Internasjonal handlingsplan

Transkript

1 INTERNASJONAL HANDLINGSPLAN Internasjonal handlingsplan Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 1

2 FORSIDE: To glade studenter som nettopp er ferdig med eksamen. Vemund Mørk og medstudent Nelly Thoithi, University of Cape Town, Sør-Afrika. Foto: Øyvind Huuse UTGITT NOVEMBER 2018 LAY-OUT: NTNU KOMMUNIKASJONSAVDELINGEN TRYKK: SKIPNES KOMMUNIKASJON

3 INTERNASJONAL HANDLINGSPLAN Internasjonalisering av utdanningen 1.1 Internasjonal mobilitet for NTNUs studenter Internasjonalisering av utdanningstilbudet Internasjonale forskerkarrierer 2.1 Internasjonal mobilitet for NTNUs vitenskapelig ansatte Internasjonale doktorgrads- og postdoktorperioder Internasjonal rekruttering og karriereutvikling Internasjonale gjesteforskere Internasjonale allianser og partnerskap 3.1 Samarbeid med fremragende internasjonale institusjoner og fagmiljø Samarbeid med institusjoner i lav- og mellominntektsland Samarbeid med alumner internasjonalt Deltakelse i EUs utdannings-, forsknings- og innovasjonsprogrammer 4.1 EUs utdanningsprogram Erasmus EUs rammeprogram for forskning og innovasjon Horisont 2020 og Horisont Europa European Research Council

4 Kunnskap for en bedre verden NTNUs visjon er Kunnskap for en bedre verden. Det innebærer at NTNU er en aktiv bidragsyter i utvikling av kunnskap og kompetanse som verdenssamfunnet har behov for. Det fordrer at NTNU har en sterk og tydelig internasjonal orientering, og at hele virksomheten settes inn i en internasjonal sammenheng. NTNUs internasjonale handlingsplan konkretiserer NTNUs visjon og strategi på det internasjonale området. Handlingsplanen angir ambisjoner og prioriteringer som støtter opp under strategien. For utdanningen og læringsmiljøet skal internasjonalisering bidra til utdanning av fremragende kandidater, til kvalitet i utdanningen og til utvikling av et godt læringsmiljø. For forskningen skal internasjonalt samarbeid være et virkemiddel for utvikling av talenter og fremragende forskningsmiljøer, kvalitetsheving i hele virksomheten og for forskning i og på tvers av disipliner. For den kunstneriske virksomheten skal internasjonalt samarbeid bidra til utvikling av fremragende kunstmiljøer, styrking av det kunstneriske utviklingsarbeidet og til samspill med teknologi, vitenskap og samfunn. På innovasjonsområdet skal internasjonalisering støtte samarbeid med etablert næringsliv og offentlig sektor, og bidra til å skape nytt næringsliv. Innenfor formidling skal internasjonal kommunikasjon og forskningsformidling øke kjennskapen til NTNU og bidra til at NTNU framstår som en attraktiv samarbeidspartner. Det er et gjennomgående mål i strategien at alle NTNUs institutter skal ha fagmiljø som er på et dokumentert høyt internasjonalt nivå innen minst ett av sine kjerneområder. Videre forplikter NTNU seg til å rette innsats og ressurser mot FNs bærekraftsmål. Internasjonalt samarbeid er et virkemiddel for å oppnå målene. 4

5 INTERNASJONAL HANDLINGSPLAN I strategien er internasjonalisering et innsatsområde med fire utviklingsmål som er førende for prioriteringene i denne planen: øke utnyttelsen av EUs virkemidler for forskning, innovasjon og utdanning for å sikre høy kvalitet og relevans i virksomheten NTNUs INTERNASJONALE HANDLINGSPLAN KONKRETISERER NTNUs VISJON OG STRATEGI PÅ DET INTERNASJONALE OMRÅDET. etablere strategiske partnerskap med utvalgte institusjoner globalt styrke rekrutteringen av fremragende forskere internasjonalt og øke internasjonal mobilitet for våre ansatte øke andelen gradsstudenter som tar et studieopphold ved et utenlandsk lærested Internasjonal handlingsplan har som ambisjon at NTNU skal styrke sin deltakelse og sitt bidrag i den internasjonale kunnskapsutviklingen i betydelig grad. Handlingsplanen legger vekt på at det skal utvikles en tydeligere internasjonal orientering i alle fagmiljø, at det skal stimuleres til internasjonale forskerkarrierer for vitenskapelig ansatte og legges til rette for internasjonale utdanningsløp for studentene. Begrunnelsen er at internasjonalt samarbeid bidrar til kvalitet i den faglige virksomheten og gir høy vitenskapelig og samfunnsmessig gjennomslagskraft. Begrunnelsen er også at de globale utfordringer verden står overfor og som det etterspørres forskningsbaserte løsninger på, krever felles innsats på tvers av landegrenser. NTNUs VERDIER Kreativ Konstruktiv Kritisk Respektfull Foto: Geir Mogen Gjennom samarbeid bidrar NTNU til å utvikle den internasjonale kunnskapsfronten sammen med partnere i Europa og resten av verden. Dette er viktig også for norsk konkurransekraft og omstillingsevne. Gjennom samarbeid skal offentlige og private aktører få tilgang til den best tilgjengelige kunnskapen internasjonalt. Implementeringen av Internasjonal handlingsplan fordrer at alle NTNUs institutter øker sin bevissthet om og utvikler en kultur for internasjonalisering. Kunnskapssystemet er globalt, og det samme er konkurransen om ressursene. NTNU må derfor ha institutter og fagmiljø med en tydelig internasjonal profil som kan hevde seg i den globale konkurransen. 5

6 01 INTERNASJONALISERING AV UTDANNINGEN INTERNASJONAL MOBILITET FOR NTNUs STUDENTER INTERNASJONALISERING AV UTDANNINGSTILBUDET» 6

7 INTERNASJONAL HANDLINGSPLAN Internasjonalisering av utdanningen 1.1 Internasjonal mobilitet for NTNUs studenter I Bolognaprosessen har Norge forpliktet seg til at 20% av studentene som fullfører en grad ved et norsk lærested skal ha et studieopphold i utlandet innen På sikt er målet 50%. I den nasjonale studietilsynsforskriften stilles det krav om at institusjonene sikrer at studenter ved alle studietilbud som fører fram til en grad skal tilbys utvekslingsopphold gjennom relevante, oppdaterte, bindende og kvalitetssikrede avtaler. Forskriften krever at NTNUs studieprogrammer har ordninger for internasjonalisering som er tilpasset studietilbudets nivå, omfang og egenart. Internasjonal mobilitet skal gi kvalitet i utdanningen, språkferdigheter, internasjonal erfaring, interkulturelle ferdigheter og forbereder studentene for et globalt arbeidsmarked. NTNU skal øke den internasjonale studentmobiliteten. Det skal være rimelig samsvar mellom antallet studenter som kommer inn til NTNU på utveksling og antallet NTNU sender ut på utveksling. MÅL Minst 40% av NTNUs masterstudenter og 20% av NTNUs bachelorstudenter bør ha et opphold ved et lærested i utlandet av minst ett semesters varighet. NTNU bør øke antallet bachelorstudenter som har kortere internasjonale studieopphold. 7

8 TILTAK NTNUs fakulteter bør utvikle en portefølje av kvalitetssikrede utvekslingsavtaler, og dersom hensiktsmessig, forhåndsgodkjente emnepakker for utveksling. Studentutveksling bør om mulig kobles til aktivt forskningssamarbeid. NTNU SKAL ØKE DEN INTERNASJONALE STUDENTMOBILITETEN. NTNUs studieprogrammer bør etablere måltall, tiltak og tilrettelagte semester for utveksling. Studieprogrammene bør ha faglige og administrative ressurser knyttet til seg med ansvar for og kompetanse på utveksling. NTNU bør legge til rette for internasjonale opphold av mindre enn tre måneders varighet, og arbeide for at kortere internasjonale opphold registreres som utvekslingsopphold. NTNU bør kartlegge utfordringer som studenter med nedsatt funksjonsevne møter ved utenlandsopphold, og utvikle tiltak som tilrettelegger for utenlandsopphold spesielt for disse studentene. 1.2 Internasjonalisering av utdanningstilbudet Innholdet i og innretningen av studieprogrammene som tilbys ved NTNU er avgjørende for hvordan utdanningen internasjonaliseres. Tilrettelegging for internasjonale studenter og undervisere er et viktig ledd i å internasjonalisere utdanningstilbudet ved NTNU. MÅL NTNUs utdanningstilbud bør være tilrettelagt for internasjonal rekruttering. NTNUs utdanningstilbud bør være tilpasset et internasjonalt arbeidmarked. 8

9 INTERNASJONAL HANDLINGSPLAN TILTAK NTNU bør utvikle en portefølje av internasjonale masterprogrammer av høy kvalitet og styrke arbeidet med rekruttering til og profilering av programmene. Undervisningen ved NTNU på masternivå bør som hovedregel være på engelsk. NTNUs studieprogrammer bør utvikle læringsmål som gir studentene internasjonal kompetanse. NTNU bør utvikle gode modeller og rutiner for program- og gradssamarbeid med internasjonale partnere. Internasjonale studenter blir introdusert for NTNU og livet i Norge. Foto: Hege Gabrielsen Førsvoll 9

10 02 INTERNASJONALE FORSKERKARRIERER INTERNASJONAL MOBILITET FOR NTNUs VITENSKAPELIG ANSATTE INTERNASJONALE DOKTORGRADS- OG POSTDOKTORPERIODER INTERNASJONAL REKRUTTERING OG KARRIEREUTVIKLING INTERNASJONALE GJESTEFORSKERE» 10

11 INTERNASJONAL HANDLINGSPLAN Internasjonale forskerkarrierer 2.1 Internasjonal mobilitet for NTNUs vitenskapelig ansatte Aktiv deltakelse i et internasjonalt fagfellesskap er en viktig del av et akademisk virke. Internasjonal mobilitet er én måte å utvikle faglig meritterende samarbeid på. Internasjonale forskningsopphold gjennom forskningstermin er et godt virkemiddel. NTNU innførte i 2016 felles retningslinjer for forskningstermin med vekt på lengre internasjonale forskningsopphold. I Internasjonal handlingsplan vektlegges utvikling av fleksible ordninger for internasjonal forskermobilitet. MÅL Alle NTNUs vitenskapelige ansatte bør være aktive deltakere i det internasjonale fagfellesskapet og delta på ulike internasjonale arenaer. TILTAK NTNU bør utvikle fleksible ordninger for kort og mellomlang internasjonal mobilitet for vitenskapelige ansatte. Internasjonaliseringsaktiviteter bør bli en eksplisitt del av medarbeidersamtaler for alle vitenskapelig ansatte. 2.2 Internasjonale doktorgrads- og postdoktorperioder Å komme med i det internasjonale fagfellesskap tidlig i den akademiske karrieren er viktig for kvalitet, synlighet og samarbeid. Derfor bør doktorgradskandidater og postdoktorer introduseres for det internasjonale forskningsmiljøet så tidlig som mulig. Deltakelse i det internasjonale forskningsfellesskapet kan skje på ulike måter; gjennom konferanser, deltakelse i nettverk, forskningsopphold, sampublisering og prosjektdeltakelse. 11

12 MÅL Alle NTNUs ph.d.-kandidater og postdoktorer bør være del av et internasjonalt forskningsfellesskap. NTNU bør tilby attraktive internasjonale doktorgrads- og postdoktorløp som sikrer deltakelse i det internasjonale forskningsfellesskapet. TILTAK NTNU bør tilrettelegge for internasjonale forskningsopphold for doktorgradskandidater og postdoktorer, særlig for de uten tidligere internasjonal erfaring. Ph.d.-programmene bør sikre at det foreligger en plan for internasjonalisering for hver enkelt ph.d.-kandidat. NTNU bør utvikle samarbeid om doktorgradsutdanning med utvalgte internasjonale partnere. Professor Russell Scott Lande har en International Chair stilling ved NTNU i populasjonsøkologi og evolusjonære prosesser. Foto: NTNU 2.3 Internasjonal rekruttering og karriereutvikling Rekruttering av høyt kvalifiserte vitenskapelig ansatte til NTNU fra utlandet bidrar til kvalitet i den faglige virksomheten. De bidrar til utvikling av internasjonale nettverk, internasjonalt samarbeid og til fornying i vitenskapelig tilnærming og metodikk. Internasjonal rekruttering av vitenskapelig ansatte til NTNU krever systematisk arbeid over tid. Gode fagmiljø, tilgang til forskningsinfrastruktur, smidige rekrutteringsprosesser, samt synlighet og troverdighet som en god arbeidsplass, er viktig for å lykkes. HR Excellence Researchstatusen gitt av EU-kommisjonen til NTNU er en synlig annerkjennelse av dette. En videre utvikling av rekrutteringsprosessene, måten internasjonale ansatte mottas og integreres på og de karrieremuligheter som tilbys, er nødvendig for å kunne tiltrekke og beholde gode vitenskapelig ansatte fra utlandet. 12

13 INTERNASJONAL HANDLINGSPLAN MÅL NTNU bør være en attraktiv arbeidsgiver for internasjonale medarbeidere. NTNUs mottak av internasjonale ansatte bør være i henhold til beste praksis. TILTAK NTNU bør utvikle gode modeller og prosedyrer for internasjonal rekruttering. NTNU BØR VÆRE EN ATTRAKTIV ARBEIDSGIVER FOR INTERNASJONALE MEDARBEIDERE. For ansettelse i faste vitenskapelige stillinger bør internasjonal erfaring vektlegges. NTNU bør gi ansatte som er internasjonalt rekruttert god innføring i norsk arbeidsliv, og bør etablere en sentral mottaksenhet for internasjonale forskere og deres familier med førstelinjefunksjoner. NTNUs rektor Gunnar Bovim ønsker Onsager Fellows velkommen til NTNU. NTNUs Onsager Fellowship Programme er utviklet for å rekruttere unge forskertalenter fra utlandet. Foto: Stein Roar Leite/NTNU Kommunikasjonsavdelingen 13

14 2.4 Internasjonale gjesteforskere NTNU mottar hvert år et stort antall utenlandske gjesteforskere for kortere og lengre opphold. Gjesteforskerne bringer med seg verdifulle faglige perspektiver og nettverk. Det ligger en gevinst i å øke antallet internasjonale gjesteforskere. Det ligger også en potensiell gevinst i å institusjonalisere prosesser og rammer for internasjonale gjesteforskere for å sikre kvalitet, profesjonalitet og gode opphold for de som besøker NTNU, samt enkle og forutsigbare prosesser for vertskapet. MÅL NTNUs fagmiljø bør knytte til seg gode internasjonale gjesteforskere for kortere eller lengre opphold. TILTAK NTNU bør utvikle gode faglige og praktisk ordninger for internasjonale gjesteforskere der vertskapsfunksjonen er klart definert. NTNU bør som del av Campus-utvikling vurdere gode ordninger for bolig for utenlandske gjesteforskere. 14

15 03 INTERNASJONALE ALLIANSER OG PARTNERSKAP SAMARBEID MED FREMRAGENDE INTERNASJONALE INSTITUSJONER OG FAGMILJØ SAMARBEID MED INSTITUSJONER I LAV- OG MELLOMINNTEKTSLAND SAMARBEID MED ALUMNER INTERNASJONALT» 15

16 3. Internasjonale allianser og partnerskap 3.1 Samarbeid med fremragende internasjonale institusjoner og fagmiljø NTNUs vitenskapelig ansatte har en bred internasjonal kontaktflate, et betydelig internasjonalt engasjement og deltar på et mangfold av internasjonale arenaer. Dette er fundamentet i NTNUs internasjonale samarbeid. Deltakelse i internasjonale allianser og bilaterale strategiske partnerskap kan øke kvalitet, relevans og synlighet av internasjonalt samarbeid. MÅL NTNU bør være en aktiv deltaker og bidragsyter i toneangivende internasjonale allianser og utvikle strategiske partnerskap med utvalgte institusjoner og fagmiljø. Andelen av NTNUs publikasjoner med medforfattere fra utenlandske institusjoner bør være på et ledende nivå blant norske universiteter. TILTAK NTNUs forskergrupper bør identifisere de viktigste akademiske miljøene internasjonalt innenfor eget fagområde og utvikle samarbeidsrelasjoner med prioriterte miljø. Dekanene Björn Gustafsson, NTNU og Robert Alpern, Yale School of Medicine, har utviklet et strategisk partnerskap innenfor medisin og helse. Foto: Kari Håland NTNU bør prioritere samarbeid med utvalgte institusjoner både i Europa og i verden for øvrig. NTNU bør utvikle samarbeid med internasjonale nærings- og arbeidslivsaktører. NTNU bør utvikle langsiktig samarbeid med internasjonale forskningsinfrastrukturer. 16

17 INTERNASJONAL HANDLINGSPLAN NTNU bør utvikle samarbeid med nordiske institusjoner og bidra til utvikling av Nordic5Tech som en toneangivende internasjonal aktør. NTNU bør etablere en helhetlig plan for internasjonal forskningsformidling og profilering. NTNU professorene Eivind Røskaft og Bente Graae forsker på økosystemet i Serengeti-Mara -regionen i Tanzania og Kenya gjennom Horisont 2020 prosjektet African BioServices. Foto: NTNU 3.2 Samarbeid med institusjoner i lav- og mellominntektsland NTNU har lange tradisjoner for samarbeid med lav- og mellominntektsland.samarbeidet omfatter utdanning, forskning, innovasjon og kapasitetsbygging, og bidrar til akademisk kunnskap, gjensidig verdiskaping og bevisstgjøring av et felles behov for å adressere globale utfordringer. NTNU ønsker økt institusjonell forankring av samarbeidet med institusjoner i lav- og mellominntektsland for å forsterke relevansen og tverrfagligheten. Samarbeidet synliggjør NTNUs ambisjoner om kunnskap for en bedre verden og bidrag til FNs bærekraftsmål. MÅL NTNU bør styrke sitt samarbeid med institusjoner i lav- og mellominntektsland. Samarbeidet bør være basert på gjensidighet, tverrfaglighet, bærekraftighet og langsiktighet. TILTAK Fakultetene bør identifisere institusjoner og klynger av institusjoner i lav- og mellominntektsland som det kan utvikles strategiske partnerskap med. SAMARBEIDET BØR VÆRE BASERT PÅ GJENSIDIGHET, TVERRFAGLIGHET, BÆREKRAFTIGHET OG LANGSIKTIGHET. NTNU bør etablere arenaer for å styrke og koordinere samarbeidet med lav- og mellominntektsland. NTNU bør etablere virkemidler for å støtte tverrfaglig samarbeid med lav- og mellominntektsland, i dialog med Norad, Forskningsrådet Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning, og andre relevante nasjonale og internasjonale aktører. 17

18 3.3 Samarbeid med alumner internasjonalt NTNUs tidligere studenter løser gjennom sitt virke viktige oppgaver for samfunnet. Mange alumner har sentrale roller i internasjonalt arbeidsog samfunnsliv, innen forskning og utdanning og i forvaltning. Samarbeid med alumner representerer et konkurransefortrinn som kan utnyttes i sterkere grad. Tettere samhandling kan bidra til et mer samfunnsrelevant universitet og til å gi NTNUs fagmiljø innpass i det internasjonale arbeidslivet. MÅL NTNU bør være en attraktiv samarbeidspartner for alumner, bruke alumninettverket for å åpne dører til samarbeid med arbeidslivet og til å synliggjøre og profilere NTNU internasjonalt. TILTAK NTNU bør etablere alumninettverk i prioriterte samarbeidsland og utvikle tverrsektorielle samspillsarenaer. NTNU bør samarbeide med alumner om å gi NTNUs studenter arbeidslivserfaring og benytte alumninettverkene for å rekruttere studenter til de internasjonale masterprogrammene. NTNU har etablert alumnistyrer i Kina, Brasil, India, Ghana og i utvalgte europeiske land. Bilde fra mottakelse i forbindelse med lansering av NTNU Alumni Ghana. Foto: Julie Solem/NTNU 18

19 04 DELTAKELSE I EUs UTDANNINGS-, FORSKNINGS- OG INNOVASJONSPROGRAMMER EUs UTDANNINGSPROGRAM ERASMUS+ EUs RAMMEPROGRAM FOR FORSKNING OG INNOVASJON HORISONT 2020 OG HORISONT EUROPA EUROPEAN RESEARCH COUNCIL» 19

20 4. Deltakelse i EUs utdannings-, forsknings- og innovasjonsprogrammer NTNU BØR STYRKE DET INTERNE MOBILISERINGSARBEIDET FOR DELTAKELSE I ERASMUS EUs utdanningsprogram Erasmus+ Norge har høye ambisjoner for deltakelse i EUs utdanningsprogram Erasmus+. Programmet er en viktig finansieringskilde for individuell studentutveksling i Europa. I tillegg støtter programmet prosjektsamarbeid mellom europeiske institusjoner innenfor høyere utdanning. Utvekslingsdelen av Erasmus+ er et viktig instrument for økt internasjonal mobilitet for NTNUs studenter, og prosjektdelen gir muligheter for samarbeid med europeiske utdanningsinstitusjoner som bidrar til innovasjon og fornyelse i utdanningstilbudet. MÅL Deltakelse i Erasmus+ bør bidra til at NTNU har et relevant utdanningstilbud av høy kvalitet og til å stimulere til økt studentmobilitet for NTNUs studenter. Internasjonale studenter i Norge. Foto: Olga Cherepkova NTNU bør være blant de fem nordiske universitetene som i størst utstrekning utnytter virkemiddelapparatet for europeisk samarbeid om utdanning i Erasmus+. NTNU bør være blant de fem nordiske utdanningsinstitusjonene som har flest studenter på utveksling gjennom Erasmus+. TILTAK NTNU bør styrke det interne mobiliseringsarbeidet for deltakelse i Erasmus+. NTNU bør videreutvikle støtteapparatet og vurdere insentivordninger for deltakelse i Erasmus+. Det bør legges opp prosesser som sikrer god forberedelse mot det neste europeiske rammeprogrammet for utdanning. 20

21 INTERNASJONAL HANDLINGSPLAN Professor Jon Yngve Hardeberg er koordinator for to Marie Skłodowska Curie Innovativ Training Networks på neste generasjons fargetrykkteknologi. Foto: Kristine Grav Hardeberg 4.2 EUs rammeprogram for forskning og innovasjon Horisont 2020 og Horisont Europa Deltakelse i EUs rammeprogrammer for forskning og innovasjon er en hovedprioritet for Norge. NTNU forventes å bidra i betydelig grad til nasjonal måloppnåelse. For NTNU gir deltakelse i Horisont 2020 mulighet for samarbeid med ledende europeiske og internasjonale forsknings- og innovasjonsmiljø rundt sentrale problemstillinger. Programmet representerer en internasjonal konkurransearena for fagmiljøene. Deltakelse synliggjør NTNUs forskningog innovasjonskapasitet og -kvalitet internasjonalt. EUs niende rammeprogram Horisont Europa er under utvikling. Det er viktig at NTNU forbereder seg godt for overgangen til et nytt rammeprogram og utnytter de påvirkningsmuligheter som finnes. MÅL NTNUs deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon Horisont 2020 bør ha et omfang som tilsvarer en inntekt fra programmet på minst 1 milliard kroner samlet for programperioden. NTNU bør være blant de tre beste nordiske universitetet i de tematiske programmene under Horisont DELTAKELSE I EUs RAMMEPROGRAMMER FOR FORSKNING OG INNOVASJON ER EN HOVEDPRIORITET FOR NTNU OG NORGE. TILTAK NTNUs eksisterende insentiv- og støtteordninger for Horisont 2020 bør videreføres, inklusive NTNUs Brusselkontor. Organisering av EUfinansierte prosjekter vurderes spesielt med tanke på bedre oppfølging i prosjektfasen. 21

22 NTNUs institutter, sentra for forskningsdrevet innovasjon og sentra for miljøvennlig energi bør utvikle konkrete mål og planer for deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. NTNUs tematiske satsingsområder og muliggjørende teknologier bør identifisere de toneangivende europeiske nettverkene innenfor sine ansvarsområder og mobilisere NTNUs forskningsmiljø for deltakelse. NTNUs Fakulteter bør arbeide for en økning i antallet vitenskapelig ansatte som er registrert som evaluatorer for EUs forsknings- og innovasjonsprogrammer. NTNUs deltakelse i European Institute of Innovation and Technology, Knowledge and Innovation Communities bør evalueres. Det bør legges opp prosesser som sikrer god forberedelse mot Horisont Europa. NTNU bør aktivt bruke toneangivende europeiske kommunikasjonsplattformer for forskningsformidling. NTNU professor Annemie Wyckmans under lanseringen av Horisont 2020 prosjektet Urban-EU-China, ett av flere europeiske prosjekter som Wyckmans er i ledelsen av. Foto: Tone Woie Alstadheim 22

23 INTERNASJONAL HANDLINGSPLAN FOR Å BLI ANSETT SOM ET GODT FORSKNINGSUNIVERSITET ER DET AV STOR BETYDNING AT NTNU ØKER ANTALLET ERC GRANTS. 4.3 European Research Council European Research Council (ERC) Grants er de mest prestisjefylte grunnforskningsbevilgningene som tildeles i Europa, og er en målestokk på forskningsaktivitet på høyt internasjonalt nivå. Europeiske universiteter sammenlignes etter hvor mange ERC Grants de er tildelt. For å bli ansett som et godt forskningsuniversitet er det av stor betydning at NTNU øker antallet ERC Grants. ERC Grants gir mulighet for langsiktig grunnleggende forskning av betydning for utvikling av forskningen og de vitenskapelige disipliner. MÅL NTNU bør minst doble sin portefølje av ERC Grants i Horisont 2020 i forhold til EUs 7. rammeprogram. TILTAK Fakultetene bør utvikle både årlige og langsiktige planer for ERC-søknader. NTNU bør utarbeide årlige måltall for antall ERC-søknader som når runde to i evalueringen. NTNU Toppforskning bør videreføres for å øke kvaliteten og volumet i søknadsaktiviteten til ERC. NTNU-forskere som får bevilgninger for fremragende forskning i Forskningsrådet bør forutsettes å søke om ERC Grants. NTNUs sentra for fremragende forskning og Toppforskprosjekter bør lage planer for utvikling av ERC-søknader. NTNU kan tilby ett ekstra år for Marie Skłodowska Curie Incoming Fellows forutsatt at forskeren i løpet av tilleggsåret søker ERC med NTNU som vertsinstitusjon. NTNU legger til rette for at Marie Skłodowska Curie Global Fellows med bakgrunn fra NTNU kan søke ERC med NTNU som vertsinstitusjon. 23

24 May-Britt Tessem er tildelt et European Research Council Starting Grant til sin forskning på biomarkører for bedre diagnostisering og behandling av prostatakreft. Foto: Geir Otto Johansen/St. Olavs hospital