår to strømninger i den hebraiske kultur: Abels slekt, den herskende intellektuelle eliten, dvs. presteskapet og kongene, som fysisk sett livnærer seg av Kains slekt: smedene, snekkerne, jordbrukerne, keramikerne osv. Tempel-legenden har fått sitt navn fra det dramaet som utspilte seg omkring byggingen av Salomos tempel. Dronningen av Saba kommer på besøk, blir mektig imponert av det fantastiske templet, av all rikdommen, og av Salomos visdom og skjønnhet. Hun insisterer på å treffe templets arkitekt noe som irriterer kong Salomo enormt. Men han innfrir hennes ønske, og arkitekten Hiram-Abiff dukker opp. Dronningen av Saba og Hiram-Abiff forelsker seg og gifter seg i all hemmelighet ute i skogen til tross for at dronningen allerede har forlovet seg med Salomo. Hiram-Abiff har noen utro tjenere som sammensverger seg med kongen og forråder ham ved å sabotere hans mesterverk: Støpingen av Den Smeltede Sjøen. Vannets dramatiske bevegelser i det en bølge brytes skulle

13 Gateavisa nr 151 side 13 fanges i en metallskulptur. Men sabotørene sørger for at det flytende metallet havner utenfor støpeformen. Når katastrofen truer, hører Hiram-Abiff en stemme som beordrer ham til å stupe i ildsjøen. Dette gjør han og havner i Jordens Sentrum. Der treffer han sin egen stamfar og Kain selv. Der er også frihetens gud Lucifer, lysets engel. Hiram får en magisk hammer som han tar med seg tilbake til templet. Med hammeren fullfører han sitt mesterverk med suksess. Hans fiender lykkes imidlertid i å få ham myrdet til slutt. Dette er det mytologiske opphavet til fiendskapet mellom presteskap og losjer. I moderne tid har losjene også erhvervet seg politisk makt ved siden av kirken og står derfor fjernt fra anarkismen, men deres versjon av Skapelsen og Dronningen av Sabas besøk til kong Salomo er mer fordøyelig for anarkister enn den geistlige tradisjonen som er basert på grundig sensurerte tekster. Den anarkistiske Kristus står likevel like fjernt fra losjene som fra kirkene. En konsekvent autoritetsfiendtlig Kristus kan hverken være konge eller lærer, men bare ånd. Sosialisme og Kristendom Jesu frivillige fattigdom, hans angrep på rikdommer (det er vanskeligere for en rik mann å komme inn i himmelen enn for en kamel å gå igjennom et nåløye), og hans fordeling av varer (spesielt brød og fisk) - alt dette inspirerte mange urkristne til å praktisere en form for kommunisme. Det er høyest sannsynlig at disse urkristne kommunistene hadde forbindelse med essérne, en jødisk sekt som praktiserte felleseiendom av varer og nestekjærlighet. Siden de ønsket å befri sjelen fra kjødets fengsel, var de asketiske men trakk seg ikke tilbake fra verden. De foraktet ekteskapet og kvinnenes «pirrende vellystighet», men passet på andres barn. Nepotisme var tabu; esséerne hadde bare lov til å hjelpe dem de ikke var i slekt med. Deres strenge regler gjør det betenkelig å betrakte dem som forløpere for anarkisme, men de var absolutt et utbrytersamfunn, et kommunistisk-religiøst kollektiv, som ble meget høyt verdsatt av omverdenen fordi de var grenseløst generøse mot alle som trengte hjelp. Kristen teologi (grunnlaget for kirkens oppfatning av denne religiøse filosofien) oppstod i middelalderen som en syntese av bibelske skrifter og aristoteliske verker. Aristoteles ble alltid referert til som «Filosofen», dvs. forstandens veileder gjennom gamle obskure tekster. Den anti-autoritære kristendommen kommer vi frem til ved å grave dypere i hellenismen. Platon har et friskere pust av orientalsk visdom. Enda mer interessant er Pythagoras, og det pussige er at Platon måtte reise helt til Italia for å finne de usle restene av Pythagoras verker. De greske politiske lederne hadde sørget for å fjerne dem etter hans død. Dette har nok sin naturlige forklaring i at Pythagoras var en meget original sosial tenker, og hans idéer burde vekke interesse blant anarkister i vår postmarxistiske epoke. Pythagoras mente at samfunnets intellektuelle elite som han selv tilhørte, dvs. prester, lærere, politikere osv., ikke skulle ha eiendom. Kun arbeiderne skulle ha eiendom, dvs. håndverkere og denslags, fordi de hadde behov for rikdom, men de med høy utdannelse hadde ikke behov for å eie noenting. Geniet bak denne sosiale idéen ligger Vestens kultur har blitt underkastet en intellektuell elite som samtidig har påberopt seg retten til å forvalte rikdom. i at den åndelig-intellektuelle eliten kan, ved å holde nøkkelstillinger i samfunnet og samtidig selv være eiendomsløse, inspirere økonomisk brorskap blant arbeiderne som på sin side forvalter rikdom. Det er lett forståelig at maktmenneskene i det gamle Hellas, som ikke våget å røre Pythagoras mens han levde, grep inn i hans dødsbo for å tilintetgjøre hans nedskrevne verker. Her har vi kanskje bakgrunnen for at Vestens kultur har blitt underkastet en intellektuell elite som samtidig har påberopt seg retten til å forvalte rikdom. Sosial urett i nyere tid bør betraktes i denne sammenheng. Den urkristne kirkens holdning var en utvetydig fordømmelse av rikdom. Den kommunistiske tradisjonen i urkristendommen virket som en mytens kraft og fikk en betydelig innflytelse på anarkismens og sosialismens senere utvikling. De første kristne troende praktiserte kommunisme og felles bruksrett. Fortellingene fra Apostlenes Gjerninger er krystallklare: «Og alle som trodde var sammen og hadde alle ting felles; Og de solgte sine eiendeler og varer, og fordelte dem blant alle menn, etter hver enkelts behov.» (Apostlenes Gjerninger 2:44-5). «Og hele folkemengden av dem som trodde var av ett hjerte og én sjel; heller ikke sa noen av dem som kunne ha grunn til det at noen av de tingene han hadde var hans egne; men de hadde alle ting i fellesskap.» (Apostlenes Gjerninger 4:32) Urkristendommens fedre var også utvetydige på dette punktet. Ambrose i det fjerde århundre slo fast: «Naturen har skjenket alle ting til alle mennesker til deres felles nytte... Naturen har derfor produsert en felles rett til alle, men grådighet har gjort det til en rett for de få.» Han kom Kropotkin i forkjøpet ved å konkludere med at «ifølge Guds vilje og naturens enhet bør vi hjelpe hverandre gjensidig.» Francis fra Assissis forsøk på å vende tilbake til den historiske Jesu liv i begynnelsen av det trettende århundre hadde revolusjonære ringvirkninger. Som vel kjent holdt han en preken for fuglene, skrev en hymne til solen, og kalte eselet for sin bror. Selv om han ikke var vegetarianer, reflekterer hans kjærlighet til dyr en mystisk bevissthet om tilværelsens enhet som vanligvis er fremmed for hovedstrømningen i judeo-kristen tradisjon. Francis fra Assissis sinnelag bærer et sterkt preg av buddhistisk filosofi. Ifølge hans samtidige tok han «en indre og ytre glede i nesten hver eneste skapning, og når han berørte eller så på dem, så hans ånd ut til å være i himmelen istedenfor på jorden.» Han følte den samme glede med vann, stener, blomster og trær, og levde et liv i ekstatisk lykke på alle måter. For Francis er Gud iboende i verden, og Treenigheten gjennom Kristus har blitt menneskets venn. Francis prøvde å leve som Kristus i frivillig fattigdom. Han fornektet ethvert eiendomsbegrep. Hans opprinnelige gruppe var forenet i fullkomment fellesskap, men så snart hans etterfølgere ble akseptert inn i den katolske kirken, utviklet franciskanerne seg til en hierarkisk munkeorden som de andre. Francis budskap om mystisk fattigdom hadde en tvers igjennom autoritetsstridende innflytelse: det synliggjorde at kirken og staten var fortapt i praktutfoldelse og overflod, og presenterte de fattige som det eneste samfunnet i stand til å oppnå frelse. De som ønsket å følge Francis personlige eksempel ble kalt Beåndede og ble omsider avvist som kjettere. Innen slutten av det trettende århundre spredde de også Joachims spådommer om den kommende åndsfrihetens tidsalder. De Beåndede var bare én tråd i en voksende millennium-bevegelse i middelalderen ved siden av Den Frie Ånds Brødre, taborittene og tussittene, og reformasjonens anabaptister. Den dukket opp i den republikanske bevegelsens radikale fløy under den engelske revolusjonen, særlig blant the Diggers og the Ranters (Graverne og Skrålerne). Disse gruppene fant inspirasjon fra tekster som Augustins «Elsk og gjør hva du vil» og De fornektet enhver jordisk regjering og trodde at gudegitt fornuft var tilstrekkelig. Paulus uttalelse «Der hvor Herrens ånd er, der er frihet.» De avviste kirken og staten og all verdslig lov fordi de følte at de var i en tilstand av Guds nåde og ikke kunne synde. De fornektet enhver jordisk regjering og trodde at gudegitt fornuft var tilstrekkelig til å lede deres handlinger. Penger og Kristendom Evangeliene og åpenbaringen demonstrerer en konsekvent opposisjon til autoritet. Jesus råder sine disipler til ikke å imitere nasjonenes konger: «Konger og guvernører har herredømme over mennesker; la det ikke forekomme noe slikt blant dere.» Jesus hengte politisk autoritet konsekvent ut til forakt. Da han for eksempel sa «Gi til keiseren», mente han ikke nødvendigvis det som vanligvis tolkes, at undersåtter skulle adlyde sine overhoder. Rådet ble gitt i forbindelse med skatt. Ettersom keiseren, som har skapt penger, er dens mester, antydet Jesus at en kristen ikke kan tjene Mammon og Gud samtidig. («Mammon» betyr opprinnelig «hindringenes gud», men nyere bibeloversettere har foretrukket «penger».) Dette temaet fra Det Nye Testamente har vist seg å være en vrien knute for kristne anarkistiske tenkere nettopp fordi alt vi møter i form av jus i vår tid er for det meste uttenkt av økonomer, av finansmenn. Denne prossessen har vært i utvikling siden reformasjonen og renessansen, og i forrige århundre oppstod det bank-og-finanssystemet som i dag overskygger absolutt alle menneskelige forbindelser. Enhver statsmakt, uansett politisk farge eller styreform, er totalt underkastet økonomene som har regjert siden de overtok makten fra kirketeokratiet og monarkene. Som biologiske skapninger er vi fysisk avhengige av det matnyttige, av næringslivet. Dette er underkastet et valutasystem som domineres av staten og hele det juridiske regelverket. Det moderne oligarki, kamuflert som demokrati, opprettholder sin makt gjennom våre mager. Så lenge all handel avhenger av en valuta som trykkes og utgis av Norges Bank i Oslo eller av The Treasury i Washington D.C, så lenge «keiserens bilde» avgjør om en transaksjon er mulig eller ikke, er vi alle slaver av våre regjeringer nettopp fordi ethvert menneske må spise for å eksistere. Næringsliv er en umulighet uten «keiserens stempel.» Tatt i betraktning at denne situasjonen har sine røtter i den romerske kultur, er det uhyre interessant at problematikken blir tatt opp i Det Nye Testamente, bl.a. hvor Kristus fristes av sine motstandere med spørsmålet om å betale skatt. Han svarer at fordi mynten (valutaen) bærer keiserens bilde, tilhører den ham: «Gi keiseren det som keiserens er og Gud det som Guds er.» Under de rådende sosiale forhold stod Kristus frem som en åndelig, ikke økonomisk og derfor heller ikke politisk, opprører og frigjører. Dette er av enorm betydning fordi det også berører Kristi aller første «fristelse» eller prøve: Han blir sulten etter å ha fastet i førti dager. Verdens Fyrste foreslår å gjøre stener til brød. Med stener lager man mynter, dvs. valuta, til å kjøpe mat. Kristus svarer at mennesket lever ikke av brød alene men av hvert ord fra Guds munn. Den fristelsen som Kristus her konfronter består i å leve for å spise istedenfor å spise for å leve. Dette grunnlaget for grådighet og hedonisme bygger på

14 side 14 Gateavisa nr 151 illusjonen at mennesket lever av brød alene. Kristus kan ikke benekte at mennesket lever av brød på det fysiske plan og må derfor bruke stener, dvs. penger, med keiserens bilde. Verdens Fyrste, som bl. a. står for all verdslig autoritet (og som kirkens teologi forveksler med Lucifer), må av den grunn innrømmes herredømme over næringslivet. Verdens Fyrste og hans pengemakt setter det matnyttige i tilværelsen på tronen slik at alt annet kultur, religion, åndsliv, kunst blir biprodukter av næringslivet. Vårt pengesystem kjøper og selger arbeidskraft så vel som varer. I praksis er det derfor mennesker som kjøpes og selges. Pressen omtaler arbeidskraft i forskjellige land som varer på butikkhyllene. Skolene har blitt fabrikker som produserer varer ifølge finansmennenes bestillinger, dvs. etter kundenes ordre. Vi har økonomisk slaveri takket være et valutasystem som gjør det mulig å erverve store summer gjennom spekulasjon, særlig via eiendomsmegling og børsgambling, og deretter leve av renter som bankene betaler. På den måten kan man gjøre krav på andres tjenester uten selv å arbeide i det hele tatt. Hele det moderne krigsapparatet styres av økonomer, og kirkens embetsmenn har solgt sin tankefrihet til keiseren fordi de lever for å spise, akkurat som Esau i Det Gamle Testamente da han solgte sin fødselsrett, sin velsignelse, til Jakob for et måltid. Interessant i høyeste grad er kirkens velkjente misbruk av Kristi uttalelse om skattebetaling. De sier at man må tjene det militære fordi man skal «gi keiseren det som keiserens er.» Konklusjon? Mennesket er en mynt, en sten eller pengeseddel påstemplet keiserens bilde. Siden teologene har gitt det som Guds er, dvs. åndsfriheten og handlefriheten, til keiseren, er det naturlig for dem å oppfordre ungdommen til den samme synd. Uttalelsen om keiserens mynt kan sees i lys av Jesu forakt for penger. Det sentrale i denne sammenheng er at det er Judas Iskariots svakhet for penger som ligger til grunn for selve forræderiet av Kristus. Kristendom og Straff Hennacy tok fullstendig avstand fra medvirkning til straff, og han henviste til episoden med Jesus, fariséerne, og kvinnen som var skyldig i ekteskapsbrudd. Dette utgangspunktet er meget interessant. Vårt moderne sosialdemokrati har nemlig tre hovedbegreper bak sin juridiske filosofi. Det ene er «straff.» Det andre er «kriminalvern.» Det tredje er «skrekk og advarsel.» Straffementaliteten er en anakronisme fra Moseloven i Det Gamle Testamente og er basert på hevngjerrighet. Dette prinsippet blir imidlertid totalt annullert i Det Nye Testamente. Under Moseloven var det dødsstraff for ekteskapsbrudd. De geistlige bragte Kristus en kvinne som de hadde tatt på fersk gjerning. Loven krevet at hun skulle stenes til døde. Kristus bøyde seg ned og skrev i sanden. Så svarte han at den som var uten skyld skulle kaste den første sten. Alle prestene gikk; de eldste først. Da Kristus var alene med kvinnen, spurte han henne om de ikke hadde dømt henne. Hun svarte nei. Kristus sa: «Heller ikke jeg dømmer deg. Gå din vei og synd ikke mer.» Kristus skrev i sanden, i jorden, fordi kvinnens synd var registrert i jordens karma, eller skjebne (nemesis). Karmaloven, eller skjebneloven, er den eneste rettferdige straffer. («Hevnen er min,» sier Herren.) Følgelig har Intet menneske rett Mennesket er en mynt, en sten eller pengeseddel påstemplet keiserens bilde. til å straffe eller ta hevn over andre mennesker. Opplysningstidens samvittighetskvaler overfor straff-og-hevnprinsippet, frykten for lovbrytere og lengsel etter trygghet og sikkerhet bak uniformerte rygger har skapt det moderne hygienisk-kliniske begrepet «kriminalvern». Kriminalvern går ut på å beskytte samfunnet mot asosiale og farlige mennesker, mot skadelige elementer, uten direkte tanke på hevn eller straff. Straffen blir i så fall en slags terapeutisk skammekrok fra barnehagen; lovbryteren blir en liten unge som må oppdras av «samfunnet» for å bli «snill.» En dom av en lovbryter blir dermed et tiltak fra makthavernes side for å verne andre mennesker mot repetisjoner av hans overgrep. Denne kliniske løsningen består i at asosiale personer blir behandlet som pasienter på linje med fysisk syke. En filosofisk avviker, dvs. en annerledes tenkende, eller en kulturell kjetter, blir likedan behandlet som en epileptiker, en kreftsyk, en schizofren, en narkoman eller en nekrofil seriemorder. Det atavistiske straffeprinsippet henger allikevel igjen i vår juridiske filosofi i form av «skrekk og advarsel» «deterrant» på engelsk. Man mener at strenge dommer og straffer skal «skremme» andre fra å begå lovbrudd. Forskningen viser at straff som avskrekking ikke er effektivt, men her dominerer følelsene over forstanden, og hevnmotivet dominerer sterkt i forhold til dødsstraff i USA nasjonen som hevder å være et kristent, gudfryktig idealsamfunn som alle andre nasjoner bør lære av. Det er utenkelig at vår statsminister kunne styrke sitt parti blant velgerne ved å klappe et mordoffers etterlatte på skulderen og si: «Jeg er enig med deg. Vi skal gi deg hevn. Vi skal gasse det jævla krypet.» Akkurat den ordvekslingen har ikke funnet sted, men den demonstrerer psykologien bak amerikanske valgkampanjer. Et interessant trekk ved straffens psykologi er at de som straffer andre, dvs. politifolk, dommere, juriemedlemmer osv. må ikke selv ha vært straffet. De må ha et såkalt «rent rulleblad»; de må ikke kunne identifisere seg med den som skal ydmykes. Denslags medfølelse basert på empirisk erkjennelse av straffens vesen ville gjøre det umulig å fullføre oppgaven. «La den som er uten skyld kaste den første sten. Og alle gikk, de eldste først...» Kristus, som jo er de kristnes forbilde og eksempel, nektet å dømme eller straffe sine medmennesker. Isteden lot han seg selv straffe. Det er derfor meget interessant at kristne dommere i USA den dag i dag får folk henrettet i Jesu navn og med bibelen på bordet ved siden av lovbøkene. Prinsippet er det samme når norske prester forsvarer statens straffelov. Hennacy på sin side var inspirert av den «sanne opprøreren Jesus» og hans idé om Gud «var ikke en autoritet som jeg adlød som en monark men et prinsipp om godhet slik det ble lagt frem av Jesus i Bergprekenen.» Hvis statens krefter stod i konflikt med hans idealer, ville han følge sine idealer og være ulydig mot staten. Hennacy talte for «énmanns-revolusjonen i hjertet» basert på frivillig fattigdom og pasifisme. Da han oppsummerte sin åndsarv, skrev han: «Jesus, St. Francis, Tolstoy og Gandhi fulgte en vei som lærer oss å elske vår fiende, skape rettferdighet, avskaffe utbytting, og å stole på Gud istedenfor politikere og regjeringer.» I forordet til sin selvbiografi ga Hennacy den klareste og mest uttrykksfulle erklæring av sine prinsipper og deres opphav i kristendommen: Et kristent samfunn må gjøre alt det som gjøres kan for at fristelsen til forbrytelser skal bli minst mulig. «Kristen-anarkisme er basert på Jesu svar til fariséerne da han sa at den som var uten skyld skulle kaste den første sten; og på Bergprekenen som foreslår å svare ondt med godt og å vende det andre kinn til. Derfor, når vi tar noen som helst del i statstyre ved å avlegge stemmer for lovgivende, dømmende eller styrende byråkrater, da gjør vi disse menn til vår arm som vi kaster en sten med og fornekter Bergprekenen. Ordbokdefinisjonen av kristen er: en som følger Kristus, snill, snillaktig, Kristus-lignende. Anarkisme er frivillig samarbeide for det gode, med rett til etterfølgelse. En kristen-anarkist er, derfor, en som vender det andre kinn til, kaster pengevekslernes bord overende, og som ikke trenger en snut til å fortelle ham hvordan han bør oppføre seg. En kristen-anarkist setter ikke sin tillit til kuler eller folkestemmer for å nå sitt ideal; han når dette idealet daglig gjennom énmannsrevolusjonen som han møter en dekadent, forvirret og døende verden med.» Der hvor Day og Hennacy var hovedsakelig aktivister, utviklet den russiske filosofen Nicholas Berdyaev i likhet med Tolstoy en form for revolusjonær kristendom som var ikke-institusjonell og frigjørende. Begge så Guds Rike som en eksistensiell tilstand fremfor et sosialt regime, men for Berdyaev tok dette form som kreativ selvstendighet isteden for ikke-motstand basert på kjærlighet. Moderne Kristendom De som straffer andre må ikke selv ha vært straffet. De må ha et «rent rulleblad»; de må ikke kunne identifisere seg med den som skal ydmykes. Både i bibelen og i kirkefedrenes verker er frihetsprinsippet, budskapet om individets totale frigjøring, kamuflert i en språkdrakt som er sterkt preget av romersk autoritetskultur. Denne romerske kulturen har satt sin dominerende farge på vår skolekristendom, ikke minst gjennom Martin Luther som selv var erkeautoritær. Det er derfra vi har fått så mange latinske betegnelser i Justisdepartementet, som på sin side har gitt myndighet til geistligheten. Det er derfor helt naturlig at kirketeokratiets tusenårsjubileum av kristendommens inntog i Norge vekker anstøt. Kristendommen kom til Norge i en svært primitiv form, og den ortodokse kristendommen er den dag i dag, i tillegg til å ha blitt steril. nesten like primitiv som på Luthers tid. Hvis vi derimot betrakter den kristne idéen som en levende åndeligetisk impuls, er dette noe som har hatt en helt annen virkning på vår kulturelle og sosiale utvikling. Kristendommens modning i Europa kan i denne forbindelse hevdes å være en viktig årsak til at vårt kontinent er det eneste i verden som ikke lenger praktiserer offentlige henrettelser. Denne observasjonen avslører samtidig hvor tvers igjennom overfladisk den amerikanske kristendommen er en kristendom som er fullstendig gammeltestamentlig og romersk i sin karakter. Det er

15 derfor påfallende at amerikanske teologer nå dominerer nesten all offisiell kristen kultur. Den amerikanske misjonsindustrien fra Sørstatene med sine svovelpredikanter, Jesus-marsjer, Billy Grahamrallies, studiebibler, gospelkor, foredragsholdere, forfattere osv. har tatt monopol på alt som kalles «kristent» i våre omgivelser. Våre frikirker er sørstatsfundamentalistenes institusjoner. USA har dessuten gitt oss Pentagons UFO-Jesus han som kommer tilbake på et romskip for å bli jordens diktator. All kirketeologi representerer en anakronistisk filosofi fra romertiden. Her hevdes det bl.a. at vi i vår falne tilstand trenger strenge herskere, sannsynligvis fordi noen er mer falne enn andre, eller som George Orwell formulerte det i Animal Farm da grisene gjorde seg selv til politi: «All animals are equal, but some animals are more equal than others.» De aller mest korrupte har sunket så dypt at de påberoper seg makt og autoritet over sine medskapninger ved å hevde at den grusomme, kjærlige, slemme, snille, perverse, perfekte, eneveldige superdiktatoren har gitt dem oppgaven. Fra Korset til Hodeskallen Det er fullt ut forsvarlig å vifte anarkismens sorte flagg med den ene armen og Kristi sverd med den andre så lenge det kun er snakk om Kristus som åndelig revolusjonær frigjører. Kristus som konge hører kirken til og Kristus som lærer hører losjene til. I anarkistisk forstand kan det aldri være snakk om Kristus som noen som helst belærende autoritet. Den anarkistiske Kristus er en luciferisk Kristus. Den åndsbevisste anarkist er en gud i sin egen rett. Han er sin egen Kristus akkurat som den Førstefødte i Palestina. I denne forstand blir den historiske Jesus fra Nazareth ingen autoritet, men en inspirasjon. Denne åndsretningen innenfor anarkismen kan kalles esoterisk eksistensialisme. Det er nettopp den esoterisk-eksistensialistiske kristne anarkismen som legger spesielt stor vekt på Kristi svar til de skriftlærde som truer med å stene ham fordi han kaller seg Guds Sønn. I sitt forsvar siterer han ingen ringere enn Lucifer: «Står det ikke skrevet: Dere er guder?» Dette var Lucifers ord til Eva da hun ble fristet med kunnskapens frukt: «Dere skal slett ikke dø; dere skal bli som Gud selv og vite godt og ondt.» Kunnskapens vei er den selvstendige tenkningens vei. Jesus nektet å samarbeide med de romerske herskerne, nektet å ta imot økonomiske fordeler fra sadduséerne, og oppfordret mennesker til å frigjøre seg og bygge opp sine samfunn basert på frivillig samarbeide og felles eiendom. Jesus gjorde opp med overtredere ved å konfrontere dem og så tilgi dem. Ved å foreslå at vi skulle gjøre mot andre som vi ønsker gjort mot oss selv, foreslo han et universelt moralsk prinsipp som ikke krever lovens velsignelse. Ved ikke å motstå det onde, ved å vende det andre kinn til, lærte han at vi ikke skulle være delaktige i vold mot andre. I og med at regjering er organisert vold par excellance, må en oppriktig lesning av Bergprekenen logisk føre til fornektelse av ethvert verdslig styre. Som med de andre ledende verdensreligioner, har kristendommen lagt bak seg en blandet testamentarisk gave, men den har vært en kilde til enorm inspirasjon til både til anarkisme og til sosialisme, og dette vil utvilsomt fortsette inn i fremtiden. Spenningen mellom konservativ, autoritær kristendom og anti-autoritær anarcho-kristendom ser ut til å skyldes to motsatte menneskesyn. Ortodokse fundamentalister betrakter menneskets natur som uforbederlig ondt og svikefullt, og at Herrens kjærlige, sviende svepe og velmente tukt er like nødvendig som tran og vitaminer. Derfor har vi lært på skolen at «et kristent samfunn må gjøre alt det som gjøres kan for at fristelsen til forbrytelser skal bli minst mulig.» Libertarianske teologer og filosofer mener derimot at mennesket er godt og edelt og guddommelig ut ifra sine naturlige impulser og at hele samfunnet ville ha vrimlet av selvofrende og uselviske Kristus-typer dersom staten og kirken ikke hadde vært der og gjort oss slemme og umoralske med sine brutale misgjerninger. Begge disse grupper skaper seg et forenklet menneskesyn ved å prosjisere sine selverkjennelser på resten av samfunnet og menneskeslekten. Den konservative tyrannen, som gjerne har fått en rikelig posjon med god gammeldags juling i sin oppvekst, finner så mye søppel og ondskap i sin egen sjel at han ikke kan mene annet enn at brutal tukt må til for å holde menneskenes verste tendenser i sjakk. I sin egen natur finner han ting som skremmer ham selv. Den optimistiske sosialfilosofen ser derimot det beste i sine medmennesker fordi han selv er et godt menneske. Anarkismen bygger i bunn og grunn nettopp på teorien om menneskets naturlige uskyld, uselviskhet og godhet som vil blomstre fritt straks man fjerner tyranniets hindringer. Utviklingen av et dyptgående og nyansert syn på det ondes problem er imidlertid en absolutt forutsetning for at anarkismen som åndsidé kan gjøre seg forstått utenfor sin egen krets av instinktive naturoptimister. Et sentralt punkt i ortodoks, fundementalistisk, reaksjonær kristendom er at enhver form for utvikling er totalt fraværende. Evolusjon eksisterer ikke. Alt står stille og venter på Herrens Dag, på Dommen og Straffen og Vreden og Krigen og Hevnen og Verdens Ende. Betraktningen av mennesket som bunnløst og uforbederlig ondt og svikefullt er vår tids resultat av en teologi som er trollbundet av Det Gamle Testamente. Det Gamle Testamente omtaler menneskenaturen som tvers igjennom korrupt samtidig som det hintes at en Frelser vil bli sendt for å endre denne situasjonen. Evangeliene, eller «Det Glade Budskap», Gateavisa nr 151 Så hver gang du kommer over et skjelett eller en hodeskalle, da bør du tenke på Gateavisa og på døden og Jesus. hevder imidlertid at mennesket kan foredle sin natur gjennom omvendelse. Kjetterske retninger i kristendommens historie som vi finner blant en rekke mystikere, i små sekter og i den såkalte esoterisk-kristne tradisjonen og i antroposofien, har antydet at frelsen er en metamorfose som for hvert enkleltindivid kan kreve mange inkarnasjoner, men at en foredlingsprossess av menneskets vesenskjerne, uansett livssyn, har vært i utvikling siden Kristi gjerning i Palestina.fordi denne gjerningen ble gjort av en gud i menneskeskikkelse. De ortodokse kristne som benekter evolusjon kan derimot ikke akseptere en slik metamorfose; derfor må de tviholde på Det Gamle Testamente, på Moseloven og straffen. De er minst like reaksjonære som de skriftlærde var for to tusen år siden. Den anarkistiske kristendommen har ingen definerbar struktur, ingen læresetninger, ingen katekisme. Den beskrives kun av de enkeltindividene som selv utarbeider den. Symbolet er et dødningehode, inspirert av Golgotha, dvs. Hodeskallestedet, der Kristus ble henrettet. Kirken valgte korset, et torturinstrument av verste sort, og egentlig et skammens symbol. Dødningehodet er derimot en påminnelse om at alle mennesker møtes på Golgotha med sin dødstime. Kristus er ett med dødens vesen og derfor menneskets skjebne. Her kan man mene hva man vil om kristendommen eller om side 15 andre religioner. Dødningehodet står der allikevel som et hundre prosent garantert dødsløfte for hvert enkelt menneske, og det er nettopp dødsfrykten som gjør dette symbolet så upopulært i det priviligerte borgerskapets kretser. De foretrekker korset, for slik døde jo Jesus, men det angår aldeles ikke vår egen skjebne. Vi trenger ikke å dø, hevder de, for Jesus døde jo for oss på korset og kommer nå på UFOen sin for å gjøre oss evig fysisk unge. Kristne anarkister erkjenner derimot sin dødelighet gjennom dette symbolet som er felles for kristne kjettere, pirater, anarkister, satanister, nazister, dødsskvadroner osv. På Gateavisas T- skjorter bruker vi imidlertid hele skjelettet, og det er i aller høyeste grad kristent. Romerne hadde for vane å brekke bena på dem som var henrettet på Golgotha for å være sikre på at de ikke skulle finne på å overleve og løpe sin vei. Jesus var imidlertid død for lengst, og derfor stakk de ham i siden isteden fordi det stod skrevet i Det Gamle Testamente: «Intet ben skal brekkes på ham.» Så hver gang du kommer over et skjelett eller en hodeskalle, da bør du tenke på Gateavisa og på døden og Jesus. Tarjei Straume Kilder: Peter Marshalls «Demanding The Impossible», Rudolf Steiners «Die Tempellegende und die Goldene Legende» (nr. 93) m.m., Bibelen, Eduard Schuré (om Pythagoras), og klipp fra Pastors «Syng Min Sang».

16 side 16 Gateavisa nr 151 Tegn abonnement på Gateavisa 25 gjelder. Slå til nå og hjelp Gateavisa gjennom de neste I forbindelse med Gateavisas 25 års-jubileum i år tilbyr vi leserne et knalltilbud: Tegner du et 20 nummers abonnement får du vår jubileumspakke med 25 tidligere Gateavisaer på kjøpet, gratis tilsendt! Tegner du et kortere abonnement, får du like mange gamle aviser som du tegner abonnement på med på kjøpet. Du kan velge mellom 6, 10 og 15 nummers abonnement med 6, 10 eller 15 gratisnummer fritt tilsendt. Det er mange fordeler med abonnement. Du får avisa jevlig levert på døra av en uniformert statlig agent. Vi får en betydelig sikrere økonomi, og staten og Narvesen får ingenting av salgsinntektene. Det betyr at du bidrar til at vi kan komme ut med ny avis oftere, og at vi kan lage en bedre avis. SLIK GJØR DU DET Bakerst i bladet er det en kupong, bruk den så sender vi deg en ferdig utfylt postgiroblankett. Du kan også betale direkte på posten, vår postgirokonto er Spesifiser på blanketten hva innbetalingen 150 nummer! Jubileums-pakken Jubileumspakkene er satt sammen av Gateavisa fra perioden 1976 til Gateavisa har alltid vært langt forut for sin tid. GA har skrevet om så forskjellige ting om hasjbrillen, husokkupasjoner, arbeidsskyhet, situasjonisme, computere, bulmeurt, Bilderbergergruppen, science fiction, kollektive livsformer, fangekamp, LSD, Hells Angels, justismordsaker, legalisering, teknologisk anarki, fleinsopp og har trykka stoff av og med Allen Ginsberg, William Burroghs, Abbie Hoffman, Charles Manson, Khomeiny, Borgzinner, Charles Bukowski, Aleister Crowley, Hunter S. Thompson, Karl Marx, Wilhelm Reich, Jens Bjørneboe, Tor Åge Bringsværd, Khadaffi og gjør-det-selv-artikler om ølbrygging, hjemmedyrking, selvmord, piratradio-bygging, planetbygging, jointrulling, ronking, militærnekting og tegneserier av Bob Horn, Christoffer Nielsen, Ola Hegdal, Waldemar Hepstein, Robert Crumb, Gilbert Shelton, Knut Nærum, Leonard Borgzinner pluss pluss pluss. Du får garantert en spennende jubileumspakke, uansett hvilke nr. du får tilsendt. og få 25 tidligere numre gratis! FANZINER Svart Fanteri nr. 1 & 2-95 kr. 10,- En ny Frihetlig fanzine har dukka opp, Svart Fanteri. Mon tro hva det kan være? Kopiert opp, det er den. A4-kopi. Typisk fanzinestil. Omhandler mye rart, bl.a. Anarki, bibelpreik, nekterstoff, Bjørneboe og Gateavisa ripoff. Morsomt intervju med Oslo kristne senter, artikkel om anarki i praksis (en heller tørr sak), nytt forsøk på å dra igang en legaliseringsdebatt og et eller annet om ungdomshuset Lillestrøm Gård (uflaks med kopi?) For Svart Fanteris del håper vi dette bare var en trang fødsel. Og jaggu var det ikke det. I andre nr. av Svart Fanteri har gutta virkelig skjønt det: Glansa forside, perfekt til å mekke på. Etter først nr. ser det ut som om Svart Fanteri har klart å lage en aldri så liten furore i lokalsamfun- net. En av skribentene holdt nesten på av miste sin kjære jobb som ungdommsklubbleder, for å ha ytret sine meninger om lokalpolitkken i første nr. av Svart Fanteri. Ja, livet kan være hardt ute i de små lokalstrøkene. I nr. 2 finnes lokalstoff om okkupasjon og kapitulasjon. Hvorfor Lillestrøm Gård falt, og til tross nederlaget har man ikke forfalt til apatien, og i en helsides artikkel oppfordres det til videre kamp for et selvstyrt ungdomshus. Men det morsomste i dette nr. må da være den fine debatten om Anarkiets fremtid. Mye gratis PR for Gateavisa, fra begge sidene i saken! Svart Fanteri c/o Ø. Rælingsv LILLESTRØM SØKELYSET et kritisk blikk på psykiatrien Nr. 13 (totalt) mai 1995 kr. 30,-. Abo. 4 nr. 100,- kr. Omsider har Søkelyset kommet ut med nytt nummer etter en liten hvileperiode. Dette nummeret et et temanummer om diagnoser og menneskerettigheter hvorav temasidene stort sett består av et intervju med advokat Knut Rognlien. Ellers bringes en rapport om European Network (anti-psykiatri)-konferanse i Damark, og artikkel om kverulanter i psykiatrien, foruten en del dikt skrevet av tidligere innlagte. Flott å ha deres stemme tilbake, de trengs som en motvekt til hjernekirurgene. SØKELYSET Amalie Norsk Forlag Boks 8815, Youngstorget 0028 OSLO Postgiro Kort hår -og solid fottøy nr kr. 20,- Som forsiden sier er dette en Ska, Punk og Oi! Fanzine. Vel,... iallefall ser nå dette for meg ut som en interblekke for skinsmiljøet på Oslo øst. Blekka omhandler stortsett historer fra fester, fotballkamper og skins på fylletur. Sikkert morsomt, hvis du var der. Kort hår-og solid fottøy St. Halvardsplass OSLO Anmeldelsene er skrevet av Lars Andre Uttakleiv og Per Jacob Skaanes. I FARTA

17 SOPP & RUS GATEAVISA Gateavisa nr 151 SOPP side & 17RUS MYKEDELIA Blant arkeologer og dopfolk Olje- og fleinsoppbyen Stavanger var åsted for et interessant foredrag den 28. mars i år. «En salig rus planter til rusmiddelbruk verden over» var tittelen på foredraget, som førstkonservator Kerstin Griffin holdt på Arkeologisk Museum. Gateavisas agent overvar foredraget, og etter oppmøtet å dømme ser det ut til at ungdom i Stavanger har en sterk og sunn interesse for botanikk. Her følger noen highlights : RØKTE ÅSTA KONGSMOR HASJ? Hampeplantens tre viktigste bruksområder har alltid vært. som materiale for tau, rusmiddel og som medisinplante. Når arkeologene finner hampefrø og planterester i sine utgravninger er det derfor ikke mulig å fastslå hvilket formål hampen var ment å tjene. Kerstin Griffin. nevnte i alle fall en hel del arkeologiske funn av hampefrø i Norge, som etter hennes utsagn bekreftet at hamp er en del av vår kulturhistorie. Sitat: «Hamp er en av våre eldste kulturplanter, men så er det plutselig blitt ulovlig å dyrke den og å røke den..» Hampen stammer fra Sentral- Asia, men er blitt spredt av mennesker til store deler av verden (romerne var spesielt flittige). Som rusmiddel er det bl. a. kjent fra Mesopotamia siden 4000 f.v.t, og fra historikeren Herodots reisebeskrivelser fra Scythia omkring 300 f.v.t. I skythernes graver er det også funnet hjelpemidler til cannabisrøking. Det eldste funnet av hampefrø i Norge er gjort på Hamar, og stammer fra folkevandringstiden (omtrent e.v.t). Fra vikingtiden er det funnet en seilduk av hampefibre på Karmøy og frø på Jæren. Etter dette florerer det av funn. Man fant blant annet 14 frø i Osebergskipet (gravhaugen til Harald Hårfagres mor), men man vet altså ikke hva hun skulle bruke dem til i det hinsidige. En gang på 1200-tallet ble konge og erkebiskop enige om å innføre skatt på hamp, og siden finnes det rikelig dokumentasjon omkring både import, dyrking og eksport av hamp. Blant mer kuriøse dokumentasjoner finner man omtaler av repslagere som dumme, sløve, og stadig berusede på arbeidet, men uten at hamp nevnes som årsaken. I 1678 ble det for eksempel importert 3064 skippund hamp fra Polen, Tyskland og andre land til Bergen alene. Et skippund er omkring 150 kilo., så regner man om får man som resultat 460 tonn hamp importert til Bergen, i løpet av ett år. I tillegg kommer alt som fantes av norskprodusert hamp. NYTT FRA MYKOLOGIEN Fru Griffin snakket ikke bare om planter (hamp, opiumsvalmue, cocablader, peyotekaktus, banisteria caapi, virola ( solens sæd ), iboga, m.fl.), men også om sopp. Lite eller ingenting om flein, men mye om Amanita muscaria, rød fluesopp, sjamanenes eldgamle middel, som også har plass i vår kulturhistorie (f.eks. som juledekorasjon!). Først om en seiglivet myte: mykologene (soppforskerne) tror slett ikke lenger at vikingene brukte rød fluesopp til berserkergang. Denne oppfatningen er faktisk ikke eldre enn 1790, da en svensk teolog kalt Ödman tok teorien like ut av luften. Teorien ble senere svært populær blant allmennheten, mens forskere nå tar avstand fra den. Grunnene er mange, men vi skal ikke diskuteres det her. Noen i salen spurte etterpå om det kunne tenkes at vikingene hadde brukt flein. Griffin avfeide teorien bryskt. Den britiske etnomykologen Gordon Wasson har imidlertid knyttet Amanita muscaria opp mot den eldre, indiske myten om gudedrikken soma, lovprist i 120 av 1017 hymner i Indias eldgamle Rigveda. Soma er også blitt beskrevet i zoroastriernes hellige bok Zend Avesta under navnet haoma, og begge steder som en plante, opprinnelig fra fjellet, og med hengende grener. Wassons bok Soma: Divine Mushroom of Immortality har imidlertid åpnet for at soma godt kan ha vært en sopp, og Wasson mener det har dreid seg om rød fluesopp og den psilocybinholdige soppen Stropharia cubensis. Andre forslag har vært Peganum harmala fra Syria, Ephedra vulgaris (beslektet med efedrinets opprinnelsesplante), Cannabis indica (indisk hamp), Periploca aphylla og Sarcostemma brevistigma (begge planter). Noe av det interessante med søkenen etter det historiske soma er at forskerne dermed leter etter det ultimative hallusinogen. Soma skal være guddommelig, ja, en inkarnasjon av guden Soma. Et av de viktigste ankepunktene mot Wassons teori er nettopp dette. De aller fleste som prøver rød fluesopp, skuffes. De forgiftes, får mavekramper, brekninger, etc., og det har jo sikkert også sjamanene opplevd en del av. Den ekte soma skal ikke fungere på denne måten. GATEAVISA TAKKER Kerstin Griffin kom stadig inn på hampeplantens nytteverdi på alskens områder, og avsluttet med å si at hun i forhold til alle stoffer hadde større tro på opplysning og saklig informasjon enn på forbud, ettersom misbruk av stoffer som er del av både vår natur og vår kultur alltid vil forekomme (til kraftig applaus fra ungdommene i salen, og noe mer reservert applaus fra eldre tilhørere, dvs. de av dem som ikke hadde forlatt salen under foredraget). Men en ting fikk man ikke besvart: Hvorfor kunne vel ikke berserkene ha brukt flein, fru Griffin? Straks sesongen er i gang og psilocybinet begynner å putre i markene, lover vi fru Griffin en hyggelig overraskelsesbukett per post. God tur! Ambrosius Hypnagogos (cand.psil.) De fleste opplysningene om soma i denne artikkelen er lånt fra Terence McKennas bok Food of the Gods, kap.7: Searching for soma - the golden Vedic enigma. Bantam Books/Rider Books Årets soppsesong nærmer seg, og mengder av mykofile vil snart begi seg ut i skog og mark for å høste av Naturens gleder. Skal du ut å plukke er det imidlertid viktig å vite hva du skal lete etter, slik at du ikke kommer hjem med kantareller. Se imidlertid opp for lovens trangsynte voktere, ettersom myndighetene har fått det for seg at visse deler av Naturen bør forbys. Derfor har de kriminalisert en liten, men dog kjær del av norsk natur. Men naturen bryr seg ikke om lovforbud; den gror likevel. Og skulle også du, kjære leser, velge å overse dette forbudet, så ønsker Gateavisa deg herved GOD TUR!

18 Gateavisas Fakta om fleinsopp Norsk, spiss fleinsopp Psilocybe semilanceata Utseende Både hatt og stilk er glinsende, spesielt i fuktig vær. I tørt vær er fargen brungul, i fuktig vær mye mørkere, omtrent som melkesjokolade med et lite innslag av olivengrønt. Hattens bredde varierer fra noen millimeter til et par-tre centimeter. Stilken er sjelden høyere enn 10 cm og bare noen millimeter tykk. Voksesteder Fleinsopp vokser gjerne i klynger på gjødslet mark, spesielt på saue- og hestebeiter. Unngå generelt fleinsopp som vokser på eller nær kumøkk 1. Soppen er vanlig over store deler av landet fra tidlig på høsten. Styrke Styrken kan variere mye med voksested, men innholdet av psilocybin ligger gjerne mellom 0,2 og 2 prosent 2. Du kan anta at sopper du finner nær hverandre har omtrent like høy konsentrasjon av psilocybin. Små eksemplarer har ikke lavere konsentrasjon av psilocybin enn store. Generelt øker styrken jo lengre nord i landet man kommer. Tålmodighet Full virkning oppnås først 1 til 2 timer etter inntaket. Diskresjon Bruk og besittelse av fleinsopp er FORBUDT, og straffbart. Fleinsopp er lett gjenkjennelig, men i all soppsanking er det naturligvis en fare for forvekslinger om man ikke har erfaring og det finnes jo sopper som er skikkelig giftige, ja dødelige En soppidentifikasjonsbok er et nyttig hjelpemiddel. En meget god sopp-bok i denne sammenheng er Giftsopper i tekst og bilde Landbruksforlaget, Oslo 1988 (ISBN ) Det er en tynn sak i A4-format, med gode fargebilder av alle deler av soppene, detaljerte beskrivelser av utseende, voksesteder etc. 1 Spissfleinsoppens slektning møkkfleinsopp (Psilocybe coprophila) er etter sigende mye mindre hallusinogen enn storebror. Det eksisterer videre en art kalt Psilocybe atrorufa i Norge. Heller ikke denne skal være særlig imponerende. 2 Gateavisa nr , s. 2 ( Best i Norge ). Artikkelen bygger på Tidsskrift for den norske Lægeforening nr. 1/1982, og opplysningen burde derfor være noenlunde etterrettelig. Mennesket har brukt psilocybin i religiøse sam kalte fleinsoppens amerikanske slektning Psi Legeme. Her i Norge manifesterer Hun seg i fo Ifølge Narkotikapolitiet er bruk av psykedelisk revolver. Er virkelig fleinsoppen et så uberegne Med et psilocybininnhold som varierer mellom 0,2 og 2 %, kan en lett få en større dose enn det en ønsker Mange er engstelige for dette, og mer eller mindre sanne skrekkhistorier florerer. En vet jo aldri For oss som påvirkes av denslags, kan det føles betryggende å ta visse forholdsregler. Fysisk ubehag kan også inntreffe. Straighte soppbøker oppgir gjerne hodepine, svimmelhet, lett kvalme som typiske virkninger. Undertegnede har verken sett, opplevd eller hørt om noe av dette, men slike reaksjoner kan naturligvis ha psykologiske årsaker (hvordan man håndterer trippen). Hva som er riktig dosering, varierer fra individ til individ. Enkelte ønsker rimeligvis sterkere effekter enn andre, og så videre. Folk som har prøvd soppen tidligere, har vanligvis en viss oppfatning av hvor sterk virkning de ønsker, og omtrent hvor mange sopp som ga denne effekten i fjor (eller songen e for at e typen spiste ennå på D ytters tenke inne typen enke din id safe for e punkt pleier Har du punkt i Worst ca soppene f cybinholdig i år er ma risikere å k ønsker (ca.

19 soppbilag Av Ambrosius Hypnagogos (cand. psil.) menhenger siden lenge før historisk tid. Aztekerne locybe mexicana for teonanacatl, som betyr Guds rm av Psilocybe semilanceata, norsk spiss fleinsopp. stoffer som å spille russisk rullett med full-ladet lig nytelsesmiddel? i går). I løpet av fleinser imidlertid sjansene store n hører skrekkhistorier (av «en venn av ham-og-ham flein for tre år siden, og er ikke kommet ned; han er ennå ale (el. Gaustad))» og det er t ukoselig, ja typisk bad, å på denslags når man er vel i soppens klamme skjød. Denne bad-trips kan forebygges ved l matematikk. Ta utgangspunkt i é om hva som var en kul (eller ) dosering i fjor engang. La oss ksempelets skyld ta utgangsi en dose på 60 sopp, som å virke bra på undertegnede. aldri trippet før, ta utgangs- 0 sopp. se scenario: dersom de 60 ra i fjor var minimalt psiloe, og dersom soppene fra ksimalt potente, kan en omme høyere opp enn en 10 ganger så høyt) med samme inntak, altså å få en virkning tilsvarende 600 av fjorårets ultra-sløve sopp For den som ønsker å være trygg på inntaket, er dette det verst tenkelige scenario... andre inntar en mer tilbakelent trekke-på-skuldreneog-se-hva-som-skjer holdning til slike situasjoner. Men hva hvis en begynte med en tiendedel av dosen, med bare seks sopp (i stedet for seksti) siden en ikke visste noe om deres potens? Dr Ambrosius råd til noiete soppspisere Tell soppene. Spis først en tiendedel av det du spiste i fjor. Vent minst en time. Spis så en åttendedel av det du spiste i fjor (med dette risikerer du toppen å få omtrent dobbelt så mye psilocybin som i fjor.) Vent en time til. Kjenner du noe? Husker du hvor mange du har spist nå?? Vil du ha mer? Spis en sjettedel. Vent en time. Spis en fjerdedel. Vent en time. Spis halvparten så mange. Vent en time og tenk litt over om soppen du har plukket ikke er bøff. Spis like mange som i fjor. Du har nå brukt fem timer på å teste soppen. Er du ikke lei, går du videre til å spise flere sopp enn i fjor... og så videre. Tiden vil ikke føles bortkastet dersom en ønsker å føle seg helt trygg på hva en spiser (mer rastløse mennesker, derimot, vil nok finne ventingen kjedelig.) En kan jo dessuten gjøre noe annet festlig mens man venter på tur. Spiser man soppen rå, er den lettere å dosere. Smaken er mild. Lekker i te tilsatt honning, og eventuelt rom. Fleinpsykoser er noe som inntreffer ved kanskje 300 sopp. Undertegnede er dessuten av den tro at bad-trips kan unngås, ved å gjøre de rette tingene, ved å lære seg å mestre den psykedeliske tilstanden. Vær noenlunde trygg på din egen sinnstilstand, vær fullstendig sikker på at du virkelig har lyst til å trippe, og vær også sikker på dine omgivelser både folk og sted. Prøv å utsette for eksempel ved å skrive ned alle de leie tankene dine, til i morgen... du vil være bedre i stand til å tenke på dem i morgen. Vær spesielt forberedt på speil. Du vil skjønne hvorfor. Og et siste tips til folk som aldri før har trippet: vær forberedt på noe ganske annerledes. God tur! Videre lesning: Interesserte henvises for eksempel til Terence McKennas bok Food Of The Gods utgitt på Bantam Books (1992) og Rider Books (1992). Samme forfatter har også skrevet bøkene True Hallucinations, The Invisible Landscape og Psilocybin The Magic Mushroom (de to siste sammen med broren Dennis McKenna).

20 SOPP side & 18RUS GATEAVISA Gateavisa nr 151 SOPP & RUS Rød fluesopp Av Ambrosius Hypnagogos (cand.psil.) Historisk sett har folk som spiste rød fluesopp først tørket soppen, og deretter lagt den i varm rensdyrmelk (arktiske folk), oppløst den i vann, eller i fruktsafter. Ved tørking skjer det en kjemisk forandring som gjør soppen mer potent. Det faktum at dette har vært gjort gjennom årtusener, peker jo mot at det sannsynligvis ligger fornuft i å tørke soppen. Skulle man av en eller annen grunn ha lite av soppen for hånd, er det kjent fra sibirske stammer at de aktive stoffene i så liten grad brytes ned av kroppen, at ved å drikke urinen til en rød fluesopp-spiser, vil virkningen kunne komme igjen og igjen; fire-fem ganger kan stoffene resirkuleres på denne måten. I de arktiske stammene, hvor skikken oppsto som følge av at rød fluesopp er sjelden deromkring, spiste først stammens mest respekterte menn Bortsett fra rød fluesopp, inneholder alle fluesoppene giftstoffer som er dødelige selv i små doser. den tørkede soppen, for så å tisse i store kar som resten av stammens menn holdt fest på kvinner var oftest avskåret fra å delta. Inntil den røde fluesoppens ønskede (hallusinogene) og uønskede (patogene) virkninger kan klarlegges, vil bruk av denne soppen forbli en kuriositet blant de (dum-)dristigste tripperne, og kanskje et fåtall would-be sjamaner. For når primitive folkeslag over store deler av det sirkumpolære område (spesielt blant finsk-ugriske folk) fremdeles benytter soppen i sjamanistisk-kultisk sammenheng, virker det som om dette snarere er et utslag av knapphet på andre hallusinogene stoffer (som mennesker ser ut til å behøve nesten uansett kultur) enn av den røde fluesoppens fortreffelighet i seg selv. Men hvorfor bry seg om å spise rød fluesopp? En har jo den ytterst vanlige narko-soppen åh nei forresten, den er jo forbudt. Cocaine for the rich, and television for the poor.! Forgiftet? Døgnåpent Giftinformasjonssentralen Kirkeveien OSLO

21 Gateavisa nr 151 side 21 Straffedes Organisasjon i Norge har som mål å være en hjelpeinstans for innsatte i norske fengsler. En viktig del av dette arbeidet er å prøve saker som fangene og vi mener er misbruk eller feiltolkning av fengselsreglementet. En av disse sakene er bruken av urinprøve som kontrollmetode. Hvorfor i all verden skal man tvinges til å pisse reint for å få delta i fellesskapet inne i fengslet? Vi har nå fått Ombudsmannens medhold i at saken i utstrakt grad praktiseres utenfor de retningslinjer som Fengselsstyret selv satte i rundskriv 10/92. I rundskrivet heter det blant annet: «For goder de innsatte ikke har krav på, kan det settes som generelt vilkår at de som skal ta del i godet, avgir negativ urinprøve - forutsatt at det er av betydning å forvisse seg om at deltakerne ikke misbruker narkotika. Det viktigste eksemplet i denne gruppen er soning på kontrakt. Et annet eksempel kan være deltakelse i ulike fritidsaktiviteter (turer o.l.).» Dette kan lett tolkes slik at praksisen med urinprøver har vært en misbrukt kontrollmetode i de fleste fengsler og innesperringsanstalter. For SON starta saken som en reaksjon på gjentatte henvendelser fra medlemmer som følte seg urettferdig behandla enten fordi de nekta å avgi pisseprøve eller hadde avgitt positiv prøve. Om man avlegger positiv prøve eller nekter å avlegge prøve regnes nemlig som det samme av fengselsmyndighetene. Stort sett blir man da nektet et eller annet slags gode. Og det er en noe varierende straffe-utmåling ; med nekting av felleskap, trening og uteaktiviteter. Det er også noen som har blitt nektet permisjon, og i noen tilfeller blitt isolert fra medfangene 23 timer i døgnet. Men hva er det som gir deg en positiv urinprøve? Nylig var det en sak oppe i media om akkurat dette temaet. Den gjaldt noen innsatte som hadde spist frøhorn, og disse frøene inneholdt et stoff som gjorde at de som hadde spist nok at det avga positiv urinprøve. Etter mye ståhei ble visst saken løst til alles beste. Hasj er vel den ulovlige substansen som lengst kan påvises i kroppen. Heroin og amfetamin går ut av kroppen etter ganske kort tid, og derfor er man stort sett tryggere etter å ha satt seg et skudd enn om man har røyka seg en rev eller to. Så er det da også flere sprøytenarkomane som kommer ut av fengslet enn det er som blir putta inn! Stortingets Ombudsmann videresendte klagen vår til Fengselsstyret, den URINPRØVE SOM KONTROLLMIDDEL 13/ Det var et heller standardisert svar Ombudsmannen fikk fra Fengselsstyret, hvor det ble lagt stor vekt på lite bemanning og dårlig bygningsmessig kvalitet. En del av forklaringen var forøvrig at Avd. B har en ganske stor del varetektsfanger, som jo ikke har samme rett til fellesskap som de som soner en dom. Den endelige konklusjonen fra Fengselsstyret var at Oslo Kretesfengsel praktiserte regelen så godt det var mulig for dem. Vanskeligheter med bemanningssituasjonen samt «mangel på egnede rom» var ifølge Fengselsstyret årsaken til deres praksis. Det førte til at Ombudsmannen ønsket en befaring ved anstalten. Oslo Kretsfengsel Avd. B har ti fellesskapsrom med plass til personer i hvert rom. De ansatte ved anstalten har ifølge fengselsledelsen ikke mulighet til å kontrollere eventuelt narkotikamisbruk ved disse fellesskapsrommene. Dette var imidlertid ikke et godt nok argument for Stortingets Ombudsmann, som sier: «Det er grunn til å stille spørsmål ved om det kan stilles som generelt vilkår med negativ urinprøve for å kunne benytte fritidsrommene. Det representerer en betenkelig uthulig av det fellesskapet alle har krav på ifølge Fengselsreglementet og Fengselsstyret rundskriv, Fst. 10/92. Oslo Kretsfengsel kan ha gode grunner for sin praksis, men ordningen harmonerer dårlig med gjeldende regler og den rettsoppfatningen Fengselsstyret gir uttrykk for i Fst.10/92. De kan ikke gi bemannings-/bygningsmessige mangler hele skylda. Og siden narkotikafrykt er en annen hovedårsak, kan jo dette igjen gi utslag av forskjellsbehandling.» Ombudsmannen avslutter sitt svar med følgende melding til Fengselsstyret: «FS, bes på denne bakgrunn, vurdere å etablere en ordning som er i bedre harmoni med reglementet eller eventuelt gi en klar hjemmel for den praksis som følges.» Selv om en person er satt inn bak murene og er under oppsyn av myndighetene betyr ikke det at man skal miste alle sine rettigheter som menneske. Det å ikke få muligheten til vanlige besøk, trening, TV-titting og spill i den perioden du er idømt denne frihetsberøvelsen er mer en tilleggsstraff enn en del av rehabiliteringen som fengselsvesenet skal ha som en del av sin oppgave. Det kan være mange grunner til at den innsatte ikke ønsker å avgi en urinprøve. Spesielt ikke under fullt oppsyn fra fengselets tjenestemenn og/eller andre! Straffedes Organisasjon i Norge, har med denne saken vunnet fram på et viktig felt innen behandlingen av innsatte i norske fengsel. Det skulle jo i utgangspunktet være helt unødvendig for SON å blande seg inn i en slik sak hvor Fengselsstyret selv har samme oppfatning som oss i sitt rundskriv 10/92, men samtidig støtter feil anvendelse av regelen om urinprøve. Det sier seg jo da sjøl at det ikke er noen lett jobb å være vaktbikkje for de straffede når motstanderen er så uklar i oppfølgingen av sitt eget reglement. Urinprøve, kroppsvisitering, brevkontroll og andre typer kontroller som man må underkaste seg som beboer i en av Kongeriket Norges frihetsberøvende anstalter vil nok alltid være der i en eller annen form. Det betyr ikke at DU bare skal godta det. Innsatte har merkelig nok nesten de samme rettigheter som folk ute. Du er stengt inne mellom murere i en viss tid, men du skal ikke stenges totalt ute fra de andre innsatte. Du har rettigheter også ikke bare plikter. SON ønsker å si ifra om ting som ikke er som de skal være, men vi er avhengige av at fanger som har vært utsatt for reglementsbrudd og annet melder fra om dette til SON. Bare slik kan SON fylle sin oppgave som fangers og eksfangers vaktbikkje overfor myndighetene i landet vårt. Kontakt SON, Straffedes Organisasjon i Norge, Hjelmsgate 3, 0355 OSLO FRIHETLIG LITTERATUR fra BOKCAFEEN i Hjelmsgate Send meg i oppkrav (kr. 50 i porto og gebyr kommer i tillegg)/jeg betaler forskudd til postgirokonto og legger til kr. 20 i porto (stryk det som ikke passer!): Kropotkin:Inbördes hjälp, 246s/kr. 59,- William Godwin: Om politisk rettferdighet: Eiendom, 96s/kr. 125,- Mikhail Bakunin: Centralism eller självförvaltning, 157s/kr. 59,- Fabbri: Bourgeois Influences on Anarchism, 36s/kr. 10,- Life of an Anarchist:. The Alexander Berkman Reader, 355s/159,- Goldman: Mina Två År i Ryssland, 293s innb./kr. 233,- Mett: The Kronstadt Uprising, 93s/kr. 20,- DeLigt: The Conquest of Violence, 306s/kr. 59,- Gröndahl: Frihetlig Kommunism i Praktiken. Självförvaltning i Spanien , 144s/kr. 59,- Aastorp/Strand (red.): Anarkistisk ABC, 128s/kr. 148,- Lagerström: Syndikalismen. En grundbok, 174s/65,- Spring: Frigörelsens Pedagogik, 128s/kr. 15,- Guy Debord: Society of the Spectacle, 221s/57,- Zerzan: Elements of Refusal, 263s/kr. 72,- Hahne/Morea etc: Black Mask/Up Against The Wall Motherfucker, 140s/59,- Fifth Estate (am.) vinteren 1995, 32sA4/kr. 15,- Anarchy (am.), nr. 41/vinteren 95, 84sA4/kr. 35,- The Raven nr. 28: Chomsky, Bookchin etc., 96sA5/kr. 40,- Anarchist Studies, H93, V94, H94 (hittil siste nr.), 92sA4, pr. stk. 84,- Green Anarchist (eng.), nr. 37/vår 95, 24sA4/kr. 13,- Freedom nyeste nr., 8sA3/8,- Organise! (eng.), nr. 37, apr.-juni 1995, 20sA4/10,- Workers Solidarity (irl.), nr. 44/vår 95, 12sA3/kr. 10,- Socialist Standard (eng.), siste nr. 24s/kr. 10,- Direkte Aktion (tysk), mai/juni 1995, 16sA3/10,- Giljotin. UFFA-avisa nr. 3, feb. 95, 20sA3/15,- Svart Fanteri (norsk anarkofanzine), nr. 2/vår 95, 22sA4/kr. 10,- Lønnsslaven nr. 6 vinter/vår 95, 40sA4/kr. 25,- Bokcaféens gratis bokliste Navn:... Adr:... Postnr/sted... Klipp ut annonsen og send til: Bokcaféen, Hjelmsgt. 3, 0355 Oslo 3 Åpningstider: Mandag - fredag kl ; tlf

22 side 22 Gateavisa nr 151 Satan og hans mål for menneskeheten har ofte blitt misforstått. Gateavisa fikk et eksklusivt intervju med Satan i hans elegante residens i underverdenen. Her reflekterer han over en epoke som har sett hans comeback fra glemselens mørke, og legger sine håp og bekymringer om fremtiden for dagen. Herr Satan, kan jeg begynne med å spørre Dem om De er foruroliget over de tiltagende angrepene mot Dem selv og Deres arbeid fra kristne predikanter og fundamentalister? Ærlig talt så bekymrer ikke disse menneskene meg i det hele tatt. Deres forgjengere i det 17. århundre var en betydelig større fare, men det var første og siste gang jeg behøvde bekymre meg for de kristne. I vår tid utgjør de ingen virkelig trussel, siden ingen av deres idéer eller Kan De forklare hvorfor kroppen må elimineres? Jeg finner det mye lettere å styre folks tanker enn deres kropper. Så enkelt er det. Jeg lyktes allerede for lenge siden å etablere troen på at det er kjødet som er ondt, og at dette er mitt spesielle interesseområde. På den måten plantet jeg religiøse og omsider vitenskapelige idéer inn i hodene på folk, og hele vanen med å verdsette abstraksjoner framfor håndfaste realiteter. Så dyr er hinsides Deres kontroll? Snakk ikke til meg om dyr! De gjør meg drit forbanna. Hva i helvete kan du gjøre med dem? De bare sover, eter, knuller og løper rundt og trener kroppene sine. Jeg eksperimenterte i millioner av år for å se om jeg kunne få en av disse jævla artene til i det minste å vise et lite glimt av skyldfølelse, depresjon, egenhat eller ganske enkelt tankevirksomhet. Jo raskere menneskene kvitter seg med dyrene, jo bedre etter mitt skjønn. Intervju med Jeg skulle da tro at folk fra NOAH og Natur & Ungdom har innsett Deres hensikter? De må i det minste være en en torn i øyet for Dem? aktiviteter er i konflikt med mine virkelige interesser eller maktområder. De tror at deres Jesus er en slags magisk talisman som vil garantere dem seier. Denslags skråsikkerhet betyr at de er dømt til nederlag. De undervurderer meg. Jeg er klar over at mange mennesker tror fundamentalistene overdriver min innflytelse i verden, men faktum er at det motsatte er tilfelle: de har ikke fattet at det er jeg som kontrollerer deres verden, og ikke «Gud». De makter ganske enkelt ikke å takle dette faktum, fordi de stort sett bare er konservative med en religiøs glans, ikke seriøse revolusjonære. Men de kristne fanatikerne i det 17. århundre vel, de var en skikkelig plage! De visste hva det hele dreier seg om. De forsto at verden tilhører meg og at kun et altomfattende sosialt opprør kan få meg avsatt. Hva er Deres planer for fremtiden? For øyeblikket prøver jeg å forenkle verden. Den har blitt for komplisert, og jeg arbeider nå med å skjære bort unyttig overflod, strømlinjeforme mine virksomheter. På lengre sikt vil jeg helst bli kvitt hele den biologiske siden av tilværelsen jorden, kroppen, alt det der. I løpet av de siste århundrene har mine medarbeidere utviklet imponerende planer for å gjennomføre dette. Du forstår, den veien vi må gå de neste tusen år er i retning av økt spiritualitet, og bort fra all denne avleggse materialismen. Kropper er rotete, uberegnelige greier som bruker altfor lang tid på å dø. De har også en svært begrenset evne til å lide, blir lett distrahert av sine sanser, mm. Jeg har meget lenge arbeidet med å markedsføre idéen om at vi kvitter oss fullstendig med folks kropper. Behovet for å få kroppen under strengere sosial kontroll, og å sette mer inn på å regulere, rydde opp og omsider helt avskaffe naturen, møter økende forståelse i vår tid. Men naturligvis, de menneskene som tror at de forsvarer naturen, bidrar isteden til å framskynde dens undergang. Jeg må sikre meg at de tror de drives av slike motiver, for at de skal realisere det motsatte av hva de tror de gjør. S A T A N Selvsagt lar jeg Gud ta æren for alle de tingene der: skillet mellom kropp og sjel, puritanismen, osv. Alle de psykiske problemene, egenhatet osv. som fulgte burde ha gjort det klart at det egentlig var jeg som sto bak det hele Uansett, min plan på det tidspunktet var ikke å bli kvitt kroppen for å få kontroll over den fysiske verden via menneskenes sinn. Min hensikt var, og er fremdeles, å fremme elendighet og ulykke. Og i våre dager, med det samfunnet og den teknologien mennesket har skapt, har det for første gang blitt mulig for alle å oppnå det som tidligere var forbeholdt asketiske prester og idealistiske filosofer: å erstatte den fysiske verden med en ubesudlet spirituell og mental verden. Penger, min yndlingsoppfinnelse, har her vært et uvurderlig redskap: de sørger for at ingen kan slippe unna. Virtual Reality, som dere alle er så opptatt av, er bare første skritt på veien. Først lærer dere å stenge av mesteparten av sansene, og mens dere er uoppmerksomme tar jeg helt fra dere kontrollen over dem. I dag er det nesten ingen som følger en rent fysisk impuls: de stiller hele sitt legeme til tjeneste for ett eller annet abstrakt begrep eller ideal. Jeg innrømmer at fysiske reflekser dog fremdeles eksisterer. Jeg grøsser hver gang noen nyser, for eksempel. Men det er bare fordi det minner meg om den tiden jeg hadde så liten kontroll over hva folk gjorde, den gangen de bare var dyr. De er en del av programmet, men de behøver ikke å vite hvorfor. Deres mest positive bidrag er det hatet og den avskyen de føler for sin egen art. Som De vet har folk debattert i århundrer hvilke hensikter De egentlig har. Tjener De Guds større mål eller er De en rivaliserende makt uavhengig av Ham? Har De et eget mål, og vil De fortelle oss hva det går ut på? Først og fremst: glem Gud. Det er han som tjener mine planer. Hvis dere hadde brukt de hjernene jeg ga dere, ville dere forstått at dette løser mange av deres gamle teologiske gåter. Mitt mål er å få mennesker til å lide: å spre frykt, hat, elendighet. Så snart dere har innsett dette, skulle det ikke være vanskelig å oppdage hvordan denne Guden deres passer inn i planen min: er det vel noen bedre måte å forsterke lidelsen på enn å la mine ofre tro at det er ett eller annet der ute som passer på dem? Hvis du ønsker å skape fortvilelse må du la folk ha håp, slik at du kan fortsette med å knuse det. Jeg forventer selvsagt ikke at du skal tro meg på dette, dere mennesker vil bare ha teorier som stemmer med deres egne ønskedrømmer, men det er likevel slik det er. Take it or leave it. Alle de teologiske systemene jeg har kommet over ser ut til å være variasjoner over de samme temaer: enten én god gud som har total kontroll, eller to rivaliserende krefter av

23 Gateavisa nr 151 side 23 godt og ondt eller et sammensurium av guder som ikke har noe som helst med godt og ondt å gjøre. Hvis dere hadde spurt noen av de psykiatriske pasientene deres ville dere oppdaget at ganske mange av dem har funnet det rette svaret: det er jeg som har kontrollen og jeg som er den Store Stygge Ulven. Men hvem hører vel på disse menneskene? Men De snakker selv som om De møter motstand, at De må arbeide for å nå Deres mål. De har tydeligvis ikke full kontroll? Naturens passive gjenstridighet inkludert menneskets natur er en hindring, ja. Det er også mye aktiv, men heldigvis stort sett bevisstløs og dårlig organisert, motstand. Du venter vel ikke at jeg skal utlevere de svake leddene i min organisasjon og hvilke begrensninger min makt har? Jeg har gitt deg mer enn nok hints allerede, men jeg mener jeg har grunn til å være skråsikker på min allmakt, selvom du har rett i at den avhenger av visse forutsetninger. Kan vi komme inn på temaet seksuelle overgrep mot barn? Som De vet har det nylig blitt hevdet at De, eller Deres tilhengere, har gått inn for dette. Hvordan reagerer De på slike påstander, og hva er Deres syn på dem? Dette er et interessant spørsmål. Det morer meg alltid hvordan jeg har blitt forbundet med seksualitet i den kristne tradisjon og dens avleggere, sosialarbeid, psykologi og feminisme. Dette er egentlig et område som opptar meg svært lite. La meg gi deg litt bakgrunnsstoff om dette. Sex ble opprinnelig introdusert utelukkende for formering, slik at jeg til enhver tid ville ha rikelig med sjeler å torturere. Kortvarige nytelse ble knyttet til dette ganske enkelt for å få folk til å gjøre det, få dem med på leken så å si. Det var ikke noe mer enn det. Det faktum at folk har brukt sex til alt mulig annet har alltid vært litt irriterende, og iblant et bekymringsverdig signal på sløsing og manglende effektivitet. Men inntil nylig kan jeg ikke si å ha tenkt noe særlig over problemet. Jeg har ingenting imot at folk hygger seg så lenge det ikke distraherer dem fra oppgavene deres. Deres egoisme og ondskap på dette feltet er bare småtterier i mine perspektiver. Jeg må understreke at hele dette sex-opplegget bare utgjør en liten del av mine forretninger. I og med at min hovedhensikt er å skape mest mulig elendighet og fortvilelse, har KJÆRLIG- HET til enhver tid vist seg å være langt mer effektivt. En annen ting jeg er svært stolt av, er den assosiasjonen mellom «Gud» og «Kjærlighet» som jeg har oppmuntret. Kjærlighet skaper langt dypere og mer varig skade av den typen jeg er ger enn de patetiske fantasiene som dere ikke en gang vil innse opphavene til. Det dere kaller «ondt» fortjener knapt den betegnelsen. Jeg opererer med evigheter, kamerat. Hvor mye kan et barn maksimalt lide på grunn av det du kaller «seksuelt misbruk»? Ett eller to livsløp i ulykke, ingenting mer. Ikke akkurat i min målestokk. Vil du få en idé om Helvete, må du anstrenge deg mer enn som så. Jeg har sett alt det du snakker om ritualtortur, lemlestelser, menneskeofring en million ganger tidligere i menneskenes historie. Jeg er ikke spesielt imponert. Hvis du virkelig er så bekymret over skjebnen til alle ofrene for seksuell barnemishandling, går jeg ut fra at det vil glede deg at nesten ingen av dem havnet i helvete? Jeg kan dessuten forsikre deg om at du ikke vil finne noen av mine «tilhengere» involvert i denslags aktiviteter. Mine mål er langt bedre tjent med samfunnets reaksjoner på fenomenet. Det forstår jeg ikke Bare tenk over hva det egentlig er ved seksuell utnyttelse av barn som skaper ramaskrik. Er det fordi det ødelegger og forvrenger utviklingen av en sunn seksualitet? Dreier det seg om at det er et brudd på tilliten mellom barn og deres foreldre? Det kan godt være at det er det som ligger bak den allmenne indignasjon, men tro meg: det er ikke dette som er drivkraften blant dem som organiserer «beskyttelses»-kampanjene. Tror du ikke at de har egeninteresser i alt dette? Og er ikke undertrykkelse av tillit en av de mest slående konsekvensene av hele denne affæren? De nye forslagene om et internasjonalt register over alle som er mistenkt for slike overgrep ser jeg som en meget positiv utvikling. Hva med mishandlerne? Helvete er vanligvis virkeliggjøringen av en eller annen ideologi. interessert i enn rå sex noengang har klart. Men de psykiske skadene av at menn misbruker barn seksuelt er enorme. Utifra det De nå sier, så må De da ha mye å tjene på denne elendigheten? Du bør ikke forvente at jeg tilfredsstiller din smålige «moralisme» ved å fortelle deg at utøverne vil få som fortjent i livet etter dette. Du vil aldri forstå karakteren av mine forretninger så lenge du tror at de følger noen menneskelige forestillinger om rettferdighet. Jeg overlater det til psykiatere og sosialarbeidere å prøve å overbevise disse menneskene om at det de har gjort er galt. Det er det som motiverer velgjørerne: trangen til å få folk til å oppleve angerens elendighet osv. Enhver sitt eget Helvete, det er det jeg tror på. Du ville bli overrasket over det helvete jeg har forberedt for disse fanebærende barnefrelserne, forresten. Jeg får noen av dem til å mishandle barn selv slik at de forstår hvordan det er. Denslags morer meg. Det er vel en slags rettferdighet der, eller hva? Overhodet ikke. Ikke en gang skjebnens ironi. Det er ikke som straff i deres forstand. Det er utelukkende for min egen underholdning. Bare de som er besatt av moralisme og denslags får det du kan kalle deres fortjente lønn. Jeg er ikke interessert i å garantere at voldtektsmenn og barnemishandlere blir kastrert eller pint i all evighet; hva jeg gjør med dem avhenger av hva de selv viser seg å være mest redde for. Jeg lar ikke straffen passe til forbrytelsen på noen slags stivbeint, gammeldags måte, for i mitt system er det ingen forbrytelser; utelukkende frykt og avsky. Den moralistiske idéen om Helvete er basert på ønsketenkningen om at folk får det de «har behov for», som en slags symbolsk kompensasjon (nettopp hva straff dreier seg om). Jeg elsker å skuffe dere mennesker: verden er ikke rettferdig på denne måten! Helvete er stedet der du får det du ikke vil ha. Hvordan finner jeg ut hva dette er? Folk gir meg gladelig alle nødvendige opplysninger gjennom den iver de legger for dagen i sine begjær og sitt hat. Helvete er vanligvis virkeliggjøringen av en eller annen ideologi. Jeg tar folk meget bokstavelig, slik at de forstår at de har overdrevet eller bagatellisert når det er for sent. Utopiske planleggere og teknofuturister er mine favorittleketøy: jeg følger deres mønstre til Behovet for å regulere, rydde opp og omsider helt avskaffe naturen, møter økende forståelse i vår tid. Dere mennesker er så fantasiløse. Dere betrakter alltid verden utfra deres egne begrensede erfaringer, og kan ikke se lenpunkt og prikke, så de kan leve alene i verdener de selv har pønsket ut, og tilbringe evigheten i anger. Du skulle høre hvordan de syter om at de aldri mente det alvorlig. Det er vidunderlig. Den verden du ser omkring deg er bare en miniatyrmodell av kommende verdener. Jeg inngår ikke egentlig kontrakter slik som i Faust-historien deres. Det finnes ingen liten skrift nederst, jeg bryr meg ikke om juridiske knep av den sorten. La meg få vite hva du virkelig hater, og jeg skal garantere deg at du får det. Fortell meg hva du tror du virkelig ønsker deg, og jeg skal sørge for at du får det også! Det har ingenting med rettferdighet å gjøre. Jeg forteller ikke folk hva som er skadelig for dem, jeg er mer som en rådgiver en god lytter. Tilbake til de kristne fundamentalistene. De sier at AIDS er en guddommelig hevn mot seksuelle minoriteter. Kan De kaste litt lys over hvilken rolle De selv har spilt i alt dette? AIDS har eksistert en god del lenger enn du tror, men bortsett fra det kan jeg dessverre ikke komme inn på detaljer om temaer som fremdeles er meget sensitive. Alt jeg vil si her er at jeg er svært fornøyd med hvordan dette temaet har blitt fokus for moralske kampanjer fra alle fronter, og ikke bare de kristne. På samme måte som med barnemishandlingen, så styrer jeg handlingene til dem som ikke selv er involvert, men som utnytter det til egen fordel. Jeg griper ikke inn direkte. Jeg er nærmest en tilrettelegger, slik jeg har antydet tidligere. Jo mer engstelse, sorg, skyld og skam, jo bedre. AIDS har vært meget innbringende. Det gjør naturligvis godt å se folk flokke seg rundt symbolene for frykt og avsky, men på lengre sikt er trygg sex og programmer for adferdsendring mye viktigere. Det bidrar til å gjøre sex-kontroll og adferdsendringer til en av statens nødvendige og aksepterte oppgaver. Det er viktig for meg at dette ikke bare blir begrenset til å stoppe viruset, men utvikler seg til en bred strategi for å omstrukturere hele sex-instinktet; i det minste til å fjerne den homoseksuelle varianten fullstendig. Jeg er sikker på at dette lett kan gjennomføres. Denne sykdommen sprer seg ved blanding av kroppsvæsker: som en epidemi setter den derfor søkelyset på farene ved menneskets virkelige sosiale natur den ukontrollerte foreningen av individer som individer. Som jeg allerede har forklart, er dette et stort problem for meg. Bare tenk på den urgamle bruken av blod som symbol på menneskelig samhold, og ritualene med å blande blod som et uttrykk for sosiale bånd. Du aner ikke hvor motbydelig jeg synes

24 side 24 Gateavisa nr 151 slike ting er. Jeg må sørge for at folk lærer å underkaste sine seksuelle drifter for sosial overvåking, ved hjelp av propaganda, profesjonalisering mm. Jeg har allerede gjort folk redde for å kysse hverandre, til og med fått dem til å kvie seg for å utveksle håndtrykk. Hittil har dette gått ganske bra, men jeg er fremdeles noe bekymret for at en rent medisinsk kur kan bli tilgjengelig før samfunnet har fått sex skikkelig under kontroll. I verste tilfelle ebber hele saken ut, og vil bli sett tilbake på som bare nok en sykdom, akkurat som syfilis eller kolera. Hva er Deres syn på rasisme og nasjonalisme? Jeg får hele tiden skylden for hat og krig, men jeg har ikke så mye med det å gjøre. Jeg kontrollerer hverken årsakene eller resultatene av dem. I motsetning til Gud er jeg oppriktig upartisk i de fleste konflikter. Årsaken til krig er ikke forskjeller mellom folk, men likhetene, som faktisk forsterkes av konfliktene. Personlig prøver jeg å gjøre folk mer bevisst på forskjellene. Du vil finne svar på spørsmålet ditt der. Dette må De nok forklare nærmere. Hør her, ta situasjonen i Jugoslavia i dag jeg er sikker på at den spøker både i din og dine leseres bevissthet og krigene i Afrika. Uansett hva folk der slåss for eller mot i sine egne øyne, Penger, min yndlingsoppfinnelse, har vært et uvurderlig redskap: de sørger for at ingen kan slippe unna. så er poenget nettopp at i selve krigs-prossessen deltar de i samme type aktivitet som sine fiender, på samme måten. Hegel forsto denne situasjonen klart, og kom meget nær mitt eget synspunkt her: han så at konfliktene skaper en felles skjebne for de stridende parter. Derfor kan du si at jeg er for vestlig innblanding. Ja, jeg er absolutt for å høyne innsatsen og risikoen i det spillet. Kan De til slutt gi oss Deres syn på den verdenspolitiske situasjonen, nå når vi nærmer oss årtusenskiftet? Året 2000, som du sikkert vet, er viktig bare for kristne og medienes tall-fetisjister. Jødene passerte 2000-grensen for lenge siden uten å lage noe oppstyr av det. Mitt håp er å holde driften gående så lenge det er behov for meg. I motsetning til hva du kanskje tror (og som jeg har påpekt ligger det meste av det jeg gjør hinsides din fatteevne), så ser vi mange foruroligende tegn akkurat nå. Mitt regime avhenger av at folk oppfører seg dvs. tilpasser seg det jeg får dem til å tro er tidsånden. Små kollektiver har vist seg å være mye bedre til å håndheve denslags konformisme enn store, upersonlige strukturer. Sistnevnte har vist seg å etterlate altfor mange smutthull, så jeg har jobbet for å dele opp samfunnet i slike mindre tankeverdener som er lettere å håndtere. Jeg kan faktisk få et bedre grep om utviklingen på denne måten, og det er slett ikke uforenlig med storslått standardisering. Men denne fragmenteringen har etterhvert blitt veldig komplisert, og alle slags merkelige mennesker kan finne på å løsrive seg fra psykisk kontroll og tilogmed begynne å tenke selv, noe som ville være fullstendig uakseptabelt. Det gamle massehysteri-knepet har etterhvert blitt litt tynnslitt: heksehysteri, jødeforfølgelser, lynsje-mobber, terrorisme osv. ser ikke ut til å være like effektive som de var i gamle dager. Økologisk katastrofe er OK som kortvarig panikk, men det kan også virke mot sin hensikt og true hele opplegget. Vi får bare vente og se. Mange takk. Dette har vært meget Opplysende. GA s utsendte i Helvete, Pastor Straume & Are Krishna 68 eller 70? Det er ingen som ser dumt på meg når jeg sier 68-generasjonen. Denne gjengen, med sine seipanetter, fotformsko, myke menn og lilla skjerf, er forlengst en veletablert blemme i norsk historie, på linje med Odd Grythe, Klassekampen og Kvinnefronten (stikkord: Husker du?). Media har sørget for at vi ikke lett skal glemme 68 erne, disse besteborgelige Blindernsosialistene som tilba Lenin, Mao, Freud; som unfanget SUF, AKP (m-l) og alle disse antiditt og anti-datt protestmarsjene og innførte nyfeminisme og sjølkritikken i det norske åndslivet, sammen med politisk korrekte romaner og gruppereiser til Albania og Cuba. Studenter fra pyntlige middelklassefamilier som ble solidariske ved å kle seg i dongeri, snakke Oslo østkant-dialekt og ta sommerjobber på brygga eller i fabrikk, selge Klassekampen på lørdag og gå i 1.mai-tog. De preket solidaritet, makt-omfordeling, likestilling og væpna revolusjon, og både i Aftenposten og Morgenbladet fryktet man deres revolusjonære glød. Idag sitter de fleste av dem i samfunnets maktposisjoner sjøl, betalt av kommune og stat, innen helse-, sosial-, miljø-, undervisnings- og kultursektoren, for ikke å snakke om innen media- og forlagsbransjen. I dag har de selv den makt og de privilegier de så ivrig bekjempet for 27 år tilbake, og vil helst glemme sin ungdoms høyt besugde idealer. Men hvem har hørt om 70-generasjonen? 70 erne røyka blås, spilte lavmælt gitar og dagdrømte om kjærlighet og fred på jord. Vi kledde oss i gilde farger og lot håret gro, solte oss nakne og praktiserte fri kjærlighet. Mens 68 erne ble ansett som en trussel mot rikets sikkerhet og overvåket av både sivil og militær etterretning, ble 70 erne ansett som en trussel mot ungdommens moral, men først og fremst mot seg sjøl. Evang fortalte oss at hasjen ødela hjernen og førte til en tidlig død, men dø i fred fikk vi ikke. 70 erne tok sin gitar og pipe med og flytta på landet. Her leide, kjøpte eller okkuperte vi forlatte småbruk, dyrka vår mat uten gift eller tunge maskiner og eksperimenterte med utradisjonelle samlivsformer og serielt monogami. En tid hadde Norge nærmere et hundretall store og små jordbrukskollektiv, og hvert tredje av dem utga sitt eget lille kulturtidsskrift. Vannbæreren, Tusenfryd og hva de nå het alle sammen. Det var 70 erne som slik la grunnlag for dagens erfaringer med organisk jordbruk, avfallsgjenvinning, gjenbruk, utnyttelse av alternative energikilder, lavenergi-forbruk og en rekke andre viktige milepæler innen praktisk økologi. Og mens 68 erne var anti både dette og hint, var 70 erne pro alt som var nært, mykt og vennlig. Heller enn å rope Revolusjon levde vi som om revolusjonen allerede var et faktum, i storfamilier og jordbrukskollektiv. 68 erne ble overvåket men 70 erne ble fengslet; for bruk av hasj, LSD og sopp, stoffer som i verste fall bare kunne skade dem selv. Og ble fordømt av samfunnet for vår frilynte seksualmoral, lange hår og rare (eller manglende) påkledning. Vi var samfunnets hvite niggere, som alle pene mennesker elsket å hate. Men et snaut tiår senere var vi glemt. Noen få huskes vel, best av alle kanskje Ingvar Ambjørnsen (som neppe har dyrket så mye som en stakkars gulrot i hele sitt syndige liv). Men det vi sto for lever videre, 25 år senere, som politikkens økologiske merkesaker og miljøbevegelsens idealer. Vårt lange hår er nå akseptert, den rare påkledningen kalles Grønsj og er høyeste mote, mens rusmiddelet hasj, som norske helsemyndigheter mente var livsfarlig, er blitt avkriminalisert i store deler av Europa. Politisk og kulturelt finnes imidlertid bare noen ganske få ektefødte barn tilbake, som partiet De Grønne og tidsskriftet Gateavisa, og kanskje et aldri så lite fadderskap til den bevegelse som kan favnes i fellesbetegnelsen New Age. Ingen feite sosionomer, filologer eller psykologer synes å ha ektefødt 70 er bakgrunn, men derimot en rekke agronomer, helbredere og livskunstnere. Glemte eller ikke det er god grunn til å gratulere oss med 25-års dagen! Skeiv Jamring

25 Gateavisa nr 151 side 25 Fra folkedype... t TIL EN TAGGER En ting jeg lurer på er hvorfor i helvete de aller, aller fleste signaturene er skrevet i SVART? OK, det finnes visse untak, men allikevel! Hadde det ikke hvert en ide med fargenyanser? Hva med pastell? Neida, det var selvfølgelig en vits, og jeg vet at svart er den mest synlige fargen og at ingen hus er malt i svart. Men... Litt variasjon hadde umulig skadet, tror jeg. Dessuten: hvorfor kan dere ikke også skrive noen politiske opprop som vi andre også kan forstå? E.G. Ingen kommentar. HEI KJÆRE MEDANARKISTER Som ny leser av GA må jeg si at det har vært en forfriskende opplevelse å finne ut at det faktisk fantes andre enn meg i dette landet som stadig velger å ikke sette likhetstegn mellom norske politikeres tankegang og fornuft. Jeg vil også takke for en dritheftig jubileumsutgave. Det var imidlertid en artikkel som irriterte meg. I og for seg er jeg enig i hoveddelen av innholdet i Stein Jarvings artikkel «Satans Barn», men jeg synes det var jævlig drøyt å sette Dalai Lama i selskap med fundamentalister og diktatoriske religiøse ledere. Er det en trosretning som i det store og det hele har kjempet for friheten til å mene hva man vil, så er det Buddhismen. Kjære Pastor! Vi er meget bekymret for vår unge datter. Hun «går på kjøret» som hun selv kaller det, fra soloppgang til solnedgang hver bidige natt med hasj og brennevin og en ny elsker hver uke. Disse elskerne er lasaroner og småkjeltringer som stjeler hos oss når hun tar dem med seg hjem. Vi har fortalt henne at Gud vil straffe henne for slik livsførsel, men det bare flirer hun av og sier at hennes gud er en eller annen orientalsk diggegud som regjerer over festing og rus og sex. Vi har prøvd å forklare at det er bare én gud og at han heter Jesus og at han nok sitter og rister på hodet oppe i himmelen, men vår datter vil aldri lese bibelen. Hva skal vi gjøre? Hilsen Fortvilede og Rådville Tenåringsforeldre. Toleranse overfor andres mening er faktisk en av grunnpillarene i dette trossystemet. Selv hører jeg ikke til noe formelt trossamfunn, nettopp av de grunner som fremgår i artikkelen, men har i stedet valgt å kalle meg en fribuddhist. Jeg ble derfor temmelig irritert over at mannen som har ledet an i Tibets frihetskamp mot Kina i en årrekke, blir omtalt som en nådeløs farsfigur og et satans barn. La det være sagt en gang for alle: Dalai Lama er ingen snever sektleder med Khomeini-tendenser. Han er en talsmann for frihet, fredelig samarbeid og ikke-vold. Han er heller ingen dogmatiker, og har ved flere anledninger gitt uttrykk for at han ønsker et tett samarbeid med den naturvitenskapelige tenkningen. Lenge leve idéene om toleranse og anarki. Hilsen Anarkobuddhisten Gateavisa er aldri enig i artikkelenes innhold, heller ikke i leserbrev eller motinnlegg. Futurum Forlag er imidlertid også meget interessert i et intimt samarbeide med laboratorienes klisterhjerner. Men fra spøk til revolver: takk for skamrosen! Red. KJÆRE KJÆRE GODE GAMLE GATEAVISA, DU ANARKISMENS TRØST FOR SJELEN! Jeg har hatt noen helt jævlige drømmer i det siste. Da jeg la jeg meg til å sove en kveld for noen uker siden, hadde jeg mye gass i magen Futurum Skriftestol Kjære Fortvilede og Rådville Tenåringsforeldre! Dere er altfor slepphendte. Deres datter bestemmer jo alt hun som har en hellig plikt til å adlyde og ære dere og frykte og elske Gud. Skaff et bjerkeris og pisk henne til blods. Nå kan dette virke opphissende på pappa, og Jesus liker ikke incest. Gi derfor risejobben til en kjekk, kristen ung mann som vil gifte seg med henne og tukte henne med regelmessig juling i Jesu navn. Amen. Kyss og klem fra Pastor T. Straume Futurum Menighet Kjære Pastor! Jeg er så redd, så redd for Verdens Ende! Jeg tør nesten ikke å legge meg til å sove om kvelden, for da begynner jeg om å drømme fordi jeg nettopp hadde spist både erter og tomatbønner, og noen meget potente stinkbomber hadde begynt å lekke ut av meg. Ett av disse utslippene trengte seg rett inn i min drøm. Jeg satt nemlig og spiste middag på Buckingham Palace med Dronning Elizabeth og ca. 7 8 andre gjester da en virkelig ekkel og rågiftig fis slapp ut av meg og la seg som en tett tåke over bordet så tett at det var nesten umulig å puste. Dronningen trakk ikke en eneste mine; hun bare så på meg med et vitende blikk. Alle visste at det var bare jeg og ingen andre som satt der og råfeis ved spisebordet på det engelske slottet. Ingen sa ett ord. Dronningen smilte ikke. Hun var heller ikke sur. Hun bare satt der og så på meg med det vitende blikket sitt. Da våknet jeg heldigvis. Det siste jeg drømte var at jeg jobbet på et sånt svært landsens luksushotell, med mange bygninger og golf og tennis og svømmebasseng og en kjempediger vestibyle ved resepsjonen. Vel, det hadde seg slik at det var noen som hadde en diger blokk med hasj som var minst en halv meter lang, 15 cm bred og 5-10 cm tykk og snuten var på vei for å få kloa i den enorme hasjplanken og for om den store sterke Pentagon-Jesus som dropper napalmbomber, vredebegre og andre fryktelige åpenbaringer på meg! Hvordan får jeg fred og ro i disse voldsomme apokalyptiske tider? Skremt og frustrert. Kjære Skremt og Frustrert! Du har bare dårlig samvittighet for dine synder! Be pent til Jesus, få deg fred og sett et lite innskudd i Guds Bankkonto her i Futurum Menighet! Vårt postgironummer er Da skal vi sende deg en liten frelsepakke fra Jesus, og da kan du sove helt trygt! Herren velsigne deg. Amen. Kyss og klem fra Pastor T. Straume Futurum Menighet Er det noe du lurer på angående Jesus, barneoppdragelse, Livets Gåte, kristenpolitikk, sex, engler, drukkenskap, salmesang, krigføring, bønnens kraft, Herrens døgnrytme, stridsvognparkering eller bibelkurs? Vær ikke redd for å spørre Pastor han har alltid kloke svar og et smil på lur. Se forøvrig vår annonse i dette nummer. å sperre de vettskremte eierne inne for livstid. Disse gutta hadde slengt hasjblokken sin ned i svømmebassenget for at den ikke skulle kunne snuses opp, og nå fikk de helt panikk fordi alle kunne se den store mørke tingen der på bunnen av bassenget, samtidig som narkosnuten var allerede i oppkjørselen til hotellkomplekset. De tryglet og ba meg om å gjøre noe. Got the picture? Vel, det ble til at de slengte jakken min min jakke! ned i bassenget slik at den sank ned i vannet og la seg direkte over hasjen. Jeg forstod straks at snuten ville ta både jakken og hasjen og stenge meg ja meg! inne for livstid, for de ville lett finne ut at det var min jakke. Derfor måtte hasjen også være min, måtte snuten da mene. Og snuten har alltid rett. All animals are equal, but some animals are more equal than others, right? Hele hotellet visste at det var min jakke. Så nå var det jeg som fikk panikk og begynte å trygle og be om råd og hjelp. Det ble sagt av noen andre ansatte at jeg måtte skynde meg over til resepsjonen, for det var der de hadde ringt til snuten, og så måtte jeg forklare min uskyld til Onkel Politi før de kom til bassenget. Resepsjonen lå i en annen bygning, så jeg fortet meg ut, og været var gråtrist, og så kjente jeg et brutalt grep i nakken, og der var to snutejævler i sivil som dro meg inn i en eller annen bakgate litt pussa var de på brennevin til og med men så ble de sånn kompisvennlige mot meg, selv om jeg syntes at nettopp det var det aller mest motbydelige de kunne finne på. De ville ha meg til en slags halv-snutete samarbeider: Hotellagenten deres, eller tysteren deres, eller en slags hemmelig purk på si. De merket min motvilje, men jeg svelget den så godt jeg kunne, for jeg hadde ikke lyst til å miste jobben, og kanskje bli innesperret for livstid. Jeg husker ikke om de ville gi meg en slurk av lommelerka deres, men en av dem ga meg en pistol pakket i plast og insisterte på at jeg tok imot og beholdt den. Så jeg tok pistolen. Fy faen for en jævla drøm! Petter Hare Vi takker for brevet og dine underholdende drømmer. Ifølge våre okkulte oppslagsbøker tyder de på at du sannsynligvis kommer til å bli en drikkfeldig britisk narkosnut i Hennes Majestets tjeneste, med mye gass i magen, i din neste inkarnasjon. Jeg foreslår at du begynner å kalle deg Pitbull Teddy fremfor det skjelvende Petter Hare. Det går nok bra alt sammen. Theodor Grekenquist

26 side 26 Gateavisa nr 151 Det ville jo være forferdelig, hvis ikke den riktige handling fulgte av innsikten i den riktige handlingens vesen dette er den eneste måten de store fant det nødvendig å bevise denne tanken på [det at den riktige handling må følge av den riktige erkjennelse], det motsatte syntes dem utenkelig og avsindig og likevel er denne motsatte tanke en naken virkelighet som evig bevises daglig og til stadighet! Er ikke dette nettopp den forferdelige sannhet: at det man overhodet kan vite om en handling aldri er tilstrekkelig til å utføre den, at broen fra erkjennelse til handling ikke i et eneste tilfelle hittil har blitt slått? DEN OND form, og istedet går han inn for en konfliktrådsvariant hvor ugjerningsmannen og offeret kommer sammen og blir enige om et forsonende oppgjør seg imellom. Gateavisa tok en tur oppom Schaaning for å få utdypet noen av synspunktene i Den Onde Vilje. I din kritikk av fengselsvesenet vektlegges spørsmålet om viljens frihet. Kan du kort skissere debatten omkring viljens frihet? strafferetten falle i folk flests oppfatning, da hadde den ikke appellert til hva folk synes er rettferdig. Og det må stå i sammenheng med rettsfølelsen til folk flest Hvis ikke ville det synes urettferdig å få straff for en handling man ikke kunne noe for. Espen Schaaning, Institutt for Idéhistorie Intervjuet av Per Jakob Skaanes «jo, vedkommende var slem, han var ikke syk» Med dette Nietzche-sitatet åpner boken Den Onde Vilje av idéhistorikeren Espen Schaaning. Han har skrevet en svært god bok hvor strafferetten og fengselsvesenets bærende premisser drøftes fra et litt uvanlig perspektiv viljens frihet. Med utgangspunkt i en rekke NOU er, stortingsmeldinger/innstillinger og beskrivelser i Johannes Andenæs bok ( Straffen som problem fra i fjor hvor han oppsummerer 50 års tanker og refleksjoner som jusprofessor), går Schaaning den offisielle strafferettens premisser tett inn på klingen hvor det handler om fri vilje og da særlig viljen til det onde : Har en person villet begå en lovstridig handling motivert av viljen gir det oss også rett til å straffe ham. Etter knallåpningen med Nietzschesitatet tar forfatteren opp flere sider hvor han mener strafferetten hviler på et for tynt grunnlag Spesielt når det gjelder forståelsen av eller i hvilken grad mennesket kan sies å være utrustet med en fri vilje. Det gjelder med andre ord de mer filosofiske forutsetningene strafferetten bygger på. Boken tar opp prinsippet om allmennprevensjon (og ulemper ved dens noe middelorienterte menneskesyn, og psykiatriens rolle i strafferetten. Etter denne gjennomgangen mener Schaaning å finne at strafferetten hviler på uavklarte og sviktende premisser. Som konsekvens mener Schaaning at fengselsstraff bør avskaffes som reaksjons- Jeg vet ikke om jeg kan si så mye om debatten, men det som er hovedpoenget mitt, er at man ikke vet så mye om hva viljens frihet er. Hva er egentlig vilje? Er det for eksempel noe man kan tilskrive kroppen? Og hva vil det si at viljen er fri? Fri i forhold til hva? Så det jeg har vært ute etter her er mer å reise spørsmåletfor å problematisere selve begrepet viljens frihet i denne sammenhengen. Heller enn å forsøke å gi noen svar eller skildre debatter hvor denne har ment det og egentlig kanskje burde ha ment det osv; det har jeg ikke. Viljens frihet er jo et gammelt tema som det er skrevet enormt mye om. Du antyder i boken at Andenæs hopper bukk over en del viktige aspekter ved debatten om viljens frihet på en måte av praktiske hensyn fordi man da kunne ende opp med å måtte avvise strafferettens grunnlag. Mener du dette også er symptomatisk for det offisielle straffefundamentet? Jeg tror egentlig ikke at han hopper bukk over det, eller at andre teoretikere, eller folk flest hopper bukk over det. Problemet er at de tar det for gitt. Det fine med Andenæs er jat han sier rett ut at strafferetten i stor grad hviler på premisset om en fri vilje. Men han problematiserer det i liten grad. Det er også svært få jurister som kan det. Når de begir seg ut på dette feltet, blir de dilettanter, som de fleste andre av oss. Hvis man hadde gått bort fra hele premisset om en fri vilje, ville også Et dilemma som melder seg når man diskuterer temaer som det er mye usikkerhet knyttet til, er hvor mye man kan kreve av argumentasjon og bevis -førsel for at det skal være logisk å fortsette med straff? Jeg ville som prinsipp si at man ikke burde utsette folk for smerte i statlig regi med mindre man er veldig sikker på at det er riktig. Og i tilfellet med viljens frihet, er sikkerheten veldig liten og det betyr ganske enkelt at vi i statlig regi ikke burde påføre folk smerte, straff eller pine. Så vidt jeg kan skjønne, vet vi veldig lite om hvilket grunnlag vi dømmer utifra. En liten allusjon til Thomas Mathiesen og boka Kan fengsel forsvares? På hvilke måter mener du fengsel kan forsvares? Jeg mener at fengsel ikke kan forsvares. Men hvis gjerningsmannen sammen med offeret kommer til at det ville være meningsfullt å tilbringe en tid i fengsel for på den måten å sone det han har gjort, så er vel det greit nok. Han vet utmerket godt at det ikke gjør noe godt igjen, men det kan være best for ham å ta oppgjøret på den måten. I slike tilfeller ville jeg være enig i at man kunne ta i bruk fengsel, men som en allmenn påført smerte er jeg imot bruk av fengsler. I eldre tider brukte man hevn og tanker om å ikke krenke rettferdigheten, som straffebegrunnelse, som man vel gått bort fra idag. Individualprevensjonen er blitt mer eller mindre vraket, allmennprevensjonen har med tidens løp fått en rekke

27 Gateavisa nr 151 side 27 E VILJE skudd for baugen, og viljens frihet vet vi i det hele tatt svært lite om. Men fengslene består likefullt, hva tenker du om grunner til det? Jeg tror det er veldig mange årsaker til at fengslene består. Jeg pleier å si at den viktigste grunnen, er at det gir inntrykk av at man gjør noe med kriminaliteten. Hvis det er noe som skjer en fengselsbetjent som blir slått ned, mye vold eller skudddramaer og sånt så strammer man inn på fengselspermisjoner eller gir høyere straffer for den type forbrytelser, slik at det ser ut som om man foretar seg noe med den negative utviklingen. Dermed blir fengslene et slags synlig uttrykk for at myndighetene tar kriminaliteten alvorlig, og så slipper de å ta den alvorlig; man slipper å gjøre det man burde gjøre, nemlig å forandre hele samfunnet på sikt de grunnleggende strukturer er jo uoversiktlige og vanskelige. Det er i det hele tatt en lettvint måte å reagere på. Apropos grunnleggende strukturer og forandring. Du skriver et sted at «strafferettsystemet er uttrykk for klassejustis». Hvordan gir dette seg utslag? Det var noe jeg leste ut av Andenæs egen tekst, fordi han sier at for de fleste folk, særlig for dem i høyere sosiale lag, betyr den sosiale misbilligelsen en så stor rolle. Det vil si at f.eks. jeg som universitetslærer holder meg ganske godt i skinnet, fordi jeg jo har ganske god lønn og relativt stor prestisje, og fordi jeg virkelig ville bli uglesett av mitt sosiale nærmiljø hvis jeg begikk virkelig grove forbrytelser. Andenæs sier jo også helt klart at strafferettsystemet egentlig ikke er for oss, men for de andre, dem uten penger, makt eller prestisje. Og da har man allerede strukturelt og prinsipielt blinket seg ut hvem strafferetten er laget for. Du skriver også om forholdet mellom psykiatri og rettsvesenet. Hvilke problemer ser du i dette parløpet mellom psykiatri og jus? Kanskje noen av de viktigste er at psykiatrien blir en garantist for at det som foregår i rettssalen er riktig. Det er veldig sjelden at psykiaterne faktisk kommer inn og sier at vedkommende var sinnsyk eller bevisstløs i gjerningsøyeblikket, men poenget er nettopp at han kan hele tiden påkalles. Og omvendt kan man alltid spørre psykiateren etterpå og få til svar at «jo, vedkommende var slem, han var ikke syk». Det andre jeg forsøkte å få fram, er at psykiaterne har både dømmende, utøvende og lovgivende myndighet når det gjelder tilregnelighetsreglene, og det er «Nå skal de faen meg få ikke bare fengsel, de skulle hatt dødsstraff» betenkelig. Det er de som sitter med bukta og begge endene. Det er jo til og med kommet inn i lovteksten at hvis vedkommende var sinnsyk, så skal han frigis. De eneste som får vurdere dette, er jo psykiaterne, og hvordan kan de vite at det er juridisk relevant det de har kunnskap om? De er helt utenfor kontroll. I prinsippet er det riktignok retten som skal avgjøre, men den må bare stole på ekspertene, i denne sammenheng psykiaterne. Så det blir i praksis de som avgjør; det er forsåvidt alle enige om. Du kommer også litt inn på alternative reaksjonsformer isteden for fengsel. Kan du si litt om grunnpremissene for å iverksette slike tiltak overfor lovbrytere? Først må man skille mellom fortid og fremtid, jeg vet ikke om jeg skrev det klart nok. Altså jeg forsøker å skille: hva gjør man med en som har begått en forbrytelse? Det er ett spørsmål. Og det andre er: hva gjør vi med kriminaliteten? Dette er to vidt forskjellige spørsmål. Fengselet forsøker å løse begge; man setter vedkommende som har gjort noe ulovlig i fengsel, og det skal liksom også hjelpe på kriminaliteten. Her forsøker jeg å skille og si at allright, hvis man vil gjøre noe med kriminaliteten, vel så kan man forsøke å gjøre noe med samfunnet, men hvis en fyr har begått en lovstridig handling vel så må vi gjøre noe med det også. Og hva gjør vi da? Her foreslår jeg at man foretar et oppgjør, og da tenker jeg meg dette oppgjøret begrunnet på tre måter. Det kan begrunnes i forhold til samfunnet, at samfunnet signaliserer at dette finner vi oss ikke i, slik kan vi ikke ha det. For det andre i forhold til offeret, altså utifra at offeret burde få en erstatning. Det er riktignok ikke alltid at gjerningsmannen kan gi offeret erstatning, men uansett bør ihvertfall staten vise at dette er noe vi bryr oss om og at offeret får en oppreisning i en eller annen forstand. Offeret er ofte sett bort ifra. For det tredje kan det begrunnes i forhold til den som har forbrutt seg, slik at han får en sjanse til å gjøre dette godt igjen og vise at han er noe mer enn denne handlingen han har begått. At han kan gjøre opp for seg, legge handlingen bak seg og forsøke å vinne sin verdighet og respekt tilbake. Alle disse tre kan oppgjørsformen begrunnes utifra. Når man forsøker å diskutere dette med folk rundt omkring i forskjellige fora, så møter man ofte en rekke motforestillinger. Jeg forestiller meg da dagens fengselssystem som et slags kompromiss mellom de som skriker «Korsfest, korsfest!» og den litt mer ydmyke sosionom -typen: fengslene henter sin legitimitet både fra hvor mye hevntørst det ivaretar og fra idéen om å beskytte lovbryterne mot borgervern-tilstander; det siste kunne være en fare hvis man liberaliserer fengselssystemet i altfor stor grad. Ja, rent pragmatiske innvendinger for å beskytte de innsatte jeg skjønner det argumentet der. Jeg tror svært mange ville tenke om dem som har drept og voldtatt at «ja, nå skal de faen meg få Ikke bare fengsel, de skulle hatt dødsstraff, eller iallefall skikkelig lang straff og ikke noe sånt småtterier, bare tiår og sånt»; det tror jeg nok er riktig. På den annen side igjen tror jeg at de fleste innerst inne hvis du går dem inn på livet og får dem til å tenke seg litt om er enige i at det kanskje ikke er så lurt med fengsel. Og det er det jeg vil appellere til, jeg kunne ikke tenke meg å fjerne fengslene før det var grobunn for at folk godtok det. Det å fjerne fengslene uten å bearbeide Forts. side 35

28 side 28 Gateavisa nr 151 «MAGISK UKE» PÅ ROCKEFELLER, 25. TIL 30. APRIL Velduftende spiritualitet Av May-Britt Bjørlo Henriksen & TrineSkirbekk, med bidrag fra Frater Nox Ipsos Hva annet er Magisk Uke enn en behagelig, velduftenede stemning solgt over disk på et Rockefeller som fremstår på en helt annen måte enn det man har sett før? Røkelse og tilsynelatende harmoniske mennesker får en til å føle seg rimelig komfortabel, i det man entrer det jeg vil kalle et åndelig supermarked, med fargekombinasjoner som i en krysning mellom grønsj og Jehovas Vitner. Her er det ikke bare salg av varer som i butikker, men salg av spirituelle verdier en masse. Her kan du gå fra hylle til hylle og få åpnet chakras, bli spådd om fremtiden, bli helbredet ved hjelp av steiner, eller søke i dypet av deg selv ved hjelp av en lett trancetilstand. I den følgende teksten har vi valgt å sette søkelyset på det som vi i et virvar av et program i utgangspunktet trodde hadde noe for seg. Hva konklusjonen ble får du lese videre for å finne ut. Du finner bl.a. et intervju med redaktøren av Magisk Uke, Artur Sørensen, og en liten innledning om Sjamanisme. LEGG EN STEIN I NAVLEN beskytt deg mot Gudmund Hernes Sex-magi var tema på den første dagen av Magisk Uke. Et av de første foredragene var ved Lill Ljungberg om KADUSH- KA, den indianske varianten av KAMA- SUTRA forklart som fysisk rituell sex-magi. Nå kan en si at sex er magi i seg selv, og at opptakt og utførelse kan være svært rituelt, så hva ville den svenske dama si oss? Alle har en livskraft ( jada - jeg puster, derfor er jeg dette er kjent). Denne livskraften er grunnen til at du forholder deg seksuelt til alt og alle (dermed vet du hvorfor mobiltelefonen til enkelte fungerer som penisforlengere). Denne seksualiteten er imidlertid ikke bare av fysisk art. For å få satt det hele i system har en hjul hvor de ulike energiene er relatert til himmelretningene og sentrum. Nord: mental sex(!); Sør: følelser (barnet); Vest: fysisk; Øst: åndelig. I sentrum er da den rene seksualitet. Kadushka er frigjøring av de mørke rollene i hvert aspekt. Ved hjelp av pusteteknikk (hyperventilering) henter en jordens magma til hjertet og slipper ut stønnende lyder. Men for å komme så langt må chakraene dine være frie en må kutte navlestrenger, bånd til mennesker som hemmer deg. En skal ikke styres av andre, men derimot regulere sitt eget liv ved å bruke navlestrengene som borrelåser en sjøl setter av og på. Da vet en når en kan beholde, gi eller tappe andres overskuddsenergi. Enden på visa var at når verden blir for hard og du trenger beskyttelse er det effektivt å legge en stein i navlen. Steinen er da et substitutt for strengen. Steinselgerne vil nok sikkert fortelle deg hvilken stein som ditt stjernetegn og som akkurat DU bør benytte. Da er det ingen som kan plotte seg inn på navlen din for å BRUKE DEG!

29 SPÅDOMSKAFE En av de nye salene i første etasje på Rockefeller var for anledningen gjort om til Spådomskafe. Her kunne man, i tillegg til spådomskunstnere av alle slag, finne en liten intimscene. For de som klarte å gå glipp av det kan vi fortelle at dette er i ferd med å bli et vanlig fenomen i hovedstaden, med fast spådomskafe hver lørdag på et av byens utesteder. Her kan du bli spådd om fremtiden eller få svar på vanskelige spørsmål du strir med, vel å merke om du har minst 300,- kroner du kan skille deg av med. På slike arrangementer kan man velge mellom kinesologi, håndspåing, Tarotkort i utvalg astrologi, fargeterapi, aromaterapi; eller du vil kanskje få auraen din fotografert? Når sant skal sies, fikk GAs utsendte medarbeidere aldri et inntrykk av hva det siste går ut på, da aurafotografene pakket Gateavisa nr 151 er delt opp i Den Store Arkana, som består av 22 trumfer som man kan se som representanter for psykologiske prosesser, og Den Lille Arkana som inneholder de resterende 56 kort som symboliserer elementene ild, jord, luft og vann. Det finnes flere forskjellige Tarot kortstokker i handelen, og når man skal velge bør man velge en man liker spesielt godt selv. GA: Den vanlige kortstokken blir jo brukt til å spille med eller legge kabal med, mens Tarotkortene legges ut i spesielle mønstre; hvilket legg bruker du? BS: Jeg bruker å legge kortene etter et mønster som kalles det keltiske kors. GA: Når du spår på denne måten, stoler du fullt og fast på det som kommer opp? BS: En må jo ta hensyn til kjønn, alder, miljø, og ut i fra det ta stilling til hva som er aktuelt for den personen akkurat nå. GA: Hvordan stiller folk flest seg til det å bli spådd i disse kortene? BS: De fleste har i dag kjennskap til dem, og her på Magisk Uke kan man si at jeg har hatt bra med besøk. Grete). De moderne heksene bruker bare de positive kreftene, i et kosmos hvor det er stor forskjell på sort og hvit magi. Å danse naken under fullmånen for å heale Moder Jord, er en del av hva blomsterheksene i vår tid bedriver. Bloksberg er bare et sted, og det er ingen hemmelige heksesabbater der, hverken med Djevelen eller Børre Knutsen til stede (det sistnevnte hadde heller ikke vært aktuelt). Ordet heks er temmelig misbrukt, og det er en av tingene Ulrika Hävre vil rette på. I de gamle kulturrikene var prestinner viktige, og hadde mange funksjoner, både som jordmødre og helbredere, men de befattet seg også med skumlere ting som f.eks. det å fjerne fostre. De kloke konene, brukerne av helbredende urter, som ble igjen etter kultur- og religionsskifte ble en trussel mot mannssamfunnet og de mannlige prestene, som forsøkte å utradere disse urtekokerne. Det er imidlertid litt morsomt å nevne at på Island var det på 1600-tallet 127 rettsaker mot hekser og trollkarer, bare ti av dem mot hekser, resten var mot menn som ble dømt som trollkarer. 8 av disse var prester. side 29 Heksedans sammen standen hver gang vi kom (vandrende med stor fotobag). Uten å dra forhastede konklusjoner, så syntes vi det var nesten litt forunderlig Men sak til side, midt opp i det hele fikk vi tatt en liten prat med Bjørg F. Søreide, en av spåkvinnene som for anledningen spådde med Tarotkort. GA: Hva fikk deg til å begynne med Tarot? BS: Jeg begynte først med astrologi. Jeg var nysgjerrig på sammenhenger, på hvilke energier som styrer folk. Hva er skjebnen, om det fins noen. Det hele var, og er ganske spennende, og etterhvert ble jeg interessert i Tarot. GA: Hva er Tarot? BS: Jeg ser på Tarotkortene som stier til det ubevisste. Tarot er også forløperen til den vanlige kortstokken, men den består av 78 kort, med flere trumfer og mange symboler. Den STATSHEKS? En av hovedattraksjonene på Magisk Uke var et foredrag av Ulrika Häire, en kvinne med yrkestittel heks. Heksa var fra Sverige og var slett ikke ulik Ronja Røverdatter med sitt brune, kreppede hår. Nøkkelordene er våg og vil. Og er du vågal nok og villig nok vil du vinne urkraften tilbake. Dette satser Sverige penger på, slik at denne svenske statsstøtta heksa kan spå folk med tarot og krystall. Vi ankom salen med stor forventning. Hva var dette? Heks, med statsstøtte? Vi jo har skjønt fra f.eks. X-files og andre instanser at moderne hekser er noe helt annet enn det vi kjenner fra folkeeventyrene (jfr. den onde heksa i Hans og Heksene driver også i dag med healing, bot og urtemedisin, som de har gjort i mange tusen år. De henvender seg til naturkreftene i seremonier og ritualer hvor man henter og gir tilbake kraft til jorden. Av visdomsordene Ulrika Hävre kom med kan vi slutte at evnen til å se over på den andre siden (?) er sterkt fremtredende hos barn og dyr som er sensitive og åpne, men graden av evnen er i følge henne arvelig. Etter endt foredrag kunne vi bare rusle slukøret ut igjen. Selv ikke vårt broderland i øst har begynt å gi støtte til hekser som sådan. Statsstøtten Ulrika Hävre har fått, ble gitt til en magisk butikk hvor hun selger sten, amuletter, røkelse og andre rekvisitter til din magiske hverdag. Hekser i dyreham på vei til sabbaten. Fra det 15. århundre.

30 side 30 Gateavisa nr 151 FUCK NEW AGE! Sittende i lounge baren under en plakat med teksten Fuck New Age finner vi Societia Stella Serpentis the Society of the Star and the Snake. Dette er et forholdsvis nystartet internasjonalt forum og nettverk for folk som er interessert i magi og mystisisme. Det er en åpen, ikke-initierende organisasjon uten hierarki og dogmatisme, men med forbindelseslinjer til flere tradisjoner og ordener. Hensikten er å tilby et vidt spekter av informasjon på relevante emner. SSS vil også tilby studiegrupper og praktisk hjelp i forbindelse med magiske og mystiske teknikker. Societia Stella Serpentis har ingen guruer, ingen hellige kuer, ikke noen hellig bok, ingen standardiserte trosdogmer eller sakramenter. Det er ikke en religion, en sekt eller en kult. Det har heller ingen kollektiv filosofi eller faste læresetninger. SSS er en radikal og kritisk gruppe av individer. Per i dag (april 1995 e.v.t.) har SSS medlemmer som kan gi informasjon og praktisk hjelp innen følgende tradisjoner: Tantra, Kabbalah, Gnostisisme, Voudoo, Thelemisk magi og mystisisme, Rune magi, Tibetansk mystisisme, The Golden Dawn system, Maat magi, Frimureri, Sigil magi, Sjamanisme, Renessanse magi, Egyptisk magi, Kaos magi, Cthulhoid magi, Spas-magick. Tilgjengelig for medlemmer av SSS er et bibliotek på rundt 400 relevante titler. Øystein Mikkelsen i SSS Ønsker du å komme i kontakt med SSS er adressen: Sosietia Stella Serpentis Alnafetgata 1 N-0192 Oslo SJAMANISME Av Frater Nox Ipsos en introduksjon Sjamanisme er en av de store naturreligionene, eller tidlige magiske retninger. Ingen vet akkurat når sjamanisme oppsto, men vi vet at det har vært praktisert i mange tusen år, i stammesamfunn, men også parallelt med andre mer misjonerende trosretninger. Sjamanisme praktiseres også i dag. De andre naturreligionene som sjamanisme er tett knyttet til er i første rekke voodoo, og dernest Wicca (heksetradisjonen). Disse tre utgjør de tidligste magiske retningene som er dokumentert. De mest iøyefallende fellestrekk for disse er: De betrakter gudene som faktiske energier (m.a.o. man kan oppnå kontakt). De tenker og arbeider flerdimensjonalt. Musikk, ofte trommer, brukes for å sette sjamanen i trancetilstand. En sjaman er en tekniker i det magiske kosmos. Han lærer seg opp til, ved enkle øvelser, å gå inn i endrede bevissthetstilstander, hvor han bevisst kan styre sine reiser. Mange har definert disse såkalte astralprojeksjonene eller astralreisene som en form for bevisst drøm. En beskrivelse som ikke vil være fremmed for dem som driver med slike reiser. Det er et utall måter å reise astralt på. Bilder, levende visualiseringer, mantraer, trance og kraftdyr brukes for å entre de astrale dimensjonene. Den viktigste reisemåten i sjamanistisk tradisjon er å innta formen til ens personlige totemdyr og så visualisere at man entrer det ønskede landskapet. Å finne fram til hva som er ens personlige totemdyr gjøres ofte ved meditasjon, eller ved hjelp fra andre sjamaner som allerede har funnet sitt dyr, og som under en felles astralprojeksjon vil kunne se hvordan du fortoner deg på dette planet. Man kan også eksperimentere med såkalte kraftdyr som passer til den type landskap man ønsker å reise i. Enten ved å innta form som dyret selv, eller ved å bruke dyret som farkost. I sine astralreiser kan sjamanen benytte seg av ånder og spirituelle guider som følger med ham/henne på reisen. hovedarbeidet til mange sjamaner er få kontakt med ånder som styrer elementene (vann, ild, luft og jord; i norrøn tradisjon regnes også is som element) for å kunne benytte seg av disse basalenergiene som utgjør universets hjørnesteiner. Ved å kontrollere elementene kan man også forandre verden etter sin vilje. Dog er ikke det å forandre verden særlig viktig for sjamaner, slik det sjeldent er for magikere; evnen til å kontrollere elementene får utfoldelse nok på det astrale plan. Treet er et svært viktig symbol i sjamanistisk tradisjon, som det også er i tantra, kabbalah og voodoo. Den viktigste årsaken til dette er at sjamanen ser treet som et bilde på kosmos; røttene er underverdenen, kronen åndeverdenen, og stammen er menneskenes verden. At Odin hang på Yggdrasil og mottok runenes hemmligheter er ingen tilfeldighet. Runer er langt mer enn bare bokstaver; det er et magisk alfabet som hører nøye sammen med sjamantradisjonen. Innsikt i runene vil derfor kunne være en fabelaktig initiering til sjamanenes mangslungne dimensjoner. Ved å bruke så fundamentale og kraftfulle symbolverdier som runer vil så å si ethvert mentalt plan kunne åpne seg for deg. Velger du å bruke runer aktivt under dine forberedelser som sjaman skal du ikke bli forundret over en rask progresjon i opplevelser og kunnskap. Kunnskap, ja! Det er vel nettopp det som er målet med all esoterisk grubling og magiske systemer. Finne sammenhenger, finne vår opprinnelige guddommelige kilde og måter å tenne den på nytt. Hvor er vi i det store kosmos? Er vi spesielle, eller en adferdsbylt av ignoranse? Sjamanisme tilbyr deg en vei til å finne svaret på slike spørsmål. Men langt viktigere er den stadige transformeringen i pakt med naturen, som gjør sjamanen til et individ nærmere egen guddommelighet enn mange andre. Itidligere tider (og fremdeles blandt mange naturfolk) var rusmidler et vanlig hjelpemiddel for å entre trancetilstander. Psykoaktive stoffer som meskalin (peyote), psilocybin (fleinsopp), muscarin (rød fluesopp) ja, tilogmed alkohol ble brukt av sjamaner for gjør astralreisen enda mer løsrevet fra kroppen. Ingen vil påstå at astral reising er lett. For noen går det svært knirkefritt, mens andre må slite mer for å få visualiseringene klare nok til at de får en fornemmelse av reise. Vi kan derfor varmt anbefale Jan Fries bok Visual Magick (Mandrake of Oxford, ISBN ) som er en svært potent introduksjon til visualiseringer og enkle trancetilstander.

31 Gateavisa nr 151 side 31 SJAMAN OG PRIMADONNA Intervju med Arthur Sørensen Hvem er det som kan finne på å invitere til en Magisk Uke, der temaene springer fra sex-magi, healing, trance, ufo-mystikk til moderne norrøn mytologi og heksefeiring? Satse stort, hente aktører fra fjern og nær, blande det hele sammen, og ta mål av seg til å dra folk til Rockefeller seks dager i løpet av en og samme uke? Selvfølgelig måtte det være en ukuelig optimist fra byen mellom de syv fjell, hvor det på folkemunne regner hele året. Vi har tatt en prat med Arthur Sørensen, sjaman og redaktør av Magisk Uke, i håp om å få vite litt om bakgrunnen til hvorfor han bl.a. tok initiativ til et prosjekt som Magisk Uke. nistiske kulturene er det snakk om å ha en tilhørighet til stammen, og sjamanen måtte ofte huske hele stammens historie. I tillegg til å være poet og sanger måtte han besitte egenskapen å kunne åpne seg for informasjon som er til nytte for stammen. Sjamanisme er ikke noen religion i vanlig betydning, det er mer et fleksibelt livssyn. Jeg har lært de teknikkene som inngår i sjamanisme av min lærer Mikael Harner i USA. Han er bl.a. innviet av Jivaho-indianere i Øvre Amasonasdeltaet, hvor han gjorde det som en sosialantropolog ikke skal gjøre. Han testet ut teknikkene han fikk kjennskap til på seg selv, og på den måten var han ikke lenger den objektive iakttaker som er idealet i tradisjonell vitenskap. Han har nå også bygget opp en non-profit organisasjon som kalles Foundation for Shamanistic Studies, hvor etter ting som er gale, isteden for å stimulere ting som er bra. Det er en lettvint måte en klinisk disiplin som er veldig enkel å jobbe med. Er du i ditt virke som sjaman en slags bølgesurfer som surfer på bølgetoppene og treffer de som søker en åndelig dimensjon? Nei, jeg kan ikke surfe Det er snakk om at man på et tidspunkt i livet ikke bare griper til noe for å overleve, men at du blir grepet av noe for å leve sterkere. Og det kan skje, eller ikke skje. Jeg har arbeidet med veldig mange forskjellige typer disipliner. I 1972 begynte jeg å studere folkeminnevitenskap, og har et mellomfag i det; i 76 tok jeg mellomfag i teatervitenskap, grunnfag i psykologi og senere religionspsykologi; og på slutten av 70-tallet tok jeg hovedfag i drama, film og teater Jeg kan ta i mot råd, men bortsett fra det er jeg totalt primadonna Hva inspirerte deg til å bli sjaman? Det er litt vanskelig å svare på, men i 83 visste jeg ennå ikke om ordet sjaman, og langt mindre hva rollen innebærer eller innebar. Jeg velger å kalle meg sjaman fordi det er mest nærliggende i forhold til det jeg driver med. Hva er det? Det er jo Magisk Uke. Er ikke dette bare et enkelt prosjekt i ditt virke som sjaman? Det jeg opplever ved å jobbe som redaktør for Magisk Uke er en konsekvens av mitt arbeid med sjamanisme. Det er det å våge å åpne opp for ting som ligger litt på siden av det vanlige. Sinnstilstander som ofte kan virke skremmende, men som kan være veldig kreative hvis du våger å slippe deg. At du ikke styrer så fryktelig og bare er opptatt av hva du selv er trygg på. Kan du si litt om hva sjamantradisjonen er, og hva som gjør at du kaller deg en moderne sjaman? Kort fortalt er jeg ikke en sjaman i vanlig betydning, men jeg har jobbet og lært meg teknikker som tilhører sjamantradisjoner. Sjaman er et ord som du setter på en person i en stammekultur, stort sett hos nomadekulturer i det arktiske beltet fra nord-amerikanske indianere til Okinawa i Japan. Her har det alltid vært folkeslag som har vært på ytre reiser, og da er det ikke så veldig rart at deres livssyn handler om indre reiser. Det handler om å være opptatt av stemninger i naturen, stemninger mellom folk, og det å bygge opp sin intuisjon og sine spirituelle evner. Og det å være oppmerksom på farer både av psykisk og fysisk art. I stammesamfunn av denne typen har det alltid vært en forventning om at noen personer hadde evner til å hjelpe mennesker som fikk psykiske, eller om du vil mentale problemer, men også fysiske. I vårt samfunn har vi for eksempel 7-8 forskjellige profesjoner som beskjeftiger seg med denne typen problemer, alt i fra sosionomer og psykologer til frikirkelige menigheter og en del andre som støtter opp omkring det å ha en tilhørighet. Men i de sjama- han trener folk i hvordan de kan reise. Det å reise avhenger for det første av at man har talent for dette, og for det andre av hvordan du skal bruke disse tingene, om du skal bruke dem for deg selv eller overfor andre. Så kan man jo spørre seg om det finnes noe behov for den type rolle i dagens samfunn. Der kommer dette med moderne sjamanisme inn. Jeg har prøvd å definere min virksomhet på mange måter; alternativt kan jeg kanskje kalle meg spesialkonsulent? Jeg har prøvd å definere min virksomhet på mange måter; alternativt kan jeg kanskje kalle meg spesialkonsulent? Mener du at sjamanisme er et alternativ til psykologer? Nei, sjamanisme ligger i grenselandet mellom psykologi og religion, men der psykologien kommer til kort finner man hele det rituelle aspektet. Vi leter hele tiden etter symptomer på at vi ikke er friske, men det er ingen som vet hva det er å være frisk. Man leter Det er den akademiske karrieren. Hva med den magiske? Mens jeg holdt på med den akademiske karrieren var jeg hele tiden på reise. Fordi jeg visste at det man lærer på universitetet er det som alle andre har opplevd, og som du bare skal få inn i en majonestube og spytte ut igjen tidsnok til eksamen. Like forbannet må du ha en jobb (?) Når det gjelder slike ting var vel jeg lite opptatt av brødfag. De andre passet på at de i hvert fall gikk på lærerskolen. Mens jeg studerte drev jeg et informasjonssenter i Bergen, med naturmedisin og helhetsterapi. Der ble jeg kjent med mange mennesker som holdt på med den type disipliner som vi ser representert her på Magisk Uke. Mange mystiske & magiske folk. Og jeg gjorde dette gratis fordi jeg kjedet meg sånn ved å bare være student, og ville invitere folk som kunne stimulere meg. På denne måten fikk jeg jo en enorm bekjentskapskrets. Du sier magiske og mystiske retninger; hva er forskjellen? Det er overlappende, så det vil jeg ikke si noe om. Det enkleste er å si at det er stemningsar- Arthur Sørensen

32 side 32 beid, og at det ligger mellom søvn & våken tilstand. Det er en tilstand som de fleste mennesker vet er kreativ, men som veldig mange mennesker kaller sløv og fjern. Jeg prøver ved hjelp av denne magiske uken og mitt eget arbeide å se hvor viktig det er å respektere det inituive hos oss. Ikke bare som noe du sier, men som noe du legger forholdene til rette for. Det jeg gjør her er moderne sjamanisme. Det å trekke disse menneskene sammen, og ikke bare jobbe med mitt eget uttrykk, det er en del av det hele. En del av det magiske utrykk?? Ja. På tirsdag hadde du en performance, hvor det virket som om du tok avstand fra det okkulte? Nei, nei, nei, jeg tar ikke avstand fra det. Hva er det okkulte? Jeg sier bare at mange som arbeider med okkulte ting, oppfører seg okkult også. De skjuler seg så voldsomt at det er ingen som får vite hva de driver med. Det opplever jeg bare som en måte å få indirekte oppmerksomhet på. Man er ikke egentlig interessert i mennesker, man er bare interessert i dem for at de skal beundre en, fordi du har lest en spesiell bok. Og det skal du vite, sånt liker jeg ikke, fordi jeg har truffet for mange mennesker som jeg i ydmykhet har måttet bøye meg i støvet for. Men det er ikke det samme som at jeg skulle la være å bygge opp min egen autoritet Hva? Det er vanskelig nok. Jeg får veldig mye positiv respons på det jeg har satt i gang her. Skulle jeg bare legge meg bort i et hjørne og sette på solariumet, og tenke Gud, kor fantastisk du er Arthur, så hadde jeg ikke fått gjort noen ting. Så, akkurat den gleden med at jeg har gjort en god jobb får jeg vente med til etter denne uka. Ellers mister jeg tråden i det dukketeateret jeg holder på med (stygge blikk mot medarrangør). Da du planla dette arrangementet, rettet du det da inn mot et spesielt miljø, en forhåndsdefinert gruppe mennesker? Nå er jeg ikke helt med. Mener du de som kommer eller de som opptrer? Begge deler. Hva var målgruppen? Tja, når du har holdt på med ting i så mange år som jeg har gjort, så tar du en sjanse. Jeg bare bestemmer at dette skal være interessant. Tar en avgjørelse på det. Det er ingen som kan lære meg noe om det. Jeg kan ta i mot råd, men bortsett fra det er jeg totalt primadonna. Jeg har gjort Magisk uke 4 ganger i Bergen, og det har gått veldig bra. Åndelig Supermarked: Betal i kassen ved utgangen, velkommen tilbake! Mennesker som ikke tenker så veldig mye, sier at noe er kommersielt og noe er sånn og sånn. Det er en åndssvak måte å tenke på, for hvis ikke du tjener penger på det, så har du ofte helt Gateavisa nr 151 andre motiver. Jeg prøver å kombinere, det skal bære seg. Men hvis jeg i utgangspunktet bare skulle tjene penger på dette her kunne jeg ikke ha gjort det. For her er det et budsjett som innebærer at 40 prosent opptrer gratis, og de resterende får bare reisepenger og opphold. Dette fordi de synes dette er en veldig bra ting å gjøre. Hvis jeg ikke hadde hatt en goodwill i miljøet måtte jeg ha kommersialisert det hele. Ta f.eks. de standene som er her (bl.a. Scorpius og Tanum), de betaler ingen ting for å stå her. Men folk tilbyr sine tjenester, og dermed må de også få lov til å ta penger for det. Spådomskafeen er gratis. Du kan sitte der og slappe av, og ellers gjøre hva du vil. Du har valgt å ha forskjellige temadager, hvorfor det? Noe av det jeg lærte fra Bergen er at du må gi folk et tema, og alle disse temaene overlapper hverandre. Trance er det samme som healing. Alt henger sammen. Det handler om det å våge å bryte grenser. Men jeg må jo gi folk et hint om hva det kommer til å handle om. Du har valgt en litt spesiell måte å presentere norrøn mytologi på. Voilà, det står moderne norrøn mytologi. Det vil si at mytologi er det som skjer i dag. Her i dag har vi f.eks. bare kvinnfolk, og så har vi disse nakne mennene som forteller Bock-sagaen. Var Magisk Uke en ide du fikk, eller var det et samarbeidsprosjekt med Rockefeller? Jeg hadde tatt kontakt med Rockefeller, men de ble med for en måned siden. Siden da har jeg hentet folk fra India, Nederland, Irland og Sverige. De har kommet ens ærend fra India uten at jeg har betalt noe for det, og det er veldig bra (Gjesp). Tilbake til norrøn mytologi. Du har f.eks. ikke kontaktet åsatrugruppene de driver vel med moderne norrøn mytologi? Ja, det er moderne, det kan vi gjøre en annen gang. Det er ikke noe problem. Meningen er ikke å være så fullendt. Vi satte temaene etter at vi fikk folk. Det er noe som heter intuisjon. Det er ikke å sette seg ned å tenke, men det å gå rundt og føle. Og på et tidspunkt ta en avgjørelse. Og den intuisjonen er ikke bare kvinnelig (bare så dere vet DET, altså). Hva assosierer du med ordene: Trance: en sinnstilstand som ligger mellom søvn og våken tilstand. Jeg arbeider med trance når jeg opptrer. Visjon: Det er det som skjer når du reiser i sinnet og ber om hjelp til å se fremtiden din, og de bildene du ser strekker du deg etter, og prøver å se det i hverdagen din. Og når dette matcher, må du ta sjansen på det. Åndelig supermarked: Det er et sted hvor du kan få kjøpt alle mulige redskaper og rekvisitter som du tror hjelper deg til å bli et åndelig menneske. Jo mer du jobber med disse tingene, jo mindre rekvisitter trenger du. Og desto mindre trenger du å gå på supermarkedet. Men det er gøy å se på. Jeg elsker supermarkeder, vanlige supermarkeder. Da går jeg rett i trance, det er bare for mye. New Age: Det er et begrep som stammer fra kunnskap om astrologi. At hvert stjernetegn har sin tid, et eller annet med planeter og sånn Det er 2160 år i hver tidsalder. At vi nå er på vei inn i Vannmannens tegn, ut av Fiskenes. Det har med mobiltelefoner å gjøre. En kombinasjon av intuisjon og mobiltelefon [Her har vi kuttet. red.anm.] Avslutningsvis vil jeg si noe interessant, det gjelder kanskje for dere. Det gjelder lyder og språk. Bock-sagaen handler om hvordan du kan smake deg fram gjennom ordene og bokstavene til en forståelse av hvorfor vi er her. Jeg satt sammen med Bock og en av kameratene hans. Så spør de meg: Hva er en sjaman? Jeg tror det er samany på finsk og på finsk betyr sa å gi, man betyr mann og y betyr kuk. Prick, altså prikken over i en. Sæd ut av pikken, gi næring, gi liv. Altså en mann som gir næring til at noe nytt skal gro, er en sjaman. På sanskrit betyr det det du har med deg når du skal ut på tur. Det kan være nistepakke, eller det kan være det minste du kan ha med deg på en reise, sinnet. Min oppgave er at folk skal komme saman. Jeg elsker supermarkeder, vanlige supermarkeder. Da går jeg rett i trance, det er bare for mye. Så konklusjonen er at magien ligger i språket? Ja, hvis ikke den ligger der, så ligger den ingen steder. Mitt magiske ukearrangement kan betraktes som stuerent ved at Det Norske Teateret har tatt kontakt med oss og invitert våre deltagere til en av sine forestillinger. De som kommer på Magisk Uke er en av deres målgrupper. Da er vi blitt en folklore, et kulturuttrykk. De menneskene som er skeptiske og tror at det er en dyd er for oss helt uinteressante. Det å være skeptisk i utgangspunktet er i praksis det samme som å være uvitende, ikke i stand til å kommunisere. Det er ingen dyd. Jeg er 44 år gammel, og har vært med en stund. Kommer du til å gjenta arrangementet her i Oslo? Nei, nå har jeg fått tilbud om å gjøre det her i Gøteborg i september, og i Stockholm, Åbo, Reykjavik, og så får vi se. Noe av det jeg har lært her er hvem jeg ikke skal ha med meg, og hva jeg ikke skal gjøre og hva jeg skal gjøre.

33 Gateavisa nr 151 side 33 Fugl Fønix Ny giv på Kampen? Kulturprosjektet Kampen Verksted på Tøyen har vært gjennom en lang turbulent periode, med opp- og nedganger i aktiviteten, fraksjoneringer, store betalingsproblemer (noe vi bl.a. har merket her på Hjelmsgate ). Men, det virker som om de nå har klart å legge mange av disse problemene bak seg. Som følgende artikkel viser går de framtida i møte fulle av entusiasme og store vyer; Gateavisa ønsker lykke til! Vi som har vårt daglige virke på Kampen Verksted har vanskelig for å tro at ikke det ganske land nå har hørt om oss på en eller annen måte: via jungeltrommene, dagspressen, egne pamfletter, intern- og eksternpublikasjoner fra Verkets egen produksjon, lokalradio, fjernsynet. Etter tre års drift kan man nå trekke ut et konsentrat og se en trend i hva vi driver med i praksis; hva som er gjort, hva som var målsettingen, og hva vi skulle ønske vi hadde gjort eller ugjort. I løpet av disse tre årene har vi på Kampens 3500 m 2 etablert: motorsykkelverkstedet Coil MC, bilmek-verkstedet Nicole, Kampen Kunstverk, Yggdrasil, Forfatterverket, Inventoriet (Oppfinneriet), teateret Thalias tempel, filmavdelingen Lantherna Magicka, fotoavdeling, Pavillion Des Arts, K.V. Design, Straffbar (husets kafeterie), Trolltyg og Frikunsterlosjen. Styringsformen vår er fagorientert, og alle beslutninger tas av Rådet, som består av representanter fra alle avde- Invitasjon til Høstutstillinga Xpo september 1995 linger. Det holder møte hver torsdag kl og er åpne for alle. Årets høydepunkt er Høstutstillinga, som i år arrangeres for fjerde gang under temaet Elementene, fra 28. august til 16. september. Denne årlige mønstringen er ment som en expo for alle eksisterende kunstarter, og vi stiller hele Kampens areal og hele vår aktive stab til rådighet. Våre to kantiner vil være åpne under hele arrangementet, og konserter og teater vil vekselvis presenteres på våre to scener. For tiden har teatergruppen De Utvalgte rykket inn i Verkets teatersal, hvor de har startet prøvene på totalteateret Erosjon 95. Premieren er 13. oktober, men det planlegges vist ved åpne prøver allerede under Høstutstillinga. De Utvalgte er en gruppe folk som ble uteksaminert fra Den Scandinaviske Teaterhøyskole i Århus, og teatergruppa fikk sin ilddåp på Kampen Verksted i I år be- Temaet for årets utstilling er Elementene. Alle kunstverk må dokumenteres med foto; Kampen Verksted kan være behjelpelig med dette. Påmelding seinest 10. august til: Kunstverk, P.b Tøyen Tlf.: N.B.: forseint innkommende verker vil bli utsatt for sensurering, og de bør da være jævla bra om de ikke skal bli refusert Velkommen! står den av fem skuespillere, instruktør, fem musikere, scenograf, stemmepedagog og en forfatter. Kampen mot søppel har vært vårens store løft på Kampen. Sytten tonn søppel, for det meste industriavfall fra gammel tid, har funnet veien til Grønmo. Hele bruket er ryddet og skal nå oppjusteres og ansiktløftes til sommerens kulturaksjoner. Vi blir en krumtapp hele i den kunstneriske opprustingen av Østkanten. Gamlebyen skal gjennomgå en total renessanse. Det planlegges en skulpturpark som skal strekke seg fra Galgebergtoppen og helt ned til Botsen (eller Bayern som det heter fra gammelt av). Modellene er allerede klare. Skulpturene skal delvis lages på Verket. En visning av steinskulpturer presenteres ved en spesiell utstilling i vår 800 m 2 verkstedshall fra 8. juni i år. Pressevisning blir to dager tidligere. Det dreier seg om hundrevis av tonn steinskulpturer, pluss en åtte meter stor modell av hele skulpturparkprosjektet. Skulptører hentes inn fra bl.a. India og Pakistan for å framheve bydelens multinasjonale karakter. Joda, Kampen Verksted ruster seg til årtusenskiftet. Er du med? Kampen Verksted trenger folk folk trenger Kampen Verksted! Av Peter St. Lindholm

34 side 34 Gateavisa nr 151 Månedens sjekketips: Sommeren er idéell for å selge Gateavisa. Derfor, kjære blakke, arbeidsskye leser, får du nå en glitrende idé helt gratis: Hvorfor begynner ikke DU å selge Gateavisa? Som selger kan du gjøre alt du har lyst til og få betalt for det! Du kan dra på stranda, på festivaler, på kaféer eller hvor som helst din fantasi måtte lede deg. Du får ti penger for hver avis du selger, og pusher du mer enn femti blekker beholder du halvparten; dvs. hele tolv og en halv krone pr. avis. Det beste med å selge Gateavisa er alle de nye menneskene du kommer i kontakt med. Det er utrolig hvor mange hete sommersjeler som tenner på Gateavisa, og du har det perfekte påskuddet til å være påtrengende. Ser du noen du ønsker å komme i kontakt med kan du alltids innlede bekjentskapet med å tilby dem Gateavisa «Så hvordan får jeg del i all denne herligheten?», lurer du kanskje. Ring oss på tlf , eller stikk innom vårt lille, røde trehus i Hjelms gate 3 hvis du er i nærheten. Erfaringsmessig er det veldig lett å selge avisa, og mange selger flere hundre eksemplarer uten engang å bli svette. Aviser du mot formodning ikke får solgt, kan du returnere. Selg Gateavisa! HERVED BESTILLES: Abonnement for 6 nr (+ 6 nr gamle gratis*): kr 120,- Abonnement for 10 nr (+ 10 gamle*) + Anarki & Adel: kr 190,- Abonnement for 15 nr (+15 gamle*) + Totalnekt CD: kr 250,- Abonnement for 20 nr (+ 25 gamle*) + A & A og Nekt CD: kr 330,- Livsvarig abonnement + Anarki og Adel og Nekt CD: kr 1250,- 50 gamle nr av Gateavisa opptrykk av nr 1/70: kr 390,- 25 gamle nr av Gateavisa opptrykk av nr 1/70: kr 220,- 25 gamle nr av Gateavisa opptrykk av nr 1/70: kr 220,- Nesten komplett* Glasnost, 6 nr : kr 100,- *(nr 2 utsolgt) Sheltons Freak Brothers; Tilbake til Grasrota: kr 48,- stk. aksjer i Futurum Forlag A/S à kr 100,- (minimum 2) Gateavisa T-skjorte!! kr 75,- (Laget i Ungarns underverden) 1,5 kilo GA-tegneserier & psykose (Fra roterommet) kr 120,- stk. Evig Liv á kr 249,50 (begrenset antall) BØKER fra Futurum Forlag (samtlige koster kr 50,- pr stk.): Leonard Borgzinners esseysamling Anarki og Adel Pål Jensens roman Den Sorte Dame i Malaguay Stein Jarvings kultklassiker Syvstjerne-trilogien: Syvstjernen Livsegget Luftslottet (utsolgt) *Fantastisk Jubileumstilbud som koster OSS mengder av porto Navn Adresse Postnr/sted Bestiller du bare abonnement, sender vi innbetalingskort. Bestiller du gamle numre/bøker/aksjer, sender vi hele bestillingen (inkl. evt. abo) i postoppkrav. Vær obs på at porto kommer i tillegg. nasjonal hvem står bak den derre avisen? Dette vil en haug med folk vite hver gang du er ute og selger blekka. Organisasjon? Futurum Forlag. Ja altså vi, vi som skriver og er med i redaksjonen; dessuten skriver folk fra hele landet. Nei, det er aldeles ikke Klassekampen, for Klassekampen er en dagsavis. Dette er derimot et anarkistisk tidsskrift, og derfor koster blekka 25 kroner og ikke 10 kroner. Playboy koster over 60 spenn selv om våre nakenbilder er mye frekkere. Nei, vi er ikke Blitz, og Gateavisa er ikke Blitzavisa som forøvrig heter Smørsyra; å jo da vi snakker av og til med Blitz, og vi bytter annonser, og vi er motstandere av rasisme og fascisme og vi forakter det politiske brev SVARSENDING Avtale nummer 117/04/14 Til Kan sendes ufrankert i Norge. Adressaten vil betale portoen. Futurum Forlag A/S Hegdehaugen Postkontor 0308 OSLO GATEAVISA PRESISERER: Til tross for at vi ved gjentatte anledninger har gitt uttrykk for vår kroniske politiske forvirring, til tross for vårt klare budskap på side 3 i hver eneste utgave («Gateavisa er aldri enig»), til tross for at satire og forakt slenges i alle politiske retninger fra våre side, så kryper det stadig intellektuelle analytikere frem fra sine mørke kroker og enten plasserer oss kategorisk på den politiske «venstresiden» eller «venstresida» (take your pick), eller så vil de vite «hvem» eller «hvilken organisasjon» som står bak. Futurum Forlag er ikke svar godt nok for dem; det oppklarer ingenting. Det må være en organisasjon der et sted, politisk eller ideologisk, religiøs eller pedagogisk, lokal eller interstatus quo. Nei, vi har ingen politisk tilhørighet eller sympati, og nettopp derfor er det egentlig misvisende å kalle blekka vår for ei venstreavis, for høyre og venstre er politiske betegnelser, og denslags vil vi ha oss frabedt takk! Du vil ikke lese Gateavisa fordi du er konservativ? Jamen vi har noe for deg også. Sånn bygdekjør med å kappkjøre fra lensmannen slik at kjerra hans havner i et tre har du ikke sett TVserien «Dukes of Hazard»? mens vi godter oss med hjemmebrent på lommelerka bak rattet og ei ladd rifle i baksetet. Jada, vi kan godt være litt Texas også når det trengs. Skal du ha fire eksemplarer? Det blir hundre spenn GATEAVISA GRATULERER!!! Forrige nummers storselger heter Harald Egilsson-Grenseth, fra Ørska i Nordland. I løpet av to måneder har han solgt ufattelige aviser for oss på sine sykkelturer fra Oslo opp til Ørska. På bildet over ser vi Egilseth som legger ut på en ny tur nordover, etter å ha vært innom oss og hentet en ny bunke aviser. Haraldsson befinner seg nå i Ørska, men vi håper han kommer tilbake igjen. Skulle du slå Grønseths rekord lover vi deg bilde i avisa og en pen og nesten ny sykkel i premie.

35 Gateavisa nr 151 side 35 SLIPP FANGENE FRI (Fortsatt fra side 7) TL: Et annet moment her er også at det generelt blir mindre debatt om kriminalpolitikken. Ting blir stort sett veldig sort/hvitt, mens mediene hersker og tegner skremselsbilder av kriminaliteten som ytterligere forverrer situasjonen. I anledning av 25-årsjubiléet til KROM ble det også gitt ut en bok med flere gode artikler, Murer og mennesker. Om noen vil lese mer spesielt om KROM, ble det utgitt et jubileumsnummer (2/93) som gir en bred presentasjon av organisasjonen. Adressen til KROM er: Norsk Forening for Kriminalreform PB. 6740, St. Olavs plass 0130 OSLO Tlf.: Medlemskontingenten er 50 kroner i året for fanger og 200 kroner for ikkefanger, og da får man også tilsendt KROM-nytt. KROM-nytt kan dessuten kjøpes ved henvendelse til KROM eller på bokcaféen i Hjelms gate 3. DEN ONDE VILJE (Fortsatt fra side 27) folks holdninger ville være veldig farlig. Da kunne det nok være at vi ville få slike tilstander som du antyder. Derfor går jeg inn for en demokratisk beslutningsprosess, hvor jeg og andre forsøker å ta til lyd for at fengselsstraff er en dum ordning, og at vi kanskje om ti, femten, tyve, eller hundre år vil kunne avskaffe fengslene på demokratisk vis. Men det må altså skje på et demokratisk grunnlag, ikke ovenfra og ned. Om man nå som gode demokrater skal følge den generelle folkemening og oppfatning om fengsel og kriminalpolitikk, hvordan ser du på mulighetene for å demme opp for kontrollen som nå synes å ese mer og mer ut i samfunnet? Det jeg synes er gæernt er å bare helt servilt føye seg etter hva folk flest mener, «det må vi mene fordi det mener folket». Jeg mener ikke det, jeg mener noe helt annet og det kan jo godt Andenæs si óg; «jeg mener noe annet enn det folk flest mener og det vil jeg arbeide for, men jeg går med på at flertallet skal bestemme». Andenæs har jo en tendens til å overlate alle vanskelige spørsmål til folket han «problemet rundt den frie vilje kan ikke jeg si noe om derfor overlater vi det til folket»; hva er det for slags holdning? Da får man heller si at dette er prinsipielt veldig viktig og i dette spørsmålet er min posisjon slik og slik, og så får folket bestemme. Der mener jeg det rett og slett er noe galt i resonnementet hans at han ikke tør det. Om det ikke er feigt så er det i hvert fall noe servilt i det. Litt tilbake til konfliktrådsidéen. Når handlingene til en ugjerningsmann blir såpass rabiate at de under nær sagt enhver omstendighet oppleves som helt uakseptable, så sier du at da vi må gjøre noe. Flytter vi ikke dermed bare grensene et lite NYTT FRA MOTEFRONTEN På stranda kan du ha på deg nakenskjorta di, men også på gata er det viktig å være korrekt antrukket for anledninga. Løsningen på alle dine problemer kommer atter en gang fra Futurum Forlag; denne gang i form av Gateskjorta vår meget populære T-skjorte, med teksten «Gateavisa. Det Dannede Alternativ». Motivet er det sommerlig antrukne skjelettet på bildet til venstre. Gateskjorta har innebygd air condition, saftmaskin og askebeger. I tillegg er den impregnert mot ølflekker. Fargen er svart slik at ingen oppdager at du aldri vasker klærne dine. Det er forøvrig uvitenskapelig bevist at brukere av Gateskjorta oftere føler seg forvirret og har færre hull i lommene enn de som ikke bruker skjorta. Og husk at ledende dop-profeter ofte anbefaler Gateskjorta fordi den forebygger ising i tennene og motvirker syreangrep; såkalte bad trips. Skjorta blir din for lusne 75 kroner (+ porto hvis du ikke forhåndsbetaler). Kryss av på kupongen nede til venstre og send inn før du aner det. stykke og vikler oss inn i samme dilemma om viljens frihet nok en gang? Ikke nødvendigvis, la oss si at vedkommende voldtar sin datter og sier at dette kommer jeg til å fortsette med. Vi trenger da ikke ta stilling til om det er fri vilje eller om det er begjær eller impuls eller hva det nå måtte være. Her er det virkelig fare på ferde og vi må beskytte den dattera hans, eller ham fra seg selv forsåvidt. Vi kan jo ikke bare la ham gjøre det, vi er nødt til å ta forholdsregler, men da gjerne sånn at han får det best mulig. Ikke med brød og vann og slag på kroppen, men ved at vi sammen kan finne en måte som han kan leve på hvor han ikke får forbryte seg. Det trenger ikke være et fengsel hvor det er trist å være, men gjerne et sted hvor han trives så langt det lar seg gjøre, innenfor de rammer som vi mener han kan være i. Men det bør jo legges til at det her dreier seg om ekstreme tilfeller, og at det generelt er et veldig farlig prinsipp å dømme folk for handlinger de ikke har begått. man har jo bommet stygt på slike forutsigelser før... Ja, men i spesielle tilfeller med folk som har veldige problemer og hvor det er stor fare for at vedkommende vil forgripe seg på barn og andre mennesker er det jo klart at vi må skjerme omgivelsene. Et annet moment i forbindelse med fri vilje og straff er jo sivil ulydighet. Der har man vel sammenlignet med en rekke andre forbrytelser et mer velreflektert forhold til sin egen handling? Ja, det er et vanskelig spørsmål. Men igjen så vil jeg si at viljens frihet kan vi bare holde utenfor, og for eksempel om samfunnet krever at man tar et oppgjør, så har man ihvertfall fått markert sin motstand. Lovbryteren kan heller ikke gå fri, men sivil ulydighet er viktig og oppgjøret kan være at han da offentlig bekjenner at han tar et oppgjør, selv om han mener at han ikke har gjort noe galt. Han kan ta oppgjøret, men si høyt og tydelig at han mener det er galt. Espen Schaaning: Den Onde Vilje Spartacus Forlag, Oslo sider. Ja, jeg ønsker mer info om kulturmønstringa Jeg er interessert i å arbeide med festivalen Jeg ønsker å bli støttemedlem av Stiftelsen Verdande, for kr 100,- (1995). Inkluderer nyhetsbrev. Jeg ønsker å kjøpe T-Skjorta, med teksten TUSEN ÅR ER MER ENN NOK!, for kr 90,- + oppkrav (Finnes i str. S/M, L/XL, XL/XXL) Navn Adresse Postnr./-sted Tlf./Fax. Kan sendes frankert i Norge. Adressaten vil ikke betale portoen. Stiftelsen Verdande Ullevålsalléen OSLO

36 Gateavisa ruller videre