Forskerlinje i ingeniørvitenskap (sivilingeniør) Bygg- og miljøteknikk (60 sp.) Pilot studieåret 2018/2019

Transkript

1 Forskerlinje i ingeniørvitenskap (sivilingeniør) Bygg- og miljøteknikk (60 sp.) Pilot studieåret 2018/ Innledning Høyere utdanning og forskning er viktig for omstilling og velferd, økonomisk vekst og sosial utvikling for samfunnet og den enkelte. Universiteter og høyskoler har et stort ansvar. Stadig kvalitetsutvikling, samspill med andre aktører og gjennomføring av prioriteringer er sentralt. (Ref. Kunnskapsdepartementets tildelingsbrev 2018) IVT-fakultetet skal drive forskning pa internasjonalt kvalitetsniva innenfor ingeniørfag. Forskningen skal spenne fra grunnleggende forskning til anvendt forskning og derigjennom ba de skape ny grunnleggende kunnskap og bidra til bærekraftig næringsutvikling og innovasjon. Den danner grunnlag for utdanning master- (siv.ing.) og doktorgradsniva i Norge. Innenfor utvalgte omra der skal den være i fremste front internasjonalt. (Ref. IVT-fakultetets strategi for ) Va re studieprogram skal inneholde elementer som inspirerer va re studenter til a tenke kreativt for a se mulighetene til innovasjon og nyskaping i eksisterende og nye næringsvirksomheter. Dette skal ogsa oppna s ved at studentene gjennom studiet kan arbeide med nyskapende oppgaver i nært samarbeid med næringsliv og forvaltning. Studentene skal stimuleres til et økt forskningsfokus blant annet gjennom Studenter inn i forskningen. (Ref. IVT-fakultetets strategi for ) Fakultet for ingeniørvitenskap har blitt oppfordret til å starte opp en forskerlinjepilot som beskrevet i Forskningsrådets Rapport fra utvalget for forskerlinjepiloter (2017). Denne rapporten har vært retningsgivende for beskrivelsen nedenfor. Kunnskapsdepartementet bevilger støtte til etablering av forskerlinjepiloter over statsbudsjettet. I det følgende omtales imidlertid denne forskerlinjepiloten ved IBM som forskerlinjen. 2. Formål Formålet med forskerlinjen er å skape økt studentinteresse for forskning på et tidlig tidspunkt i studieløpet frem til mastergrad og dermed øke sannsynligheten for at studentene vil søke på PhDstudiet. Forskerlinjestudentene vil bl.a. kunne fullføre PhD-emner i løpet av mastergradsstudiet som senere kan inngå i studiedelen av studentenes PhD-studium (disse emnene kan ikke inngå som en del av studentenes mastergrad). Videre vil forskerlinjestudentene velge forskningstema for et forskerlinjeprosjekt som eventuelt kan videreføres i det påfølgende mastergradsarbeidet samt i et senere PhD-studium. I tillegg vil forskerlinjestudentene i løpet av studiet kunne tilbys engasjementer som lærings- og forskningsassistenter, engasjeres i sommerjobber knyttet til forskningsprosjekter, delta i internasjonale studentutvekslingsprogrammer samt medvirke i forberedelse og presentasjon av bidrag på internasjonale konferanser. Det forventes at studenter som fullfører forskerlinjen vil være bedre forberedt til å arbeide på høyt faglig nivå med nasjonale og internasjonale oppgaver innen næringsliv og forvaltning samt med undervisning og forskning

2 på PhD-nivå. 3. Formell struktur Teknisk sett kan forskerlinjen behandles som en studieretning innen Bygg- og miljøteknikk, hvor FUS har delegert myndighet fra Rektor til opprettelse. Forskerlinjen må likevel ikke forveksles med de ordinære studieretningene i mastergraden, ettersom den gir 60 selvstendige studiepoeng utenom den ordinære graden. Fakultet for ingeniørvitenskap er vertsfakultet, Institutt for bygg- og miljøteknikk er vertsinstitutt. Forskerlinjen vil bestå av 60 studiepoeng (30 sp for et forskerlinjeprosjekt og fire emner a 7.5 sp), som tas i tillegg til det ordinære studiet. Det vil bety at en forskerlinjestudent som senere søker opptak på et PhD-studium, allerede vil ha fullført et visst antall studiepoeng som kan inngå i et PhD-løp. Emner og tema for forskerlinjeprosjektet bør derfor velges med hensyn til eventuell fortsettelse inn i et PhD-studium. Det er likevel ingen automatikk i, eller garanti for at emnene som tas i forskjerlinjen kan brukes i PhD-studiet. Alle emnevalg gjøres i samråd med veileder på prosjektet. Forskerlinjen bygges opp av 4 emner og ett prosjekt som samlet tilsvarer 60 sp. Studiet startes opp enten etter 3. eller 4. årskurs. Normert total tid frem til mastergrad for det totale studiet blir dermed 6 år. 4. STUDIEPLAN - Forskerlinjens innhold og oppbygning Navn på forskerlinjen Forskerlinje i ingeniørvitenskap (sivilingeniør). 4.2 Opptakskrav og rangering 2 Opptak til Forskerlinjen forutsetter opptak til studiet Bygg- og miljøteknikk. Forskerlinjen kan gjennomføres som et selvstendig år etter 3. eller 4. årskurs, og ved opptak er det krav om at alle 1 Innholdsliste i hht NTNUs veileder Krav til studier. 2 Fakultetet selv foretar opptak til studieretninger der opptak til studieretning skjer etter opptak til studieprogrammet. Fakultetet selv kan fastsette fordeling av opptakstall mellom de enkelte studieretningene i et studieprogram. Fakultetet selv kan fastsette rangeringsregler for opptak til studieretninger innen et studieprogram. Rangeringsregler for opptak til studieretninger fremgår av studieprogrammets studieplan. Rektor fastsetter opptakskravene for opptak til studieretningen.

3 forutgående emner skal være bestått. Det må derfor gis opptak med forbehold om at emner i vårsemesteret bestås. 3 Opptaket til Forskerlinjen er i 2018 begrenset til 10 plasser, basert på søknad, intervju og karaktersnitt for avlagte emner hittil i studiet. Søknaden skal inkludere: - søknadsbrev med personlig motivasjon - prosjektbeskrivelse, med følgende elementer: o tittel o introduksjon o bakgrunn o mål/hypotese o metode o forskningsgruppe/samarbeid o gjennomførbarhet (tid, økonomi, materialer/metode) - eventuelle etiske vurderinger knyttet til forskningsprosjektet - tidsplan for studiet - veiledererklæring Søknadene, intervjuer og karakterutskrifter vurderes av en komite sammensatt av en forskerlinjekomité oppnevnt av fakultetet. Fakultetsadministrasjonen bistår med opptaket. Det endelige opptaket skal baseres på et samlet skjønn. Et opptak på forskerlinjen gir imidlertid ingen garanti for opptak på PhD-studiet etter fullført mastergrad, siden opptakskravene til forskerlinjen og til PhD-studiet er forskjellige. 4.3 Godkjennelse av ny studieplan Studieplanen godkjennes og gjøres gjeldene fra 2018/2019 (FUS-vedtak) 4.4 Kort om forskerlinjen (studiet) Forskerlinjen i ingeniørvitenskap er formelt sett en studieretning plassert innen det 5-årige integrerte sivilingeniørstudiet i Bygg- og miljøteknikk ved Fakultet for ingeniørvitenskap. Studieretningen gir 60 studiepoeng som kommer i tillegg til det ordinære femårige løpet på 300 studiepoeng for mastergrad. Emnene for forskerlinjen kan være på master- eller PhD-nivå og kan inngå i en eventuell fremtidig PhD-grad, ettersom emnene ikke inngår i den ordinære mastergraden. 4.5 Læringsutbytte Forskerlinjen i ingeniørvitenskap skal gi et samlet læringsutbytte som er basert på de obligatoriske og valgbare emnene som inngår, samt på forskerlinjeprosjektet. Forskerlinjen skal gi tilleggskompetanse i forskning og forskningsformidling ut over det ordinære masterstudiet. Kunnskaper Kandidaten skal ha: Bred kunnskap i naturvitenskaplig og ingeniørmessig forskning i kjernen av ingeniøremner i byggstudiet Dyp faglig og teknisk kunnskap innen temaer knyttet til det aktuelle forskningsprosjektet. 3 Foreslått søknadsfrist er 15. mai.

4 Avansert kunnskap om metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid for å analysere, vurdere og implementere løsninger. Ferdigheter Kandidaten skal kunne: Anvende denne kunnskapen i forskning, utvikling og innovasjon av fagområdet i en samfunnsmessig og tverrfaglig sammenheng. Bruke relevante metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid på en selvstendig måte Formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker fagområdets uttrykksformer Bidra til nytenking i innovasjonsprosesser Generell kompetanse Kandidaten skal: Ha en profesjonell forståelse og holdning til forskning tilpasset skiftende omstendigheter og ny kunnskap. Kunne arbeide selvstendig, samarbeide med medstudenter og spesialister og ta nødvendige initiativ. Kunne kommunisere forskningsresultatene effektivt, til profesjonelle og ikkeeksperter Gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning i tråd med gjeldende forskningsetiske normer 4.6 Varighet, omfang og nivå Forskerlinjens omfang er på totalt 60 studiepoeng.studenter kan søke opptak etter 3. eller 4. årskurs. 30 studiepoeng består av emner på master- eller PhD-nivå innen prosjektområdet. og 30 studiepoeng er et eget prosjektarbeid (dette inklurderer også IFEL8000, 4 sp.). Forskerlinjen ligger i 2. syklus (master) jfr. NKR, men likevel med enkeltemner fra 3. syklus (PhD). 4.7 Oppbygging av studiet Studieplanen for forskerlinjen er på totalt 60 sp. og består av 30 sp. emnebasert studium (4 emner a 7,5 SP), samt IFEL8000 (4,0 SP) som kombineres med et forskerlinjeprosjekt, som totalt gir 30 sp. I det emnebaserte studiet skal minst to av de fire emnene være på PhD-nivå (inntil 10 studiepoeng fra masternivå kan inngå i ordinært phd-studium, forutsatt minimum karakter B eller bedre). Ingen av emnene i emnestudiet kan inngå i ordinære masterstudiet. Alle emner skal være ordinære vedtatte emner, og inngår i eksisterende emneportefølje. Alle emner velges i samråd med veileder, og skal understøtte arbeidet med prosjektet. En egen emnekode opprettes for forskerlinjeprosjektet. Arbeidet med forskerlinjeprosjektet kan gå over ett eller to semestre. Avsluttende vurdering skjer normalt ved utgangen av vårsemesteret. De fire emnene á 7,5 sp kan fordeles på høst- og vårsemester, tilpasset emnets undervisningssemester. Faglig innhold i forskerlinjeprosjektet skal avtales med utnevnt veileder, og kontraktfestes. Det bør tilrettelegges for at det faglige innholdet i forskerlinjeprosjektet er forskningsbasert og at det bidrar til heving av faglig nivå for påfølgende forskningsarbeider i studiet. 4.8 Læringsformer Læringsformene vil variere med de ulike emnene som velges. Dette kan være en kombinasjon av forelesninger, øvinger, kollokvier og selvstudium og prosjektarbeid med individuell veiledning.

5 4.9 Vurderingsformer Vurdering kan være basert på de til enhver tid gyldige vurderingsformer ved NTNU. Delvurdering (jfr definisjon i studieforskriften 1-2) brukes normalt ikke. Forskerlinjestudenter som tar PhD.- emner vurderes på samme måte som PhD.-studentene. Forskerlinjeprosjektet vurderes bestått/ikke bestått av en ekstern og en intern sensor, vurderingsgrunnlaget samles i en mappe som kan bestå av flere deler for eksempel artikler, konferansebidrag og/eller presentasjoner. Det forventes at arbeidet formateres for internasjonal publisering av forskningsresultater gjennom utforming av konferanse- eller artikkelbidrag Internasjonalisering I pilotperioden legges det ikke opp til separate ordninger for utvekslingsopphold innenfor forskerlinjens 60 studiepoeng. Studieprogrammet Bygg- og miljøteknikk tilrettelegger for utveksling i 4. årskurs.ettersom emnene i forskerlinjen er master- og ph.d.-emner, vil undervisningen i all hovedsak foregå på engelsk. Forskerlinjeprosjektet bør skrives på engelsk,for å muliggjøre internasjonal publisering Entreprenørskap, innovasjon og nytenkning Forskerlinjeprosjektet kan med fordel bidra til fremme av entreprenørskap og/eller innovasjon og nytenkning i eksisterende samarbeidende industri Yrkesmuligheter / videre studier Forskerlinjen ved IBM er etablert for å svare på et økende behov for forskningskompetanse i industri, forvaltning, universiteter og forskningsinstitutter Praksisstudier Vertsinstituttet skal legge til rette for at forskerlinjestudentene tilbys minst 6 uker forskningsrelatert arbeidspraksis ved instituttet (godtgjort ansettelse som forskningsassistent og/eller læringsassistent). Denne arbeidspraksisen vil anses som relevant i mastergradsutdanningen og kan derfor kunne inngå i studentenes ordinære søknad om godkjenning av arbeidspraksis Krav om skikkethet Ikke relevant for dette studiet Spesielle krav og betingelser Det skal inngås en egen avtale mellom student og institutt, hvor partenes forpliktelser beskrives. Valgt emnekombinasjon skal også kontraktfestes. Avtalen undertegnes av student og instituttleder Andre relevante opplysninger Dokumentasjon på fullført forskerlinje utstedes av Fakultetet for ingeniørvitenskap, hvor tittel på forskerlinjeprosjekt, og valgt emnekombinasjon vil fremgå. Offisiell karakterutskrift legges ved. Denne dokumentasjonen vil ikke være inkludert i studentens ordinære vitnemål for fullført mastergradsutdanning, og karakterene fra forskerlinjen inngår ikke i karaktersnittet fra masterutdanningen. 5 4 Utkast til avtale utarbeides 5 Dette tilsvarer ordningen ved NTNUs Forskerlinje i medisin. Fakultetet vil følge rutine beskrevet i pkt. 3 i Rektorvedtak (2017/38886/AMS) om bevitnelser og vitnemålstillegg.

6 4.17 Finansiering Studenter som tas opp på forskerlinjer mottar et stipend (engangsbeløp) på etter søknad til fakultetet. Stipendet er bevilget av Forskningsrådet. Øvrige kostnader dekkes av de involverte institutt.