RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN

Transkript

1 1 RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN Del 1, Del 2, Utanfor allfarveg - heldigvis!

2 2 Innhald Innleiing DEL 1, Godkjent av Sande kommunestyre i møte den 19. juni 2012, sak K-32/12 KAPITTEL 1 Løyvepolitikken 1.1. Handsaming av søknader om sals- og skjenkeløyve 1.2. Tildeling av alminneleg skjenkeløyve 1.3. Tildeling av ambulerande skjenkeløyve og einskildløyve 1.4. Tildeling av salsløyve 1.5. Sals- og skjenketider 1.6. Kontroll med sals- og skjenkestader 1.7. Reaksjonar på brot på alkohollova 1.8. Sals- og skjenkegebyr 1.9. Klage og klagehandsaming Retningsliner/kriteria for tildeling av sals- og skjenkeløyve Retningsliner for reaksjonar på brot på alkohollova og vilkår for løyve DEL 2, Godkjent av Sande kommunestyre i møte den 29. oktober 2013, sak K-49/13. Kapittel 2 rusmiddelsituasjon, mål og strategi Kapittel 3 rusmiddelpolitiske mål og strategiar 3.1. Nasjonale mål og strategiar Kapittel 4 Kommunen sine rusmiddelpolitiske mål og strategiar 4.1. Overordna målsetting 4.2. Kommunalt rusarbeid 4.3 Tiltak for å nå målsettingane Nyttige vegleiarar Vedlegg - oversikt DESIGN/PRODUKSJON: Tegneren Reklamestudio AS Foto: Geir Magne Sætre: side 3,4,7,8,14,17,20 Geir Inge Bjørneseth Brekke: side 16 Frå tare til topp: side 13, 22 Sande kommune: side 19

3 RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN del 1, Innleiing Det har vore nedsett ei tverrfagleg gruppe som fekk i oppdrag å revidere Ruspolitisk handlingsplan som vart vedtatt i K-sak 2008/550. Planen for perioden var eit samarbeid mellom kommunane Hareid, Herøy, Sande og Ulstein. For komande periode vert det kommunale ruspolitiske handlingsplanar, medan den alkoholpolitiske delen løyvedelen (Del 1) er utarbeidt i fellesskap mellom representantar frå kommunane Hareid, Herøy, Sande, Ulstein, Volda og Ørsta. Dette med bakgrunn å tilstrebe lik sals- og skjenkepolitikk, og like rammebetingingar for skjenke- og salsstadane. Ein lykkast ikkje med å tilstrebe ein lik politikk på dette området då det vart gjort ulike vedtak i dei ulike kommunestyra. Etter førre planperiode har det skjedd ein del endringar innanfor rusfeltet. Med rusreforma i 2004 fekk dei regionale helseføretaka ansvaret for tverrfagleg spesialisert behandling av rusavhengigheit. Kommunen hadde ansvar for omsorgsprega tiltak og tiltak i nærmiljøet. I 2008 starta regjeringa sin opptrappingsplan for rusfeltet. Denne planen inneheld tiltak innanfor heile rusfeltet førebygging, behandling, rehabilitering og oppfølging. Hensikta med planen er å auke kvaliteten og kompetansen på rusfeltet. Rusproblem skal oppdagast tidleg, og personane skal få hjelp raskast mogleg. Planen har også eit mål om å betre samhandling på individ- og systemnivå. Samhandlingsreforma trådde i kraft den 1. januar Prinsippet i reforma er Helse i alt vi gjer, og alle sektorane i kommunen har eit felles ansvar for innbyggjarane sin helsesituasjon. Som fylgje av samhandlingsreforma har det kome to ny lover Lov om folkehelsearbeid og Lov om helse- og omsorgstenester. Lov om folkehelsearbeid gjev kommunane, fylkeskommunane og staten ansvar for helsefremjande og førebyggjande arbeid, herunder rusførebyggjande arbeid. I folkehelseloven 7 står det at kommunen skal setje i verk nødvendige tiltak for å møte helseutfordringar knytt til oppvekst- og levekår som for eksempel bustad, utdanning, tobakksbruk, alkohol og annen rusmiddelbruk. Lov om helse- og omsorgstenester erstattar Lov om kommunehelsetenester og Lov om sosiale tenester. Dei nye lovverka skal sikre betre samhandling innad i kommunen og mellom spesialisthelsetenestene og den kommunale helse- og omsorgstenesta. Samhandlingsreforma og dei nye lovene er tydelege på at psykiske lidingar og rusavhengigheit er likestilt med somatiske lidingar. Det vil sei at personar med desse lidingane har rett til øyeblikkeleg hjelp frå år 2016 med krav om at det ligg føre avtalar mellom kommunar og helseføretak (Helse- og omsorgsdepartementet). I 2011 kom ny nasjonal fagleg retningsline for utredning, behandling og oppfølging av personar med samtidig rus- og psykisk liding ROPlidingar, og i 2012 ga Helsedirektoratet ut ein veiledar ang. dette. I 2012 kom Melding til Stortinget (Meld.St. 30) Se meg En helhetlig rusmiddelpolitikk. I denne stortingsmeldinga legg regjeringa fram sine mål og tiltak for ein heilskapleg rusmiddelpolitikk. Dette går frå verksam førebygging, tidleg innsats og hjelp til dei som har omfattande rusproblem, til ein politikk som også ivaretek pårørande og tredjepart som vert ramma av skadar av rusmiddelbruk. Ein liten del av befolkninga har eit høgt forbruk av rusmidlar, og då særleg alkohol. Det største omfanget sjukdom, skade, vald og konsekvensar for tredjepart finn ein likevel hos den store delen av befolkninga som har eit moderat rusmiddelbruk (Meld.St. nr.30 Se meg). Gjennom perioden med opptrapping på rusfeltet har kommunane hatt moglegheit til å søkje om prosjektmidlar til stillingar innan kommunalt rusarbeid. Sande kommune har i det interkommunale samarbeidet for førebyggande arbeid God helse og SLT saman med kommunane Hareid, Herøy og Ulstein, fått tildelt midlar for 7 stillingar innanfor tiltaka PMTO, VIT og Drop in. I statsbudsjettet for 2013 er tilskot til kommunalt rusarbeid innlemma i rammeoverføringane til kommunane.

4 4 RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN del 1, Del 1; Løyvepolitikken Kommunen skal regulere omsetting av alkohol, slik at ein i størst mogleg grad avgrensar samfunnsmessige og individuelle skadar som alkoholbruk kan medføre, derimellom avgrense forbruk av alkoholhaldige drikkevarer i lokalsamfunnet. Kommunestyret ser nytteverdien av at kommunane Hareid, Sande, Ulstein, Volda og Ørsta har ein løyvepolitikk som er mest mogeleg samordna. Det er særleg tenleg med: Felles retningsliner for sals - og skjenketider av omsyn til mellom anna trafikktryggleik i helgane og like vilkår i bransjen i heile regionen. Felles kontrollorgan, eller at kontrollorgana har felles praksis når det gjeld frekvens av kontrollar. Lik praksis for reaksjonar på brot på alkohollova. Gjere vedtak i samsvar med gjeldande lovverk og gjeldande plan Opplæring av løyvehavarar Løyvepolitikken er også viktig med omsyn til folkehelsa. Dette vil særleg gjelde kommunen sin politikk med omsyn til skjenketider, tilgjenge og tilgjenge til alkoholsterk drikke. Kommunen må elles legge til rette for rusfrie soner Handsaming av søknader om sals- og skjenkeløyve Kommunen er ansvarleg for den utøvande løyvepolitikken, og for kontroll av sals- og skjenkestadar etter den alkohollovgjevinga som til ei kvar tid gjeld. Løyveperioden er 4 år. Alle løyve som vert gjevne i medhald av denne planen skal såleis i utgangspunktet gjelde fram til og med 30. juni Salsløyvet til Vinmonopolet skal etter 1-6 gjelde i 4 år. Ut over reglane og retningslinene her gjeld reglane i alkohollova, med forskrifter Delegering Formannskapet er løyvemynde i kommunen, når det gjeld alminnelege sals- og skjenkeløyve (Delegeringsreglementet, delegering til formannskapet pkt. 6 d). Mynde for tildeling av ambulerande løyve, løyve for einskildhøve og utviding av eksisterande løyve i einskilde høve vert delegert til rådmannen. Likeins vert mynde til å godkjenne skifte av løyvehavar, styrar for eit løyve og denne sin vara delegert til rådmannen. Av delegeringsreglementet (Delegering til formannskapet, pkt. 6 d) går det fram at formannskapet har slikt mynde: Avgjere einskildløyve delegert frå kommunestyret og som ikkje kan delegerast til anna organ Gjere vedtak om inndraging av skjenkeløyve for tidsrom som går ut over 8 veker. Det er elles berre formannskapet som kan ta avgjerd i saker om: Tidsavgrensing i sal og skjenking for alminnelege kommunale løyve Permanent flytting til nye lokale Endring av driftsform/konsept Permanent utviding av skjenkestad Omgjering av løyve med fastsetjing av nye vilkår. Rådmannen har slikt mynde iflg delegeringsreglementet (Delegering til rådmannen, pkt 3):: Avgjere søknader om skjenkeløyve ved einskildhøve, avgrensa til 7 dagar Avgjere søknad om utvida skjenketid for slutta lag Avgjere søknad om utvida skjenkeareal og skjenketid for einskilde arrangement Godkjenne ny sals- og skjenkestyrar, og vara for denne Tildele ambulerande skjenkeløyve for slutta lag Fastsetje gebyr for kommunale sals- og skjenkeløyve Handheve retningsliner for reaksjonar på brot på alkohollova for periodar på inn til 8 veker. Sakshandsamarane i kommunane har kvartalsvis samarbeidsmøte for å drøfte/samordne ulike problemstillingar i høve dette.

5 RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN del 1, Sakshandsamingsreglar Før alminneleg sals- og skjenkeløyve vert gjeve til ein serveringsstad, skal det ligge føre løyve etter lov om serveringsverksemd (serveringslova). Uttale frå skatte- og avgiftsmynde Det skal innhentast uttale frå skatte- og avgiftsmynde i samband med handsaming av søknader om alminneleg sals- og skjenkeløyve. Uttale frå politiet Alle søknader om alminneleg sals- og skjenkeløyve og opne einskildarrangement skal sendast til politiet for uttale. Unnataket er slutta lag, der politiet får melding om vedtak. Politiet skal ikkje vurdere alkoholpolitiske, men politimessige sider av søknaden. Tilhøve som bør vurderast særleg er trafikale omsyn, omsyn til offentleg ro og orden, og om det er andre tilhøve ved skjenkestaden, lokalisering, verksemda eller dei ansvarlege for verksemda som tilseier at ein ikkje kan tilrå søknad. Politiet skal også gje uttale om søkjar og ansvarlege juridiske personar sin vandel dei siste 10 åra. Løyvehavar og ansvarlege verksemda og for løyvet må ha utvist uklanderleg vandel i høve reglane i alkohollova og anna lovgjeving som har samanheng med føremålet i alkohollova. Uttale frå sosialtenesta Ved handsaming av alle søknader, med unnatak for dei som gjeld slutta lag, skal det innhentast uttale frå kommunen sin sosialteneste som har eit særlig ansvar for å vurdere søknaden ut frå et sosialpolitisk og helsemessig perspektiv. Særskilt om løyve for einskildhøve Dersom slike arrangement skal vere utandørs, i telt eller liknande bør det stillast vilkår om at arrangøren hentar inn godkjenning frå grunneigar. Søknaden skal då innehalde teikning og kart over skjenkearealet. I samband med sakshandsaminga skal ein vurdere om det er behov for å stille krav om godkjenning frå mattilsynet, brannvernet og byggesaksavdelinga. Ein bør også vurdere om det er behov for å stille krav om aldersgrense. Søknader om skjenkeløyve som manglar vesentleg dokumentasjon eller opplysningar, skal sendast i retur for ferdigstilling Typar løyve Over 2,5 og høgast 4,7% Gruppe I Over 4,7 og mindre enn 22% Gruppe 2 Mellom 22 og 60% Gruppe 3 Alkoholfri drikk Inneheld under 0,7% Alkoholsvak drikk Mellom 0,7 og 2,5% 1.2. Tildeling av alminneleg skjenkeløyve Kommunen ser det ikkje som tenleg å sette tak for talet på skjenkeløyve. Formannskapet tildeler skjenkeløyve i samsvar med denne planen og etter ei samla vurdering, der ein legg vekt på: Kor mange skjenkeløyve ein ynskjer å ha i eit geografisk avgrensa område i kommunen. Kva slags profil og målgruppe kommunestyret ønskjer skjenke standane skal ha. Ein skal her vurdere søknaden ut frå både ein alkoholpolitisk og ein næringspolitisk ståstad. Nokre skjenkestadar vil berre få løyve for øl og vin. Det vert føresett at nasjonale mål vert lagt til grunn for vurderingane. Eit alminneleg skjenkeløyve skal knytast til eit bestemt, definert konsept (jmfr 1.10). Det skal førast ei restriktiv line når det gjeld tildeling av løyve til nye typar konsept. Løyvet skal tildelast den fysiske eller juridiske personen som eig og driv verksemda Vilkår for å få skjenkeløyve I tillegg til dei vilkår for tildeling av skjenkeløyve som følgjer av lovverket, må den ansvarlege for skjenkestaden ha gjennomgått kurs i ansvarleg vertskap i løpet av første driftsår, så lenge kommunen tilbyr slike kurs. Der det er sett vilkår om ordensvakter skal desse vere godkjende. Det er eit krav at skjenkestaden skal ha internkontrollrutinar. Desse skal ligge ved søknaden. For nye drivarar er det krav om at internkontrollrutinar skal vere levert til kommunen innan ein månad etter at løyvet er tildelt Tildeling av ambulerande skjenkeløyve og einskildløyve Etter alkohollova kan kommunen gje ambulerande skjenkeløyve, som ikkje er knytt til ein bestemt person, eller skjenkestad. a) Det kan gjevast ambulerande løyve for skjenking til deltakarar i slutta lag. Med slutta meiner ein at det allereie før skjenkinga startar er danna ein lukka/ privat krets av personar som er samla for eit bestemt føremål i eit bestemt lokale. Eit slikt løyve kan omfatte øl, vin og brennevin. b) Det kan gjevast løyve for eit einskildhøve. Einskildhøve er opne arrangement i tilknyting til eitt bestemt høve som er klart avgrensa i tid, og som ikkje varer lenger enn 1-6 dagar. Typiske døme kan vere festivalar, konsertar og messer. Eit slikt løyve kan omfatte alkohol inntil 22 vol % og brennevin (inntil 60 vol%) etter ei særskild vurdering i henhold til pkt For begge gjeld reglane om skjenketider i kapittel 1.5.

6 6 RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN del 1, Tildeling av salsløyve Det er høve til å gje salsløyve for alkohol i varegruppe 1 til ordinære daglegvarebutikkar. Det skal førast ei restriktiv line med tanke på tildeling av salsløyve til andre typar konsept, sjå retningsliner for sakshandsaming om sals- og skjenkeløyve punkt 1.1. Salsløyvet skal vere knytt til eit bestemt lokale, med eit avgrensa areal. Løyvet skal tildelast den fysiske eller juridiske personen som eig og driv verksemda. Løyvemynde kan setje vilkår for løyvet i samsvar med alminnelege forvaltnings- rettslege reglar. Vilkåret skal ha sakleg samanheng med det løyvet som vert gjeve. Omsyn til plassering av salsstadane skal takast ut frå lovverket. Alkoholhaldige varer skal vere betalte innan salstida. Butikkane som sel alkohol skal ha sperre i kassa. Dei alkoholhaldige varene skal vere fysisk tildekte utanom salstida Vilkår for å få salsløyve For å få salsløyve, vert det sett krav om at den som er ansvarleg for salsstaden har gjennomgått kurs i ansvarleg vertskap/ansvarleg sal i løpet av første driftsår, så lenge kommunen tilbyr slike kurs. Det er eit krav at salsstaden skal ha internkontrollrutinar. Desse skal ligge ved søknaden. For nye drivarar er det krav om at internkontrollrutinar skal vere levert til kommunen innan ein månad etter at løyvet er tildelt Sals- og skjenketider Salstider for varegruppe 1 I kommunen er salstidene for øl i butikk sett til mellom kl og kl på kvardagar. På laurdag og dagar før heilagdagar skal salstida vere mellom kl og kl Skjenketider Skjenketid er eitt av dei verktya kommunen kan nytte som edruskapspolitisk verkemiddel. Kommunestyret vil praktisere ein relativt stram politikk med omsyn til skjenketider for å avgrense tilgjenge til alkohol og alkoholtypar på sein kveld og natt. Av omsyn til dei som bur og oppheld seg i sentrumsmiljøa, er det føremålstenleg å ha ei avgrensing av den tida det vert skjenka alkohol. Dette er særskilt viktig med omsyn til uteservering. Kommunestyret meiner at det ikkje er det offentlege si oppgåve å legge til rette for støy utandørs på nattetid. Etter midnatt bør det vere krav om alminneleg ro i det offentlege rom. Normal skjenketid for varegruppe 1 og 2 skal vere avgrensa til mellom kl og kl søndag torsdag, og mellom kl og kl fredag og laurdag. Normal skjenketid for varegruppe 3 skal vere avgrensa til mellom kl og kl søndag til torsdag og mellom kl og kl fredag og laurdag. Driftskonseptet hotell kan få skjenketid for varegruppe 1 og 2 frå kl Det er høve til å gje generell utviding av skjenketida til kl for romjula (2. Juledag 1. Nyttårsdag) og påskeveka (frå måndag etter Palmesøndag til 2. Påskedag). Skjenketida for uteareal vert fastsett lik normal skjenketid for innandørs skjenking. Det vert gitt løyve til skjenking for varegruppe 3 på uteareal. Konsum av utskjenka alkoholhaldig drikke må opphøyre seinast 30 minutt etter at skjenketida har gått ut Kontroll med sals- og skjenkestader Kommunen har ansvar for å føre kontroll med løyvehavarar si forvaltning av kommunale sals- og skjenkeløyve. 6 av kommunane på Søre Sunnmøre har felles avtale med eit eksternt kontrollfirma, som gjennomfører skjenkekontrollen. Kontrollplikta omfattar alle løyve som kommunen har gjeve, med unnatak for A/S Vinmonopolet sine utsal, eller løyve til engrossal Gjennomføring av sals- og skjenkekontroll Kontrollane skal til ei kvar tid gjennomførast i samsvar med kravspesifikasjon og eventuelle pålegg gitt av kommunen. Kontrollane skal utførast i nært samarbeid med kontaktpersonen i kvar kommune. Talet på kontrollar for sals- og skjenkekontrollar skal vere i samsvar med forskrifta, 9.7. Kontrollørane skal opphalde seg i lokalet i meir enn 20 minutt per kontroll og skal utførast til varierande tider, stadar og dagar. Skjenkekontroll For skjenkestadane skal minst 2/3 av kontrollane skje på fredagar og laurdagar frå kl og fram til stengetid. Halvparten av desse kontrollane skal gjennomførast på fredag og laurdag ved skjenkestaden si stengetid. Det skal maksimum gjennomførast 2 kontrollar per kveld, per kommune. Salskontroll Det er spesielt viktig å kontrollere salstidene. Kontrollane bør i all hovudsak utførast ved slutten på salstida og då primært på torsdag, fredag og laurdag. Det skal sendast rapport til kontaktpersonen i kvar kommune etter kvar kontroll innanfor den frist som går fram av forskrifta. I samband med skjenkekontroll skal kommunen sitt kontrollansvar i hht tobakkskadelova 6 følgjast opp. Kontrollane må organiserast slik at skjenkestadane får besøk av ulike kontrollørar gjennom avtaleperioden. Skjenkekontroll bør lysast ut på anbod kvart 4. år. Kommunestyret ønskjer også eit samarbeid med lensmennene i området, slik at kveldspatruljane og særleg nattpatruljane i helgane rutinemessig tek stikkontrollar på dei skjenkestadane som samlar mykje folk på sein kveldstid og i helgane. Kommunestyret ønskjer at det vert prioritert å få til eit slikt samarbeid med politiet, då ein ser stor nytteeffekt av eit slikt tiltak. I tillegg til å halde oppsikt med løyvehavar si forvaltning av løyvet og alkohollova, vil ei slik ordning ha positiv innverknad i høve ro og orden i sentrumsområda i helgane. Kommunestyret ønskjer at politiet nyttar sitt mynde til å gripe inn mot ulovlege tilhøve, eller at slike tilhøve vert rapportert til kommunen. Når det gjeld sanksjonering av brot på lovverk eller vilkår, sjå punkt 1.11.

7 RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN del 1, Reaksjonar på brot på alkohollova Kommunen kan inndrage eit sals- eller skjenkeløyve for ein periode ved brot på alkohollova, vilkåra for løyvet eller brot på andre reglar som er gjevne i medhald av andre lover som har samanheng med føremålet i alkohollova. Jamfør alkohollova 1-8. Løyvet vil verte inndrege dersom det ikkje er nytta i løpet av dei siste 12 månadane. Kommunen kan også melde lovbrot. Politiet har høve til å stengje ein sals- eller skjenkestad for inntil 2 dagar når dette er naudsynt for å hindre forstyrring av offentleg ro og orden, sikre tryggleiken for einskildpersonar eller ålmenta, eller for å hindre eller stanse lovbrot. Kommunestyret ser på høvet til å sanksjonere regelbrot ved til dømes inndraging av løyve for kortare eller lengre periodar som ein del av kommunen sin alkohol- og edruskapspolitikk. Saman med den generelle kontrollen og politiet sin kontroll/patruljering vil dette vere eit viktig verkemiddel for å motverke uheldige utslag av alkoholbruken og uheldig forvalting av sals- og skjenkeløyve. Inndraging av løyve er eit sterkt verkemiddel, som set krav til at kommunen si vurdering tek omsyn til forvaltningslova sine krav om forsvarleg sakshandsaming. Det er viktig med eit konsekvent, rettferdig og føreseiande reaksjonssystem i dei tilfelle alkohollova sine reglar ikkje vert overhaldne. Påviste brot på reglane kan få fylgjer for løyvehavarane i form av inndraging av løyve (kommunen) og/eller straff (politiet). Ved brot på alkohollova ligg det innanfor kommunen sitt frie forvaltningsskjøn å avgjere reaksjonsforma og lengda på inndraging. Reaksjonane skal settast etter vedlagde prikk- belastningssystem (sjå 1.11), og skal handhevast likt i kommunane. Handheving er delegert til rådmannen for rask iverksetting av reaksjon for brot. Rådmannen har delegert mynde til inndraging i inn til 8 veker. Reaksjonar ut over dette skal avgjerast av formannskapet. Reaksjonen må stå i samsvar til brotet sin art og omfang Sals- og skjenkegebyr I samsvar med alkohollova og forskrift til lova skal løyvehavar for alminneleg løyve kvart år betale sals- og skjenkegebyr i høve stipulert omsetjing av alkoholhaldig drikk. Ved årsskifte skal løyvehavar sende inn oppgåve over faktisk mengde omsett alkohol. Ved eventuell avvik mellom forventa og faktisk omsetjing, vil det verte gjennomført etteroppgjer. Utrekning og satsar følgjer av forskrifta. Gebyra skal sikre kommunen ei viss dekning av kostnadane med handsaming av søknader og kommunen sine kontrolloppgåver. Manglande innrapportering skal føre til inndraging av løyve (jmfr 1.11). Innrapportert sal gir grunnlag for gebyr. Før krav vert sendt ut, skal innbetalt forskot for same år trekkjast frå. For handsaming av søknad om løyve som gjeld slutta lag gjeld gebyrsatsane som er gjevne i forskrift om omsetning av alkoholhaldig drikk 6-2. Pr 2012 er satsen på kr For handsaming av søknad om løyve som gjeld einskildhøve vel ein å sette satsen til kr pr. gong. Ein skal likevel vurdere forholda som kjem fram i Forskrift om omsetting av alkoholhaldig drikk Klage og klagehandsaming Enkeltvedtak som kommunen har gjort i medhald av alkohollova 1-8 (inndraging) og kapittel 3 (kommunale salsløyve), kapittel 4 (kommunale skjenkeløyve) og kapittel 7 (gebyr) kan klagast inn for fylkesmannen som klageinstans. Jamfør alkohollova Kommunen skal som underinstans ta stilling til eige vedtak på nytt før saka eventuelt vert sendt til Fylkesmannen for endeleg handsaming. Klagen skal sendast til kommunen innan 3 veker, rekna frå vedtaket er motteke.

8 8 RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN del 1, Retningsliner/kriteria for tildeling av salsog skjenkeløyve Ved handsaming av søknader om sals- og skjenkeløyve skal løyvemynde leggje vekt på følgjande : Det som går direkte fram av alkohollova 1-7a: Talet på sals- og skjenkeløyve i kommunen Sals- og skjenkestaden sin karakter, storleik, driftskonsept m.m. Lokalisering Målgruppe Trafikk- og ordensmessige tilhøve Næringspolitiske omsyn Andre relevante omsyn Nedanfor følgjer ei utgreiing av ulike typar verksemder som nyttast som vert å nytte som kriteria ved tildeling av skjenkeløyve. Det kan vere grunnlag for inndraging/endring av løyve dersom driftskonseptet vert endra i løpet av løyveperioden, slik at kriteria for tildelinga ikkje lenger er oppfylt. Når det gjeld vurderingar knytt til løyve for alkohol mellom 22 vol. % og 60 vol.%, skal det som hovudregel leggjast vekt på skjenkestaden sitt konsept. Konsept som satsar på matservering og tilbod til middagsgjestar kan få alle rettar. Konsept som har meir preg av pub/bar/kro, konsertscene eller dansestad kan berre få løyve for alkohol inntil 60 vol % etter ei særskilt vurdering. Følgjande verksemder / driftskonsept kan få skjenkeløyve slik: 1) Hotell Til hotelldrift vil det vere knytt restaurantar, diskotek, bar, nattklubb, selskapslokale og minibar på rom. Alle desse lokala vil vere ein naturleg del av vanleg hotelldrift, og vil verte omfatta av eit løyve. Søknaden skal handsamast ut frå det oppgjevne driftskonseptet. I tillegg kan søknaden vurderast særskild med omsyn til turisme, reiseliv og andre næringspolitiske omsyn. Hotell kan få løyve for all alkoholhaldig drikk inntil 60 vol. %. Konseptet sommarhotell er å tolke som større overnattingsstadar/internat, som har fått godkjenning som sommarhotell etter plan- og bygningslova for å drive hotellverksemd i sommarhalvåret. Dette konseptet kan få løyve ein del av året for alkoholhaldig drikk inntil 60 vol %. 2) Anna serveringsstad/overnattingsstad Gjestegard, gardsturisme, kulturisme i kombinasjon med servering av tradisjonsmat og/ eller overnatting Gjestegardar, serveringsstadar og/eller overnattingsstadar som driv som gardsturisme eller reiselivsverksemd i kombinasjon med servering av tradisjonsmat og kulturbasert oppleving som del av driftskonseptet, kan få skjenkerett for all alkoholhaldig drikk inntil 60 vol. %. 3) Restaurantar og enklare serveringsstadar Kjøkenet skal vere ope fram til ein time før serveringsstaden stengjer og hovudføremålet skal vere servering av mat. Slike restaurantar kan få løyve for alkohol inntil 60 vol. %. 4) Pub/bar Dette konseptet vert kjenneteikna som ein uformell serveringsstad, med hovudvekt på omsetjing av øl og vin på kveldstid og i helgane. Det vert ofte servert enklare mat og snacks. Denne typen skjenkestadar kan få løyve for alkohol inntil 22 vol. %. Berre etter nærare, særskilt vurdering; inntil 60 vol. %. Ein føresetnad for slikt løyve vil vere eige, avgrensa lokale, eigen inngang og med aldersgrense på minst 20 år. 5) Diskotek, nattklubb, restaurant med dans, konsertlokale Konsept med hovudfokus på musikkunderhaldning og dans på kveldstid og i helgane. Denne typen skjenkestadar kan få løyve for alkohol inntil 22 vol. %. 6) Selskapslokale Dette er lokale som i utgangspunktet har som driftskonsept å servere middagsgjestar i slutta selskap. Slike stadar kan få skjenkeløyve med alle rettar. 7) Bowlinghall Lokale med bowlingbane som hovudkonsept. Kommunestyret har opna for skjenkeløyve for denne typen verksemd, men på særlege vilkår. Erfaringane med dette har vore gode, då vilkåra om avgrensa skjenketid har gjort at det ikkje vert skjenka alkohol medan born og unge gjer mest bruk av hallen. Ein føreset ei restriktiv line med omsyn til skjenketida for det alminnelege løyvet. Bowlinghall kan få alminneleg skjenkeløyve for alkohol inntil 22 vol. %, etter kl Dette av omsyn til barn og unge.

9 RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN del 1, ) Ambulerande skjenkeløyve / einskilde høve Kan omfatte alkohol inn til 60 vol. % i slutta lag og einskildhøve. Eit kriterium for tildeling av løyve for alkohol mellom 22 vol. % og 60 vol. % skal vere om arrangementet primært er retta mot middagsgjestar. 9) Utandørs serveringsareal for serveringsstader med løyve Bruken av utearealet skal vere godkjent i høve regulering og plan- og bygningslova, før det kan gjevast løyve. Skjenkearealet skal vere tydeleg definert og avgrensa. 10) Særlege tilfelle I særlege tilfelle og etter ei nærare vurdering kan kommunestyret sjølv gjere unnatak frå typar av driftskonsept omhandla i punkta 1 10 med omsyn til om det skal gjevast alminneleg skjenkeløyve. Kommunestyret ønskjer ei restriktiv line med omsyn til utviding av konsept- og verksemdstypar som skal få skjenkeløyve, og ser på dette som eit element i edruskapspolitikken. Difor skal spørsmål om løyve til nye konsept avgjerast av kommunestyret. Elles skal følgjande leggjast til grunn i høve søknad om skjenkeløyve: Alminneleg skjenkeløyve skal ikkje verte gitt til kulturhus og grendehus. Her kan det ved søknad gjevast løyve for slutta lag eller einskildhøve. Det vert ikkje gitt løyve når det er arrangement for unge under 18 år. Det vert ikkje gjeve alminneleg skjenkeløyve til serveringsstader i skulebygg, eller bygg der hovudfokus er undervisning, eller andre alkoholfrie aktivitetar retta mot barn og ungdom. Jamfør opplæringslova 9-5, 3. ledd. Det skal ikkje gjevast ambulerande skjenkeløyve til lokale i reine skulebygg. I kombinerte anlegg for skule og andre føremål kan det i særlege høve gjerast unnatak når desse anlegga vert nytta til kulturelle og sosiale føremål utanom skuletida. Jamfør opplæringslova 9-5, 3. ledd. Det vert ikkje gjeve alminneleg skjenkeløyve som ei fast ordning for serveringsstader i direkte tilknyting til idrettsanlegg, idrettshallar, og anlegg med tilbod om mosjons- og idrettsaktivitetar. Det vert ikkje gjeve skjenkeløyve til arrangement som i hovudsak er retta mot born og ungdom. Det vert ikkje gjeve skjenkeløyve for serveringsstader i direkte tilknyting til kjøpe-/butikksenter i desse si opningstid. Unnatak kan gjerast for serveringslokale i slike anlegg når det er fysisk skilt og har eigen inngang og utanfor anlegget si generelle opningstid. Det vert ikkje gjeve sals eller skjenkeløyve til gatekjøkken, kioskar, bensinstasjonar og serveringsstader i tilknyting til slike. Jf forskrift om omsetning av alkoholhaldig drikk 3-4. Campinghytter, campingplassar og motell vert ikkje å vurdere som serveringsstader eller overnattingstadar, som skal få skjenkeløyve. Det skal ikkje gjevast skjenkeløyve til frisørsalongar, hudpleiesalongar og liknande typar konsept. Det skal førast ei restriktiv line i høve tildeling av løyve til nye typar konsept. Ungdomsklubbar, ungdomsdiskotek, skisenter, symjehall/badeland og idrettsarenaer er område som tradisjonelt er sett på som rusfrie soner. Desse skal ikkje ha skjenkeløyve Retningsliner for reaksjonar på brot på alkohollova og vilkår for løyve Brot på alkohollova eller forskrift vert delt inn i 3 grupper: Gruppe 1 - Mindre alvorlege brot, 1 prikk Manglar alkoholfrie alternativ Manglar ved skjenkekart Brot på reglane om reklameforbod Brot på dei generelle reglane om opplæring av tilsette, der det er sett som vilkår for løyve. Manglande internkontroll og oppfølging av denne. Gruppe 2 - Alvorlege brot, 3 prikkar Alkohol vert teke med utanfor godkjent skjenkeareal, eller det vert nytt medbrakt Det vert nytt alkohol i utsalslokale. Det vert gjeve alkoholservering ved bord der det oppheld seg openbart rusa person. Manglande innmelding frå løyvehavar om endringar med omsyn til ansvarlege for løyvet eller skifte av eigarskap. Skjenking/sal utover tillaten skjenketid / utsalstid Openbart rusa vert gjeve tilgang til skjenkestaden / vert ikkje vist ut før kontrolløren gjer merksam på tilhøvet. Gruppe 3 - Grove brot, 8 prikkar Det vert skjenkt /selt til openbart rusa person Det vert skjenkt /selt til eller av personar som ikkje oppfyller reglane om aldersgrense Dersom det vert påvist gjenteken bruk og omsetnad av narkotika på skjenke- eller utsalsstaden. Reaksjon 5 prikkar fører til inndraging av løyvet i 1 veke 8 prikkar fører til inndraging av løyve i 2 veker 10 prikkar fører til inndraging av løyve i 4 veker. 12 eller fleir prikkar fører til inndraging av løyve i 8 veker 2. Vesentlege brot på skatte- avgifts- og rekneskapslovgivinga fører til inndraging av løyve i ein periode på minimum 3 månadar allereie ved fyrste gongs brot. 3. Manglande innsending av revisorstadfesta omsetningsoppgåve og manglande betaling av løyvegebyr fører til at kommunestyret eller den kommunestyret delegerer til, kan inndra løye inntil omsetningsoppgåva er innsendt eller gebyret er betalt. Omsettingsoppgåve skal vere levert til kommunen innan 01.mars kvart år. 4. Ved oppsummering av prikkbelastningar, er det summen av prikkar/ brot i den einskilde rapport som vert lagt til grunn. Ei inndragingsveke er å rekne frå og med måndag kl til og med søndag kl Etter inndragingsperiode og ved nytt løyve er prikkbelastninga sett til Rådmannen har fullmakt til å tildele prikkar etter gjeldande regelverk. 6. Iverksetjing av inndraging skal skje utan ugrunna opphald, etter at løyvehavar har fått høve til å uttale seg og saka er ferdig handsama. 7. Kommunen praktiserer ikkje oppsetjande verknad ved klage på vedtak. Kommunal representasjon skal alltid vere alkoholfri.

10 10 RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN del 2, Del 2; Rusmiddelsituasjon, mål og strategi Rusmiddelsituasjonen nasjonalt Risikoen for sjukdom, helseplager, skadar og sosiale problem, aukar med auka bruk av rusmiddel. Dette gjeld for den enkelte brukar, men også for andre enn brukaren sjølv. Alkohol er i omfang det rusmiddelet som forårsakar mest skade. Alkohol utgjer også den tredje største faktoren for farleg helse og for tidleg død (Meld.St. 30 Se meg). Alkoholbruk er ingen privatsak. Ein må sjå på dei skadar og problem som den som drikk påfører andre enn seg sjølv. Det vere seg vald, trafikkulykker, fosterskade, skade og problem for pårørande og barn, truslar og sjikane, ordensforstyrringar, sosiale og samfunnsmessige omkostningar. Den registrerte omsetninga av alkohol i Norge har auka sidan 1993 då den var på det lavaste nivået på mange år. Frå 1995 og fram til 2010, har omsetninga auka med 40 prosent, frå 4,8 liter ren alkohol per innbyggar over 15 år til 6,7 liter (Edland-Gryt, 2011). Dette er særleg på grunn av ei kraftig auke i sal av vin. Sal av brennevin derimot, sank utover 1980-tallet, og var på et relativt lavt nivå gjennom heile 1990-talet, før det igjen steig litt etter årtusenskiftet. Ølsal per innbyggar har vært nokså stabilt sidan 1980, og har i heile perioden dominert alkoholomsetninga. Sal av alkoholhaldig fruktdrikk («rusbrus») har auka noko frå disse vart introdusert på den norske marknaden i 1996, men utgjer ein liten del av det samla alkoholforbruket. I 2008 hadde nordmenn over 15 år eit gjennomsnittleg totalkonsum på 6,75 liter rein alkohol pr år (SIRUS 2011). I tillegg kjem forbruk av importert alkohol, smuglarsprit og heimeproduksjon. 7 liter rein alkohol tilsvarar 467 flasker med øl eller 88 flasker med vin kvart år. SIRUS (2010) antek at det er mellom stordrikkarar i Norge. Dette utgjer ca 1,6 til 2,4% av befolkninga. For Sande sin del som har pr registrert 2624 innbyggarar, kan dette utgjere mellom 42 til 63 personar. Talet på narkotikasaker og beslag auka til eit rekordnivå i Dette gjeld i hovudsak amfetamin, metamfetamin og narkotiske tablettar. Nye versjonar av syntetiske cannabinioder og andre syntetiske stoff vert stadig avdekka. Det er vanskeleg å stoppe desse stoffa då dei enno ikkje er sett på narkotikalista. Ang. Cannabis så viser det seg ein nedgang blant yngre enn 35 år som hadde brukt cannabis i løpet av dei siste 30 dagar, men fortsatt er det det rusmiddelet som flest ungdommar rapporterar å ha prøvd (29%). Ca. 6% har prøvd amfetamin og kokain, 4% har prøvd ecstasy, 3% har sniffa, medan rundt ein prosent i denne aldersgruppa rapporterar å ha brukt LSD, GHB eller heroin. Ang. bruk av doping viser Meld.St. 30 Se meg til undersøking av ungdom på sesjon at 2,6 prosent enten bruker eller har brukt dopingmidlar. OMSETNING Totalt Brennevin Vin Øl Fruktdrikk* Årlig omsetning av alkohol i Norge per innbygger 15 år og over, totalt i liter ren alkohol.

11 RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN del 2, Bruk av rusmidlar eller det å vere påverka av rusmidlar kan ha mange negative konsekvensar. Mange norske undersøkingar viser at mellom 70 og 80 prosent av oppdaga valdsepisodar har skjedd i samband med at enten valdsutøvaren eller offeret eller begge har konsumert alkohol. I tillegg har man studert valdsskadde pasientar. Av pasientar med valdsskadar som vart behandla ved Legevaktene i Oslo og Bergen var 64 og 69 prosent påverka av alkohol under valdsepisoden. Forsking viser også at i tider når alkoholforbruket i Norge har sunket, har også nivået på valdslovbrot gått ned, og når forbruket har steget, har valdsnivået fulgt etter. Særlig tydelig vert denne samanhengen når en streik rammar tilførselen av alkohol, då synker vanlegvis både talet på anmeldingar til politiet og talet på pasientar med valdsskadar. Nivået på valden varierer altså på same måte som alkoholforbruket. I løpet av de siste to tiåra har valden i Norge auka relativt kraftig. Ein del av auken kan tilskrivast den store veksten i antall skjenkestedar, at ein stor andel av skjenkestedane har fått sine rettigheiter utvida slik at de kan servere brennevin i tillegg til øl og vin og at skjenketidene er blitt utvida til langt ut i morgontimane. I mange byar er skjenkestadar konsentrert til nokre sentrale strøk, og det gjør livet på disse gatene meir risikofylt (Alkohol og vold, Sosial- og helsedirektoratet). Omfanget av vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt er i dag så omfattande at Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer det som eit folkehelseproblem. Sande kommune har ikkje hatt nok ressursar eller godt nok system til å takle ei slik utvikling av tyngre rusmiljø. Frå vart det oppretta eit rus og psykiatriteam som arbeidar tett opp mot personar med rusproblem. Med tettare samarbeid gjennom ressursgrupper, og at kommunen har fått fleire som arbeidar meir miljøterapeutisk, har ein lykkast med å få ein betre oversikt og ein betre tilnærming til dei utfordringane kommunen har i høve det rusrelaterte arbeidet. Kommunen står overfor ei stor utfordring då ein ikkje har nok eigna bustadar. Kommunen manglar bustadar for personar med rusproblem som har behov for bemanning gjennom heile døgnet. Kommunen manglar også bustadar for yngre som har behov for delvis bemanning. For ein del år sidan var det meir synleg med heimelaga alkohol og smuglarsprit i Sande. Dette er ikkje lenger så synleg. Politikken i Sande dei seinare åra har vore å få alkoholomsetninga inn i kontrollerte former, og det har vorte oppretta legale sals- og skjenkestadar. Statistikkane over alkoholomsetninga i Sande viser at ein er på nivå med resten av landet. Kommunen har behov for å betre kunne kartlegge russituasjonen i kommunen. Frå hausten 2013 vil kommunen gjennomføre undersøkinga «Ungdata» blant ungdommar i ungdomsskule og vidaregåande skule. Kommunen vil og gjennomføre brukarundersøking av rusmisbrukarar. Denne undersøkinga skal gjennomførast årleg. Sal av alkohol i butikk Alle dei 6 daglegvarebutikkane i Sande har ølutsal. Av omsetningstala kan ein sjå at salet av alkoholhaldig drikke har gått ned. Sal av alkohol ved utestadar I Sande har ein pr. juni 2012 to serveringsstadar. Ein på Larsnes og ein på Sandsøy. Kommunen har ikkje dei utfordringane som tettstadar/byar måtte ha av ansamling av folk på og ved dei ulike serveringsstadane, men folket og då spesielt ungdommen reiser til andre tettstadar og då særleg Ulsteinvik for å oppsøkje utestadane og miljøet i sentruma. Derimot er det store arrangement i Sande som kan trekke til seg store mengder av folk. Ein nyare trend er også at det vert invitert til party/selskap i grendahus/forsamlingshus via facebook og andre sosiale medium der ein må betale inngangspengar for å få kome inn. Desse festane har ofte ikkje vaksne vakter, og det er ofte ikkje restriksjon på om ein kan ta med alkohol i lokalet. Det kan vere lett å miste kontrollen på desse arrangementa då det kan kome mykje folk, og mange ungdommar kan vere svært berusa. Ein anslår at mellom til barn i Norge bur saman med foreldre med eit risikofylt alkoholkonsum. Det er om lag 4-5% av barn og unge under 18 år. Og det er berekna at barn i Norge har ein eller to foreldre med psykiske lidingar eller som misbrukar alkohol (Meld.St. nr. 30 Se meg). Rusmiddelsituasjonen i Sande Det ligg ikkje føre noko eksakt kartlegging av rusmiddelsituasjonen i Sande. Men dei kommunale tenestene melder om at det har etablert seg eit periodevis tyngre rusmiljø i kommunen. Dette miljøet har også vorte godt synleg for innbyggarane. Desse dreg gjerne med seg rusmisbrukarar frå andre kommunar, som gjerne kan opphalde seg i kommunen over lengre tid. Det er også ei auke blant ungdom med samansette vanskar og behov. Fleire av desse ungdommane er også i faresona for å etablere seg i det tunge rusmiljøet. Rusmissbrukarane kjem ofte i konflikt med andre der dei bur, og når slike konfliktar oppstår, flyttar dei til ledige bueiningar i andre bygder, og tek med seg miljøet til ein ny plass. Omsetning i butikk: Salsstad Coop Gjerdsvika Coop Larsnes Coop Kvamsøy Coop Sandsøy Joker Gursken Mat Joker Larsnes Mat Sum Omsetning ved utestadar: Serveringsstad Rosenlund, gr Rosenlund, gr Roseunlund, gr Sum Vika Kro, gr ,60 493, Vika Kro, gr ,50 16,50 45 Sum ,10 509,50 489

12 12 RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN del 2, Status vedr. tiltak vedtatt i Ruspolitisk handlingsplan Tiltak Iverks. Status Ansvarleg Gjennomføre tiltak i den interkommunale rusmiddelpolitiske handlingsplanen Enkelte tiltak er iverksett Avdelingane i dei fire samarbeidskommunane Prøve og evaluere tiltak for å regulere og redusere tilgjenget til alkohol Ja Ansvarleg vertskap: Gj.ført kartlegging etter kvart kurs i Ansvarleg vertskap. Tilbakemelding frå næringa er at dette bør vere fast tiltak då ein har behov for fagleg oppdatering og ha nært samarb. med kommune og politi. Styringsgruppa for inter-kommunalt førebyggjande arbeid Styrke haldningsskapande arbeid blant barn og unge Ja Det er starta opp med tiltaket PALS ved Gjerdsvik, Gursken, Larsnes og Kvamsøy oppvekstsenter. Alle skulane har arbeidd med Olweus sitt antimobbeprogram. Avdelingane i dei fire samarbeids-kommunane Kontakte foreldre når ungdom under 18 år er overstadig rusa Utekontakta har gått oppsøkande ute på ungdommens ulike arenaer om helgane. Foreldre har vorte kontakta når ungdom under 18 år har vore overstadig rusa. Utekontakta har ikkje vore oppsøkande på Sandsøy og Kvamsøy. Offentleg tilsette i dei fire samarbeids-kommunane Kompetanse- og kvalitetsheving av arbeidet gjennom etter- og vidareutdanning av tilsette Ja Felles kurs gjennom det interkommunale samarbeidet. I Sande er - 1 sertifisert Wraparound-koordinator - 1 skulert i kartlegging gjennom TIBIR - 2 skulert som ART-instruktørar - Fleire bestått prøve gjennom Norsk narkotikapolitiforening i Teikn og symptomer på rusmidler Avdelingane i dei fire samarbeids-kommunane Hindre køyring i rusa tilstand ved å ha synleg politi Det har vore ei utfordring å få politiet til å vere synleg spesielt på Kvamsøy og Sandsøy Politi Ein eintydig sal- og skjenkepolitikk med gode kontrollrutinar må vidareførast Ja Felles avtale mellom Sande, Vanylven, Herøy, Ulstein, Ørsta og Volda om kontroll med Nordfjeldske. I rulleringa av handlingsplanen vart det inngått samarbeid mellom kommunane Hareid, Herøy, Sande, Ulstein, Volda og Ørsta om felles del ang løyve- og skjenking for ny planperiode Det vart ikkje gjort likelydandes vedtak i kommunestyra. Rådmann/kommunestyre etter tilråding frå inter-kommunal nemnd for handsaming av søknader om sals- og skjenkeløyve Ved brot på sal- og skjenkeløyva skal dette føre til konsekvensar for løyvehavar Ja Felles reaksjonar på brot mellom kommunane Hareid, Herøy, Sande og Ulstein for perioden Rådmann/k-styre i den enkelte kommune i tråd med retningslinene nedfelt i planen Alle som ynskjer det skal få behandling for sitt rusproblem Ein opplever ventetid i 2. linetenesta. Tilsette i kommunen med rusproblem får tilbod om AKAN-avtale. Sosialtenesta og helseavdelinga Om naudsynt skal tvang nyttast der personen sin psykiske og fysiske helse er i fare og overfor gravide rusmisbrukarar Nei Tvang er ikkje nytta i Sande. Ein kan stille spørsmål om Sande har for høg terskel for å nytte tvang. Sosialtenesta og helseavdelinga Alle som har hatt behandling skal ha ettervern Ja Alle som har hatt behandling etter kommunalt vedtak har fått tilbod om ettervern. Dei som har søkt seg inn til behandling på eige initiativ som ikkje har barn, har kommunen ikkje oversikt over. Sosialtenesta evt. i samarbeid med andre etatar. Jfr. Rusføre-byggjande tiltak retta mot gravide spe- og småbarns-foreldre Utarbeide ettervernsplan Ja Det vert utarbeidt Individuell plan for dei som takkar ja til dette. Avdelingane i dei fire samarbeids-kommunane Kartleggje og finne løysing på bustadsituasjonen for vanskelegstilte Ja Tilsett bustadsosial miljøterapeut etter tildeling av stimuleringsmidlar i 50 % stilling. Stillinga er nå fast. Det er utarbeidt boligsosial handlingsplan. Sosialtenesta og teknisk etat Barn av rusmisbrukarar skal hjelpast gjennom barnevernet. Offentleg tilsette skal melde denne type saker til barnevernet Det er lovbestemt at offentleg tilsette har plikt til å melde. Barnevernet mottek i snitt ca 25 meldingar i året. Offentleg tilsette/barne-vernet Jfr. Rusf.b. tiltak retta mot gravide og spe- og småbarnsforeldre Auke samarbeidet mellom avdelingane, mellom kommunane og 2.linetenesta Har i denne perioden hatt stort fokus på interkommunalt samarbeid både med oppbygging av tiltakskjede og kompetanseheving. I kommunen er det oppretta to tverrfaglege ressursgrupper, ein for barn og ein for vaksne. Avdelingane

13 RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN del 2, Rusmiddelpolitiske mål og strategiar 3.1. Nasjonale mål og strategiar Regjeringa si overordna målsetting for rusfeltet er; å redusere dei negative konsekvensane som rusmiddelbruk har for enkeltpersonar og for samfunnet. Den overordna målsettinga vert delt opp i fem hovudmål: 1. Tydeleg folkehelseperspektiv 2. Betre kvalitet og kompetanse 3. Meir tilgjengelege tenester og auka sosial inkludering 4. Forpliktande samhandling 5. Auka brukarinnflyting og betre ivaretaking av barn og pårørande. I den fyrste stortingsmeldinga om ein heilskapleg rusmiddelpolitikk (Meld.st. nr. 30 Se meg), vil regjeringa legge særleg vekt på fem område: Førebygging og tidleg innsats Samhandling tenester som arbeider saman Auka kompetanse og betre kvalitet Hjelp til tungt avhengige redusere overdosedødsfall Innsats mot pårørande og mot passiv drikking

14 14 RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN del 2, kommunen sine rusmiddelpolitiske mål og strategiar Sande kommune sluttar seg til dei nasjonale målsettingane for rusfeltet Overordna målsetting Sande kommune skal vere ein trygg og god stad å vere i for born og vaksne. Gjennom målretta innsats skal kommunen bidra til at innbyggarane i størst mogleg grad slepp skadeverknadane av eige eller andre sitt rusmiddelbruk. Den som er berørt av eige eller andre sitt rusmiddelbruk, skal som fylgje av målretta innsats, oppleve forbetring i høve sin situasjon Kommunalt rusarbeid Gjennom det kommunale rusarbeidet skal ein legge vekt på heilskapleg tenking med førebygging, tidleg oppdaging og intervensjon, rehabilitering, behandling og skadereduksjon. Kommunen har hovudansvar for å gje råd, veiledning og hjelpetiltak overfor personar med rusavhengigheit. Dersom det er behov skal kommunen sørgje for eit lokalt behandlingsopplegg eller ein eigna behandlings- eller omsorgsinstitusjon. Kommunen har også ansvar for å fylgje opp under- og etter institusjonsopphald. I mange tilfelle vil det være aktuelt med eit tett samarbeid mellom mange tenester for å få til eit heilskapleg opplegg med fleire tiltak. Ved behov, og der klienten ynskjer det, skal kommunen bistå med å etablere eit behandlingsopplegg Organiseringa av tiltak innan rusfeltet i Sande kommune Ansvar for rusarbeid er ikkje lagt til ein særskilt avdeling, men er delegert mellom fleire tenester. Det er oppretta eit tverrfagleg rus- og psykiatriteam under Heimetenesta NAV har fylgjande tiltak NAV skal som eit minimum tilby råd og veiledning, økonomisk sosialhjelp, kvalifiseringsprogram og midlertidig butilbod. Ved oppretting av NAV-kontoret i Sande vart heile den kommunale sosialtenesta lagt under NAV. Bustadsosialt arbeid Sande kommune saman med NAV søkte om og fekk tildelt midlar til ei 50% stilling til bustadsosialt arbeid. Denne stillinga er no fast stilling i NAV. Satsing innanfor barnefattigdom NAV har søkt om stimuleringsmidlar, og fått tildelt lønnsmidlar til ei 50 % stilling til tiltak overfor barnefattigdom. Tiltaket starta opp hausten Det er uklart om kommunen vil motta meir midlar til dei iverksette tiltaka.

15 RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN del 2, Heimebaserte tenester har fylgjande tiltak Rus/psykiatriteam Pr starta kommunen opp eit felles rus- psykiatriteam som yter teneste inn mot dei som treng hjelp i høve psykiatriske lidingar og/eller rusproblem. Tenestene vert gitt ut frå teamet sine samla vurderingar. Teamet arbeider og med strategi og tiltak i høve førebygging og koordinering av tiltak i kommunen. Teamet skal vere utviklingsorientert og ha fokus på kompetanseutvikling samla sett i kommunen på desse fagområda. Koordinerande eining I samband med Samhandlingsreforma er det lovbestemt at kvar kommune skal ha ei koordinerande eining. Målet med koordinerande eining for rehabilitering og habilitering er å sikre koordinerte tenester til dei som treng det. Nasjonal helse- og omsorgsplan seier at einingane i kommunen skal sørgje for å sjå tenestene i samanheng sikre kontinuitet i tenesteytinga bidra til at tenesteytarane samarbeider om planlegging og organisering av ulike tilbod legge til rette for brukarmedverknad I Sande er koordinerande eining lagt til Rus- og psykiatriteamet i heimetenesta frå Helsetenesta har fylgjande tiltak Legemiddelassistert rehabilitering med formål om å verte rusfri Målgruppa er rusmiddelmisbrukarar som har hatt eit langvarig, opiatdominert misbruk utan at andre behandlings-, rehabiliterings- og omsorgstiltak har forhindra at tilstanden vert dominert av opiatavhenge. Målet med bruk av legemidlar, som eit av fleire virkemiddel i heilskaplege rehabiliteringsopplegg, er å bistå dei aktuelle misbrukarane med å: kome seg ut av dei hardt belasta misbruksmiljøa nyttiggjere seg av andre behandlings-, rehabiliterings- og omsorgstiltak redusere skadane av misbruket og faren for overdosedødsfall betre den fysiske og sosiale funksjonsevna oppnå rusfridom, ein betre livskvalitet og - så langt mogleg - yrkesmessig og sosial rehabilitering Helsestasjon for ungdom Kommunen tilbyr helsestasjon for ungdom som er ei gratis helseteneste for ungdom under 20 år Barnehage, skule og PPT har fylgjande tiltak PALS PALS utviklar og bygger eit godt læringsmiljø for alle elevane på skulen, dei tilsette, leiinga og foreldra gjennom positiv handling og deltaking. Gjennom tiltaket har ein også som målsetting å auke dei tilsette si kompetanse gjennom å utvikle skulen som ein lærande organisasjon. Dei tilsette får grunnleggande opplæring i universelle førebyggande tiltak som kjem alle elevane til gode. I tillegg får dei opplæring i individuelle tiltak for dei elevane som treng ekstra sosial eller skulefagleg opplæring og støtte. I Sande er skulane i Gjerdsvik, Gursken, Larsnes og Kvamsøy med. Barnehagane som er med i PALS er Haugelia, Kvamsøy og Hauemarkja. Olweus Olweus er eit program mot mobbing og antisosial åtferd, og dreier seg framfor alt om dei vaksne sine haldningar, åtferd og rutinar, samt bruk av personalet si tid. Skulane gjennomfører undersøkingar årleg, og programmet er ein del av alle skulane i Sande sine rutinar Interkommunalt samarbeid I 2004 vart det starta opp eit interkommunalt samarbeid for førebyggande arbeid (Regionprosjektet for lokalt rusførebyggande arbeid) mellom kommunane Hareid, Herøy, Sande og Ulstein. Frå 2007 vart samarbeidet vidareført gjennom deltaking i God helse samarbeidet og SLT (Samordning av lokale kriminalitetsførebyggande tiltak). Det har vore tilsett ein koordinator i 50% stilling. Det har gjennom dei to siste åra vore omorganisering av samarbeidet. Det er vedtatt at prosjekta ikkje skal ha felles organisering, men skal organiserast etter vertskommunemodellen i aktuell teneste i aktuell kommune. Det er oppretta ei ny styringsgruppe samordningsorgan som skal gjere vidare prioriteringar. Koordinatorstillinga vart avslutta ved utgangen av Samordningsorganet har lagt fram forslag om vidareføring av PMTO og VIT, og nedlegging av ungdomsteam/utekontakt. Med nedlegging av ungdomsteamet, kan både ART og Ansvarleg vertskap felle bort då ungdomsteamet har hatt ansvar for dette. Ungdomsteam/utekontakt Det interkommunale ungdomsteamet har hatt tilsette frå alle fire kommunane. Teamet har hatt svært god kjennskap til ungdomsmiljøet då ein gjekk utekontakt i helgane, og dreiv bl.a. ART-gruppe i skulane på vekedagane og ansvarleg for Ansvarleg vertskapsopplæringa. Teamet har vore pådrivarar og iverksetjarar av ulike tiltak retta mot barn, ungdom og foreldre. ART Agression Replacement Training ART er ein gruppebasert opplæringsmetode for førebygging, reduksjon og erstatning av åtferdsvanskar. Tiltaket er retta mot grupper for barn og unge i barnehage og skulealder. Hensikta med treninga er å betre barna og ungdommane si evne til å fungere sosialt. ART inneheld komponentar som fokuserer på ulike aspekt ved sosial fungering som sosial ferdighetstrening, sinnekontrolltrening og trening i moralsk resonnering. Ungdomsteamet og ein representant frå skule er ART-instruktørar. TIBIR (tidleg intervensjon for barn i risiko) og PMTO Gjennom PMTO-satsinga implementerer kommunane TIBIR-intervensjonane som rettar seg mot barn i alderen 3-12 år. Det er tilsett to PMTO-terapeutar i 50% stilling kvar, med Ulstein kommune som vertskommune. PMTO er ein foreldreorientert intervensjonsmetode til bruk i familiar med barn mellom 3-12 år med uttalte eller byrjande åtferdsvanskar. Tiltaket vart starta opp med stimuleringsmidlar i samband med opptrappingsplan rus. Tiltaket er ikkje fast forankra i kommunane. Vidare målsetjing med TIBIR er å fremje barna sin positive utvikling og tilpassing. PMTO-terapeutane i samarbeid med Atferdssenteret arbeider med implementering av fylgjande tiltak: Kartlegging og identifisering av åtferdsproblem. To frå Sande er sertifisert i å kartlegge og identifisere åtferdsproblem. Grunnkurs i foreldrerådgiving. To tilsette skulerer seg i å gje korttidsorientert rådgjevingstilbod til foreldre som har barn i risiko for å utvikle åtferdsvanskar. Det er to påbyggingsmodular for rådgjevarar: Konsultasjon for tilsette i barnehagar og skular Leiing av foreldregrupper Grunnkurs i sosial ferdighetstrening Gjennom kurs i sosial ferdighetstrening skal tilsette i barnehagar og skule få kunnskap om åtferdsvanskar og øve på praktisk-metodiske ferdigheiter som dei kan anvende i arbeidet med å lære barna betre sosiale ferdigheiter. Aktuelt å starte opplæring våren 2013.

16 16 RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN del 2, Ansvarleg vertskap Gjennom det interkommunale samarbeidet har ein tilbydt Ansvarleg vertskapskurs overfor skjenke-/serveringsstadane i samarbeidskommunane og Ørsta og Volda. Formålet med satsinga er å få mindre rusrelatert vald på og ved utestadane og i sentrumsområda. VIT VIT er eit samarbeidsprosjekt for barneverntenestene i Herøy, Sande og Ulstein, og Ulstein kommune har vertskommuneansvaret. Tiltaket er eit frivillig, nettverksbasert endringstiltak under barnevernet for foreldre som opplever at dei har problem med samspel i familien og/eller hanskast med barnet si atferd. Miljøterapeutar skal jobbe aktivt ute blant barnet/ungdommen sitt nettverk i heim, skule og fritidsarenaen. Langsiktige og positive resultat vert oppnådd gjennom innsats i både familie og nærmiljø ved å: Identifisere problem tidleg Kome i dialog med barnet og barnets føresette på eit tidlegast tidspunkt i problemutviklinga Støtte opp om positive ressursar og auke meistring hos barnet og foreldra Styrke føresette si evne og muligheit til å meistre omsorgs- og oppdragaroppgåva Stimulere positive ressursar rundt barnet, i eige oppvekst- og bumiljø Samordningstiltak i kommunen Ressursgruppe Det er oppretta to ressursgrupper. Ei gruppe for barn 0-16 år og ei gruppe for vaksne 16 år og oppover. Overordna målsetting for begge ressursgruppene er å styrke samarbeid og samhandling mellom kommunale avdelingar, og mellom kommunale avdelingar og interkommunale tiltak/andre instansar. Begge ressursgruppene skal kunne drøfte struktur, ressursbruk, prioriteringar(system) og enkeltsaker. Medlemmar i ressursgruppe barn 0-16 år er: Leiande helsesøster, PPT, Barnevern, Lege, skule/barnefagleg representant og representant frå barnehage. Medlemmar i ressursgruppe vaksne 16 år + er: Psykiatritenesta, lege, nav, bustadsosialt arbeid og politi Tverrfagleg spesialisert rusbehandling (TSB) Helseregion Midt-Norge har eit eige rusføretak Rusbehandling Midt- Norge HF. Rusbehandling ved Midt-Norge sine klinikkar er kostnadsfritt for kommunane. For dei personane som ikkje kan gjere seg nytte av TSB, må kommunen kjøpe tenester på av private omsorgsintitusjonar. TSB sine klinikkar: Poliklinisk behandling: Vestmo Behandlingssenter Lade Behandlingssenter Trondheimsklinikken (Psykiatrisk ungdomsteam (PUT) og Poliklinikk for rus og avhengighet) Veksthuset Molde Rusteama i Volda, Ålesund og Kristiansund Psykiatrisk poliklinikk i Molde. Avdeling for rusrelatert psykiatri (ARP) i Levanger og på Namsos Avrusing/ avgifting i klinikk: Vestmo Behandlingssenter Lade Behandlingssenter Dagbehandling: Vestmo Behandlingssenter Trondheimsklinikken Lade Behandlingssenter Døgnbehandling: Vestmo Behandlingssenter Trondheimsklinikken (Ungdomsavdelinga og Voksenavdelinga) Veksthuset Molde Lade Behandlingssenter Kvamsgrindkollektivet Tyrilistiftelsen (avd. Høvringen) Valdresklinikken Legemiddelassistert rehabilitering (LAR): Trondheimsklinikken ved avd. Poliklinikk for rus og avhengighet, LAR-Midt Innlegging utan samtykke etter 10-2 og 10-3 (tvang): Særskilte plasser ved Vestmo Behandlingssenter Lade Behandlingssenter Trondheimsklinikken ved Ungdomsavdelinga Behandling under soning ( 12-soning): Vert gitt ved alle døgninstitusjonar

17 RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN del 2, Tiltak for å nå målsettingane Førebyggande arbeid og tidleg innsats Rusforebygging handler i første rekke om et inkluderende samfunn: Trygge bomiljø, arbeidsmuligheter og et godt arbeidsmiljø, gode oppvekstvilkår og fritidstilbod, utjevning av sosiale helseforskjeller, tiltak som hindrer marginalisering og innsats for å forebygge frafall i skolen. Dette er sosialpolitisk ansvar på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. I tillegg til befolkningsrettede tiltak, er det viktig å forebygge rusproblemer gjennom tidlig innsats. Det er godt dokumentert at slik forebygging virker (Meld.St. 30 Se meg). I Stortingsmelding nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid, vert førebyggande arbeid framheva. Investering i førebyggande helsearbeid og tidleg intervensjon skal gje sparte helsekostnadar. Ressursar og tiltak skal inn på eit tidlegast mogleg tidspunkt slik at sjukdom vert unngått, utsett eller redusert. Skal kommunen lykkast i dette arbeidet, må førebygging rettast inn mot fleire arenaer. I følgje Schance (NOU 2003:4) kan førebyggande tiltak delast inn i tre kategoriar. Den fyrste kategorien - universelle tiltak, rettar seg mot grupper eller heile befolkninga utan nokon kjent risiko. Den andre kategorien selektive tiltak, rettar seg mot ei spesifikk gruppe som kan ha ein forhøga risiko for problemutvikling. Den tredje kategorien indikativ tiltak rettar seg direkte mot individ som har indikasjon på begynnande risikoåtferd. Verdens helseorganisasjon har dokumentert og rapportert om alkoholrelaterte helseproblem sidan 1974, og har utarbeidd ein global strategi for å redusere alkoholrelaterte skadar. Alkoholkonsum og alkoholrelaterte problem er rangert som den tredje viktigaste faktoren for utvikling av sjukdom og uførleik. Global strategi: Høge prisar på alkohol gjennom skatt og avgift Forbod mot sal til mindreårige Kontroll av sal og distribusjon gjennom lisenssystem (alkoholmonopol) Regulering av salstid Avgrensing av utsalsstadar Forbod mot marknadsføring og reklame Forbod mot sal av alkohol på bensinstasjonar Promillegrense for bilkøyring (WHO 2010) Rusmiddelpolitikken har i stor grad retta merksemda mot skade den enkelte påfører seg sjølv. Rusmiddelrelaterte ulykke og skade har også konsekvensar for tredjepart. Spørsmålet om regulering av omsetning av alkohol handler ikke bare om frihet til noe, men også om andres frihet fra noe (Meld.St. nr. 30 Se meg). Skissa nedanfor synleggjer kven som er tredjepart, og kva skadar den kan verte påført. Det er viktig at ein i det vidare arbeidet rettar fokuset mot tredjepart i mykje større grad.

18 18 RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN del 2, Tredjepartsskadar Skader på foster Svekka omsorg for barn Parforhold Voldovergrep Familie Brukaren Arbeidsgjevar Kollegaer Produksjonstap Meirbelastning Andre Trafikkskadar Voldsskadar Herverk Utryggheit Vener Tap av sosialt nettverk Eksempel på tredjepartsskadar knytt til alkoholbruk Mål: Styrke/sikre ansvarleg alkoholhandtering i kommunen. Berusningsnivået skal senkast, og overhalding av aldersgrenser skal sikrast. Kvifor: Omfang av problem og skadar aukar med det totale forbruket av rusmidlar. Å avgrense tilgjenge til rusmidlar har positiv effekt på totalforbruk og skadeomfang. (Meld.St. 30 Se meg). Det er her viktig å ha klare rammer for innvilging av nye bevillingar. Tiltak: Oppfølging av bevillingane Kontroll og reaksjon: Fylgje opp og vidareføre avtale med aktuelt eksternt kontrollorgan. Kommunen skal ha tett samarbeid med kontrollorganet. Opplæring av tilsette på sals- og skjenkestadar: Blant anna for å redusere omfanget av overskjenking og valdsepisodar. Ansvarleg vertskap: Vidareføre og oppdatere Ansvarleg vertskapssatsinga overfor serveringsstadane og andre som søkjer om skjenkeløyve. Dette i samarbeid med nærliggande kommunar, politi og andre aktuelle instansar. Ansvarleg sal: Starte opp tiltaket Ansvarleg sal overfor salsstadane. Dette i samarbeid med nærliggande kommunar, politi og andre aktuelle instansar. Trepartssamarbeid mellom kommune, politi og næring: Kommunen må legge til rette for eit nærmare samarbeid mellom kommune, politi og næring gjennom bl.a. besøk på sals- og skjenkestadane. Ansvarleg alkoholhandtering: Helsedirektoratet utformar no ei ny satsing, ansvarleg alkoholhandtering som byggjer vidare på Ansvarleg vertskap som opplæringsverktøy. Gjennom denne satsinga skal kommunane saman med politi og næringsaktørar ta i bruk opplæring, samarbeid og kontroll for å unngå overskjenking og skjenking til mindreårige, og bidra til at øvrige delar av alkohollovgivinga vert etterlevd. Helsedirektoratet vil gje kommunane tilbod om kurs og bistand i å sikre ansvarleg alkoholhandtering. Eit interkommunalt samarbeid mellom dei nærliggande kommunane vil vere hensiktsmessig for Sande kommune i denne satsinga. Mål: Kommunen skal vere eit inkluderande samfunn for å førebygge sosiale og helsemessige problem. Foreldre skal i sterkare grad inkluderast i dette arbeidet. Kvifor: Folkehelsearbeid er samfunnet si samla innsats for å oppretthalde, fremje og betre befolkninga si helse og fordelinga av helse i befolkninga. Prinsippet om helse i alt vi gjer skal leggast til grunn i alle relevante sektorar for å førebygge rusmiddelrelaterte problem. Gode familieforhold fører til mindre bruk av rusmidlar blant ungdom. Ein må involvere foreldre i sterkare grad i det førebyggande og helsefremjande arbeidet. Tiltak: Fokus på å styrke beskyttelsesfaktorane: Beskyttelsesfaktor er en hvilken som helst faktor hos individet eller i oppvekstmiljøet som kan assosieres med redusert sannsynlighet for fremtidig negativ psykososial utvikling. Dei kommunale einingane skal ha beskyttelsesfaktorar som hovudfokus i sitt daglege arbeid. Dette skal og gjenspeile seg i arbeid opp mot foreldra. Folkehelsekoordinator: Det er oppretta ei 50% stilling som folkehelsekoordinator. Folkehelsesatsinga gjeld fylgjande område; rus, psykisk helse, kosthald, tobakk, fysisk aktivitet og utjamning av sosiale skilnader. Stillinga bør vidareførast for å halde fokus på folkehelsearbeid i alt kommunen gjer. Utekontakt/ungdomsteam: Vidareføre utekontakt-/ungdomsteamsamarbeidet i kommunen, eller i samarbeid med dei nærliggande kommunane. Skulehelsetenesta: Skulehelsetenesta må styrkast. Med dei ressursane ein har i dag, rekk ein ikkje å gjennomføre dei pålagde oppgåvene. Rusfrie soner for barn og unge: Arrangement der barn og unge deltek skal vere rusfrie. Sande kommune medlemsskap i AKAN: Sande kommune er medlem i AKAN (Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk). Kommunen skal fortsatt vere medlem i AKAN, og skal ha ein rusmiddelpolitikk som er godt kjent og forankra i leiinga, med tillitsvalte og blant dei tilsette.

19 RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN del 2, Tiltak retta mot barnehage og skule: Det er viktig at barnehagane og skulane legg vekt på å bygge robuste barn med tanke på møte med rusmidlar seinare i livet. I eit rusførebyggande perspektiv skal barnehage og skule oppdage og hjelpe barn som lider på grunn av problematisk rusmiddelbruk i familien. Ein god skule/barnehage med eit godt læringsmiljø der det er gode relasjonar mellom dei vaksne og barna og mellom barna, er i seg sjølv det beste førebyggande tiltaket. Program i skulen/barnehagen: Skulane/barnehagane bør arbeide med ulike program der ein har fokus på gode læringsmiljø/skulemiljø/barnehagemiljø. Rusmiddelforebyggende arbeid i skolen forslag til læringsaktiviteter : Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet har utarbeidt støttematerialet Rusmiddelforebyggende arbeid i skolen forslag til læringsaktiviteter. Skulane bør vurdere bruk av dette materialet. Rusmiddelinformasjon i skulen: Spesifikk rusmiddelinformasjon skal introduserast i ungdomsskulen. Satsing på å få fleire gjennom vidaregåande opplæring: Skulane skal ha stort fokus på at elevane skal trivast og meistre skulesituasjonen for at flest mogleg skal gjennomføre vidare skuleutdanning. Grunnskulane må ha klare rutinar og prosedyrar dersom ein elev har høgt fråvær frå skulen. Faste temamøter for foreldre i grunnskulen: Skulane, kommunale tenester i samarbeid med FAU bør innarbeide faste temamøter for foreldre. Dette vil og vere satsingsområde i Dugnadsatsinga i samarbeid med Kompetansesenter Rus-Midt Norge. Kjentmann: Gjennom Regionsprosjektet starta ein opp med Kjentmann i skulane. Det bør blåsast nytt liv i denne satsinga igjen. Kvar enkelt skule bør ha sin Kjentmann som har avsett tid til å arbeide i med elevar som er/lever i ein vanskeleg livssituasjon. Tverrfaglege team i skulen/barnehagen: Det skal opprettast tverrfaglege team beståande av repr. frå barneverntenesta, helsestasjon og pedagogisk/psykologisk teneste. Teama startar opp med å oppsøkje skulane for tettare og betre samarbeid. Kommunen må vurdere om teama skal fast inn i alle skulane og evt. barnehagane. Mål: Etablere system og rutinar som skal sikre at tiltak, handlingsplanar og strategiar er koordinert og omforent. Kvifor: Kommunen har behov effektive rutinar som sikrar at innbyggarane får dei tenestene ein har behov for snarast mogleg. Tiltak: Samarbeidsmodell: Kommunen må utvikle klare rutinar på samarbeid, og ha fokus på å gjere desse kjente for partane. Ressursgruppe for barn og unge ressursgruppe for vaksne: Vidareføre dei oppretta ressursgruppene. SLT Samordning av lokale kriminalitetsførebyggande tiltak: Kommunen må vurdere vidare interkommunalt samarbeid om koordinator for samordning av lokale kriminalitetsførebyggande tiltak, eller opprette eigen SLT-koordinatorstilling i kommunen. Kommunen må ha eit strukturert og nært samarbeid med politiet. Handlingsplan om vald i nære relasjonar : Det er utarbeidt utkast ang vald i nære relasjonar saman med kommunane Hareid, Herøy og Ulstein. I denne planperioden må ein vurdere om Sande kommune skal utarbeide eigen plan ang «vald i nære relasjonar». Det er nær samanheng mellom rusbruk/misbruk og vald, og det er viktig å sjå satsing inn mot desse områda i ein heilskap. Mål: Ulike tenester skal systematisk spørje og samtale om bruk av rusmidlar ved konsultasjonar og oppfølgingssamtalar for tidleg å kunne identifisere rusmiddelbruk/misbruk. Kvifor: Ved at ein tidleg kan identifisere rusmiddelmisbruk, vil ein og tidleg kunne setje inn aktuelle tiltak rundt den einskilde og evt. pårørande. Kartlegginga kan og vere ein intervensjon i seg sjølv. Tiltak: Rutineperm Rusførebyggande tiltak retta mot gravide og småbarnsfamiliar Rutinepermen Rusførebyggjande tiltak overfor gravide og småbarnsfamiliar skal oppdaterast og implementerast blant nye tilsette i kommunen. Helsestasjon, jordmor og lege skal spørje om foreldre sine rusmiddelvanar. Kartleggingsverktøy: Legane, helsestasjonen og jordmortenesta må vurdere bruk av screeningstestar og kartleggingsverktøy for å kunne avdekke risikofylt alkoholbruk. Dette saman med motiverande samtale kan vere effektivt for å redusere alkoholproblem blant vaksne.

20 20 RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN del 2,