Frivillig vern av skog

Transkript

1 Frivillig vern av skog Høring av verneforslag for: Laksejuv i Krødsherad kommune Hestgjuvnatten i Krødsherad og Flå kommuner Utvidelse av Finnemarka naturreservat i Lier og Modum kommuner Landbruks- og miljøvernavdelingen November, 2017

2 Innhold 1. Bakgrunn Hjemmelsgrunnlag Saksgang Endringer etter oppstart av verneplan Verneforslag... 5 Laksejuv... 8 Hestgjuvnatten... 9 Finnemarka - utvidelse Litteratur Vedlegg Sammendrag av merknader til oppstartsmelding med Fylkesmannens kommentarer Kart over verneforslag Laksejuv Utkast til verneforskrift for Laksejuv Kart over verneforslag Hestgjuvnatten Utkast til verneforskrift for Hestgjuvnatten Kart over verneforslag for utvidelse av Finnemarka naturreservat Utkast til verneforskrift for Finnemarka naturreservat Forsidefoto: Utsikt fra området Hestgjuvnatten. Norefjell med Høgevarde til venstre, hytteområdene ved Gulsviksetran, og Gulsvikelvi til høyre. Foto: Tom Hellik Hofton 2

3 1. Bakgrunn Fylkesmannen i Buskerud legger nå ut på høring forslag om vern av to nye skogområder og utvidelse av ett eksisterende naturreservat i Buskerud. De to nye områdene er Laksejuv i Krødsherad kommune og Hestgjuvnatten i Krødsherad og Flå kommuner. Naturreservatet som foreslås utvidet er Finnemarka i Lier og Modum kommuner. Totalt nytt areal som foreslås vernet er dekar. Det er gjort naturfaglige registreringer som viser at arealene kvalifiserer for vern som naturreservater. I alle områdene har skogeierne tilbudt arealene til frivillig vern som naturreservat, i tillegg til at areal er kommet frem gjennom ordningen med vern av statlig eid grunn da grunneier på store deler av utvidelsen av Finnemarka naturreservat er Statskog Børresen AS. Gjennom Melding til Stortinget 14 ( ) og behandlingen av denne er vern av norsk natur, herunder skog, vurdert. Gjennom meldingen legges det opp til at vern av skog på privateid grunn i hovedsak skal gjennomføres som frivillig vern og vern av statlig eid areal. Gjennom behandlingen i Stortinget ble det i tillegg bestemt at det skal settes et mål om vern av både offentlig eid skog og frivillig vern av privateid skog til 10 pst. av skogarealet Hjemmelsgrunnlag Vern av spesielle områder eller forekomster skjer i medhold av lov av 16. juni 2009 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) jf I naturmangfoldloven er det hjemmel for opprettelse av ulike vernekategorier. Vernekategorien naturreservat er den strengeste verneformen, og denne blir normalt brukt for vern av skog. Vedtak om opprettelse av naturreservater treffes av Kongen i Statsråd etter naturmangfoldloven 37, som lyder slik: Som naturreservat kan vernes områder som a) inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, b) representerer en bestemt type natur, c) på annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold, d) utgjør en spesiell geologisk forekomst, eller e) har særskilt naturvitenskapelig verdi Som naturreservat kan også vernes et område som er egnet til ved fri utvikling eller aktive gjenopprettingstiltak å få verneverdier som nevnt i første ledd. I et naturreservat må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. Et naturreservat kan totalfredes mot all virksomhet, tiltak og ferdsel. I forskriften kan det gis bestemmelser om vern av kulturminner i reservatet. Treffes vedtak om reservat som krever aktive gjenopprettingstiltak, eller vedtak om reservat der bruk er en forutsetning for å ivareta verneformålet, skal det samtidig med vernevedtaket legges frem et utkast til plan for skjøtsel for å sikre verneformålet. Planen kan omfatte avtale om bruk av arealer, enkeltelementer og driftsformer. Planen eller avtalen kan inneholde bestemmelser om økonomisk godtgjørelse til private som bidrar til områdets skjøtsel.

4 3. Saksgang I saker med frivillig vern av skog får normalt Fylkesmannen tilbud om vern fra grunneier(e) via Norges Skogeierforbund, Norskog eller Viken Skog. Det blir deretter gjort naturfaglige registreringer i de aktuelle områdene. Hvis disse viser at området kvalifiserer for vern, fremskaffes skogdata som grunnlag for erstatningsberegninger. Deretter forhandler grunneiere og staten om erstatning, grense og vernebestemmelser. Vanligvis blir det inngått avtale mellom skogeier og staten før det blir meldt oppstart av verneplanarbeid. Generelt om verneplaner etter naturmangfoldloven Verneplanen skal følge faste saksbehandlingsrutiner som fremgår under: Melding om oppstart av verneplanarbeid ved brev til grunneiere og aktuelle etater og organisasjoner, samt kunngjøring i aviser. Offentlig høring av konkret verneforslag ved brev til grunneiere og andre høringsinstanser. Høringsforslaget skal beskrive verneverdier og andre verdier, samt de konsekvensene forslaget antas å få. Det skal følge med forslag til vernekart og verneforskrift, og frist for å komme med merknader skal være minst to måneder. Etter høringen skal Fylkesmannen vurdere innkomne merknader og eventuelt gjøre endringer i forslaget. Eventuelle større endringer må drøftes med grunneierne. Deretter sender Fylkesmannen sin tilrådning til Miljødirektoratet. Miljødirektoratet vurderer forslaget og sender sin tilrådning til Klima- og miljødepartementet (KLD). KLD forbereder saken og legger forslag om vern frem for Kongen i Statsråd. Vedtak om vern gjøres av Kongen i Statsråd som kongelig resolusjon. Etter vedtaket vil erstatningen bli utbetalt i tråd med avtalen med grunneier. Fylkesmannen sender brev til grunneiere og andre høringsinstanser og kunngjør vedtaket i aktuelle aviser. De nye verneområdene blir skiltet og merket. Grensemerkingen blir vanligvis gjort av jordskifteretten, som etter begjæring fra Fylkesmannen opptar sak om grensegang for det enkelte område. Saksgang for de enkelte verneforslagene Laksejuv ble tilbudt til frivillig vern i 2016 og kartlagt samme år. Området er vurdert som regionalt verneverdig. Hestgjuvnatten ble tilbudt til frivillig vern i Dette området ble kartlagt samme år, og vurdert til å ligge i grensesjiktet mellom regionalt og nasjonalt verneverdig. I 2016 ble det tilbudt ytterligere arealer som ble kartlagt samme år. Disse tilleggsarealene er alene vurdert til å være nasjonalt verneverdige, og hele området samlet er dermed vurdert til nasjonalt verneverdig. Finnemarka naturreservat ble opprettet i I 2011 ble et større areal sør for eksisterende naturreservat kartlagt for verneverdier. Arealet er både privat eid skog og skog eid av Statskog Børresen AS. Det privateide arealet ble formelt tilbudt i mars 2017, men det har vært dialog om kartlegging av arealene tidligere. Utvidelsesområdet er vurdert til å være nasjonalt verneverdig. 4

5 Det er ikke inngått avtaler mellom staten og grunneier(e) om vern for noen av områdene, men Fylkesmannen har fått aksept for at verneprosess for områdene kjøres parallelt med forhandlingene med sikte på å inngå en avtale om vern av arealene. Oppstartsmelding Fylkesmannen meldte oppstart av verneplanarbeid for alle områdene 31. mars 2017 med frist for uttale 24. april. Oppstartsmeldingen ble sendt til grunneiere og aktuelle lokale, regionale og nasjonale etater og organisasjoner, og verneplanen ble kunngjort i aktuelle aviser. 4. Endringer etter oppstart av verneplan Sammendrag av uttalelsene og Fylkesmannens vurdering er gitt i vedlegg 1. Det er gjort endringer i avgrensningen for områdene etter oppstartsmeldingen. For utvidelsen av Finnemarka er det tatt ut areal sør for Neverkollen og i området Småvanna nordvest for Gjevlekollen. I Laksejuv og Hestgjuvnatten er det tatt inn tilgrensende areal som er tilbudt av grunneierne og vurdert av kartlegger til å være verneverdig. Det kan fortsatt komme endringer i avgrensningen som følge av høringsinnspill og forhandlinger med grunneierne. 5. Verneforslag Fylkesmannen foreslår vern av to nye områder med til sammen fire berørte skogeiendommer og utvidelse av ett eksisterende naturreservat med til sammen 10 berørte nye skogeiendommer. Forslaget omfatter til sammen dekar. Navn Kommune Areal Eier Antall berørte Verneverdi dekar skogeiendommer Laksejuv Krødsherad 1392 Privat 1 ** Hestgjuvnatten Utvidelse av Finnemarka naturreservat Krødsherad og Flå kommuner Lier og Modum Totalt areal: Privat 4 *** Privat og Statskog Verdi-vurdering Lokalitetene er kartlagt etter en standard metodikk fastsatt av Miljødirektoratet. Verdien er inndelt i lokal, regional og nasjonal verdi, symbolisert ved 1-3 stjerner. 10 *** Lokalt verdifullt Regionalt verdifullt Nasjonalt verdifullt Verdi, i stjerner (*) * ** *** 5

6 Forklaring til forskriften Verneforskriften bygger på en standard mal utarbeidet av Miljødirektoratet, men den er tilpasset det enkelte område. For eksisterende Finnemarka naturreservat foreslås det i forbindelse med utvidelsen å oppdatere forskriften til dagens standard. Den nye forskriften vil gjelde for hele verneområdet. I et naturreservat vil hele økosystemet bli fredet, dvs. både planter, dyr og økologiske prosesser. Alle inngrep i området, inkludert skogsdrift og motorferdsel vil i utgangspunktet være forbudt. Jakt, fiske, beiting og sanking av bær og sopp er tillatt. Verneforskriften kan tilpasses ytterligere dersom høringsuttalelsene skulle tilsi det. Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer og andre større arrangementer er ikke tillatt. Turer med inntil 30 deltakere regnes ikke som et større arrangement, det er generelt tillatt. Er det flere deltakere må det søkes om dispensasjon, og forvaltningsmyndigheten vil vurdere det i forhold til verneformålet. Det er ikke forbud mot teltleir. Vedlikehold av eksisterende bygninger, veier og anlegg er tillatt. Dette skal ikke medføre utvidelse av bygninger eller veier, eller oppgradering av veistandard uten søknad i forkant. Samme prinsipp gjelder for eksisterende stier og løyper i områdene. Jakt, fiske og beite er tillatt, det samme gjelder reiselivsvirksomhet som ikke er i strid med andre bestemmelser i forskriften. Motorferdsel er generelt forbudt, med noen unntak som er listet opp i verneforskriften. Sykling, ridning og bruk av hest og kjerre er kun tillatt på eksisterende veier og stier. Landing og start med Forsvarets luftfartøy er generelt tillatt i alle verneforslagene, men gjelder altså kun for forsvarsaktivitet. I tillegg er det enkelte lokale tilpasninger som går frem av forskriften som er vedlagt dette verneforslaget. Høringen I det følgende er hvert av verneforslagene kort beskrevet med informasjon om området generelt, skogstruktur, verneverdier og andre interesser. Det følger også konkrete forslag til verneforskrifter og kart med vernegrenser. Foreliggende forslag til verneområder og vernebestemmelser er utarbeidet på bakgrunn av de naturfaglige registreringene, forhandlinger og dialog med grunneierne og innspill ved melding om oppstart. Fylkesmannen ber i denne høringen spesielt om synspunkter på følgende: Områdenavn Eventuelle konflikter med andre interesser. Vi ber om at eventuelle konflikter beskrives konkret, og hvilke endringer som vil være nødvendig for å løse konflikten. Avgrensning Forskrifter Eventuelle feil i høringsforslaget 6

7 Frist for å komme med høringsuttalelser til verneforslaget er 10. januar Vi foretrekker elektronisk oversendelse av uttalelser på e-post til Uttalelser kan også sendes pr post til Fylkesmannen i Buskerud, Postboks 1604, 3007 Drammen. 7

8 Laksejuv KOMMUNE: Krødsherad FYLKE: Buskerud VERNEKATEGORI: Naturreservat AREAL: 1392 dekar HØYDE OVER HAVET: moh BERØRTE EIENDOMMER: 1 OMRÅDEBESKRIVELSE Laksejuv ligger i Krødsherad kommune, øverst i Ringneselvas nedbørsfelt på østsiden av Norefjell. Det er en middels stor, østvendt, markert og nokså dyp bekkekløft, som strekker seg over et stort høydespenn fra 550 til 1100 moh. Terrenget ovenfor det markerte kløftebrekket på begge sider er relativt slake fjellskogshellinger med en del myrdrag. SKOGSTRUKTUR/PÅVIRKNING Tung, kompakt granskog dekker ytre del, skogen innover i juvet er langt glisnere (trolig dels betinget av snøskred), mens indre del er dominert av fjellbjørkeskog. Skyggesida dekkes av blåbærskog i øvre del av hellingene, nedover i kløftesidene overtar småbregneskog, storbregneskog og høgstaudeskog. Solsida er rikere, her dekker rike skogsamfunn store arealer i form av høgstaudeskog, frisk lågstaudelågurtskog, og høyere oppe veksling mellom tørr blåbærskog og lågurtskog. Bergskrentene innover i kløfta har stedvis en rik flora, med bl.a. en god del basekrevende fjellplanter, mens skogen på sør- og nordsiden av kløfta er i all hovedsak fattig granskog og fjellgranskog. VERNEINTERESSER Området har klare naturverdier. Størst kvaliteter er knyttet til (1) relativt stor og velutviklet bekkekløft, (2) rike skogtyper i kløfta (spesielt de relativt store arealene frodig høgstaudeskog, men også som høytliggende, varmekjær lågurtskog), og (3) humid gammel tåkegranskog med rikelig huldrestry. I tillegg har området visse (men ikke store) gammelnaturskogskvaliteter. Bekkekløfter framheves i mangelanalysene for skogvern som en høyt prioritert skogtype som Norge i tillegg har internasjonalt ansvar for å sikre. Laksejuv oppfyller bekkekløftkriteriet i middels grad, og er vurdert til å være regionalt verneverdig (**). FORMÅL Formålet med verneforslaget er å bevare et skogområde med gammel naturskog og med spesielle verdier knyttet til bekkekløft og rike skogtyper. Området har særskilt betydning for biologisk mangfold gjennom et rikt artsmangfold særlig av lav og karplanter. Det vil være en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. AVGRENSING Utover kartleggingsarealet er det tatt inn skogbevokst areal innover i bekkekløften. Dette arealet er vurdert som verneverdig i den naturfaglige kartleggingen. Grunneier vil i den videre prosessen vurdere om han ønsker å tilby dette arealet for vern, eller holde seg til det som tidligere er tilbudt. ANDRE INTERESSER Jakt. TEKNISKE INNGREP Ingen tekniske inngrep i verneforslaget. PLANSTATUS LNFR for tiltak basert på gårdens ressursgrunnlag/ ras og skredfare / bevaring naturmiljø. 8

9 Hestgjuvnatten KOMMUNE: Krødsherad og Flå FYLKE: Buskerud VERNEKATEGORI: Naturreservat AREAL: dekar HØYDE OVER HAVET: moh BERØRTE EIENDOMMER: 4 OMRÅDEBESKRIVELSE Hestgjuvnatten ligger på grensen mellom Krødsherad og Flå kommuner, på østsiden av Norefjell. Området består av toppen Hestgjuvnatten på 1068 moh. i et grovkupert landskap med lisider rundt. SKOGSTRUKTUR/PÅVIRKNING Området har nesten utelukkende mer eller mindre gammel naturskog som ikke er påvirket i nyere tid. Fattig granskog dominerer helt, hovedsakelig i form av blåbærskog. Rikere skogsamfunn er begrenset til mindre partier i bekkedaler og bratthellinger. Urskogsnær skog med meget gamle trær, gadd og rikelig mengde læger i alle nedbrytningsstadier finnes, og dekker relativt mye areal ved Vindnor (vest) og Gråkollen-Tverrhogget (sør), hvor visse partier synes å være genuin urskog. VERNEINTERESSER Naturverdiene er høye. Det er et stort sammenhengende naturskogsområde (funksjonelt storområde), med mange og store kjerneområder (20 stk totalt). På skogtypenivå er naturverdiene knyttet til mye lite påvirket, urskogsnær granskog, produktiv, grov granskog, høyproduktiv gran-blandingsskog, bekkekløft, gammel furuskog og interessant fjellflora. Det er påvist 32 rødlistearter i området. Samlet grad av nasjonal mangeloppfyllelse er høy, og området vil iht. kartleggingsrapporten også være et viktig bidrag til å dekke inn representative skogvern-mangler for Norefjell-regionen. FORMÅL Formålet med verneforslaget er å bevare et stort skogområde med gammel naturskog med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Området har særskilt betydning for biologisk mangfold gjennom sine store arealer med uvanlig gammel og lite påvirket naturskog. Det vil være en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. AVGRENSING Området er utvidet i forhold til avgrensninger som lå i oppstartsmeldingen. Det er tatt inn mindre areal i randsonene som er vurdert som verneverdig i den naturfaglige kartleggingen. Det er tatt inn et større areal vestover mot Vindnor som også er vurdert som verneverdig. I tillegg er det tatt inn areal østover mot Buøynelvi som ikke er kartlagt, men vurdert som verneverdig av Fylkesmannen som et supplement til de kartlagte områdene. ANDRE INTERESSER Jakt og annet friluftsliv. Det går en sti opp til toppen på nordsiden av Hestgjuvnatten. TEKNISKE INNGREP En privat skogsbilvei og en 132 kv regionalnettsledning eid av Glitre Energi nett AS går parallelt gjennom området. Det er flere eldre traktor-/driftsveier i verneområdet. Disse vil det bli innhentet data på ila. høringsperioden. PLANSTATUS LNFR for tiltak basert på gårdens ressursgrunnlag / LNFR for spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse / idrettsanlegg. Deler av området er i kommuneplanen markert som faresone med ras- og skredfare. I vest, rundt Vindnor, kommer verneforslaget i konflikt med adkomstvei til et regulert hyttefelt som ligger i reguleringsplan for Gulsvikfjellet / HV19. Fylkesmannen ber spesielt om innspill rundt dette i denne høringen. 9

10 Finnemarka - utvidelse KOMMUNE: Modum og Lier FYLKE: Buskerud VERNEKATEGORI: Naturreservat AREAL: dekar utvidelse HØYDE OVER HAVET: moh BERØRTE EIENDOMMER: 10 OMRÅDEBESKRIVELSE Området ligger sentralt i det større skogområdet Finnemarka som er avgrenset av Tyrifjorden i nord, Lierdalen i øst og Drammenselva i sør og vest. Arealet er en utvidelse sørover fra det eksisterende Finnemarka naturreservat og omfatter et svakt bølget åslandskap med enkelte bratte lisider og elvedaler. SKOGSTRUKTUR/PÅVIRKNING Gran og furu er dominerende treslag. Rikbarkstrær forekommer svært fåtallig. I de sørlige deler av området, vokser barlind sparsomt sammen med litt spisslønn, alm og hassel. Skogen har hatt en svært homogen påvirkning og nesten hele området har vært utsatt for omfattende gjennomhogster i flere omganger, og gammel naturskog finnes bare på små arealer, og urskogsnær skog er ikke funnet foruten i ett kjerneområde. VERNEINTERESSER: Området er vurdert til nasjonalt verneverdig isolert sett og i sammenheng med eksisterende naturreservat. Verdiene er særlig knyttet til områdets størrelse. Det er ikke kjent større naturskogsområder på det sentrale Østlandet i samme høydelag dominert av gran, og med samme forekomster av rødlista naturtyper og forskjellige kalkskogstyper- og rikmyrer. FORMÅL Formålet med naturreservatet er å bevare et stort skogområde med gammel naturskog med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Området har særskilt betydning for biologisk mangfold gjennom å være leveområde for arealkrevende gammelskogsarter og krevende arter knyttet til kalkskog. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. AVGRENSING Det er gjort endringer i avgrensningen etter oppstartsmeldingen. Det er tatt ut et areal sør for Neverkollen etter dialog med grunneier. Arealet er sterkt hogstpåvirket. Nord for Øvre Damtjern er det tatt ut et areal som også er sterkt hogstpåvirket. Ved Småvann i samme området er det også tatt ut et areal. Dette har eldre skog og kvaliteter i friluftslivsammeneheng, men det er ikke registrert viktige naturverdier der. Arealet er tatt ut for å få en hensiktsmessig arrondering. Det er tatt ut et mindre areal ved Kluftetangene som kom i konflikt med mulig inntak for overføring av drikkevann. ANDRE INTERESSER Skogbruk, jakt, fiske og friluftsliv, kraftproduksjon og kraftoverføring, beiting, hytter. TEKNISKE INNGREP Statnett SF eier og drifter to 420 kv sentralnettsledninger som går gjennom området. Det går skogsbilveier inn i området fra sør og øst, og tidligere traktorveier og hesteveier i området i forskjellig stand. Det er damanlegg ved Store Nykjua og Vesle Nykjua som er i drift og brukes til kraftproduksjon i Tronstad og Grytefoss kraftverk som ligger utenfor verneforslaget. Det er også en gammel tømmerkistedam innenfor verneforslaget ved Øvre Damtjern som ifølge rettighetshaver ikke har vært driftet den senere tid. Det er åtte hytter i verneforslaget, der flere av disse består av flere bygninger. For nærmere beskrivelse av tekniske inngrep, se utkast til forvaltningsplan. 10

11 PLANSTATUS LNFR med hensynssone friluftsliv (Lier kommune) og drikkevann (Modum kommune). Et mindre areal i Lier kommune vest i verneforslaget er regulert til formål drikkevann. Kraftledningstraséen i Modum kommune er regulert til høyspenningsanlegg. 6. Litteratur Hofton T. H Naturverdier for lokalitet Hestgjuvnatten, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. ( Hofton T. H Naturverdier for lokalitet Hestjuvnatten tillegg 2016, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus. ( Hofton T. H Naturverdier for lokalitet Laksejuv, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus. ( Midteng, R «Naturfaglig registreringer av verneverdier i tolv områder på Statskog sin grunn på Østlandet. Sluttrapport av områder registrert i Asplan Viak rapport Unummerert. 227 s. Norges vassdrags- og energidirektorat. Skogrydding i kraftledningstraséer. Nr Vedlegg Sammendrag av merknader til oppstartsmelding med Fylkesmannens kommentarer Kart over verneforslag Laksejuv Utkast til verneforskrift for Laksejuv Kart over verneforslag Hestgjuvnatten Utkast til verneforskrift for Hestgjuvnatten Kart over verneforslag for utvidelse av Finnemarka naturreservat Utkast til verneforskrift for Finnemarka naturreservat 11

12 VEDLEGG 1 Sammendrag av merknader til oppstartsmelding med Fylkesmannens kommentarer Generelle uttalelser Bane Nor har gått gjennom samtlige forslag til nytt vern. Ingen av områdene vil være i nærheten av jernbane, og de har således ingen merknader. Forsvarsbygg har ingen merknader til planavgrensningen i sakene, men en generell kommentar til verneforskriftene som skal utarbeides. Forsvarsbygg ber om at det tas med et generelt unntak i ferdselsbestemmelsene som sier at ferdselsbestemmelsene ikke er til hinder for landing og start med forsvarets luftfartøy. Fylkesmannens kommentar: Malen for verneforskrifter er endret i tråd med dette som følge av lignende innspill i tidligere verneprosesser. Kommentaren til Forsvarsbygg er derfor ivaretatt i høringsforslagene til verneforskrifter for verneområdene. Statens vegvesen forutsetter at i den grad verneområdene berører riks- eller fylkesveger må verneområdene avgrenses og/eller det må settes bestemmelser slik at normal drift og vedlikehold av vegen ikke hindres. Fylkesmannens kommentar: Verneforslaget berører ikke riks- eller fylkesveger. Uttalelser til Laksejuv Kartverket viser til at datasettet for naturvernområder og forslag til verneområder fra 1. januar 2015 inngår i det offentlige kartgrunnlag. Kartverket forutsetter at kart over verneområdene utarbeides raskest mulig slik at det blir tilgjengelig for de respektive kommunene i arealplanleggingen. Kartverket påpeker at navnet Laksejuvet ikke finnes i Sentralt stedsnavnsregister. Fylkesmannens kommentar: Fylkesmannen vil utarbeide og presentere kart umiddelbart etter vernevedtak i tråd med Miljødirektoratets spesifikasjon. Fylkesmannen har endret navn på området Laksejuvet til Laksejuv. Språkrådet stedsnavnstjenesten for Østlandet og Agderfylkene har jamført navneforslagene med sentralt stedsnavnregister og herredsregisteret. De viser til at Laksejuvet har vedtatt skrivemåte Laksejuv og at navnet på verneområdet også må skrives slik. Fylkesmannens kommentar: Skrivemåte på området Laksejuvet er endret til Laksejuv som følge av innspillet. 12

13 Uttalelser til Hestgjuvnatten Glitre Energi Nett AS har en 132 kv kraftledning som blir berørt av verneforslaget i Hestgjuvnatten. For å kunne gjenopprette strømforsyningen ved feil og drive ordinært vedlikehold eller ombygging har de behov for å kunne benytte maskiner inn til og langs linjetraséen. Fylkesmannens kommentar: I forslag til verneforskrift er det tatt inn unntak for å ivareta dette. Vernebestemmelsene er ikke til hinder for drift, vedlikehold (herunder vegetasjonsrydding) og oppgraderinger/fornyinger som ikke fører til vesentlig fysiske endringer ift. verneformålet. Fylkesmannen bemerker at det i verneområdet allikevel bør tas ekstra hensyn i dette arbeidet, og legge vekt på å sette igjen vegetasjon i kraftledningstraséen som kan stå igjen (begrenset skogrydding, jf. NVEs veileder nr Skogrydding i kraftledningstraséer). Bestemmelsene er ikke til hinder for motorisert ferdsel for istandsetting ved akutt utfall. Motorisert ferdsel for øvrig må det søkes om til forvaltningsmyndigheten. Hans H. Gulsvik er grunneier og rettighetshaver i området Hestgjuvnatten. Han viser til at de har stilt seg positive til vern av aktuelle områder på sin eiendom, og at det kan være aktuelt med noen mindre grensejusteringer for en hensiktsmessig arrondering. Han viser videre til at erstatningsutmålingen må gjenspeiles av tilgjengeligheten og kvaliteten på tømmeret i området. Han forutsetter at den gjennomgående veien gjennom Fiskebekk bør holdes utenfor verneforslaget, subsidiært at en parsell som minimum bør være 30 meter hensyntas i verneforskriften med hensyn til fremtidige behov. Dagens standard på denne veien er meget dårlig, og det må ikke legge begrensninger på veistandard i fremtiden. Videre forutsettes det at fredningen ikke må være førende eller begrensende for bruken/reguleringer i randsonene i fremtiden. Det må også tillates bruk av ATV og snøscooter til transport ifb. med vedlikehold og jakt, samt at bålbrenning, jakttårn og saltsteiner må være tillat og at eksisterende stier må kunne vedlikeholdes. Fylkesmannens kommentar: Vi mener vi i hovedsak har ivaretatt innspillene i utkast til verneforskrift. Erstatningsforhandlinger vil foregå parallelt med videre verneprosess, og forhold rundt erstatningsutmålingen vil avklares der. Når det gjelder skogsbilveien gjennom området har vi tatt inn en hjemmel for å gi tillatelse til opprusting og utvidelse av denne etter søknad. Fylkesmannen legger til grunn at veien kan søkes oppgradert slik at den følger nødvendig standard for skogsbilveier for drift av eiendommene i området. Normalt vedlikehold for å opprettholde dagens standard er tillat uten søknad. 13

14 Uttalelser til Finnemarka Direktoratet for mineralforvaltning gjør oppmerksom på at det ligger en undersøkelsesrett som overlapper utvidelsesforslaget for Finnemarka naturreservat, og ber om at saken oversendes til rettighetshaver for uttalelse. Fylkesmannens kommentar: Det er gjort justeringer av verneforslaget i det aktuelle området slik at undersøkelsesretten nå i all hovedsak ligger utenfor det foreslåtte verneområdet. Fylkesmannen vil uansett sende verneforslaget på høring til rettighetshaver. DNT Drammen og Omegn opplyser at de har flere skiltede og merkede stier/løyper i den foreslåtte utvidelsen av Finnemarka naturreservat. De ønsker en dialog om videre utvikling av stinettet i området i forbindelse med opprettelsen av verneområdet. De ønsker også at verneforskriften legger opp til at eksisterende stier kan reskiltes, remerkes og vedlikeholdes uten søknad og at nyetableringer kan gjøres etter søknad til forvaltningsmyndigheten. De ber om at vernet ikke legger begrensning på enkelt friluftsliv. Fylkesmannens kommentar: Fylkesmannen har hatt en dialog med DNT om eksisterende stier og planer for nye stier i området. Bestemmelsene i forskriften er utformet sik DNT ønsker. For øvrig vises det til utkast til forvaltningsplan. Daniel Martines Welhaven-Overaae ber om at all jakt i den foreslått utvidelsen av Finnemarka på området fra Kanada og oppover på Statskog sitt areal og på privat tilgrensende areal forbys pga. konflikter med turgåere. Fylkesmannens kommentar: Fylkesmannen viser til at jakt normalt ikke reguleres gjennom verneforskriften, men mindre verneformålet tilsier noe annet. Fylkesmannen kan ikke se at det for forslaget om utvidelse av Finnemarka naturreservat er spesielle grunner til denne normal skal fravikes. Fylkesmannen viser også til at det trolig er en forutsetning for frivillig vern av de private arealene at jakt ikke reguleres av verneforskriften. Glitrevannverket IKS viser til deres konsesjon til vannforsyning i Finnemarka, og kommenterer forhold rundt denne og den foreslåtte utvidelsen av Finnemarka naturreservat. Glitrevannsverket ønsker primært at verneplanen fult og helt tar hensyn til konsesjonen og tilhørende rettigheter, og ber om at de trekkes inn i arbeidet med verneforslaget dersom ikke. De ber videre om at det ikke legges så store restriksjoner på beiting og friluftsliv i verneområdet at det kan føre til økt konsentrasjon av slik aktivitet i Glitres tilsigsområde. Avslutningsvis viser de til kravet om at Glitrevannverket skal bidra til minstevannføring i Lierelva, og at denne vannføringen påvirkes i ikke ubetydelig grad av kraftreguleringene i Nykjuavassdraget. De ønsker å utdype dette forholdet dersom verneforslaget berører reguleringene i Nykjuavassdraget. 14 Fylkesmannens kommentar: Fylkesmannen kan ikke se at verneforslaget kommer i vesentlig konflikt med deres konsesjon og rettigheter. Fylkesmannen har justert vernegrensen noe sør for Kluftetangene etter dialog med Glitrevannverket slik at et

15 eventuelt inntak for en overføringstunnel her kan etableres uten å komme i konflikt med vernet. Friluftsliv og beiting kan i all hovedsak fortsette som tidligere i det foreslåtte verneområdet. Vi kan derfor ikke se at verneforslaget vil føre til noen økt ferdsel/beiting i konsesjonens tilsigsområde. Reguleringen av Nykjuavassdraget vil ikke reguleres av verneforskriften. Hans Johan Skatteberg opplyser om at det er skog på bakenforliggende eiendommer i Finnemarka som det er behov for å kunne kjøre ut gjennom det foreslåtte verneområdet ved hogst. Fylkesmannens kommentar: Det er i verneforskriften åpnet for motorisert ferdsel gjennom verneområdet etter søknad for drift av bakenforliggende skog. Dette vil det normalt bli gitt tillatelse til, men det kan settes vilkår mtp. for eksempel kjøreskader eller hensyn til naturverdier i verneområdet. Lier kommune har innspill til verneforskriften for Finnemarka naturreservat mtp. tilrettelegging for friluftsliv i området. De ønsker at eksisterende sti- og løypetraséer må kunne vedlikeholdes uten søknad og at allerede planlagt tiltak må kunne innlemmes i verneforskrift som gjennomførbare tiltak i dialog med DNT Drammen og Omegn. Kommunen forutsetter at verneforskrift ikke må være til hinder for preparering og enkelt vedlikehold av eksisterende skiløyper, at det må kunne søkes om omlegging av løyper, samt at vernet ikke bør legge særlige begrensninger på friluftsaktiviteter for øvrig. Kommunen mener forvaltningsmyndigheten bør være positivt innstilt til enkel tilrettelegging for å fremme friluftsliv, og opplyser om at det er flere arrangementer knyttet til kulturminner i området som fortsatt bør kunne tillates. Avslutningsvis viser kommunen til ferdselsregistreringer ved Rustanveien som viser ca 8000 passeringer fra januar til april. Fylkesmannens kommentar: Verneforskriften er i all hovedsak utformet i tråd med innspillene fra kommunen. Når det gjelder arrangementer i verneområdet er det etablert praksis at arrangementer med under 30 personer regnes som mindre arrangementer som ikke krever søknad, mens arrangementer utover det må omsøkes forvaltningsmyndigheten. Modum kommune har bemerkninger og tanker rundt forslaget til utvidelse av Finnemarka naturreservat. Kommunen viser til at utvidelsen berører en rekke skiløyper som er viktige for mange, spesielt tidlig og sent i sesongen fordi det er et snøsikkert område. For kommunen er det derfor viktig å kunne drifte skiløypene ved å fjerne vegetasjon i traseene, og kunne gjøre oppdrageringer ved behov. For stiene i området ønsker kommunen å kunne skifte ut gamle skilt, og sette opp nye skilt der det ikke er skiltet. Det kan også være aktuelt med nye stier gjennom området. Kommunen har konkrete ønsker til verneforskriften som ivaretar disse forholdene. I tillegg er det viktig for kommunen at vernet ikke setter begrensninger på enkelt friluftsliv inkludert bålbrenning og telting, og at eksisterende veinett kan vedlikeholdes/oppgraderes til den veiklassen de er bygd. 15 Fylkesmannens kommentar: Verneforskriften som foreslås ivaretar etter Fylkesmannens syn innspillene til Modum kommune. Eksisterende stier og løyper vil kunne vedlikeholdes (inkludert merking). Nye stier og løyper, nymerking og oppgradering av eksisterende vil kunne tillates etter søknad når de ikke er i strid med

16 verneformålet. Preparering av eksisterende skiløyper er foreslått tillat uten søknad for de løypene som ligger i forvaltningsplanen.. Eksisterende veier kan vedlikeholdes for å holde standarden ved vernetidspunkt. Det inkluderer vegetasjonskontroll og grøfterensk. For øvrig viser Fylkesmannen til forslag til verneforskrift, og ber om innspill dersom kommunen mener noen av forholdene ikke er ivaretatt. Mykleby Maskin AS redegjør for sine kraftverk, dammer og rettigheter i området. Verneforslaget kommer ifølge Mykleby Maskin AS i konflikt med Store Nykjua dam, Vesle Nykjua dam og Øvre Damtjern, samt de regulerte vannløpene i Nykjua og Tverrelva. Det er beskrevet behov for rehabilitering av eksisterende dammer i kommende år, og adkomst og arealbruk i forbindelse med dette. Det beskrives behov for å kunne gjøre utbedringer i tappesonen/strandsonen som følge av erosjon, og behov for å kunne ta ut døende eller veltede trær i en trelengdes avstand på begge sider av vannløpene Nykjua og Tverrelva. Det vises til at det i fremtiden ikke vil være mulig å utnytte eksisterende fall med potensiale for kraftutbygginger og ikke mulig å øke eksisterende reguleringer som følge av et vern. Videre kommenteres at adkomst til området vil bli vanskeliggjort ved et vern gjennom dårligere veistandard og bortfall av brøyting vinterstid. Mykle Maskin AS mener frivillig vern ikke er en riktig beskrivelse da deres private rettigheter ikke er tilbudt til frivillig vern. Mykleby Maskin mener tekniske inngrep i området ikke er beskrevet tilstrekkelig i kartleggingsrapporten da beskrivelse av vassdragsreguleringene er utelatt. På bakgrunn av disse forholdene ber Mykleby Maskin AS om at reguleringsmagasinene, de regulerte elveløpene og adkomstveiene med nødvendige soner rundt tas ut av verneforslaget og mener dette er fullt forsvarlig arronderingsmessig. Selskapet forventer å bli kontaktet i den videre prosessen. Fylkesmannens kommentar: Fylkesmannen har innarbeidet bestemmelser i utkast til verneforskrift for å ivareta videre drift og vedlikehold av reguleringsanleggene. Kommentarer til disse bestemmelsene ligger i utkast til forvaltningsplan hvor de er mer detaljert omtalt. Større vedlikehold som medfører ny arealbruk er etter forskriften søknadspliktig, og må behandles av forvaltningsmyndigheten slik at verneverdiene kan ivaretas best mulig ved slike større arbeider. Ordningen med frivillig vern innebærer ikke at alle som er berørt av vernet eller har interesser i et område er enig i verneforslaget, men at grunneier/skogeier tilbyr areal for frivillig vern. I Finnemarka er store deler av området, inkludert areal der Mykleby Maskin AS har rettigheter, en del av ordningen med vern av statlig eid skog. Vi er enige i at anleggene er snevert beskrevet i rapporten fra den naturfaglige registreringen i 2011, men vi har vært og er klar over de reguleringer og anlegg som finnes. Vår vurdering er at de ikke endrer på verdivurdering av området når verneformålet er gammel barskog. Fylkesmannen mener at det av arronderingsmessige årsaker ikke er mulig å ta ut reguleringsmagasin, regulerte elveløp og adkomstveier med nødvendige soner fra verneforslaget. Området har allerede en utfordrende arrondering, og vi mener en slik justering vil kunne redusere verneverdiene, gjøre forvaltningen vanskelig og gjøre det utfordrende for annen forvaltning, grunneiere og brukere å forholde seg til verneområdet. For øvrig viser Fylkesmannen til at vassdragene er varig vernet ved kongelig resolusjon av 5. mai Fylkesmannen viser også til sak om vedtak om innkalling til 16

17 konsesjonsbehandling som er til klagebehandling i Olje- og energidepartementet. Disse forholdene vil også ha betydning for den videre forvaltningen av vassdragene. Fylkesmannen har kontaktet Mykleby Maskin AS på e-post den 14. juni 2017, med kommentarer til selskapets innspill og samtidig oversendt utkast til vernebestemmelser. Det er ikke mottatt svar på denne henvendelsen. Naturvernforbundet i Lier uttaler seg til forslaget om utvidelse av Finnemarka naturreservat. De ser svært positivt på utvidelsesforslaget og ber om at alt faglig verneverdig areal blir vernet. De mener også at det av arronderingsmessige hensyn bør tas med noe ungskog. Naturvernforbundet viser til historikk rundt damanleggene i eksisterende reservat og ber Fylkesmannen jobbe for å at staten skal innløse reguleringsrettene. Naturvernforbundet har kommentarer til bestemmelsene i eksisterende forskrift rundt motorisert ferdsel og ber om at sykling på stier ikke tillates. Videre bes det om en presisering i forskriften som skal sikre at jakttrykket på statlig grunn ivaretar hensynet til økosystemet og allmennheten for øvrig. Avslutningsvis ber Naturvernforbundet om at det presiseres at opparbeidelse av nye stier og løyper er forbudt. Fylkesmannens kommentar: Fylkesmannen viser til forslag til avgrensning og verneforskrift. Flere av forholdene Naturvernforbundet påpeker er omhandlet i ny forskrift. Har Naturvernforbundet kommentarer til denne ber vi om at det spilles inn i høringen. Når det gjelder jakttrykket og hensyn til allmennhet/økosystem reguleres dette gjennom viltloven og naturmangfoldlovens bestemmelser. Sentrale føringer rundt ferdsel i verneområder tilsier at sykling på eksisterende stier skal være tillat så fremt det ikke truer verneformålet. Fylkesmannen kan ikke se at det er grunnlag for et generelt forbud mot sykling på stier i et så stort område som Finnemarka. Statnett SF opplyser om at den foreslåtte utvidelsen av Finnemarka naturreservat berører to av deres anlegg. De bemerker at vernet ikke må vanskeliggjøre adkomst til og ombygging, drift, vedlikehold, samt fornyelse, eller tiltak ved akutte hendelser på ledningene. Hva som ligger i disse forholdene er utdypet. Med tanke på senere fornyelse av anlegget kan det bli nødvendig at det bygges ny ledning før den gamle rives. Statnett ønsker derfor at en bredde på 100 meter ut fra hver side av senter av ledningen unntas fra vernet eller at vernebestemmelsene tillater en slik fornyelse. Fylkesmannens kommentar: Fylkesmannen har tatt inn standardbestemmelser for å ivareta drift, vedlikehold og mindre ombygginger av kraftledningene. Fylkesmannen bemerker at det i verneområdet allikevel bør tas ekstra hensyn i dette arbeidet, og legge vekt på å sette igjen vegetasjon i kraftledningstraséen som kan stå igjen (begrenset skogrydding, jf. NVEs veileder nr Skogrydding i kraftledningstraséer). Fylkesmannen mener det ikke er hensiktsmessig å ta ut en sone på 100 meter på hver side av ledningene da kraftledningene ikke nødvendigvis vil bli værende like lenge som et vern, og at en slik grense vil ta ut mye verneverdig areal av verneforslaget. Fylkesmannen mener at et eventuelt behov for fornyelse kan løses gjennom en tillatelse etter verneforskriften. Større ombygginger og motorisert ferdsel er søknadspliktig, men åpnet for å gi tillatelse til. Motorisert ferdsel ved akutt utfall er tillatt uten søknad. 17

18 Turid Rishovd Korsbøen opplyser om at det er bakenforliggende skog på deres eiendom i Finnemarka som det er behov for å kjøre ut gjennom det foreslåtte verneområdet. Det er oversendt kart med trasé som går i samme trasé som skiløype. Fylkesmannens kommentar: Det er i verneforskriften åpnet for motorisert ferdsel gjennom verneområdet etter søknad for drift av bakenforliggende skog. Dette vil det normalt bli gitt tillatelse til, men det kan settes vilkår mtp. for eksempel kjøreskader eller hensyn til naturverdier i verneområdet. WWF støtter de framlagte forslagene, inkludert at det for utvidelsen av Finnemarka er tatt med noe ungskog i verneforslaget av arronderingsmessige grunner. Øståsen grunneierforening er bekymret for konsekvensene av en utvidelse av Finnemarka naturreservat. Bekymringen gjelder utkjøring av tømmer fra bakenforliggende skog, og usikkerhet rundt løypekjøring områdene mtp. tillatelse til dette og vedlikehold av veier/løyper. Fylkesmannens kommentar: Det er i verneforskriften åpnet for motorisert ferdsel gjennom verneområdet etter søknad for drift av bakenforliggende skog. Dette vil det normalt bli gitt tillatelse til, men det kan settes vilkår mtp. for eksempel kjøreskader eller hensyn til naturverdier i verneområdet. Det er i verneforskriften åpnet for vedlikehold av eksisterende veier, stier og løyper i området, og preparering av skiløyper som er avmerket i forvaltningsplanen foreslås tillat uten forutgående søknad. 18

19 Laksejuv Krødsherad kommune, Buskerud fylke attan Foreslått vernegrense 1140 Målestokk: 1: Ekvidistanse: 20 m Rutenett: WGS84 UTM Sone 32N Kartgrunnlag: FKB, Norge digitalt ± m HØRINGSFORSLAG - Fylkesmannen i Buskerud, november ! Geitestein Fjellheim Bjøresetra Ringnessetra Laksejuv Pika Hansenatten

20 Forslag om vern av Laksejuv naturreservat i Krødsherad kommune i Buskerud fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 37 og 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. 1 Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et skogområde med gammel naturskog og med spesielle verdier knyttet til bekkekløft og rike skogtyper. Området har særskilt betydning for biologisk mangfold gjennom et rikt artsmangfold særlig av lav og karplanter. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. 2 Geografisk avgrensning Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: 213/1 i Krødsherad kommune. Naturreservatet dekker et totalareal på ca dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima- og miljødepartementet 201*. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Krødsherad kommune, hos Fylkesmannen i Buskerud, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. 3 Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: a. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. b. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. c. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, opplag av båter, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. d. Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 4 Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for: a. Sanking av bær og matsopp. b. Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. c. Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. d. Beiting. e. Utsetting av saltsteiner i samsvar med gjeldende lovverk. f. Bålbrenning med tørrkvist fra bakken eller medbrakt ved i samsvar med gjeldende lovverk. g. Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt og forsiktig rydding av kvist og småbusker i skuddfeltet.

21 5 Regulering av ferdsel All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: a. Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. b. Utenom eksisterende veger og stier er bruk av sykkel og hest og kjerre samt ridning forbudt. 6 Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene i 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: a. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. b. Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. c. Landing og start med Forsvarets luftfartøy. 7 Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: a. Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i 3 d. b. Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. c. Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk. d. Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten. e. Oppsetting av gjerde for husdyrbeite. f. Nødvendig motorferdsel på snødekt mark i forbindelse med formål nevnt i 4 e, 7 b og 7 e. g. Nødvendig motorferdsel for uttransport av felt elg og hjort med lett terrengkjøretøy som ikke omfattes av 6 annet ledd, bokstav b. 8 Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet jf. naturmangfoldloven Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 11 Forvaltningsmyndighet Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. 12 Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks.

22 690 ii ik el vi Kå G ul sv Granbakktjern ol rm 344 Gandrudsetre 490 Kosaåsen Bjørnsetre 437 ekk Klufteb Nordre 698 Veteren Middagsnatten 70 Posali Buøynsetre natten Brenn nelv i Buø y Solbu Pika Søre åsen 552 Lomtjern Fisketjernan Leirvollen 635 Svarttjern Vindnor Løken Svarteputt Fisketjern Hestgjuv1068 Nybu natten Hallingtjern Hallingtjernet et 700 ogg 0 haugen 770 n ekke Flå og Krødsherad Geite- kommuner, Buskerud fylke stein Målestokk: 1: Ekvidistanse: 20 m Rutenett: WGS84 UTM Sone 32N Kartgrunnlag: N50, Norge digitalt ± Fjellheim 0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 km HØRINGSFORSLAG - Fylkesmannen i Buskerud, november ekke n 775 kollen 719 Jentås Stinttoppkollen Brenn- DanseBreiviksetra bakkan Langemyr 715 kollen Laksejuvet Luta FLÅ Lauvåsen E RAD H S D KRØ Grå- Bjøresetra! Ringnessetra 751 Stormyr Dam b b Voll Puttåsen Hestgjuvnatten Foreslått vernegrense 778 ekk fjellet stelein- Nattkvilar Søre Langemyr Hestgjuvet Snedfjell eb Fisk 963 Hestgjuvsetran Tve rrh 70 Kalveli pika Pika jernan

23 Forslag om vern av Hestgjuvnatten naturreservat i Krødsherad og Flå kommuner i Buskerud fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 37 og 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. 1 Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et stort skogområde med gammel naturskog med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Området har særskilt betydning for biologisk mangfold gjennom sine store arealer med uvanlig gammel og lite påvirket naturskog. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. 2 Geografisk avgrensning Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: 213/1 i Krødsherad kommune og 27/1, 29/1 og 31/1 i Flå kommune. Naturreservatet dekker et totalareal på ca dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima- og miljødepartementet 201*. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Krødsherad kommune, i Flå kommune, hos Fylkesmannen i Buskerud, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. 3 Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: a. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. b. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. c. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, opplag av båter, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. d. Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 4 Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for: a. Sanking av bær og matsopp. b. Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. c. Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. d. Beiting. e. Utsetting av saltsteiner i samsvar med gjeldende lovverk. f. Bålbrenning med tørrkvist fra bakken eller medbrakt ved i samsvar med gjeldende lovverk.