Kontrollinstruks for periodisk kontroll av kjøretøy Versjon 3.0 (Dekker direktiv 2014/45/EU)

Transkript

1 Statens vegvesen Kontrollinstruks for periodisk kontroll av kjøretøy Versjon 3.0 (Dekker direktiv 04/45/EU) Bedømming av mangelmerknader er lagt opp med karaktersystem som har følgende forklaring: : Mindre feil/mangel som må rettes, men som ikke har betydning for om kjøretøyet kan godkjennes. : Større feil/mangel som vil føre til at regionvegkontoret ikke kan godkjenne kjøretøyet. 3: Farlig feil/mangel som innebærer en umiddelbar fare for trafikksikkerhet eller miljø, og som vil føre til at regionvegkontoret ikke kan godkjenne kjøretøyet. Dette innebærer at det vedtas bruksforbud umiddelbart. 4: På kontrolltidspunktet ikke mulig å måle på grunn av klimatiske forhold. Alle kontrollpunkter som er aktuelle for kjøretøyet skal kontrolleres. Vegdirektoratet kan gi egne retningslinjer for kontroll av den enkelte kjøretøykategori.

2 MERK! Dersom kjøretøyet er endret slik at det må fremstilles hos godkjenningsmyndigheten, skal kontrollorganet gi anmerkning på kontrollseddelen punkt 0. i tillegg til mangelmerknad ved gjeldende kontrollpunkt. Kun oppsatte punkter i kontrollinstruksen er avgjørende for bedømming av eventuelle mangler. Kontrollen skal ta for seg tilstanden på kontrolltidspunktet og det skal ikke tas hensyn til fremtidig bruk. Der kontrollmetoden er angitt som visuell kontroll, betyr det at kontrolløren i tillegg til å se på de aktuelle kontrollpunktene, også der det er nødvendig skal ta på og bevege komponenter, vurdere støy eller benytte enhver annen egnet framgangsmåte for kontroll. Dette inkluderer bruk av håndverktøy, men uten å demontere komponenter. Dersom det er tvil om kjøretøyets identitet (om det er rett kjøretøy som er fremstilt til kontroll) og/eller dersom understellsnummeret er forfalsket, skal det ikke utføres periodisk kontroll eller etterkontroll, og kontrollen avbrytes (innrapporteres ikke). Bileier skal i slike tilfeller henvises til trafikkstasjon. Kontrollorganet skal i slike tilfeller varsle Statens vegvesen. Ved åpenbart kriminelle forhold bes kontrollorganet om å varsle politiet umiddelbart. Utstyr montert av produsenten eller som er ettermontert på kjøretøyet og som er omfattet av kontrollinstruksen, skal kontrolleres uavhengig av om det var teknisk krav til dette utstyret på registreringstidspunktet eller ikke. Ved etterkontroll skal det kontrolleres om reparasjonen er fullgodt utført og ikke har medført følgefeil/mangler, som ville utgjort mangelmerknad ved hovedkontroll. Vurdering av rustskader skal foretas i tråd med Statens vegvesens eksempelsamling for hvordan rustskader skal bedømmes. Der det henvises til kravene eller forskriftene, legges blant annet følgende forskrifter til grunn: Forskrift om godkjenning av bil og tilhenger til bil (kjøretøy førstegangsregistrert i Norge fra og med 5. september 0) Kjøretøyforskriften (gjelder kjøretøy/utstyr tatt i bruk etter..995, bil registrert første gang før 5. september 0, og traktor registrert første gang før. september 06) Krav til kjøretøy (gjelder kjøretøy/utstyr tatt i bruk før..995) Forskrift om kjøre- og hviletid Forskrift om bruk av kjøretøy Forskrift om godkjenning av traktor og tilhenger til traktor (traktorforskriften) (gjelder traktor registrert første gang. september 06 og senere) Forskrift om universell utforming av motorvogn i løyvepliktig transport mv. Kontrollmetoder som etter ordlyden krever personer, kan kontrolleres ved bruk av person, forutsatt at det benyttes utstyr og/eller metoder som sikrer likeverdig kontroll.

3 0. IDENTIFIKASJON AV KJØRETØYET 0.. Kjennemerker Visuell kontroll. Kjennemerke(r) kontrolleres mot vognkort eller mot informasjon gitt elektronisk av Statens vegvesen, og for skader, synlighet og plassering. 0.. Kjøretøyets understellsnummer/serienummer Ved avregistrert kjøretøy anmerkes det ikke mangelmerknad for manglende kjennemerker, på Statens vegvesen sine nettsider vil det fremkomme dersom kjøretøyet er avregistrert. Visuell kontroll av komplett understellsnummer innpreget i ramme/karosseri, kontrolleres mot vognkortet eller mot informasjon gitt elektronisk av Statens vegvesen. For kjøretøy med avgassklasse EU-5 og nyere, kontrolleres kjøretøyets understellsnummer i tillegg ved at OBD-systemet leses av med diagnoseutstyr. For kjøretøy med elektrisk fremdrift skal denne kontrollen gjennomføres for kjøretøy som er registrert første gang. januar 0 eller senere. Dersom det ikke er mulig å gjennomføre denne kontrollen skal kommentarfelt for spesielle forhold i innrapporteringsløsningen benyttes for å beskrive dette. a) Kjennemerke mangler b) Kjennemerke er så dårlig festet at det kan falle av c) Preging mangler eller er uleselig d) Ikke i samsvar med kjøretøyets dokumenter eller med registre e) Ikke forskriftsmessig plassert f) Skadet eller deformert kjennemerke g) Kjennemerke ikke i samsvar med kravene a) Mangler eller ikke påvist b) Ufullstendig c) Uleselig d) Innpreget understellsnummer ikke i samsvar med kjøretøyets vognkort eller registre e) Elektronisk lagret understellsnummer ikke i samsvar med kjøretøyets vognkort eller registre f) Kjøretøyets vognkort mangler eller er uleselig Mangelmerknad d) og e) ilegges ikke dersom avvik begrenser seg til kun manglende samsvar mellom bokstaven I og tallet, eller bokstaven O og tallet 0.

4 .. Mekanisk tilstand og virkemåte. BREMSEANLEGG... Driftsbremse-pedalens oppheng Visuell kontroll av komponentene mens bremseanlegget aktiveres. Merknad: Kjøretøyer med bremsekraftforsterker kontrolleres med avslått motor.... Bremsepedalens tilstand og vandring Visuell kontroll av komponentene mens bremseanlegget aktiveres...3. Vakuumpumpe eller kompressor og beholdere..4. Varselanordning eller manometer for lavt trykk Merknad: Kjøretøyer med bremsekraftforsterker kontrolleres med avslått motor. Mangelmerknad b) bedømmes med dersom pedalens funksjon er påvirket. Visuell kontroll av komponentene ved normalt driftstrykk. Kontroller hvor lang tid det tar for vakuum eller lufttrykk å nå et sikkert driftstrykk samt virkemåten til varslingsinnretningen, flerkretsbeskyttelsesventil og trykkavlastningsventilen. Mangelmerknad a) bedømmes med dersom bremsen ikke kan aktiveres minst 4 ganger etter at varselsignalet er utløst (eller manometer varsler fare). Bedømmes med 3 dersom bremsen ikke kan aktiveres minst ganger. Mangelmerknad e) bedømmes med 3 ved trafikkfarlig feil. Funksjonskontroll Trykkluftanlegg: Kretsene tappes vekselvis. Varselinnretningen skal varsle under 3,9 bar (4,5 bar ved EBS bremser) Dersom det ikke er manometer i bilen, må det kobles til ekstra manometer. Ved tvil kontrolleres bilens manometer mot kontrollmanometer. a) Bremsepedal går for tregt b) For stor slitasje eller klaring a) For stor vandring eller for liten pedaldødgang b) Pedalen returnerer ikke som den skal c) Sklihindrende belegg mangler d) Sklihindrende belegg sitter løst e) Sklihindrende belegg er utslitt (glatt) a) Utilstrekkelig trykk/vakuum til å aktivere bremsen tilstrekkelig antall ganger etter at varselsignalet er utløst (eller manometer varsler fare) b) Den tid som trengs for å øke trykk/vakuum til et sikkert driftsnivå, er ikke i samsvar med kravene c) Flerkretsbeskyttelsesventilen eller trykkavlastningsventilen virker ikke d) Luftlekkasje fører til merkbart trykkfall eller hørbar luftutstrømning e) Utvendig skade som kan ha innvirkning på bremseanleggets virkemåte () (3) (3) a) Varselanordning eller manometer fungerer dårlig eller er defekt () Mangelmerknad a) bedømmes med dersom lavt trykk ikke varsles eller vises.

5 ..5. Håndbetjente bremseventiler (sperreventil, rangeringsventil mv.)..6. Parkeringsbrems, betjeningsarm, låseinnretning, elektronisk parkeringsbrems Visuell kontroll av komponentene mens bremseanlegget aktiveres. Visuell kontroll av komponentene mens bremseanlegget aktiveres. Mangelmerknad b) og c) bedømmes med dersom det påvirker låsefunksjonen...7. Bremseventiler Visuell kontroll av komponentene (fotventiler, styreventiler, regulatorer) mens bremseanlegget aktiveres. Mangelmerknad a) og e) bedømmes med 3 ved trafikkfarlig feil...8. Koplinger for tilhengerbremser Koble fra og til alle bremsetilslutninger (elektriske og pneumatiske) mellom trekkvogn og tilhenger. Benytt en løs bremsetilslutning for kontroll av biler som fremstilles uten tilhenger. Mangelmerknad a) og b) bedømmes med dersom koblingen eller ventilens funksjon er påvirket. Mangelmerknad d) bedømmes med 3 dersom funksjonen er alvorlig påvirket og tilhenger og trekkende kjøretøy fremvises samtidig. Mangelmerknad e) bedømmes med 3 dersom bremsens funksjon er alvorlig påvirket og tilhenger og trekkende kjøretøy fremvises samtidig...9. Akkumulator, trykkluftbeholder Visuell kontroll. Mangelmerknad a), b) og c) bedømmes med 3 ved trafikkfarlig feil. Mangelmerknad d) bedømmes med hvis tappeinnretningens betjening er påvirket. Bedømmes med hvis tappeinnretningen ikke fungerer. a) Betjeningsinnretning sprukket b) Betjeningsinnretning skadet c) Betjeningsinnretning har for stor slitasje d) Betjeningsinnretning ikke tilstrekkelig festet på ventil eller ventil ikke tilstrekkelig festet e) Løs forbindelse i anlegget f) Lekkasje i anlegget g) Utilfredsstillende funksjon a) Låseinnretning fungerer ikke korrekt b) For stor slitasje på betjeningsarmens opplagring c) For stor slitasje på betjeningsarmens låsemekanisme d) For stor vandring på betjeningsarmen e) Betjeningsinnretning mangler f) Betjeningsinnretning skadet g) Betjeningsinnretning defekt h) Fungerer ikke korrekt i) Advarselsanordning indikerer feil a) Ventil skadet b) For stort oljeutslipp fra kompressoren c) Ventil ikke tilstrekkelig festet d) Ventil er feilmontert e) Lekkasje a) Kobling eller selvlukkende ventil defekt b) Kobling eller ventil ikke tilstrekkelig festet c) Kobling eller ventil er feilmontert d) Lekkasje e) Fungerer ikke som de skal a) Beholder skadet b) Beholder er for sterkt korrodert c) Beholder utett d) Tappeinnretning, defekter e) Beholder ikke tilstrekkelig festet f) Beholder er feilmontert () () (3) (3) () () (3) (3) (3) (3) (3) ()

6 ..0. Bremsekraftforsterker, hovedsylinder (hydrauliske system) Visuell kontroll av komponentene mens bremseanlegget aktiveres. Stopp motor. Registrer behov for økt pedalkraft etter gjentatte pumpinger. Kontroller hovedsylinder mot innvendig lekkasje ved å trå bremsepedalen meget langsomt inn. Registrer eventuelt sig ved konstant pedaltrykk. Kontroller om pedalen er fjærende. Start motor, kontroller at pedalen suges inn. Med motor i gang, belast pedalen opp mot 00 kg. a) Bremsekraftforsterker defekt eller for dårlig virkning b) Hovedsylinder defekt c) Hovedsylinder ikke tilstrekkelig festet d) For lite bremsevæske e) Lokk på beholder for hovedsylinder mangler f) Varsellampe lyser eller er defekt g) Funksjonssvikt i varslingsinnretningen for bremsevæskenivå h) Brudd i bremsesystemet i) Fjærende bremsepedal j) Lekkasje (3) (3) (3) (, 3) () 3 (3) Mangelmerknad a) bedømmes med 3 ved ingen hjelpekraft. Mangelmerknad b) bedømmes med 3 dersom bremsens funksjon er alvorlig påvirket eller ved store defekter. Mangelmerknad c) bedømmes med 3 ved store defekter på innfestning og/eller dersom bremsenes funksjon er alvorlig påvirket. Mangelmerknad d) bedømmes med hvis bremsevæskenivået er lavere enn minimum-merke på beholderen, bedømmes med hvis bremsevæskenivået er betydelig lavere en minimum-merke. Bedømmes med 3 hvis det ikke er noe synlig bremsevæske i beholderen. Mangelmerknad f) bedømmes med dersom varsellampen kun indikerer for lavt bremsevæskenivå. Mangelmerknad j) bedømmes med 3 ved trafikkfarlig feil.... Bremserør Visuell kontroll av komponentene mens bremseanlegget aktiveres. Mangelmerknad b) og d) bedømmes med 3 ved trafikkfarlig feil. Mangelmerknad c) bedømmes med 3 dersom feilen påvirker bremsene grunnet tett bremserør eller ved umiddelbar fare for lekkasje. Mangelmerknad e) bedømmes med ved mindre avvik i montering eller innfestning. a) Overhengende fare for svikt eller brudd b) Lekkasje i rør eller tilslutning c) Rør skadet d) Rør er for sterkt korrodert e) Rør feil montert 3 (3) (3) (3) ()

7 ... Bremseslanger Visuell kontroll av komponentene mens bremseanlegget aktiveres. Ved vurdering av sprekker i bremseslanger, bøyes slangen for å vurdere alvorlighetsgraden. Dersom corden blir synlig er dette grunnlag for mangelmerknad. Mangelmerknad b) og c) bedømmes med ved mindre alvorlige avvik. Mangelmerknad e), f) og g) bedømmes med 3 ved trafikkfarlig feil...3. Bremsebånd og bremseklosser Visuell kontroll. Visuell inspeksjon gjennom inspeksjonsluker i bremseskjold, dersom slike finnes. Mangelmerknad a) bedømmes med 3 dersom bremsebelegg er nedslitt (dersom det «går på stålet»). Mangelmerknad b) bedømmes med 3 dersom bremsens ytelse er alvorlig påvirket. Mangelmerknad d) og e) bedømmes med 3 ved trafikkfarlig feil...4. Bremsetromler, bremseskiver Visuell kontroll. Ved vurdering av rust på bremseskiver, vurderes bremseklossens anleggsflate på bremseskiven (måles radielt). Mangelmerknad a), b), og c) bedømmes med 3 ved trafikkfarlig feil a) Overhengende fare for svikt eller brudd b) Slange er skadet c) Slange er feil montert d) Slange er for kort e) Lekkasje i slange eller tilslutning f) Slange utvider seg under trykk g) Slange porøs/sprekt a) For stor slitasje på bremsebelegg b) Bremsebelegg tilsmusset (olje, fett osv.) c) Bremsebånd eller bremseklosser mangler d) Bremsebånd eller bremseklosser er feil montert e) Løst bremsebelegg a) For stor slitasje b) Defekter c) Trommel eller skive tilsmusset (olje, fett osv.) d) Trommel eller skive mangler e) Bremseskjold ikke tilstrekkelig festet f) Mer enn 5 % rust på en side av bremseskive 3 () () (3) (3) (3) (3) (3) 3 (3) (3) (3) (3) (3) Bremsewirer, stag, armer, forbindelsesledd Mangelmerknad e) ilegges ikke dersom bremseskjold mangler. Visuell kontroll av komponentene mens bremseanlegget aktiveres. Mangelmerknad a), b), c) og d) bedømmes med 3 ved trafikkfarlig feil. a) Defekt b) Skadet c) Deformert d) For stor slitasje eller korrosjon e) Svakheter f) Wireføring defekt g) Bremseanleggets frie bevegelighet begrenset h) Unormal bevegelse av armer/forbindelsesledd som følge av feilinnstilling eller sterk slitasje (3) (3) (3) (3)

8 ..6. Bremsesylindre Visuell kontroll av komponentene, herunder luftklokker, fjærbremser og hydrauliske sylindre, mens bremseanlegget aktiveres. Klokkedimensjon/tillatt slaglengde: Langslag -klokker: Det finnes klokkedimensjoner mellom de oppførte. Fjærbremsklokker har kort slag. Slaglengden kan også kontrolleres ved å måle klaringen mellom trommel og bånd. a) Sprukket b) Skadet c) Lekkasje d) Mangler e) Ikke tilstrekkelig festet f) Feil montert g) For sterkt korrodert h) Utilstrekkelig eller for stor slaglengde i) Støvmansjett er alvorlig svekket j) Støvmansjett mangler k) Støvmansjett har røket (3) (3) (3) (3) (3) (3) (3) (3) Mangelmerknader bedømmes med 3 ved trafikkfarlig feil...7. Lastavhengig bremsekraftregulator Visuell kontroll av komponentene mens bremseanlegget aktiveres. Ved kontroll av elektronisk ALB benyttes kjøretøyets varslingsfunksjon. Mekanisk eller pneumatisk ventil simuleres/kontrolleres opp mot verdier på ALB-platen. Mangelmerknad c) og d) bedømmes med 3 for kjøretøy med trykkluftmekaniske bremser dersom ABS ikke fungerer eller kjøretøyet ikke har ABS. Mangelmerknad h) bedømmes med 3 ved trafikkfarlig feil...8. Justerings-anordninger Visuell kontroll. Hvis mulig på trykkluftanlegg, kontroller automatiske hevarmer for fikspunkt, innstillinger mv. Grunninnstilling, normalt 90 grader ved full brems. Grunninnstilling tilnærmet lik på hver side av samme aksel. For lange slag tyder på feil ved innstilling på automatisk etterstillende hevarm når kjøretøyet har slike...9. Retarderanlegg Visuell kontroll. Mangelmerknad a) bedømmes med dersom funksjonen er alvorlig påvirket. a) Forbindelsesledd defekt b) Forbindelsesledd /ventil feil innstilt c) Ventil sitter fast d) Ventil virker ikke e) Ventil mangler f) Merkeplate for ventil mangler g) Opplysninger uleselige eller ikke i samsvar med kravene h) Lekkasje a) Skadet b) Sitter fast c) Unormal bevegelse d) For stor slakk e) Feil justert f) Defekt g) Feil montert a) Løse/ikke sikrede forbindelser eller fester b) Systemet har åpenbare defekter eller mangler (3) (3) 3 (3) ()

9 ..0. Automatisk aktivering av tilhengerbremser... Bremseanlegg Visuell kontroll. Kople fra lufttilkobling mellom trekkvogn og tilhenger. Biler registrert etter.0.9, skal være slik at automatisk brems på tilhenger også trer i funksjon ved stor lekkasje i styreledning. Dette skjer ved at trykket i mateledningen skal synke til,5 bar i løpet av sek. ved fullbrems og stor lekkasje i styreledningen. (Hull i styreledning må minst være 6 mm i diameter). Mangelmerknad a) bedømmes med 3 dersom bremsens ytelse er alvorlig påvirket. Mangelmerknad b) bedømmes med dersom systemets funksjon er alvorlig påvirket. a) Tilhengerbrems tilsettes ikke automatisk når luftslanger frakoples b) Trykket i mateledningen faller ikke til,5 bar på sek a) Systemer (frostvæskepumpe, lufttørker osv.) har utvendige skader, defekter eller er sterkt korrodert b) Lekkasje av luft eller væske til frostbeskyttelse c) Komponent ikke tilstrekkelig festet d) Komponent feil montert e) Feilaktig reparasjon eller endring av komponent 3 (3) () (3) Mangelmerknad e) bedømmes med 3 dersom bremsens ytelse er alvorlig påvirket.... Prøveuttak Visuell kontroll. a) Mangler b) Skadet c) Ubrukelig d) Lekkasje..3 Kretsbeskyttelsesventil / trykksikringsventil/varsel for bremsekretsfeil Dersom det ikke er manometer i bilen, må det kobles inn manometre. Kretstankene tappes vekselvis. Under et visst trykk (ca. 4 bar) skal bare trykket i den krets som tappes, synke. Ved enkelte systemer synker også trykket i tanker for parkbrems ved tapping av kretstankene (forkrets). Ved tapping av tank for parkbrems og tank(er) for andre formål, skal ikke trykket på bilens manometer synke under en viss verdi (ca. 4 bar). Tapp mateledningen. Kontroller at det blir stående igjen trykk på bilen (min. 3,3 bar). a) Lekkasje mellom kretsene b) Trykkfall under ca. 4 bar c) Ikke trykksikringsfunksjon d) Varsellampe virker ikke e) Varsellampe indikerer feil ved anlegget..4 Styring av tilhengerbrems (driftsbrems) Hydraulisk anlegg: Varsellampe for kretsutfall, kontroller at lampen er i orden og at den ikke lyser konstant. Den ene kretsen tappes helt ned. Kontroller at det enten kommer regulert trykk i styreledningen når bremsepedalen betjenes eller at materledning er tom for luft. Gjenta det samme med den andre kretsen. Motoren bør gå under prøven. a) Begge kretser styrer ikke tilhengerbrems

10 .. Driftsbremsens ytelse og virkning... Ytelse - driftsbrems Ved prøving på bremseprøver eller, dersom dette ikke er mulig, ved prøving på vei, bremsene aktiveres gradvis opptil høyeste bremsevirkning. Se for øvrig punkt... om generelle krav ved bremseprøving. Ved bremseprøving bør en bremsekraft på 800 dan per hjul (300 dan for tvillinghjul) ikke overstiges for å unngå dekkskader og unødig belastning på bremseprøver. Pulsering må ikke overstige verdiene nedenfor, uavhengig av valgt bremsekraft ved måling: 30 dan for kjøretøy med tillatt totalvekt mindre eller lik 3500 kg 90 dan for kjøretøy med tillatt totalvekt over 3500 kg og til og med 000 kg 80 dan for kjøretøy med tillatt totalvekt over 000 kg Mangelmerknad a) bedømmes med 3 dersom et eller flere hjul ikke har noen bremsevirkning og dette har alvorlig innvirkning på kjøretøyets totale bremsevirkning. Mangelmerknad b) bedømmes med dersom forskjell i bremsekraft mellom hjul på samme aksel er større enn 30 % av høyeste verdi. Det samme gjelder dersom kjøretøyet avviker sterkt fra en rett linje ved prøving på vei. Bedømmes med 3 dersom forskjell i bremsekraft mellom hjul på samme aksel er større enn 50 % av høyeste verdi, for fremre aksel på motorvogn. Mangelmerknad e) ilegges dersom pulsering i bremsekraft er mer enn grenseverdiene, eller dersom det er vesentlig pulsering ved prøvekjøring. a) Utilstrekkelig bremsevirkning på ett eller flere hjul b) For stor forskjell i bremsekraft mellom hjul på samme aksel c) Bremsevirkningen øker ikke gradvis (hugger) d) Reaksjonstiden for lang på et eller flere hjul e) For stor pulsering i bremsekraft f) Bremsene ligger på (3) (3)

11 ... Bremsevirkning Prøving på bremseprøver. Ved bremseprøving bør en bremsekraft på 800 dan per hjul (300 dan for tvillinghjul) ikke overstiges for å unngå dekkskader og unødig belastning på bremseprøver. Dersom kjøretøyets konstruksjon gjør at det ikke er mulig å kontrollere kjøretøyet i bremseprøver, utføres det prøving på vei ved hjelp av en retardasjonsmåler. Prøvinger på vei bør utføres under tørre forhold på en flat og rett vei (tørr og bar asfalt fri for grus). Kontrollen tar for seg beregning av bremsevirkning for fullastet kjøretøy, for semitrailer - summen av de største tillatte akselvekter. Kjøretøy eller tilhenger med trykkluftmekaniske bremser skal kontrolleres enten ved hjelp av referanseverdimetoden eller ettpunktsmetoden som beskrevet i kapittelet «prøving på bremseprøver». Generelle krav ved bremsekontroll i rulleprøver: Bremsene skal være noe varmkjørt. Dekktrykk skal være riktig. Bremseruller og dekk skal være rene. Øk trykket langsomt med bremsepedal/fotventil og la forholdende stabilisere seg. Registrering av skjevhet gjøres når (eller umiddelbart før) det første hjulet stopper. Ved måling av bremsekraft for å vurdere/beregne bremsevirkning og/eller skjevhet mellom hjul på samme aksel, brukes gjennomsnittsverdien når bremsekraften pulserer. Beskrivelse av bedømming av dårlig bremsevirkning jf. mangelmerknad a) og e) finnes under de ulike prøvemetodene. Mangelmerknad d) ilegges dersom bremseprøve ikke kunne foretas grunnet eksempelvis ukjent beregningstrykk eller defekte/manglende prøveuttak a) For dårlig bremsevirkning b) Bremsekraften er mindre enn referanseverdikravet for den aksel som prøves c) Bremseprøve ikke godkjent, minimumstrykk i bremseklokke ikke oppnådd under prøven. Ved etterkontroll må det gjennomføres bremseprøve, og denne må være godkjent d) Bremseprøve ikke foretatt. Ved etterkontroll må det gjennomføres bremseprøve, og denne må være godkjent e) Trafikkfarlig dårlig bremsevirkning 3

12 Krav til bremsevirkning Kjøretøyer som er registrert fra og med. januar 0: Varebil / kombinertbil med tillatt totalvekt ikke over 3500kg (gruppe N): 50 % Personbil (gruppe M): 58 % Buss (gruppe M og M3): 50 % Lastebil (gruppe N og N3): 50 % Tilhenger (gruppe O): Semitrailer: 45 % Påhengsvogn og slepvogn: 50 % Traktor: 50 % Kjøretøyer som er registrert før. januar 0: Varebil / kombinertbil med tillatt totalvekt ikke over 3500kg (gruppe N) registrert før.0.9: 45 % Varebil / kombinertbil med tillatt totalvekt ikke over 3500kg (gruppe N) registrert.0.9 eller senere: 50 % Personbil og buss (gruppe M, M og M3): 50 % Lastebil (gruppe N og N3) registrert før.0.9: 43 % Lastebil (gruppe N og N3) registrert.0.9 eller senere: 45 % Kjøretøy med trykkluftmekaniske bremser skal trekke tilhenger (alle grupper), samt tilhenger (gruppe O): 45 % Traktor med konstruktiv hastighet over 50 km/t: 44 % Traktor med konstruktiv hastighet til og med 50 km/t: 35 % Metode hydrauliske bremser: Hver aksel bremses med økende bremsekraft på bremseprøver. Bremsevirkning på akslene og kjøretøyet som helhet vurderes. Kjøretøyets totale bremsevirkning vurderes ved prøvekjøring, ved tvil gjennomføres retardasjonsmåling. Ved tvil vurderes bremsekraftfordelingen for-/bakaksel ved prøvekjøring. Vanligvis skal bremsekraftfordelingen være 60/40. Mangelmerknad a) ilegges dersom bremsevirkning er lavere enn kravet for kjøretøytypen. Mangelmerknad e) ilegges dersom bremsevirkning er trafikkfarlig.

13 Metoder trykkluftmekaniske bremser Referanseverdimetoden: Bremsetest av kjøretøy som har dokumenterte referanseverdier fra kjøretøyprodusent: Kravet er at det foreligger referanseverdier, dekkdimensjonering, klokkestørrelse samt opplysninger om kjøretøyet er utstyrt med bremsetrommel eller bremseskiver (I henhold til ECE 3 tillegg 7 serie 9). Videre skal kjøretøyet akselsvis være utstyrt med prøveuttak for måling av trykk i bremseklokke i forbindelse med hjulbremsen, og som er lett tilgjengelig for tilkobling av prøveutstyr. Det benyttes referanseverdi som er beregnet i samsvar med retardasjonskravet for angjeldende kjøretøyklasse. Avlesninger i rulleprøveren sammenlignes med den lineære retardasjonslinjen for angjeldende kjøretøy, for å fastsette om kjøretøyet overholder minimumskravet. Oppmålingsmetode: Hver aksel bremses opp mot rullestopp, minimum bar i bremseklokken. Avlesning skal registreres fra.0 bar og så langt opp mot beregningstrykk som mulig, dette for å kontrollere at bremsekreftene for hver aksel ligger over referanselinjen. Minimums klokketrykk for å anerkjenne prøven er bar i bremseklokken. Dersom det ikke oppnås minimum bar før rullestopp aksepteres ikke prøven, og mangelmerknad c) ilegges. Mangelmerknad a) ilegges dersom total oppnåelse er lavere enn kravet for kjøretøytypen. Mangelmerknad b) ilegges dersom oppnåelse er for lav på en eller flere aksler. Mangelmerknad e) ilegges dersom resultatet er under 75 % av referanseverdikravet samlet for alle aksler.

14 Eksempel på referanseverdier for en tilhenger: Pz = Trykk i bremseklokke T= Bremsekraft i N Ved brems til 4,0 bar i bremseklokke, kan en utfra tabellen lese at bremsekraften må være minimum 5000N = 500daN fordelt på høyre og venstre hjul. Illustrasjon av nødvendig nedberegning av referanseverdier for et toakslet kjøretøy: X = Trykk i bremseklokke Y= Bremsekraft i N Linjene A og B representerer akselvis bremsekraft oppgitt fra produsent (type O test ECE reg 3) Linjene C og D representerer akselvis bremsekraft nedregnet til det aktuelle retardasjonskravet

15 Ettpunktsmetoden: Kjøretøyet fremstilles i rulleprøver med prøveuttak for måling av akselsvis trykk i bremseklokkene. Ettpunktsmetoden krever beregning av hver enkel aksel på kjøretøyet. Uavhengig av kjøretøyets aktuelle vekt bremses akselen opp mot maksimal bremsekraft før rullestopp, alternativt maksimalt bremsemoment for den aktuelle rulleprøver. Minimumskravet til klokketrykket for godkjenning av bremseprøven er 30 % av beregningstrykket som er oppgitt av kjøretøyprodusenten. Resultatet oppregnes slik: Avles maksimal bremsekraft før rullestopp i dan sammen med oppnådd klokketrykk oppgitt i bar. Under avlesning av maksimal bremsekraft, benytt gjennomsnittsverdi og ikke spissverdi/«peak». Opplysningene tas med i beregningen av hver aksel slik: Bremsekraft i dan fra målt aksel i bremserulle multipliseres med beregningstrykket (bar) minus 0,40 bar, resultatet divideres med målt klokketrykk minus 0,40 bar. Resultatet føres opp som maksimal bremsekraft (dan) pr. aksel. Resultatet i (dan) pr aksel summeres med antall aksler på kjøretøyet og divideres med tillatt totalvekt for å oppnå kjøretøyets totale retardasjon i prosent. Beregningstrykk oppgitt av kjøretøyprodusent for det aktuelle kjøretøy skal benyttes ved beregning. Akselsvis oppregning av bremsekraft summeres og deles på kjøretøyets tillatte totalvekt slik: Zt multipliseres med 00 for å få resultatet i retardasjon % Mangelmerknad a) ilegges dersom beregnet bremsevirkning er lavere enn kravet for kjøretøytypen. Mangelmerknad e) ilegges dersom beregnet bremsevirkning er 35 % eller lavere. For traktor som er registrert før. januar 0 med konstruktiv hastighet til og med 50 km/t, ilegges mangelmerknad e) dersom beregnet bremsevirkning er 5 % eller lavere. Prøving på vei ved hjelp av en retardasjonsmåler Kjøretøyet prøves tomt, dellastet eller fullastet fra hastighet minst 30 km/t. Bremsevirkningen måles med retardasjonsmåler. Måleresultatet kan direkte sammenlignes med kravet når kjøretøyet er lastet til tillatt totalvekt. Resultatet i m/s² multipliseres med 0 for å resultatet i retardasjon %. Mangelmerknad a) ilegges dersom beregnet bremsevirkning er lavere enn kravet for kjøretøytypen. Mangelmerknad e) ilegges dersom beregnet bremsevirkning er 35 % eller lavere. For traktor som er registrert før. januar 0 med konstruktiv hastighet til og med 50 km/t, ilegges mangelmerknad e) dersom beregnet bremsevirkning er 5 % eller lavere.

16 .3. Nødbremseanlegg ytelse og virkning (ved atskilte anlegg).3.. Ytelse - nødbremseanlegg Dersom nødbremseanlegget er atskilt fra driftsbremseanlegget, benyttes metoden beskrevet i... Mangelmerknad a) bedømmes med 3 dersom et eller flere hjul ikke har noen bremsevirkning. a) Utilstrekkelig bremsevirkning på ett eller flere hjul b) For stor forskjell i bremsekraft mellom hjul på samme aksel c) Bremsevirkningen ikke gradvis (hugger) (3) (3) Mangelmerknad b) bedømmes med dersom forskjell i bremsekraft mellom hjul på samme aksel er større enn 30 % av høyeste verdi. Det samme gjelder dersom kjøretøyet avviker sterkt fra en rett linje ved prøving på vei. Bedømmes med 3 dersom forskjell i bremsekraft mellom hjul på samme aksel er større enn 50 % av høyeste verdi, for styrende aksel..3.. Virkning - nødbremseanlegg Dersom nødbremseanlegget er atskilt fra driftsbremseanlegget, benyttes metoden beskrevet i... a) Nødbrems for dårlig virkning (3) Mangelmerknad e) bedømmes med dersom beregnet bremsevirkning er under 50% av det som er beskrevet for kjøretøytypen i kontrollpunkt... Bedømmes med 3 dersom bremsevirkning er 50% lavere enn grunnlag for bedømming.

17 .4. Parkeringsbremsens ytelse og virkning.4.. Ytelse - parkeringsbrems Aktiver bremsen under prøving på bremseprøver. Dersom kjøretøyets konstruksjon gjør at det ikke er mulig å kontrollere kjøretøyet i bremseprøver, utføres det prøving på vei. Kjøretøyfabrikantens kontrollmetode kan også benyttes. Dersom det utføres prøving på vei ilegges mangelmerknad a dersom kjøretøyet avviker sterkt fra en rett linje. a) Ingen bremsevirkning på en side b) Parkeringsbrems ligger på.4.. Virkning - parkeringsbrems Prøving på bremseprøver. Dersom kjøretøyets konstruksjon gjør at det ikke er mulig å kontrollere kjøretøyet i bremseprøver, utføres det prøving på vei ved bruk av retardasjonsmåler eller prøving av virkning med kjøretøyet i en bakke med kjent helning. Godskjøretøyer bør om mulig prøves med last. Kjøretøyfabrikantens kontrollmetode kan også benyttes. a) For dårlig bremsevirkning (3) Kravet til parkeringsbremseanleggets virkning er at det skal holde kjøretøyet i ro i en bestemt helning. For kjøretøy registrert før.0.9, er helningen 6% (tilsvarende en vinkel på 9,º og en bremsevirkning z = 0,58). For kjøretøy registrert etter.0.9, er helningen 8% (tilsvarende en vinkel på 0,º og en bremsevirkning z = 0,77). Biler registrert etter denne datoen skal også kunne holde bil og tilhenger lastet til tillatt vogntogvekt for bilen i ro i en helning på % (tilsvarende en vinkel på 6,8º). (Dette betyr eksempelvis en bremsekraft på ca N for tillatt vogntogvekt 50 tonn.) Mangelmerknad a) bedømmes med dersom parkeringsbremsens virkning er lavere enn kravet for kjøretøytypen, og med 3 dersom bremsevirkning er 50% lavere enn kravet for kjøretøytypen..5. Retarderanleggets ytelse Visuell kontroll og om mulig prøving av om anlegget virker. Mangelmerknad a) er ikke aktuell for motorbrems. a) Bremsevirkningen øker ikke gradvis b) Anlegget virker ikke

18 .6. Blokkeringsfrie bremser (ABS) Visuell kontroll og kontroll av varslingsinnretningen. Kontroller både om feilindikator indikerer feil og om egendiagnosesystemet fungerer korrekt (for enkelte modeller er det slik at lampe skal være tent en periode etter start, for deretter å slukke, eller at lampe slukker under prøvekjøring). Trykkluftanlegg: Bil: ABS-anlegget kan kontrolleres på følgende måte: Stopp motor, trå inn full brems, skru på tenningsbryteren igjen (på noen biler må motoren startes). Hør at ABS-ventilene opererer. Tilhenger: Kontroller at ABS-systemet kontrollerer seg selv på følgende måte: Mateledningen kobles av slik at den automatiske brems går på. Deretter kobles ABS-kontakten. Da skal det kunne høres at ventilene opererer og slipper ut luft. Bilens tenningsbryter må være på. (På noen biler må motoren gå). Hør at ABS-ventilene opererer. Strømforsyningen til tilhengerens ABS kan også prøves med eget prøveapparat. Kontroller at strømforsyning til tilhengerens ABS skjer over ISO-kontakt Mangelmerknad k) bedømmes med 3 for kjøretøy med trykkluftmekaniske bremser dersom ABS ikke virker..7. Elektronisk bremseanlegg (EBS) Visuell kontroll av varslingsinnretning. Rød varsellampe bedømmes med karakter Bremsevæske Visuell kontroll. Mangelmerknad a) bedømmes med 3 dersom det er umiddelbar fare for funksjonsfeil i bremseanlegget. a) Varslingsinnretning feil funksjon b) Varslingsinnretning indikerer feil ved anlegget c) Hjulhastighetsføler mangler d) Hjulhastighetsføler skadet e) Ledninger er skadet f) Komponent mangler g) Komponent skadet h) ABS - ventil opererer ikke i) Feil ABS-kontakt j) Feil/utilsiktet virkning k) Ingen virkning a) Varslingsinnretning virker ikke b) Varslingsinnretning indikerer feil ved anlegget a) Bremsevæske er alvorlig forurenset eller det er store avleiringer (sedimentert) (3) (3) (3)

19 .. Mekanisk tilstand. STYRING... Styreinnretningens tilstand Drei rattet fra den ene ytterkant til den andre når kjøretøyet står over en smøregrav eller på en kjørebaneløfter, med hjulene løftet fra bakken eller på dreieskiver. Visuell kontroll av styreinnretningens virkemåte. Mangelmerknad b), c), d) og e) bedømmes med 3 dersom styreinnretningens funksjon er alvorlig påvirket. Mangelmerknad f) gjelder kjøretøy uten servostyring og bedømmes med ved alvorlig lekkasje. Dersom kjøretøyet har servostyring bedømmes lekkasje under kontrollpunkt Innfestning av styremekanisme Drei rattet i begge retninger, eller bruk en spesialtilpasset slitasjetester, når kjøretøyet står over en smøregrav eller på en kjørebaneløfter med vekten av hjulene mot bakken. Visuell kontroll av tannstang/snekkehusets innfestning. Mangelmerknad a) bedømmes med 3 dersom innfestningen er farlig, eller dersom det er alvorlig bevegelse mellom styremekanisme og karosseri/ramme. Mangelmerknad b) og c) bedømmes med 3 dersom innfestning er alvorlig svekket. Mangelmerknad d) bedømmes med 3 dersom snekkehuset/tannstangen har bruddskader som påvirker stabilitet eller innfestning...3. Styremekanismens tilstand Drei rattet i begge regninger, eller bruk en spesialtilpasset slitasje tester, når kjøretøyet står over en smøregrav eller på en kjørebaneløfter med vekten av hjulene mot bakken. Visuell kontroll av komponentene med tanke på slitasje, bruddskader og sikkerhet. Mangelmerknad a) bedømmes med 3 ved alvorlig stor bevegelse mellom komponenter eller dersom det er fare for at komponent løsner. Mangelmerknad b), c) og d) bedømmes med 3 ved fare for at komponent svikter/løsner. Mangelmerknad e), f), g), h) og k) bedømmes med 3 dersom det påvirker styringens funksjon alvorlig. a) Styreinnretningen er treg b) Sektoraksel er vridd eller splines slitt c) For stor slitasje på tannstang d) For stor slitasje på styresnekke e) For stor vandring på sektoraksel f) Lekkasje a) Ikke tilstrekkelig festet b) Utvidede festehull i understellet c) Festebolter mangler eller har bruddskader d) Snekkehuset/tannstangen har bruddskader a) Bevegelse mellom komponenter som skal være fastmontert b) For stor slitasje i kule c) For stor slitasje i styreledd d) For stor slitasje i hjelpesnekke e) Skadet komponent f) Deformert komponent g) Defekter h) Brudd i komponent i) Låseinnretninger mangler j) Skjevhet eller feil innstilling av komponent k) Feilaktig reparasjon eller endring l) Støvmansjett er alvorlig svekket m) Støvmansjett mangler n) Støvmansjett har røket (3) (3) (3) (3) () (3) (3) (3) (3) (3) (3) (3) (3) (3) (3) (3) (3) (3)

20 ..4. Styremekanismens virkeområde Drei rattet fra den ene ytterkant til den andre når kjøretøyet står over en smøregrav eller på en kjørebaneløfter med vekten hvilende på hjulene og eventuelt med motoren i gang (servostyring). Visuell kontroll av komponenter i bevegelse...5. Servostyring Kontroller styresystemet for lekkasjer og kontroller nivået i beholderen for hydraulisk væske (dersom det er synlig). Kontroller at servostyringssystemet virker, med hjulene på bakken og motoren i gang. Mangelmerknad b) bedømmes med dersom oljenivå er under minimumsnivå og det er olje i beholder, bedømmes med dersom det ikke er olje i beholder. Mangelmerknad e) bedømmes med 3 dersom kjøretøyets konstruksjon/størrelse fører til kjøretøyet blir farlig å kjøre uten servovirkning. Mangelmerknad f), g), h), i), j), og k) bedømmes med 3 dersom styringens funksjon er alvorlig påvirket. a) Styrekomponenter i bevegelse støter mot en fast del på understellet b) Styrestopper-anordning virker ikke c) Styrestopper-anordning mangler a) Lekkasje b) For lite servo-olje c) Feilfunksjon d) For svak servovirkning e) Ingen servovirkning f) Komponent har bruddskade g) Komponent er ikke tilstrekkelig festet h) Komponent er ute av stilling i) Komponenter støter sammen j) Feilaktig reparasjon eller modifisering k) Rør/slange er skadet l) Rør/slange for sterkt korrodert () (3) (3) (3) (3) (3) (3) (3).. Ratt og rattstamme... Rattets tilstand Trekk og skyv rattet på linje med rattstammen og skyv rattet i forskjellige retninger i rett vinkel i forhold til rattstammen/rattakselledd, når kjøretøyet står over en smøregrav eller på en kjørebaneløfter og med kjøretøyets vekt på hjulene.... Rattstamme, rattakselledd og styredemper Mangelmerknader bedømmes med 3 ved fare for at komponent svikter/løsner. Drei rattet i begge retninger og trekk i og skyv på rattet på linje med rattstammen og skyv rattet i forskjellige retninger i rett vinkel i forhold til rattstammen/rattakselledd, når kjøretøyet står over en smøregrav eller på en kjørebaneløfter og med kjøretøyets vekt på hjulene. Visuell kontroll av klaring/slakk og tilstand på fleksible koblinger og overføringsledd. Mangelmerknader bedømmes med 3 ved trafikkfarlig feil. a) Relativ bevegelse mellom ratt og rattstamme, som tyder på at noe er løst b) Sikringsinnretning på rattnav mangler c) Rattnav, rattkrans eller ratteike skadet d) Rattnav, rattkrans eller ratteike har defekter e) Rattnav, rattkrans eller ratteike har brudd f) Rattnav, rattkrans eller ratteike sitter løst g) Ikke godkjent eller modifisert ratt a) For stor vandring opp eller ned i senter av rattet b) For stor vandring i toppen av rattstammen radielt fra rattstammens akse c) For stor slitasje på ledd d) For stor slitasje på kopling e) Ikke tilstrekkelig festet f) Feilaktig reparert eller modifisering (3) (3) (3) (3) (3) (3) (3) (3) (3) (3)

21 .3. Dødgang - ratt Visuell kontroll av dødgang. Drei rattet forsiktig i begge retninger så langt som mulig uten å bevege hjulene, når kjøretøyet står over en smøregrav eller på en kjørebaneløfter, med kjøretøyets vekt på hjulene og hjulene rettet framover. Motoren i gang hvis mulig, for kjøretøyer med servostyring. Mangelmerknad a) bedømmes med ved alvorlig stor dødgang, bedømmes med 3 dersom feilen fører til at styringen ikke kan betjenes på en sikker måte..4. Hjulinnstilling Visuell kontroll av hjulstilling ved å vurdere om et eller flere hjul åpenbart har alvorlig feil stilling. Vurderes med kjøretøyets vekt hvilende på hjulene og styringen rett frem. a) For stor dødgang på rattet (3) a) Alvorlig feil hjulstilling.5. Svingkrans på tilhengerens styrende aksel Skjevslitte dekk er alene ikke grunnlag for mangelmerknad, dekk vurderes under kontrollpunkt Visuell kontroll og/eller kontroll ved hjelp av en spesialtilpasset slitasjetester. Mangelmerknad a) og b) bedømmes med 3 ved trafikkfarlige skader eller sprekkdannelser. a) Komponent skadet b) Komponent sprukket c) For stor slakk d) Ikke tilstrekkelig festet (3) (3) (3) (3) Mangelmerknad c) bedømmes med 3 dersom retningsstabilitet er alvorlig påvirket. Mangelmerknad d) bedømmes med 3 dersom innfestning er trafikkfarlig svekket..6. Elektronisk servostyring (EPS) Visuell kontroll og kontroll av samsvar mellom rattets og hjulenes vinkel når motoren startes og slås av. Mangelmerknad b) bedømmes med 3 dersom styringen er alvorlig påvirket. a) Varsellampe for feil ved EPS indikerer feil eller svikt ved systemet b) Manglende samsvar mellom rattets og hjulenes vinkler c) Ingen servovirkning (3) (3) Mangelmerknad c) bedømmes med 3 dersom kjøretøyets konstruksjon/størrelse fører til kjøretøyet blir farlig å kjøre uten servovirkning..7. Retningsstabilitet og selvoppretting Kontrolleres ved prøvekjøring. a) For dårlig selvoppretting b) For dårlig retningsstabilitet

22 3.. Sikt Visuell kontroll fra førersetet. 3. SIKT Mangelmerknad bedømmes med dersom hindringen er utenfor vinduspussernes arbeidsområde. Bedømmes med dersom hindringen er innenfor vinduspussernes arbeidsområde eller påvirker speilenes synbarhet. 3.. Vinduenes tilstand Visuell kontroll av frontvindu og fremre sidevinduer (inkludert vinduene på fordører) I synsfeltet skal det ikke forekomme skader med utstrekning over 0mm, heller ikke den matte flekken etter reparasjon skal ha utstrekning over 0mm. Med synsfelt menes område på frontrute som: - på biler med totalvekt 3500 kg er 30 cm bredt, symmetrisk i forhold til rattsenteret og innenfor vinduspusserfeltet, - på biler med totalvekt > 3500 kg er 30 x 30 symmetrisk i forhold til rattsenteret og med midtpunktet ca. 70 cm over sitteputen. Utenfor synsfeltet godtas skader/sprekker/misfarging, når de ikke har vesentlig betydning mht. sikt. Vurder også speilenes synbarhet. a) Hindring som i vesentlig grad påvirker sikten framover eller til sidene a) For stor skade på frontrute innenfor synsfelt b) For stor sprekk i frontrute innenfor synsfelt c) Misfarget frontrute innenfor synsfelt d) For stor skade på frontrute utenfor synsfelt, vesentlig betydning for sikt e) For stor sprekk i frontrute utenfor synsfelt, vesentlig betydning for sikt f) Misfarget frontrute, vesentlig betydning for sikt g) Frontrute har for stor slitasje, vesentlig betydning for sikt h) Skadet, sprekt, slitt eller misfarget sidevindu, vesentlig betydning for sikt i) Vindu oppfyller ikke kravene (farget folie mv.) j) Trafikkfarlig feil på vindu k) Fremre sidevindu ikke kontrollert grunnet vinduets posisjon () () () () () () 3 Slitasje på vinduer vurderes, spesielt med tanke på motlys. Kontroller om det er montert reflekterende eller farget folie eller lignende i strid med kravene, slike forhold anmerkes under mangelmerknad i. Mangelmerknad d), e), f) og g) bedømmes med utenfor vinduspussernes arbeidsområde. Bedømmes med innenfor vinduspussernes arbeidsområde. Mangelmerknad h) bedømmes med dersom speilenes synbarhet er påvirket. Mangelmerknad k) ilegges dersom det ikke er mulig å kontrollere sidevindu grunnet at det står i nedre posisjon. Ved etterkontroll kan mangelmerknad k) kun godkjennes dersom vindu tilfredsstiller kravene.

23 3.3. Speil og speilinnretninger Visuell kontroll. Mangelmerknad d) og e) bedømmes med ved mindre skader eller defekter. Feil/mangler ved justeringsinnretning for speil ilegges ikke dersom speil kan justeres manuelt på selve speilet. a) Mangler b) Ikke i samsvar med kravene c) Virker ikke d) Skadet e) Sitter løst eller ikke tilstrekkelig festet 3.4. Vindusvisker frontrute Visuell kontroll og kontroll av virkemåte. a) Virker ikke b) Viskerarm mangler c) Viskerarm er skadet eller har defekter d) Ikke i samsvar med kravene e) Viskerblad er slitt f) Viskerblad defekt g) Viskerblad mangler h) Selvparkering defekt og vinduspussere parkerer automatisk i en posisjon som gjør at de har vesentlig negativ innvirkning på sikt 3.5. Vindusspyler frontrute Visuell kontroll og kontroll av virkemåte. Mangelmerknad a) bedømmes med dersom man med sikkerhet kan si a) Virker ikke b) Spylerdyse feil justert c) Vindusspyler virker ikke tilfredsstillende () at årsaken er for lite spylervæske Avduggingsanlegg (defroster) Visuell kontroll og kontroll av virkemåte. a) Systemet virker ikke, ingen avduggingsfuksjon () ()

24 4.. Hovedlykter 4. LYKTER, REFLEKSINNRETNINGER OG ELEKTRISK UTSTYR 4... Hovedlykter - tilstand og virkemåte Visuell kontroll og kontroll av virkemåte. Mangelmerknad a) bedømmes med dersom kjøretøyet har LED lys med flere lykter/lyskilder per side og opp til /3 av diodene ikke virker, vurderes per side Hovedlykter - innstilling Kontroller hver frontlykts innstilling ved nærlys og fjernlys ved hjelp av et egnet lysinstillingsapparat. a) Virker ikke b) Matt reflektor eller glass c) Skadet reflektor eller glass d) Defekt reflektor eller glass e) Manglende reflektor eller glass f) Lykten ikke tilstrekkelig festet a) Feil innstilling b) Feil lysbilde c) Innstilling ikke kontrollert grunnet defekt lykt/lyskilde Ved etterkontroll kan mangelmerknad c) kun godkjennes dersom lysene er riktig justert Hovedlykter - brytere Visuell kontroll og kontroll av virkemåte. a) Bryter virker ikke i samsvar med kravene b) Betjeningsinnretning virker ikke tilfredsstillende Hovedlykter - samsvar med kravene Visuell kontroll og kontroll av virkemåte. Vurder, evt. mål med luxmeter, om lyset har tilstrekkelig styrke Hovedlykter - automatisk nivåregulering (dersom det er obligatorisk) Hovedlykter - lyktespyler (dersom det er obligatorisk) Visuell kontroll og enkel kontroll av virkemåte. Kontrollpunktet tar kun for seg nivåregulering der dette er påkrevet med bakgrunn i type lyskilde. Kontrollpunktet tar ikke for seg manuell nivåregulering (kun kontroll av lys-innstilling, punkt 4..). Visuell kontroll og kontroll av virkemåte. Defekte lyktespylere ved glødelampe eller halogenlampe er ikke grunnlag for mangelmerknad. a) Lykt ikke i samsvar med kravene b) Plassering ikke i samsvar med kravene c) Merking ikke i samsvar med kravene d) Styrke ikke i samsvar med kravene e) Lysfarge ikke i samsvar med kravene f) Produkt på glass eller lyskilde som åpenbart reduserer lysstyrke eller endrer farge på lyset g) Lyskilde og lykt ikke kompatible () a) Virker ikke a) Virker ikke

25 4.. Lykter for parklys, baklys, markeringslys, og kjørelys Parklys/baklys/kjørelys/markeringslys Visuell kontroll og kontroll av virkemåte. - tilstand og virkemåte Mangelmerknad e) bedømmes med dersom det er stor fare for at lykten faller av Parklys/baklys/kjørelys/markeringslys - brytere Parklys/baklys/kjørelys/markeringslys - samsvar med kravene 4.3. Lykter for stopplys Visuell kontroll og kontroll av virkemåte. Visuell kontroll og kontroll av virkemåte Stopplys - tilstand og virkemåte Visuell kontroll og kontroll av virkemåte. Mangelmerknad a) bedømmes med 3 dersom ingen stopplys fungerer. a) Virker ikke b) Skadet c) Mangler d) Defekt e) Lykten ikke tilstrekkelig festet a) Bryterens funksjon ikke i samsvar med kravene b) Betjeningsinnretningen virker ikke tilfredsstillende a) Lykt ikke i samsvar med kravene b) Lysfarge ikke i samsvar med kravene c) Plassering ikke i samsvar med kravene d) Antall ikke i samsvar med kravene e) Merking ikke i samsvar med kravene f) Styrke ikke i samsvar med kravene g) Produkt på glass eller lyskilde som åpenbart reduserer lysstyrke eller endrer farge på lyset a) Virker ikke b) Skadet c) Mangler d) Defekt e) Lykten ikke tilstrekkelig festet. () (3) () Mangelmerknad e) bedømmes med dersom det er stor fare for at lykten faller av Stopplys brytere Visuell kontroll og kontroll av virkemåte. a) Bryter virker ikke i samsvar med kravene b) Betjeningsinnretningen virker ikke tilfredsstillende c) Nødbremselys fungerer ikke, eller fungerer ikke korrekt Mangelmerknad a) bedømmes med 3 dersom bryter ikke fungerer Stopplys - samsvar med kravene Visuell kontroll og kontroll av virkemåte. a) Lykt ikke i samsvar med kravene b) Lysfarge ikke i samsvar med kravene c) Plassering ikke i samsvar med kravene d) Antall ikke i samsvar med kravene e) Merking ikke i samsvar med kravene f) Styrke ikke i samsvar med kravene (3)

26 4.4. Blinklys og nødsignallys Blinklys og nødsignallys - tilstand og virkemåte Visuell kontroll og kontroll av virkemåte. Mangelmerknad e) bedømmes med dersom det er stor fare for at lykten faller av Blinklys og nødsignallys - brytere Visuell kontroll og kontroll av virkemåte. a) Virker ikke b) Skadet c) Mangler d) Defekt e) Lykt ikke tilstrekkelig festet () a) Bryterens funksjon ikke i samsvar med kravene () Blinklys og nødsignallys - samsvar med kravene Blinklys og nødsignallys - blinkfrekvens Mangelmerknad a) bedømmes med dersom bryter ikke fungerer (ikke mulig å slå av eller på). Visuell kontroll og kontroll av virkemåte. Visuell kontroll og kontroll av virkemåte. Kontroller om blinkfrekvens åpenbart avviker fra kravene. a) Lykt ikke i samsvar med kravene b) Lysfarge ikke i samsvar med kravene c) Plassering ikke i samsvar med kravene d) Antall ikke i samsvar med kravene e) Merking ikke i samsvar med kravene f) Styrke ikke i samsvar med kravene a) Blinkfrekvens ikke i samsvar med kravene () Mangelmerknad a bedømmes med ved store avvik Lykter for tåkelys foran og bak Tåkelys - tilstand og virkemåte Visuell kontroll og kontroll av virkemåte. Mangelmerknad e) bedømmes med dersom det er stor fare for at lykten faller av eller ved blending av møtende trafikk Tåkelys -innstilling Kontroll ved hjelp av lysinnstillingsapparat. Mangelmerknad a) bedømmes med dersom tåkelysenes innstilling er høyere enn grenseverdi for nærlys. Bedømmes med dersom innstillingen er for lav. a) Virker ikke b) Skadet c) Mangler d) Defekt e) Lykt ikke tilstrekkelig festet a) Feil innstilling b) Innstilling ikke kontrollert grunnet defekt lykt/lyskilde () () Ved etterkontroll kan mangelmerknad b) kun godkjennes dersom lysene er riktig justert Tåkelys - brytere Visuell kontroll og kontroll av virkemåte. a) Bryterens funksjon ikke i samsvar med kravene

27 Tåkelys -samsvar med kravene Visuell kontroll og kontroll av virkemåte. a) Lykt ikke i samsvar med kravene b) Lysfarge ikke i samsvar med kravene c) Plassering ikke i samsvar med kravene d) Antall ikke i samsvar med kravene e) Merking ikke i samsvar med kravene f) Styrke ikke i samsvar med kravene g) Systemets funksjon ikke i samsvar med kravene h) Lyskilde og lykt ikke kompatible 4.6. Lykter for ryggelys Ryggelys- tilstand og virkemåte Visuell kontroll og kontroll av virkemåte. Mangelmerknad e) bedømmes med dersom det er stor fare for at lykten faller av. a) Virker ikke b) Skadet c) Mangler d) Defekt e) Lykt ikke tilstrekkelig festet Ryggelys - samsvar med kravene Visuell kontroll og kontroll av virkemåte. a) Lykt ikke i samsvar med kravene b) Lysfarge ikke i samsvar med kravene c) Plassering ikke i samsvar med kravene d) Antall ikke i samsvar med kravene e) Merking ikke i samsvar med kravene f) Styrke ikke i samsvar med kravene g) Systemets funksjon er ikke i samsvar med kravene Ryggelys brytere Visuell kontroll og kontroll av virkemåte. a) Bryterens funksjon ikke i samsvar med kravene 4.7. Skiltlys for kjennemerke bak Skiltlys - tilstand og virkemåte Visuell kontroll og kontroll av virkemåte. Mangelmerknad a), c) og d) bedømmes med dersom det gjelder alle kjøretøyets skiltlys. Mangelmerknad e) bedømmes med dersom det er stor fare for at a) Virker ikke b) Skadet c) Mangler d) Defekt e) Lykt ikke tilstrekkelig festet f) Kaster lys direkte bakover () () () () lykten faller av Skiltlys -samsvar med kravene Visuell kontroll og kontroll av virkemåte. a) Systemets funksjon ikke i samsvar med kravene 4.8. Refleksinnretninger Refleks tilstand Visuell kontroll. Mangelmerknad a) og b) bedømmes med dersom refleksens funksjon er alvorlig påvirket. a) Defekt b) Skadet c) Ikke tilstrekkelig festet () () () () Mangelmerknad c) bedømmes med dersom refleksen kan falle av Refleks - samsvar med kravene Visuell kontroll. Mangelmerknad b) bedømmes med dersom det reflekteres rød farge fremover eller hvit farge bakover. a) Innretning ikke i samsvar med kravene b) Reflektert farge ikke i samsvar med kravene c) Plassering ikke i samsvar med kravene ()