PLANBESKRIVELSE. REGULERINGSPLAN «DEL AV GNR/BNR. 64/1 BØRØYA SYD», Stokmarknes. ID BØ36. Hadsel kommune.

Transkript

1 1 PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN «DEL AV GNR/BNR. 64/1 BØRØYA SYD», Stokmarknes. ID BØ36. Hadsel kommune.

2 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunnen for planforslag 3 2 Planstatus Planavgrensning Beliggenhet. 5 5 Teknisk infrastruktur og bebyggelse. 7 6 Havnivåstigning Illustrasjon Konsekvenser av planforslaget Formål Fremgang i planarbeid..16

3 3 1. Bakgrunn for planforslag Hensikten med planarbeid er å detaljregulere del av eiendom 64/1 til administrasjonsbygg med verksted for Hadsel Eiendom KF. Utgangspunkt for behovet er at virksomheten i dag holder til lokaler som ikke er godkjent/godkjennes av Arbeidstilsynet. Hadsel Eiendom KF har over lengre tid vært på utkikk etter egnede lokaler. Det har vært gjort lokal annonsering slik at lokale tilbydere kunne komme med tilbud om kjøp eller leie av lokaler. Foretaket har mottatt 4 tilbud. Styret har behandlet saken i styremøte , og konkludert med at ingen av alternativene er aktuelle. Foretaket ønsker derfor a regulere deler av tomten 64/1 (plassert mellom 64/207 og 64/260) til nytt administrasjonsbygg. Tiltakshaver for opparbeidelse av reguleringsforslag er Hadsel Eiendom KF v/v. Melchiorsen Dagmar Kristiansen har vært oppdragsleder for Asplan Viak AS. Planforslag består av planbeskrivelse, plankart og reguleringsbestemmelser. 2. Planstatus og rammebetingelser Overordnede planer og formål. 2.1 Kommuneplanens arealdel KP Hadsel (kraftredelsesdato ) Området er i dag regulert av kommuneplanens arealdel til friområdet. Hovedgrunn til dette var at store deler av tomten ble båndlagt etter lov om kulturminner. Denne registreringen ble automatisk overført fra tidligere arealplan og i seinere tid viste seg til å være en feil. Det er ikke kjent automatisk fredete kulturminner på denne delen av 64/1.

4 4 2.2 Gjeldende reguleringsplaner PlanID Godkjent Plannavn BØ Nordstjerna eiendom BØ Børøya samlevei Område er ikke detaljregulert tidligere og erstatter ingen gjeldende reguleringsplaner. 2.3 Igangsatte planarbeid i nærheten. Detaljreguleringsplanforslag for Måkeveien ligger ute til off. ettersyn. Planen tilgrenser planområdet på vest siden (gnr/bnr. 64/278, 207)

5 5 2.4 Eiendomsforhold. Reguleringsområdet ligger innenfor Gnr./bnr. 64/1 Formannskapet i Hadsel vedtok , i sak PS-182/2016, å innvilge Hadsel Eiendom KF en opsjon med tidsbegrensninger på 2 år på 4000 m2 av kommunens eiendom GBnr 64/1 på Børøya. 3. Planavgrensning Avgrensning av område i vest er eiendomsgrense mellom 64/1 og 64/207, i nord og øst er det gjeldende reguleringsplaner. Avgrensning mot sør er vurdert etter utbyggingsplaner man ønsker seg her. Planavgrensning i varsel om oppstart av reguleringsarbeid ble i planprosessen endret. Dette pga. endringer i interesser for bruk av området. Ny planavgrensning er konsultert med Hadsel kommune og er tilpasset utbyggingsplaner til Hadsel Eiendom KF. Regulert området er på 3660m2. Av dette areal 2243m2 for bebyggelse og parkering- /kjørearealer. I tillegg reguleres inn en grønn belte for tilpassing av fylling/skjæring, samt for mulig skjerming mot planlagt industriområdet i vest. 4. Beliggenhet Området ligger på sør siden av Børøya, ca. 1,9km fra Stokmarknes sentrum. Området er lett tilgjengelig.

6 Bilder over viser utvikling på Børøya i de siste år. Fortetting av boligområdet og utbygging av industri er godt synlig. Store deler av øya på nordsiden er avsatt til industri og næringsformål. Siden det er stor mangel på industriområder, er det ikke ønskelig å bebygge området med et administrasjonsbygg. Dessuten er opparbeidelse av nye tomter i dette området økonomisk krevende og bygg som allerede fins egner seg ikke til det behovet Hadsel Eiendom KF har. Området på vestsiden av fv.82 er avsatt til turistnæring og rekreasjon. Mellom fv.82 og Måkeveien er konsentrert boligområdet med et friluftsområde i NV. Området sør for Måkeveien har mye blandet formål bolig/kontor/industri/forretning. Dette vises best på oversiktskartet under.

7 7 Tomtevalg. Det lyktes ikke å finne en passelig tomt i nærheten av Stokmarknes sentrumsområdet. Det er ikke ønskelig å plassere virksomhet i industriområdet i nord. Eiendom eies av Hadsel kommune og valg av tomt ble vurdert i samråd med kommunen. Eiendom er lett tilgjengelig og nok stor til å bygge administrasjonsbygg med verkstedlokaler. 5. Teknisk infrastruktur og bebyggelse Samferdsel Regulert området er allerede tilknyttet en regulert og utbygd avkjørsel. Det er ikke behov om å søke avkjørselstillatelse. Bygningsmasse Alle felles arealer planløses med sikte på en universell utforming slik at de er tilgjengelig for alle bruker grupper. Bygget vil bestå av kontorlokaler, møterom, kjøkken, garderober, kopi- og arkivrom, toalett/hc-toaletter for damer og herrer. For vaktmestere/ utearbeidere må her være snekkerverksted m/ lager, vaskerom for klær, lager for brannfarlige materialer, oppholds- og pauserom, ren/skitten sone, og kaldgarasje. I tillegg trenges nødvendige parkeringsarealer. Vann og avløp. Påkobling til kommunal vann og avløp. Det er 2 vannkum man kan koble seg til, men det anbefales å etablere en helt ny vannkum med brannventil. Dette pga. dårlig standard på de eksisterende kum. Avløp. Det er 3 forskjellige muligheter for avløp. 1. Tilkobling med selvfall til utslippsledning i vest. Dette er hovedutslippsledning fra boligområde i nord. Ledningen er felles ledning og ligger på gnr./bnr. 64/ Pumpeledning. Pumpe avløpsvann til offentlig felles avløpsledning på nordsiden av Måkeveien. 3. Septiktank med eget utslipp.

8 8 Renovasjon. Renovasjonsløsning Strøm/nett Flytting av trafostasjon ut av OPUS-bygget og plassering nærmere mot regulert området har ikke påvirkning på selve reguleringsarbeid. Det er ikke behov for avsetting av ekstra areal til trafostasjon innenfor planområdet. 6. Havnivåstigning Ferdig gulv i bygg er planlagt på kote 6,5. dette er godt over havnivåstigning som forventes de nærmeste 100 år. Havnivåstigning Det er forventet en stigning av havnivået, som følge av globale klimaendringer, primært som følge av høyere temperatur og bidrag fra breer og innlandsis. Estimater for framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner (2009). Utgitt av Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet ved Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, i rapportserien Klimatilpasning Norge. Vesterålen Kommunenr. Kommune Målepunkt År 2050 relativt år 2000 År 2100 relativt år 2000 Landheving (cm) Beregnet havstigning i cm (usikkerhet -8 til +14 cm) 100 års stormflo* relativt NN1954 (usikkerhet -8 til +14 cm) Landheving (cm) Beregnet havstigning i cm (usikkerhet -20 til +35 cm) 100 års stormflo* relativt NN1954 (usikkerhet -20 til +35 cm) 1871 Andøy Andenes (11-33) 212 ( ) (46-101) 264 ( ) 1868 Øksnes Myre (11-33) 214 ( ) (45-100) 266 ( ) 1870 Sortland Sortland (10-32) 213 ( ) (44-99) 264 ( ) 1867 Bø Straume (11-33) 214 ( ) (46-101) 266 ( ) 1866 Hadsel Stokmarknes (11-33) 214 ( ) (45-100) 265 ( )

9 9 7. Illustrasjon av planlagt disponering av tomta. Plassering Situasjonsplan en mulig disponering av tomten. 8. Konsekvenser av planforslaget Byggeskikk og estetikk. Bebyggelse i øst-tidligere kjøpesenter.

10 10 Skipsverft i vest med påbegynt regulering for utvidelse av området til industri. Området er under regulering til kontor/industri og fremtidig utbygging av tomten er foreløpig ukjent. Planlagt kontorbygg Friluftsliv. Området brukes ikke til friluftsliv. Utbygging hindrer ikke tilgang til strandområdet. Landbruk/fiske/reindrift Ingen jordbruk. Ingen reindrift innenfor området. Skogbruk Ikke skogressurser. Ingen endring.

11 11 Landskap Tiltaket medfører en liten endring av landskapet. Plassering av bygget skal tilpasses terrenget. Siden planlagt byggetomt med parkeringsarealer ligger i en lite skråning, medfører planering en liten skjæring og fylling. Det er viktig at arrondert terreng tilsåes/beplantes. Strandområdet vil forbli uberørt Måkeveien ligger på kote 10,5, området til utbygging planeres til maks. kote 6,3. Det er kun andre etasje på bygget som kommer over Måkevei nivå. Utbygging vil vises best fra sjøsiden. Bomiljø Tiltaket reduserer delvis utsikt for boligtomt gnr/bnr. 64/ Det reguleres maks. byggehøyde (mønehøyde) til kote 14,5. Biologisk mangfold, naturmangfoldloven Det er ikke registrert verneområder, viktige naturtyper eller andre forhold knyttet til naturverdier og biologisk mangfold i reguleringsområdet. Tiltaket vil ikke medføre risiko for skader på naturmangfoldet som krever tiltak. Bildet viser dagens situasjon. Tomt har en liten skråning mot veien. I området som skal bebygges er det kun gress og kratt. Teknisk infrastruktur Vann/avløp/strøm/renovasjonsordning er allerede etablert i området. Trafikkforhold. En liten økning av trafikk i området i forbindelse med virksomheten. Måkeveien er en kommunal vei med utbygd gang- og sykkelnett. Kryss Måkeveien/fv.82 er regulert. Avkjørsel fra kommunal vei til området er allerede etablert. Tilgjengelighet. Lett tilgjengelig via utbygd offentlig veinett. Kulturminner. Det er gjennomført kulturarkeologisk befaring av området. Planforslaget har ikke konsekvenser for automatisk fredete kulturminner. Strandsone, sjø og vassdrag. Vurderinger av tomtevalg er gjort i samarbeid med Hadsel kommune. Utbygging hindrer ikke tilgang til sjø. Byggegrense er satt til ca. 43m fra sjøkant. 35meters belte langs strand vil forbli uberørt.

12 12 Næringsliv og sysselsetting. Sysselsetting ved bygging. Tiltaket kan skape ekstra arbeidsplasser. Barn og unges interesser. Tiltaket påvirker ikke negativt barn og unges interesser. Utbygging vil ikke nedbygge viktige friluftsområder, vil ikke påvirke trafikksikkerhet eller på annen måte negativ endre barns oppvekstmiljø. Hadsel kommune har i 2015 utarbeidet et kart med Barnetråkkregistreringer som viser skoleveier (trygge og utrygge veistrekninger) samt oversikt over uteområder som barn og unge benytter til aktiviteter. Resultatet viser at barna foretrekker friluftsområdet på toppen av Børøya som atraktiv lekeområde. Boligbebyggelse består stort sett av eneboliger som er konsentrert på nord siden av Måkeveien. Boligområdet ligger i 30-sone, med relativ liten trafikk, og barna bruker både vei/hager og små grønne friområder mellom boligtomter til lek. Det finnes en fotballbane mellom Hegreveien og Linerleveien og akebakke ved Lomveien. I tillegg finnes det 2 regulerte lekeplassområder på Børøya. Risiko- og sårbarhet. Tenkelige hendelser, risikovurdering og mulige tiltak er sammenfattet i sjekklisten under. pkt Hendelse/Situasjon Tilste de Sannsynlig Konsek vens Risiko Fra tabellen Kommentar/tiltak Naturgitte forhold Er området utsatt for, eller kan planen medføre risiko for: 1. Snø- eller steinskred? 2. Fare for utglidning (er området geoteknisk ustabilt)? 3. Flom/oversvømmelse i grunn? 4. Flom i elv/bekk, herunder lukket bekk? 1 3 Før utbygging skal det gjennomføres grunnundersøkelse for å avdekke evt. negative konsekvenser for oppføring av bygg. 5. Avrenning til bekker 6. Er det radon i grunnen? Ikke kjent

13 13 Vær, vindeksponering. Er området 8. Vindutsatt 9. Nedbørutsatt (ekstremnedbør) 10. Kuldegrop Natur- og kulturområder. Medfører planen/tiltaket fare for skade på: 11. Sårbar flora/fauna/fisk/dyr 12. Verneområder 13. Vassdragsområder 14. Kulturminner (automatisk freda kulturminner). 15. Kulturmiljø/landskapsbilde 16. Naturressurser, skog 17. Naturressurser for øvrig Infrastruktur Strategisk områder og funksjoner. Kan planen/tiltaket få konsekvenser for: 18. Vei, bru, bane, knutepunkt (terminal, stasjon) 19. Sykehus/-hjem, kirke 20. Brann/politi/sivilforsvar 21. Kraftforsyning 22. IKT-installasjoner 23. Vannforsyning (1000 m 3 ) 24. Drikkevannskilder 25. Tilfluktsrom 26. Område for idrett/lek 27. Park, rekreasjonsområder 28. Vannområder for friluftsliv Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser, som kan inntreffe på nærliggende transport årer, utgjøre en risiko for mrådet: 29. Hendelser på veg 30. Hendelser på jernbane? 31. Hendelser på vann/elv Dersom det går høyspentlinjer ved/gjennom området: 32. Påvirkes området av magnetisk felt fra el.linjer? 33. Er det spesiell klatrefare i forbindelse med master? Er det - innenfor området - spesielle farer forbundet med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende 34. Til forretning, serviceanlegg, skole, barnehage? 35. Til alpinanlegg/anlegg for friluftsformål? 36. Til ski-/turløyper?

14 Til busstopp/kollektive forbindelser? Brannberedskap: 38. Omfatter området spesielt farlige anlegg? 39. farlige Har området anlegg? utilstrekkelig Brannvann forsyning (mengde og trykk)? 40. Har området bare én mulig atkomstrute for brannbil? Forurensingskilder. Berøres planområdet av: 41. Akutt forurensing 42. Permanent forurensing 43. Støv og støy, industri 44. Støv og støy fra trafikk 45. Støv og støy fra andre kilder. 46. Forurenset grunn 47. Forurensing i sjø/vassdrag 48. Risikofylt industri (kjemi/ eksplosiver o.l.) 49. Avfallsbehandlingsanlegg 50. Oljekatastrofeområde Tidligere bruk Er området påvirket/forurenset fra tidligere virksomheter: 51. Gruver; åpne sjakter, steintipper etc.? 52. Militære anlegg; jellanlegg, piggtrådsperringer etc.? 53. Industrivirksomhet, herunder avfallsdeponering? 54. Annet? (Angi) Ulovlig virksomhet 55. Sabotasje og terrorhandlinger 56. Er tiltaket i seg selv et sabotasjemål? 57. Finnes det potensielle sabotasje-/terrormål i nærheten? Kan planen medføre risiko (for omgivelsen) m.h.t: 58. Fare for akutt forurensing 59. Forurensning av grunn eller vassdrag Transport og trafikksikkerhet. Er det risiko for 60. Ulykke med farlig gods 61. Kan vær/føre begrense tilgjengeligheten til området. 62. Er det risiko for ulykke i avkjørsel 63. /påkjørsler Ulykke med gående/syklende

15 15 KONKLUSJON: Risikonivået er svært lavt (grønn rubrikk i matrisen) for 1 av de aktuelle hendelsene. Dette følger av at det er lite til mindre sannsynlig at hendelse vil inntreffe samtidig som konsekvensen av en slik hendelse er mindre alvorlig dersom den skulle inntreffe. Risikomatrise m/ konklusjon m/ punkt for hendelsene fra sjekklisten over: Risikomatrise Konsekvens: Sannsynlighet: 5. Svært sannsynlig /kontinuerlig 4. Meget sannsynlig/ periodevis, lengre varighet 3. Sannsynlig /flere enkelttilfeller 2. Mindre sannsynlig/ kjenner tilfeller 1. Lite sannsynlig/ ingen tilfeller 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig/en viss fare 3. Betydelig/ kritisk 2 4. Alvorlig/ farlig 5. Svært alvorlig/ katastrofalt 9. Planområde er regulert til følgende formål: 1. BEBYGGELSE OG ANLEGG (PBL 12-5, nr 1) - Offentlig eller privat tjenesteyting (sosi 1160) 2. SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (PBL 12-5, nr 2) - Kjørevei (sosi 2011) - Annen veggrunn-grønt areal (sosi 2019) 3. GRØNNSTRUKTUR (PBL 12-5, nr 3) - Grønnstruktur (sosi 3001) 10. Fremgang i planleggingsarbeidet Oppstartsmøte referat i vedlegg Tilstedet: Hadsel Eiendom KF - Glen Andersen Kommuneplanlegger Hans Ch. Håkonsen Fagleder Ove J. Pedersen Varsel om oppstart av detaljregulering I medhold av plan- og bygningslovens 12-3 og 12-8 varsles oppstart av planarbeid for offentlig detaljreguleringsplan for del av GBnr. 64/1 Børøya syd i Hadsel kommune. Tiltakshaver er Hadsel eiendom KF, og eiendommen eies av Hadsel kommune.

16 16 Formålet med detaljreguleringsplanen er å tilrettelegge en tomt m/ bygg for Hadsel eiendom KF sin virksomhet. Tomta er på 7,4 daa og ligger mellom Nordengros helseservice AS og båtslippen/ SMV Hydraulic AS. Det vil bli søkt om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel da det uregulerte området i dag er friområde. Det nye bygget vil ventelig inneholde bl.a. kontorlokaler og verksted. Byggets størrelse anslås til å være inntil 600 kvm. I tillegg kan det være aktuelt å benytte deler av tomta til annen næringsvirksomhet, og det kan være aktuelt med kai/ utfylling i sjø. Planen medfører etter kommunens foreløpige vurdering ikke krav om konsekvensutredning etter kapittel 4 i plan- og bygningsloven. For øvrig er her avtalt at Nordland fylkeskommune vil foreta kulturminnebefaring på området i mai 2016 Offentlige innstanser og private eiere langs berørt området ble varslet. Avinor AS Forsvarsbygg Fylkesmannen i Nordland Hadsel jeger- og fiskerforening Hadsel kommune Eldrerådet Hadsel kommune - Kommunens barnerepresentant i plansaker Hadsel kommune - Kommuneoverlegen Hadsel kommune - Lokalt brannvesen Hadsel kommune Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Hadsel kommune Ungdomsrådet Hadsel lensmannskontor Luftsfartstilsynet Mattilsynet, regionkontoret Nordland Midtre Hålogaland sivilforsvarsdistrikt Naturvernforbundet i Vesterålen Nordland fylkeskommune Nordstjerna eiendom AS v/ Håkon Nilsen Norengros helseservice-stokmarknes NVE, region nord Reno-Vest IKS Sametinget SMV Hydraulic Statens vegvesen, region Nord Statnett Statsbygg v/planseksjonen Sør-Hålogaland bispedømmekontor Trollfjord kraft A/S Tromsø museum Vesterålen turlag post@avinor.no servicesenter@forsvarsbygg.no fmnopost@fylkesmannen.no post@hjff.no Leif.johansen@trollfjord.no Kjersti.Skare@hadsel.kommune.no Ingebjorn.Bleidvin@hadsel.kommune.no Oyvind.Stenso.Skjorholm@hadsel.kommune.no reiulfruud@gmail.com Kari-Ann.Olsen.Lind@hadsel.kommune.no post.mhpd@politiet.no postmottak@caa.no postmottak@mattilsynet.no mh.sfd@dsb.no nordland@naturvernforbundet.no post@nfk.no Postboks 114, 8455 Stokmarknes hs@norengros.no rn@nve.no post@reno-vest.no samediggi@samediggi.no trond@smvhydraulic.no firmapost-nord@vegvesen.no firmapost@statnett.no postmottak@statsbygg.no sor-halogaland.biskop@kirken.no post@trollfjord.no postmottak@tmu.uit.no vesteralen@turistforeningen.no Mulighet til å gi eventuelle kommentarer, merknader og opplysninger som kan ha betydning eller interesse for oppstart av planarbeidet ble satt til Tilbakemeldinger: 6.1 Sametinget, Etter vår vurdering av beliggenhet, omfang og ellers kjente forhold kan vi ikke se at det er fare for at det omsøkte tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredete samiske kulturminner. Sametinget har derfor ingen spesielle merknader til nevnte tiltak. Skulle det likevel under arbeid i marken oppdages gjenstander eller andre strukturer/spor som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget omgående, jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) 8

17 17 annet ledd. Vi forutsetter at dette pålegg formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken. Vi minner om at alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet i følge kml. 4 annet ledd. Samiske kulturminner kan for eksempel være bygninger, hustufter, gammetufter, teltboplasser (synlig som et steinsatt ildsted), ulike typer anlegg brukt ved jakt, fangst, fiske, reindrift eller husdyrhold, graver, offerplasser eller steder det knytter seg sagn til. Denne oppregningen er heller på ingen måte uttømmende. Mange av disse er fortsatt ikke funnet og registrert av kulturminnevernet. Det er ikke tillatt å skade eller skjemme fredet kulturminne, eller sikringssonen på 5 meter rundt kulturminnet, jf. kml. 3 og 6. Kommentar: Tekst som innføres til reguleringsbestemmelser: Dersom det i forbindelse med tiltak i mark blir funnet automatisk fredete kulturminner som ikke er kjent, skal arbeide straks stanses i den grad det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på 5 meter, jfr. Lov om kulturminner av 9.juni 1978 nr.50, 8. Melding skal snarest sendes til Nordland fylkeskommune, kultur- og miljøavdelingen og Sametinget slik at vernemyndighetene kan gjennomføre en befaring og avklare om tiltaket kan gjennomføres og eventuelt vilkårene for dette. 6.2 Trollfjord Kraft AS, e-post Trollfjord Kraft ønsker å melde inn følgende til reguleringsplan: - Tiltaket vil utløse ombygging eller utvidelse av elforsyningsnett i området. - Det samme gjelder fibernett. - Det anbefales tiltakshaver av budsjetthensyn å stipulere omtrentlig energibehov i en tidlig prosjektfase. - Det anbefales tiltakshaver å vurdere behov for fiberoptisk bredbånd. Inviter gjerne til møte dersom det er relevant å ta inn disse momentene i planarbeidet deres. Kommentar: Flytting av trafostasjon ut av OPUS-bygget og plassering nærmere mot regulert området har ikke påvirkning på selve reguleringsarbeid. Det er ikke behov for avsetting av ekstra areal til trafostasjon innenfor planområdet. 6.3 Tromsø Museum UiT Norges Arktiske Universitet, brev Vi viser til ovennevnte planforslaget oversendt Tromsø Museum til vurdering angående kulturminner under vann. Etter kulturminnelovens 14 er Tromsø Museum rette myndighet for forvaltning av kulturminner under vann i sjø og vassdrag i Nord-Norge nord for Rana kommune. Planforslaget vil tilrettelegge en tomt til nybygg som kan inneholde kontorlokaler og verksted samt annen næringsvirksomhet. Det kan være aktuelt med bygging av kai / utfylling i sjø selv om plangrensen ligger langs strandlinjen og ikke ut i sjøen. Tromsø Museum utført marinarkeologisk befaring av sjøarealet foran gjeldende reguleringsplanområdet i forbindelse med reguleringsplan for industriområde på Børøya Syd i juni Det ble ikke registrert automatisk vernete kulturminner eller andre funn av

18 18 kulturhistorisk interesse under befaringen. Derfor har vi ingen merknader til eventuelle tiltak som planlegges i sjøarealet ved reguleringsområdet. Vi minner tiltakshaver om at dersom en i forbindelse med tiltaket skulle kommer over automatisk vernete kulturminner eller funn av kulturhistorisk betydning, skal arbeid stanses og Tromsø Museum varsles jfr. kulturminneloven 8, 2. ledd. Kommentar: Etter varsel om planoppstart ble planområdet innskrenket og det er ikke lenger aktuelt med utfylling i havet. 6.4 Fylkesmannen i Nordland, e-post Som det går fram av oversendelsesbrevet fra kommunen, er det aktuelle området lagt ut som friområde i kommuneplanens arealdel. Nedre del av området er i tillegg «båndlagt etter lov om kulturminner». Det er, som utgangspunkt, mindre heldig at et område som etter en helhetlig vurdering er satt av til friområde nå planlegges regulert til utbyggingsformål. Som grunnlag for videre planarbeid bør det derfor klargjøres hvorfor dette området prioriteres bygd ut, i stedet for at behovet for bygg til Hadsel KF sin virksomhet realiseres innenfor tilgjengelige arealer i tilliggende områder vest for planområdet, jf. figuren nedenfor. I tillegg til at det er nærliggende å anta at dette friområdet vil få en stadig økende funksjon som nærområde for befolkningen i området, vil det også bidra til å redusere barrierevirkningen av framtidig næringsbebyggelse i området. I den grad det etableres vegetasjon her, vil det også kunne ha en skjermende virkning. I og med at planområdet er mindre enn 15 daa, skal det vurderes om en regulering av området er utredningspliktig på grunnlag av kriteriene gitt i vedlegg III til forskrift om konsekvensutredninger av , jf. forskriftens 3 b. Vi viser i denne sammenhengen

19 19 til at utredningsplikt etter 3b, ifølge vedlegg III, inntrer bl.a. «dersom det er sannsynlig at planen vil kunne komme i konflikt med eller medføre: b) kulturminner eller kulturmiljø som er fredet, midlertidig fredet eller foreslått fredet etter kulturminneloven eller vernet etter plan- og bygningsloven, eller hvor det finnes eller er stor sannsynlighet for å finne automatisk fredete kulturminner som inngår i et kulturmiljø med stor tidsdybde, e) naturområder som er særlig viktige for utøvelse av friluftsliv, p) vesentlige konsekvenser for befolkningens tilgjengelighet til uteområder, bygninger og tjenester, eller q) statlige planretningslinjer, statlige planbestemmelser eller regionale planbestemmelser gitt i medhold av lov 27. juni 2008 nr. 71 eller gjeldende rikspolitiske bestemmelser eller rikspolitiske retningslinjer gitt i medhold plan- og bygningsloven av 14. juni 1985.» I og med at området ligger i strandsonen skal utbygging her vurderes spesielt i forhold til statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (jf. pkt q ovenfor). I henhold til 4 i forskrift om konsekvensutredninger skal ansvarlig myndighet tidligst mulig ta stilling til om en reguleringsplan som omfattes av forskriftens 3 kan få vesentlige virkninger. Det går videre fram at det skal begrunnes om planen vil få vesentlige virkninger eller ikke. I og med at vi ikke kan se at kommunen her har begrunnet den foreløpige vurderingen som er gjort i forbindelse med oversendelsen av oppstartvarselet, må det foreligge en slik vurdering med forslag til videre behandling som grunnlag for eventuelt vedtak om utlegging av planforslaget til offentlig ettersyn. Som det går fram av forskriftens 7 skal en konsekvensutredning «Redegjøre for vurderte alternativer, og i nødvendig grad omfatte utredning av relevante og realistiske alternativer, herunder alternativ lokalisering». Det går også fram her er at «Anbefalt alternativ skal begrunnes». Uavhengig av kommunens valg av videre behandlingsmåte vil det være vesentlig at dette klargjøres som grunnlag for et eventuelt kommunalt vedtak om utsending til offentlig ettersyn. Vi viser i denne sammenhengen til Plan- og bygningslovens 4-2 der det bl.a. går fram at «Alle forslag til planer etter loven skal ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området» (jf. lovkommentaren). Naturmangfoldlovens 12 om at det, for å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet, skal «tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater» (jf.også veileder T-1554 B til lovens kap II), samt kravet i statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen om at alternativer til lokalisering i strandsonen «Bør vurderes og velges dersom det er mulig», og at det også bør «vurderes om tiltaket kan trekkes vekk fra sjøen». Kommentar: Planen tar i størst mulig grad hensyn til innspill.

20 Nordland Fylkeskommune, brev Planfaglig innspill Regionale interesser Gjeldende Fylkesplan for Nordland, kapittel 8. Arealpolitikk i Nordland, inneholder klare mål for arealpolitikken i perioden. Vi ber om at det tas hensyn til disse i planarbeidet og viser spesielt til: God planlegging Fylkestinget har vedtatt at arealforvaltningen skal skje på grunnlag av overordnede planer. Kommuneplanen skal gi grunnlag for forutsigbarhet for næringslivet og befolkningen. Kommuneplanens arealdel trådte i kraft desember 2014, og tiltaksområdet ble i den forbindelse avsatt til friområde. Fylkeskommunen er sterkt kritisk til at det skal legges til rette for tiltak som er i strid med overordnet plan og savner en begrunnelse for at et område som nylig er avsatt til friområde nå er planlagt bebygd. 8.2 By- og tettstedsutvikling c) Byer og tettsteder skal utvikles slik at livskvalitet og helse fremmes gjennom god stedsforming, attraktive og tilgjengelige utearealer, og infrastruktur som fremmer miljøvennlig transport. o) Grøntområder, parker, gang- og sykkeltraseer og turdrag innen og mellom boligområder, nærturområder, skole, butikk og andre viktige servicepunkter, skal sikres gjennom kommunens arealplaner. 8.3 Naturressurser, kulturminner og landskap c) Viktige friluftsområder, lokalt og regionalt, skal sikres som ressurs og grunnlag for kommunal planlegging. Det kommer ikke fram i oversendelsen om friområdet er mye brukt, men ettersom det er avsatt i nærheten av et tettsted, kan det anses som et nærturområde. Det vises videre til den Regionale friluftslivstrategien for Nordland målsetning 3: Alle grupper i befolkningen skal sikres mulighet til å drive friluftsliv i nærmiljøet og naturen gjennom langsiktig kommunal arealplanlegging Fylkeskommunen mener at det er svært uheldig å omdisponere friområder i tettbygde strøk. Fylkeskommunen ønsker ikke at kommunene skal omdisponere friområder ettersom tiltaket vil berøre barn og unges interesser. Fylkeskommunen savner uttalelse fra barnetalspersonen i denne saken. Vi ber derfor om at det følger med en uttalelse fra kommunens barnetalsperson, når saken sendes ut på offentlig ettersyn. Det vises til rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. 8.5 Kystsonen h) Strandsonen skal bevares som et attraktivt og tilgjengelig område for friluftsliv og naturopplevelse. Viktig naturmangfold skal ivaretas. Fylkeskommunen vurderer at utbygging i strandsonen og utfylling i sjø ikke vil være forenelig med et attraktivt og tilgjengelig område for friluftsliv og naturopplevelse i strandsonen. På generelt grunnlag vil fylkeskommunen bemerke at: Det bør tas hensyn til fremtidige klimaendringer i planlegging og utbygging. Dette er spesielt viktig i forhold til utbygginger, plassering og dimensjonering av viktig infrastruktur. Sårbarhet for klimaendringer skal vektlegges i kommunenes ROS-analyser Nasjonal politikk pålegger også kommunen å planlegge med tanke på en utforming som er tilrettelagt for alle grupper. Dette vil blant annet si at interessene til personer med funksjonsnedsettelser må ivaretas.

21 21 Alternative energikilder bør alltid vurderes. Fylkeskommunen ber om at bygninger og tiltak oppføres med tanke på fremtidige klimaendringer, og med tanke på å redusere energibehov og utslipp av klimagasser. Planprosessen skal legge opp til medvirkning i tråd med bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Det vil si at berørte parter i området må trekkes aktivt inn i prosessen. Vi viser til naturmangfoldlovens 7 som gir prinsipper for hvordan offentlige beslutninger skal tas, jf. naturmangfoldloven Nordland fylkeskommune er vannregionmyndighet i Nordland. Vi har etter forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) 21 ansvar for å koordinere arbeidet med å gjennomføre oppgavene som følger av forskriften, jf. Regional plan for vannforvaltning for vannregion Nordland og Jan Mayen ( ) med tilhørende tiltaksprogram. Forvaltningsplanen er sektorovergripende og skal bidra til å styre og samordne både vannforvaltning og arealbruk på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Målsettingen er å sikre beskyttelse, nødvendig forbedring og bærekraftig bruk av alt vann. Vi ber kommunen legge opp til en arealforvaltning som sikrer god vannkvalitet i innsjøer, elver, grunnvann og kystvann. Planfaglig Fylkeskommunen ser at kommunen planlegger å søke om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Ettersom kommunen er i gang med reguleringsplan, vil dette ikke være nødvendig. Kommunen opplyser i kunngjøringsbrevet at det kan være aktuelt med utfylling i sjø. Fylkeskommunen stiller derfor spørsmålstegn ved at dette ikke kommer fram i kartet over planavgrensningen. Hvis det viser seg at det likevel skal legges til rette for tiltak i sjø må kommunen vurdere om det skal sendes ut nytt varsel om oppstart. Etter reglene i plan- og bygningslovens 4-2 presiseres det for detaljreguleringer at hvis forslaget avviker vesentlig fra kommuneplanen, skal det foretas en konsekvensutredning. Tiltaket er ikke i samsvar med overordnet plan, og må derfor vurderes etter 4-2. Kommunen har foreløpig vurdert at planen ikke krever konsekvensvurdering, men bakgrunnen for vurderingen og begrunnelsen kommer ikke fram i oversendelsesbrevet. En slik begrunnet vurdering må foreligge når saken sendes ut på offentlig ettersyn. Fylkeskommunen viser videre til forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven av Forskriftens 3 omhandler planer som skal vurderes nærmere etter forskriften om konsekvensutredninger, ifølge punkt b) detaljreguleringer på inntil 15 dekar som innebærer endringer av kommuneplan eller områderegulering må tiltaket vurderes nærmere. Vedlegg III i forskriften viser hvilke kriterier som fører til at utredningsplikten inntrer «dersom det er sannsynlig at planen vil kunne komme i konflikt med eller medføre: e) naturområder som er særlig viktige for utøvelse av friluftsliv, p) vesentlige konsekvenser for befolkningens tilgjengelighet til uteområder, bygninger og tjenester, eller q) statlige planretningslinjer, statlige planbestemmelser eller regionale planbestemmelser gitt i medhold av lov 27. juni 2008 nr. 71 eller gjeldende rikspolitiske bestemmelser eller rikspolitiske retningslinjer gitt i medhold plan- og bygningsloven av 14. juni 1985.» Ettersom området ligger i strandsonen skal utbygging vurderes med tanke på statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (jf. pkt q ovenfor). I tillegg til de rikspolitiske retningslinjene for barn og unges interesser i planleggingen. Hvis kommunen etter en ny vurdering fremdeles mener at planen ikke krever konsekvensutredning, vil vi likevel at kommunen gjør en grunngitt vurdering av

22 22 konsekvensene ved å bygge ned et friområde i strandsonen. Vi vil i tillegg påpeke at kommunen må se denne planen i sammenheng med planen på nabotomta, detaljregulering Måkeveien Kulturminnefaglig innspill Vi har sjekket nevnte planer mot våre arkiver og gjennomført en mindre befaring på stedet. Planen synes ikke å være i konflikt med verneverdige kulturminner. Vi har foreløpig ingen merknader til planarbeidet og vil gi endelig uttalelse når planforslag foreligger. Våre utgifter ved befaringen belastes tiltakshaver, jf. kulturminnelovens 10. Befaringen er kostnadsberegnet til kr. 750,- (1 time à kr. 750,-). Faktura for beløpet ettersendes. Det vil ikke bli utarbeidet rapport for arbeidet. Området er i kommuneplanens areal fra 2014 båndlagt etter lov om kulturminner, H730_2, i tillegg til å være avsatt til grønnstruktur/friområde. Det er ikke kjent automatisk fredete kulturminner på denne delen av 64/1. Etter vår vurdering kan derfor denne hensynsonen være feilaktig avmerket i kommuneplanen. For eksisterende reguleringsplan for tilgrensende industriområde mot vest, er reguleringsformål 140 industri. Her er det imidlertid kjent to automatisk fredete kulturminne-lokaliteter, samt en tilgrensende lokalitet i sjø (se vedlegg). Uttalelsen gjelder ikke samiske kulturminner; det vises til egen uttalelse fra Sametinget. Kommentar: Planen tar i størst mulig grad hensyn til innspill.