Ombud i praksis Veiledningshefte i organisasjonsarbeid

Transkript

1 Ombud i praksis Veiledningshefte i organisasjonsarbeid

2 Veiledningshefte i organisasjonsarbeid Ombud i praksis

3 Innhold FORORD KAPITTEL 1 Organisasjonens oppbygging KAPITTEL 2 Informasjons- og kommunikasjonsarbeid KAPITTEL 3 Oppgaver og ansvar KAPITTEL 4 Medlemspleie og medlemsverving KAPITTEL 5 Møter og møteledelse

4 Forord Organisasjonen er partiets hjerte og hjerne. Her skapes politikken og her lever aktiviteten. Medlemmenes mangfold skal vises i vår politikk, og da er det vårt ansvar som tillitsvalgte å involvere hvert medlem slik at alle gis lik mulighet til å påvirke partiets prosesser og vedtak. Dette heftet skal være til hjelp for deg som tillitsvalgt i Arbeiderpartiet. Her finner du fakta om organisasjonens struktur og vedtekter, hvilket ansvar og oppgaver som ligger til ditt verv, og ikke minst skal du få inspirasjon og tips til hvordan du kan bruke dine kunnskaper og egenskaper til å utvikle partiet til å skape partiets framtidige politikk. Bruk partiets Medlemsportal som verktøy i ditt tillitsverv. Denne finnes på Klikk «Medlemssider» øverst i høyre hjørne, og logg deg inn med medlemsnummeret ditt. Husk at hvert fylkesparti har sitt eget fylkeskontor som kan være til god hjelp i ditt arbeid. direkte kontakt med våre oppdragsgivere; innbyggerne. Det gjør lokalpartiet til selve fundamentet i vår store organisasjon. Sentralt i dette står medlemmet. Målet er å aktivisere så mange medlemmer som mulig, i tillegg til å rekruttere nye. For å få dette til må vi vite hva mennesker i dag etterspør i en organisasjon og så forsøke å tilby det. Vi vil gjøre partiet til en arena for utvikling, trivsel og læring. Arbeiderpartiets styrke er summen av hvert enkelt medlems innsats. Da må medlemmer oppleve at de slipper til i politikkutviklingen. Grunnorganisasjonen er Aps 3

5 Kapittel 1 Organisasjonens oppbygging Vårt offisielle navn er Det norske Arbeiderparti (DnA). Vår visjon er en rettferdig verden uten fattigdom, i fred og i økologisk balanse, der menneskene er frie og likestilte og har innflytelse på sine livsvilkår. Vi er et sosialdemokratisk parti og bygger vår politikk på grunnverdiene frihet, likhet og solidaritet. Den røde rosa er vårt symbol. Den er symbol på solidaritet og frihet. ideen har sitt utspring i arbeiderbevegelsens kamp «for brød og kultur». Partiet ble stiftet 21. august 1887 i Arendal, med sagarbeider Anders Andersen som formann. Det første programmet hadde bare fire punkter: Alminnelig stemmerett, lovfestet normalarbeidsdag, direkte skatt og støtte til anerkjente og berettigede arbeidsnedleggelser. I Norge samarbeider vi blant annet med Landsorganisasjonen (LO), Norsk Folkehjelp og Arbeidernes Opplysningsforbund (AOF). Sosialdemokratiet er internasjonalt, og vi samarbeider med søsterpartier. Arbeiderpartiet er medlem av Sosialistinternasjonalen (SI) som favner sosialdemokratiske partier over hele verden. Vi er også medlem av Partiet for europeiske sosialister (PES). Vår organisasjon er bygd av lokallag, kommunepartier og fylkespartier over hele landet. Partilag du er medlem av Arbeiderpartiet gjennom partilaget eller kommunepartiet der du bor. Kommuneparti Vi har kommunepartier i alle kommuner. Der det er partiavdelinger (lag), danner disse kommunepartiet. Fylkesparti Kommunepartiene danner fylkespartiet. Hvert fylke har et fylkespartikontor. Landsmøtet er partiets høyeste organ hvor 300 utsendinger fra hele landet (inkl. Svalbard) vedtar partiets program, vedtekter og velger sentralstyret. Landsstyret består av partiets sentralstyre, to medlemmer fra hvert fylkesparti og to fra AUF. En 5

6 representant fra partiets sametingsgruppe deltar med tale- og forslagsrett. I tillegg tiltrer gruppestyret i partiets stortingsgruppe, samarbeidskomiteen, representasjon fra AOF, partiets kontrollkomité, ansattes representanter mv. Sentralstyret består av 19 medlemmer hvorav leder av kvinnenettverket er en av disse. I tillegg tiltrer AUFs leder med fulle rettigheter. Sentralstyret har ansvaret for partiets virksomhet, og skal se til at landsmøtets og landsstyrets vedtak blir gjennomført. Kvinnenettverket er en fullt integrert del av partiets organisasjon. Kvinnenettverket skal være pådriver for å sette kvinnepolitiske saker på dagsorden i Arbeiderpartiet som helhet og i den offentlige debatten. Kvinnenettverket skal rekruttere, skolere og motivere alle kvinner i partiet til politisk arbeid, og særlig til lederposisjoner. Kvinnenettverket skal ivareta og utvikle de internasjonale forpliktelsene Arbeiderpartiet har overfor våre søsterorganisasjoner. Det internasjonale arbeidet bygges på en modell hvor sentralstyret og styrene i fylkespartiene engasjeres i arbeidet. Arbeiderpartiet ønsker å integrere hele organisasjonen i det internasjonale solidaritetsarbeidet. Anbefaling - Alle fylkespartier bør ha internasjonale utvalg, eller som et minimum en internasjonalt ansvarlig. - Fylkespartiene bør engasjere ildsjeler, spesielt unge, som faller utenfor tradisjonelt partiarbeid - Utvalgene skal drive med politisk virksomhet i tilknytning til internasjonale spørsmål. - Partikontoret skal støtte og gi hjelp til utvalgene. - Fylkespartiene bør ha en internasjonal sekvens på årsmøter/årskonferanser, samt minst ett større internasjonalt arrangement hvert år. - Alle kommunepartier bør ta opp et internasjonalt tema i representantskap/medlemsmøte i løpet av året. Det samepolitiske arbeidet er også en fullt integrert del av partiet, gjennom et samepolitisk forum i hver av de 13 valgkretsene i landet. Kommune- og fylkespartiene har det overordnede ansvaret for det samepolitiske arbeidet. Det skal velges samepolitiske utvalg eller kontaktpersoner i alle kommunepartier som har medlemmer som er innmeldt i samemanntallet. Fylkespartiet har det økonomiske ansvaret for styrene i de samepolitiske foraene. 6

7 Våre vedtekter 1 Formål Det norske Arbeiderparti vil skape et rettferdig samfunn som sikrer alle menneskers likeverd. Vi bygger på verdiene frihet, likhet og solidaritet. Vi ønsker en verden uten krig og fattigdom, der frie og likestilte mennesker har innflytelse på sine livsvilkår, der menneskene lever i harmoni med naturen, og der kapitalistisk utbytting bekjempes. Arbeiderpartiet vil videreutvikle vårt land som et demokratisk samfunn, og vi samarbeider med mennesker som kjemper for demokrati og menneskerettigheter i andre deler av verden. Arbeiderpartiet vil stimulere toleranse og mangfold og bekjempe alle former for diskriminering. Vi vil bygge på et samvirke mellom arbeid og kapital, og ut fra vårt grunnsyn vil vi utvikle folkets vilje til samfunnsansvar og samfunnsmakt. For å virkeliggjøre formålet vil Det norske Arbeiderparti søke oppslutning i demokratiske valg. Våre sosialdemokratiske verdier skal være retningsgivende for vårt politiske arbeid. Landsmøtet vedtar partiets vedtekter som alle medlemmer må forholde seg til. Enhver tillitsvalgt i partiet, og i særdeleshet medlemmer av partistyrer på alle nivå, må kjenne og forholde seg til partiets vedtekter Oppstår det tvil om fortolkning av vedtektene bringes dette inn for partiets administrasjon. Om nødvendig fremmer administrasjonen sak for sentralstyret for tolkning av vedtektenes bestemmelser. Vedtektene skal fungere som veiledning og felles spilleregler for alle i partiet, slik at konflikter, eksempelvis mellom den folkevalgte gruppa og styret, unngås. Du finner vedtektene på Samarbeid med fagbevegelsen Det forpliktende samarbeidet mellom LO og Arbeiderpartiet videreføres og videreutvikles. Grunnlaget for samarbeidet er LO- Kongressens vedtak og vedtaket på Arbeiderpartiets landsmøte i Landsmøtevedtaket i DnA: «Det norske Arbeiderparti ønsker å videreføre det forpliktende samarbeidet med Landsorganisasjonen med bakgrunn i det felles samfunnssyn og den felles ideologi som er grunnleggende for begge parter i samarbeidet. Samarbeidet bygger på en dyp gjensidig respekt, som også omfatter aksept for at en vil ha ulikt syn i en del saker. Samarbeidet skal organiseres i faglig-politiske samarbeidskomiteer på nasjonalt plan, på fylkesplan og på kommunenivå. Det faglig-politiske samarbeidet er en vesentlig del av sosialdemokratiets kultur og historie, og skal bæres videre gjennom åpenhet og ryddige, men samtidig smidige former. Slik vil formene for samarbeid kunne tilpasses ulike behov og de skiftende politiske og faglige utfordringene vi møter. Det er av vesentlig betydning for både den faglige og politiske delen av bevegelsen at kontakten med arbeidstakerne på den enkelte arbeidsplass opprettholdes og styrkes. For å opprettholde en tett dialog om de utfordringer og problemstillinger som er av 7

8 felles interesse kan Arbeiderpartiet danne faglig-politiske utvalg på kommunenivå sammen med ulike LO-forbund. Den faglige og politiske arbeiderbevegelsen har en rekke felles utfordringer. Den grunnleggende innsatsen for full sysselsetting må fortsette. Arbeid for et inkluderende, ikke ekskluderende, arbeidsliv er en vesentlig del av dette. Velferden må bygges videre ut og arbeidet for likestilling og rettferdig fordeling må fortsette. Et fornyet solidaritetsalternativ vil være et sentralt bidrag for å oppnå dette. Arbeidstakernes rettigheter er utsatt for angrep i norsk politikk. Disse angrepene må slås tilbake. Arbeidsmiljøet må beskyttes og forbedres gjennom både politiske og faglige virkemidler. Arbeiderpartiet vil dessuten ha en åpen dialog med andre arbeidstakerorganisasjoner og andre grupperinger som er engasjert i menneskenes hverdag og samfunnsspørsmål i bred og helhetlig forstand. Fagligpolitisk samarbeid på sentralt nivå Samarbeidskomiteen består av ledelsen i Arbeiderpartiet, ledelsen i LO samt flere av de sentrale forbundslederne. Samarbeidskomiteen skal drøfte de store sakene og linjene for partiet og fagbevegelsen. Møtene skal danne grunnlag for den videre behandlingen i de besluttende organer i partiet og fagbevegelsen. Samarbeidskomiteen skal ta initiativ til prosesser som kan bidra til en langsiktig strategi for en samlet arbeiderbevegelse. I tillegg har komiteen ansvaret for å arrangere en årlig faglig/politisk konferanse, frokostmøter, 1. mai og samarbeidskomiteene i fylkene. Fagligpolitisk samarbeid på lokalt nivå Målet må være at de fleste kommuner danner samarbeidskomiteer, men at dette tilpasses lokale forhold. Det viktigste er at man har en plan for hvordan kontakten mellom parti og fagbevegelse skal foregå. Kontakt med forbundene Selv om grunnlaget for det faglig/- politiske samarbeidet er samarbeidskomiteene, vil det være behov både for partiet og forbundene å drøfte enkeltsaker med hverandre. Der det ligger til rette for det kan det dannes egne kontaktutvalg mellom forbundene og partiet. Det er absolutt viktig at vi holder nær kontakt med de øvrige arbeidstakerorganisasjonene, slik at vi får innspill og kunnskap fra en bredest mulig gruppe av arbeidstakerne. Arbeidsplasskontakter Arbeiderpartiet må bli mer synlige på arbeidsplassene. Dette kan skje ved at alle har et bevisst forhold til å oppsøke små og store arbeidsplasser, også utenom valgkamp. Både sentrale og ikke minst lokale politikere må ta kontakt med tillits- 8

9 valgte for å diskutere politikk som angår de ansatte. For å bidra til en bedre kommunikasjon mellom partiet og arbeidsplassene oppfordrer vi så mange som mulig til å registrere seg som arbeidsplasskontakt på partiets medlemsportal. AUF er Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon. AUF er en selvstendig organisasjon som velger sine egne ledere i lag og fylkeslag. De har en viktig rolle som ungdommens talerør inn i Arbeiderpartiet og som Arbeiderpartiets ansikt overfor ungdom. Framfylkingen er en landsomfattende, selvstendig barne- og familieorganisasjon som arbeider for å gi unger fritidstilbud. Framfylkingen har omkring 50 lokallag og medlemmer i alle aldre. Framfylkingens formål bygger på prinsippene i FNs konvensjon om barnets rettigheter, og har ansvar, fellesskap, opplevelse og toleranse som grunnpilarer i sin virksomhet. Målet er å sette de unge i stand til å ta aktivt del i samfunns- og organisasjonslivet. Du kan finne mer informasjon på AUF er Arbeiderpartiets viktigste rekrutteringskanal for ungdom. Kommunepartiene må derfor legge til rette for aktivitet i AUF. AUF er like opptatt av å vises utad, gjennom aksjoner og kampanjer, som å ha interne møter. For mange AUFere vil møter i det lokale arbeiderlaget eller kommunepartiet kunne virke fremmed fra det de er vant til i AUF. Det er derfor viktig at AUF og Arbeiderpartiet respekterer forskjellene som er i møtekulturen. Kommunepartiene bør ta AUF med på råd for å finne ut hva som skal til for at partimøtene blir interessante for alle. Vi trenger et sterkt ungdomsparti med klare synspunkter på aktuelle samfunnsspørsmål. Det skaper engasjement og forståelse mellom generasjoner, og gir næring til et bedre politisk resultat. 9

10 Organisasjonskart partiets organisering Medlemmer Partiavd./lag/AUF-lag Partiavd./lag/AUF-lag Partiavd./lag/AUF-lag AUF-lag Kommuneparti Årsmøte Styret Repr.skap/medlemsmøte Fylkesparti AUFs fylkeslag Årsmøte Styret Årsmøte Fylkesstyret Fylkespartiets Kvinnenettverk Representantskap Landsstyret AUFs Landsstyre Landsmøtet AUFs Landsmøte Sentralstyret Det sentrale kvinnenettverket DnAs administrasjon AUFs sentralstyre AUFs administrasjon 10

11 Kapittel 2 Informasjons- og kommunikasjonsarbeid Arbeiderpartiets medlemmer er partiets ambassadører og informasjonsmedarbeidere. Skal fellesskapet fungere må vi ha god informasjonsflyt og kommunikasjon innad. Og skal flere slutte seg til fellesskapet som medlemmer eller velgere, må dette fungere på samme måte utad. Målet er at partiet er synlig, tydelig og lydhørt på alle nivåer. For å gjøre partiet mer synlig, tydelig og lydhørt skal informasjons- og kommunikasjonsstrategien bygge på følgende prinsipper: Arbeiderpartiet lytter og lærer Arbeiderpartiet er i opposisjon mot all urett Arbeiderpartiet står for forandring Arbeiderpartiet har fokus på framtida Arbeiderpartiet presenterer visjoner framfor tall Kommuniserer vi godt med hverandre, kommuniserer vi bedre med velgerne Intern kommunikasjon handler om informasjonsflyt og utveksling av ideer og synspunkter mellom enkeltpersoner og grupper i partiet. Det handler om at tillitsvalgte lokalt har informasjonen de trenger for å fortelle sambygdingene hva partiet gjør sentralt. I kommunepartiene er det også viktig at kommunestyregruppa informerer og inkluderer partiet godt. Den enkleste måten å sørge for god informasjon på, er å bli enige om hvordan informasjon skal utveksles, og hvordan vi på en enkel og grei måte kankommunisere med hverandre. En viktig regel er at vi varsler hverandre om utspill vi vet får stor oppmerksomhet, eller at vi orienterer hverandre om hendelser vi tror kan bli store saker i nyhetene. Vi oppfordrer til at informasjonsavdelingen sentralt blir orientert om henvendelser til partiorganisasjonen fra riksdekkende medier, slik at partiet er forberedt på lokale saker som kan få rikspolitisk oppmerksomhet. Gi et positivt bilde av partiet Også det mennesker ser, påvirker deres holdning til oss. Derfor er 11

12 partiets visuelle uttrykk viktig. Det er neppe mange som synes det er tillitvekkende med en solfalmet parasoll som er i ferd med å velte. Vi framstår som mer synlige og tydelige når vi gjør de samme tingene og bruker de samme virkemidlene. Da er vi det samme partiet i by som i bygd og sentralt som lokalt. Partiets design bruk av farger, symboler og fonter er en viktig del av vår identitet. Partiet sentralt har laget retningslinjer for bruk av disse. Partiet har også tatt i bruk DynaPrint, som er et internettbasert verktøy hvor organisasjonen kan trykke materiell med utgangspunkt i forhåndsdefinerte maler. Fylkespartikontoret kan hjelpe deg med å bruke dette. Store møter og arrangementer gir muligheter for å profilere partiet. Alle anledninger vi har til å vise partiets logo på TV eller på bilder, må brukes. Derfor er det viktig å plassere plakater på talerstoler, bak talerstoler osv. Partiets offisielle navn er Det norske Arbeiderparti. Denne skrivemåten skal brukes på valglister og ved undertegnelse av juridisk bindende dokumenter som kontrakter og lignende. Forkortelsen for Det norske Arbeiderparti er DnA. I all øvrig skrift skal det brukes Arbeiderpartiet, eventuelt forkortelsen Ap. Lokale og regionale medier Nordmenn er et avislesende folk. Den avisa vi kanskje leser grundigst, er lokalavisa. Den kan vi bruke mer aktivt, også fordi det er enklere å slippe til i lokalavisa. Vi må bruke flere medier og alltid stille oss spørsmålet: Er det lokalavisa, lokalradioen eller lokal-tv som gir størst oppmerksomhet med dette budskapet? Arbeiderpartiet er et åpent parti Det er derfor viktig at du har et godt forhold til journalister. La aldri en beskjed fra en journalist bli liggende lenge. Er du ikke den rette til å svare, så finn en annen som kan! Ikke vær redd for å stikke deg fram på vegne av partiet! I kontakt med journalister må du være åpen, redelig og bevisst. Tenk alltid over hva det du sier betyr for deg selv, andre og partiet. Har du en god eller dårlig sak for partiet? Uansett hva du sier eller ikke sier så skal du si sannheten. Noen ganger må du møte mediene i en krisesituasjon. Når krisen først har inntruffet, bør den håndteres slik: Vær tilgjengelig, åpen og ærlig Utpek en talsperson Innrøm at det er en krise Lag et opplegg for henvendelser Avhold pressekonferanse om nødvendig 12

13 Gå gjennom og evaluer media Vurder faste pressebriefinger Sørg for at alle vet hva de kan si og skal gjøre Husk at kaos hindres ved å informere Vær forberedt på det verste. Det er ikke alltid selve krisen, men hvordan vi håndterer den, vi bedømmes etter Når det oppstår kriser, forsøker vi å snu krisen til noe positivt. En krise gir ofte mulighet til å vise handlekraft Bli din egen nyhetsredaktør Mange klager over at journalister kutter i det de har sagt eller ikke gjengir på en måte som de kjenner seg igjen i. Be om å få lese sitatene dine. Fylkespartiet eller kommunepartiet bør bruke egne hjemmesider til å kommunisere sitt budskap uten omskrivelser. Vil du i tillegg få oppmerksomhet om saken din på internett, sender du e-postvarsel til vennene dine, partikamerater eller lokaljournalister om at du har uttalt deg. Kanskje du også kan lage ditt eget Informasjonsaksjoner styrker partiets image Når det skjer noe viktig i partiet eller når partiet har en god sak i Stortinget, hvorfor skal ikke alle få vite om det? Hver gang vi gjør noe, må vi spørre oss selv hvordan vi kan utnytte dette i forhold til: Profilering Velgere Media Internt for medlemmer Internett Hvilke informasjonstiltak har vi når vi har årsmøte, når vi øker bevilgninger til barn og unge eller redder arbeidsplasser? Dette må være kontrollspørsmålet som går igjen i hele organisasjonen hver gang en aktivitet eller handling blir planlagt. Som tillitsvalgt eller folkevalgt, må du være forberedt på at du kan få en e-post eller SMS fra partiet sentralt med oppfordring om å engasjere deg både i debatten og i media! Arbeiderpartiets informasjons- og kommunikasjons-tilbud Magasinet «Sammen» Arbeiderpartiets skriftlige informasjon til alle medlemmer skjer gjennom magasinet «Sammen». Tips om saker eller innlegg til magasinet sendes til informasjonsavdelingen eller på e-post sammen@dna.no. På partiets hjemmeside finner du blant annet nyheter, politikk, historie, kalender og logoer. 13

14 Medlemsportal Arbeiderpartiet har en egen medlemsportal på internett (innlogging fra hjemmesiden). Her finner du blant annet fakta- og argumenter, nyheter, tips om organisasjon, kommunikasjon, og nytt om navn. Der får du lett tilgang til partiets studietilbud. For at vi skal ha riktig kontaktinformasjon til enhver tid, er vi avhengig av at du registrerer endring av e-postadresse og annen informasjon i medlemsportalen. De som er registrert med e-postadresse, får tilsendt nyhetsbrev. For å komme inn på portalen trenger du medlemsnummeret ditt. oversikt over hvem som arbeider på partikontoret og i stortingsgruppa. Finn ut hvem du kan snakke med og ring. Partikontoret tlf.: Stortinget tlf.: Aps stortingsgruppe tlf.: Er du ikke sikker på hvem du skal snakke med på Stortinget, så oppgi hvilket politisk område saken din gjelder og be om å få snakke med en politisk rådgiver eller konsulent for Ap i den aktuelle fraksjonen. Trenger du råd eller hjelp? Dersom du har spørsmål eller behov for råd, enten det handler om politikk eller håndtering av media, kan du ta kontakt med partiets ansatte på partikontoret sentralt, i stortingsgruppa eller på kontoret til ditt fylkesparti. Har du behov for skolering i media og kommunikasjon, ta kontakt med fylkespartiet ditt. På Medlemsportalen finnes kursmateriell i disse emnene. På partikontoret sentralt er det en egen informasjonsavdeling og politiske rådgivere med ulike ansvarsområder. I stortingsgruppa har hver fraksjon egne politiske rådgivere og informasjonsrådgivere. På partiets hjemmeside finner du 14

15 Kapittel 3 Oppgaver og ansvar Styrets arbeid Alle nye styrer bør i fellesskap starte med å diskutere: Hva er de viktigste oppgavene for styret? Vi må ha respekt for folks tid. Vi er en frivillig medlemsorganisasjon. Derfor må arbeidsform og tidsbruk tilpasses folks liv. Men vi må likevel være bevisst det ansvaret som ligger i tillitsvalgtrollen. Medlemspleie er den viktigste aktiviteten et styre kan drive med. Mange nye medlemmer sier de aldri hører noe fra lokalpartiet sitt, og da er det kanskje ikke så naturlig å fornye medlemskapet? Det er styrets ansvar å sørge for at man inkluderer de nye medlemmene, følger opp de medlemmene vi har, og legger til rette for at flest mulig kan delta. Leder Den viktigste grunnverdien for ledere på alle plan i partiet er at politikken og målene partiet har, skal være utformet i fellesskap av medlemmene i partiorganisasjonen. Det forutsetter demokratisk ledelse i styret og i partiet. En ledelse som evner å få folk til å bidra med sine syn, som får folk til å trekke sammen, og som skaper rom for kreativitet og mangfold. Lederen skal: Være møteleder Kunne delegere Lytte og konkludere Passe på frister Være adresse Orientere andre Ha evne til å gjennomføre mål Påse at vedtekter følges Utarbeide møte og aktivitetsplan Nestleder Leder og nestleder bør finne en arbeidsfordeling seg i mellom, slik at lederen blir avlastet og nestlederen får tydelige oppgaver. Nestlederen skal: Avlaste, støtte og inspirere leder Være politisk informatør Ha kontakt med andre lag Ha ansvar for praktisk valgkamp og aksjoner Sekretær Skrive referat & protokoll 15

16 Sende innkalling etter møteplanen Ha ansvar for arkiv Oversende vedtak Sende møteprotokoll til styret Føre frammøtelister Sekretærens oppgaver er beskrevet i detalj i kapittel 5. Leder av kvinnenettverk/kvinnekontakt Nettverkslederen har ansvaret for aktivitet i kvinnenettverket samtidig som hun har fulle rettigheter i styret. Hun skal være pådriver for å sette likestillings saker på dagsorden i styret. Kvinnekontakten skal ha kontakt med fylkets styringsgruppe, og sørge for gjensidig informasjon og tilbud til kvinnene i partiet. Studielederen I en lærende organisasjon må skolering og kompetanse være i fokus for styrets arbeid. Studielederens viktigste verktøy er partiets Medlemsportal. Der finner du studietilbud og materiell. Det gir inspirasjon å holde kontakte med andre studieledere/veiledere i fylket. Studielederen skal: Kartlegge behov og ønsker blant medlemmene Gi tilbud gjennom å legge fram en skoleringsplan for styret. Hele styret samarbeider om gjennomføringen Holde seg orientert om kurstilbud Ordne med påmelding Registrere kursaktiviteter og holde kontakt med AOF Kasserer Kassereren skal: Utarbeide økonomiske oversikter Ha hovedansvaret for vervearbeidet dersom ikke styret legger oppgaven til en annen Ha oversikt over medlemssitusjonen Holde oversikt over erkjennelsesmerker Ha ansvar for inntektsbringende arbeid Ha ansvar for kontingentoppfølging Sørge for inn- og utbetalinger i rett tid Styremedlemmer Som styremedlem skal man være ressurs og pådriver i partiets arbeid, og delta aktivt i arbeidet med verving og medlemspleie. Alle styremedlemmer er lytteposter i sine miljøer, og har ansvar for å melde inn aktuelle saker. 16

17 Styrets «faste» oppgaver kan oppsummeres: Annet hvert år vedtar Arbeiderpartiet politiske og organisatoriske mål på landsmøtet, etter en omfattende debatt i partiorganisasjonen Partilag, kommunepartier og fylkespartier utarbeider planer for hvordan dette skal følges opp lokalt og regionalt Planene bør gi oversikt over mål, konkrete tiltak, ansvarsfordeling og tidspunkt for gjennomføring Planene bør evalueres og resultatene måles etter at året er omme. Det bør sendes en rapport om resultatene til nivået over. Valgkomiteens og nominasjonskomitee arbeid Hvilke egenskaper og mennesker trenger vi i styret? Hvordan får vi det beste teamet? Rekrutterer vi nye? Har folk tid til å gjøre en god jobb? Hvordan sikres representasjon i forhold til geografi, etnisk bakgrunn, alder og kjønn? Arbeiderpartiet har et klart oppdrag - å representere ulike mennesker. Da må våre valglister representere folkets mangfold: Kvinner og menn, ungdom og eldre. Det skal videre tas hensyn til yrke, region, by, etnisk bakgrunn og distrikt. Den sterkeste føringen på komiteenes arbeid er kvoteringsreglene: Ved alle valg, nominasjoner og oppnevninger skal begge kjønn være representert med 50 prosent. I styrer og utvalg hvor representanttallet ikke er delelig med to, er 50 prosentsregelen å forstå som at hvert kjønn skal være representert så nært opp til 50 prosent som praktisk mulig. Ved nominasjon til fylkestings- og kommunestyrevalg skal en kvinne og en mann stå på de to første plassene på valglista. Valgkomité Valgkomiteen blir som regel valgt på årsmøtene i partiet. Valgkomiteens oppgave er å komme med forslag på navn på de kandidater som skal velges i henhold til partiets lover. Valgkomiteen står fritt i forhold til å foreslå gjenvalg eller foreslå nye navn. Dersom det er flere forslag på kandidater til et verv, kan komiteen som regel trygt la en slik dissens gå til årsmøtet. Årsmøtets flertall tar i slike tilfeller avgjørelsen. Programkomitè Partiets program er søknaden til velgeren, hvor partiet ber velgeren om tillit for den kommende perioden. Programmet skal tydeliggjøre partiets politikk og prioriteringer. Det er derfor viktig at komiteen som skal jobbe frem dette programmet legger opp til en grundig 17

18 prosess. Man må på forhånd sørge for en god dialog med et bredt utvalg av befolkningen. Deretter er det komiteens oppgave å fatte de nødvendige prioriteringer og konkretisere dette til en lettfattelig tekst som når frem til velgeren. Nominasjonskomiteer Til stortingsvalg er det Sentralstyret som fastsetter fristene for nominasjonsprosessen. Årsmøtet eller representantskapsmøtet i fylkespartiet, eller fylkesstyret velger en nominasjonskomité på 7 9 medlemmer med varamedlemmer. Nominasjonskomiteen sender brev til kommunepartiene og partilagene om å få inn forslag på kandidater til en bestemt dato. Når nominasjonskomiteen har arbeidet seg gjennom alle forslagene, setter de opp en foreløpig liste. Dette listeforslaget sendes ut til behandling i kommunepartiene. Kommunepartiene får igjen en frist til å komme med endringsforslag. Nominasjonskomiteen utarbeider sitt endelige listeforslag som sendes ut og skal sluttbehandles på et eget nominasjonsmøte. Kommunepartiene velger sine utsendinger til nominasjonsmøtet etter at det endelige listeforslaget fra nominasjonskomiteen er kjent. Antall utsendinger fra kommunepartiene til nominasjonsmøtet er ihht. fylkespartiets vedtekter. Nominasjonskomiteens foreløpige listeforslag er offentlig. Fylkesstyret kan bestemme om resultatet av behandlingen i kommunepartiene skal være offentlig. Fylkestyret kan også bestemme at det skal avvikles en rådgivende avstemming blant partiets medlemmer før det første nummererte listeforslaget skal sendes ut. Til fylkestingvalg, er det fylkespartiets styre som fastsetter tidsfristene for nominasjonen. Det samme gjelder her som for stortingsvalg at årsmøtet eller representantskapet velger en nominasjonskomité på 7 9 medlemmer med varamedlemmer. Så følges den samme prosedyre som for stortingsvalg, hvor en også her kan bestemme seg for å ha en rådgivende avstemming. Nominasjonskomiteen til fylkestingsvalg skal ha forslag på fylkesordfører, fylkesvaraordfører og fylkesrådsleder (hvis det er parlamentarisk styre i fylkeskommunen). På selve nominasjonsmøtet skal fylkesordfører, fylkesvaraordfører og eventuelt fylkesrådsleder velges først. Det er fylkestyret som fastsetter tidsfristene for nominasjonen ved valg til kommunestyret. Et medlemsmøte eller et representantskapsmøte velger en nominasjonskomité på minst 5 medlemmer med varamedlemmer. Prosessen er den samme som for nominasjon til stortingsvalg eller til fylkestingsvalg. Nominasjonskomiteen skal foreslå kandidater til vervet som 18

19 ordfører, varaordfører og byrådsleder (hvis det er parlamentarisk styre i kommunen), og disse skal nomineres først på selve nominasjonsmøtet. Det er medlemsmøtet eller representantskapsmøtet (avhengig av hvilket organ som her høyest mellom årsmøtene) som utgjør nominasjonsmøtet. Nominasjonsmøtet skal også fastsette hvor mange som skal gis stemmetillegg jfr. valgloven. Disse skal stå først på valglista i uthevet skrift. Til sametingsvalget skal det velges nominasjonskomiteer i den enkelte valgkrets. Aps samepolitiske råd fastsetter tidsfristene for nominasjonsprosessen som endelig vedtas av Aps Sentralstyre. Bare partimedlemmer innmeldt i Samemanntallet kan delta på nominasjonsmøtene i valgkretsene. Ingen av nominasjonsmøtene kan velge personer som ønsker å stå fritt i visse politiske saker. Nominasjonsmøtet kan heller ikke gi et slikt tilsagn. Ved kommune og fylkestingsvalg og ved sametingsvalg skal valgprogrammet være sluttbehandlet før nominasjonen finner sted. Partiets valglister til stortingsvalg, kommune- og fylkestingsvalg og sametingsvalg skal bære navnet «Det norske Arbeiderpartis valgliste». 19

20 Kapittel 4 Medlemspleie og medlemsverving Arbeiderpartiet må alltid rekruttere nye medlemmer. Men det er like viktig å beholde de medlemmene vi har. Jo flere medlemmer vi har, jo større er muligheten for å utvikle en best mulig politikk som får størst mulig oppslutning i folket ved valg. Det er derfor av stor betydning at partiet har en bevisst og systematisk strategi for rekruttering og medlemspleie. En slik strategi kan bygges opp over en felles lest, og bør utarbeides og følges opp av alle kommunepartiene. Når vi snakker om rekruttering, gjelder et prinsipp: Inviter folk inn i partiet! For mange er det å melde seg inn i et parti et stort steg, men det blir mer overkommelig når partiet inviterer inn. Tre veier til medlemskap i Ap: Fylle ut en vervekupong Gå inn på Sms: «Nymedlem AP» til 1980 Medlemspleie Er medlemmene først rekruttert eller har på eget initiativ meldt seg inn, følger vi opp med tilbud og aktiviteter. Tilbud om kurs og skolering bør være en selvfølge og er en god anledning for nye folk til å bli bedre kjent. Slik får vi også ny kunnskap og kompetanse inn i partiet. Fylkespartiene bør sende nye medlemmer et brev med informasjon om fylkespartiet, dets tillitsvalgte og hvordan de kan kontaktes Styret i kommunepartiet bør lage en plan for hvordan de vil pleie sine medlemmer. Styret bør utarbeide rutiner for hvordan vi tar imot nye medlemmer. Styret fordeler ansvar i styret, og evt. involverer styrene i laga. Planen må følges opp på styremøtene. Tips til lokal plan for medlemspleie: Ringe/kontakte alle medlemmer for å kartlegge deres motivasjon for medlemskapet (aktivt eller passivt medlemskap, interesse, kompetanse og hva medlemmet 20

21 kan bidra med, oppdatere personalia og få tak i e-postadresse). Bruk innholdet i kartleggingen aktivt! Bruke e-postlister til å informere om aktiviteter i partiet lokalt (møter, skolering, studieringer, arrangement m.m.). Bruke e-post for å få innspill på aktuelle saker. Bevisst bruke medlemslista med tilhørende kartlegging ved sammensetning av råd, utvalg, arrangementkomiteer osv. Viktig at vi mobiliserer flest mulig i partiarbeidet. Aktiviteter i partiets regi må gjøres kjent slik at alle medlemmer har en reell mulighet til å møte (e-post, tekstmelding, ringe, brev, annonse). Viktig at invitasjon til aktiviteter oppleves personlig. Spesielt viktig å personlig invitere nye medlemmer på de første møtene / arrangementene (gjerne per telefon fra et styremedlem som kjenner vedkommende). Alle nye medlemmer bør inviteres av kommunepartiet til et informasjonsmøte hvor partiets politikk, oppbygging og aktiviteter lokalt bli presentert. Innføre fadderordning for nye medlemmer. Tilby alle medlemmer skolering. Legge opp til attraktive møteformer og hyggelige rammer rundt partiets aktiviteter slik at folk trives. Kommunepartiene bør ha egen hjemmeside hvor folk kan finne oversikt over aktiviteter, tillitsvalgte, organisering, kontaktinfo m.m. Mange gode og konkrete tips ti medlemspleie finnes i Idèbanken på medlemsportalen på Rekruttering Rekruttering av nye medlemmer kan skje når som helst og hvor som helst. I venneflokken, blant naboer, på arbeidsplassen, i andre foreninger du er med i og i familien. Styret i kommunepartiet bør lage en plan for hvordan de kan rekruttere nye medlemmer. Gjennomføringen og oppfølging av planen bør være tema på hvert styremøte. Planen bør oppdateres hvert år og inneholde: Tips til lokal plan for rekruttering: Vervekampanjer: Bruk fantasien, utnytt mulighetene for verving når partiet er i medvind enten nasjonalt, regionalt eller lokalt. Valgkamp og nominasjon er en god tid for rekruttering. Beste måten å rekruttere på er å spørre folk direkte. Gjør styret oppmerksom på hvem som har meldt seg inn. Vurder lokale vervepremier. Verveskolering (AUF er gode på dette, partiet bør lære av dem). 21

22 Kjør felles opplegg for kommunepartiene i fylkene, gjerne fylkespartiets regi. Fokuser på hvordan vi kan rekruttere og beholde unge medlemmer i Ap. Være synlig i lokalsamfunnet. Fast kafébord / stand f.eks en gang i måneden med servering av kaffe (lyttepost). Delta på arrangement i kommunen med synlige partieffekter. Når partiet har standsaksjoner må verveblokka være klar. Sørg også for at løpesedler/materiell kan benyttes til innmelding. Plakater synlig i kommunen med henvisning til innmelding via internett og tekstmelding. Evt. annonser i avisene. Omtale av partiets gode politikk i media viktig for at folk vil være medlem: Aktuelle leserinnlegg med jevne mellomrom, gjerne samtidig som en annonse. Viktig med omtale av partiets engasjement i aktuelle saker i lokalpressen. Eksempel på plakat og annonse som profilerer partiet på en positiv måte: 22

23 Kapittel 5 Møter og møteledelse Politisk aktivitet er ikke bare møter! Møter er til for å fatte beslutninger, men vi trenger også fora hvor det tenkes, debatteres, handles og som skaper aktivitet som synliggjør partiet. Uansett er det en forutsetning for å få til gode møter, at de er godt planlagt og godt ledet. I et politisk parti er den politiske debatten selve nerven. Da må vi lage møtene slik at folk synes det er verdt å bruke tid der. Her presenterer vi noen «regler» for hvordan vi gjennomfører møter og hvordan avstemminger skal foregå. Tips: Inviter lokale, erfarne møteledere til å gi dere et kortkurs og praktisk trening i møteledelse Først vil vi gi noen råd om hvordan du kan bidra til å lede gode og uformelle møter i partiet: Lag en vennlig atmosfære. Dersom det er et stort lokale, er det viktig å få det til å virke mindre ved å sette deltakerne nærmere hverandre. Sørg for øyekontakt. Snakk uformelt - vær vennlig, det koster lite. Skap en atmosfære av tillit. Ta øyekontakt, oppmuntre med et lite nikk og et smil dersom du ser at en samler seg til å si noe Prøv å begrense taletiden til de som alltid snakker. Ringrevene, dersom dere har noen, må ikke få all tid. Demokrati forutsetter likeverd og lik fordeling av tid La alle oppleve at de er like mye verd, og at vi trenger alles tanker. Møteledelse Dagsorden for møtet sendes ut/bekjentgjort i god tid. Eventuelle sakspapirer sendes ut sammen med invitasjonen til møtet. For årsmøter og landsmøter gjelder spesielle frister. Ved møtets start skal møteleder spørre om det er merknader eller tillegg til dagsorden, og be om godkjenning av dagsorden. En vanlig dagsorden 1. Godkjenning av dagsorden og protokoll 2. Referatsaker 3. Skriv 4. En politisk sak 5. og enda en 6. Eventuelt 23

24 Referatsaker: Kan være saker styret ønsker å orientere medlemmene om og som det ikke skal fattes vedtak om. Skriv: Er henvendelser laget har mottatt, og som styret vil legge fram for møtet. Eventuelt: Er «åpen post». Det kan som hovedregel ikke fattes vedtak under eventuelt. Ordstyrer, dirigent, møteleder Når man leder et møte i det viktigere å sørge for en hyggelig stemning og at alle deltar, enn å bruke klubbe og formaliteter. På større møter er korrekt og formell møteledelse avgjørende for effektivitet, gode debatter og avstemninger. Møtelederens oppgave er først og fremst å avvikle møtet på en korrekt måte, slik at alle kjenner seg trygge på at det har gått riktig for seg. Møtelederen skal lede upartisk og uten hensyn til personlige sympatier og antipatier. Han/hun skal sørge for at debatten ikke går i stå, gripe inn når debatten flyter ut og påse at deltakerne forholder seg til taletiden. Dersom det ikke er fastsatt taletid, skal møtelederen sørge for at folk får snakke ut - men også gripe inn overfor de mest taletrengte. I partilaget er det lurt å la møteledelse gå på omgang, slik at flere blir trygge i denne rollen. Her er praktiske retningslinjer for møteledelse. Slik gjør møtelederen: Møtelederen skal kunne saksgangen på møtet og ha forberedt seg godt. Når misforståelser og uklarheter om saksgang oppstår på møtet, er det møtelederens oppgave å få møtet på rett spor Møtelederen må være upartisk og bidra til at alle synspunkter kommer fram og vise ro Møtelederen skal tale kort, enkelt og tydelig Når møtet er åpnet, refererer møtelederen dagsorden og ber om at møtet godkjenner denne Etter dagsorden er vedtatt, ber møtelederen om fullmakt til de som skal gjennomgå og godkjenne protokollen Alle som ønsker det skal få ordet, og møtelederen påser at det skjer i riktig rekkefølge. Det er også vanlig å referere neste navn på talelista før første taler får ordet Innkomne forslag skal refereres straks de foreligger hos møtelederen Forslag om strek eller begrenset taletid skal avgjøres av møtet ved avstemning Møtelederen skal sørge for at talerne holder seg innenfor 24

25 saken og at personlige angrep ikke forekommer Møtelederen skal sørge for at den som forlanger ordet til forretningsorden, straks får det. Det gjelder også når noen ber om saksopplysning. I dette tilfellet er det svært viktig at møtelederen griper inn hvis noen under saksopplysning, benytter anledningen til å argumentere. Det er ikke tillatt. Når en sak skal opp til avstemning, gjelder egne regler som er nærmere beskrevet nedenfor. Avstemningsregler Når en debatt er over og det foreligger forslag til vedtak på møtelederens bord, starter avstemmingen. Møtelederen spør om noen har innvendinger mot den foreslåtte avstemmingsmåten. Er det innvendinger, er det alltid flertallet i møtet som bestemmer hvordan det blir. Avstemningen kan være åpen eller hemmelig. Åpen avstemning foregår gjerne ved håndsopprekning. I større forsamlinger bør møtelederen oppnevne et tellekorps. Under personvalg er det vanlig med skriftlig votering. Det finnes flere forskjellige former for flertall og her omtales de: Simpelt flertall kalles det når en kandidat velges ved å ha fått flere stemmer enn sine motkandidater, men uten å ha flertall av de avgitte stemmer. Et slikt valg er i ordets egentlige betydning et simpelt valg og bør aldri godtas. Det samme gjelder i avstemning om sak. Alle valg og alle vedtak bør, for å være gyldige, ha et flertall av de avgitte stemmer. Alminnelig flertall eller ordinært flertall betyr at en kandidat eller en sak må ha et flertall av de avgitte stemmer for å bli valgt, eventuelt for å bli vedtatt. Blanke stemmesedler teller ikke, heller ikke de som ved håndsopprekning unnlater å stemme. Uttrykket absolutt flertall betyr i virkeligheten det samme som alminnelig flertall. Det har vært hevdet at dette skal bety et flertall av de stemmeberettigede på et møte. Det betyr at man skal ta hensyn til de som ikke har gjort seg opp noen mening og som unnlater å stemme. I visse situasjoner kan disse få avgjørende innflytelse på resultatet og det må være galt. 25

26 Kvalifisert flertall forutsetter at det i vedtektene eller på annen måte er bestemt at forslag av en bestemt karakter krever mer enn alminnelig flertall for å bli vedtatt. Noen enkle stemmeregler som det kan være greit å huske: Dukker det opp et utsettelsesforslag, skal dette alltid voteres over først I bevilgningssaker skal det stemmes over det høyeste forslaget først Ved personvalg hvor det bare foreligger et forslag, kan den foreslåtte velges ved akklamasjon Er det flere kandidater kreves det som regel skriftlig avstemning Får en kandidat flere stemmer enn de andre til sammen, er han valgt. Hvis ingen oppnår alminnelig flertall av de avgitte stemmer, skal det foretas omvalg Bundet omvalg foregår mellom de to kandidater som har fått flest stemmer og i denne omgangen godkjennes bare de stemmer som blir avgitt på en av de to nevnte kandidatene. Ved stemmelikhet foretas loddtrekning Referent, sekretær, «skriver» Protokollen er organisasjonens bevismateriell. Å føre møteprotokollen korrekt er den eneste måten å sikre at vi har de riktige vedtakene fra møtet. En sekretærs oppgaver på et møte er først og fremst å føre protokoll og ordne innkomne forslag (som samtlige skal med i protokollen). Sekretæren kan også bistå med å holde rede på talerlisten. Hva skal protokollen inneholde? Dato, tidspunkt og sted for møte, samt antall frammøtte Eventuelle forfall føres opp Navn på den som ledet møtet Møtets dagsorden Sakene føres i den rekkefølge som er gitt på dagsorden Kort oppsummering av hver enkelt sak, uten at foredrag eller ordskifte refereres. Ved behandling av forslag, refereres forslagene, hvem som hadde ordet i debatten og vedtaket Ved avstemning føres stemmetallet inn i protokollen Alle forslag skal føres inn, enten de vedtas eller ikke Møtedeltakere kan forlange å få ført inn en protokolltilførsel, som er en merknad om deres spesielle syn i en sak Protokollen sendes ut til neste møte for godkjenning Protokollen skal være nøytral og upartisk Det er ikke tillatt med personlige kommentarer og vurderinger i protokollen 26

27 Protokollen skal ikke gi rom for misforståelser Møtereferat Et møtereferat er gjerne mer omfattende enn en protokoll, men skal også fylle protokollens oppgaver. Hensikten med et referat er å få ned på papiret så nøyaktig som mulig hva den enkelte møtedeltaker sier. I motsetning til protokollen, forteller møtereferatet også noe om hvorfor resultatet av møtet ble som det ble, gjennom beskrivelse av hva den enkelte har sagt. Årsberetning/årsmelding Å skrive beretningen er også sekretærens oppgave, gjerne sammen med lederen. Partiet har nedfelt i vedtektene at årsmøtet skal behandle årsberetningen. Vi gir noen eksempler på hva en årsberetning bør inneholde, men aller først gir vi et råd: Dersom du har ansvaret for din organisasjons beretning, bør du i løpet av perioden sørge for å ha tilgjengelig dokumenter, protokoller og skriv som kan være til hjelp i ditt arbeide med beretningen. Årsberetningen/årsmeldingen bør omhandle: 1. Navn på de som har hatt tillitsverv i organisasjonen siste år, hvilke verv de har hatt, og når de tok vervet dersom det skjedde etter årsmøtet. Også omtale av de som gikk ut av tillitsverv i perioden, og når de gikk av. 2. Antall medlemmer ved årets begynnelse og ved årets slutt. 3. Antall organisasjonsmøter, styremøter, medlemsmøter, eventuelt representantskapsmøter. Antall og form på sosiale aktiviteter i organisasjonens regi. 4. Hvilke saker organisasjonen har arbeidet med i året som gikk, ordnet kronologisk eller etter viktighet, og hvordan gikk det med dem. Planlagte mål som organisasjonen har nådd. 5. Organisasjonens interne arbeide, komiteer og underutvalg, deres mandat og arbeide. 6. Vervekampanjer. 7. Studiearbeid. 8. Likestillingsarbeid. De vanligste møtereglene I tillegg til de reglene som er gitt ovenfor for møteleder og sekretær, gjelder følgende vanlige møteregler for større og formelle møter. 1. Godkjenning av innkalling Ved møtets start skal det sjekkes at møtet er korrekt innkalt. For årsmøter og landsmøter gjelder spesielle frister for innkalling som er gitt i partiets lover. 27

28 2. Godkjenning av forretningsorden På årsmøter og landsmøter blir det ved møtets start vedtatt en forretningsorden som er praktiske regler for hvordan møtet skal avvikles. Taletid, avslått mobiltelefon og om møtet skal åpnes for media etc, tas med her. 3. Godkjenning av dagsorden Ved møtets start skal dagsorden, eller programmet for møtet, vedtas. Har du forslag til andre punkter som bør opp til debatt, må du foreslå dette nå. Det skal svært spesielle grunner til for å gjøre dette på møtet. Vanlig er å melde fra om saker til dagsorden i god til før møtet innkalles. 4. Under «eventuelt» Under behandlingen av møtets dagsorden er det god møteskikk (ikke årsmøter og landsmøter!) melde fra om en sak du ønsker å ta opp under punktet «eventuelt», slik at de andre også er forberedt på dette. Merk at under punktet eventuelt kan det formelt ikke fattes vedtak, men at det kan gjøres unntak for dette i ukontroversielle saker. 5. Valg av møteleder/dirigent og sekretær Etter godkjenning av innkalling, forretningsorden og dagsorden, vil det på de større møtene velges møteledere/dirigenter og sekretærer. På partistyremøter, representantskapsmøter, medlemsmøter og utvalgsmøter er det leder og sekretær som vanligvis har disse funksjonene. 6. Valg av redaksjonskomité På årsmøter og landsmøter er det vanlig å velge redaksjonskomiteer ved møtets start. De har som oppgave å behandle, dvs. redigere de program og uttalelser som møtet har til behandling. På bakgrunn av debatt og forslag som er framsatt, skal de komme tilbake til møtet med et nytt forslag til (nytt) vedtak. Redaksjonskomiteene har en svært viktig funksjon på årsmøter og landsmøter. I realiteten er det ofte her standpunktene blir tatt. Derfor må disse være sammensatt slik at de fleste syn er representert. 7. Valg av valgkomité På landsmøter og årsmøter er ofte valgkomiteen valgt på forhånd. Her er det viktig å påse at den blir bredt sammensatt. Valgkomiteen legger selv fram sine forslag i forhold til de valg som skal foretas på møtet. 8. Ordet fritt Etter framleggelse av hver enkelt sak på dagsorden, blir det åpnet for debatt. På større møter setter du deg opp på en talerliste. På 28

29 landsmøter vil det ofte være slik at de som er representanter fra et fylke, på forhånd har fordelt hvem som skal ta ordet i de ulike sakene, fordi det er begrenset taletid. Begrenset taletid, kan f.eks være 5 minutter for innlegg. Hold deg til den! Også på mindre møter er det god møteskikk å fatte seg i korthet og holde seg til saken. Der ber du om ordet ved å rekke en finger eller hånd i været. 9. Replikk På enkelte møter blir det gitt mulighet for replikkveksling. Replikken skal være kort og rettet direkte mot siste innlegg. To fingre i V-form er tegnet for å be om en replikk. Det innlegget som fikk replikk mot seg, gis anledning til svarreplikk. 10. Til forretnings-/dagsorden I debatten kan du be om ordet utenom tur hvis du har merknader til at møteledelsen ikke følger den vedtatte forretningsorden eller dagsorden, eller hvis du vil foreslå begrensing av taletid. 11. Saksopplysning I debatten kan du be om ordet utenom tur for å komme med en nødvendig saksopplysning. Dette er ikke et innlegg i debatten, men en nøktern saksopplysning som du mener er viktig for debatten. Det brukes svært sjelden, og skal BARE brukes dersom det er viktig for at den videre debatten ikke føres på gale premisser. 12. Forslag om «strek» Når møtelederen føler at debatten trekker ut i tid, og/eller at de fleste synspunkter er kommet fram, foreslås «strek». En møtedeltaker kan framsette forslag om dette ved å be om ordet til «forretningsorden». Hvis du fortsatt ønsker ordet, må du tegne deg i løpet av neste taler. Det er vanlig at møteleder leser opp de som tegnet seg, slik at alle kan kontrollere at de blir registrert. Merk at du ikke kan fremme nye forslag etter at strek er satt! 13. Avstemning Etter at debatten er avsluttet, skal det fattes vedtak. På årsmøter og landsmøter avventer man redaksjonskomiteens innstillinger før det blir avstemninger. Det betyr at alle avstemningene kommer i rask rekkefølge og det gjelder å holde hode klart! På andre møter er det flere avstemningsmuligheter. Hvordan forslag settes opp mot hverandre (hvis det er flere enn to), kan ofte være avgjørende for utfallet av saken. Mest vanlig er at det opprinnelige forslaget, eventuelt med endring, legges til grunn. De som støtter 29

30 motforslag, viser det med stemmetegn. De fleste avstemninger skjer åpent, men det kan kreves skriftlig votering (særlig brukt ved personvalg). 14. Protokolltilførsel Det føres protokoll fra de fleste formelle møter og de godkjennes på neste møte. Har du vært uenig i saksbehandling eller avstemningsmåte på møtet ber du om å få dette ført inn i protokollen, - protokolltilførsel. Møter Enkelte oppgaver er like viktig og aktuelle på alle nivåer. Et årsmøte er det viktigste møtet i året enten vi snakker om lag, kommune- eller fylkesparti. Årsmøtet er medlemmenes arena, og det høyeste organet på hvert nivå, og vedtakene som fattes her er viktigere og mer bindende for de tillitsvalgte. Innen utgangen av 1. kvartal skal det ordinært avholdes årsmøte i partilaget eller kommunepartiet. I fylkespartiene kan årsmøtet avholdes hvert andre år. Årsmøtene legger grunnlaget for det politiske og organisatoriske arbeidet det kommende år, i tillegg til den formelle godkjenning av det som har skjedd i det året som gått, gjennom behandling av årsberetning/årsmelding og regnskap. «Regler» for årsmøter lokalt: Årsmøte skal holdes innen utgangen av 1. kvartal og medlemmene skal innkalles senest 2 uker i forveien i partilaget og 4 uker i forveien i kommunepartiet Saksliste skal inneholde årsmelding (beretning) og regnskap med revisors innstilling Det skal velges nytt styre og revisorer og eventuelt medlemmer fra laget til kommunepartiets representantskap for de om har det. Kommunepartiene velger representanter til fylkespartiets årsmøte/representantskap Forslag som ønskes behandlet skal sendes styret minst en - 1 uke i forveien i partilaget og to - 2 uker i kommunepartiet Ekstraordinært årsmøte kan innkalles av styret eller når minst 2/5 av medlemmene ber om det Vi gir her noen tips til vellykkede arrangementer, og hvordan skaffe innledere: Tips til et årsmøte: Årsmøte er et formelt møte, men la ikke formaliteter ta all tid Inviter en innleder til å holde et kort foredrag om en aktuell politisk sak Gjør litt «stas» på møtelokalet. 30