Barnet Av Arne Ruset BARNET. av Andrè Bjerke

Transkript

1 BARNET av Andrè Bjerke Å møte et barn i blikket er mer enn et møte med vår; det er som å dra på en reise tilbake titusener av år. Og ikke bare finne sin egen barndom på ny men artens famlende barndom i tidens morgengry. Det er som den lille kroppen som leker i sommerens vind, ennå har minnet i seg om slektenes første trinn. Den reiser seg opp fra stranden Og går i den solede sand som apen en gang har reist seg og blitt til den første mann! FN s Barnerettighetserklæring, til norsk ved Andrè Bjerke La meg vokse som jeg er og prøv å forstå hvorfor jeg vil vokse som meg selv. Ikke som mamma ønsker jeg skal være eller som pappa håper jeg skal være eller som læreren min synes jeg skal være. Kjære prøv å forstå og hjelp meg å vokse nettopp som meg selv. Barnet Av Arne Ruset Barnet er inga gåte Barnet er enkelt som ei grankongle Gje det varme og det opnar alle sine frø Barnemål av Marie Takvam Barnet mitt kan ikkje seie eit ord. Det talar med teikn som er eldre enn soga Skapte av første borna på jord. Før gneisten fekk liv før vitet or auga loga, kalla eit barn på ei mor. Det mål som barnet mitt kan, vert skjøna av kvar ei kvinne til alle tider i alle land. I det låg kimen til kvar kultur som blømde og som skal svinne. Det stig att or oska der byar brann. Underleg er det å føde eit liv inn i ei gamal verd. Eit namn til den soga som menneska skriv - nå og her. Eit barn som babler og græt og lær. - 1

2 Gjev du får liv Av Marie Takvam Gjev du får liv ved vårt første møte, veks opp av vår kjærleiks jord. Du vert vakker Som ein morgon om du får liv i vår første natt. Vakker som den første morgonen. Andletet ditt vert som lyset og natta anger i håret ditt. Kven kan tru at du er vår dotter? Augo dine gøymer glansen frå Nordstjerna. Føtene dine vert rappe som alle tankane vi har sendt over havet. Det vert underleg å sjå deg som eit barn mellom andre born. -- Deiligst av alle gleder Av Aksel Juul Deiligst av alle gleder er gleden for slett ingen ting. Ikke for noe du kan eller vil, gleden for intet og gleden for alt, gleden: fordi du er til! ---- Til eit barn av slekta II Av Marie Takvam Eg vil legge meg ned att på jorda og krype saman med deg. Eg vil reise meg på kne og gripe etter solstrålane prøve å fange dei, saman med deg. Eg vil tru at den første snøen om hausten er sukker slik du kjem til å tru når du ser alt det kvite. Eg vil heise meg opp etter ein stol eller ei grind saman med deg og stå som for første gong. Eg vil gråte når eg er svolten, skrike etter mat drikke mjølk og ete finmalen kalvelever saman med deg om vi bur der mjølk kan finnast. Eg vil falle og reise meg att, falle og reise meg att som du kjem til å gjere. Eg misunner deg ditt nye liv! Ein dag spring du frå meg med lynrappe føter. Eg står att, blir tvinga ned på jorda for siste gong Fra Profeten Av Kahlil Gibran Og en kvinne som holdt et barn mot brystet, sa, Snakk til oss om Barn. Og han sa: Deres barn er ikke deres barn. De er Livets sønner og døtre med egne lengsler. De kommer gjennom dere, men ikke fra dere. Og selv om de er sammen med dere, tilhører de dere ikke. Dere kan gi dem deres kjærlighet, men ikke deres tanker, For de har egne tanker. Dere kan gi hus til deres kropper, men ikke til deres sjeler, For deres sjeler bor i morgendagens hus, som dere ikke kan besøke, selv ikke i deres drømmer. Dere kan strebe etter å ligne dem, men prøv ikke å få dem til å ligne dere. For livet går ikke bakover eller dveler ved i går. 2

3 -Til ei ung jente Av Åse Marie Nesse Det finst vonbrot så djupe som havet vesle søster, ikkje gråt ikkje tru alt vil skje ein vakker dag ting kan skje ein vanleg dag om du vågar å styre vinden sjøl du må vite kva du vil du må vite vite meir vesle søster, ikkje spør kva alle andre ventar av deg Du skal leve dine svar du skal leve leve sjølv det finst vegar så vide som verden vesle søster, ikkje vent gå i gang -- En solfylt mai morn til vår verden du kom. En skjønn skapning som så seg undrende om. Blomster priser ditt honningfarget hår. Dine sjøblåe og sandfargede øyne gleder seg for første gang over en flygende fugl. --- Jenta vår Barn er noko stort og flott. Saman med deg har me det godt. Du kan leike dagen lang og ta det meste med ein sang. Lita jente me laga til. Du er glad og leike vil. Auga dine er store og blå. Du har mykje å tenkje på. Lære mykje og tøyse litt. Fjeset ditt er søtt og blidt. No skal Elin møte verda. Mor og far er med på ferda. Hilsen fra mor og far Et liv i livets læ av Piet Hein Et liv i livets læ. En frugt på livets træ. Et jeg, om kun et lille, forankret til sin kilde. Velkommen være du, som hviler i dit nu, som kan den kunst at være og næres af det nære. Overraskende tidlig gikk du en dag. Glad i å danse og dukke i hav. Bestandig så blid har alle sagt. Liker å klappe og spille i takt. Snill var du med teddybjørnen og tilbød han din drikke. Omtenksom puttet du en brødbit fra ditt fat i mors munn. Livet skjenker solstråler på din fremtid. Men regndråper vil komme. Over fjell må du klatre. Jonas - din regnbue i livet venter på deg! 3

4 Fra "Vise til Anja" Av Jørgen Gravvold Når du smiler, vesle Anja, da blir himlen blank og blå, og det er som alt ikring deg får så glad ein farge på. Mange mørke, kalde stigar skulle bli en solskinsbru om vi berre kunne smile like uskuldsreint som du. Vesle Anja, du er lita, men ein dag så blir du stor. Du skal tøye deg mot lyset slik som alt som veks og gror. Og når du skal ut i verda, vil eg vone at du kan bere med deg litt av det du åtte i ditt barndomsland Til ungdommen Av Nordahl Grieg Kringsatt ev fiender, gå inn i din tid! Under en blodig storm vi deg til strid! Kanskje du spør i angst, udekket, åpen: hva skal jeg kjempe med, hva er mitt våpen? Her er ditt vern mot vold, her er ditt svert: troen på livet vårt, menneskets verd. For all vår fremtids skyld søk det og dyrk det, dø om du må men: øk det og styrk det! Stilt går granetenes glidende bånd. Stans deres drift mot død, stans dem med ånd! Krig er forakt for liv. Fred er å skape. Kast dine krefter inn: døden skal tape. Elsk og berik med drøm alt stort som var! Gå mot det ukjente, fravrist det svar! Ubygde kraftverker: Ukjente stjerner skap dem, med skånets livs dristige hjerner! Edelt er mennesket, jorden er rik! Finnes det nød og sult, skyldes det svik. Knus det! I livets navn skal urett falle. Solskinn og brød og ånd eies av alle. Da synker våpnene maktesløs ned! Skaper vi menneskeverd, skaper vi fred. Den som med høyre arm bærer en byrde, dyr og umistelig, kan ikke myrde. Dette er løftet vårt fra bror til bror: vi vil bli gode mot menneskenes jord. Vi vil ta vare på skjønnheten, varmen - som om vi bar et barn varsomt på armen! 4

5 Et dikt blir så lite mot det vi vil si, til jente vi fikk som bestandig er blid. Tusen takk lille Tina for at akkurat du er til. Du kjempet og slet, satte nesten livet til, men viste oss at man kan hvis man vil. Vi vil forsøke å gi deg alt det du måtte trenge, og enda litt til. Det er jo lett å gå seg vill så vi håper at skjebnen er ekstra snill den dagen du selv slipper til, og skal regissere ditt eget spill. Fra mamma og pappa Kva kan eg seie deg, barn? av Marie Takvam Seier eg: Arbeid! Kva veit eg om arbeid i di framtid? Seier eg: Kast deg aldri i armane på den sterke som vil kle deg i uniform - grøne, brune, svarte, grå, gule eller raude. Kva veit eg om uniformar i di framtid? Seier eg: Kast deg aldri i armane på ein religion den kristne - muslimreligionen aldri i armane på Mercur, Venus, Mammon. Kva veit eg om religionar i di framtid? Seier eg: Rop aldri med dei som ropar høgast, skrik aldri med dei som skrik høgast, gråt aldri fordi alle andre græt - le aldri fordi alle andre ler. Kva veit eg om skrik eller gråt eller latter i di framtid? Kanskje eg kan våge meg til å kviskre til deg: Elsk om du kan elske og om det finns nokon å elske i di framtid. - Til den letteste Av André Bjerke Du går så lett på denne jord. Det er så vidt du setter spor. Ble kloden før betrådt av to så tyngdeløse pikesko? Det er som bor det i din kropp den samme kraft som løser opp Det grove stoff og gjør det om til sommerfugl og stjerneblom Vår Jord er ikke lett, akk nei, men den var tyngre uten deg Og dine pikeføtter som er sommerfugl og stjerneblom. For dine trinn på vår planet er jordens drøm om vektløshet. 5

6 Eventyrland Av Eyvind Skeie Våkner på et annet sted, aner ikke hvor, er så rart å vær her, vet du hva jeg tror? Går det virkelig an, er jeg i eventyrland? Er jeg prinsessen som sover så bløtt, smiler så fint og som drømmer så søtt, Går det virkelig an, er jeg i eventyrland? Søstrene Av Jens Bjørneboe Langs veggene i høy spaliér, er klatret opp et rosenflor, og solbærbusk og epletre beskytter huset hvor vi bor, En nyfødt pike og en mor og rosenstokk ved rosenstsokk på samme underlige jord er mere enn mirakel nok! Og stenger jeg mot havens luft, så puster jeg her inne en evig-vårlig blomsterduft av spebarn og av kvinne: En evighet av melk og ro, en nyfødt pike og en mor. Hvor de er søstre begge to, En bitte liten og en stor! - Våre små søsken Av Inger Hagerup Vi har en liten søster, vi har en liten bror som er litt annerledes enn andre barn på jord. De kom til denne verden det vanskelige sted med mindre håndbagasje enn vi er utstyrt med. Vi har vår eng og åker. Vi har vårt kjøpmannsskap. Og vi beregner livet i vinning eller tap. Det er så lett å skubbe de små og svake vekk og la dem stå tilbake med hjelpeløse trekk. Det er så lett å glemme: Når siste båt skal gå må alle passasjerer la all bagasje stå. Da blir det kanskje lettest for disse små, fordi de bare har et hjerte med sorg og glede i. Og gleden er så deilig. Men sorgen er så trist. Det har vår lille søster og bror bestandig visst. Så la oss gi dem gleden til de skal gå om bord med sine barnehjerter, Vår søster og vår bror. -- 6

7 Til min datter, som jeg bærer på armen om natten i Homborsund Av Stein Mehren Nu er natten nesten dag på jorden men hundekjeks blomstrer en konkylie der lys suser. barndom nær nær. Nu smiler veiene hvite smidige slynger om duggvåte enger, Nu knuger skogen granitten fast, så stier springer frem som tynne årer på en hånd, For nu er jeg, snart like gammel som sommeren er Svaier stråene? Jeg har stjernestøv i knoklene, årene ligger spent i kjøttet som stråler av lys, jeg blir magrere liksom lengre og årer springer frem på hånden som knuger liv utgått fra mitt For nu holder jeg min datter, er det som holder jeg meg selv som barn, holder min bestefar og min datters barn i henne Slik er jeg selv blitt holdt. Nu holder jeg Det er nesten mørkt på jorden nesten sol Markene lyser i hundekjeksens konkylier Årene springer fram på skogens hånd som holder duggvåte, vilt blomstrende enger i favn, inn mot sitt mørke smidige hjerte Å, min datter, hvert gram av din vekt gjør mitt liv tyngre, og lettere å bære Romfarer i det indre rom (til Anna: Vor Frue Hospital ) av Bjørn Nilsen Ennå er du mørkt og varmt der inne, dristige pioner, i det veldige indre rom med navlestrengen som det ene sikre livstråd og forbindelse med bakken. Du nærmer deg den avgjørnde prøven da mor med stønn, i harde vonde rier presser, presser og du brått skrur deg ut og gurgler fram det første sinte skriket. Hva er astronautene mot deg? De dingler i sitt tau i verndensrommet og hales langsomt inn igjen i kapselen etter timer, du i lange måneder og uker alene på din trange, mørke ferd forsker ut de innerste mysterier. Halvkvalt, sint og blårød har du klart det - hales fram og skriker, våt og slimet Så klippes strengen, ankerfestet ryker og du er ikke lenger ett med mor. For første gang alene i det store ytre rom: Hva så? Hvor vellykket og myk var denne landing? Aldri skal du gjenta fødselsbragden blodombrust i indre solsystemer dag og natt på forskerferd mot livet. Men all din tid vil mørke minners bregner kaste skygger i den dype skogen. Og når du siden ofte kryper sammen og runder kroppen av mot kapselveggen vet vi at du uklart gjennomskylles av drømmer og av lengsel mot det første - din romferd i det indre univers, den lange morkake-reisen mot lyset og skriket Små spark fra dypet varsler at du er her, du buler magehuden med en hånd, en fot og snur deg langsomt i din mørke kapsel. Så hviler du, men vokser, samler krefter: Menneskeslektens romfarer, i det indre rom, ennå har vi bare tegn i fra deg vi venter deg og følger ferden spent. Rosen røde kryp, lille sendebud fra livet er alt i orden med deg, har du hender, føtter, fingre og tær? Er du jente eller gutt? Alt får vi vite når din ferd tar slutt. 7

8 -Mødre Av Sissel Mørck Når vi elsker våre barn med ride ranke og kosedyr sandkasser eventyr og byggeklosser pølser og brus danseskoler Når vi elsker våre barn med skjerf og gensere trippelvaksiner tran og fluor flytevester og refleks sykkelhjelmer. Når vi elsker våre barn så blindt at vi gir dem alt uten å se hvilket samfunn vi gir dem - da elsker vi ikke båre barn. Slektskap Av Carl Fredrik Prytz Generasjonene før en, forfedre tidløst gamle på alle bilder og stamtrærnes skjulte røtter graves fram i dagen som kull plutselig din egen virkelighet svimmelt nær: ditt barn har innvidd deg i fellesskapet av alle elskende i verden i den stunden av gjennomsiktighet er du jevngammel med alle slektledd Vi har ventet av Carl Fredrik Prytz På det som er større enn summen av oss begge på det som er sterkere enn vi kan føle på det som vil vokse over oss og forbi oss har vi ventet. På det som er oss nærmere enn vi selv er på det som forener oss hinsides vår vilje på det som vil følge oss innenfor vår tanke har vi ventet. På det våre hjerter vil skjelve for og frydes over på det vi vil kjenne igjen dypt og fortrolig på det vi aldri har kjent det makeløse, det enestående har vi ventet På det som har større muligheter enn noe før på det som er mer hjelpeløst enn noe annet levende på en som kanskje har alle lemmer og sanser har vi ventet Løvetannens bønn av Harald Sverdrup Blås på meg barn! Fang mine stigende stjerner og kikk på min gule sol - som brenner i gressets grønne himmel - med alle undrende øyne. La de små barn komme til meg for de vet ikke hva ugress er

9 Du skal være tro av André Bjerke Du skal være tro Men ikke mot noe menneske som i gold grådighet henger ved dine hender Ikke mot noe ideal som svulmer i store bokstaver uten å røre ditt hjerte Ikke mot noe bud som gjør deg til en utlending i ditt eget legeme Ikke mot noen drøm du ikke selv har drømt Når var du tro? Var du tro når du knelte i skyggen av andres avgudsbilder? Var du tro når din handling overdøvet lyden av ditt eget hjerteslag? Var du tro når du ikke bedrog den du ikke elsket? Var du tro når din feighet forkledde seg og kalte seg samvittighet Nei Men når det som rørte ved deg gav tone Når din egen puls gav rytme til handling. Når du var ett med det som sitret i deg Vær utålmodig menneske! Av Inger Hagerup Langsomt blir allting til. Skapelsen varer evig. Mørket ble lys og lyset ild, og mennesket våknet en dag og sa: Jeg vil. Langsomt blir allting til. Langsomt seiler vår jord mot en ukjent havn. Ingen kan måle vår framtid, og ingen kan gi den navn. Men dette vet vi, at vi er med å skape det evige livet skape det ondt eller godt. Vi vil ikke tape. Vi vil ikke miste den ilden vi engang har fått. Mange var veiene. Det bar galt av sted. Styrken ble makt, og makten vold. Og mennesker trampet hverandre ned. Men alltid var drømmen den aller ytterste virkelighet. Langsomt blir allting til. Det haster, det haster. Det kan gå galt igjen. Hva er det vi vil? Drømmer og utopier sier de koke menn, de som er kalde av hjertet. Hør ikke på dem lenger! Liver er ikke bare hus og mat og penger. Vi er bestandig på vei, bestandig et stykke lenger, Alltid på vei mot menneskehetens seir eller nederlag. Det haster, det haster i dag! Vær utålmodig, menneske! Sett dine egne spor! Det gjelde vårt evige, korte liv. Det gjelder vår jord, da var du tro! 9

10 DOGGMORGON av Jan-Magnus Bruheim Gleda vekte meg ein morgon så eg måtte ut og gå. Og det skein og lyste mot meg glitrdogg på blom og strå. Blank forundra laut eg stane, for eg tykte eg fekk sjå i det grøne glitregraset det eg gjekk og tenkte på. Himlen var så blå av lukke, stråla liksom smilen din. Blomen var som augo dine, slik det skein i hugen min. Til en misantrop Av Arnulf Øverland Den som har stengt sig inne i sitt bur fomærmet over menneskets natur, og der begraver sig i visdomsbøker og mener det er sannheten han søker, og den som mener blomster å forstå og aldri møtte barneøines blå, men søker dalens dyp og bjergets tinde, han søker intet og vil intet finne. Men vil du dele dine likes kår, da kan det skje dig, slik som tiden går i felles håp og savn og ydmyk møje, at kjærligheten åpner for dit øje. Og du v il se at hvad din flid har skapt med tanke på dig selv, er spilt og tapt, og med din rikdom vil du selv bedra dig; men hvad du gav, kan ingen ta ifra dig. En times omhu for en ensom venn har aldri nogen gitt forgjeves hen; et lite ord til den som er din make, får du i glansen av et smil tilbake. Men også om du ingen frukt skal se og enda hegner om det tørre tre, vil drømmene og håpet la det grønnes og la ditt ubetalte strev belønnes. Ditt hus vil bli et hjem for dig påny. om nogen kommer dit og ber om ly; og hun som søker vern i dine arme, vil gi dig mere makt og mere varme. En mann er fattig som er uten sorg. Men rik er den som tar sitt brød på borg og enda deler det med dem som trenger. Fattig er den som teller sine penger. Går du i brodden for en alvorssak, kan ingen tvil få gjort dig sen og svak; men tankene på dem som kommer efter, vil gi dig kallets tro og troens krefter. Om du en aften segner mot en sten, så husk at du er ikke bare en. I mørket høres gråt fra alle sider, og det er menneskenes barn som lider. Søk ikke sorgen; la den komme selv! Men bær den, hvis du kan det uten sprell! Og pynt dig ikke med en tornekrone! Allverdens synd skal ikke du forsone! Mon du alene harmes over svik? Tenk om den usle var dig selv så lik, at på den annens plass stod du til skamme! Du eller han - det blir for oss det samme. Og vil du nære dig av taus forakt mot undermåler eller overmakt, da har du funnet dig en billig føde, og du kan rolig ete dig til døde. Det er vår streben, smertefødt og sund, å eie livet til den siste stund og kjenne hjertet slå og blodet brenne, fordi vi venter noget som skal hende. Ja barn, du venter ved en alfarvei og håper noget som skal hende dig; men kan du kjenne slektens som ditt eget, da har du livet, og der hender meget! Hver dag skal tendes som et lengselsbål og brenne ned før nogen når sitt mål, og alltid vil du drages mot det fjerne. Men husk at også Jorden er en stjerne!

11 Frøet av Inger Hagerup Jeg ligger bare her og gror og drikker vann og spiser jord. Her er så varmt og mørk og vått. Her er så fredelig og godt. I natt kom regnet lett på tå og banket ganske sakte på. Det hvisket til meg: Lille bror, en vakker dag blir du så stor At du kan løfte taket vekk. Og i en bitteliten sprekk Vil hele verden åpne seg Og sola smile ned til deg En hustavle av Arnulf Øverland Det er en lykke i livet, som ikke vendes til lede: Det, at du glæder en anden, det er den eneste glæde. Der er en sorg i verden, som ingen tårer kan lette: Den, at det var for sent, Da du skjønte dette. Ingen kan resten av tiden Stå ved en grav og klage. Døgnet har mange timer. Året har mange dage. Ukjent forfattar Gleda er nesten for stor til å bera, Hei vesle unge, velkommen til jord. Ubrukt er livet ditt, ope ligg verda, Ventar og gler seg til dine spor. Tanken er nesten utåleg å bera. Barndom og skoletid veks du ifrå. No starter livet ditt, ope ligg verda, Ventar og gler seg til det du skal så I RÖRELSE Av Karin Boye Den mätta dagen, den är aldrig störst. Den bästa dagen är en dag av törst. Nog finns det mål och mening i vår färd men det är vägen, som är mödan värd. Det bästa målet är en nattlång rast, där elden tänds og brödet bryts i hast. På ställen, där man sover blott en gång, blir sömnen trygg och drömmen full av sång. Bryt upp, bryt upp! Den nya dagen gryr. Oändligt är vårt stora äventyr Fra Måken Jonathan av Richard Bach Ikke tro på det øynene ser. De viser deg ikke annet enn begrensningene. Se med din forstand, finn ut hva du allerede kan, så vet du hvordan du skal fly. 11

12 I dag Av Inger Hagerup Du er ung i dag, du er sterk i dag, Og den grønne jord er din. Fold deg ut som et knitrende silkeflagg i den feiende,friske vind! Du er full av sol og av gyllen vår, og du kjenner de tusen sange. Og du eier en verden av skjønne år Og av timer rike og lange. Fold deg ut i dag mens ditt hjerte slår Og ditt sinn er en blomsterhave. Grip din skinnende, lyse vår Og livets tindrende gave! Hvis av Rudyard Kipling, gjendiktet av André Bjerke Hvis du kan bli på post når man forlot deg og holde hodet klart når alt slår klikk, hvis du kan tro når alles tvil står mot deg men også våkent lytte til kritikk; hvis du kan ventetidens byrder bære og møte løgn, med sannhet som ditt svar, og møte hat du ikke selv vil nære men tie med hvor klok og god du var. Hvis du kan ferdes fritt i drømmesfæren og tenke uten tanken selv som mål, hvis du kan ta triumfen og misèren med samme ro og samme rygg av stål, hvis du kan tåle at ditt ord forvrenges til usselt pjatt i demagogens munn, hvis du kan se ditt livsverk søndersprenges og atter bygge det på naken grunn. Hvis du kan våge alt på samme terning -et enkelt kast på livets spillebord og tape alt og gjenoppta din gjerning men aldri nevne tapet med er ord; hvis du kan ta din tørn og ikke gi deg men sette inn hver fiber i din kropp og holde ut når alt forstummer i deg unntagen viljens røst: Gi aldri opp! Hvis du kan si til massen hva du mener og selv blant konger mene ditt, hvis du er alles hjelper, ingens tjener, hvis du mot venn og uvenn kan stå fritt; hvis du kan fylle hvert minutt av tiden med seksti solsekunder, - da som lønn er jorden din med alt som finnes i den, og enda mer du er en mann, min sønn! HYSS av RoIf Jacobsen HYSS sier havet Hyss sier den lille bølgen ved stranden hyss ikke så voldsomme, ikke så voldsomme, ikke så bemerkelsesverdige. Hyss sier bølgekammen som flokker seg om forbergene strandbrenningene. Hyss sier de til menneskene det er vår jord vår evighet. Det er den draumen av Olav Hauge Det er den draumen me ber på at noka vedunderleg skal skje, at det må skje - at tidi skal opna seg, at hjarta skal opna seg, at dører skal opna seg, at kjeldor skal springa -at draumen skal opna seg, at me ei morgonstund skal gilda inn på ein våg me ikkje har visst um. 12

13 Voggesong frå Tsimshianstammen av Ove Røsbak Den vesle jenta vil plukke ville roser. Difor vart ho født. Den vesle jenta vil grava viliris med fingrane. bifor vart ho født. her nede på var jord. Nei, dette rike mangfald vi kringom oss kan sjå av ymse dyr og fuglar og tre og blom og strå At alt er skapt så ulikt er godt å tenkje på! Ho ville tappa sevje av tre om våren. Ho ville sanke jirdbær og blåbær. difor vart ho født. Ho ville sanke tyttebær og bjørnebær Ho ville plukke ville roser. Difor vart ha født. Om alle tre var like av Jan-Magnus Bruheim EG kan! av Ingvar Moe Eg skriv ikkje fint, og eg les ikkje fort, så meg er det lett nok å terge. Men gjeld det å springe av stad som ein hjort, å dukke i elva, å klatre i berget... Jau, det kan eg greie, jau, det går nok an, om nokon vil seie dei trur at eg kan! Om alle tre var like og alle blomer blå og alle fuglar svarte og alle dyra grå, det trur eg ville gjera oss meir enn vondt å sjå. Om vi var like store og gjekk i like klær og om vi alltid hadde kvar dag det same ver det ville vere meire enn trist å leva her. Om allle hus var like med same mat på bord og om vi tala saman alltid dei same ord då vart det lite trivnad Eg somlar og rotar, sit aldri i fred og får aldri ferdig ei lekse. Men gjeld det å lokke ei mor til å le, ein hund til å danse, ein blom til å vekse. Jau, det kan eg greie, jau. det går nok an, om nokon vi seie dei trur at eg kan! Eg greier mest aldri å fange ein ball, eg spring nok, men stega er tunge. Men gjeld det å stelle ein hest i ein stall, ein sjuk i ei seng og ein ørliten unge... Jau, det kan eg greie, jau, det går nok an, om nokon vil seie del trur at eg kan! 13

14 Nå skal jeg sove av Magli Elster Nå skal jeg sove for det er kveld på denne siden av jorden, og alle barn på denne siden skal sove om en liten stund. Stjernene skinner der oppe pa him len, og når det regner og blåser, skinner de blanke stjernene bakom skyer og over regn. Pass på meg når jeg sover, fugler og fisker i sjøen den blå, alle dere andre som lever og er våkne på den andre siden av jorden så skal jeg passe på dere i morgen, når det er natt hos dere. Pass på meg, alle blomster, for dere skal også sove snart, pass på oss, og vi skal drømme i natt om solen som skinner i morgen tidlig, om natten som bare er snill og blå og aldri farlig, Pass på meg, hele verden, og jeg skal sove og drømme om at alle har det godt på jorden. Danse mi vise, gråte mi» sang av Einar Skjæråsen Vinden bles synna, og vinden bles norda, lyset og skuggen er syskjen på jorda. Sommarn er stutt, og vintern er lang. Danse mi vise, gråte min sang. Innunder yta glir moldmørke årer. Blåveisen blømer i gråbleke vårer. Livstrua bryt gjønnom tela og tvang. Danse mi vise, gråte min sang. Friarar er vi om vona er lita. Nynn om a Berit så får du a Brita. Drøm på din sten at du sit på et fang. Danse mi vise, gråte min sang. Somme er fattige, somme er rike. Bare te slut er vi jamsi s og like. Vegen er lystig og vegen er vrang Danse mi vise gråte min sang. 14

15 Å disse fiolette morgentimer av Inger Hagerup Å, disse fiolette morgentimer når tiden ennå er en våken drøm og gleden går i store, blanke stimer igjennom sinnets klare undenstrøm. Når jord og himmel er en gjennomsiktig bekreftelse på det at du er til, og alt er godt og ingenting er viktig unntagen noe skinnende du vil Slik som hester står i regnet, lutende, med våte flanker, og lar duft av muld og væte drive sterkt og søtt i sinnet, vil jeg stå og bare være og la himmel-yret falle. Inntil tanken fri for feber følger drømmene til klarhet i en steil og stille ro. Å møte et barn Av Andrè Bjerke med dette ufødte som hviler i deg og rolig lengter etter å bli brukt, som fugleungens vinger bærer i seg sin sommerhimmel og sin himmelflukt. Hestene står i regnet Av Astrid Hjertenæs Andersen Når mitt sinn er fullt av drømmer, mere dunkle, mere fjerne enn min tanke kan forklare, mere ville, mere hete enn mitt hjerte kan forstå vil jeg bare stå i regnet på en bred og saftig slette mellom tunge fjell, som her. Stå og kjenne kroppen suge dette svale, sterke våte, som i strie strømmer siler over ansikt, hår og hender. Likne skogen der den suger, som et barn, av himlens bryster. Likne sletten, full av sødme sitrende av fromt begjær. Å møte et barn i blikket er mer enn et møte med vår: Det er som å dra på en reise tilbake titusener av år. Og ikke bare finne sin egen barndom på ny men artens famlende barndom i tidens morgegry. Det er som om tusener slekter, glemt av historiens sang lever i ungens lemmer, lever for annen gang: livet i år-myriader på veien mot det som ble oss, speiles av barnekroppen som dråpen speiler en foss. Du Av Oskar Stein Bjørlykke Du har det vondt. Eg kan tenkje på deg. Du vil leike. Eg kan leike med deg. Du går vegen. Eg kan gå saman med deg

16 Legend of an adopted child Ukjent forfatter Once there were two women who never knew each other: one you can remember, the other you call Mother. Two different lives, shaped to make yours one. One became your guiding star the other became your sun. The first gave you life the second taught you to live in it. The first gave you a need for love, and the second where to give it. One gave you a nationality, the other gave you a name. One gave you the seed of a talent, the other gave you a name. One gave you emotions, the other calmed your fears. One saw your first sweet smile, the other dried your tears. One gave you up it was all that she could do. The other wished for a child, she was lucky, and got you. And now you ask me through your tears, the age-old question through the years: heritage or environment, which are you a product of? Neither, my darling, neither, just two different kinds of love To skjebner som dannet rammen, om mennesket som er DEG. En stjerne en sol som sammen lyser over din vei. De to er din fellesnevner: En kjenner ditt fødehjem. Hun gav deg gener og evner, den andre fremelsker dem. Den ene tok fødselsstrevet, den andre overtok, og lærte deg kunsten å leve, bli ærlig, sterk og klok. Den ene fant ingen hvile, den andre roer din frykt. Den ene fikk første smilet, den andre favner deg trygt. Den ene var fanget i garnet, uten mulighet for sin sønn. Den andre ønsket seg barnet som svar på lengsler og bønn. Og engang spør du forsiktig: Hvem er jeg? Hennes eller din? Miljø eller arv hva er viktig for personligheten min? Når minnebok jeg skal skrive, ett jeg for sikkert vet: Du er satt inn i menneskelivet under to slags kjærlighet! Du har en arv å bære, men er intet blandingsprodukt. Du er DEG SELV, du min kjære, livstreets deiligste frukt. Legend of an adopted child Til norsk ved Hedvig Wist Det var en gang to kvinner under ulike kår på vår jord. Om den ene har du ingen minner, den andre kaller du MOR. 16

17 Løft ditt hode Av Bjørnstjerne Bjørnson Løft dit hode, du raske gutt; om et håp eller to blir brutt, blinker et nytt i ditt øie, straks det får glans av det høie. Løft dit hode og se deg om, noget er det som roper: kom! Noget med tusinde tunger, som om freidighet sjunger. Løft dit hode: ti i deg selv blåner også et utstrakt hvelv, hvor det med harper klinger, jubler, toner og svinger. Løft dit hodet og syng det ut, aldri kuer du vårens skudd: hvor det er gjærende krefter, skyter det året efter. Løft dit hode og ta din dåp av det høie, strålende håp som over verden hvelver og i hver livsgnist skjelver. Dagen i dag Av G.Brandes Dagen i dag er en underlig dag. Den er din. Dagen i går slapp deg ut av hendene. Den kan ikke få annet innhold enn det du alt har gitt den. Dagen i morgen har du ikke noe løfte på. Du vet ikke om du kan regne med å råde over den. Men dagen i dag er det eneste du kan være sikker på. Du kan fylle den med hva du vil. Benytt deg av det. I dag kan du hjelpe en annen. I dag kan du leve slik at noen i kveld er glad for at du er til- Dagen i deg er en betydelig dag. Den er din. Ei lita gjente Av Jan-Magnus Bruheim Ei lita gjente gøymer seg ein stad som berre eg veit om. Ho smiler glad. Eg vov ho sjølv av draumblå silketråd. Å, augo hennar er så himmelblå! Ho plukka marihand og balderbrå og er i alt det vakre eg kan sjå. Kvar gong det ikkje går slik som eg vil og det er trått og tungt å vere til så trallar ho ein stubb og syng og lær. All ting blir ljosare når ho er nær. Men er det ingen gjente med draumelette steg, så kan du kanskje gisse på kven som følgjer meg? I dag skal du glede et annet menneske. 17

18 Regndrope-barna Av Jan-Magnus Bruheim Dei vogga seg fint på ei solstrålegrein, så gøymde dei seg i ei sky som sigla inn frå havet og høgt over land og by. No voggar skya dei blanke små blundande regndropeborn dei drøymer om leik mellom blomar og kløver og lauv og korn. Då vaknar ein vind frå ingen stad, han går i usynlege klær og leier ei syster, regnet, gjennom den vide verd. Morgonglede Av Jan-Magnus Bruheim Det er slik ein vakkar morgon då heile verda syng! Eg vasser i fjellkjerr og eine og over mose og lyng. Brått flaksar ei rype or lynget. Som om ho har skadd ein veng, brukar ho berre den eine, medan den andre heng. Eg er ikkje lett å lure, eg veit at ho gjer seg til fordi eg er nære reiret og eg blir ståande still. Ilt er å sjå og høyre korleis ho klagar seg. Eg freistar å herme låten, og ungane flokkast kring meg! Du trur meg vel ikkje kan hende? Eg veit ikkje kva du gjer. Men fem kyllingar renn gjennom lynget og kjem meg så nær, så nær! Det er mest så eg græt av glede for dette som eg får sjå. Rypemor treng ikkje reddast for reiret med alle dei små. For hver en dag som går Av Olaf Bull For hver en dag som går i sol, i regn fra gry til kveld blir du fra helt å være vår bestandig mer og mer deg selv. Overgi ditt sinn Av Hans Børli Overgi ditt sinn til vinden, la dine ploghester beite over det upløyde jordet mens himmelens fugler plukker av ditt dyrebare såkorn. Da kan det hende det skjer at Diktet brister ut i livet ditt lik tornede røde tistelblommer. Ein særskilt dag Av Arnljot Eggen Fjella krabba oppå kvarandre for å sjå ned i dalen. Fjorden låg stille og forundra. Småfuglar kvitra meir enn vanleg, måsene segla med viktige meldingar ut over heile grenda. Bekken gjorde kollbøtte og klukklo i gropa si, men blomane stod som tente lys, og dei store trea kring huset der Kari budde var fulle av høgtid. Og alt dette, visste Kari, var fordi ho nettopp hadde fått ein liten bror. 18

19 Aftensang om våren Av Nordahl Grieg Det var en deilig, deilig dag, men tenk, nu er den over, og alle som er riktig snild, de ligger nu og sover. Og luften som var blid og blå, med mange tusen smil i, begynner først å le igjen, en gang i morgen tidlig. Og alle stjerner blir så glad, for alle stjerner liker, et lam i ro, en knopp i blund, og sovende småpiker. Mauren Av Inger Hagerup Liten? Jeg? Langt ifra. Jeg er akkurat stor nok. Fyller meg selv helt på langs og på tvers fra øverst til nederst. Er du større en deg selv kanskje? Alt er så nær meg Av Inger Hagerup Alt er så nær meg denne velsignede dag. Svaberget ligger åpent med rolige drag. Havbrisen vugger vennlig den duftende tang. Alt er så nær meg ennå en lykkelig gang. Barndommens vekster gror i hver fure og sprekk med sine kjente blide og rørende trekk. Går her en liten pike remdeles hver en kveld o g plukker blomster og snakker høyt med seg selv? Lenge var jorden øde og himmelen tom. Dypt i mitt hjerte åpner seg rom etter rom. Alt er så nær meg gir meg et klarøyet svar. Nå kan jeg rekke hånden til henne jeg var. Lykke Av Inger Hagerup Hva lykke er? Gå på en gressgrodd setervei i tynne, tynne sommerklær, klø sine ferske myggestikk med doven ettertenksomhet og være ung og meget rik på uopplevet kjærlighet. Å få et florlett spindelvev som kjærtegn over munn og kinn og tenke litt på vær og vind. Be prestekravene om råd og kanskje ja og kanskje nei han elsker elsker ikke meg. Men ennå ikke kjenne deg. 19

20 Voggevisa til reinkalven Av Marie Heggem Langt innpå vidda under fjell ein reinkalv ligg og blundar med mulen gøymd i mors sin fell når dagen bort seg skundar. Og vinden susar gjennom lyng, og til den tonen mora syng ein voggesong for ungen. God natt, god natt, no er det tid or alle små å drøyme. Snart luskar reven fram frå hi, kvar skal seg haren gøyme? Kan hende kjem han hit til meg og spør om han får bli hos deg den lange mørke natta. På høge hamrar ørna sit og skrik sin song mot fjellet, men ligg i ro, ho kjem kje hit, ho reiret sitt skal stelle. For der ligg hennar ungar tre, ho vaktar dei som eg gjer deg, så inkje vondt skal hende. Sjå dagen dalar steg for steg, frå fjelltopp lyser snøen, og sola går og badar seg kvar natt i svale sjøen. No harepus og flaggermus og ørne-ungar er i hus då kan vi alle sove. Det lille barnet i magen Av Stig Holmås kikhullet hans. Dagen, vinden og hjartet Av Ola Jonsmoen Barnet seier: Eg har livet, Gjev meg livet. Hjartet spør vinden spør dagen. Dagen svarar: Eg har lyset, gjev meg livet. Barnet seier: Eg har auge, syn meg verda. Hjartet spør vinden. Vinden svarar: Eg eig verda, gjev meg auge. Barnet seier: Eg har kjærleik, lær meg elska. Hjarte, no mitt hjarte! Hjartet svarar: Barn, her er eg. Du skal veksa. Hver gang jeg legger hånden min på magen hennes, slutter han å sparke. Jeg har forsøkt å komme overraskende på ham mange ganger, men ikke faen. Nå er det bare tre uker igjen, og ennå har jeg ikke funnet 20