Møteinnkalling. Dagsorden. Utvalg: Ruspolitisk råd Møtested: Moloveien 16, 6. etg., Møterom øst Dato: Tidspunkt: 11:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Ruspolitisk råd Møtested: Moloveien 16, 6. etg., Møterom øst Dato: Tidspunkt: 11:00 Dagsorden Godkjenning av innkalling og saksliste. Godkjenning av protokoll fra Orientering: Kommunedelsplanen for helse- omsorg og sosialtjenestene, ved Mona Karlsen. Bodø, 10. april 2018 Janne Mari Ellingsen Leder Benedikte Kosmo Underland Utvalgssekretær 1

2 Saksliste Saksnr Innhold PS 18/10 Demokratiprosjektet - struktur på råd PS 18/11 Årsmelding Ruspolitisk råd PS 18/12 Referatsaker RS 18/4 Prosjekt BLINK - sluttrapport EV 18/3 Eventuelt 2

3 Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 18/17 Råd for funksjonshemmede /10 Ruspolitisk råd /17 Bodø eldreråd Bodø ungdomsråd /4 Organisasjonsutvalget Bystyret Demokratiprosjektet - struktur på råd Råd for funksjonshemmedes behandling i møte den : Rådmannens forslag til innstilling 1. Bystyret tar rapport fra arbeidsgruppen «Struktur på råd og utvalg» til orientering. 2. Bystyret ber om at følgende saker fremmes som oppfølging av arbeidsgruppens rapport: a) Opprettelse av Flerkulturelt råd i Bodø kommune, herunder mandat og vedtekter. b) Avvikling av ruspolitisk råd som kommunalt råd, herunder forslag om tiltak som kan sikre god brukermedvirkning innenfor rusomsorgen. 3. Bystyret vedtar prinsipper for kommunale råd som skissert i saken, og at dette følges opp med en sak som omfatter revidering og harmonisering av vedtekter for kommunale råd i Bodø kommune. 4. Bystyret ber om at det utarbeides «Samisk handlingsplan» for Bodø kommune. Sammendrag Rådmannen fremmer i denne saken anbefalinger for struktur på råd i Bodø kommune. Saken fremmes på bakgrunn av arbeidet som har pågått i regi av Demokratiprosjektet, der en egen arbeidsgruppe har vurdert dagens rådsstruktur i Bodø kommune. 3

4 I hovedsak fremmes rådmannens forslag i tråd med arbeidsgruppens anbefalinger. Unntaket gjelder ruspolitisk råd, der rådmannen mener brukermedvirkning kan ivaretas på en god måte ved alternative løsninger enn å være et kommunalt råd. Rådmannen foreslår at det opprettes et Flerkulturelt råd til erstatning for dagens Dialogforum, og at dette rådet får status som kommunalt råd. For å ivareta samiske interesser i Bodø kommune foreslår rådmannen at det utarbeides en samisk handlingsplan for Bodø kommune, og at det etableres en dedikert ressurs i administrasjonen for å følge opp dette arbeidet. Bystyret inviteres også til å vedta arbeidsprinsipper for de kommunale rådene som skal legge til rette for å sikre god brukermedvirkning mot politisk nivå, og bidra til god samhandling mellom rådene og administrasjonen i Bodø kommune. Saksopplysninger Bakgrunn Som en del av Demokratiprosjektet ble det i november 2016 nedsatt en arbeidsgruppe som fikk i oppgave å vurdere struktur på råd og utvalg i Bodø kommune. Mandatet for arbeidsgruppen ble gitt av styringsgruppen for Demokratiprosjektet. Arbeidsgruppen avleverte og presenterte sin anbefaling for styringsgruppen i november På bakgrunn av denne anbefalingen ba styringsgruppen rådmannen om å fremme en sak til bystyret. Prinsipielle tilnærminger til problemstillingen Rådmannen ønsker innledningsvis å løfte frem intensjonen med opprettelsen av kommunale råd: Å gi folkevalgte et bedre beslutningsgrunnlag enn de ellers ville hatt dersom brukerinteressene ikke var ivaretatt gjennom rådene. Selve intensjonen med kommunale råd må sammenholdes med et grunnleggende demokratisk prinsipp om at folk skal kunne påvirke beslutninger som angår dem selv. Rådsstrukturen styres av prinsippet om berørte parter; de som har erfaring med en bestemt sosial situasjon eller sosial gruppe har bedre kunnskap om og innsikt i hvilke utfordringer denne gruppen opplever og hvilke løsninger som er gode. Det at denne gruppen har noen fellestrekk som gir bedre innsikt i særskilte problemstillinger skal i det politiske systemet forventes å bidra til bedre beslutninger ved at kunnskap og kompetanse overføres til beslutningstakerne, dvs bystyret. Kommunale råd regnes i juridisk forstand som et folkevalgt organ, selv om rådene ikke har formell vedtaksmyndighet. I Bodø kommune avholder rådene sine møter i forkant av komitemøter, der de gir sin uttalelse til saker som er satt på dagsorden. Hensikten er at rådene skal gi råd til fagkomiteen før denne avgir sin innstilling til bystyret. Når rådsstrukturen skal vurderes vil det være naturlig å ta stilling til følgende: o Hva gjør at noen grupper har særrepresentasjon og ikke andre? 4

5 o Bidrar dagens rådsstruktur til en særrepresentasjon som er dekkende for de sosiale grupper og/ eller faglige interesser man som beslutningstaker har et særskilt behov for å involvere? o Skal råd opprettes eller opprettholdes fordi det er en verdi i seg selv at brukerinteresser blir ivaretatt eller skal dette utelukkende være en verdi for beslutningstakere fordi det bidrar til bedre og mer informerte beslutninger? Rådmannen ønsker med dette å invitere bystyrets medlemmer til å gjøre en vurdering i forhold til disse prinsipielle problemstillingene, og gjøre seg opp en mening i om hvorvidt man som folkevalgt treffer bedre beslutninger som følge av dagens rådsstruktur. Tilsvarende må man ta stilling til om det er åpenbart at det er brukerinteresser som ikke ivaretas på en god nok måte gjennom dagens rådsstruktur. Tidligere føringer og forankring i kommunale planer Kommuneplanens samfunnsdel er kommunens overordnede strategidokument. Samfunnsplanen fremhever involvering fra kommunens innbyggere og brukermedvirkning som et viktig bidrag i utviklingen av Bodøsamfunnet. Den reviderte samfunnsplanen som om kort tid fremmes til politisk behandling vektlegger dette i ytterligere grad enn tidligere. Rådmannen viser til vedlegg 1 for en gjennomgang av dagens rådsstruktur; når rådene er vedtatt opprettet, sammensetning, mandat osv. Sist bystyret foretok en evaluering av rådsstruktur var i 2011 i forbindelse med endringer i komitestruktur for bystyret (PS 11/ ). Som følge av opprettelsen av komite for levekår ble det fremmet forslag om å slå sammen ruspolitisk råd og råd for funksjonshemmede til et samlet råd for kommunal velferdspolitikk. Bakgrunnen var ønsket om et råd som stod i forhold til fagansvaret for komite for levekår i kombinasjon med en problematisering av ruspolitisk råds funksjon. Bystyrets vedtok å opprettholde ruspolitisk råd som eget råd, men at ordningen skulle evalueres etter ett år. Rådmannen kan ikke se at denne evalueringen ble gjennomført. Tilsvarende ble det gjennomført en evaluering av Dialogforum i 2011 (PS 11/ ). Dialogforum ble da vedtatt videreført med noen justeringer i mandat og sammensetning. Økonomiske vurderinger De økonomiske kostnadene knyttet til råd henger sammen møtefrekvens og antall medlemmer i rådene. Årlig kostnad forutsatt 7 rådsmøter i råd med 7 medlemmer tilsvarer ca kroner i godtgjørelse. I tillegg kommer administrative kostnader knyttet til møteavviklingen. Vurderinger Når det gjelder de ulike rådenes sammensetning og funksjon viser rådmannen til vedlagte rapport for utfyllende beskrivelse. Rådmannen baserer sin vurdering på anbefalingen fra arbeidsgruppens rapport: «Ut fra sitt mandat gir arbeidsgruppen Struktur på råd og utvalg følgende anbefaling til styringsgruppa for demokratiprosjektet: o Råd for funksjonshemmede opprettholdes som i dag. o Eldrerådet opprettholdes som i dag. 5

6 o Bodø Ungdomsråd opprettholdes som i dag. o Ruspolitisk råd opprettholdes som i dag og endrer navn til Råd for psykisk helse og rus. o Dialogforum får status som råd. Rådet bør hete Flerkulturelt råd. o Det opprettes ikke et samisk råd. Bodø kommune bør i stedet ha en administrativ ressurs med ansvar for samiske spørsmål. Det bør etableres en handlingsplan som synliggjør arbeidet med å sikre samisk kultur, språk og identitet.» En svært viktig forutsetning for at de kommunale rådene skal fungere er at det er et godt rekrutteringsgrunnlag som sikrer kontinuitet, god samhandling og brukermedvirkning. Rådene må derfor representerer et minimum av brukerinteresser slik at rekrutteringen blir god og at brukerinteresser blir ivaretatt på et bredt grunnlag. Dagens rådsstruktur 1. Eldrerådet og råd for funksjonshemmede er begge lovfestede råd. Rådene fungerer godt og har fungert godt over tid og har etablert en hensiktsmessig arbeidsstruktur. Noe av forklaringen er at disse har et bredt rekrutteringsgrunnlag. I noen kommuner er disse to rådene slått sammen til ett. Rådmannen ser imidlertid ingen grunn til at dette skal gjennomføres i Bodø kommune. 2. Bodø ungdomsråd (BUR) er ikke et lovpålagt råd, men det følger av forskriftene til kommuneloven at kommunene må ha en ordning som sikrer barn og unge medvirkning. Alle ungdomsskoler og videregående skoler er representert i BUR, og sånn sett representerer BUR et bredt spekter innenfor barn og unge i Bodø kommune. I tillegg har BUR administrativ ressurs i 50 % stilling som koordinator for arbeidet. Rådmannen er av en oppfatning at organiseringen og tilretteleggingen for ungdomsrådet er hensiktsmessig og sikrer stor grad av involvering og medvirkning fra målgruppen. 3. Ruspolitisk råd ble etablert i 2006 (PS 06/140). Rådet er ikke lovfestet, men ble opprettet etter initiativ fra interesseorganisasjoner for å initiere brukermedvirkning. Ved etableringen skulle sammensetning og mandat evalueres etter ett år. Dette ble ikke gjort, derimot ble det foretatt en evaluering i 2011 (PS 11/128), der rådet ble foreslått innlemmet i Velferdpolitisk råd sammen med råd for funksjonshemmede. Forslaget fikk ikke flertall i bystyret, der rådene ble vedtatt opprettholdt med en forutsetning om ny evaluering når revidert politisk komitestruktur hadde fungert i ett år. En slik evaluering ble ikke gjennomført. Begrunnelsen den gang for å slå de to rådene sammen var blant annet få saker til behandling i ruspolitisk råd. Rådmannen konstaterer at dette fortsatt er tilfelle. En gjennomgang av sakene som ruspolitisk råd har hatt til behandling de siste årene gir etter rådmannens oppfatning inntrykk av at ruspolitisk råd i begrenset grad tar opp tema av generell ruspolitisk karakter og i liten grad fungerer som initierende organ for å sette generelle ruspolitiske tema på dagsorden. Møtene er korte og det behandles stort sett saker som er satt opp til behandling i komite for helse, omsorg og sosial. I perioder har det også vært et problem å få avviklet møtene i rådet på grunn av manglende oppmøte. Det har vært utfordrende å rekruttere medlemmer til rådet, noe som har medført at det har gått opp mot et halvt år fra konstituering til rådet har vært fulltallig med medlemmer og varamedlemmer. 6

7 Rådmannen vil understreke at det er svært viktig å sikre medvirkning fra interesseorganisasjoner i kommunens tjenestetilbud, også innenfor rusomsorgen. Etter rådmannens vurdering bør et kommunalt råd med særskilt fagområde ha et utvidet perspektiv som går ut over det å komme med faglige innspill på kommunens tjenestetilbud. Et eksempel på dette kan være forebyggende tiltak blant barn og unge, rusproblematikk i samfunnet generelt osv. Det må derfor vurderes om intensjonen med å opprette ruspolitisk råd fungerer etter hensikten, eller om det er slik at brukermedvirkning kan fungere på et annet plan enn å ha et kommunalt råd. Rådmannen har notert seg ruspolitisk råds tilbakemeldinger på utkastet til anbefaling fra arbeidsgruppen, der rådet avviser forslaget om å avvikle ruspolitisk råd. Rådmannen vil understreke at det er viktig å ivareta/ sørge for å innhente kunnskap fra de som vet hvor skoen trykker. Medvirkning fra interesseorganisasjonene er et viktig bidrag i utformingen av en god og verdig rusomsorg i Bodø kommune. Rådmannen oppfatter at rådets intensjon er å bidra fra et brukerperspektiv i utformingen av rusomsorgen i Bodø kommune, heller enn å være et råd som tar opp generelle ruspolitiske spørsmål for Bodø-samfunnet. Rådmannen noterer seg også at det er utfordringer knyttet til å rekruttere medlemmer og varamedlemmer til rådet fra interesseorganisasjonene fordi rekrutteringsgrunnlaget er svært begrenset. Rådmannen vil derfor holde fast med at det vil være mer hensiktsmessig å etablere et råd etter brukerrådmodellen som man har ved institusjoner, der faglige innspill fra et brukerperspektiv på rusomsorgen i Bodø kommune vektlegges. Dette kan for eksempel gjennomføres ved jevnlige dialogmøter mellom Bodø kommunen og registrerte interesseorganisasjoner, at saker sendes på høring til interesseorganisasjonene mv. Dialogforum Rådmannen er av den oppfatning at det er viktig å sikre medvirkning og inkludering/ integrering fra «det internasjonale Bodø». Dialogforum ble i sin tid opprettet med den intensjon å bidra til et inkluderende Bodøsamfunn gjennom positiv dialog mellom lokalsamfunn og innvandrere. Dialogforum har endret form etter oppstarten. Fra å være et forum for dialog mellom politisk og administrativ ledelse to ganger i året, er Dialogforum nå en form som råd, men uten den formelle myndigheten som ligger i dette. Rådmannen viser til at vel 4300 personer tilsvarende 9,8 % av innbyggerne i Bodø er innvandrere i Bodø kommune, representert med mange ulike nasjonaliteter. Rådmannen er av den oppfatning at det er viktig at denne store gruppen har god medvirkning inn mot folkevalgte organer. Innvandrere representerer verdifull innsikt som en viktig ressurs i utviklingen av et godt tjenestetilbud i kommunen, og inkludering og mangfold er forankret i hovedmål og hovedsatsingsområder i kommuneplanens samfunnsdel. Rekrutteringsgrunnlaget til et slikt råd er omfattende, da Bodøs internasjonale befolkning at et betydelig organisasjonsapparat. Rådmannen er av den oppfatning at et flerkulturelt råd vil kunne bidra med verdifull kompetanse og innsikt, ikke minst for å bidra til god integrering i Bodøsamfunnet. Rådmannen anbefaler derfor at Dialogforum opprettes som et kommunalt råd og får tittelen Flerkulturelt råd. Organisering og mandat vil bli fremmet som egen sak forutsatt bystyrets godkjenning. Vurdering av samisk råd 7

8 I forbindelse med bystyrets behandling av interpellasjon FO 16/17 Styrking av samisk språk, kultur og identitet i Bodø ble arbeidsgruppen bedt om å vurdere opprettelse av et samisk råd i Bodø kommune. Rådmannen støtter arbeidsgruppens anbefalinger om at det ikke opprettes et eget kommunalt råd. Rådmannen er av den oppfatning av at det er et potensiale for å formalisere og strukturere kommunens arbeid med samiske interessespørsmål, og er derfor positiv til at dette formaliseres gjennom at det utarbeides en samisk handlingsplan. Dette er også en god oppfølging av kommunens samarbeidsavtale med Sametinget. Rådmannen konstaterer de problemstillinger som fremmes i forhold til rekrutteringsgrunnlag og fragmenterte organisasjoner. Det vises også til at Nordland fylkeskommune har avviklet samisk råd fordi rekrutteringsgrunnlaget medførte at det var vanskelig å få rådet til å fungere etter hensikten. Rådmannen anbefaler derfor følgende: o Det utarbeides en samisk handlingsplan for Bodø kommune. o Det legges til rette for en administrativ ressurs som samisk koordinator. Vilkår for kommunale råd Rådmannen støtter arbeidsgruppens initiativ for å utarbeide generelle arbeidsprinsipper for rådene med det formål å sikre gode arbeidsprosesser og involvering av interesseorganisasjoner. Det bør også foretas en gjennomgang og revidering av rådenes vedtekter med sikte på en harmonisering der dette er naturlig. Rådmannen anbefaler at dette fremmes som egen sak før utløpet av inneværende kommunevalgperiode. Forslag til arbeidsprinsipper og tiltak bidrar etter rådmannens vurdering til en presisering og klargjøring av hvordan samhandling mellom administrasjon, politikk og interesseorganisasjonene bør fungere for at rådenes intensjon som rådgivende organ skal virke. Samtidig understrekes interesseorganisasjonenes ansvar for god samhandling i sterkere grad: 1. Allmenne arbeidsprinsipper for rådene: For at rådene skal fungere godt og etter hensikten er det viktig at følgende grunnleggende forutsetninger foreligger: 1. Sekretariatsbistand fra administrasjonen/ dedikert ressurs 2. Møteplan som er tilpasset bystyrets komiteer, formannskap og bystyre. 3. Bevisst fokus i administrasjonen om hvilke saker til politisk behandling som skal til rådene 4. At høringer blir sendt til rådene i utredningsfasen der dette er naturlig 5. At saker som rådene tar opp på eget initiativ kommer klart frem av protokollen og at forespørsler fra rådene besvares administrativt. 6. Det bør være et krav at rådene ledes av representanter for interesseorganisasjonene. 7. Rådene må ha god dialog med organisasjonene de representerer. 2. Forslag til tiltak: 8

9 1. Alle rådene skal ha eget nettsted på Bodø kommunes hjemmesider. Nettstedet bygges opp etter samme mal. På nettsiden skal det legges til rette for innbyggerdialog/ være mulig å sende meldinger til rådet (tipsknapp). Politisk sekretariat har ansvaret for videreformidling. 2. Rådene bør i sterkere grad initiere fellesarrangementer/ temamøter som tar opp temaer som berører interesseområdet til flere av rådene. Formål: skape dialog om viktige tema. 3. Det bør avholdes felles budsjettmøte med administrasjonen for rådene når rådmannens budsjettforslag foreligger. 4. Rådene bør utarbeide årsplan som fastlegger temamøter. Temamøtene kan være av interesse for de andre rådene. 5. Rådene må bli tatt med i referansegruppen ved planprosesser. 6. Det bør etableres mandat og vedtekter for rådene etter samme mal. Vedtektene forankres i bystyret. 7. Rådene skal utarbeide årsmeldinger som legges frem for bystyret samtidig som Bodø kommunes årsmelding. 8. Rådene skal før valgperiodens slutt foreta en evaluering av arbeidet i valgperioden, herunder fremme forslag til endringer for rådets arbeid for neste valgperiode. Rådene har også et ansvar for å fremskaffe oversikt/ informasjon over de organisasjoner som kan rekruttere representanter til rådene. Konklusjon og anbefaling Involvering og brukermedvirkning er en viktig kvalitet i lokaldemokratiet. Rådmannen støtter i hovedsak anbefalingen fra arbeidsgruppen «Struktur på råd og utvalg» for fremtidig rådsstruktur i Bodø kommune. Rådmannen anbefaler dog at ruspolitisk råd avvikles som kommunalt råd, og at dette følges opp med alternative tiltak som kan sikre god dialog og involvering fra interesseorganisasjoner i utviklingen av tjenestetilbudet innenfor rus og psykiatri i Bodø kommune. Saksbehandler: Berit Skaug Rolf Kåre Jensen Rådmann Berit Skaug Leder politisk sekretariat Trykte vedlegg: 1 Anbefaling fra arbeidsgruppe Struktur på råd og utvalg 9

10 Utrykte vedlegg: Ingen 10

11 DEMOKRATIPROSJEKTET STATUS FOR RÅD OG UTVALG I BODØ KOMMUNE 1. Innledning Som en del av Demokratiprosjektet er det nedsatt en egen arbeidsgruppe med tittelen «Struktur på råd og utvalg» (heretter kalt SRU). Gruppens mandat ble besluttet av den overordnede arbeidsgruppen for demokratiprosjektet: Struktur på råd og utvalg: Oppnevning av arbeidsgruppe som skal se på strukturen på råd og utvalg i Bodø kommune. Det nedsettes en arbeidsgruppe bestående av representanter for politisk sekretariat, rådene og de tillitsvalgte. Arbeidsgruppen skal vurdere: Dialogforums rolle Hvilken rolle de ulike rådene og utvalgene skal ha Funksjon Hvordan sikre god representasjon Kommunedelsutvalgenes rolle Gruppen skal også gjøre vurderinger av behovet for å formalisere samarbeidet med frivillige organisasjoner. Politisk sekretariat foretar en kartlegging av sammensetning og mandat til dagens råd og utvalg, som presenteres for arbeidsgruppen. Etter at mandatet ble fastsatt ga tillitsvalgte uttrykk for at de ikke fant det hensiktsmessig å delta i arbeidsgruppen Struktur på råd og utvalg. På bakgrunn av dette har arbeidsgruppen har hatt følgende sammensetning: Berit Skaug - politisk sekretariat Camilla Johansen ruspolitisk råd Anne Gro Abrahamsen eldrerådet Gunn Strand Hutchinson råd for funksjonshemmede Joanna Skowron Dialogforum Inger Lund/ Nicole Furnes Bodø ungdomsråd 11

12 Arbeidsgruppen startet sitt arbeid i juni 2017, og har hatt fire møter. Rådene har hatt utkastet til anbefaling fra arbeidsgruppen til behandling i sine respektive råd i oktober Dokumentet som her foreligger er SRUs anbefalinger til styringsgruppa for Demokratiprosjektet. 2. Presisering og avgrensning av oppdrag/ mandat SRU har hatt som milepæl å fremme forslag til anbefaling til styringsgruppen for Demokratiprosjektet 21. november For å holde framdriftsplanen har det vært nødvendig å foreta avgrensning av mandatet for å oppfylle det SRU oppfatter som hovedhensikten med å etablere arbeidsgruppen: å vurdere hvordan dagens rådsstruktur bidrar til å gi de folkevalgte faglige råd fra et brukerperspektiv, og derigjennom gi de folkevalgte et bedre beslutningsgrunnlag enn de ellers ville hatt dersom brukerinteressene ikke var ivaretatt gjennom rådene. SRU har vektlagt følgende momenter for oppfølging av mandatet: a) Dialogforums rolle SRU fremmer forslag til anbefaling b) Hvilken rolle de ulike rådene og utvalgene skal ha SRU har vurdert rådene som inngår som en del av den politiske utvalgsbehandlingen i Bodø kommune, og fremmer anbefaling om fremtidig struktur på råd. SRU har ikke vurdert utvalg slik utvalg er definert i kommunelovens 10. Utvalg som her nevnt er en del av konstitueringen av bystyret i forbindelse med kommunevalget. SRU anser dette som et spørsmål om hvordan organiseringen av bystyret skal være i tråd med formannskapsmodellen som styringsmodell. c) Funksjon SRU har vurdert rådenes funksjon d) Hvordan sikre god representasjon SRU fremmer forslag til tiltak for å bedre representasjonen i rådene ved konstituering og valg av råd. e) Kommunedelsutvalgenes rolle SRU har ikke vurdert kommunedelsutvalgenes rolle med følgende begrunnelse: KDU har en annen funksjon enn de øvrige rådene fordi KDU er opprettet for å ivareta interesser for geografiske områder i utkanten av kommunen, mens rådene er opprettet ut fra et brukerperspektiv. I tillegg har KDU dedikert 12

13 administrativ ressurs som jobber med sakene i motsetning til rådene. KDU har i tillegg direkte valg. SRU er av den oppfatning av KDUs funksjon og rolle må foretas gjennom en egen evaluering som vil være mye mer omfattende enn det SRU har hatt anledning til å foreta. f) Gruppen skal også gjøre vurderinger av behovet for å formalisere samarbeidet med frivillige organisasjoner SRU fremmer i tråd med punkt d) hvordan man kan sørge for bedre samhandling mellom rådene og de frivillige organisasjonene som rådene representerer. SRU har ikke vurdert hvordan formalisering av samarbeid med frivillige organisasjoner generelt kan forbedres. 3. Dagens status Et viktig premiss i kommuneloven er at kommunene skal ha stor grad av valgfrihet i hvordan de ønsker å sikre god brukermedvirkning og representasjon i kommunen. Bodø kommune har ulike råd og brukerutvalg. Felles for alle er at de er rådgivende, og kan ta opp saker og gi råd til administrasjon og folkevalgte organer innenfor deres interesseområde. Hensikten med rådene er at de skal gi de folkevalgte faglige råd fra et brukerperspektiv, og slik gi de folkevalgte et bedre beslutningsgrunnlag enn de ellers ville hatt dersom brukerinteressene ikke var ivaretatt gjennom rådene. Råd og brukerutvalg har ulik status. Under følger en gjennomgang av råd og brukerutvalg i Bodø kommune. Lovpålagte råd: Råd for funksjonshemmede Eldrerådet Andre: Bodø Ungdomsråd Ruspolitisk råd Dialogforum Kommunedelsutvalg Brukerråd ved institusjoner 13

14 Skolenes samarbeidsutvalg Som tidligere nevnt har SRU avgrenset oppdraget til å se på status for rådene som bidrar direkte i den politiske utvalgsbehandlingen i Bodø kommune. Dette omfatter råd for funksjonshemmede, ruspolitisk råd, ungdomsrådet og eldrerådet. I tillegg har gruppen vurdert status for Dialogforum. SRU har ikke vurdert status for kommunedelsutvalgene i Bodø. Dette begrunnes med at kommunedelsutvalgene ivaretar andre hensyn enn interessepolitiske. SRU har heller ikke vurdert brukermedvirkning som brukerråd ved kommunale institusjoner, samarbeidsutvalg ved skoler osv. Dette begrunnes med at det vil være vanskelig å få til en enhetlig praksis for denne typen brukermedvirkning. Disse rådene bidrar heller ikke i den politiske utvalgsbehandlingen. 3.1 Råd for funksjonshemmede Råd for funksjonshemmede (RFF) er et lovpålagt, rådgivende organ for kommunen i forhold til saker som angår vilkårene til ulike grupper med nedsatt funksjonsevne. RFF velges av bystyret for valgperioden og består av 7 personer, hvorav 4 medlemmer er valgt fra interesseorganisasjonene og 3 medlemmer er politisk valgte. Interesseorganisasjonene er representert ved SAFO (samarbeidsforum for 3 organisasjoner) og FFO (Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon som representerer 82 organisasjoner på landsbasis). Det følger av loven at mandat/ retningslinjer for rådet skal vedtas av bystyret. Rådet har egne vedtekter vedtatt av Bodø bystyre. Rådet har ikke eget budsjett, men disponerer midler fra budsjettet til ansvar 1400 Politikk. RFF har sekretærbistand fra politisk sekretariat. RFF inngår i utvalgsbehandlingen ved at saker som skal til politisk behandling i bystyret også settes til behandling i RFF slik at rådet for anledning til å gi uttalelse i saker som er av relevans for rådets virksomhet. Rådets uttalelse skal følge saken frem til bystyret. I tillegg får RFF saker til høring mens disse er i utredningsfasen og før saksframlegg til politisk behandling er ferdig utarbeidet. Dette gjelder spesielt plansaker, der brukermedvirkning er viktig på et tidlig tidspunkt. RFF tar også opp saker på eget initiativ uten forutgående administrativ saksbehandling. Det utarbeides årsplan der temamøter fastsettes. I forkant av møtene sendes skriftlige spørsmål til fagadministrative ledere. Rekruttering fra interesseorganisasjonene har til dels vært en utfordring. Invitasjon til å foreslå kandidater blir sendt til lokallag av de organisasjonene som er kjent fra før, i tillegg til FFO. Utfordringen er knyttet til å få organisasjonene til å foreslå kandidater tidsnok til valget av RFF skal foregå. 14

15 På RFFs nettsted på Bodø kommunes hjemmesider er det utarbeidet en tipsknapp der publikum kan sende inn henvendelser. 3.2 Eldrerådet Eldrerådet er et lovpålagt organ som velges av bystyret for hele valgperioden. I Bodø består eldrerådet av 7 medlemmer, hvorav 5 representerer pensjonistforeningene og 2 er valgt av og fra bystyret. Hovedoppgaven for eldrerådet er å uttale seg om alle saker som gjelder eldres vilkår i kommunen. Rådet har rett til å uttale seg om saker som skal behandles i bystyret og kan på eget initiativ be bystyret ta opp saker som gjelder eldres livsvilkår. Loven stiller krav til sammensetningen av rådet, ved at flertallet skal bestå av alderspensjonister i kommunen. I motsetning til RFF har ikke eldrerådet krav om vedtekter. Bodø eldreråd har likevel egne vedtekter som gir bestemmelser om rådets arbeidsområde. Vedtektene ble sist vedtatt av bystyret i Eldrerådet disponerer eget budsjett og har sekretærbistand fra politisk sekretariat. Eldrerådet inngår i utvalgsbehandlingen i Bodø kommune ved at saker som skal til politisk behandling i bystyret også settes til behandling i eldrerådet slik at rådet gis anledning til å uttale seg om saker som er av relevans for rådets virksomhet. Eldrerådet får også saker til høring på utredningsnivå. I tillegg tar eldrerådet ta opp saker på eget initiativ. De ulike pensjonistforeningene foreslår kandidater til eldrerådet. Rekrutteringen har vært tilfredsstillende. 3.3 Bodø Ungdomsråd Bodø Ungdomsråd ble opprettet i Når alle skolene er representert består rådet av 23 ungdommer som velges fra skolene hver høst. Det utgår eget styre fra ungdomsrådet, bestående av leder, nestleder, sekretær, kasserer og styremedlem. BUR er ikke et lovpålagt organ, men det følger av forskrifter til kommuneloven at kommunene må ha en ordning som sikrer at unge har medvirkning i kommunen. BUR er et partipolitisk uavhengig råd som skal jobbe for at Bodø kommune skal være en god kommune for barn og unge, og skal være et rådgivende organ for politikere og administrasjonen i Bodø kommune. BUR styres av vedtekter, og disse godkjennes av bystyret. Frem til 2017 har BUR fått tilsendt saker til uttalelse, først og fremst som høringsinstans i utredningsfasen. Erfaringsmessig har det variert i hvilken grad de ulike avdelingene sender over saker til BUR. Fra 2017 skal BUR inngå i utvalgsbehandlingen på samme måte som eldrerådet, RFF og RPR. Hensikten er at administrasjonen i større grad skal 15

16 fange opp BUR som rådgivende organ og at ungdomsrådets uttalelser i saker i større grad skal reflekteres i protokoller til bystyret. Rådet kan også på eget initiativ ta opp saker. Administrativ forankring skjer gjennom OK-avdelingen, kulturkontoret som også gir sekretærbistand til rådet. BUR har eget budsjett gjennom kulturkontoret, og sekretærbistand i 50 % stilling ved kulturkontoret. 3.4 Ruspolitisk råd Ruspolitisk råd (RPR) ble vedtatt opprettet av bystyret i 2006 på bakgrunn av henvendelse fra brukerorganisasjoner som ønsket et tettere samarbeid med kommunen for å sikre brukermedvirkning på organisasjonsmessig nivå. RPR består av 5 medlemmer, hvorav 3 medlemmer fra interesseorganisasjonene og 2 medlemmer valgt av og blant bystyrets medlemmer. RPR har ikke eget budsjett, men disponerer midler fra budsjettet til ansvar 1400 Politikk. RFF har sekretærbistand fra politisk sekretariat. Mandat: 1. RPR skal være et rådgivende, konsultativt og koordinerende organ for Bodø kommune 2. Rådet skal sikre brukermedvirkning på organisasjonsmessig nivå 3. Rådet skal behandle saker av prinsipiell og generell ruspolitisk karakter 4. Rådet kan selv ta opp saker som angår ruspolitikken i Bodø kommune, drøfte nye politiske føringer og strategiske valg. 5. Rådet skal ha rett til å uttale seg i plansaker som berører brukergruppen, og drøfte tiltak overfor brukergruppen. Det har vært betydelige utfordringer knyttet til å rekruttere representanter fra interesseorganisasjonene i forbindelse med konstitueringen. Delvis skyldes dette at de mangler «paraplyorganisasjon», samt at organisasjonene som er kjent er relativt små. Det er også utfordrende å ha oppdatert informasjon om status i organisasjonene. 3.5 Dialogforum Dialogforum ble opprettet av bystyret i 2006 med det formål å bidra til dialog mellom innvandrere og Bodø kommune. Arbeidet ble evaluert i 2008 og I 2008 vedtok bystyret at Dialogforum skulle videreføres, men med ny sammensetning og tydeligere mandat. Dialogforum ble da utvidet til 10 innvandrerepresentanter og 4 politikere. Formålet med endringen var å bidra til at innvandrerrepresentantene skulle være i flertall. 16

17 Tidligere gjennomførte man Dialogforum med 4 møter i året, ledet av ordfører eller varaordfører. OK-avdelingen bidro med saksforberedelser og sekretariat. I de siste årene har den administrative forankringen av Dialogforum vært i NU-avdelingen, knyttet opp mot folkehelsekoordinator. Begrunnelsen for dette har vært at virksomheten til Dialogforum er en del av mangfoldsarbeidet i Bodø kommune som er en del av folkehelsekoordinatorens oppgaver. Mandat (etter revidering 2011): 1. Formål Dialogforum skal bidra til et inkluderende Bodøsamfunn gjennom positiv dialog mellom lokalsamfunn og innvandrere. 2. Strategi Dialogforum skal ha følgende funksjon og oppgaver: Være et forum for gjensidig informasjon Gi råd til politiske og administrative myndigheter Være et verksted for utvikling av tiltak som bidrar til mangfold, inkludering og deltakelse. Effektiv språkopplæring, inkluderende arbeidsmarked og gode oppvekstvilkår for barn/unge skal være i fokus Være referansegruppe i saker som berører flerkulturelle forhold, særlig der offentlige tjenester er involvert 3. Sammensetning Dialogforum skal bestå av inntil 10 innvandrerrepresentanter og 3-4 politikere. Andre instanser inviteres inn etter behov. Bystyret oppnevner representanter etter forslag fra berørte grupper. Mangfoldet i det lokale innvandrermiljøet skal komme fram gjennom en utvelgelse som tar hensyn til kjønn, alder, livssituasjon, nasjonalitet og innvandrerstatus. Representantene velges for 4 år. OK-avdelingen bidrar med sekretariat. 4. Dialogforum skal følge kommunale godtgjøringsregler. Rekruttering: Innvandrerrepresentantene til Dialogforum rekrutteres i dag noe tilfeldig ved at ulike organisasjoner og nettverk enten forspørres om deltakelse eller foreslår deltakere på eget initiativ. Bystyret oppnevner de politisk valgte representantene. 17

18 4. Vurderinger 4.1 Råd for funksjonshemmede RFF omfatter mange interesseorganisasjoner og fungerer godt. Rekrutteringen til rådet er tilfredsstillende. RFF tar opp mange saker på eget initiativ, og har god dialog med administrasjonen. Arbeidsformen fremstår som velfungerende ved at rådet utarbeider årsplan. RFF er lovpålagt, og foreslås opprettholdt og organisert som i dag. En aktuell problemstilling i forhold til RFFs virksomhet er i hvilket råd det faglige ansvaret for psykisk helse skal forankres. Organisasjonen Mental Helse er medlem av FFO, som er representert i RFF. Samtidig har ruspolitisk råd i stor grad behandlet saker knyttet til temaet psykisk helse, fordi tematikken ofte har tilknytning til rusproblematikk, og fordi Bodø kommune har organisert arbeides med rus og psykisk helse i samme enhet. Ruspolitisk råd har på eget initiativ fremmet forslag om å endre navn til Råd for psykisk helse og rus (se pkt 4.2). SRU vurderer at det for fremtiden er hensiktsmessig at politiske saker som gjelder temaet mental helse behandles i begge rådene, da de to rådene vil kunne ha ulik tilnærming til problematikken ut fra et brukerperspektiv. Anbefaling: Råd for funksjonshemmede opprettholdes som i dag. 4.2 Ruspolitisk råd (RPR) Rådet fungerer godt i forhold til faglige innspill i saker som inngår som en del av utvalgsbehandlingen. Ruspolitisk råds representant i SRU gir uttrykk for at man i større grad ønsker å bidra som konsultativt organ for påvirkning av tjenestetilbudet i Bodø kommune ut fra et brukerperspektiv. RPR er sårbart i forhold til at det ofte ikke er fulltallig i møter. Rekruttering til rådet fra interesseorganisasjonene har vært utfordrende, både fordi det er vanskelig å få oversikt over hvilke organisasjoner som er i rådets nedslagsfelt og organiseringen av disse. Ved siste konstituering tok det lang tid før samtlige medlemmer var oppnevnt. Det er fra rådet selv fremmet forslag om at rådet skal endre navn til Råd for psykisk helse og rus. Forslaget begrunnes med at Bodø kommune har organisert sin tjeneste med psykisk helse og rus samlet. Dette må ses i sammenheng med at det må forankres i hvilket råd det faglige ansvaret for psykisk helse skal ligge. I 2011 behandlet Bodø bystyre PS 11/128 Evaluering av Ruspolitisk råd og forslag til ny struktur for brukermedvirkning. I saken ble det foreslått å slå sammen RFF og RPR til et Velferdspolitisk råd. Bystyret vedtok å opprettholde begge rådene inntil videre, med påfølgende evaluering i SRU kan ikke se at denne evalueringen ble gjennomført. 18

19 SRU har vurdert om det kan være hensiktsmessig å endre organiseringen av RPR fra å være et råd i politisk utvalgsbehandling til å videreføres som en høringsinstans etter modell for brukerråd. Dette for å svare ut ønsket fra rådet selv om å bli involvert i større grad som rådgivende organ fra et brukerperspektiv i forhold til tjenestetilbudet. RPR har hatt utkastet til anbefaling fra SRU til behandling, og konkluderer med at rådet må opprettholdes som i dag og endre navn til Råd for psykisk helse og rus. SRU viser til at rådet dessverre i begrenset grad har deltatt i arbeidet med denne anbefalingen. SRU har en oppfatning av at rådets aktivitet i hovedsak begrenser seg til å behandle de saker som er til politisk utvalgsbehandling, og stort sett uten omfattende innspill til disse. Basert på informasjon som fremkommer av protokoller vurderer SRU at rådet tar opp egne saker i beskjeden grad. SRU vil også anføre at rådet har et potensiale i forhold til å bidra til aktualisering av temaet rus i samfunnet, ikke minst på forebyggingssiden. SRU har konkludert med at ruspolitisk råd bør opprettholdes og endre navn til Råd for psykisk helse og rus i tråd med hvordan tjenesten er organisert i Bodø kommune. SRU ønsker imidlertid å utfordre til videre refleksjon om de punktene som er løftet inn i vurderingen. Anbefaling: Ruspolitisk råd foreslås opprettholdt, og endrer navn til Råd for psykisk helse og rus. 4.3 Bodø Ungdomsråd (BUR) Rådet fungerer bra, og har god administrativ forankring. BUR foreslås opprettholdt og organisert som i dag. Det er viktig at BUR både fungerer som høringsorgan og i den politiske utvalgsbehandlingen. Størrelsen på rådet innebærer at BUR har en noen annerledes arbeidsform enn de øvrige rådene. Det arbeides mye med tema i workshops, noe som bidrar til god prosess og bred involvering. Anbefaling: Bodø Ungdomsråd foreslås opprettholdt som i dag. 4.4 Eldrerådet Eldrerådet fungerer godt, og rekrutteringen til rådet er god. Rådet arbeider i stor grad utadrettet for å få innspill og god dialog med målgruppen. Eldrerådet har spesielt fokus på å få alle saker som vedrører deres interessefelt til behandling. De ønsker også å bidra i utredningsfasen i sterkere grad, og søker å fange dette opp med jevnlige møter med ledergruppa til helse- og omsorgsavdelingen. 19

20 Anbefaling: Eldrerådet opprettholdes som i dag. 4.5 Dialogforum Dialogforum har endret «form» siden opprettelsen i 2004, og preges av manglende forankring inn mot folkevalgte organer. Dette medfører uklarhet om rolle, agenda for møtene, oppfølging av saker og administrativ forankring. Det gis klart uttrykk for at dette påvirker motivasjonen til Dialogforums medlemmer. Det foreslås at Dialogforum opprettes som et råd. Formålet til rådet er å ivareta og synliggjøre interessene Bodøs internasjonale befolkning. SRU anbefaler at Dialogforum endrer navn til Flerkulturelt råd, og skal bidra til større grad av samhandling og gjensidig forståelse mellom kommunens internasjonale befolkning og kommunen. Rådet foreslås å bestå av 7 medlemmer med varamedlemmer, herav 2 valgt av bystyrets medlemmer. Rådets møteplan følger samme mal som de øvrige rådene. SRU foreslår at administrativ forankring bør være mangfoldkoordinatoren i Bodø kommune. Dette begrunnes med at mangfoldkoordinatoren har som oppgave å koordinere integrerings- og inkluderingstiltak, og dette bør skje i nær dialog med rådet. Representantene til Flerkulturelt råd bør rekrutteres gjennom at organisasjoner og nettverk som representerer Bodøs internasjonale befolkning melder inn kandidater og i et felles møte velger representanter til Flerkulturelt råd. Bystyret oppnevner de politisk valgte representantene. Bystyret oppnevner rådet som helhet etter at alle representanter er rekruttert. Anbefaling: Dialogforum får status som råd og endrer navn til Flerkulturelt råd. Rådet skal representere den internasjonale befolkningen i Bodø kommune, og behandle saker som er av betydning for å ivareta hensynet til minoritetsinteresser, integrering og flerkulturelt arbeid. Det fremmes egen sak for bystyret der mandat, sammensetning og administrativ forankring besluttes. 4.6 Vurdering vedr opprettelse av samisk råd SRU er særskilt bedt om å vurdere opprettelse av et samisk råd. Bakgrunnen er et forslag fremmet i forbindelse med behandling av interpellasjon FO 16/17 Styrking av samisk språk, kultur og identitet i Bodø. Bystyret ba ved behandlingen om at dette ble vurdert i som en del av arbeidet i Demokratiprosjektet. 20

21 Arbeidsgruppen har fått innspill fra representanter for samiske organisasjoner og OKavdelingen i Bodø kommune i denne vurderingen. OK-avdelingen har orientert om hvordan samiske miljøer og organisasjoner involveres i arbeidet med saker som berører dem i dag. Salten sameforening viser til at man i dag har for liten grad av involvering og inkludering av bredden i det samiske miljøet i saker som er til behandling i Bodø kommune. Bodø kommune har en forpliktelser knyttet til samarbeidsavtalen med Sametinget. Dette legger føringer på det arbeidet Bodø kommune forplikter seg til i forhold til oppfyllelse av avtalen. Det finnes i dag ikke noe formalisert samarbeidsorgan mellom Bodø kommune og samiske organisasjoner eller interesser. Bodø kommune deltar og bidrar med koordinering i Samisk nettverk i forbindelse med samisk uke som et årlig arrangement. I tillegg forholder man seg i stor grad til Samisk foreldrenettverk i forbindelse med utarbeidelse av tiltak som vedrører tilbudet for samiske barn i barnehage og grunnskole. Som en viktig tilnærming til problematikken har gruppen som utgangspunkt at det er svært viktig å ivareta urbefolkningens interesser. Her som ellers må det gjøres en avveining i forhold til på hvilket nivå man oppnår god medvirkning. Opprettelse av råd kan være en mulighet, medvirkning kan også skje på andre arenaer ved at samiske interesseorganisasjoner inkluderes på et tidlig stadium i saker som berører deres interesseområde. Det er flere organisasjoner tilknyttet de ulike samiske miljøene i Bodø og Salten, og de ivaretar forskjellige forgreininger i det samiske interesseområdet. Noen av organisasjonene er direkte knyttet opp mot politiske partier. Felles for organisasjonene er at disse er relativt små innad i kommunen, og i større grad opererer på regionalt enn kommunalt nivå. SRU vurderer at det vil kunne bli utfordrende å sørge for stabil rekruttering og deltakelse til et politisk råd gjennom en valgperiode. SRU viser også til at Nordland Fylkeskommune avviklet Samisk råd fordi rådet ikke fungerte etter hensikten. SRU er av den oppfatning at det er viktig å sikre god samhandling mellom Bodø kommune og samiske interesseorganisasjoner. Basert på erfaringene fra Nordland fylkeskommune mener SRU at dette bedre kan ivaretas ved at administrasjonen har en dedikert ressurs som kan koordinere og legge til rette for medvirkning fra samiske miljøer. SRU mener det bør vurderes å utarbeide en handlingsplan for samiske spørsmål, der medvirkning fra samiske interesser vektlegges. SRU har alternativt vurdert om samiske saker kan ivaretas gjennom et Dialogforum i reorganisert form. Imidlertid har man vurdert at samiske saker gjelder urbefolkning og slik sett er av en noe annen karakter enn å sidestilles med ivaretakelse av kulturelt og flernasjonalt mangfold. Anbefaling: 21

22 Det opprettes ikke et eget samisk råd. SRU anbefaler at det etableres en dedikert faglig ressurs i Bodø kommune med ansvar for samiske spørsmål og dialog med samiske interesser og organisasjoner. SRU anbefaler at det opprettes en handlingsplan for samiske saker, og som utarbeides i nær dialog med samiske organisasjoner. 5. Allmenne arbeidsprinsipper for rådene: For at rådene skal fungere godt og etter hensikten er det viktig at følgende grunnleggende forutsetninger foreligger: 1. Sekretariatsbistand fra administrasjonen/ dedikert ressurs 2. Møteplan som er tilpasset bystyrets komiteer, formannskap og bystyre. 3. Bevisst fokus i administrasjonen om hvilke saker til politisk behandling som skal til rådene 4. At høringer blir sendt til rådene i utredningsfasen der dette er naturlig 5. At saker som rådene tar opp på eget initiativ kommer klart frem av protokollen og at forespørsler fra rådene besvares administrativt. 6. Det bør være et krav at rådene ledes av representanter for interesseorganisasjonene. 7. Rådene må ha god dialog med organisasjonene de representerer. 6. Forslag til tiltak: 1. Alle rådene skal ha eget nettsted på Bodø kommunes hjemmesider. Nettstedet bygges opp etter samme mal. På nettsiden skal det legges til rette for innbyggerdialog/ være mulig å sende meldinger til rådet (tipsknapp). Politisk sekretariat har ansvaret for videreformidling. 2. Rådene bør i sterkere grad initiere fellesarrangementer/ temamøter som tar opp temaer som berører interesseområdet til flere av rådene. Formål: skape dialog om viktige tema. 3. Det bør avholdes felles budsjettmøte med administrasjonen for rådene når rådmannens budsjettforslag foreligger. 4. Rådene bør utarbeide årsplan som fastlegger temamøter. Temamøtene kan være av interesse for de andre rådene. 5. Rådene må bli tatt med i referansegruppen ved planprosesser. 6. Det bør etableres mandat og vedtekter for rådene etter samme mal. Vedtektene forankres i bystyret. 22

23 7. Rådene skal utarbeide årsmeldinger som legges frem for bystyret samtidig som Bodø kommunes årsmelding. 8. Rådene skal før valgperiodens slutt foreta en evaluering av arbeidet i valgperioden, herunder fremme forslag til endringer for rådets arbeid for neste valgperiode. Rådene har også et ansvar for å fremskaffe oversikt/ informasjon over de organisasjoner som kan rekruttere representanter til rådene. 7. Oppsummering: Ut fra sitt mandat gir arbeidsgruppen Struktur på råd og utvalg følgende anbefaling til styringsgruppa for demokratiprosjektet: o o o o o o Råd for funksjonshemmede opprettholdes som i dag. Eldrerådet opprettholdes som i dag. Bodø Ungdomsråd opprettholdes som i dag. Ruspolitisk råd opprettholdes som i dag og endrer navn til Råd for psykisk helse og rus. Dialogforum får status som råd. Rådet bør hete Flerkulturelt råd. Det opprettes ikke et samisk råd. Bodø kommune bør i stedet ha en administrativ ressurs med ansvar for samiske spørsmål. Det bør etableres en handlingsplan som synliggjør arbeidet med å sikre samisk kultur, språk og identitet. 23

24 Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 18/11 Ruspolitisk råd Bystyret Årsmelding Ruspolitisk råd Rådmannens forslag til vedtak Årsmeldingen for 2017 tas til orientering Saksopplysninger Bodø kommunes ruspolitiske råd behandlet årsmeldingen for 2017 i møte Saksbehandler: Morten Alexander Mossin Rolf Kåre Jensen Rådmann Berit Skaug Leder politisk sekretariat Trykte vedlegg: 1 Årsmelding Ruspolitisk råd

25 Politisk sekretariat Årsmelding Ruspolitisk råd 2017 Ruspolitisk råd ble opprettet av Bodø bystyre i møte (sak PS 06/140), for å sikre brukermedvirkning på organisasjonsmessig nivå i Bodø kommune. Bodø kommunes Ruspolitisk råd har i 2017 bestått av: Leder: Nestleder: Janne Ellingsen Odd Arild Johnsen Fra interesseorganisasjoner: Odd Arild Johnsen Camilla Viktoria Johansen Tove Nitter Politiske medlemmer: Jorulf Haugen Janne Ellingsen Varamedlemmer interesseorganisasjoner: Carl Eliassen Anna Cecilie Jentoft Jostein Jakobsen Varamedlemmer fra bystyret: Elise Pernille Gryt Tord Henriksen Landsforeningen for pårørende innen psykisk syke Kampanjen OG mot dop Landsforbundet Mot Stoffmisbruk Arbeiderpartiet Fremskrittspartiet Marborg Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse Landsforeningen for pårørende innen psykisk syke Miljøpartiet De Grønne Høyre Mandat for Ruspolitisk råd 1. Ruspolitisk råd skal være et rådgivende, konsultativt og koordinerende organ for Bodø kommune. 2. Rådet skal sikre brukermedvirkning på organisasjonsmessig nivå. 3. Rådet skal behandle saker av prinsipiell og generell ruspolitisk karakter. 4. Rådet kan selv ta opp saker som angår ruspolitikken i Bodø kommune, drøfte nye politiske føringer og strategiske valg. 5. Rådet skal ha rett til å uttale seg i plansaker som berører brukergruppen, og drøfte tiltak overfor brukergruppen. 25

26 Sammensetning Ruspolitisk råd skal bestå av fem medlemmer, hvorav tre medlemmer skal være fra brukerorganisasjoner og to skal være politisk valgt Ruspolitisk råd følger kommunelovens saksbehandlingsregler for folkevalgte organer (kap. 6). Møter og viktige saker i 2017 Ruspolitisk råd hadde i 2017 seks møter, og behandlet til sammen 24 saker, herav 18 politiske saker, 3 referatsaker og 3 eventuelt saker. Til hvert møte i rådet har det vært utarbeidet saksliste av rådets sekretær og leder. Forut for møtene har medlemmene anledning til å komme med aktuelle saker som ønskes til behandling. Rådets medlemmer har mulighet å benytte seg av åpen halvtime før bystyremøte begynner. Rådet har hatt et spesielt 2017, hvor to av dets medlemmer gjennom en årrekke har gått bort. Rådet har vært spesielt opptatt av prosjekter i oppfølgingstjenesten for psykisk helse og rus. Det er fremmet forslag om å endre navn og tjenesteområde fra Ruspolitisk råd til Råd for psykisk helse og rus. Rådet mener bestemt det eksisterer behov for videreføring av dets arbeid, samt en inkludering av psykisk helse aspektet. Brukermedvirkning med en sterk felles røst for disse miljøene er en viktig samfunnsrolle som må ivaretas i årene fremover. Politiske saker rådet har behandlet i 2017: Møte 19. januar, 2017: Saksnr. Innhold PS 17/1 Dag- og aktivitetssenter - gjennomgang PS 17/2 Smittevernplan PS 17/3 Oppnevning av representant fra rådene til arbeidsgruppe i demokratiprosjektet PS 17/4 Referatsaker RS 17/1 Melding om oppstart boligpolitisk handlingsplan Orienteringer: Forskrift om betaling fra pasienter for poliklinisk helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, ved Pasient- og brukerombudet i Nordland. Bodø legevakts tilbud til rusavhengige pasienter og personer med psykiske lidelser, ved Jannicke Fosdahl, legevaktsjef. Ruspolitisk råd årsmelding av 5 26

27 Møte 02. mars, 2017: Saksnr. Innhold PS 17/5 Planprogram Helse-, omsorgs- og sosialplan PS 17/6 NAV Bodø - evaluering av gratis årskort i Nordlandsbadet PS 17/7 Smittevernplan Tema: Orienteringer: Lise Rånes, Boligkoordinator, Nærings- og utviklingsavdelingen Boligpolitisk handlingsplan Odd Arild Johnsen/Stian Molvik - Ressursgruppe for brukermedvirkning, etablert av Nordlandssykehusets kompetansesenter for arbeid og psykisk helse Møte 04. april, 2017: Saksnr. Innhold PS 17/8 Utredning av forslag om endring av forskrift om åpningstider for serveringssteder uten skjenkebevilling i sentrum. Møte 01. juni, 2017: Saksnr. Innhold PS 17/9 Alternativ til vold - etablering av kontor i Bodø PS 17/10 Vågønes gård PS 17/11 Bodø kommune - tiltak for svømmeopplæring mv EV 17/6 Eventuelt - Odd Arild velges inn som representant fra Ruspolitisk råd til styringsgruppen til TRU Prosjekt. - Tove Nitter ønsker å ha neste møte i Hålogalandsgata. Rådet tilsluttet seg enstemmig til dette. - Odd Arild holdt en gjennomgang av hans møte i forbindelse med Boligpolitisk handlingsplan Møte 24. august, 2017: Saksnr. Innhold PS 17/12 Helseberedskapsplan PS 17/13 Referatsaker RS 17/2 Tjenestebeskrivelse for aktivitetstilbud i Miljøtjenesten RS 17/3 Samarbeidsavtale mellom Bodø Kommune og arbeidsleder i BPA Ruspolitisk råd årsmelding av 5 27

28 RS 17/4 Rapport fra tilsyn med tjenester til eldre i sykehjem - Bodø kommune EV 17/7 Eventuelt - Det forekommer et enstemmig forslag om å endre navn på rådet fra Ruspolitisk råd til Råd for psykisk helse og rus. - Junkerveien 49 Brua, er i en endringsprosess for å bytte driftsfokus fra rusmisbrukere til ettervern. Rådet lurer på hvorfor dette ikke har blitt sendt gjennom ruspolitisk råd for uttalelse eller behandling. Politisk sekretariat følger opp saken. - Jostein Jakobsen, en av rådets grunnleggere døde i juni. Han minnes med noen ord og tanker. Møte 12. oktober, 2017 Saksnr. Innhold PS 17/14 PS 17/15 PS 17/16 PS 17/17 RS 17/5 RS 17/6 EV 17/8 EV 17/9 Kirkens Bymisjon - søknad om driftstilskudd til Matstasjonen Forsøk med "leie før eie" modell i Bodø kommune Bodø kommune - økt andel økologisk mat Referatsaker Kirkens Bymisjon - omgjøring av målgruppe på Brua Økonomiske konsekvenser ved innføring av heltidskultur i Bodø kommune Eventuelt Ruspolitisk råds behandling i møte den Rådet mener det er mest hensiktsmessig å videreføre ruspolitisk råd i dagens form, men inkludere psykisk helse, siden Bodø kommune har organisert sin tjeneste som psykisk helse og rus samlet. Slik er også spesialisthelsetjenesten organisert. - Rådet forstår ikke hvordan de skal kunne utøve brukermedvirkning som et brukerråd da rådet representerer bredt på felt som forebygging, ettervern, flere driftstilbud fra frelsesarmeen, kirkens bymisjon og kommunen. Om man skal oppnevne et brukerråd på de ulike avdelingene i kommunen, og de øvrige organisasjonene vil dette kreve flere brukerråd, noe som vanskeliggjør en felles røst. - For øvrig er det rådets mening at implementeringen av psykisk helse til RFF kan oppleves som stigmatiserende for personer med utfordringer innen psykisk helse. - Dersom man er organisert som et brukerråd vil det møte store utfordringer å videreføre den deltakelsen man har i arbeidsgrupper for prosjekter i Bodø kommune. - Rådets medlemmer mottar pr. dags dato flere henvendelser fra brukere og pårørende, som de tar til oppfølging og henviser videre. Dette er udokumenterte henvendelser, men som er av stor betydning for brukerfokuserte uttalelser i rådet. Orienteringer: Legeplan v/helseleder Arne Myrland Ruspolitisk råd årsmelding av 5 28

29 Møte 16. november, 2017: Saksnr. Innhold PS 17/19 Boligplan PS 17/20 Handlingsplan mot vold i nære relasjoner PS 17/21 Plan for legetjenesten PS 17/22 Beredskapsplan for Kriseteamet Orienteringer: Boligpolitisk handlingsplan v/mona Karlsen Med hilsen Janne Ellingsen Leder Ruspolitisk råd Vedlegg: 1 Årsmelding Ruspolitisk råd 2017 Ruspolitisk råd årsmelding av 5 29

30 PS 18/12 Referatsaker 30

31 Plan- og samfunnseksjonen Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /3127 Saksnummer Utvalg Møtedato 18/4 Råd for funksjonshemmede /4 Ruspolitisk råd /4 Bodø eldreråd /9 Komite for Helse, omsorg og sosial Bystyret Prosjekt BLINK - sluttrapport Råd for funksjonshemmedes behandling i møte den : Rådmannens forslag til innstilling Tas til orientering. Sammendrag Prosjekt BLINK har hatt som mål å bidra til normalisering og integrering i nye botilbud med heldøgns tjenester i Bodø kommune. Et godt samspill mellom offentlig tjenesteyting og nærmiljø, sterk grad av brukermedvirkning i alle faser av arbeidet og etablering av kostnadseffektive botilbud har vært førende i arbeidet. Prosjektet har i tillegg hatt et ansvar for at arbeidet som er gjennomført i prosjektperioden ble dokumentert og formidlet. Erfaringene så langt er at det er nødvendig å avklare tydeligere roller og ansvar i arbeidet. Etter beslutning må arbeidet prioriteres, og 31

32 nødvendig ressursbruk avsettes. Framgangsmåten i arbeidet rundt alle delprosjektene i BLINK-prosjektet har reelt bidradd til kompetanseheving i kommunen. Prosjektet har delvis vært finansiert med 1,5 mill. av Husbankens boligsosiale kompetansetilskudd. Saksopplysninger Bakgrunn Bodø kommune planlegger flere nye omsorgsboliger til ulike målgrupper. I den sammenheng ønsker kommunen i større grad «å treffe blink» når nye bo- og tjenestetilbud skal realiseres. Kommunen har stor befolkningsvekst og andel eldre i befolkningen vil innen 5-10 år stige raskt. Kommunen har også en rekke unge funksjonshemmede og andre personer med bistandsbehov som har, eller kommer til å få, et boligbehov som kommunen har medansvar for å dekke. Forankring i kommunale planer Det vises til kommuneplan strategisk samfunnsdel Bodø 2030 hovedmål 2: Byen det er godt å bo i mangfold, levekår og livskvalitet. Her fremholdes blant annet at «Bodø er et pressområde og utvikling i boligmarkedet de siste årene gjør at stadig flere har utfordringer med å skaffe bolig. Kommunen skal bidra til en offensiv boligpolitikk som vektlegger ulike gruppers behov». Tiltakene er videre forankret i boligpolitisk handlingsplan herunder tiltak Anskaffe 12 boliger for unge med bistandsbehov. Kommunen vurderer ulike løsninger for eie, finansiering og tilskudd i hvert enkelt utbyggingsprosjekt på kommunale tomter. Eventuelle investeringskostnader og økte kostnader til drift søkes innarbeidet i økonomiplan for Føringer fra tidligere vedtak Det vises til vedtak gjort av bystyret vedr. planene saken viser til. Aktuelle lovhjemler Helse- og omsorgstjenesteloven 3-7 omhandler kommunens forpliktelser til å medvirke til boligframskaffelse til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser i boligmarkedet. 3-2 jf. 3-1, omhandler kommunens forpliktelse til å yte bistand til blant annet helsetjenester i hjemmet og personlig assistanse som praktisk bistand og opplæring. Kommunens forpliktelser er også hjemlet i lov om sosiale tjenester i arbeids- 32

33 og velferdsforvaltningens 15 og 27 hvor det fremkommer at kommunen skal medvirke til å skaffe bolig, og er forpliktet til å finne midlertidig botilbud, til den som ikke klarer det selv. Husleieloven vil komme til anvendelse i forbindelse med utleie av boligene. Overordnede mål for prosjektet Bidra til normalisering og integrering for nye botilbud som er under realisering og planlegging på Vollsletta, eventuelt andre områder. Bidra til helhetlig utbygging av Vollsletta med godt samspill mellom offentlig tjenesteyting og nærmiljøet både i utforming av området og aktiviteter. Bidra til sterk grad av brukermedvirkning i alle faser av prosjektene som er under realisering og under planlegging. Bidra til kostnadseffektive botilbud. Bidra til at boliger og tjenestetilbud som etableres underbygger mulighet for hverdagsmestring for beboerne. Bidra til realisering av planlagte og vedtatte boligsosiale tiltak jf. boligpolitisk handlingsplan og økonomiplan Bidra til at kommunens arbeid på området i prosjektperioden blir godt dokumentert og formidlet gjennom rapporter og presentasjoner. Målgruppe Brukere med behov for bolig og ressurskrevende helse- og omsorgstjenester. Delprosjekter og finansiering Delprosjekter 1. Bolig og ressurskrevende helse- og omsorgstjenester for enkeltbrukere 2. Etablering av bolig med tjenestebase for 2 unge funksjonshemmede 3. Etablering av bolig med tjenestebase for unge funksjonshemmede 4. Helhetlig utvikling - Vollsletta, realisering av vedtatte nye botilbud og rasjonell bruk av kommunens eksisterende boligmasse Finansiering fra Husbanken Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr ,- 33

34 5. Den røde tråden - prosjektkoordinering, dokumentasjonsarbeid, formidling, brukerfokus, samhandling, alternativkostnader, saksframlegg Kr ,- Det vises for øvrig til vedlagte sluttrapport. Vurderinger Det vises for til beskrivelse av delprosjektene i vedlagte sluttrapport. Dette er «nybrottsarbeid» i Bodø kommune der flere av kommunens avdelinger (Helse- og omsorgsavdelingen, Sentraladministrasjon, Teknisk avdeling, Utbyggings- og eiendomsavdeling, Økonomi- og finansavdelingen og Nærings- og utviklingsavdelingen) alle er involvert og der koordinering, ansvarsforhold og organisering av arbeidet blir viktig for å få god framdrift i prosessene. Erfaringene så langt er at det er nødvendig å avklare tydeligere roller og ansvar i arbeidet. Etter beslutning må arbeidet prioriteres, og nødvendig ressursbruk avsettes. Koordinerende ressurs er sentral i arbeidet og en forutsetning for å få framdrift i arbeidsprosessene. Brukermedvirkning er viktig - ingen kjenner barna sine bedre enn foreldrene. Dokumentasjon av arbeidsprosessen er nødvendig. Erfaringene fra delprosjekt 1, 2 og 3 tilsier at ved videre boligframskaffelse til disse målgruppene så må kommunen være mere på tilbudssiden enn den tidligere har vært. Videre må det realiseres flere omsorgsboliger slik at en unngår at det tar flere år før brukerne får en bolig. Det er tatt høyde for realisering av flere omsorgsboliger i ny Boligplan Framgangsmåten i arbeidet rundt alle delprosjektene i BLINK-prosjektet har reelt bidradd til kompetanseheving i kommunen. Prosjekt BLINK sin rolle har vært å holde fokus på framdrift, bidra til at delprosjektene gjennomføres og å dokumentere saksgang og prosess. 34

35 Konklusjon Saken tas til orientering Rolf Kåre Jensen Rådmann Odd Henriksen Kommunaldirektør Nærings- og utviklingsavdelingen Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør Helse- og omsorgsavdelingen Saksbehandler: Reidar Skogli Trykte vedlegg: 1 Prosjekt BLINK sluttrapport 2 BLINK - delprosjekt 1 - sammenfatnig 3 BLINK delprosjekt 2 rapport avdelingsleder ved oppstart og etter et års drift 4 BLINK delprosjekt 3 - Program oppstartsuke uke Utrykte vedlegg: <skal fylles ut> <Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> 35

36 Sluttrapport per 1. mars 2018 Prosjekt BLINK nye omsorgsboliger i Bodø Brukermedvirkning Langsiktighet Integrering Normalisering Kostnadseffektivitet Delprosjekter: 1. Bolig og ressurskrevende helse- og omsorgstjenester for enkeltbrukere 2. Etablering av bolig med tjenestebase for 2 unge funksjonshemmede 3. Etablering av bolig med tjenestebase for unge funksjonshemmede 4. Helhetlig utvikling - Vollsletta, realisering av vedtatte nye botilbud og rasjonell bruk av kommunens eksisterende boligmasse 5. Den røde tråden - prosjektkoordinering, dokumentasjonsarbeid, formidling, brukerfokus, samhandling, alternativkostnader, saksframlegg Prosjektperiode mai 2015 mars 2018 Kommunalt midlertidig boligprosjekt 36

37 Prosjekt «BLINK» - sluttrapport Innhold 1 Bakgrunn Lovhjemler vedrørende ivaretakelse av boligsosiale utfordringer: Forankring i planverk: Mål Overordnede mål for prosjektet Prosess og metode samt gjennomførte tiltak i prosjektet Delprosjekt 1 Bolig og ressurskrevende helse- og omsorgstjenester for enkeltbruk Delprosjekt 2 Etablering av bolig med tjenestebase for 2 unge funksjonshemmede Delprosjekt 3 Etablering av bolig med tjenestebase for unge funksjonshemmede Delprosjekt 4 Helhetlig utvikling - Vollsletta, realisering av vedtatte nye botilbud og rasjonell bruk av kommunens eksisterende boligmasse Delprosjekt 5 Den røde tråden - prosjektkoordinering, dokumentasjonsarbeid, formidling, brukerfokus, samhandling, alternativkostnader, saksframlegg Organisering Skisse organisering Samarbeid Bodø kommune 28. februar 2018 Reidar H. Skogli Prosjektleder og koordinator side 1 37

38 Prosjekt «BLINK» - sluttrapport 1 Bakgrunn Bodø kommune planlegger flere nye omsorgsboliger til ulike målgrupper. I den sammenheng ønsker kommunen i større grad «å treffe blink» når vi etablerer nye bo- og tjenestetilbud. Kommunen har stor befolkningsvekst og andel eldre i befolkningen vil innen 5-10 år stige raskt. Kommunen har også en rekke unge funksjonshemmede og andre personer med bistandsbehov som har, eller kommer til å få, et boligbehov som kommunen har medansvar for å dekke. Kommunen har jobbet godt de siste årene for å etablere systemer og rutiner, men har fortsatt stort utviklingspotensial. Med utgangspunkt i at kommunen planlegger nye omsorgsboliger de kommende årene har kommunen nå gylden anledning til å videreutvikle, dokumentere og formidle gode grep fra dette arbeidet. For å styrke arbeidet har kommunen søkt og fått tilsagn om Husbankens boligsosiale kompetansetilskudd til et større utviklingsprosjekt bestående av fem delprosjekter. I arbeidet ønsker kommunen å fokusere på: Brukermedvirkning i alle faser av prosjektene fra definering av behov til innflytting Langsiktighet i utvikling av arealer og fleksible bygg som muliggjør endret bruk på sikt, samt avdekke boligbehov på et tidlig tidspunkt. Integrering av folk og bygg i nærmiljø og godt samspill med kommunens øvrige tjenestetilbud Normalisering av omsorgsboligen som et hjem, ikke bare en «arena for tjenesteproduksjon». Kostnadseffektivitet og treffsikkerhet i kostnadsberegninger ved valg av bolig- og tjenesteløsninger. 1.1 Lovhjemler vedrørende ivaretakelse av boligsosiale utfordringer: Bodø kommunes forpliktelser knyttet til ivaretakelse av vanskeligstilte på boligmarkedet er regulert gjennom blant annet følgende lovhjemler: Plan og bygningsloven 3-1 bokstav f - Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Lov om sosiale tjenester i NAV lovens formålsparagraf Lov om sosiale tjenester i NAV 27 Midlertidig botilbud Lov om sosiale tjenester i NAV 15 Boliger til vanskeligstilte Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 jfr omhandler blant annet kommunens forpliktelser til å yte bistand i forbindelse med botilbud Helse- og omsorgstjenesteloven Boliger til vanskeligstilte Helse- og omsorgstjenesteloven 7-1 vedrørende individuell plan Lov om husleieavtale (husleieloven)- kommer til anvendelse ved utleie side 2 38

39 Prosjekt «BLINK» - sluttrapport 1.2 Forankring i planverk: Det vises til kommuneplan strategisk samfunnsdel Bodø 2030 hovedmål 2: Byen det er godt å bo i mangfold, levekår og livskvalitet. Her fremholdes blant annet at «Bodø er et pressområde og utvikling i boligmarkedet de siste årene gjør at stadig fler har utfordringer med å skaffe bolig. Kommunen skal bidra til en offensiv boligpolitikk som vektlegger ulike gruppers behov». Tiltakene er videre forankret i boligpolitisk handlingsplan Tiltak Anskaffe 12 boliger for unge med bistandsbehov. Kommunen vurderer ulike løsninger for eie, finansiering og tilskudd i hvert enkelt utbyggingsprosjekt på kommunale tomter. Eventuelle investeringskostnader og økte kostnader til drift søkes innarbeidet i økonomiplan for Tiltak Anskaffe eller bidra til årlig fremskaffelse av 4-6 boliger for unge funksjonshemmede og 6-8 bokollektivplasser for målgruppen eldre, funksjonshemmede, psykiske lidelser m.fl. - Tiltaket ses i sammenheng med tiltak Boligtiltak for unge funksjonshemmede må innarbeides i budsjett/økonomiplanarbeidet Tiltak Gjennomgang av den kommunale boligmassen for eventuell omstrukturering og redefinering av målgrupper. Tiltak Som en del av gjennomgangen i tiltak gjøres det vurdering av hvilke kommunale boliger som er uhensiktsmessig for å dekke kommunens behov og kan selges. Overskudd avsettes til fond for kjøp/utvikling av andre botilbud og boligsosiale tiltak. Tiltak Utarbeide søknader for Husbankens kompetansetilskudd og Fylkesmannen i Norlands tilskudd til boligsosialt arbeid som en del av finansieringen av større prosjekter for å heve kommunens kunnskap innen boligpolitiske områder, eller for å styrke og utvikle de ordinære tjenestene i kommunen på feltet. Tiltak Samarbeide med boligsøkere og boligutviklere om framskaffelse av bolig og etablering av tjenester for personer med behov for bolig med heldøgns bemanning som ønsker å eie sin egen bolig. Tiltak Gjennomføre prosess for å definere og fordele ansvar knyttet til anskaffelse av boliger til boligsosialt formål, behovsavklaringer/analyser, virkemiddelbruk og strategiutforming. Herunder å vurdere ulike modeller for øremerking av boliger til ulike målgrupper vanskeligstilte på boligmarkedet. side 3 39

40 Prosjekt «BLINK» - sluttrapport 2 Mål 2.1 Overordnede mål for prosjektet Bidra til normalisering og integrering for nye botilbud som er under realisering og planlegging på Vollsletta, eventuelt andre områder. Bidra til helhetlig utbygging av Vollsletta med godt samspill mellom offentlig tjenesteyting og nærmiljøet både i utforming av området og aktiviteter. Bidra til sterk grad av brukermedvirkning i alle faser av prosjektene som er under realisering og under planlegging. Bidra til kostnadseffektive botilbud. Bidra til at boliger og tjenestetilbud som etableres underbygger mulighet for hverdagsmestring for beboerne. Bidra til realisering av planlagte og vedtatte boligsosiale tiltak jf. boligpolitisk handlingsplan og økonomiplan Bidra til at kommunens arbeid på området i prosjektperioden blir godt dokumentert og formidlet gjennom rapporter og presentasjoner. Delprosjekter 1. Bolig og ressurskrevende helse- og omsorgstjenester for enkeltbrukere 2. Etablering av bolig med tjenestebase for 2 unge funksjonshemmede 3. Etablering av bolig med tjenestebase for unge funksjonshemmede 4. Helhetlig utvikling - Vollsletta, realisering av vedtatte nye botilbud og rasjonell bruk av kommunens eksisterende boligmasse 5. Den røde tråden - prosjektkoordinering, dokumentasjonsarbeid, formidling, brukerfokus, samhandling, alternativkostnader, saksframlegg 2.2 Målgruppe Brukere med behov for bolig og ressurskrevende helse- og omsorgstjenester. 2.3 Prosess og metode samt gjennomførte tiltak i prosjektet Sentrale prosesser i arbeidet vil være å: Innhente behovs- og funksjonsvurderinger av brukere gjennom samhandling brukere, foresatte, tjeneste, fagkontorer internt og eksternt. Vurdere i samarbeid med brukere, foresatte, tjeneste og relevante fagkontorer innhentede opplysninger med tanke på utforming av boligbehov og tjenestebehov Utvikle relevante samarbeidsfora knyttet til arbeidet Koordinere arbeidet for framskaffelse av boliger Lage saksutredninger, saksframlegg og kostnadsoverslag til administrasjon og politikere Evaluere resultater av arbeidet jevnlig for korrigering av videre arbeid Dokumentere arbeidet med fokus på «gode grep» Stikkord i den metodiske tilnærmingen i prosjektet har vært brukerfokusert og systemorientert i tillegg til at arbeidet har hatt en løsningsfokusert og læringsbasert tilnærming. side 4 40

41 Prosjekt «BLINK» - sluttrapport Delprosjekt 1 Bolig og ressurskrevende helse- og omsorgstjenester for enkeltbruk Det er foretatt kartlegging av de fem brukerne som kommunen kjøper tjenester til i andre kommuner. Kartleggingen er gjennomført ved at ansatte ved kommunens tildelingskontor har gjennomført kartleggingssamtaler med brukerne, pårørende og de driftsenhetene kommunen kjøper tjenester fra. Brukerne er unge menn i alderen år hvor en har PU diagnose i tillegg til ulike psykiatriske diagnoser som medfører store atferds- og tilknyttingsvansker. Ingen har rusdiagnoser, men de fleste er sårbare for rus. Alle har familie i Bodø. Samtlige av brukerne har behov for heldøgns bemannet botilbud. Fire av de fem brukerne har et ønske om å kunne flytte til hjemkommunen Bodø. Pårørende har et ønske om at brukerne skal kunne flytte hjem men er urolig for uheldig nettverk i Bodø. Videre er pårørende opptatt av at flytting til Bodø planlegges i god tid før flytting slik at en unngår økt press på foreldre, utfordrende samhandling og økt konfliktnivå. Det er også et ønske om at bosetting ikke skjer sentralt i bykjernen men heller ikke for langt fra byen. Fra tjenestestedene påpekes viktigheten av aktiviteter som er meningsfulle, forutsigbarhet i tjenestetilbudet og klare rammer rundt den enkelte bruker. Bemanningsfaktoren er i hovedsak en til en på dagtid og tilstedeværelse av personell på natt. Det vises videre til erfaringer knyttet til viktigheten av å ha gode rutiner og struktur i oppfølgingsarbeidet samt at hver især blir «sett og hørt». Bodø kommune ved tildelingskontoret vurderer det som formålstjenlig at fire av de fem brukerne flytter hjem til Bodø. Det er nødvendig at planlegging av tilbakeflytting foretas for brukerne, og dette gjelder både etablering av botilbud og tjeneste. Periodevis har brukerne behov for tett oppfølging, og i særlige tilfeller inntil to personer knyttet til en bruker. Det er viktig med struktur og forutsigbarhet i hverdagen og tilbud om fritidsaktiviteter med oppfølging. Det vurderes videre viktig at brukerne skjermes for sterk stimuli og det må jobbes med gode miljøterapeutiske tiltak for å komme i posisjon for å gi nødvendig hjelp. Under forutsetning av at nødvendig botilbud kan etableres kan tilbakeflytting til Bodø skje i tidsrommet 2016 til 2018 og botilbudet skal ikke etableres sentralt i Bodø men heller ikke for langt fra bykjernen. I løpet av 2016 ble det utredet flere boalternativer for de fire brukerne. Det vil være nødvendig med bygningsmessige tilpasninger for å møte brukernes behov for blant annet skjerming. Det er i tillegg behov for tilpasninger av tjenesteareal i bygningene som er vurdert. Det er videre foretatt beregninger av driftskostnader. Disse viser at det er liten grunn til å anta at det foreligger innsparinger med å ta brukerne hjem. Det vil likevel være viktig for kommunen at det etableres kompetanse og erfaringsrettet praksis knyttet til brukergruppen. Opprettelse av kommunale stillinger vil i tillegg gi økte skatteinntekter for kommunen. To av de fire er flyttet til Bodø i leiligheter sentralt i byen. Leilighetene ligger i umiddelbar nærhet til tjenestebase etter brukernes eget ønske og anbefalinger gjort av fagpersonell. Leilighetenes beliggenhet er på et hyggelig tun i gåavstand til mange av byens fasiliteter. Det er nærhet til butikker og beboerne er med på innkjøp i sitt nabolag, så beboerne er integrert i et vanlig nabolag og lever sine liv så normalt som mulig. Den første beboeren flyttet inn i august og den andre i oktober Det vurderes muligheten for å kunne ta imot ytterligere en beboer i samme bo- og tjenesteprosjekt. En egen prosjektleder ble tilsatt i bo- og tjenestetilbudet som har stått for planlegging og igangsetting av arbeidet. Planlegging av oppstart av botilbudet er gjort i nært samarbeid med tidligere eksterne side 5 41

42 Prosjekt «BLINK» - sluttrapport tjenesteaktører, kommunens tildelingskontor, habiliteringsteamet, beboerne og beboernes pårørende. I løpet av 2017 er ytterligere to brukere tatt hjem. Alle de fire brukerne som nå er tatt hjem bor i samme område og mottar tjenester fra Bodø kommune. Den femte brukeren er ikke tatt hjem til Bodø kommune så langt. Det har vært utredet flere alternative bo- og tjenestetilbud til denne brukeren uten at det er blitt konkludert endelig. Det arbeides per tiden med sikte på å ta hjem den siste av de fem brukerne - se forøvrig vedlegg 2. Erfaringer lært i delprosjekt 1 Erfaringene så langt er noe delt. Når det gjelder de to første som flyttet hjem i 2016 så er tilbakemeldingen fra tjenesten at det går svært bra. Personalet har likevel savnet en bedre evaluering/siste veiledning etter at brukerne kom til Bodø fra de instansene som tidligere har hatt kontakt med brukerne. Miljøtjenesten konkluderer likevel med at det alt i alt går godt med disse to brukerne. Medvirkning har vært avgjørende for å få et godt resultat og helse- og omsorgsavdelingen (HOavd.) har hatt stor nytte av pårørendes kompetanse. Det er gjennom arbeidet ivaretatt hensynet til reel brukermedvirkning. Beboere og pårørende gir i dag uttrykk for at de er relativt fornøyd med tilbudet som gis. Når det gjelder de to brukerne som sist ble tatt hjem i 2017 er ikke erfaringene like gode. Tjenesten påpeker at manglende dialog med instansene som har hatt kontakt med brukerne før de kom hjem, har medført unødvendig urolighet for både brukerne og tjenestepersonalet. Det konkluderes med at det er «et stykke vei å gå» for å komme i posisjon til å gi gode tjenester til disse to brukerne. Det vises til at BLINK-prosjektmetodikken som ble etablert rundt de to første brukerne som ble tatt hjem, der god planlegging var gjennomgående, er langt å foretrekke. Tjenesten påpeker at erfaringene som ble gjort når de to første to brukerne ble tatt hjem må være førende for ettertiden. I kommentarene til rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan for står det: Miljøtjenesten ser i dette prosjektet, så vel som i andre tilfeller, at det å tilby tjenester i egen kommune til tjenestemottakere som har fått tjenester eksternt er kostnadsbesparende for kommunen. Enheten er utvidet med mange nye tjenestemottakere innen samme ramme og i høst slått sammen med de øvrige hjemmetjenestene i Miljøtjenesten sentrum. Enheten har utviklet seg og er den blitt på størrelse med øvrige avdelinger i Miljøtjenesten, og det er i budsjettprosessen argumentert for en stedlig avdelingsleder. Midler til dette er ikke funnet og det må nå vurderes hvordan daglig drift kan ivaretas uten at tjenestene forringes Delprosjekt 2 Etablering av bolig med tjenestebase for 2 unge funksjonshemmede Sommeren 2014 ble det i samarbeid med foreldre og tjenestepersonell utarbeidet en spesifisert virksomhetsbeskrivelse av boligene med felles- og tjenesteareal. Gjennom dette arbeidet er det tatt hensyn til beboernes behov for adskilte leiligheter med fellesareal mellom leilighetene, og tjenestens behov for rasjonelt tilpasset tjenesteareal. Denne beskrivelsen har dannet grunnlag for videre arbeid med prosjektet. Bodø kommune v/boligkontoret står som ansvarlig byggherre for prosjekt bolig for to. Boligkontoret har valgt å leie inn konsulent fra Norconsult som bistår med teknisk hjelp i arbeidet. Konkurransegrunnlag ble utarbeidet i april måned og valg av leverandør ble foretatt i side 6 42

43 Prosjekt «BLINK» - sluttrapport sommeren I juli 2015 ble virksomhetsbeskrivelse og plantegninger godkjent av arbeidsmiljøutvalget i HO-avd.. I september 2015 mottok kommunen brev fra Arbeidstilsynet om manglende opplysninger i saken og brevet ble besvart av prosjektleder/koordinator. I tillegg har prosjektleder/koordinator hatt kontakt med brukernes foresatte, formidlet innspill til møtene mellom tjenesten og brukernes foresatte samt skrevet referat fra møter. Igangsettingstillatelse ble gitt høsten 2015 og bygget stod ferdig høsten Det har vært gjennomført byggherremøter i løpet av byggeperioden og foreldrene til de to brukerne har deltatt i alle møtene. Foreldrene har kommet med nyttige innspill og fått konkrete oppdrag i møtene. Det er i tillegg gjennomført møter med foreldre og tjenestepersonell for en del avklaringer underveis. Avdelingsleder for boligene har i løpet av de siste tre månedene før oppstart gjennomført planlegging av tjenestetilbudet i boligene. Det ble gjennomført seminar for tjenestepersonellet i boligen i forkant av oppstart av tiltaket som planlagt. Når det gjelder velferdsteknologi så er en del tekniske løsninger installert, blant annet erom som er visning av pasientdata fra pasientjournalsystemet Gerica på nettbrett, og det vil i tiden fremover bli arbeidet med å få på plass flere velferdsteknologiske løsninger i boligen. Det ble primo september 2016 foretatt befaring av boligene sammen med Husbanken. Befaringen viste få og små avvik i henhold til tegningene. Etableringstilskudd til omsorgsboliger er gitt av Husbanken. I sin rapport skriver avdelingsleder: «Bolig for 2, nå kalt Villa Vinkel etter pårørendes/vergene sine ønsker ble innflyttet Etter en ukes drift ser boligen ut til å fungere tilfredsstillende. Beboerne, pårørende og ansatte trives i et nytt flott bygg. Så her har det vært gjort et godt for arbeid med grundig planlegging som har endt ut i en godt tilrettelagt bolig.» Villa Vinkel side 7 43

44 Prosjekt «BLINK» - sluttrapport Erfaringer lært gjennom delprosjektet etablering av villa Vinkel Brukermedvirkning har vært et sentralt tema i etablering av boligene. Brukermedvirkning har vært gjennomført ved at verger/foresatte til de to brukerne har deltatt i hele planleggingen og under byggingen av boligene. I tillegg har representanter for tjenesten deltatt i planleggingen for å få til optimale arbeidsforhold i boligene. Slik sett kan en si at i brukermedvirkningsøyemed er både brukerperspektivet og tjenesteperspektivet tatt med i arbeidet med framskaffelse og realiseringen av villa Vinkel. Det er lagt vekt på langsiktighet og at boligene skal kunne være brukernes hjem over tid, og bygningen er tilpasset dette formålet. Bygningen er utformet slik at hver av de to beboerne har en egen leilighet med stue, kjøkken, bad og soverom. Fellesrommene som er stue og kjøkken deler de, og her oppholder ansatte seg hele døgnet. Beboerne deler inngang, vaskerom, ganger og et sanserom. Personalet har i stor grad sine arealer i andre etasje der det finnes møterom og garderober. Tjenestearealet i første etasje består av kontor, egen personalinngang og WC. Alle brukerarealer ligger i første etasje. Dette med henblikk på at brukernes funksjonsnedsettelser på sikt kan medføre bruk av rullestoler i større grad. Villa Vinkel ligger fint til i et villastrøk så navnet bygningen har fått passer fint til omgivelsene. Som det framgår i rapporten fra avdelingsleder så er beboere og ansatte tatt godt imot i nabolaget. I tillegg ligger boligene i nærhet til andre omsorgsboliger som kommunen har i dette området slik at det er mulighet for effektiv og rasjonell drift av tjenestetilbudet. Kostnadseffektiv drift av tjenestene i boligene er viktig for Bodø kommune. Driftskostnadene i døgnbemannet bolig er betydelige og det er viktig å tilrettelegge for gode arbeidsforhold for tjenestepersonellet. Ved å ta med representanter fra tjenesten i planlegging av boligene er det et klart mål om å etablere så gode arbeidsforhold for personalet som mulig. Det å få et eierforhold til sin arbeidsplass gjennom medvirkning vil kunne ha betydning for så vel trivsel som følelse av tilhørighet. Det vil vise seg på sikt hvorvidt dette gir utslag i innsparte driftsutgifter i boligene. Erfaringer etter et års drift av Villa Vinkel Villa Vinkel er et smarthus med mange velferdsteknologiske løsninger. I løpet av det første driftsåret har det vært en del utfordringer med varme, ventilasjon, og vanntrykk. Dette har etter hvert kommet i orden ifølge personalet. Flere funksjoner i bygningen styres via nettbrett av personalet. Når det gjelder romløsningen er tilbakemeldingene fra personalet at rommene er lyse og trivelige og at ekstra takhøyde i 1. etasje gir en god romfølelse. Det pekes imidlertid på at soverommene er for små til stell og pleie fordi sengene går fra vegg til vegg, at vaskerommet er utformet slik at det vanskeliggjør klestørk i rommet, og at det er for lite boder og areal til oppbevaring. Utvendige arealer, romslig rullestolrampe og stor felles veranda, bidrar til lett adkomst til bygningen. Det fremheves fra personalets side at «det er positivt at samarbeid med de ulike leverandørene av tjenestene til bygget fungerer så godt selv etter overtakelse. Justeringer og vedlikehold skjer fort når det meldes inn behov. Det er enkelt å ha en mann på boligkontoret å henvende seg til slik at han kan innkalle til de ulike yrkesgruppene til arbeidsoppgavene.» Boligen er utformet i samarbeid med pårørende og det medvirker til at de er fornøyd med boligen slik den fungerer. Det er godt samarbeid mellom personalet og de pårørende. Tjenestearealet/personalbasen i bygningen er personalet stort sett fornøyd med, og trivselen er stor blant de ansatte. Se for øvrig vedlegg 3. side 8 44

45 Prosjekt «BLINK» - sluttrapport Delprosjekt 3 Etablering av bolig med tjenestebase for unge funksjonshemmede I løpet av høsten 2014 har representanter for foreldre, tjeneste, boligkontor, nærings- og utviklingsavdelingen (NU-avd.) samt arkitekt deltatt i arbeidsgruppe hvor utforming av boliger 6+4 er planlagt og skissert. Skissene ble overlevert Bodø kommunale eiendommer KF (omgjort til utbyggings- og eiendomsavdelingen fra 2017 heretter kalt UE-avd.), som er byggherre for prosjektet, i starten av Etter overføring av arbeidet til UE-avd. ble det utarbeidet en byggherrebeslutningsplan med framdriftsplan for videre arbeid. Det ble opprettet en prosjektgruppe hvor representanter for foreldre (de samme som deltok i arbeidet sammen med arkitekt) deltar i tillegg til tjeneste, UE-avd. og NU-avd.. Gruppen har ansvar for å gi nødvendige innspill vedr brukere og tjeneste i prosjekteringsperioden. Det er gjennomført flere møter i prosjektgruppen hvor foreldrerepresentanter og tjeneste har kommet med nyttige innspill. Det er i tillegg opprettet en prosjekteringsgruppe bestående av representanter fra UE-avd., arkitekt samt rådgivende konsulentfirma. Denne gruppen har ansvar for framdrift i forprosjekteringen herunder tekniske anordninger. Prosjektleder/koordinator har utarbeidet forslag til virksomhetsbeskrivelse som er videresendt foreldre og tjeneste til gjennomsyn og godkjenning. Denne beskrivelsen ble lagt til grunn for videre arbeid. Forprosjektrapport ble utarbeidet medio november 2015 og ble videreformidlet til alle involverte herunder foreldregruppe, miljøtjeneste, tildelingskontor, boligkontor og HOavdelingens stab. Det var i forbindelse med utarbeidelse av forprosjektet varslet fra UE-avd. usikkerhet med hensyn til kostnadene i byggeprosjektet og nødvendigheten av å redusere arealet i bygget. Det ble laget forslag til løsninger som ble arbeidet med internt i kommunen og disse ble forelagt foreldregruppen. Det ble lagt opp til å redusere trafikkarealet i bygningen slik at foreslått arealreduksjon ikke i vesentlig grad skulle medføre reduksjon av beboernes leiligheter. Det ble videre foreslått endringer i plasseringen av boligene i bygget. Foreldregruppen fant ikke de nye løsningene akseptable og ønsket i utgangspunktet bygningen realisert i henhold til forprosjekt. Våren 2016 ble det foretatt kartlegging av brukerne som skal bebo boligene. Kartleggingen ble utført av ergoterapeut. Etter en lang prosess med brukerne kom man frem til et omforent forprosjekt. Kostnadene var imidlertid 4 mill. over budsjett på 35,5 mill. Det ble derfor vurdert ulike endringer for å få ned kostnaden på prosjektet uten at det ble oppnådd enighet mellom brukerne og kommunen om dette. Bystyret vedtok derfor å realisere prosjektet iht. forprosjekt av november 2015, og senere i 1. tertial å øke kostnadsrammen for prosjektet fra 35,5 mill. til 39,5 mill.. Prosjektet ble gjennomført som en totalentreprise. For å spare tid ble anbudskonkurransen basert på forprosjektet gjennomført parallelt med den politiske prosessen. Det kom inn kun to anbud. Begge anbydere var kvalifisert. Inklusive generelle kostnader og en reserve på 5 % gir rimeligste anbud en prosjektkostnad på 46,7 mill., som er 7,2 mill. over vedtatt kostnadsramme. Administrativt fikk UE-avd. startordre på prosjektet, men med klare føringer på at kostnader skulle ned. Kostnadsreduserende tiltak var avklart med brukere, og presentert entreprenør. side 9 45

46 Prosjekt «BLINK» - sluttrapport Etter forhandlinger med entreprenør og avklaringer internt i kommunen ble kostnader redusert ned til kr. 43,8 mill., noe som ble godkjent som prosjektets rammebetingelser. Kontrakt ble signert og entreprenør startet planleggingsarbeidet. I desember 2016 ble det første byggherremøtet gjennomført og det er i byggeperioden tilsammen gjennomført 25 byggherremøter. Det har ikke vært naturlig for foreldrerepresentanter å delta i disse møtene, men avklaringer mot foreldregruppen er foretatt underveis. Prosjektleder for prosjekt BLINK har funnet det naturlig å trekke seg tilbake fra disse møtene etterhvert, og rådgiver ved boligkontoret har inntatt rollen som brukerkoordinator. Rådgiver har forestått kontakt opp mot både foreldregruppen og personell i Miljøtjenesten som skal drifte boligene. Verneombud har deltatt i møtene når dette har vært nødvendig. Etter at byggeprosessen var kommet i gang gikk prosessen raskt. Det var nødvendig å ta beslutninger raskt, og dette medførte at foreldrerepresentantene nok følte at brukernes ønsker og behov for individuell tilrettelegging ikke ble godt nok ivaretatt. Dette løste seg imidlertid ved at innredninger til bad og kjøkken ble delvis stoppet fra leveransen slik at den enkelte bruker i samråd med sine foresatte selv kunne avgjøre hvilken innredning rommene skulle ha. I alle seks boligene er det gjort mindre endringer på kjøkken og baderom ut fra brukernes behov, og etter ønske fra brukernes foreldre og i samråd med ergoterapeut. Ekstra kostnader knyttet til dette har foreldrene selv stått for og er gjort opp direkte med leverandør. Medio juni 2017 ble det avholdt møte med foreldregruppen der Miljøtjenesten orienterte om videre arbeidsprosess. Det ble orientert om at tjenesten var begynt å jobbe med utlysningstekst til stillingene. Det ble orientert om at seks sju medarbeidere som kjenner beboerne godt fra før, ønsket å følge med som kjent personell når de flyttet inn. Dette ble ansett som svært bra med tanke på stabilitet, trygghet og forutsigbarhet for tjenestemottakere og pårørende og ble godt mottatt i foreldregruppen. Det ble videre orientert om at det ville bli foretatt en kartlegging av brukernes behov med tanke på hvordan tjenestetilbudet skulle utformes, og at i den sammenheng vil enkeltmøtene med de foresatte/vergene bli sentrale. Det skal etableres heltidskultur og ei turnusordning som tilrettelegger for fleksibilitet. Det ble informert om at det er avsatt øremerkede midler til en oppstartsuke for personalet gjennom BLINK-prosjektet. Det kom innspill fra foreldrene at Autismeteamet burde inviteres til oppstartsuka. Med hensyn til rekruttering av personell til boligene ble det vektlagt at kjent personale fra avlastning og dagtilbud skulle få tilbud om å følge med beboerne. I alt melde det seg seks helsefagarbeidere som ønsket å flytte med inn i boligen. Samtlige fikk tilbud etter at avdelingsleder hadde hatt en samtale med hver enkelt. Bodø kommune satser på heltidskultur og disse boligene vil bli pilot for dette prosjektet. Det betyr at det kun skal være 100% stillinger på dag og ettermiddag og 72% stilling på natt. I tillegg skal det det tilsettes tre rekrutteringsstillinger for helgene. Bemanningsfaktor beregnes med utgangspunkt i brukernes behov i dag for avlastning og dagtilbud. Det satses på høy kompetanse blant personalet fordi diagnoser og behov hos brukerne fordrer dette. Av personalet var det et ønske at 50% skulle ha universitet-/høgskoleutdanning (vernepleiere og sykepleiere med erfaring fra brukergruppen) og 50% utdannelse innenfor helsefag herunder barne- og ungdomsarbeidere, og dette gjelder både dag-, ettermiddag- og side 10 46

47 Prosjekt «BLINK» - sluttrapport nattskift. Tverrfaglighet ble vektlagt og det ble gitt mulighet for andre yrkesgrupper som sosionom og barnevernspedagog å søke. Det er tilsammen kommet 104 søkere til stillingene og tilsetting er foretatt. Avdelingsleder har invitert til en «bli kjent kveld» for den nye personalgruppen der personalet får mulighet til å møte beboerne og deres foresatte. Avdelingsleder har laget et program for oppstartsuka der hele personalgruppa, inkludert helgestillingene og ekstravakter, er invitert inn i hele uke 50 for å bli bedre kjent med beboerne og hverandre. Prosjektmidlene brukes til å lønne arbeidstakerne denne uka. Et innholdsrikt og nyttig program for personalgruppa se vedlegg 4. I følge avdelingsleder som har befart bygningen vurderes boligene som veldig bra brukerperspektivet er godt ivaretatt. Når det gjelder tjenestearealet ser avdelingsleder noen utfordringer. Det ble ikke tatt høyde for behovet for medisinrom, men dette søkes løst ved at en omgjør et lite rom som var tiltenkt lintøy til medisinrom. En del tilpasninger må på plass og farmasøyt er koblet inn for å avklare innredning av rommet. Kontoret til avdelingsleder har et lite areal, noe som vanskeliggjør at møter kan avholdes på kontoret. Personalbasen skulle vært større sett ut fra antall personale som skal være på jobb og behovet for møtevirksomhet i personalgruppen (fagmøter og veiledninger fra interne/eksterne samarbeidspartnere). Bodø kommune vil kjøpe inn møbler til fellesarealene i bygningen. Størstedelen av husleien for fellesarealene vil bli betalt av Bodø kommune, og vurderingen er gjort med henblikk på at tjenestearealene i noen sammenhenger kan være i minste laget. Dette vil medføre at fellesarealene kan benyttes av tjenesten i de situasjoner der dette er nødvendig. Det ble primo januar 2018 foretatt befaring av boligene sammen med Husbanken. Befaringen viste få og små avvik i henhold til tegningene. Etableringstilskudd til omsorgsboliger er gitt av Husbanken. Fra medio januar 2018 har beboere delvis flyttet inn i boligene noen helt andre delvis for å trene på å bo i egen bolig. Erfaringer lært så langt gjennom delprosjektet etablering av boliger 6+4 Brukermedvirkning har vært et sentralt tema i etablering av boligene. Brukermedvirkning har vært gjennomført ved at verger/foresatte til de seks brukerne har deltatt i hele planleggingen av boligene. I tillegg har representanter for tjenesten deltatt i planleggingen for å få til optimale arbeidsforhold i boligene. Slik sett kan en si at i brukermedvirkningsøyemed er både brukerperspektivet og tjenesteperspektivet hensyntatt i arbeidet. Av erfaringer lært gjennom delprosjektet er nødvendigheten av god og tett dialog med foreldrerepresentantene gjennom hele realiseringsprosessen avgjørende for å få til gode løsninger. I de tilfellene der dette ikke er blitt tilstrekkelig ivaretatt har foreldrerepresentantene ikke følt seg tilstrekkelig hørt. Fra tjenestens side pekes det på at det er flott med involvering fra foreldre, men at kommunen burde komme sterkere inn når nye bygg skal realiseres Delprosjekt 4 Helhetlig utvikling - Vollsletta, realisering av vedtatte nye botilbud og rasjonell bruk av kommunens eksisterende boligmasse Begge de nye byggene er realisert på Vollsletta og det satt av areal til sansehager rundt begge bygg. Det vil legges vekt på å få til løsninger på området som appellerer til «folk flest» for å side 11 47

48 Prosjekt «BLINK» - sluttrapport unngå et institusjonspreg. Det er samtidig viktig å få til skjerming for de beboere som har behov for det. Representanter fra ulike deler av HO-avd. og prosjektleder BLINK har i løpet av 2017 arbeidet med videre utvikling av Vollsletta. En har sett for seg mange løsninger og etter hvert har behovet for et flerbruksbygg med et nytt aktivitetssenter og en ny og moderne avlastningsenhet utkrystallisert seg som viktigst å få realisert. Det er arbeidet med flere utkast til virksomhetsbeskrivelser i samråd med tjenesten og ført i pennen av prosjektleder BLINK, og finansiering er nå lagt inn i budsjett og økonomiplan Flere muligheter har vært drøftet når det gjelder helhetlig utvikling av Vollsletta som: Tjenestebase for miljøtjenesten i samme bygg hvis gamle Vollen sykehjem skal saneres spørsmålet ikke avklart Bokollektivplasser i samme bygg er ikke aktuelt per i dag Etablere kafe og/eller liten butikk i lokalene Etablere helsepark i samspill med Vågønes gård Arbeidet med videre utvikling av området er per i dag ikke kommet til endelig avklaring, men realisering av flerbruksbygget er lagt inn som investeringer i økonomiplan med oppstart Delprosjekt 5 Den røde tråden - prosjektkoordinering, dokumentasjonsarbeid, formidling, brukerfokus, samhandling, alternativkostnader, saksframlegg Det vises for til beskrivelse av delprosjektene ovenfor. Dette er «nybrottsarbeid» i Bodø kommune der flere av kommunens avdelinger (HO-avd., sentraladministrasjon, teknisk avdeling, utbyggings- og eiendomsavdeling, Økonomi- og finansavdelingen og NU-avd.) alle er involvert og der koordinering, ansvarsforhold og organisering av arbeidet blir viktig for å få god framdrift i prosessene. HO-avd. som har hovedansvaret, har ingen utstrakt erfaring i å koordinere slike prosesser og utgangspunktet er at en koordinerende ressurs på saksbehandler nivå er vanskelig «å riste løs» av ressursmessige årsaker. Konsekvensen av dette har vært at foreldre/foresatte/verger til brukerne som har behov for tilrettelagte boliger med tjenester gjennom flere år har opplevd Bodø kommune som unnvikende når det gjelder «å ta tak i» problemstillingen. Erfaringer lært gjennom prosjektperioden Erfaringene så langt er at det er nødvendig å avklare tydeligere roller og ansvar i arbeidet. Etter beslutning må arbeidet prioriteres, og nødvendig ressursbruk avsettes. Koordinerende ressurs er sentral i arbeidet og en forutsetning for å få framdrift i arbeidsprosessene. Brukermedvirkning er viktig - ingen kjenner barna sine bedre enn foreldrene. Dokumentasjon av arbeidsprosessen er nødvendig. Et dilemma som kommer tydelig til syne i arbeidet med boligframskaffelse av omsorgsboliger er kommunens behov for mange boliger samlokalisert versus Husbankens forskrifter og regler som tilsier at ikke for mange må lokaliseres i samme boligprosjekt. Kommunen har erfaring med at større enheter bidrar til rasjonell og effektiv drift av boligene, og det hersker en forestilling om at et tallrikere antall personell vil medføre høyere grad av tverrfaglighet og økt kompetanse. Erfaringene fra delprosjekt 1, 2 og 3 tilsier at ved videre boligframskaffelse til disse målgruppene så må kommunen være mere på tilbudssiden enn den tidligere har vært. Videre side 12 48

49 Prosjekt «BLINK» - sluttrapport må det realiseres flere omsorgsboliger slik at en unngår at det tar flere år før brukerne får en bolig. Det er tatt høyde for realisering av flere omsorgsboliger i ny Boligplan Framgangsmåten i arbeidet rundt alle delprosjektene i BLINK-prosjektet bidrar reelt til kompetanseheving i kommunen. Prosjekt BLINK sin rolle har vært å holde fokus på framdrift, bidra til at delprosjektene gjennomføres og å dokumentere saksgang og prosess. 3 Organisering Det overordnede ansvar for prosjekt BLINK ligger hos HO-avdelingens ledelse. Prosjektmidler/boligsosialt kompetansetilskudd fra Husbanken disponeres av leder for helse og omsorgstjenesten som er økonomiansvarlig for prosjektet. Det er etablert prosjektgrupper for delprosjektene som kan fungere som ressursgruppe for prosjektleder/koordinator i prosjektperioden. 3.1 Skisse organisering Styringsgruppe HO-avdelingens ledergruppe Prosjektleder/koordineringsansvarlig Person med prosjektkompetanse og samarbeids- og koordineringsevne. Prosjektgrupper/arbeidsgrupper/ ressursgruppe/rådgivende Representanter fra brukere, foresatte, HOavd. og fagkontorer internt og eksternt 4 Samarbeid NU-avd. innehar prosjektledelse/prosjektkoordinering. Sentral i vurdering av alternativkostnader, tilskudd- og refusjonsordninger, saksframlegg, pådriver samhandling og brukermedvirkning. Koordinering opp mot øvrige planlagte tiltak og boligfremskaffelser. Tildelingskontor/miljøtjeneste sentralt i kartlegging av brukernes behov, ressurs- og kompetansebehov, tjenesteetablering m.m.. Involvering fra andre enheter som boligkontor, økonomikontor, personalkontor osv i ulike faser av prosjektet. Bodø kommunale eiendommer KF/Utbyggings- og eiendomsavdelingen - prosjektledelse ved eventuell bygging/ombygging av konkrete boliger. Brukere/brukeres representanter involvert i alle faser av arbeidet. side 13 49

50 Sammenfatning BLINK delprosjekt 1 oktober 2016 bolig og ressurskrevende helse- og omsorgstjenester for enkeltbrukere Det ble anbefalt fra andre som nettopp har vært gjennom en prosess om etablering av nytt botilbud i Bodø Kommune om å gjennomføre en ROS-analyse. ROS-analysen ble gjennomført 12/10. Fagleder ved HR-kontoret i Bodø kommune var med og førte analysen. Videre deltok representant fra Nordlandssykehuset (Psykiatrisk innsatsteam - PIT), lokalt verneombud, en som jobber i den aktuelle boligen i dag og undertegnede. ROS-analysen oppleves som et svært nyttig verktøy for å få frem mulige risikoer og sårbarheter, og få satt i system en vurdering av de ulike faktorer. Slik jeg ser det nå så skulle denne analysen vært gjennomført allerede i vår. Risiko- og sårbarhetene er problematisert ut i fra tidligere hendelser som er opplyst fra der bruker bor i dag og den kjennskap som spesielt rådgiver fra PIT har til bruker. Gjennom ROSanalysen kommer det noen forutsetninger frem i tiltakene som må nevnes. - Bruker har i dag vedtak etter Helse- og omsorgstjenesteloven 9-5 tredje ledd bokstav b- og c. De vurderinger som er gjort i ROS-analysen vil det sannsynligvis være nødvendig med ytterlige vedtak etter denne paragraf som kontroll av post, døralarmer og kontroll av husholdning glass, kniver o.l. og evt. innlåsing av kniver. Der bruker bor i dag har personen samme husholdning som resten av personalet og her er det i følge personalet byttet ut fra glass til plast. - Det er også noen bygningsmessige forutsetninger som er lagt til grunn i ROS-analysen. Dette gjelder låssystemer og endring av inngangsdør til brukers leilighet. - Tilgang til egen bil vil gi både muligheten til å være med på aldersadekvate aktiviteter og til avtalte besøk, men det gir også muligheten til å trekke seg tilbake / ha retrettmuligheter når det er nødvendig. Dette er noe som er presisert fra personalet der han bor nå og veileder fra PIT. - Tilgangen til nettverk (PC/Mobil o.l.) ser også ut til å være en utfordring, og misbruk av dette er også et element som skårer høyt. Følgene av dette skårer også høyt, selv etter tiltak. Bruker har i dag vedtak etter hol. 9 på begrenset bruk av mobil og data (internett). 50

51 - Det er også sannsynlig at beboere og andre med tilknytning til boligen kan bli skremt av utrykninger av politi og ambulanse. Dette kan kanskje gå seg til og at naboer «blir vant» til slike hendelser, men det er usikkert. Det er nok fremdeles elementer som det bør jobbes med frem til en eventuell etablering. Flere av elementene i ROS-analysen vurderes til å være over middels, og bør være gjenstand for oppmerksomhet. Det gjelder både forholdet til personalet og også til nærmeste naboer. Det er ingen avklaring i forhold til om brukerne som i dag bor i boligene skal flytte, eller om de er interessert i ny bolig. Det kan tolkes slik i ROS-analysen at det er en helt klar utfordring å plassere denne brukeren under samme tak som de som bor der i dag. Dette er også påpekt i tidligere rapport fra meg april Det er en risiko for at det kan oppstå en uønsket kontaktform mellom de som i dag bor i boligene. Man kan kanskje tenke seg at dette gjelder begge veier - med de som bor der og den nye bruker. Det er også et moment i saken alderen på de som bor der i dag. De er vel etablert i boligene og en kan anta at de har det trygt der de bor i dag. De har nærhet til personalet og kjenner sine omgivelser godt. Personell Bruker har vedtak etter Helse- og omsorgstjenesteloven 9-5 tredje ledd b). Dette krever at det er 2 tjenesteytere og at den ene har bestått utdanning i helse-, sosial eller pedagogiske fag på høgskolenivå. Det vil si at det må være minst en person med slik utdanning hele døgnet. Det kan bli en utfordring å finne så pass mange med slik utdanning selv om man legger opp til en turnus som har medlever- eller langvakter. Det er også en bemanning i dag med 2:1 for personalets sikkerhet. Videre så anbefales det at det er en teamleder som går kun dagvakter som har en overordnet funksjon, og kan være som en buffer dersom personell er syk e.l.. Teamlederen vil også kunne ta seg av det praktiske, kontakt med verge/pårørende og spesialisthelsetjenesten, samt en del av veiledningen og overføring av kunnskapen. Det anbefales en turnus med gode overlappinger og ofte team-møter for å jobbe med gruppedynamikk og veiledning / samkjøring av personalet i forhold til utfordringer som man møte i hverdagen. Alle de aktører som jeg har vært i kontakt med signaliserer viktigheten med dette. Det fortelles også at det er en utfordring med overføring av kunnskaper. Det vil være nødvendig å ha tilkallingsvikarer tilgjengelig og å ha vikarene i noen vakter i turnusen slik at de er kjent med hva som skjer i boligen. Teamleder, god oppfølging av personalet og vikarer er også en del av forutsetningene i ROSanalysen. 51

52 Kostnader Det er muligheter å søke om investeringstilskudd fra Husbanken. Dette tilskuddet gis ikke for å kompensere for manglende vedlikehold. Slik jeg ser det vil kanskje de største kostnadene falle på manglende vedlikehold. - Begge bad må oppgraderes. - Oppgradering av gangen mellom leilighetene. - Div. vedlikehold / oppgradering i begge leilighetene (små ting som maling o.l.) For driften og som det muligens kan søkes tilskudd til: - Flytte utgangsdør til beboers leilighet - Garderobeforhold personalet må avklares hvordan dette skal være. - Etablering av arbeidsrom til teamleder (mulig sette opp noen vegger av glass). - Etableres tråløst nettverk. - Innredning av personal-leilighet. - Nye lås- og alarmsystemer. Det må sendes en skriftlig forespørsel til Husbanken for vurdering om det er noe å søke på i forhold til om det blir stort nok til å lage en sak på. Det må være med en før- og etter skisse/tegning med estimert kostnad. Det er ikke startet en prosess med kostnadsberegning av dette. Videre Først og fremst så må det avklares om det skal jobbes videre med en eventuell flytting av bruker til aktuelle bolig etter resultatet som er kommet frem i ROS-analysen. Dersom det tas beslutning om flytting, så må bruker / pårørende og verge involveres. Det må i så fall også på nytt tas opp mulighetene for andre botilbud for de brukere som i dag bor på i boligene. Dette ser jeg som en forutsetning for at en flytting skal kunne gjennomføres og ha den suksessfaktor som er ønskelig for gjennomføring i BLINK-prosjektet delprosjekt 1. Prosjektmedarbeider BLINK delprosjekt 1 52

53 PROSJEKT BLINK, ETABLERING AV BOLIG FOR UNGE FUNKSJONSHEMMEDE. Bolig for 2, nå kalt Villa Vinkel etter pårørendes/vergene sine ønsker ble innflyttet Etter en ukes drift ser boligen ut til å fungere tilfredsstillende. Beboerne, pårørende og ansatte trives i et nytt flott bygg. Så her har det vært gjort et godt for arbeid med grundig planlegging som har endt ut i en godt tilrettelagt bolig. Det har vært en lang prosess der begge vergene har vært svært aktive og med på planleggingen og utformingen av huset. Dette har vært avgjørende for det gode resultatet og vi i HO avdelingen har hatt stor nytte av pårørendes kompetanse. Vi har også på denne måten sikret god brukermedvirkning. Boligen er utformet slik at hver av de to beboerne har en egen leilighet med stue, kjøkken, bad og soverom. Fellesrommene som er stue og kjøkken deler de, og her oppholder ansatte seg hele døgnet. Her har vi en tredeling av husleien. Beboerne deler inngang, vaskerom, ganger og et sanserom. Personalet har sine arealer i andre etg, samt et kontor, personalinngang og WC i første etg. Det er alltid 2/3 ansatte på vakt, her går noen 7,5 timers vakter og andre har langvakter på 12 timer. Dette for å sikre kontinuitet og trygghet rundt brukerne. På natt har vi planlagt en nattevakt på jobb, men i en oppstarts fase kjører vi med to. Villa Vinkel ligget fint plassert i et boligstrøk med eneboliger, leiligheter og barnehager. Beboerne og de ansatte er tatt godt imot av naboene og da spesielt barna i barnehagen, som er nabo huset. Det er nærhet til butikker og beboerne er med på innkjøp i sitt nabolag. Så her er beboerne godt integrert i et vanlig nabolag og lever sine liv så normalt som mulig. Prosjekt Blink dekker lønn for daglig leder i 3 mnd samt oppstarts seminar for 16 personer. Seminaret gikk over 4 dager for alle ansatte i små og store stillinger. Her hadde vi opplæring på huset og egne temadager med spesialisthelsetjenesten. Dette for å sikre gode og trygge tjenester til beboerne. Avdelingsleder villa Vinkel

54 PROSJEKT BLINK, ETABLERING AV BOLIG FOR UNGE FUNKSJONSHEMMEDE. Etter 1 års drift Villa Vinkel1 Teknisk ved bygg: Dette er et smarthus hvor det meste er montert med en eller annen teknisk installasjon. Det er ingen ledninger langs vegg/gulv. Det er godt med kontakter i alle rom både ved gulv og høyt på vegg. Ventilasjonen er stort sett meget god. Vi har fortsatt noen utfordringer med for lite luftutskifting på soverom slik at det blir for varmt. Og motsatt at det er for mye luft på fellesrom nattetid, slik at det blir kaldt. Det er egne tekniske rom både 1. og 2. etasje. Det er ikke lyd eller støy fra dette. Persienner som regulerer seg selv på lyssensor var montert. Dette måtte blokkeres da det ble mye støy ved at persiennene gikk opp og ned til alle døgnets tider i vår lyse nattehimmels landsdel. Plasseringen av ulike rom i forhold til hverandre er svært ugunstig. Som f.eks at det til soverom og toalett er direkte innsyn fra fellesrom dersom skyvedør ikke er helt igjen. Vanntrykk, varme, lys etc: Innflytting høsten -16 hadde vi store utfordringer med for lavt-; vanntrykk og temperatur. Vanntrykket ble fort justert slik at vi nå kan fylle badekar og dusje med normalt trykk. Temperaturen i bygget er fortsatt ikke ferdig regulert. Det er for mye varme på soverommene uten at det er varme «på». I 2 etasje, som er personalbasen, er det for kaldt. Vi klarer ikke å få temperaturen over 20 grader på arbeidsrom/spiserom. Det er visstnok for mye luft utskifting i kanalene som er årsaken. Lys og temperatur justeres via app på nettbrett. Det er tre nettbrett i boligen. Ett i hver leilighet og ett på fellesrom. Personalbasen i 2.etasje er uten lysregulering. Nettbrettene er nylig kommet så vi har justert lysnivåene på dag/kveld/natt via en nød tavle på kontoret. Det var montert lyssensor på hvilerom 2.etasje. Denne fikk vi blokkert da hvilende nattevakt/personell utløste full lysstyrke ved bevegelse i rommet. Byggets funksjonalitet: Dette er et bygg for to beboerne. De har hver sine leiligheter med fellesareal midt mellom og personalbase i 2.etasje. Fellesarealet er stort og det er gode lysforhold med mange store vinduer. Yttergangen er romslig og har god plass til rullestoler. Hele 1.etasje har ekstra takhøyde som gir en veldig god romfølelse. Boder og areal til oppbevaring av beboernes eiendeler mangler. 54

55 Vaskerommet er utformet slik at det vanskeliggjør klestørk der inne. Soverommene er for små. Det er ikke mulig med stell og pleie på soverommene da sengen går fra vegg til vegg og ikke kan flyttes. Utvendig: lett adkomst på bakkenivå. Romslig rullestol rampe. Verandaen er stor og felles. Den dekker uteområdet mellom begge leilighetene med fellesbasen i midten. Universell utforming utgjør en utfordring i forhold til at verandaen er rømningsvei og skal være «snøfri». Dette er utfordrende med et «glippe» på bare noen mm mellom dekke og opp til nederst på verandadøren. Det er ikke utebod. Positive og negative erfaringer: Det er positivt at samarbeidsparter og de ulike leverandørene av tjenestene til bygget fungerer så godt selv etter overtakelse. Justeringer og vedlikehold skjer fort når det meldes inn behov. Det er enkelt å ha en mann på boligkontoret å henvende seg til slik at han kan innkalle til de ulike yrkesgruppene til arbeidsoppgavene. Pårørendesamarbeid: Boligen er utformet i samarbeid med pårørende og det virker til at de er fornøyd med boligen slik den fungerer. Det er godt samarbeid mellom personal og pårørende. Negativt er at det er stor misnøye med at det ikke er boder/oppbevaringsareal inne samt mangel på bod ute. Arbeidsforhold: Personalbasen i 2.etasje er flott med bad/dusj og eget hvilerom til langvakter/hvilende nattevakter. Personalrom er godt utstyrt med stort bord slik at det kan avholdes møter. Det er kjøkkenkrok med koketopp, microovn og kjøleskap. Det er liten plass til personalets yttertøy. Spesielt siden vi er en bolig med stor aktivitet utendørs merkes det godt at vi ikke har rom/plass til «store» vinterklær. Det er et lite kontor i 1.etasje. Dette rommet mangler ventilasjon og kan derfor ikke brukes med døren igjen. Rom/vegg med alle sikringene er vegg i vegg til kontoret slik at det blir altfor høy temperatur i dette rommet. Vannskapet til rør i rør har inspeksjonsluke på kontoret slik at begge disse installasjonene i et lite rom vanskeliggjør en god møblering. Vi innførte den nye digitale registreringen (E-rom) ved innflytting. Dette er et meget godt verktøy som gir god oversikt. Trivselen er stor hos personalet. Store flater og godt lys utgjør mye positivt. Det er plass til å bevege seg ergonomisk i samhandling med beboerne. 55

56 Program for oppstarts uka personalet i Vollsletta 10 Sted: Møterommet i 2. etg, miljøtjenesten, vollveien 30 Mandag kl : Velkommen med kaffe etc : Pårørendes informasjons tid : pause : Seksualitet og kap 9 vedtak (hvorfor har vi dette vedtaket etc?) V/ Hilde, Therese og Kristine : Lunsj. Vi spanderer mat og drikke på personalet. Alle tar det de måtte ønske i kantina : Pårørende samarbeid v/ Anne Liv Engbråten Hab.tj for voksne : Oppsummering av dagen Tirsdag kl Pårørendes dag Bodø kommune Miljøtjenesten, Vollveien 30, 8011 Bodø Telefon web: bodo.kommune.no 56

57 Medbrakt lunsj Pårørendes tid : Etikk v/ Therese Aspevold og Hilde Josefsen Onsdag kl Pårørende fortsetter : Medbrakt lunsj : Velferdsteknologi v/ Vibeke Tellmann, Forut teamet - Mobilt vaktrom - RoomMate - SafeMate - Evt. Annen teknologi. Torsdag kl Jungen/typekartlegging m/ Ragnhild Skålbones og Elisabeth Aune Burchardt fra HR kontoret Typekartlegging/Jungen er en kartlegging som bidrar til at vi blir litt bedre kjent med oss selv og hverandre. Dette er en kjempe spennende kartlegging som de aller fleste i Miljøtjenesten har gjennomført, blant annet lederteamet, administrasjonen og alle personalgruppene. Bodø kommune Miljøtjenesten, Vollveien 30, 8011 Bodø Telefon web: bodo.kommune.no 57

58 Fredag kl Tema: Autisme v/ Ragnhild Ø Frøseth og Hege Nilsen, Habtj. for voksne Sosialt/teambuilding v/ Anniken W Karlsen, Ann Kristin Pettersen og Laila Eide Eget opplegg fra denne flotte gjengen Kommer tilbake til sted. Klær etter vær Vi spanderer lunsj Ønsker dere alle velkommen og vi ser frem til en innholdsrik og flott uke sammen med dere Tror dette vil bidra til at vi blir bedre kjent med både hverandre, beboerne, pårørende og andre eksterne samarbeidspartnere Mvh Kristine og Mary Ann NB! Endringer kan forekomme. Bodø kommune Miljøtjenesten, Vollveien 30, 8011 Bodø Telefon web: bodo.kommune.no 58

59 Bodø kommune Miljøtjenesten, Vollveien 30, 8011 Bodø Telefon web: bodo.kommune.no 59