Søknad om anleggskonsesjon

Transkript

1 Fjellkraft Produksjon AS Søknad om anleggskonsesjon for Produksjonsradial for Gjervalåga kraftverk November 2012 Utarbeidet av Sweco Norge AS

2 1. GENERELLE OPPLYSNINGER Presentasjon av tiltakshaver Søknadens omfang Anleggenes beliggenhet Søknad om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse Private interesser og grunneiere Behov for tillatelse etter annet lovverk Begrunnelse for tiltak Generelt Kraftsystemplan Forarbeider Forberedende planlegging Fellesføringer Forhåndsmelding Framdriftsplan Investeringskostnader Investeringens virkning på overføringstariffen Avbruddskostnader Forhold til offentlige planer og nasjonale føringer Beskrivelse av tiltaket Generelt Primært omsøkt løsning Endringer i eksisterende nett Eksisterende og nye konsesjoner Tekniske opplysninger Alt kv spenningsnivå Alt kv spenningsnivå Kostnadsoverslag Alt kv spenningsnivå Alt kv spenningsnivå Beskrivelse av ikke omsøkte traséføringer Luftlinje hele veien fra Gjervalåga(A) til Leiråga (c) Kabeltrase hele veien fra Gjervalåga(A) til Leiråga (c) Opprinnelig løsning, tilknytning til Rødøy-Lurøys distribusjonsnett i Melfjordbotn Virkning for miljø, natur og samfunn Kulturminner

3 5.2 Naturverdier Reindrift Arealbehov Elektromagnetiske felt og helse Transport- og anleggsbeskrivelse Andre tekniske anlegg som må hensyntas Næringsliv og sysselsetning Sikkerhet og beredskap Avbøtende tiltak Vedlegg

4 1. GENERELLE OPPLYSNINGER 1.1 PRESENTASJON AV TILTAKSHAVER Fjellkraft er en av Norges største utviklere av småkraftverk og har ca. 170 småkraftverk i drift, under bygging eller under planlegging. Samlet produksjon for de planlagte kraftverkene er ca. 2 TWh. Selskapet er et heleid datterselskap i Nordkraftkonsernet. Nordkraft er et offentlig eid kraftselskap med hovedkontor i Narvik. Konsernet disponerer kraftproduksjon og uttaksrettigheter på til sammen 1 TWh per år. For ytterligere informasjon om Fjellkraft AS og Nordkraft AS vises til og Fjellkraft AS. Org. Nr Postboks Narvik Kontaktperson: Simon Stokvold Tlf , simon.stokvold@fjellkraft.no 1.2 SØKNADENS OMFANG Fjellkraft AS søker herved om følgende tillatelse i medhold av Energiloven av 29. juni 1990 nr. 50, med tilhørende forskrift av 7. desember 1990 nr. 959: Tiltak: ca. 8,2 km luftlinje og 2,2 km kabeltrase for tilknytning av Gjervalåga kraftverk til Leiråga Kraftverk. Tiltakene er nærmere beskrevet i kapittel ANLEGGENES BELIGGENHET De omsøkte anleggene ligger i Rødøy og Rana kommuner i Nordland fylke, lokalisert like sørøst for tettstedet Melfjordbotnen innerst i Melfjorden, og ca. 30 km i luftlinje nordvest for Mo i Rana. Figur 1 viser geografisk plassering av de omsøkte tiltak. 3

5 Figur 1 - Oversiktskart 1.4 SØKNAD OM EKSPROPRIASJONSTILLATELSE OG FORHÅNDSTILTREDELSE Fjellkraft AS tar sikte på å oppnå frivillige avtaler med de berørte grunneierne, se kap 1.5. For eventuelle tilfeller der frivillige forhandlinger ikke fører fram, søkes det i medhold av oreigningsloven av 23. oktober 1959, 2 punkt 19, om tillatelse til ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de elektriske anleggene, herunder rettigheter for all nødvendig adkomst/transport. Samtidig ber vi om at det blir fattet vedtak om forhåndstiltredelse etter oreigningsloven 25, slik at arbeidet med anlegget kan påbegynnes før skjønn er holdt. Dette er begrunnet med tidspress for gjennomføring mtp regler og reguleringer angående grønne sertifikater for fornybar kraftproduksjon. 1.5 PRIVATE INTERESSER OG GRUNNEIERE Det er utarbeidet eiendomsoversikt med berørte grunneiere/eiendommer for den omsøkte traseen, se vedlegg 3. Parallelt med saksbehandlingen vil Fjellkraft AS som prosjektansvarlig holde private interessenter, Rødøy kommune, Rana Kommune og andre berørte parter informert om tiltaket. Det er etablert kontakt med gjeldende reinbeitedistrikt, se kapittel BEHOV FOR TILLATELSE ETTER ANNET LOVVERK Tiltakene er vurdert i forhold til følgende lovverk: Plan- og bygningsloven 4

6 Elektriske anlegg og kraftledninger som har vært konsesjonsbehandlet etter energiloven er unntatt fra en rekke av plan- og bygningslovens (pbl) byggesaksbestemmelser, jfr. forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker (SAK) 7. I pbl 1-3 Tiltak som er unntatt fra loven fastlås det at for anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi som nevnt i energiloven 3-1 tredje ledd gjelder bare kapittel 2 Krav om kartgrunnlag, stedfestet informasjon mv og 14 Konsekvensutredninger for tiltak og planer etter annet lovverk. Dette gir at det ikke kreves byggesøknad etter pbl 20-4 for slike anlegg. Det påligger imidlertid tiltakshaver å avklare tiltaket mot planbestemmelsene og sørge for at tiltaket utføres i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av bygningsloven. Kabeltraséer forutsettes i hovedsak forlagt tett ved andre inngrep. Luftlinjetraseer er planlagt i korteste mulig trase over fjellovergangen Melfjellet. Tiltaket ventes ikke å komme i konflikt med reguleringsplaner. Høyspenningsanleggene som omfattes av denne søknaden kommer ikke inn under forskrift om konsekvensutredninger av 26. juni 2009, og det foreligger derved ikke plikt til å foreta konsekvensutredning. Lov om kulturminner Det vises til kapittel 5.1 Lov om naturvern Det vises til kapittel 5.2 Lover om sikkerhet og helse Det vises til kapittel 5.5 Forurensningsloven Tiltakene ventes ikke å gi økt forurensning. 5

7 2. BEGRUNNELSE FOR TILTAK 2.1 GENERELT Gjeldende tiltak skal besørge nettilknytning for Gjervalåga kraftverk. Denne konsesjonssøknaden omhandler kraftlinje og kabelanlegg fra Gjervalåga og frem til Leiråga kraftverk, hvor en annen omsøkt nettilknytning vil ivareta den endelige tilknytningen til nettet. Denne søknaden er således avhengig av nettilknytningssøknaden tilhørende Leiråga kraftverk for den siste biten fram til tilknytningspunktet i Strupen. For å få levert den produserte energien til kraftnettet vil det etableres nytt tilknytningspunkt til regionalnettslinje ved Strupen. Gjeldende linje er Sjona - Langvatn 132 kv tilhørende Helgelandskraft. Det vil her bli etablert en ny transformatorstasjon. Denne er konsesjonssøkt av Helgelandskraft (Strupen transformatorstasjon). 2.2 KRAFTSYSTEMPLAN Kraftsystemutredning for Helgeland , Hovedrapport. Aktuell strekning er nevnt i kapittel E: E) Langvassgrenda: I dette området er det planer om produksjon på til sammen ca. 35 MW og 113 GWh/år. Også her vil noen av kraftverkene kunne mate inn i eksisterende distribusjonsnett, men en full utbygging i området vil kreve et felles 22 kv produksjonsnett som tilknyttes sekundærstasjon. Det er da to muligheter. Den ene er å bygge nett østover, med en ny sekundærstajon i Røvassdal (merket med 5 i figur 6.12), innskutt på samme 132 kv-linje som nevnt under pkt. D over. Den andre muligheten er å bygge nett sørøver til en Kraftsystemutredning Grunnlagsrapport Helgeland Side 100 transformatorstasjon ved Strupen (merket med 4 i figur 6.12), innskutt på eksisterende 132 kv-linje mellom Sjona og Langvatn kraftstasjoner. Transformatorstasjonene merket 4 og 5 i figuren er altså ment som gjensidige alternativer, der bare den ene tenkes realisert. Av kraftverkene i dette området har følgende fått konsesjon: Snefjellåga (2,7 MW og 7,9 GWh/år), Ravnåga (1,2 MW og 5,8 GWh/år) og Leiråga (7,8 MW og 25,7 GWh/år). Snefjellåga og Ravnåga vil kunne mate inn i distribusjonsnettet, forutsatt henholdsvis ny kabelforbindelse og spenningsbooster. Leiråga kraftverk vil imidlertid ikke kunne mate inn i distribusjonsnettet. De kraftverkene som er konsesjonssøkt i området er Gjervalåga (6,9 MW og 25,2 GWh/år), Bordvedåga (5,0 MW og 15,2 GWh/år) og Rausandaksla (4,8 MW og 12,6 GWh/år). Av disse ligger Gjervalåga egentlig utenfor utredningsområdet (i Rødøy kommune), men tenkes altså tilknyttet via Langvatn-området. Det er Mo Industripark (MIP) som er regionalnettseier i området mellom Saltfjellet og Svabo transformatorstasjon i Mo i Rana, og det er dermed MIP som har tilknytningsplikten på dette nettnivået. Det betyr at all produksjon i området som ikke kan tilknyttes distribusjonsnettet eller via HelgelandsKrafts koblingsstasjon i Storforshei vil måtte tilknyttes MIPs regionalnett, evt. via nye transformatorstasjoner og regionalnettslinjer som beskrevet over. Dette gjelder områdene A og D, og dessuten område B dersom tilknytning skjer direkte i transformatorstasjon, samt område E dersom tilknyting skjer mot Røvassdal og ikke mot Strupen. En eventuell innmating på forbindelsen Sjona Langvatn forutsetter tiltak i regional- eller sentralnett, pga. flaskehals mellom Langvatn og Svabo, og til tider også mellom Sjona og Langvatn. Det planlegges en tverrforbindelse i Salten, mellom Halsa og Svartisen, som vil bidra til å løse dette problemet. Det må imidlertid også foretas tiltak på forbindelsen Langvatn Svabo. Dette er nærmere beskrevet i kap Gjeldende tiltak er altså tenkt tilknyttet Miljøkraft Nordlands tilknytningsforbindelse fra Leiråga til ny transformatorstasjon ved Strupen (konsesjonssøkt av Helgelandskraft) 6

8 3. FORARBEIDER 3.1 FORBEREDENDE PLANLEGGING Tiltakene har bakgrunn i gitt vassdragskonsesjon for Gjervalåga kraftverk, og evakuering av produsert energi fra dette. Kabel og linjetrase som skal opprettes er ennå ikke detaljprosjektert, og det må derfor påregnes at det kan komme mindre endringer underveis. Fjellkraft vil imidlertid bidra til å opprettholde en god dialog med alle berørte parter under fortsettelsen av prosjektet. 3.2 FELLESFØRINGER Fellesføringer er ikke planlagt. 3.3 FORHÅNDSMELDING Plikten til å forhåndsmeldte elektriske anlegg er i forskriftens 2.1 avgrenset til å gjelde anlegg med 132 kv eller høyere driftsspenning, og en lengde på mer enn 20 km. Det skal derfor ikke utarbeides forhåndsmelding i forbindelse med denne konsesjonssøknaden. 3.4 FRAMDRIFTSPLAN Følgende tidsplan skisseres: Konsesjonssøknad sendes høst 2012 Detaljprosjektering: vinter/vår 2012/13 Kraftlinjer: Bygging av luftlinjer: sommer/høst 2013 Endelig tidsplan tilpasses utbyggingsplaner for kraftverkene 3.5 INVESTERINGSKOSTNADER Investeringskostnader for tiltaket er anslått til 5,7 eller 6,2 MNOK, avhengig av valgt spenningsnivå. Kostnadsestimat er vist mer utfyllende i kapittel INVESTERINGENS VIRKNING PÅ OVERFØRINGSTARIFFEN Da tiltakene er en produksjonsradial vil ikke tiltaket gi endring i nettariffer eller inntektsramme for nettselskapet. 3.7 AVBRUDDSKOSTNADER Tiltaket vil ikke gi avbruddskostnader 3.8 FORHOLD TIL OFFENTLIGE PLANER OG NASJONALE FØRINGER Utdrag fra Rødøy kommunes arealdelplan er vist i Figur 2. De planlagte tiltak er plassert i område med reguleringsplan og område LNF-A, hvor det er generelt byggeforbud forbud mot spredt bebyggelse. 7

9 Figur 2 - Utdrag fra Rødøy kommunes arealdelplan Rødøy kommunes arealplan: &MId3=52 Det areal der tiltaket er inne i Rana kommune er området regulert som LNF område. Rødøy kommune og Rana kommune blir høringsparter i konsesjonsprosessen. 8

10 4. BESKRIVELSE AV TILTAKET 4.1 GENERELT Tilknytningen er tenkt løst med luftlinje og kabel. Det omsøkes kun et trasealternativ, men to forskjellige spenningsnivåer. Endelig spenningsnivå vil være avhengig av hvilken sekundærspenning som velges for Strupen transformatorstasjon. Traseløsning for de to forskjellige spenningsnivå vil være identisk. 4.2 PRIMÆRT OMSØKT LØSNING Oversiktskart gitt i vedlegg 1 viser omsøkt trase, med følgende punkter: A: Gjervalåga B: Inntak Leiråga C: Leiråga kraftverk Trase vil gå i luftlinje fra A ved Litlvatnet i sørøstlig retning mot Tindvatnet og så sørover mot punkt B, hvor det etableres en kabelendemast. Kabeltrase vil så krysse vei, og følge rørgate for Leiråga kraftverk på nordsiden av vei sørøstover mot C. Strekningen der det forlegges kabel (B-C) er således i sammenheng med inngrepet som gjøres for å etablere rørgate til Leiråga. lengde ledningstype [km] A-B 8,2 Luftlinje B-C 2,2 Kabel Sum: 10,4 Løsning er vist i kart i vedlegg ENDRINGER I EKSISTERENDE NETT Tiltaket krever få endringer i eksisterende nett utover de som allerede må iverksettes i forbindelse med nettilknytning for Leiråga, hvor det må etableres ny transformatorstasjon i regionalnettet ved Strupen EKSISTERENDE OG NYE KONSESJONER Det er ingen eksisterende anleggskonsesjoner i forbindelse med tiltaket. Henvisning til eksisterende vassdragskonsesjon for Leiråga kraftverk: Leiråga kraftverk NVE konsesjonshaver Miljøkraft Nordland AS Henvisning til eksisterende vassdragskonsesjon for Gjervalåga kraftverk: Gjervalåga kraftverk NVE konsesjonshaver Fjellkraft AS 9

11 Henvisning til omsøkt anleggskonsesjon for nettilknytning av Leiråga Kraftverk: Leiråga kraftverk NVE konsesjonssøker Miljøkraft Nordland AS Henvisning til omsøkt anleggskonsesjon for ny transformatorstasjon i Strupen: Strupen transformatorstasjon NVE konsesjonssøker Helgelandskraft AS 4.5 TEKNISKE OPPLYSNINGER Alt kv spenningsnivå 22 kv luftlinje Nominell spenning 24 kv Driftsspenning 22 kv Lengde luftlinje 8,2 km Linetype og tverrsnitt FeAl 70 Mastetype H mast i tre, bredde 1-1,5 m Normal mastehøyde 6-12 m Opphengstype Planoppheng Isolatorer Hengeisolatorer i glass, alt. Kompositt Toppline Hvis prosjektering viser det nødvendig, Feal 25 Ryddebelte 10 m Byggeforbudsbelte 15 m Nominell ytelse linje* Ca. 17 MVA *ved 20 C omgivelsestemperatur Anleggene vil ikke kreve permanente bianlegg av noen art. 22 kv jordkabelanlegg Nominell spenning 24 kv Driftsspenning 22 kv Lengde jordkabelanlegg 2,2 km Kabeltype og tverrsnitt PEX isolert for 22 kv, TSLF 3x1x150 AQ Kabelforlegning Trekant Byggeforbudsbelte 6 m Nominell ytelse kabel Ca. 13 MVA Anleggene vil ikke kreve permanente bianlegg av noen art Alt kv spenningsnivå 33 kv luftlinje Nominell spenning 24 kv Driftsspenning 22 kv Lengde luftlinje 8,2 km Linetype og tverrsnitt FeAl 50 10

12 Mastetype H mast i tre, bredde 1,5-2,5 m Normal mastehøyde 6-12 m Opphengstype Planoppheng Isolatorer Hengeisolatorer i glass, alt. Kompositt Toppline Hvis prosjektering viser det nødvendig, Feal 25 Ryddebelte 10 m Byggeforbudsbelte 15 m Nominell ytelse linje* Ca. 20 MVA *ved 20 C omgivelsestemperatur Anleggene vil ikke kreve permanente bianlegg av noen art. Figur 3- Bæremast, vinkelmast og endemast 33 kv jordkabelanlegg Nominell spenning 36 kv Driftsspenning 33 kv Lengde jordkabelanlegg 2,2 km Kabeltype og tverrsnitt PEX isolert for 36 kv, TSLF 3x1x150 AQ Kabelforlegning Trekant Byggeforbudsbelte 6 m Nominell ytelse kabel Ca. 15,6 MVA Anleggene vil ikke kreve permanente bianlegg av noen art. 4.6 KOSTNADSOVERSLAG Alt kv spenningsnivå 11

13 Tabell 1 - Estimerte investeringskostnader for primært omsøkt løsning lengde ledningstype type Tverrsnitt Kost. pr km kostnad Alternativ 1 [km] [kkr] [kkr] A-B 8,2 Linje Feal B-C 2,2 Kabel TSLF Sum: 10, Apparatanlegg i tilknytningspunkt Leiråga: ca 150 kkr I tillegg til dette vil det komme kostnader for anleggsbidrag for Leiråga s tilknytning til nettet. Da dette må samkjøres med Leiråga og således er avhengig av utfallet av konsesjonssøknaden der er det vanskelig å estimere noe nøyaktig tall. Kostnadsanslagene har prisnivå 2012 og inkluderer planlegging, administrasjon og gravekostnader. Kostnadsanslagene inkluderer ikke byggelånsrenter, merverdiavgift og arkeologiske undersøkelser. Usikkerheten i kostnadene er anslått til 10 % til + 15 % Alt kv spenningsnivå Tabell 2 - Estimerte investeringskostnader for primært omsøkt løsning lengde ledningstype type Tverrsnitt Kost. pr km kostnad Alternativ 2 [km] [kkr] [kkr] A-B 8,2 Linje Feal B-C 2,2 Kabel TSLF Sum: 10, Apparatanlegg i tilknytningspunkt Leiråga: ca 180 kkr I tillegg til dette vil det komme kostnader for anleggsbidrag for Leiråga s tilknytning til nettet. Da dette må samkjøres med Leiråga og således er avhengig av utfallet av konsesjonssøknaden der er det vanskelig å estimere noe nøyaktig tall. Kostnadsanslagene har prisnivå 2012 og inkluderer planlegging, administrasjon og gravekostnader. Kostnadsanslagene inkluderer ikke byggelånsrenter, merverdiavgift og arkeologiske undersøkelser. Usikkerheten i kostnadene er anslått til 10 % til + 15 %. 4.7 BESKRIVELSE AV IKKE OMSØKTE TRASÉFØRINGER Luftlinje hele veien fra Gjervalåga(A) til Leiråga (c) Det er vurdert luftlinjetrase på hele strekningen mellom A Gjervalåga og C Leiråga. Løsningen er akseptabel, men i og med at det uansett skal etableres en rørgate for Leiråga vil det være hensiktsmessig å samordne inngrep og etablere kabeltrase. * Rørgate skal etableres, kabeltrase vil bli usynlig 12

14 * Kabelendemast må uansett etableres * Kostnadsforskjell mellom luftlinje og kabel blir små i og med at inngrepene samkjøres * Mindre båndlagt areal Kabeltrase hele veien fra Gjervalåga(A) til Leiråga (c) Det er vurdert kabeltrase på strekningen mellom A Gjervalåga og C Leiråga. Denne løsningen anses ikke som særlig hensiktsmessig grunnet åpent fjellandskap, myrer og vannkryssinger på strekningen. Da luftlinje anses som teknisk enklere er det blitt den primære løsningen over fjellet Opprinnelig løsning, tilknytning til Rødøy-Lurøys distribusjonsnett i Melfjordbotn Opprinnelig var det tiltenkt tilknytning til Rødøy/Lurøys distribusjonsnett i Melfjordbotn, men det viser seg at nettet ikke har kapasitet til å ta imot den produserte kraften i Gjervalåga. Uten å gjennomføre forsterkninger har dette nettet kun kapasitet for omtrent 1 MW. Det nødvendige omfang og kostnader for oppgraderinger i Rødøy-Lurøys nett vil være langt større enn en enkel tilknytning mot Leiråga. Se vedlegg 5. 13

15 5. VIRKNING FOR MILJØ, NATUR OG SAMFUNN 5.1 KULTURMINNER Søk i Askeladden databasen viser ikke funn av fredede kulturminner i nærhet til omsøkt tiltak. Tiltakene ventes dermed ikke å skape konflikter med kulturminner. 5.2 NATURVERDIER Søk i gir ingen funn av verneinteresser eller andre viktige områder i konflikt med gjeldende tiltak. Se vedlegg 4 for utsnitt fra kartløsning på naturbase. 5.3 REINDRIFT Gjeldende tiltak ligger i området tilhørende Hestmannen/Strandtindene reinbeitedistrikt, og det er reinbeite og trekkleier i nærheten av tiltak. Det er etablert kontakt med reinbeitedistriktet og det er tidligere inngått avtale i forbindelse med opprinnelig utbyggingsplan. Reinbeitedistriktet vil kontaktes igjen for avklaring av denne løsningen. Det siktes mot å inngå enighet samt å etablere en avtale som regulerer interessene mellom utbygger og reinbeitedistriktet. 5.4 AREALBEHOV Langs de nye kabeltraséene må det normalt båndlegges et belte på 3 m fra senter av kabeltrasè, totalt 6 m Langs de nye luftlinjetraseene må det fastsettes et båndlagt belte på 7,5 m fra senter av trase, totalt 15 m. Ryddebelte i skog vil normalt være totalt 10 m. Tabell 3 - Nytt båndlagt areal nytt båndlagt lengde ledningstype Belte areal [km] [m] [m 2 ] A-B 8,2 Luftlinje 15, B-C 2,2 Kabel 6, Sum: 10, Som vist i Tabell 3 vil nytt båndlagt areal for primært omsøkt løsning være omtrent 14 dekar. I praksis vil dette ha liten eller ingen innvirkning på øvrige interessenter da store deler av dette vil være byggeforbudsbelte omkring luftlinjen der den går over relativt snaut fjell. Det vises for øvrig til kapittel 1.4 angående Søknad om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse 5.5 ELEKTROMAGNETISKE FELT OG HELSE Vurderinger for aktuelt prosjekt Statens stråleverns anbefalte utredningsgrense for magnetfelt er 0,4 µt som et gjennomsnitt over året. 14

16 Det er gjort indikative beregninger på elektromagnetiske felt fra linje og kabel. Resultatene viser at magnetfeltet for kabelanlegget så vidt går over utredningsgrensen i en avstand på mindre enn 2 meter fra senterlinjen, og for luftlinja er totalt neglisjerbar. Det er ingen bygninger eller installasjoner med varig opphold av mennesker innenfor disse avstandene. 5.6 TRANSPORT- OG ANLEGGSBESKRIVELSE All transport vil så langt som mulig bli lagt til eksisterende veinett. Det må påregnes noe økt trafikk på Melfjordveien og Langvassvegen i anleggsfasen. Det er spredte husstander og fritidsboliger langs Langvassvegen. Det vil være nødvendig med noe maskinell kjøring i terreng på for transport og bygging. Det vil etterstrebes å brukes så små maskiner som praktisk mulig for å minimere eventuelle spor i terrenget. 5.7 ANDRE TEKNISKE ANLEGG SOM MÅ HENSYNTAS Det er ingen andre berørte infrastrukturanlegg. 5.8 NÆRINGSLIV OG SYSSELSETNING Etablering av kraftanlegg i små samfunn vil på generelt grunnlag gi noe verdiskapning i lokalsamfunnet både i byggefase og driftsfase, ved økt sysselsetting og driftsinntekter. Erfaringsmessig vil lokale entreprenører og firma få deler av totalentreprisen. 5.9 SIKKERHET OG BEREDSKAP Området hvor anlegget er tenkt bygget er en fjellovergang med lite flora, og tidvis hardt vær på vinteren. Snø-, vind- og isings-forhold vil bli vurdert og hensyntatt ved prosjektering av anlegget. Fjellovergangen er vinterstengt, og tilgang til kraftlinjetraseen vil således være med snøscooter eller lignende. Kraftlinje etableres i tynt bevokste områder, og vil neppe bli plaget med trepåfall. Den største risikoen for havari er ising på line med påfølgende linebrudd og/eller stolpebrudd. Reparasjonstid vil være relativt kort, fra et halvt døgn til 3-4 dager. Ved utfall av anlegg vil ingen forbrukskunder bli berørt, og dermed anses en noe lengre reparasjonstid som akseptabel. 15

17 6. AVBØTENDE TILTAK De planlagte traseene er planlagt med tanke på å oppnå gunstige tekniske løsninger som tar hensyn til samfunn og miljø. 16

18 7. VEDLEGG Vedlegg 1: Oversiktskart 1 Vedlegg 2: Detaljkart Vedlegg 3: Grunneierliste Vedlegg 4: Naturverdier, Utsnitt fra Vedlegg 5: Brev fra Rødøy-Lurøy Kraftverk 17