Strupen transformatorstasjon 33 kv Leiråga Strupen 22 kv Gjervalåga Leiråga

Transkript

1 NVEs bakgrunnsnotat for vedtak om Strupen transformatorstasjon 33 kv Leiråga Strupen 22 kv Gjervalåga Leiråga Rana og Rødøy kommune i Nordland fylke

2 Side 2

3 Side 3 Bakgrunn for vedtak Søkere/saker: Helgelandskraft AS Strupen transformatorstasjon Miljøkraft Nordland AS 33 kv Leiråga Strupen Fjellkraft Produksjon AS 22 kv Gjervalåga Leiråga Fylke/kommune: Nordland Rødøy og Rana Ansvarlig: Siv Sannem Inderberg Sign.: Saksbehandler: Anette Ødegård Sign.: Dato: Vår ref.: Sendes til: Orientering sendes til: NVE NVE NVE KN: 06/2014 Tiltakshavere og offentliggjøres på Grunneiere, rettighetshavere, hørings- og orienteringsinstanser Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: Telefaks: E-post: nve@nve.no Internett: Org. nr.: NO MVA Bankkonto:

4 Side 4 Konklusjon Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har i dag gitt konsesjoner for nettilknytning av Leiråga og Gjervalåga vannkraftverk i Rana og Rødøy kommuner i Nordland fylke. NVE har gitt følgende konsesjoner: Helgelandskraft AS har fått konsesjon til å bygge og drive nye Strupen transformatorstasjon i Rana kommune. NVE gir samtidig konsesjon til en 100 meter lang adkomstvei til transformatorstasjonen. Fjellkraft AS har fått konsesjon til å bygge en ca. 12 km lang 22 kv kraftoverføring fra planlagte Gjervalåga kraftverk til planlagte Leiråga kraftverk samt en 22/33 kv transformator plassert i Leiråga kraftverk. I tillegg har NVE gitt Fjellkraft konsesjon til å installere nødvendige høyspenningsanlegg for kraftproduksjonen i Gjervalåga kraftverk Miljøkraft Nordland AS har fått konsesjon til å bygge en ca. 18,1 km lang 33 kv jordkabel fra Leiråga kraftverk til planlagte Strupen transformatorstasjon. NVE gir også Miljøkraft Nordland konsesjon til å installere nødvendige høyspenningsanlegg for kraftproduksjonene i Leiråga kraftverk. Med de omsøkte tiltakene vil de konsesjonsgitte kraftverkene Leiråga og Gjervalåga få nettilknytning. Samtidig vil tiltakene legge til rette for eventuell nettilknytning av ytterligere produksjon i Langvatnområdet. NVE mener at de konsesjonsgitte tiltakene vil ha små virkninger for allmenne interesser med gjennomtenkt gjennomføring av anleggsarbeidet. NVE har i konsesjonen stilt vilkår om utarbeidelse av en miljø-, transport- og anleggsplan (MTA) før arbeidene med de aktuelle nettanleggene kan starte. Her skal bl.a. hensynet til reindrift, Glomådeltaet, en rødlistet lavart og grunnforholdene ved Strupen transformatorstasjon redegjøres for. NVE har etter samlet vurdering funnet at de samfunnsmessige fordelene som vinnes ved anlegget utvilsomt vil være overveiende i forhold til de skader og ulemper som påføres grunn og rettighetshavere. Det er av denne grunn at NVE gir Miljøkraft Nordland AS og Helgelandskraft AS samtykke til ekspropriasjon for det konsesjonsgitte nettanlegget.

5 Side 5 Innhold 1 Søknadene Bakgrunn for søknadene Mottatte søknader Strupen transformatorstasjon kv kabel Leiråga Strupen kv kraftoverføring Gjervalåga Leiråga Lovverk og behandlingsprosess Høring av søknadene Prosess møter og brevkorrespondanser NVEs vurderinger Tekniske og økonomiske vurderinger Bakgrunn og begrunnelse Vurdering av andre nettløsninger Spenningsnivå Berørte kraftledninger Behov for tiltak i overliggende nett Samlet vurdering av de teknisk og økonomiske vurderingene Sikkerhetsanalyse Arealbruk og visuelle virkninger Naturmangfold Vurderinger av konsekvenser for naturmangfold Reindrift Kulturminner NVEs avveiing, konklusjon og vedtak NVEs konklusjon NVEs vedtak NVEs vurdering av ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse Omfang av ekspropriasjon Hjemmel Interesseavveining Forhåndstiltredelse Vedlegg A: Oversikt over lovverk. Vedlegg B: Innkomne merknader til søknaden Strupen transformatorstasjon Vedlegg C: Innkomne merknader til søknaden for Leiråga Strupen. Vedlegg D: Innkomne merknader til søknadene for Gjervalåga Leiråga.

6 Side 6 1 Søknadene 1.1 Bakgrunn for søknadene Leiråga og Gjervalåga vannkraftverk er gitt vassdragskonsesjon men mangler nettilknytning. Kraftverkene er planlagt tilknyttet Strupen transformatorstasjon. Strupen transformatorstasjon avhenger av utbygging av konsesjonsgitte vannkraftverk, mens vannkraftverkene er avhengig av en transformatorstasjon ved Strupen for å få nettilknytning. Miljøkraft Nordland AS søkte den om konsesjon for Leiråga kraftverk, og fikk vassdragskonsesjon av NVE. Miljøkraft Nordland søkte den om anleggskonsesjon for etablering av en 18,1 km lang 22 kv eller 33 kv kraftoverføring fra Leiråga kraftverk til et tilkoblingspunkt ved Strupen. Fjellkraft AS søkte den om konsesjon for Gjervalåga kraftverk, og fikk vassdragskonsesjon av NVE. Fjellkraft søkte den om anleggskonsesjon for etablering av en 12 km lang 22 kv kraftoverføring fra Gjervalåga til Leiråga kraftverk. Av andre aktuelle kraftverk som eventuelt kan tilknyttes Strupen transformatorstasjon er Nedre Leiråga, Bordvedåga, Leirelva og Rausandaksla kraftverk, se figur 1. Disse er for tiden til behandling hos NVE. Figur 1: Oversikt over eksisterende nett og kraftverk.

7 Side Mottatte søknader NVE har mottatt søknader om anleggskonsesjon fra Helgelandskraft, Miljøkraft Nordland og Fjellkraft. Disse sakene avhenger av hverandre og NVE har foretatt en felles behandling og fattet vedtak i sakene samtidig Strupen transformatorstasjon Helgelandskraft AS søkte den og med tilleggssøknad av i medhold av energiloven 3-1 om konsesjon for følgende tiltak i Rana kommune: Ny 132/22 kv eller 132/33 kv Strupen transformatorstasjon. Omlegging av 132 kv-ledningen Sjona Langvatn, med innføringsvern og en mulig endring eller oppføring av nye master i forbindelse med innstrekket til den nye transformatorstasjonen. En 100 meter lang vei fra Snefjellåveien til Strupen transformatorstasjon. Helgelandskraft søker om ekspropriasjonstillatelse i medhold av oreigningslova 2 nr. 19 for anskaffelse av nødvendige rettigheter for å bygge anleggene det søkes konsesjon for. Samtidig søker Helgelandskraft om forhåndstiltredelse etter oreigningslova 25, slik at arbeider kan påbegynne før skjønn er avholdt. Helgelandskraft søker om å bygge transformatorstasjonen sør for Langvatn, se figur 2 nedenfor. Stasjonen er planlagt med utendørs koblingsanlegg, bestående av tre bryterfelt og med nominell spenning 132 kv. Helgelandskraft søker om en transformator med ytelse 20 MVA, for å ta i mot de konsesjonsgitte kraftverkene Leiråga og Gjervalåga. Helgelandskraft skriver at de vil tilpasse ytelsen i transformatorstasjon til faktisk produksjon og søker om endret ytelse dersom flere kraftverk i området gis konsesjon på et senere tidspunkt. Helgelandskraft søker ekspropriasjon av en arealavståelse på 2,5 daa. Dette inkluderer transformatorstasjonen, en 100 meter lang adkomstvei og ombygging av 132 kv-ledningen Sjona Langvatn. Adkomst til stasjonene vil være fra Snefjellåvegen, som ligger i nær tilknytning til det omsøkte stasjonsområdet. Investeringskostnadene for 132/22 kv Strupen transformatorstasjon er beregnet å være 28,3 millioner. Kostnadene for bygging av Strupen transformatorstasjon vil i sin helhet bli dekt inn i form av anleggsbidrag fra tilknyttende småkraftverk.

8 Side 8 Figur 2: Oversiktskart Strupen transformatorstasjon kv kabel Leiråga Strupen Miljøkraft Nordland AS søkte den og med tilleggssøknad av , i medhold av energiloven 3-1, om konsesjon for følgende tiltak i Rana kommune: - En ca. 18 km lang 33 kv jordkabel fra Leiråga kraftverk til et tilkoblingspunkt ved Strupen. - En 33/6,6 transformator i Leiråga kraftverk. - En generator med ytelse på inntil 5,45 og spenning 6,6 kv i Leiråga kraftverk. Miljøkraft Nordland tar sikte på å oppnå minnelige avtaler med de berørte grunneiere. I de tilfeller forhandlingene ikke fører frem søker Miljøkraft Nordland om ekspropriasjonstillatelse i medhold av oreigningslova 2 nr. 19 for nødvendige rettigheter for å bygge anleggene det søkes konsesjon for. Samtidig søker Miljøkraft Nordland om forhåndstiltredelse etter oreigningslova 25, slik at arbeider kan påbegynne før skjønn er avholdt.

9 Side 9 Figur 3: Omsøkt trasé Leiråga kraftverk Strupen transformatorstasjon Miljøkraft Nordland har i søknaden vurdert seks alternative løsninger for nettforbindelsen, hvorav tre alternativer er omsøkt. Traseen er den samme i alle alternativene. I søknad av søkte Miljøkraft Nordland primært om en 18,1 km lang 22 kv kraftoverføring fra Leiråga kraftverk til et tilkoblingspunkt ved Strupen. Kraftoverføringen besto av en 5,9 km lang jordkabel fra Leiråga til Bordvedåga, en 6 km lang luftledning i terreng til Snefjellåga, og en 6,2 km lang jordkabel til Strupen transformatorstasjon, se figur 3. På bakgrunn av innkomne høringsuttalelser endret Miljøkraft Nordland prioriteringsrekken over de fremlagte traséalternativene. Miljøkraft Nordland søker primært om kabel på hele strekket fra Leiråga kraftverk til Strupen transformatorstasjon. Denne løsningen er omtalt som alternativ Kabeltrasé mellom Bordvedåga og Snefjellåga i konsesjonssøknaden. I prioritert rekkefølge søker Miljøkraft Nordland om følgende: 1. En ca. 18 km lang 33 kv jordkabel fra Leiråga til Strupen transformatorstasjon og 33 kv elkrafttekniske anlegg i Leiråga. 2. En ca. 18 km lang 22 kv jordkabel fra Leiråga til Strupen transformatorstasjon og 22 kv elkrafttekniske anlegg i Leiråga. 3. En ca. 18 km lang 22 kv luftledning-jordkabel-luftledning fra Leiråga til Strupen transformatorstasjon og 22 kv elkrafttekniske anlegg i Leiråga.

10 Side 10 Prioriteringen begrunnes med at den samlede effekten til de konsesjonssøkte og konsesjonsgitte kraftverkene taler for at 33 kv vil være optimalt spenningsnivået. Miljøkraft Nordland vurderer at tiltakets virkning for private interesser, grunneiere, natur, kultur og verneinteresser vil være den samme for en kabel på 22 kv eller 33 kv spenningsnivå. Investeringskostnader er for Miljøkraft Nordlands prioriterte alternativ er anslått å være 27,2 millioner kroner. Dette omfatter 11 millioner kroner for anlegg i Leiråga kraftstasjon og 16,2 millioner kroner for jordkabelen. Kostnadsanslagene har prisnivå fra Miljøkraft Nordland skriver at tiltaket ikke vil føre til endringer i nettariff eller inntektsramme for nettselskapet. Omsøkt tiltak vil heller ikke føre til avbruddskostnader kv kraftoverføring Gjervalåga Leiråga Fjellkraft AS søkte den og med tilleggssøknad av i medhold av energiloven 3-1 om konsesjon for følgende tiltak i Rana og Rødøy kommuner: - En 12 km lang 22 kv kraftoverføring fra Gjervalåga kraftverk til Leiråga kraftverk. - En 22/6,6 transformator i Gjervalåga kraftverk. - En generator med ytelse 5,5 og spenning 6,6 kv i Gjervalåga kraftverk. - En 22/33 kv transformator i Leiråga kraftverk, dersom det gis konsesjon for en 33 kv overføring fra Leiråga til Strupen. Investeringskostnadene for Fjellkrafts 22 kv kraftoverføring er 10 millioner kroner. Kostnadstallene er hentet fra Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet (REN), som jobber med standardisering av materiell og metoder for norske nettselskaper. I tillegg kommer kostnadene til en eventuell 22/33 kv transformator i Leiråg kraftverk på ca kroner. Kraftoverføringen består av en ca. 10 km lang luftledning og en ca. 2 km lang jordkabel. Luftledningen er planlagt over fjellet langs med fylkesvei 355 fra Gjervalåga kraftverk, punkt A ved Litlevatnet, sørover til inntaket for Leiråga kraftverk, merket punkt B. Fra punkt B planlegges det en ca. 2 km lang jordkabel til Leiråga kraftverk, punkt C. Trasé er vist på kart i figur 4 nedenfor. Kabeltrasé vil følge vei, og gå i felles trasé som rørgaten for Leiråga kraftverk på nordsiden av vei.

11 Side 11 Figur 4: Omsøkt trasé Gjervalåga kraftverk Leiråga kraftverk. 2 Lovverk og behandlingsprosess NVE behandler konsesjonssøknadene etter energiloven og søknaden og ekspropriasjonstillatelse etter oreigningslova. Tiltakene skal også avklares med andre sektorlover som kulturminneloven og naturmangfoldloven. En nærmere omtale av lover og forskrifter finnes i vedlegg A. 2.1 Høring av søknadene Strupen transformatorstasjon Konsesjonssøknaden og søknaden om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse, ble sendt på høring den Høringsfristen var satt til Helgelandskraft ble bedt om å orientere berørte grunneiere, rettighetshavere, naboer og gjenboere om søknaden og fristen for uttalelse, jf. energiloven 2-1 og oreigningslova 12. NVE gjorde søknaden tilgjengelig på NVEs internettsider, og kunngjorde saken i Rana Blad og Lysningsbladet. NVE har mottatt syv uttalelser til søknaden. Alle uttalelsene er sammenfattet i vedlegg B. Under er enkelte hovedpunkter oppsummert. Statnett skriver at 132 kv-ledningen Langvatn Svabo kan være en flaskehals når Langvatn kraftverk kjører fult. Helgelandskraft har planer om å øke kapasitet på denne forbindelsen. Hvor mye ny

12 Side 12 produksjon som kan mates inn på nettet vil være avhengig av kapasitetsøkningen på ledningen. Statnett og Nordlandsnett har søkt om en 132/420 kv transformator i Svartisen med tilhørende 132 kv ledning til Halsa. Denne forbindelsen vil avlaste 132 kv nettet inn mot Rana. Kraftprodusentene Fjellkraft Produksjon AS, Bordveåga Kraft AS, Miljøkraft Nordland AS og Småkraft AS har konsesjonsgitt eller konsesjonssøkt småkraftverk med en installert effekt på ca. 25 MW som er planlagt tilknyttet Strupen transformatorstasjon. Kraftprodusentene mener at Helgelandskraft bør øke spenningsnivået til 33 kv, at transformatorstasjonen bør flyttes øst for omsøkt plassering og stasjonen bør bygges med en enkel T-avgreining. Kraftprodusentene mener at Helgelandskraft selv må bekoste en løsning med fullt bryterfelt da dette ikke vil gjenspeile kraftprodusentenes behov. Leiråga Strupen Konsesjonssøknaden og søknaden om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse, ble sendt på høring Høringsfristen var satt til Miljøkraft Nordland ble bedt om å orientere berørte grunneiere, rettighetshavere, naboer og gjenboere om søknaden og fristen for uttalelse, jf. energiloven 2-1 og oreigningslova 12. Rana kommune ble bedt om å gjøre søknaden tilgjengelig på kommunes internettside, samt legge ut ett eksemplar i kommunen til offentlig ettersyn. NVE gjorde søknaden tilgjengelig på NVEs internettsider og kunngjorde saken i Rana Blad og Lysingsbladet. NVE har mottatt til sammen ni uttalelser til planene, disse er sammenfattet i vedlegg C. I hovedtrekk angår høringsuttalelsene kraftledningens virkninger for fugl og rein, og Fylkesmannen i Nordland, Rana kommune, Reindriftsforvaltningen, reinbeitedistriktet og grunneiere i området ønsker at hele forbindelsen kables, eller at det settes inn andre avbøtende tiltak for å redusere ulempene for dyreliv. Den søkte Miljøkraft Nordland om en endring av kabeloverføringen fra 22 kv til 33 kv. Tilleggsøknaden vil ikke medføre endrede virkninger av anlegget, og NVE har derfor ikke sett behov for høring av tilleggssøknaden, jf. energiloven 2-1. Gjervalåga Leiråga Konsesjonssøknaden ble sendt på høring den Høringsfristen var satt til Tilleggssøknaden ble sendt på høring den Høringsfristen var satt til NVE gjorde søknadene tilgjengelig på NVEs internettsider. NVE har mottatt ni uttalelser til søknaden og syv uttalelser til tilleggssøknaden, disse er sammenfattet i vedlegg D. Fylkesmannen i Nordland, Nordland fylkeskommune, Rana kommune og grunneier skriver i uttalelsen til søknaden av at Fjellkraft bør se på muligheten for å legge ledningen langs eksisterende vei. Dette vil samle tyngre tekniske inngrep, og man vil unngå at ledningen legges i et uberørt område. Fylkesmannen i Nordland skriver at det er registrert en rødlistet billeart i nærheten av planlagt ledningstrasé over fjellet. Fjellkraft etterkom de innkomne merknadene til søknaden og søkte om ny trasé langs fylkesveien. I høringsuttalelsene til tilleggssøknaden skriver Fylkesmannen i Nordland og Rana kommune at ny søknad er i tråd med tidligere anbefalinger, og de har derfor ingen merknader til tilleggssøknaden. Per A. Sperstad mener at en ledning langs fylkesveien vil komme i konflikt med verneverdige geologiske ressurser i form av særegne jettegryter.

13 Side Prosess møter og brevkorrespondanser. Helgelandskraft oppfylte ikke tilknytningsplikten til Leiråga kraftverk som Miljøkraft Nordland fikk vassdragskonsesjon for den Bestemmelsen om tilknytningsplikten i energilovens 3-4 trådte i kraft Det er i fra denne dato at Helgelandskraft ble pålagt å gi tilknytning til ny produksjon, eller legge til rette for slik tilknytning ved oppgradering av eksisterende anlegg. Det er med bakgrunn i denne bestemmelsen at NVE i brev av fattet vedtak om brudd på tilknytningsplikten, og varslet Helgelandskraft om tvangsmulkt dersom ikke tilknytningsplikten overholdes innen Den søkte Helgelandskraft om 132/22 kv Strupen transformatorstasjon. Fjellkraft Produksjon, Bordveåga Kraft, Miljøkraft Nordland og Småkraft skriver i forbindelse med høringen av Strupen transformatorstasjon i brev av at de samlet sett har konsesjonssøkte og konsesjonsgitte småkraftverk med en installert effekt på ca. 25 MW. I e-post av skriver Helgelandskraft at de ser på det som uaktuelt å tilføre 33 kv som et nytt spenningsnivå. På bakgrunn av uenigheten knyttet til hvilket spenningsnivå hadde NVE den et møte med småkraftaktørene som har konsesjonsgitte- eller konsesjonssøkte kraftverk i området og Helgelandskraft. På dette møte ble det enighet om at Helgelandskraft ville søke om en 33 kv transformator i Strupen. Den søkte Helgelandskraft om en 22/132 kv eller 33/132 kv transformator. 3 NVEs vurderinger 3.1 Tekniske og økonomiske vurderinger Ny transformatorstasjon i Strupen og en kraftoverføring fra Gjervalåga, via Leiråga til Strupen vil legge til rette for ny fornybar energi, og medføre at de konsesjonsgitte kraftverkene, Leiråga og Gjervalåga gis adgang til nett. Videre vil det legge til rette for at ytterligere omsøkte og planlagte kraftverk ved Langvatn eventuelt kan knyttes til nettet. Aktuelle kraftverk som er tenkt tilknyttet Strupen, med en felles nettløsning fra Leiråga kraftverk, er Nedre Leiråga, Bordvedåga, Leirelva og Rausandaksla kraftverk. NVE har disse kraftverkene til behandling. Figur 1 viser en oversikt over omsøkte og konsesjonsgitte kraftverk ved Langvatn Bakgrunn og begrunnelse Søknadene begrunnes med at tiltakene vil legge rette for nettilknytning av konsesjonsgitte kraftverk ved Langvatn. Helgelandskraft er områdekonsesjonær, og er av denne grunn ansvarlig for at nødvendig tiltak blir iverksatt slik at tilknytningsplikten overholdes. Norconsult utredet i 2010 rapporten Nettanalyse tilknytning av kraftverk i Langvatn og Røvassdal. I rapporten ble nettløsningen for kraftproduksjon i Røvassdal og ved Langvatn vurdert. I de økonomiske beregningene kom nettilknytning i Røvassdal eller ved Strupen likt ut. I regional kraftsystemutredningen har Helgelandskraft vurdert at kraftproduksjon ved Langvatn og i Røvassdal kan tilknyttes nettet i Røvassdal eller i Strupen. På det tidspunktet konsesjonssøknaden ble sendt inn vurderte Helgelandskraft at en transformatorstasjon plassert ved Strupen vil være den beste løsningen for å oppfylle tilknytningsplikten for Leiråga kraftverk. Fordelene med dette alternativet er at det blir lettere å koordinere, det er færre kraftverk som er avhengig å få konsesjon for at det skal være gjennomførbart. Videre er det kun kraftverk ved Langvatn som har fått konsesjon og mangler nettilknytning. Strupen transformatorstasjon er konsesjonssøkt, og

14 Side 14 tidsmessig vil to ulike løsninger for nettilknytning av kraftverkene ved Langvant og Røvassdalen gi en raskere nettilknytning for kraftverkene ved Langvatn. Tiltak i Røvassdal krever en søknad av Mo industripark som er regionalnettseier i Røvassdal. Videre er omsøkt plassering av Strupen transformatorstasjon i nær tilknytningen til eksisterende 132 kv regionalnettsledning Sjona Langvatn og eksisterende vei. En felles nettløsning innebærer både en kostnads- og tidsmessig usikkerhet, og NVE vurderer derfor at en transformatorstasjon ved Strupen vil være den beste løsningen for å tilknytte Leiråga og Gjervalåga kraftverk, og legge til rette for ytterligere fremtidig kraftproduksjon i området. På søknadstidspunktet for Strupen transformatorstasjon hadde kraftverkene Snefjellåga (2,7 MW), Ravnåga (1,2 MW) Leiråga (8,8 MW) og Gjervalåga (5 MW) fått vassdragskonsesjon. Helgelandskraft skriver at kraftverkene Snefjellåga og Ravnåga kan tilknyttes distribusjonsnettet. Det kan imidlertid ikke Leiråga og Gjervalåga kraftverk. Etter Helgelandskrafts søknad av er flere småkraftverk på i alt 15 MW tatt til behandling i NVE. Leirelva, Nedre Leiråga, Rausandaksla og Bordvedåga kraftverk er planlagt tilknyttet Strupen transformatorstasjon. Forutsatt utbygging og tilknytning av de konsesjonsgitte og de konsesjonssøkte kraftverkene, mener kraftprodusentene at en 33 kv kabel til Strupen transformatorstasjon vil være den mest rasjonelle løsningen. Helgelandskraft søker derfor, i tilleggssøknad av , om en transformatorstasjon med 132/33 eller 132/22 spenning Vurdering av andre nettløsninger Strupen transformatorstasjon I søknad av søkte Helgelandskraft om en transformatorstasjon med en ytelse på inntil 30 MVA. Helgelandskraft skriver at det i området ved Langvatn er flere konsesjonsgitte kraftverk som trenger tilknytning, men det er også mange kraftverk som er omsøkt eller under planlegging. Hvor mange av disse som får vassdragskonsesjon og blir realisert er enda usikkert. Ved å søke om ytelse inntil 30 MVA mener Helgelandskraft at de har tar høyde for maksimal utbygging av kraftverkene ved Langvatn. Dersom ikke alle kraftverkene blir bygget ut vil transformatorstasjonen bli tilpasset faktisk behov. NVE har forståelse for at Helgelandskraft har utfordringer når det kommer til valg av ytelse. NVEs praksis er imidlertid at man gir konsesjon til faktisk ytelse. NVE ba på bakgrunn av dette Helgelandskraft søke i henhold til det de forventer stasjonen vil bygges med. I tilleggssøknad av søker Helgelandskraft om en 20 MVA transformator og omsetning 132/22 kv eller 132/33 kv. Skulle det på bestillingstidspunktet for transformator vise seg at det kommer flere småkraftverk enn hva en 20 MVA transformator er dimensjonert for, kan Helgelandskraft søke NVE om endring. Kraftprodusentene skriver i sin høringsuttalelse at Helgelandskraft bør flytte transformatorstasjonen mot øst. De mener omsøkt tomt betinger relativt mye utfylling av masser, og ved å flytte stasjonen og bygge en enkel T-avgreining med én effektbryter mener kraftprodusentene at Helgelandskraft vil slippe omlegging av 132 kv-ledningen Sjona Langvatn. NVE ba på bakgrunn av dette Helgelandskraft vurdere om det vil være hensiktmessig å flytte stasjonen mot øst. I e-post av skriver Helgelandskraft at de ikke kan se at en flytting av stasjonen vil gi mindre utfylling av masser. I arbeidet med å fastsette plasseringen av transformatorstasjonen har Helgelandskraft vektlagt en plassering nær Leiråga kraftverk, eksisterende vei og innføringsstrekket av 132 kvledningen. På bakgrunn av dette mener Helgelandskraft at omsøkt plassering er den beste, og det mest gjennomførbare alternativet. Når det gjelder T-avgreininger skriver Helgelandskraft at det kan medføre store utfordringer for systemdriften og medføre redusert leveringskvalitet og produksjonstap. I pkt i veileder for funksjonskrav i kraftsystemet (FIKS) brukes formuleringen T-avgreininger skal normalt ikke forekomme på systemmessig viktige 132 kv ledninger. Hvis man ser på

15 Side 15 oppbyggingen og sammenhengen i 132 kv nettet på Helgeland mener Helgelandskraft at det er nærliggende å si at 132 kv-ledningen Sjona Langvatn kommer inn under betegnelsen systemmessige viktige 132 kv ledninger. I dette begrepet legges det til grunn 132 kv ledninger som blant annet er tilknyttet stasjoner/ samleskinner i sentralnettspunktet, har stor energiflyt, forsyner samfunnsviktige funksjoner, får stor konsekvens ved avbrudd for funksjoner/ større samfunn/ industri og medfører produksjonstap ved brudd. Statnett skriver i sin uttalelse av at de legger til grunn at FIKS følges. NVE mener at ledningen mellom Sjona og Langvatn er viktig for området, og FIKS skal følges for tilknytning av ny produksjon på denne ledning. Leiråga Strupen Miljøkraft Nordland søker primært om en 33 kv jordkabel. Alternativ søker Miljøkraft Nordland om en luftledning-kabel-luftledning. Miljøkraft Nordland har også sett på muligheten til å ha luftledning på hele strekningen. Miljøkraft Nordland har valgt ikke å omsøke denne løsningen på grunn av vanskelig terreng. Videre anses kabeloverføring som en teknisk enkel løsning uten at det vil medføre særlige endring i kostnadene. NVE vurderer kabel på hele strekningen som et godt teknisk alternativ ved at antall overganger i nettet reduseres sammenliknet med en kabel-luftledning-kabel løsning, og med det antall komponenter i nettet som kan feile. Gjervalåga Leiråga Fjellkraft søker om en 10 km lang luftledning og en 2 km lang jordkabel. Fjellkraft har i søknaden sett på muligheten til å kable eller ha luftledning på hele strekningen. Grunnen til at Fjellkraft ikke søker luftledning på hele strekningen er at det uansett skal etableres en rørgate for Leiråga kraftverk, og Fjellkraft ønsker å legge kabel i felles trasé som rørgaten. NVE mener det er hensiktsmessig å samordne inngrepene, og vurderer at dette vil redusere kostnadene. Fjellkraft søker ikke om kabel langs hele traseen på grunn av driftsmessige og tekniske utfordringer. Kraftoverføringer vil på deler av strekningen gå igjennom utfordrende terreng med åpent fjellandskap, myrer og vannkryssinger. Videre anslår Fjellkraft at et kabelanlegg langs fylkesvei vil koste 24 millioner kroner, mens ledning vil koste 10 millioner kroner. Opprinnelig planla Fjellkraft tilknytning til Rødøy-Lurøys kraftverks distribusjonsnett i Melfjordbotn. Rødøy-Lurøy Kraftverk AS, som er områdekonsesjonær i Rødøy kommune, har estimert at eksisterende distribusjonsnett kun har kapasitet for opp mot 1 MW ny kraftproduksjon. Skal Gjervalåga tilknyttes eksisterende nett, må 27 kilometer 22 kv-ledning oppgraderes, noe NVE mener vil gi betydelig høyere kostnader og et større inngrep enn det som det er behov for. Fjellkraft skriver at de kun omsøker en 22 kv kraftoverføring. Ved en 33 kv løsning i Strupen transformatorstasjon vil Fjellkraft ha en autotransformator i Leiråga kraftverk. Det antas at Gjervalåga kraftverk vil ha en normalproduksjon på 18,4 GWh med installert effekt på 5 MW. NVE mener at en 22 kv kraftoverføring vil være tilstrekkelig til å ta imot kraften fra Gjervalåga kraftverk Spenningsnivå Ved Langvatn er det mellom 25 og 30 MW kraftproduksjon som er konsesjonsgitt, konsesjonssøkt eller under planlegging og planlagt tilknyttet Strupen transformatorstasjon. Kraftprodusentene i området har i sin høringsuttalelse uttalt at Helgelandskraft bør vurdere en transformatorstasjon med spenning 132/33 kv. Kraftprodusentene mener at 22 kv spenning hovedsakelig er egnet til produksjon opp til 10 MW. NVE ba på bakgrunn av dette Helgelandskraft redegjøre for hvorfor de har valgt 22 kv som spenningsnivå. I e-post av skriver Helgelandskraft at 33 kv er et spenningsnivå de ikke opererer med, og at de ser på det som uaktuelt å tilføre 33 kv som et nytt spenningsnivå i sitt nett. Helgelandskraft har planer om å redusere antall spenningsnivåer fra syv til fem, da mange

16 Side 16 spenningsnivåer medfører krav til økt kompetanse, utstyr og lagerhold. I forbindelse med planleggingen av Strupen transformatorstasjon vurderte Helgelandskraft i samarbeid med kraftprodusentene og Norconsult alternative nettløsninger for kraftverkene ved Langvatn. Helgelandskraft skriver at det i rapporten Nettanalyse tilknytning av kraftverk i Langvatn og Røvassdal (Norconsult 2010) ble konkludert med at det økonomisk optimale var å bygge en transformator med omsetning 132/22 kv eller 132/33 kv. Helgelandskraft skriver at de valgte å søke om en transformator med omsetning 132/22 kv, siden dette var i samsvar med Helgelandskrafts standard. Helgelandskraft vektlegger også at de verken ønsker å bygge eller eie rene produksjonslinjer, og har derfor kun omsøkt en løsning som gir produsentene tilgang til regionalnettet. Norconsult har på oppdrag fra kraftprodusentene laget en ny rapport, Strupen nettilknytning av småkraftverk (Norconsult 2013) der de ser på de tekniske og økonomiske sidene ved en 22 kv eller 33 kv tilknytningskabel fra Leiråga til Strupen transformatorstasjon. I rapporten blir det konkludert med at en 33 kv tilknytningsløsning er det beste alternativet forutsatt at de konsesjonssøkte kraftverkene Bordvedåga, Nedre Leiråga og Rausandaksla får konsesjon, og de konsesjonsgitte kraftverkene som mangler nettilknytning, Leiråga og Gjervalåga, bygges. Normalproduksjonen vil i et slikt tilfelle være 82,4 GWh og installert effekt vil være 26,8 MW. Miljøkraft Nordland har i tilleggssøknad av primært søkt om en 33 kv kabel fra Leiråga kraftverk til Strupen transformatorstasjon. NVE hadde den et møte med Helgelandskraft, kraftprodusentene og Norconsult. På møte ble rapporten fra Norconsult gjennomgått og nettalternativer diskutert. Etter møtet valgte Helgelandskraft å søke om en transformatorstasjon med omsetning 132/22 kv eller 132/33 kv og ytelse 20 MVA i Strupen transformatorstasjon. Helgelandskraft begrunner dette med produsentens ønske om en 33 kv overføringskabel som de mener vil være den mest rasjonelle løsningen. Hvilke og når de resterende småkraftverkene eventuelt vil få vassdragskonsesjon er enda usikkert. Helgelandskraft har konsesjonssøkt Strupen transformatorstasjon ut fra behov for tilknytning for Leiråga kraftverk, og de tekniske og økonomiske beregningene er gjort ut i fra behov for nettilknytning av dette kraftverket. NVE det er fornuftig med en langsiktig planlegging og tilrettelegging for ytterligere produksjon, og mener en 33 kv overføring vil være den beste løsningen i dette tilfellet. Investeringskostnadene for Miljøkraft Nordlands primært omsøkt løsning fra Leiråga kraftverk er 27,2 millioner. Dette inkluderer kostnadene for elektriske anlegg i Leiråga kraftverk på ca. 11 millioner kroner. En 33 kv overføringskabel fra Leiråga til Strupen transformatorstasjon er av Miljøkraft Nordland anslått å koste 16,2 millioner kroner, mens en 22 kv jordkabel luftledning jordkabel ville koste ca. 13,4 millioner kroner. Kabel-luftledning-kabel løsning har 2010 priser, mens kabelløsningen har 2012 priser. NVE mener en kabelløsning på hele strekningen vil gi en moderat kostnadsøkning. NVE vektlegger at man ved en kabeloverføring slipper innskutte kabler, og ved redusere antall overganger reduseres også antall komponenter som kan feile. Prisforskjellen mellom kabelløsningene på 22 og 33 kv spenningsnivå, er små. Investeringskostnadene for Fjellkraft 22 kv kraftoverføring fra Gjervalåga kraftverk er 10 millioner kroner. I tillegg kommer kostnaden ved en eventuell transformering i Leiråga kraftverk mellom 22/33 kv med tilhørende brytere på kroner. Investeringskostnadene for Strupen transformatorstasjon med en 20 MVA transformator med omsetning 132/22 kv er 28,3 millioner kroner. Beregninger Norconsult har gjennomført i rapporten Strupen nettilknytning av småkraftverk (2013) viser at det ikke vil være stor prisforskjell på en 22/132 kv eller 33/132 kv transformator. Stasjonene planlegges ikke koblet til distribusjonsnettet.

17 Side 17 Kostnadene inkluderer tomtekostnader og adkomstvei, omlegging av eksisterende ledninger, prosjektering og administrasjon. NVE har gjort analyser på nettap i Netbas, og sammenliknet funnene med Norconsults tapsberegninger. NVE har sammenliknet nettap ved 22 kv og 33 kv hvis alle fem kraftverkene blir bygd. Det er benyttet samme installerte ytelse for kraftverkene, i tillegg til samme analyseperiode og kalkulasjonsrente som Norconsult for å gjøre resultatene sammenliknbare. NVEs analyser gir et avvik på 5,1 millioner kroner i tapskostnader i favør 33 kv (Norconsult: 4,1 millioner kroner). Med de samme kostnadene for investering, drift og vedlikehold som Norconsult opererer med, blir den totale samfunnsøkonomiske forskjellen 4,5 millioner kroner i favør 33 kv. I tillegg er det gjort en analyse der kun de to konsesjonsgitte kraftverkene bygges ut. Her blir det et avvik på 2,0 millioner kroner i rene tapskostnader og 1,4 millioner kroner i totale kostnader, begge i favør 33 kv. Her har ikke Norconsult gjort sammenliknbare analyser. Rent økonomisk er 33 kv å foretrekke uavhengig av hvor mange kraftverk som bygges ut. Når det er sagt, er avviket alternativene imellom innenfor normal usikkerhetsmargin på slike kostnadsvurderinger De samfunnsøkonomiske beregningene viser at de kvantifiserte nyttevirkningene ved å investere i produksjonsradial og ny transformator i Strupen overskrider kvantifiserte kostnader dersom flere enn Leiråga kraftverk knyttes til produksjonsradialen og benytter Strupen transformatorstasjon for innmating til regionalnettet. For vannkraftverkene kommer i tillegg anleggsbidrag for nettilknytningen til Strupen transformatorstasjon. Fordeling av kostnader skal skje etter gjeldende regler for anleggsbidrag og tariffer, jf i forskrift av 11. mars 1990 nr. 302 om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomhet og tariffer Berørte kraftledninger 132 kv-ledningen Sjona Langvatn skal tilknyttes den nye transformatorstasjonen og må derfor legges om inn til Strupen transformatorstasjon. Helgelandskraft skriver at det vil være behov for å forsterke mast 64 og 65. Transformatorstasjonen er planlagt rett under kraftledningen. Det er derfor kun snakk om en mindre omlegging som kan gjøres innenfor gjeldende anleggskonsesjon. Transformatorstasjon vil også berøre eksisterende 22 kv ledning. Helgelandskraft skriver at de ønsker å kable 22 kv-ledningen på en ca. 170 meter lang strekning. Helgelandskraft er områdekonsesjonær i området, og tiltaket kan gjøres innenfor bestemmelsene i områdekonsesjonen Behov for tiltak i overliggende nett Det er i dag flaksehalser i det overliggende nettet, og idriftsettelse av Strupen transformatorstasjon er avhengig av andre nettiltak. Ledningen mellom Langvatn og Svabo må temperaturoppgraderes og ny ledning mellom Halsa og Svartisen må bygges før Strupen transformatorstasjon kan idriftsettes. Helgelandskraft skriver i brev av at de har vært i kontakt med Nordlandsnett og Statnett når det gjelder dagens flaskehalsproblematikk. Helgelandskraft skriver at ny forbindelse mellom Svartisen og Halsa i følge Nordlandsnett er ferdig Transformatorstasjonen i Svartisen vil i følge Statnett være ferdig i samme tidsperiode. Helgelandskrafts 132 kv ledning mellom Langvatn og Svabo er planlagt oppgradert i Disse tiltakene vil løse flaskehalsproblemene i det overliggende nettet, og vil være nødvendig for at kraftverkene kan tilknyttes nettet.

18 Side Samlet vurdering av de teknisk og økonomiske vurderingene NVE mener at en 132/33 kv transformator i Strupen er det beste teknisk og økonomiske alternativet for tilknytning av ny produksjon i Langvatnområdet. Dette er et fremtidsrettet tiltak som imøtekommer både de konsesjonsgitte kraftprodusentenes behov for nettilknytning, og tilrettelegger for nettilknytning av ytterligere produksjon i området. NVE mener en 33 kv kabel på hele strekningen mellom Leiråga og Strupen er den beste løsningen. Det er ikke stor teknisk eller økonomisk forskjell på alternativene. NVE mener en 33 kv overføring vil tilrettelegge for mer kraft uten at det medfører ytterligere ulemper. I tillegg mener NVE at ved å redusere antall overganger fra kabel til luftledning reduseres antall komponenter som kan feile, og kabel vurderes i dette tilfellet som den beste tekniske løsningen. NVE mener en 22 kv kraftoverføring fra Gjervalåga til Leiråga er en god teknisk og økonomisk løsning. Ved en eventuell konsesjon til 33 kv spenning videre fra Leiråga til Strupen transformatorstasjon vil en 22/33 transformator i Leiråga kraftverk kun være marginalt dyrere enn en 33 kv kraftoverføring fra Gjervalåga til Leiråga. Ut i fra en teknisk og økonomisk vurdering mener NVE at det er fornuftig at Strupen transformatorstasjon med tilhørende nettilknytninger som omsøkt bygges. 3.2 Sikkerhetsanalyse Strupen transformatorstasjon er planlagt plassert i et område som i følge gjennomførte ROS-analyser kan være utsatt for kvikkleire og ustadige grunnforhold. Det kommer fram i søknaden at det knytter seg en viss usikkerhet til grunnforholdene i området. Transformatorstasjonen skal legges på nivå med Langvatnet, og området er fuktig og myrlendt. Det er krav om fysisk beskyttelse av transformatorer, og NVE ønsker derfor å understreke som ROS-analysen påpeker, at det må foreligge faglige geotekniske vurderinger av området før bygging av transformatorstasjonen kan starte. NVE mener at arbeidet Helgelandskraft har gjort i forkant av søknaden når det kommer til risiko og sårbarhet er god. I gjennomført ROS-analyse er det avdekket forhold som er viktig for ytterligere undersøkelser og utgreininger før arbeidet med bygging av transformatorstasjonen kan igangsettes. NVE vil ved en eventuelt konsesjon sette vilkår om miljø-, transport- og anleggsplan (MTA). MTAplanen vil sørge for nødvendige undersøkelsene blir gjennomført, og at anlegget blir bygd i henhold til geotekniske anbefalinger 3.3 Arealbruk og visuelle virkninger Strupen transformatorstasjon Strupen transformatorstasjon vil bli liggende i en dal kalt Djupdalen. Det er lite bebyggelse i området, og Helgelandskraft skriver at tiltaket ikke vil medføre vesentlige endringer i landskapsbildet. Stasjonen er planlagt i nær tilknytning til Snefjellåveien, men stasjonen vil bli oppført ett nivå lavere enn veien. Dette vil etter NVEs syn redusere landskapspåvirkningen fra veien. Helgelandskraft skriver at det verken er friluftsliv- eller rekreasjonsinteresser i det berørte området, og at stasjonene vil være godt tilpasset det aktuelle området. Nærmeste bolighus er ca. 200 meter unna det nye stasjonsbygget, og NVE mener derfor at anlegget ikke medfører ulemper av betydning for bygget. NVE mener at verken elektromagnetisk felt eller støy vil være et aktuelt tema i denne saken. Nordland fylkeskommune skriver at høy estetisk kvalitet må vektlegges. Foruten om dette har det ikke kommet inn noen høringsuttalelser som kommenterer at tiltaket vil medføre visuelle eller arealmessige konsekvenser. Strupen transformatorstasjonen vil bli oppført som et todelt bygg med en

19 Side 19 transformatorcelle og et kontrollbygg, se figur 5. Transformatorcellen vil bli oppført i betong, mens kontrollbygningen enten vil bli oppført med vedlikeholdsfrie elementplater eller i betong. Begge bygningene vil ha et areal på 65 m 2 hver. Transformatorstasjonen skal plasseres lavt i terrenget, noe som etter NVEs vurdering vil minimere de visuelle virkningene at tiltaket. NVE mener det nye stasjonsbygget ikke vil endre omgivelsene vesentlig, og at stasjonen er hensiktsmessig plassert i nær tilknytning til vei og kraftledninger. Figur 5: Eksempel på utforming av bygg. Planlagt transformatorstasjon havner innenfor et område som i kommuneplanens area del for Rana kommune er regulert til massetak. I bestemmelse av 3 for råstoffutvinning står det Nye anlegg for eller fradeling for uttak av masse eller råstoff, vesentlig i utvidelse av slike tiltak, eller andre tiltak nevnt i PBL 81, 86a, 8b og 93 kan ikke finne sted før området inngår i reguleringsplan. I uttalelse til Helgelandskrafts konsulent i Norconsult skriver Rana kommune følgende både fradeling av tomt og bygging av trafo krever dispensasjon fra reguleringsplankravet i kommuneplanens arealdel. NVE gjør oppmerksom på at kraftoverføringsanlegg som gis anleggskonsesjon etter energiloven er unntatt fra plan- og bygningslovens planbestemmelser, jf. pbl. 1-3 NVE mener det aktuelle bygget faller inn under unntaket i pbl. 1-3, og det skal derfor heller ikke byggesaksbehandles av kommunen. Helgelandskraft ønsker å bygge en ca. 100 meter lang og 4 meter bred adkomstvei fra Snefjellåveien inn til Strupen transformatorstasjon, se figur 6. Helgelandskraft skriver i konsesjonssøknaden at de vil søke Rana kommune om adkomstveien, og at veien vil bli bygd etter kommunes krav til siktforhold og lignende. I e-post av skriver Helgelandskraft at de ønsker at behandlingen av adkomstveien blir gjort samtidig med behandlingen av de elektriske anleggene. NVE har i medhold av energiloven rett til å gi konsesjon til tilhørende anlegg. NVE sendte e-post til Rana kommune den hvor Rana kommune blir forespurt om de ønsker å uttale seg til at NVE foretar en samtidig behandling av de elektriske anleggene og adkomstveien. NVE ba om en eventuell uttalelse innen NVE har ikke mottatt noen uttalelse fra Rana kommune. Siden veien var vist på kart og omtalt i konsesjonssøknaden, og adkomst til stasjonsområdet er nødvendig for å realisere prosjektet, mener NVE at det er fornuftig at det gis konsesjon til adkomstvei samtidig som det eventuelt gis konsesjon til de elektriske anleggene. NVE mener at veien ikke vil medføre visuelle endringer i området. Helgelandskraft vil søke Rana kommune om avkjørselstillatelse fra Snefjellåveien.

20 Side 20 Figur 6: Adkomstvei fra Snefjellåveien til Strupen transformatorstasjon. Behovet for areal er ca. 2,5 daa, dette inkluderer ny adkomstvei og justering eller oppføring av master i forbindelse med ledningsinnføringen til den nye stasjonen. Anlegget bygges i et område med lite bebyggelse, i et område som verken blir brukt til friluftsliv eller rekreasjon og i nærheten av annen infrastruktur. NVE mener tiltaket ikke vil ha særlige konsekvenser for friluftsliv eller rekreasjon, og vurderer de visuelle virkningene av tiltaket som små. Etter en samlet vurdering mener NVE at anlegget vil medføre moderate visuelle konsekvenser for landskap og omgivelser. Leiråga Strupen Kabelen skal hovedsakelig legges i eksisterende vei eller veiskulder, men på deler av traseen vil skog eller myrlendte skogsområder bli berørt. Langs kabeltrasé må det båndlegges et belte på seks meter. Der kabelen legges i vei eller veiskulder er det ikke nødvendig å båndlegge nytt areal. Beregninger gjort av Miljøkraft Nordland viser at nytt båndlagt areal for kabelen vil være ca. 44 daa. I anleggsperioden og den første tiden etter endt anleggsarbeid, vil det være synlige virkninger av kabelanlegget. Med tiden vil områdene gro igjen, og NVE mener at tiltaket ikke vil medføre langsiktige negative visuelle virkninger. Alternativt søker Miljøkraft Nordland om en kabel-luftledning-kabel. Luftledningen er planlagt i skog ved Bordvedåga, opp fjellsiden ved Tverrberget og videre over myrlendt skog til en gård ved Snefjellåga. Kabelendemasten er planlagt nord for gården. Langs ledningstrasé båndlegges et belte på totalt 15 meter. Ved dette alternativet vil nytt båndlagt areal være ca. 98 daa. Flere av høringsuttalelsene NVE har mottatt ønsker at det kables på hele strekningen. Kostnadsforskjellene mellom kabel hele veien og innskutt luftledning er minimale. Dette alternativet er også prioritert av Miljøkraft Nordland AS. NVE vurderer at en kabel vil være et bedre alternativ enn luftledning når det kommer til tiltakets arealbruk og visuelle virkninger. Leiråga kraftverk har fått vassdragskonsesjon, og de elkrafttekniske anleggene skal plasseres i konsesjonsgitt bygg. Kraftverket planlegges bygd i dagen ved Melfjordveien, like ved Leiråga elv. Kraftverket er av NVE vurdert i notatet Bakgrunn for vedtak av , se NVE ref Gjervalåga Leiråga Fjellkraft søker om en luftledning bygd med H-master i tre og isolatorer i glass. Gjennomsnittlig høyde for mastene er 6-12 meter og bredden vil være 1-1,5 meter. Langs ledningstrasé båndlegges det

21 Side 21 et belte på 15 meter. Langs kabeltrasé må de båndlegge et belte på 6 meter. Dette gir en samlet arealavståelse på omtrent 14 daa. I uttalelse til søknaden vektlegger Fylkesmannen i Nordland at tekniske inngrep må samles. Fylkesmannen i Nordland, Rana kommune og grunneier skriver at fjellområdet Tjønnfjellet Melfjellet Leiråfjellet benyttes til friluftsliv, og en ledningen over tregrensen vil virke negativ på naturopplevelsen. Det åpne fjellandskapet over tregrensen er sårbart for inngrep, og de mener derfor at tekniske inngrep bør samles langs fylkesveien. NVE ba på bakgrunn av innkomne høringsuttalelser Fjellkraft vurdere å legge kraftoverføringen langs eksisterende fylkesvei, og ikke igjennom uberørt natur som deler av trasé opprinnelig var søkt. Fjellkraft svarer på NVEs henvendelse i brev av Etter å ha vurdert alternativet mener Fjellkraft at dette ville være et godt alternativ, og den søkte Fjellkraft om et trasé langs fylkesvei. Ledningen vil følge fylkesvei over fjellet til Melfjordbotn, og siden ledningen går langs vei vurderer Fjellkraft at det vil bli liten eller ingen påvirkning på byggeforbudsbeltet. Fjellkraft trekker den opprinnelige omsøkte løsningen. I høringen av tilleggssøknaden skriver Per A. Sperstad at en ledning langs fylkesveien vil gi negativ landskapspåvirkning i det åpne landskapet. Landskapet hvor ledningen skal gå er åpent og vegetasjonsfattig, og ledningen vil derfor være godt synlig i dette området, se figur 7. Figur 7: Landskapet over Melfjellet. Foto: Per A. Sperstad For å få til størst mulig harmoni mellom vei og ledning ønsker Fjellkraft at ledningen følger veiens føring. Ved å avpasse stolpehøyde og lengde på spennene vil den visuelle påvirkningen fra ledningen kunne reduseres. Fjellkraft skriver at de vil unngå unødvendige kryssinger av fylkesveien, og legge ledningen slik at den harmoniseres best mulig med omgivelsene. Ledningen er planlagt gjennom et åpent landskap, og NVE mener det en viktig med god planlegging av ledningstraseen. NVE vektlegger at man ved å legge ledningen langs fylkesveien vil kunne unngå inngrep i uberørte områder. Ledningen vil også være lettere tilgjengelig, noe som etter NVEs vurdering vil gjøre arbeider med ledningen lettere og medføre mindre behov for terrengtransport. NVE mener at selv om ledningen vil bli synlig for de som bruker veien, vil de visuelle virkningene av tiltaket være moderate. NVE mener det er fornuftig at ledningen legges langs vei slik at inngrep samles. Ved 33 kv spenning fra Leiråga til Strupen transformatorstasjon, må Fjellkraft ha en 22/33 kv transformering i Leiråga kraftverk. Fjellkraft skriver at de planlegger en innendørs plassering av anlegget, og ønsker at anlegget integreres med det øvrige apparatanlegget for Leiråga kraftverk. Fjellkraft skriver at de vil koordinere dette arbeidet med Miljøkraft Nordland. En transformator i Leiråga vil ikke endre areal for Leiråga kraftverk, og NVE mener den ikke vil medføre noen visuelle endringer i området.

22 Side 22 Det er ingen bolighus nær planlagte Strupen transformatorstasjon eller nær Miljøkraft Nordland og Fjellkrafts kraftoverføringstraseer, og magnetfelt er dermed ikke relevant tema i denne saken. Statens vegvesen stiller i sin uttalelse til Miljøkraft Nordlands søknad tekniske og formelle krav til utførelsen av gravearbeidet. Statens vegvesen krever at Miljøkraft Nordland søker om gravetillatelse, og tillatelse for kryssing av bro med kabelbro festet til brukertopp. Miljøkraft Nordland skriver i brev av at de vil søke Statens vegvesen om nødvendige tillatelser. Statens vegvesen skriver i sin uttalelse til Fjellkraft at de må kontakte vegevesenet og avtale nærmere vedrørende graving i vei. Plassering av master og ledningsspenn over vei og avkjørselsforhold avklares. NVE forventer at Miljøkraft Nordland og Fjellkraft søker om nødvendige tillatelser og utfører anleggsarbeidene i henhold til Statens vegvesens tekniske og formelle krav dersom det gis konsesjon etter energiloven. 3.4 Naturmangfold I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Det skal fremgå av begrunnelsen av vedtaket hvordan prinsippene om bærekraftig bruk er anvendt som retningslinjer. De aktuelle tiltakenes betydning for forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer eller arter, jf. naturmangfoldloven 4 og 5 skal drøftes der det er aktuelt. Miljøkonsekvensene av tiltakene skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til de planlagte tiltakene og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies Vurderinger av konsekvenser for naturmangfold Vurderinger av konsekvenser for naturmangfold av bygging kraftledninger og transformatorstasjon knytter seg i all hovedsak til direkte arealbeslag i områder og påvirkning av naturtyper med rik eller sårbar vegetasjon. Luftledning kan medføre en risiko for fuglekollisjon, og i anleggsfasen vil aktivitet og terrenginngrep kunne forstyrre fugl og annet dyreliv og medføre at dyrene trekker bort fra områdene hvor aktiviteten foregår. Naturmangfoldloven 8 - kunnskapsgrunnlaget Kunnskapsgrunnlaget for vurderingen av konsekvenser for naturmangfold omfatter registreringer i Naturbase, Artskart og Norsk Rødliste SWECO har vurdert hvordan en ledning mellom Leiråga og Strupen vil kunne påvirke fugl. Helgelandskraft orienterte Fylkesmannen i Nordland om tiltaket før konsesjonssøknaden ble sendt NVE. NVE mener at kunnskapsgrunnlaget om naturmangfold er tilstrekkelig for å fatte vedtak etter energiloven. Arter Helgelandskraft skriver at 15 meter sørøst for planlagt transformatorstasjon er det i Artsdatabanken registrert et mulig funn av sopparten Gammelgranskål. Arten er i Norsk rødliste registrert som nær truet. Denne type soppart lever på gammel gran i myr og flomskog. Planlagt transformatorstasjon vil etter Helgelandskraft vurdering i svært liten grad komme i berøring med myr og flomskog. Fylkesmannen i Nordland har i uttalelsene til Helgelandskraft kommenterte at så fremt konflikter til forekomst av nær-truet lav-art på myr-granskog unngås, har Fylkesmannen ingen merknader til søknaden. Stasjonen plasseres ca. 15 meter unna registrerte lav-art, og stasjonen vil ikke komme i berøring med gammel myr-granskog. Fylkesmannen i Nordland og Nordland fylkeskommune skriver at den rødlistede Carabus nitens ble observert i 2009 mellom Leirdalsvatnet og Melfjordveien. Ved å legge ledningstrasé mellom Gjervalåga og Leiråga langs fylkesveien skriver Fjellkraft at habitatet til billearten ikke vil bli

23 Side 23 påvirket. Fylkeskommunen har ikke omtalt at billearten vil bli berørt i uttalelsen til tilleggssøknaden. NVE legger til grunn at ved å legge ledningen langs fylkesvei vil billearten ikke bli påvirket av tiltaket. Naturtyper Jordkabeltraseer fra Leiråga til Strupen er planlagt i nærheten av Glomådeltaet som ligger nordvest for Langvatn, se figur 5. Glomådeltaet er et landskapsvernområde. I Miljødirektoratets naturbase står det at deltaområdet representerer et særegent deltalandskap av en størrelsesorden som det knapt finnes maken til i Nord-Norges innenlandsstrøk, og som også er sjelden i landsmålestokk. Deltasystemet er fremdeles under naturlig utvikling, og har et rikt og meget variert fugleliv. De botaniske verneverdiene i området er også betydelige, og deltaet ble i Fylkesmannens utkast til verneplan for myrer i Nordland vurdert som vernverdig i fylkessammenheng. Deltaet er 5-6 km langt og om lag 1,5 km bredt. Deltaet ble i 2011 en del av Ramsar konvensjonen. Dette er en internasjonal avtale som forplikter partene til å ta vare på den økologiske tilstanden av Ramsar områdene. Ramsar områder har internasjonal betydning for bevaring av arter og naturtyper. Rana kommune skriver i uttalelsen til konsesjonssøknaden Leiråga-Strupen at kraftledningen vil berøre Ramsar område. NVE ba Miljøkraft Nordland om tilleggsinformasjon der de beskriver hvordan Ramsar området eventuelt vil bli berørt av tiltaket. Miljøkraft Nordland skriver i e-post av at Ramsar området ikke vil berøres. Miljøkraft Nordland skriver at de vil ta hensyn til verneinteresser, reindrift og fugl i anleggsfasen, og anser at tiltaket ikke vil medføre særlig påvirkning på naturinteresser. NVE legger til grunn at omsøkt bygging av jordkabel ikke kommer i konflikt med Ramsar området, verken arealmessig eller med tanke på fuglelivet. NVE vil ved en eventuell konsesjon sette vilkår om en miljø,- transport- og anleggsplan hvor dette eventuelt må omtales nærmere. Figur 5: Oversikt over naturtyper.