HANDLINGSPROGRAM OG ØKONOMIPLAN BUDSJETT 2015 Del I

Transkript

1 HANDLINGSPROGRAM OG ØKONOMIPLAN BUDSJETT 2015 Del I SIGDAL KOMMUNE #mittsigdal Tursti på Haglebu Foto: Mona Iren Bråthen Vedtatt i kommunestyret «Budsjettdokument Del I»

2 FORORD OVERORDNET TIL INNTEKTER OG UTGIFTER I KOMMUNESEKTOREN VEKSTEN I INNTEKTER FOR SIGDAL KOMMUNE REDUSERT AVSETNING TIL KOMPENSASJON LØNNSVEKST OG PENSJONER RENTER I BUDSJETT/ØKONOMIPLAN NETTO KORRIGERT DRIFTSRESULTAT RESULTATOPPSETT BUDSJETT 2015 MED ØKONOMIPLAN INNFØRING AV EIENDOMSSKATT FRIE INNTEKTER, SKATT OG RAMMETILSKUDD SKATTEINNTEKTER SUM RAMMETILSKUDD, KOMMENTARER TIL ENKELTELEMENTER Innbyggertilskudd Saker med særskilt fordeling, innlemminger og korreksjoner Utgiftsutjevning i rammetilskuddet Kommentarer til faktorer i utgiftsutjevning INNTEKTSGARANTI-ORDNING (INGAR) FINANSINNTEKTER OG -KOSTNADER, RENTER OG AVDRAG INVESTERINGER OG PROSJEKTER LISTE M. OVERSIKT, INVESTERINGER, PROSJEKTER OG TILTAK UTENFOR RAMME ØKONOMISK RAMME FOR PLANOMRÅDENE PLANOMRÅDER: ENDRINGER I ØKONOMISK RAMME ENDRINGER PR PLANOMRÅDE FINANSFORVALTNING GJELDENS FORDELING AV LÅN PR : PLASSERING AV LIKVIDITET PENSJONSFORPLIKTELSER: KOSTRA GENERELLE NØKKELTALL 2013: NØKKELTALL I NOEN SEKTORER I OPPSUMMERING BUDSJETTDOKUMENT DEL I Innledningsvis på neste side ligger utskrift av møtebok med vedtak fra Kommunestyrets behandling den

3 Kommunestyret behandlet saksnr. 78/14 den Kommunestyrets vedtak: 1. Ved beregning av forskuddsskatt for 2015 gjelder høyeste tillatte satser. 2. Det bevilges kroner ,- fra aktuelt disposisjonsfond, som bidrag til finansiering av total budsjettramme Forslag til budsjett for Sigdal kommune vedtas slik det går fram av budsjettskjema 1a og 1b, 2a og 2b. 4. Satsene for foreldrebetaling SFO prisjusteres med 3 %. 5. Egenandelen for kulturskolen prisjusteres med 3 %. 6. Rammetimetallet økes med to timer til 1194 timer pr. uke på bakgrunn av økt timetall til valgfag. 7. Tilskuddet til registrerte trossamfunn settes til kr 532,- pr medlem for Gebyrer for vann, avløp og renovasjon vedtas i tråd med detaljerte satser i fremlagte prisliste, forslag Gebyr for slamtømming vedtas i tråd med detaljerte satser i fremlagte prisliste, forslag Gebyr for private reguleringsplaner vedtas i tråd med detaljerte satser i fremlagte prisliste, forslag Gebyr for byggesaksbehandling og utslipp vedtas i tråd med detaljerte satser i fremlagte prisliste, forslag Gebyr for kart og oppmåling vedtas i tråd med detaljerte satser i fremlagte prisliste, forslag Fellingsavgifter for elg og hjort beholdes uendret med kr 400,- for voksen elg, kr 230,- for elgkalv, kr 300,- for hjort og kr 180,- pr. hjortekalv. 14. Feiegebyrene, og gebyr for behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri justeres til priser som fremgår av sakens vedlegg og detaljer der, gjennomsnittlig prisøkning på 2,1 prosent. 15. Forslag til budsjett for Sigdal Energi for 2015 vedtas. Det budsjetteres med utbetaling av utbytte fra Sigdal Energi i 2015 på kr , Fullmakt til budsjettjustering: a. Hovedutvalgene gis fullmakt til å omdisponere midler mellom tjenester innenfor samme planområde. Formannskapet har denne fullmakten for planområde 1 og 2. b. Rådmannen gis fullmakt til å omdisponere midler innenfor den enkelte tjeneste innenfor det samme planområde. 17. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp aktuelle lån i tråd med vedtatt investeringsplan for 2015 i lys av den fremdrift og det likviditetsbehov som oppstår ved iverksetting av vedtatte tiltak. (Jfr budsjettdokument del I, pkt 3.1) Oktober 2014 Side 1

4 18. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp lån på inntil kr ,- i Husbanken til Startlån. 19. Budsjetthefte 2 side 69. Punkt 2320 Helsestasjon. Forslag til endring av ordlyd i punkt 2320 Helsestasjon. 5. og 6. linje endres til: helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Tildelte midler kr brukes uavkortet til å styrke skolehelsetjenesten. 20. Vi vil i fremtiden trenge frivillige som er villige til å yte en ubetalt innsats på omsorgsfeltet. Administrasjonen gjør en analyse av hvordan frivillig innsats kan inkorporeres i profesjonelle løsningsmodeller. 21. Tidligere behandlet sak vedr omdisponering av prosjekt «Carport hjemmetjenester» korrigeres. Hele beløpet tidligere avsatt til Carport Hjemmetjenester, kr ,- omdisponeres til Utvidelse av Sigdalsheimen. 22. Låneopptak i 2015 reduseres med kr ,-. Prosjektet Vatnås kirke, tilskudd toalett finansieres med bruk av disposisjonsfond. 23. Administrasjonen kommer tilbake med en sak til første møte i formannskapet etter nyttår der de ser om det er mulig at kommunen skal engasjere seg sterkere i boligutbygging i bygda. Kommunen skal gå i dialog med evt utbyggere for å se på om det kan være mulig med ett samarbeid på boligutvikling/bygging. Oktober 2014 Side 2

5 Forord Årets budsjettdokument er som i fjor delt i to deler. Denne innledningen, del I, inneholder overordnede kapitler knyttet til økonomisk situasjon, redegjørelse for skatt, innbyggertilskudd, utgiftsutjevning og andre overordnede forhold som påvirker kommunens rammetilskudd fra staten. I del I ligger også bakgrunn for fordeling av rammer til planområdene, finansstatus, prosjektoversikt og noen korte betraktninger til overordnede planforutsetninger og KOSTRA-tall. Del II inneholder detaljer for de enkelte planområdene og nærmere om de foreslåtte investeringer og tiltak utenfor sektorenes rammer. Årets statsbudsjett ble fremlagt 8 oktober. Arbeidet med budsjettet, og dokumentene til dette, er intenst og krevende i de dagene som er til disposisjon fra endelige tall gjøres kjent og til dokumenter må være ferdige for utsending. Arbeidet er gjort etter beste evne, og med stor innsats av alle involverte. Rådmannen håper resultatet danner grunnlag for en god politisk prosess for å legge rammene for kommende års virksomhet. Årets statsbudsjett skal jo selvsagt også behandles i stortinget, hvor regjeringen som kjent må forhandle på ulike saker i arbeidet med å skaffe flertall for budsjettet. Fra fylkesmannens orientering, og av den generelle debatten som har gått i etterkant av fremleggingen, så forventer ikke rådmannen vesentlige endringer i det som går på kommuneøkonomi. Rådmannen legger derfor helt og fullt foreliggende proposisjon til grunn, og eventuelle avgjørende endringer som måtte komme, må behandles som egne saker på senere tidspunkt, hvis det skulle vise seg påkrevet. Årets statsbudsjett har i seg et avgjørende, og betydelig skifte i inntektsnivå for Sigdal kommune. Bortfall av distriktstilskudd er på hele 4,1 million kroner, utgiftsutjevningen er redusert med 3 millioner, i tillegg til redusert kompensasjon for bortfall av redusert arbeidsgiveravgift med 0,77 million. Sigdal kommune mottar hele 7,4 millioner kroner i «inntektsgaranti-utjevning», for ikke å ende opp med urimelig lav vekst. Rådmannen legger frem et budsjett som balanserer, ved bruk av avsatte disposisjonsfond, og reduksjoner i avsatte midler til lønnsvekstkompensasjon, og pensjonskostnader i Dette er for å kunne opprettholde tjenestenivå og kvalitet i 2015, innen full eiendomsskatt gjøres gjeldende, og med det retter opp det økonomiske bildet i 2016 og i planperioden som sådan. Nok en gang må jeg i budsjettinnspurten bare konstatere og berømme den innsatsen som legges ned i arbeid med å analysere virksomheten, i fortid, nåtid og fremtid, for best mulig å kunne legge en plan, og få knappe rammer til å strekke til. Det ligger i offentlig virksomhet sin natur at de opplevde behovene ute i tjenestene, som hovedregel vil overstige de økonomiske rammene og ressursene som er til disposisjon. Det er krevende arbeid hvor man må prioritere mellom en lang rekke viktige oppgaver, prosjekter og tiltak. Målet er hele tiden å levere best mulige tjenester til våre brukere og til befolkningen i kommunen. Prestfoss Oktober 2014 Side 3

6 1 Overordnet til inntekter og utgifter i kommunesektoren Rådmannens forslag til budsjett for 2015 bygger på det grunnlag som foreligger i Prop. 95S ( ) Kommuneproposisjonen 2015, samt fremleggelse av Prop. 1S ( ) Nasjonalbudsjettet Kommunens frie inntekter kan defineres som sum skatt og rammetilskudd. Dette er inntekter kommunen disponerer fritt for å betjene finansielle forpliktelser og videre definere aktivitetsnivå innenfor de ulike sektorer. Med regjeringsskifte høsten 2013 har det vært varslet enkelte omlegginger av økonomisk politikk også knyttet til kommunenes økonomiske rammer. Kommuneproposisjonen våren 2014 trakk opp linjene for dette, men det er jo særlig ved fremlegging av Statsbudsjettet at man får klarhet i de økonomiske realitetene som blir rådende for den enkelte kommune fremover. Regjeringen legger i forslaget til statsbudsjett opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2015 på 6,2 milliarder kroner. Dette tilsvarer 1,5 %. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2014 i RNB Av veksten i samlede inntekter er 4,4 milliarder kroner frie inntekter. Veksten i frie inntekter fordeles med 3,9 mrd. kroner på kommunene og 500 mill. kroner på fylkeskommunene. I fylkesmannens presentasjon av statsbudsjettet for kommunene i Buskerud fylke går det klart frem hvor store forskjeller som oppstår i kommunenes vekst i inntekter, målt fra et utgangspunkt med anslått regnskap Dette er forskjeller som skriver seg fra ulike faktorer i utgiftsutjevning og demografi, samt realpolitiske prioriteringer av ulike saker som slår ulikt ut i forskjellige kommuner. Figuren nedenfor fremstiller disse forskjellene grafisk. Nominell vekst i frie inntekter , anslag regnskap (FMBU, 08.okt.2014) Oktober 2014 Side 4

7 1.1 Veksten i inntekter for Sigdal kommune For kommunene i Buskerud sett under ett er veksten på 5,1 prosent. For Sigdal kommune sitt vedkommende så utgjør denne imidlertid 3,1 prosent, og er dermed marginalt over det som er forventet utgiftsvekst (rød strek). På samme måte som i de fire foregående årene er først og fremst utviklingen i kommunens befolknings- og alderssammensetning, med en svakt nedadgående trend i de aller yngste aldersgruppene, i år også kombinert med en signifikant reduksjon i antall eldste eldre, som slår kraftig ut. Dette er noe nærmere redegjort for i punkt Utgiftsutjevning i rammetilskuddet. Ut over dette så er det først og fremst bortfall av distriktstilskudd, som var på 4,1 millioner kroner for inneværende år 2014, som gjør at Sigdal kommune kommer svakere ut enn gjennomsnittet for Buskerud. Det som for budsjett 2015 i første rekke «berger situasjonen» er inntektssystemets ordning for «inntektsgaranti» (INGAR). Dette er en ordning i kommunens inntektssystem som skal sikre at enkeltkommuner, som av ulike grunner opplever svært store endringer fra ett år til et annet, får en mykere overgang i å omstille seg til et annet inntektsnivå. I punkt 2.3 er det beskrevet litt nærmere om hvordan denne ordningen er lagt opp og realitetene fra 2014 til 2015, og i årene som kommer. Det er forventet, ut i fra statsbudsjettet for 2015, at Sigdal kommunes frie inntekter vil utgjøre 202 millioner kroner. Dette ser i rene tall en reduksjon i størrelsesorden 1,2 millioner kroner fra Bare beregnet lønnsvekst (4,5 prosent) fra 2014 til 2015 for hele Sigdal kommunes arbeidsstokk, er beregnet til å utgjøre 6,7 millioner. Det er imidlertid viktig å se veksten i frie inntekter også opp i mot regjeringens forslag til utgiftsreduksjoner i kommunene. Det som først og fremst gir utslag er omlegging i samhandlingsreformen hvor kommunene ikke lenger skal betale en del av regningen når innbyggere i kommunen legges inn på sykehus. Netto (beregningsteoretisk) effekt i listen er på 4,6 millioner lavere utgifter for Sigdal kommune i Disse endringene er nærmere beskrevet i punkt «Saker med særskilt fordeling, innlemminger og korreksjoner». 1.2 Redusert avsetning til kompensasjon lønnsvekst og pensjoner Kommunenes utgifter stiger som følge av noen sentrale faktorer. Disse kan oppsummeres i økte krav til kommunal tjenesteproduksjon, generell lønns- og prisvekst, herunder også pensjon. Minus 1,2 millioner kroner i inntekter, men samtidig 4,6 millioner kroner lavere kostnader gir Sigdal om lag 3,4 millioner kroner til å håndtere driften i Som nevnt er beregnet lønnsvekst på dagens volum 6,7 millioner kroner. Med andre ord mangler 3,3 milloner kroner for å opprettholde tjenestenivået, før man har justert for prisvekst på faste avtaler og andre faktorer. I tillegg kommer planlagt oppstart av en utvidet Sigdalsheim andre halvår 2015, med de driftsmessige budsjettøkninger dette medfører. For å løse summen av disse utfordringene er det for 2015 foreslått bruk av disposisjonsfond på 3,3 millioner kroner. Dette bidrar, men det løser ikke utfordringen med å legge et budsjett i balanse i Videre er det derfor sett på regjeringens forslag til statsbudsjett 2015 og forventet lønnsvekst. Denne er på 3,5 prosent, noe lavere enn hva tilfellet er i Dette fører til reduksjon i reguleringspremien. Fra 2015 har Sigdal kommune fjernet tiltak for seniorordning. I sum gjør disse faktorene at avsatte beløp, som kompenserer for lønnsvekst, reguleringspremie, avtalefestet pensjon og eiertilskudd til KLP kan reduseres med 3,6 millioner kroner fra 12,5 til 8,9 mill kroner i Oktober 2014 Side 5

8 1.3 Renter i budsjett/økonomiplan Et annet element i kommunens utgifter er renteutgifter. Dette utgjør en betydelig andel av kommuneøkonomien, men rentene har som kjent holdt seg stabilt lave over noen år og ikke bidratt til å øke gapet mellom inntekter og utgifter de siste årene. Den økonomiske situasjonen i Europa og verden for øvrig er uoversiktlig og ustabil. Det er klare signaler på at rentene vil holde seg lave i noe lenger tid enn tidligere forventet. Det er allikevel viktig for kommunene å ta inn over seg at nivåene er rekordlave, og at økte renteutgifter må simuleres i arbeidet med kommunenes langtidsplaner. Like fullt er de holdt lave i fremlagte forslag til handlingsplan, og det er ikke forventet vesentlige utslag i perioden frem tom 2018 hvor renten på kommunens lån nå er lagt på 2 prosent ut planperioden. 1.4 Netto korrigert driftsresultat Netto driftsresultat kan kort beskrives som forskjellen mellom samlede driftsinntekter og driftsutgifter, inkludert finansposter. Når man så korrigerer dette netto resultatet med bruk av- og/ avsetninger til fond, MVA-kompensasjon som skal legges til investeringsregnskapet etc, så sitter man igjen med netto korrigert driftsresultat. Det er netto korrigert driftsresultat som best illustrerer det beløpet kommunen har til disposisjon etter årsoppgjøret og som kan avsettes for fremtidig sikkerhet og handlingsrom. Netto driftsresultat oppfattes som det sentrale resultatmålet for kommunene. Resultatet fremkommer av forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter inkludert finansposter. Resultatet i 2013 var kr ,-. Det er 6,6 prosent av driftsinntektene, 3,6 prosent høyere enn fylkesmannens normtall. Korrigert for bruk av bundne driftsfond på 1,9 millioner kroner, avsetning til bundne driftsfond på 10,6 millioner kroner, kursgevinst på 1,7 millioner kroner og MVA-kompensasjon fra investeringer på 3,5 millioner kroner, så ble korrigert netto driftsresultat 4,3 millioner kroner i Dette utgjør 1,6 prosent av driftsinntekter. I 2012 var korrigert netto driftsresultat 1,2 millioner kroner, året før var det negativt med minus 1,7 millioner. I det følgende avsnittet går man litt nærmere inn i budsjett 2015, med resultatoppsett og nærmere kommentarer og tall til dette. 1.5 Resultatoppsett budsjett 2015 med økonomiplan Dette forslaget til budsjett og handlingsplan søker å videreføre de prioriteringer som ble gitt igjennom justering av de ulike planområdene tilbake i 2012/13, og som med det også ligger til grunn i Fremlagte forslag til budsjett 2015 har altså dette som utgangspunkt. En vesentlig, langsiktig utfordring å løse har vært å skape et økonomisk fundament for å kunne drifte en utvidet pleie og omsorgssektor i årene som kommer. Kommunestyret vedtok med bakgrunn i disse utfordringene å innføre eiendomsskatt på alle eiendommer våren I foreliggende budsjettforslag og økonomiplan ligger dette inne med en netto «plusseffekt» fra og med 2016, gitt tid til innføring og etablering av nødvendige prosesser for dette i Av økonomiplanen fremgår det jo at innføring av eiendomsskatt løser de utfordringene Sigdal kommune har hatt senere år, med tanke på å kunne budsjettere med en nødvendig årlig resultatavsetning, men også utfordringer knyttet til økt volum i pleie og omsorg og manglende årlig vedlikehold av bygg og anlegg for å nevne det viktigste. Nærmere kommentarer til eiendomsskatten, innføring og effekt over tid følger under resultatoppsettet nedenfor. Oktober 2014 Side 6

9 Isolert sett er jo økningen i inntektssiden som ligger med eiendomsskatt fra 2016 betydelig, men det er viktig å være forberedt på at statlige rammer vil reduseres ytterlig over kommende år blant annet igjennom nedtrappingen av den inntektsgarantien som nå ligger inne med hele 7,4 millioner kroner. Det redegjøres nærmere for dette lenger ned. Resultatoppsettet og økonomiplanen nedenfor har også usikkerhet knyttet til kompensasjonsmidler arbeidsgiveravgift (3 mill), og selvsagt det som må betraktes som «ordinær» usikkerhet knyttet til fremtidig utgiftsutjevning (hele inntektsmodellen er jo varslet revidert i denne stortingsperioden), samt renteutvikling og andre makroøkonomiske forhold. Regnskap Budsjett Øk. Plan Øk. Plan Øk. Plan Budsjett Skatt Kommunal eiendomsskatt Skatteutjevning (1 533) Ordinært rammetilskudd Skjønn Kompensasjon arbeidsgiveravgift Distriktstilskudd Kompensasjonstilskudd Sum rammetilskudd og komp Sum skatt og r.tilskudd Renter Rente-/ og finansinntekter Avdrag på lån Netto ramme fordelt Bruk av disp.fond Driftsresultat Prosjekter med egne bevilgniger Avsetning fond "Bunnlinje" med mer-/mindreforbruk Resultatoppsett med budsjett for 2015 (tall i 1000 kr.) Oppsettet er etter samme mal som fra tidligere år. Som nevnt innledningsvis fremgår det hvordan man fra 2014 ikke lenger har distriktstilskudd, som for inneværende år utgjorde hele ,- kroner. Videre er det viktig å være oppmerksom på at det skjønnstilskuddet Sigdal kommune har mottatt, som kompensasjon for bortfall av redusert arbeidsgiveravgift (til kommunen som arbeidsgiver) er nedjustert fra 3,77 til 3 millioner. Det er ikke gitt noen nærmere forklaring på denne reduksjonen. Det er åpenbart at det hersker en viss usikkerhet rundt hele ordningen og regjeringens innretting av dette for kommuner som er i Sigdals situasjon med den såkalte «sone 1a». I sum er altså Sigdal kommunes inntekter, knyttet til utfordringer som ligger i å være en distriktskommune med bla store avstander og relativt lavt folketall, redusert med nær 4,9 millioner på ett år. Øvrige linjer i oppsettet kommenteres for så vidt i egne avsnitt i det følgende. Som nevnt innledningsvis er det imidlertid i 2015 foreslått lagt opp til bruk av 3,3 millioner kroner fra disposisjonsfond, for å håndtere situasjonen innen full eiendomsskatt slår inn. 3,3 millioner kroner er tilgjengelige pr i dag, og budsjettert avsetning i 2014 år er således ikke beregnet benyttet til dette formålet. Når man for å løse driften aktuelle virksomhetsår budsjetterer med bruk av fond, så er det heller ikke naturlig å budsjettere med noe netto korrigert driftsresultat med avsetninger i så måte, og dette er derfor satt til null. Oktober 2014 Side 7

10 1.6 Innføring av eiendomsskatt Sigdal kommune hadde spørsmålet om eiendomsskatt på verk og bruk oppe til vurdering ifm budsjettarbeidet for I videreføringen av disse diskusjonene ble det våren 2014, blant annet etter kommuneproposisjon og kunnskap om bortfall av 4 millioner kroner årlig distriktstilskudd, reist spørsmål om økonomisk grunnlag for, og muligheten til å igangsette prosjektet med utvidelse av Sigdalsheimen. Rådmannen fremmet en orienteringssak hvor forslag til vedtak gikk på å avvente oppstart av byggeprosjekt til det var gjennomført en nærmere driftsanalyse av hele pleie- og omsorgssektoren. Kommunestyret behandlet saken (KS 40/14) og fattet følgende vedtak: ( ) Byggestart for oppgradering og nybygg på Sigdalsheimen igangsettes i 2014 i samsvar med fremlagte finansierings- og fremdriftsplan. ( ) For å opprettholde og videreutvikle velferdstjenestene for Sigdals innbyggere og forsterke sikkerhet og service for de som har fritidseiendom i kommunen innføres eiendomsskatt på to promille for alle med virkning fra Parallelt med dette ble det altså vedtatt å gjennomføre en driftsanalyse innenfor Pleie og omsorg. Rapporten fra dette arbeidet vil bli presentert sammen med fremlegging av rådmannens budsjettforslag. Man vil i 2015 jobbe videre med implementering av aktuelle tiltak for å tilpasse seg en situasjon med reduserte inntekter innenfor pleie og omsorg, parallelt med utviklingen i aktuelle aldersgrupper. Det arbeides altså med forberedelser for utskriving av skatt på verk og bruk i Det er lagt inn 1 million kroner som et anslag på inntektssiden, men dette vil således bare delvis bidra til å finansiere eget prosjekt i drift med innføring av eiendomsskatt og kostnader som påløper i 2015, herunder oppstart, taksering, informasjonsarbeid mv. I listen over prosjekter ligger dette nå inne med en anslått kostnad på 2 millioner kroner i Fra 2016 er det på inntektssiden beregnet 15 millioner i årlig inntekt fra og med Som man ser av økonomiplanen så gir en ekstrainntekt på 15 millioner årlig fra 2016 et betydelig annet handlingsrom enn hva man over senere år har kunnet operere med i økonomiplanen. Det er like fullt viktig å minne om at det er betydelig usikkerhet knyttet til rammefinansieringen av kommunen. Man vet at de 7,4 millionene man nå mottar i inntektsgaranti vil trappes ned med om lag en million kroner i året, gitt at ikke vesentlige parameter endres, og det er altså fortsatt usikkerhet til de 3 millionene man mottar i kompensasjon for redusert arbeidsgiveravgift i Det er derfor tilrådelig at kommunestyret ila 2015 går nærmere inn i økonomiplanen og drøfter en mulig «handlingsregel» knyttet til de nye inntektene fra eiendomsskatten, med definerte mål for årlig resultatavsetning og prioriteringer av gjenstående økonomisk handlingsrom. Slik vedtaket om eiendomsskatt legger opp til er det flere områder som pr i dag har vist seg krevende å finansiere/utvikle, som må vurderes prioritert i lys av inntekter fra eiendomsskatt. Tjenester og tilbud som skal komme både fastboende, og fritidsinnbyggere til gode. Vedtaket om eiendomsskatt inneholder også en føring om at man når dette er i virkning revurderer politikken knyttet til avdragstid og nedbetaling av lån. Som grunnlag for slike drøftinger fremover må rådmannen forsøke å avklare fremtiden til skjønnsmidler for kompensasjon i «sone 1a-ordningen», og eventuelle andre overordnede Oktober 2014 Side 8

11 og avgjørende faktorer i fremtidig økonomisk situasjon, parallelt med at det som nevnt implementeres tiltak fra gjennomførte driftsanalyse innenfor helse og omsorg. 2 Frie inntekter, skatt og rammetilskudd 2.1 Skatteinntekter Skatt på alminnelig inntekt fra personlige skattytere deles mellom staten, kommuner og fylkeskommuner. Fordelingen bestemmes ved at det fastsettes maksimalsatser på skattørene for kommuner og fylkeskommuner. I kommuneproposisjonen 2015 ble det signalisert at skattørene for 2015 skal fastsettes ut fra et mål om at skatteinntektene for kommunesektoren skal utgjøre 40 % av de samlede inntektene. Avviklingen av kommunal medfinansiering og uttrekket fra rammetilskuddet innebærer isolert sett at skatteandelen i kommunene øker. Videre skal uføretrygd fra 2015 skattlegges som lønn. Denne reformen innebærer isolert sett at skatteinntektene til stat og kommune øker. Samlet sett må de kommunale skattørene reduseres for å oppnå en skatteandel på 40 %. Den kommunale skattøren for personlige skattytere settes ned med 0,15 prosentpoeng til 11,25 %. Betydningen av formuesskatt i kommunenes skatteinngang er tidligere redusert. Dette slår uheldig ut for Sigdal hvor formueskatt, relativt sett, har utgjort en større del av befolkningens skatteevne i forhold til et landsgjennomsnitt. Etter tidligere svingninger i Sigdal kommunes skatteinngang, så nivået ut til å styrke seg noe og lå over noe tid på nær 94 prosent. For 2009 var kommunes skatteinngang på 94,6 prosent. Helt ekstraordinær skatteinngang i 2010 medførte at nivået da lå på 105 prosent, noe som var et engangstilfelle. I 2011 var man tilbake til 91,6 prosent og det har etter det ligget relativt flatt rundt disse nivåene. Skatteinngangen pr september 2014 utgjør før utjevning 92,6 prosent. I sum ser skatteinngang og estimat inntektsutjevning for 2014 ut til å bli noe svakere enn forventet, i september om lag ,- kroner etter budsjett. Det er imidlertid fortsatt for tidlig å fastslå effekten av dette da inntektsutjevning må beregnes nærmere ved årets slutt. For 2015 har man lagt til grunn et nivå på knappe 95,2 prosent av landsgjennomsnittet, i tråd med beregningstekniske forslag fra KS. Det vil innebære en skatteinngang på 87,5 millioner kroner med en inntektsutjevning da i størrelsesorden 1,4 millioner kroner. Figuren nedenfor viser skatteinngang (skatt og inntektsutjevning), budsjett og regnskap 10-13, samt budsjett og prognose for inneværende år (2014), og budsjettert skatteinntekt Oktober 2014 Side 9

12 Skatteinngang i Sigdal kommune budsjett og regnskap/prognose, eks eiendomsskatt (tall i millioner kr.) 2.2 Sum rammetilskudd, kommentarer til enkeltelementer Innbyggertilskudd Innbyggertilskudd representerer et likt beløp pr innbygger i alle landets kommuner, på kroner ,- (22.425,- x 3521 innbyggere). For inneværende år (2014) er beløpet på kr ,-. Tabellen nedenfor viser de ulike elementene i Sigdal kommunes frie inntekter Dette er lagt ved siden av tallene for 2014 for å synliggjøre hvilke økninger, og reduksjoner, som ligger til grunn på de ulike områdene. Regjeringen har utarbeidet svært informative nettsider knyttet til hvordan kommunens inntekter fremkommer. Les evt mer på: Frie inntekter Budsj Budsj Endring fra 2014 til 2015 Skatt m. inntektsutjevning, og eiendomsskatt Elementer i kommunens rammetilskudd Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordninger/Inntektsgar Saker med særskilt fordeling/ + statlig og priv skoler Skjønn 400 Kompensasjon arbeidsgiveravgift Distriktstilskudd Kompensasjonstilskudd Sum totalt Rammetilskudd og kompensasjoner Sum totale inntekter i form av skatt, rammetilskudd og komp Elementer i Sigdal kommunes frie inntekter 2015 (tall i 1000) Oktober 2014 Side 10

13 2.2.2 Saker med særskilt fordeling, innlemminger og korreksjoner Statsbudsjettet inneholder hvert år ulike tiltak og endringer som gir føringer på kommunenes økonomi. Dette behandles i detalj i «Beregningsteknisk dokumentasjon til Statsbudsjettet», inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner, såkalt «Grønt hefte» 1. Noen av disse sakene er med såkalt «særskilt fordeling», noe som er penger avsatt til helt konkrete formål («øremerkede midler»). For 2015 dreier dette seg, for de fleste kommuner, kun om Helsestasjon og skolehelsetjenesten med 385,4 millioner kroner, noe som for Sigdal kommune sitt vedkommende er beregnet til å utgjøre kroner ,-. Videre er det en lang rekke initiativ av såkalte innlemminger og korreksjoner. Dette er endringer i sentral politikk, og med det også endringer i kommunens utgifter og bevilgninger. Noen slik endringer medfører økte kostnader, hvor man altså får beregnet påplussing i rammetilskudd, mens andre initiativ medfører reduserte kostnader, hvorpå man trekkes tilsvarende. Som nevnt innledningsvis er situasjonen i 2015 at man i sum reduserer kommunens utgifter, først og fremst igjennom å fjerne kommunal medfinansiering av sykehusinnleggelser. Tabellen nedenfor inneholder den samlede listen på hvilke tiltak som er lagt inn, og tallene er i tusen kroner, altså summert for hele landet. Sigdals andel av dette regnes ut i detaljert modeller i departementet og presenteres i egne tabeller som ligger i grønt hefte. Sigdals andel av disse påplussinger og fratrekk er altså i sum om lag 4,6 millioner kroner i reduserte kostnader og må sees i sammenheng med nominell vekst i inntekter for Utgiftsutjevning i rammetilskuddet Kommunene skal fra statlig side kompenseres for forskjeller i utgiftsnivå. I prinsippet skal alle kommuner gjennom disse beregningene sikres like muligheter til å yte aktuelle tjenester til sine innbyggere. Dette gjøres ved beregninger av utgiftsutjevning som summeres med 1 Oktober 2014 Side 11

14 øvrige elementer i rammetilskuddet. Enkelte kommuner får trekk i sitt rammetilskudd som følge av denne beregningen, mens andre kommuner får til dels betydelige summer lagt til sin ramme. I 2011 fikk Sigdal kommune kraftige reduksjoner i sin utgiftsutjevning som følge av ny modell for beregning. Det har ikke vært store endringer i modellen siden omleggingen i 2011, ei heller for kommende år Regjeringen har imidlertid varslet en gjennomgang av inntektsmodellen senere i regjeringsperioden, og det er stor spenning knyttet til hvorvidt denne kobles mot den fremdrift og de mål som regjeringen har lagt opp til i sin kommunereform, og målet om å etablere færre og større kommuner. I tabellen nedenfor så vises utviklingen innenfor de ulike aldersgruppene for inndelingen av utgiftsutjevningen. Den viser en økning i totalt innbyggertall på 7 stykker fra forrige telling ifm kommunenes inntekter ( hvert år). Det som er åpenbart er at den trenden som synes å ligge i antall innbyggere over 66 år, som i fra 2007 til 2010 faktisk var synkende, brøt skarpt oppover for et par år siden. Denne trenden holder frem til tross for et sterkt frafall blant de eldste eldre, og det er gruppen som har den sterkeste veksten av alle gruppene. Eldre innbyggere over 80 år har betydelig vekt i beregningen av kommunens utgifter, og et frafall på 18 stykker, gir betydelig utslag i kommunens inntekter. Aldersgrupper i Endring utgiftsutjevning siste året 0-5 år år år år år år over 90 år Totalsum Endring i ulike aldersgrupper (tall = antall individer) I oversikten nedenfor er det gjort et forenklet sammendrag av i alt 29 ulike utregningskriterier. Disse er samlet i noen kategoriserte grupper, for å synliggjøre hvilke elementer i beregning av utgiftsutjevning som virker positivt og negativt for tildeling av midler til Sigdal kommune. Enkelte av punktene i tabellen nedenfor er kommentert nærmere i påfølgende tekst. Kriterier (sammenstilt for sammenligning over flere år) Endring ( ) Barn og unge Barn uten kontantstøtte Basistillegg By og land Eldre Innv. /Flyktninger Off/priv skole Voksne Øvrige demografifaktorer Totalsum Innhold og totalsum utgiftsutjevning i rammetilskudd (tall i 1000) Oktober 2014 Side 12

15 2.2.4 Kommentarer til faktorer i utgiftsutjevning Barn og unge, samt kontantstøtte- og utdanningskriterium I kriteriet "barn og unge" ligger alle faktorer knyttet til barn og unge under 22 år, samt kontantstøtte, og utdanningskriterier. Som man ser svinger det «trekket» som Sigdal kommune får som følge av antall barn med kontantstøtte relativt mye fra år til år, og for 2015 er dette fratrekket mindre enn hva tilfellet var for På den annen side veier et stadig lavere antall barn i skolen også relativt tungt og vi «trekkes» nå nær 5,9 millioner på dette kriteriet. Eldre Innbyggere over 67 år inngår i beregningsgrunnlaget for utgiftkompensasjon med tre undergrupper (67-79 år, år, og over 90 år). I disse gruppene er beregningssatsene (kompensasjon pr innb.) redusert for innbyggere under 90 år. Sigdal kommune har en høy andel eldre innbyggere, sammenlignet med normalt fordelt befolkning landet over. Som følge av dette ser man at man altså får lagt 15,2 millioner kroner inn som pluss i rammetilskuddet. Utfordringen er imidlertid at dette er hele 3,4 millioner kroner lavere enn hva tilfellet er for inneværende år, Disse beregningsmodellene er jo logiske i sin matematiske tilnærming, og fornuftige nok på et overordnet nivå for innretting av statsbudsjettet. For den enkelte kommune er det like fullt slik at det ikke uten videre er sammenheng mellom antall innbyggere, som skifter fra år til år, og det kostnadsnivået man må ligge på for å opprettholde tjenester. Det må være en lærer til hver klasse, stor eller liten, og man må ha beredskap, vakt, tjenester, bygg og fasiliteter, selv om antall 80 + blir 10 færre. Samtidig er det viktig å understreke at situasjonen som statistikken viser over også har latt seg merke i sektoren for pleie og omsorg, da presset og overbelegget, samt etterspørsel etter hjemmesykepleie og praktisk bistand er redusert. Sektoren arbeider nå med de omstillingene dette medfører, og driftsanalysen som er gjennomført peker på flere tiltak for å redusere kostnadene. Det er imidlertid verd å merke seg at til tross for et frafall av eldre over 80 år, så er antall innbyggere over 66 steget kraftig. Dette bekrefter tidligere analyser og statistikk knyttet til alderssammensetningen i kommunen. I årsmeldingen for 2012 ble figuren nedenfor med «befolkningspyramide» for Sigdal kommune presentert. Denne viser jo at man har en relativt stor andel av befolkningen i aldersgruppene 55 til 65 år. Dette betyr at det de neste årene vil være en stor andel av befolkningen som går inn i aldersgruppen over 67 år, aldersgrupper som vil gi kommunen økte oppgaver knyttet til alderspleie og -omsorg. Oktober 2014 Side 13

16 Kilde Statistisk sentralbyrå (figur oppdatert 2012) Grafen nedenfor viser antall innbyggere i kommunen over 66 år. Denne grafen, og pyramiden over, representerer viktig informasjon når man har analysert behovet for en utvidelse av Sigdalsheimen. Driftsanalysen har stilt spørsmålstegn ved «timingen» av utbyggingen og om man muligens er «noe tidlig ute» ift den nedgangen man nå har, og forventer å få i antall eldste eldre, men dette er «forbigående» og antallet 80+ vil stige markant igjen anslagsvis fra 2020 og fremover. Grafen viser jo også en kraftig vekst i innbyggere over 66 år fra 2010, og dette underbygger jo den situasjonen man har fått rapportert med overbelegg og press på kommunens pleie- og omsorgstjenester i 2011, 2012 og deler av Med bakgrunn i samhandlingsreformen, og stadig økende krav til kommunal tjenesteyting «nær der brukere bor», vil det også være økende behov for helsetjenester i yngre aldersgrupper. Grafen nedenfor sier noe om utviklingen i disse gruppene. Sigdal kommune jobber derfor nå med å tilpasse seg en slik virkelighet, parallelt med synkende inntekter som følge av færre over 80 år. Antall innbyggere i Sigdal kommune over 66 år, tallgrunnlag fra 2006 til 2014 Øvrige elementer i rammetilskudd For de øvrige elementene i kommunens utgiftsutjevning er det mindre endringer for Sigdal Oktober 2014 Side 14

17 kommune som ikke kommenteres nærmere. Det vises til nevnte dokumenter og til for nærmere informasjon. Det er imidlertid andre deler av det totale rammetilskuddet for 2015 i Sigdal kommune som har betydelige utslag. I det følgende er det derfor gjort en nærmere utgreing av den inntektsgarantiordningen som kommer kommunene til del. 2.3 Inntektsgaranti-ordning (INGAR) Inntektsgarantiordningen er en ordning som skal skjerme kommuner mot plutselige svikt i rammetilskudd fra et år til det neste. Fra 2014 til 2015 så er beregnet vekst for kommunene sett under ett på 1.084,- kroner pr innbygger (eksklusiv skatt, veksttilskudd, skjønnsmidler og saker med særskilt fordeling). Inntektsgarantiordningen er utformet slik at ingen kommune skal ha en vekst i beregnet rammetilskudd, pr innbygger, som er dårligere enn 300,- kroner under vekst på landsbasis. Dette betyr altså at kommuner som har lavere vekst i rammetilskuddet enn 784,- kroner pr innbygger blir kompensert for å komme opp til grensen på 784,- kroner. Sigdal kommune er kompensert med 7,392 millioner kroner, eller så mye som 2.099,- kroner pr innbygger i Dette for å komme opp på det som er nedre grense for hvor liten vekst en kommune kan ha fra 2014 til For å illustrere hvor spesiell denne situasjonen er, så kan det nevnes at det kun er fem andre kommuner i landet som får kompensert mer enn 2.099,- pr innbygger. Fem små distriktskommuner, ingen på med mer enn 1300 innbyggere. Dette er altså et kraftig utrykk for hvor stor svikt Sigdal kommune har i sine rammer fra staten, når man ser bort i fra kompensasjon med inntektsgarantien. Dynamikken som er beskrevet innebærer imidlertid at kompensasjonen ikke er «konstant» for årene fremover. Effekten av ordningen er «ett-årig». Gitt at «alt annet holdes likt» så vil kompensasjonen trappes ned for hvert år tilsvarende 300,- kroner pr innbygger (altså om lag 1 million kroner med Sigdals befolkning), helt til kompensasjonen er «spist opp». Figuren nedenfor forsøker å illustrere dette grafisk. Oktober 2014 Side 15

18 Figur, Illustrasjon av rammetilskudd, med inntektsgarantiordning Illustrasjonen over viser dynamikken i inntektsgarantiordningen for Sigdal kommune fra 2014 til 2015, og videre over år. Dette tør være nyttig informasjon i videre dialog rundt økonomiplan, fremtidige utfordringer og eventuelt behov for disponere inntekter fra eiendomsskatten. Hovedpoenget i figuren er å vise det skiftet som kommunen har fått i sitt basis inntektsnivå fra 2014 til Inntektsgarantien skal «dempe» et slikt fall, men den representerer ikke en permanent «buffer». Ordning trappes ned med 300,- kr pr innbygger pr år (om lag 1 million kroner i Sigdal), under forutsetning at det ikke kommer vesentlig andre endringer og betydelige skift i dette bildet. Effekten av dette er først og fremst lagt frem som en illustrasjon. Det er svært mange ting som endrer seg under veis, i andre deler av inntekten (det blå i søylen), og slik sett vil inntektsgarantien variere mer enn hva figuren kan gi inntrykk av. Men figuren bidrar også til å kommunisere et faktum at man må være forberedt på synkende rammer hvert år i tiden som kommer, gitt konkrete omlegginger i politikken, særlig knyttet til «distriktsfaktorer». 2.4 Finansinntekter og -kostnader, renter og avdrag Sigdal kommune har de senere år gjennomført betydelige løft innenfor infrastruktur, bygg og anlegg på tvers av ulike sektorer. Dette er gjort ved låneopptak og betydelig tilførsel av tilgjengelig egenkapital. Finanskostnadene som ligger i resultatoppsettet presentert tidligere kan oppsummeres som renteinntekter minus renteutgifter og avdrag. Sigdal kommunes finans-/ og renteinntekter skriver seg i hovedsak fra bankinnskudd og ansvarlig lån som ytes til Midt-Nett Buskerud AS, samt utbytte fra Sigdal Energi. Summert er dagens låneportefølje (pr ) pluss forslag på 1,1 million kroner i 2015 på 251 millioner kroner. Samlet lån innebærer også forskutterte midler til veiprosjekter, 40 millioner kroner. Det understrekes her at disse 40 millionene er bokført som forskuttert (altså utlånt igjen), slik at disse 40 millionene ikke inngår i Statistisk sentralbyrås beregning av netto lånegjeld pr innbygger i KOSTRA. Budsjetterte finansielle netto utgifter i 2015 er 8 millioner. Det er forutsatt en rente på 2,0 prosent på lån med Oktober 2014 Side 16

19 flytende rente i planperioden. (Det vises til nærmere informasjon i kap. 5 vedr Finansforvaltning når det gjelder samlet låneportefølje, plasseringer, likviditet og fond) 3 Investeringer og prosjekter Totalt ligger det nå inne prosjekter, tiltak og investeringer for 25,9 millioner kroner i planperioden fra 2015 til ,8 millioner dreier seg om tiltak i drift (altså ikke investeringer med låneopptak), hvor man som følge av vedlikeholdsbehov, pålegg etter tilsyn, osv må gjøre arbeid, utbedringer, oppgraderinger og vedlikehold som det er naturlig å finansiere utenfor planområdenes årlige rammer. Alle beløp er uten merverdiavgift siden den blir refundert. I punkt 3.1 nedenfor presenteres oversikten over tidligere og kommende år på vanlig måte, totalt for perioden 2013 til Tidligere år har det i langtidsplanen ikke latt seg gjøre å inkludere alle innspill, særlig knyttet til vedlikehold av bygg og anlegg, som foreslått, da det har medført negativt resultat i langtidsplanen, noe kommunen ikke har anledning til å planlegge med. Denne situasjonen er med innføring av eiendomsskatt nå endret. Av den grunn fremlegges en ganske omfattende liste og portefølje over driftsmessige tiltak og vedlikeholdsoppgaver som tidligere år har blitt «skjøvet på», men som rådmannen ikke ser noen grunn til å «skyve» særlig videre på, da det er økonomisk handlingsrom for dette i Det er snarere en måte å komme ajour med tette tak, malingsstrøk, og rehabiliterte baderom for å nevne noe. Samlet sett er beløpene på slike tiltak i 2016 på 6,5 millioner kroner hvorav 1,2 til rehabilitering av svømmehallen i Prestfoss. Listen, med nærmere forklaring til de ulike punktene og innholdet i disse er i alt hovedsak behandlet og kommentert nærmere under det enkelte planområde i budsjettdokumentets del II. Det vises for øvrig til den til enhver tid siste foreliggende regnskapsrapport for kortfattet status (økonomi og gjennomføring) på prosjektporteføljen av alle vedtatte og ikke avsluttede prosjekter. Oktober 2014 Side 17

20 3.1 Liste m. oversikt, investeringer, prosjekter og tiltak utenfor ramme Investeringer prosjekter og tiltak (alle tall i 1000 kr) Nr. Prosjekter 2013 Kostnad Tilsk. Lån EK Drift Kurs IKT og faglig veiledning (2 år) D Elektronisk saksdistribusjon Nye nettsider, plattform og utforming Øk.system-VISMA Enterprise Opprustning av uteområde Prestfoss samfunnshus/ u.skole. Trafikksikkerhetstiltak Eggedal svømmehall opprustning D Lufting av grasmatte sentralbanen D Rehabilitering av Eikjebygningen D Teleslynger adm.bygg og kulturbygg D Utbedring ventilasjonsanlegg Prestfoss skole D Sigdal ungdomsskole, automatiske døråpnere Tilbygg og utbedringer ytre garderobe Enger Barnehage Kjøp Skredsvighagan Utbygging Sigdalsheimen Innkjøp PDA Gulvvaskemaskin D Trygdeboliger, 2 småhus - innvendig vedlikehold D Norboligen, utvendige utbedringer og vedlikehold D Inventar og møbler, nye omsorgsboliger i Prestfoss Eggedal eldresenter - Utbedringer og utskifting av teknisk D utstyr Bjørkeallen, oppussing baderom D Glansemaskin, Eggedal eldresenter D Ny tøyrull Sigdalsheimen D Utredning, fremtidig løsning for bygg Helsestasjonen D Solskjerming kontorer på kommunehuset D Spyling og rehab hovedvannledninger S/D Kjøp og installering av vannmålere S Kommunale veier Tiltak slambehandling S Gatelys - (Trafikksikkerhetstiltak) D Flyfotografering ortofoto D Utskiftning av tak Eggedal kapell D Brannvarsling kirkene Sum Nr. Prosjekter 2014 Kostnad Tilsk. Lån EK Drift Kurs IKT og faglig veiledning (2 år) D Øk.system-VISMA Enterprise Opprustning av uteområde Prestfoss samfunnshus/ u.skole. Trafikksikkerhetstiltak Eggedal bh og skole - drenering av parkeringsplass Sigdalshallen - nytt gulv D Prestfoss -lakkering av gulver på baser D Oktober 2014 Side 18

21 Nr. Prosjekter 2014, forts. Kostnad Tilsk. Lån EK Drift Nerstad skole - brannverntiltak D Nerstad samf.hus - brannverntiltak D Enger barnehage - rehabilitering tak, varmekabler D Utbedring av vaskeriet D Rehabilitering trygdeboliger, Sigdalsheimen D Utbedring av gulv, ganger Bjørkealleen D Gulv Tono D Utbygging Sigdalsheimen Solskjerming Sigdalsheimen Bjørkeallen, oppussing baderom D Oppussing parkeringsplass og uteområder v/thorrudbygg Trygghetsalarmer for mobil Pleie og rehabiliteringsutstyr til Sigdalsheimen; Personløfter, motorisert ståbord, behandlingsbenk Ombygging av veranda 2.etasje Sigdalsheimen Velferdsteknologi Sigdalsheimen Spyling og rehab hovedvannledninger S Holmen gml kirkegård D Garderober Eggedal Brannstasjon Sikring av trapp/inngangsparti kommunehuset Maling av Eggedal kirke D Sum Nr. Prosjekter 2015 Kostnad Tilsk. Lån EK Drift Eiendomsskatt, innføring takstomkostninger D Anskaffelse Kurs-pc administrasjonen D Nye skolebøker D Prestfoss skole -beising D Prestfoss barnehage - rehabilitering vinduer,garderobe og bad D Prestfoss barnehage - nytt kjøkken Nerstad - ballbinge D Nerstad samfunnshus, rehabilitering tak D Nerstad samfunnshus-rehabilitering innvendig D Vatnås kirke, tilskudd toalett D Eggedal skole, innbruddsalarm D Sigdalsheimen, møbler og inventar ny avdeling Ny dampovn på kjøkkenet Sigdalsheimen D Sigdalsheimen, skuremaskin til vaskeriet D Oppgradering ringesignalanlegget på dagens Sigdalsheimen Sum Nr. Prosjekter 2016 Kostnad Tilsk. Lån EK Drift Prestfoss samf./sigdal Ungdomsskole -utbedring av takkonstruksjon D Enger bh - nytt kjøkken Prestfoss skole- Styring av ledelys D Prestfoss svømmehall - rehabilitering D Eggedal svømmehall - saltmaskin D Nerstad skole - solskjerming Sigdal Ungdomsskole/Prestfoss skole, skuremaskiner D Prestfoss skole, lakkering av gjenstående gulv D Oktober 2014 Side 19

22 Sigdal Ungdomsskole, lysarmatur naturfagsrom, auditoriet, bytte spottlamper ved scene D Nr. Prosjekter 2016, forts. Kostnad Tilsk. Lån EK Drift Nerstad barnehage, prosjektering utn. av kjelleretasjen D Prestfoss Barnehage, beising D Folkemusikksenteret, Tveitensamlingen, rehabilitering D Sigdalsheimen, generell utskifting av møbler Sigdalsheimen, utskifting av gardiner D Eggedal Eldresenter, utvendig vedl. Beising D Tannklinikken, renovering av 2 bad D Eggedal Eldresenter, sammenbygging av 2 hybler til 1 leilighet Tono, nytt gulvbelegg øvrige arealer (9 rom) D Eggedal eldresenter, utskifting fronter felleskjøkken D Beising Eggedal eldresenter D Utbygging av Helsestasjonen Bjørkeallen, oppussing baderom (3 stk) D Oppussing av kapellet på Sigdalsheimen D Kommunale veier Gatelys - (Trafikksikkerhetstiltak) D Kommunestyresalen - vedlikehold oppussing D Herredshuset, uteområde D "Aslebua", riving D Resipientundersøkelser - Vannområdet Simoa D Radonmålinger og tiltak i komm. bygg og boliger D Sum Nr. Prosjekter 2017 Kostnad Tilsk. Lån EK Drift Nerstad skole - rehabilitering trapper D Prestfoss skole - utbedring av grunnmur gymsal D Sigdal Ungdomsskole - ny søndre inngang Sigdal Ungdomsskole/Prestfoss samf.hus - maling D Bjørkeallen, oppussing baderom (2 stk) D Kommunale veier Gatelys - (Trafikksikkerhetstiltak) D Kommunestyresalen - vedlikehold oppussing D Herredshuset, uteområde D Radonmålinger og tiltak i komm. bygg og boliger D Sum Nr. Prosjekter 2018 Kostnad Tilsk. Lån EK Drift Kommunale veier Gatelys - (Trafikksikkerhetstiltak) D Herredshuset, uteområde D Radonmålinger og tiltak i komm. bygg og boliger D Sum I prosjektplanen ligger det altså en lang rekke «mindre» tiltak budsjettert ved midler i drift. Mange av disse planlagte tiltakene må, som følge av regnskapsforskriftene, føres i driftsregnskapet og de kan ikke finansieres ved opptak av lån. Tiltak som dekkes ved midler i driftsregnskapet er merket med en D til høyre i kolonnen. Oktober 2014 Side 20