FORFATTER(E) Kristen Opstad OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse:\t7465 Trondheim Besøksadresse: Tiller bru, Tiller Telefon:\t73 59 10 78 Telefaks:\t73 59 10 44 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA Brannteknisk prøving og dokumentasjon av brennbare materialer til bruk i vegtunneler FORFATTER(E) Kristen Opstad OPPDRAGSGIVER(E) Statens vegvesen, Vegteknisk avdeling RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. STF22 A99855 Åpen Kjell Inge Davik GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG Åpen 22N177 15 ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) i:\pro\22n177\klassifisering\stf22a99855_endelig.doc Kristen Opstad Bjarne Kristoffersen ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) 2000-06-24 Kjell Schmidt Pedersen SAMMENDRAG Målsettingen er å komme fram til svært enkle klassifiseringsmetoder for å evaluere bruk av brennbare materialer i vegtunneler, dvs. metoder basert på eksisterende standardiserte prøvingsmetoder for materialers branntekniske egenskaper og for konstruksjoners brannmotstand. Evaluering av brennbare materialer innbefatter produkter benyttet som overflater eller som del av tunnelhvelvet. Selve vegdekket inngår ikke i evalueringen så lenge dekket antas å ha branntekniske egenskaper som asfalt eller bedre. Kabler, skilt, armatur o.l. inngår heller ikke så lenge mengden som kan delta i en eventuell brann antas å være vesentlig mindre enn bidraget fra en personbil. Vurderingen omhandler ikke transport av brennbare produkter/kjøretøy og hvilke branntekniske farer som er forbundet med det, men forholder seg kun til brennbare konstruksjonsløsninger i tunneler. Kravene til konstruksjonsmaterialer er satt slik at en eventuell brann i en personbil ikke skal kunne eskalere (utvikle) til brann i tunnelkonstruksjon som bidrar vesentlig til eksponering av trafikanter i tunnelen. En personbilbrann antas å ha en konstant effektavgivelse på 5 MW i 45 minutter. Evalueringsmetodene i denne rapporten dekker de branntekniske krav som bør settes når en tunnel er satt i normal drift. For tunnel under driving og oppmontering/vedlikehold av tunneler, må egne særskilte forholdsregler benyttes. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Sikkerhet Safety GRUPPE 2 Brann Fire EGENVALGTE Vegtunneler Road tunnel klassifisering Classification

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING...3 1.1 Bakgrunn...3 1.2 Målsetting...3 1.3 Definisjoner og forutsetninger...3 2 EVALUERING AV BRENNBARE PRODUKTER...4 2.1 Brannteknisk prøving...4 2.2 Produkter som ikke er brennbare...4 2.3 Brennbare produkter brukt som overflater...5 2.4 Klassifiseringsdiagram...5 2.5 Duk og folie, fuktsperre...8 3 PRØVINGSMETODER...9 3.1 ISO 1182:1990: Prøving av ubrennbarhet...9 3.2 Brann i rom ISO 9705:1993(E)...10 3.3 Brannmotstand i henhold til ISO 834...12

3 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Med bakgrunn i bruk av brennbare vann- og frostsikringsmaterialer for tunneler, er det behov for å komme fram til felles metode/standard for å dokumentere brannsikkerheten. SINTEF Bygg og miljøteknikk, Norges branntekniske laboratorium (NBL) er bedt om å komme med et forslag til hvordan produkter kan brannteknisk klassifiseres. Bagrunnen for dette dokumentet er ønsket om å komme fram til enhetlige bedømmelseskriterier og brannteknisk dokumentasjon ved bruk av brennbare materialer i vegtunneler. Dokumentet begrenser seg til å omhandle installasjon av faste brennbare produkter som innvendige overflater i tunnel og beskyttelse av brennbar isolasjon (vann- og frostsikringsmaterialer). I dette arbeidet forutsettes at tunneler ønskes utformet slik at en eventuell brann i et vanlig kjøretøy (personbil) ikke skal eskalere til å bli en brann som kan true atmosfæren i en tunnel og representere en vesentlig fare for andre trafikanter. Spesielt ønskes unngått at en slik brann sprer seg til brennbare konstruksjonsdeler i selve tunnelen og dermed medfører en trussel for andre trafikanter. 1.2 Målsetting Målsettingen er å komme fram til svært enkle klassifiseringsmetoder for å evaluere bruk av brennbare materialer i vegtunneler, dvs. metoder basert på eksisterende standardiserte prøvingsmetoder for materialers branntekniske egenskaper og for konstruksjoners brannmotstand. 1.3 Definisjoner og forutsetninger Evaluering av brennbare materialer innbefatter produkter benyttet som overflater eller som del av tunnelhvelvet. Selve vegdekket inngår ikke i evalueringen så lenge dekket antas å ha branntekniske egenskaper som asfalt eller bedre. Kabler, skilt, armatur o.l. inngår heller ikke så lenge mengden som kan delta i en eventuell brann antas å være vesentlig mindre enn bidraget fra en personbil. Denne vurderingen omhandler ikke transport av brennbare produkter/kjøretøy og hvilke branntekniske farer som er forbundet med det, men forholder seg kun til brennbare konstruksjonsløsninger i tunneler. Kravene til konstruksjonsmaterialer er satt slik at en eventuell brann i en personbil ikke skal kunne eskalere (utvikle) til brann i tunnelkonstruksjon som bidrar vesentlig til eksponering av trafikanter i tunnelen. En personbilbrann antas å ha en konstant effektavgivelse på 5 MW i 45 minutter. Evalueringsmetodene i denne rapporten dekker de branntekniske krav som bør settes når en tunnel er satt i normal drift. For tunnel under driving og oppmontering/vedlikehold av tunneler, må egne særskilte forholdsregler benyttes.

4 2. EVALUERING AV BRENNBARE PRODUKTER 2.1 Brannteknisk prøving Brannteknisk prøving utføres i henhold til standard metoder for å dokumentere branntekniske egenskaper relatert til nasjonale og internasjonale standarder. De fleste standarder som benyttes i Norge/Norden er ISO (International Standardisation Organisation) eller NordTest underlagt Nordisk ministerråd. Nye standarder er underveis via CEN for å bli tilpasset Europeisk harmonisering. Mange av disse nye standardene er mindre modifikasjoner av eksisterende ISO standarder. Brannteknisk prøving deles i to hovedgrupper for brennbare produkter; en for å bestemme materialers bidrag til brann (brennbarhet av materialer - materialprøving) og en for å bestemme brannmotstand, respons fra konstruksjoner som utsettes for branneksponering. Brannmotstand måles i produkters stabilitet, isolasjonsevne og integritet (brannmotstand av konstruksjoner - konstruksjonsprøving). I den sistnevnte inngår bestemmelse av evne til å beskytte bakenforliggende brennbart materiale for å unngå spredning av brannen. Konstruksjonsprøving er relativt ensartet og likt internasjonalt. Standardene begrenses til i hovedsak å benytte to typer prøvingsovner, en vertikalt- og en horisontaltstilt ovn. Eksponering er vanligvis gitt av en tid-temperaturkurven definert i ISO 834. Denne tid-temperaturkurven representerer eksponering som kan forventes i et overtent rom, omlag 950 C etter en time. For bilbranner i tunnel kan ISO 834 representere lokal eksponering mot en tunnelvegg, hvis et kjøretøy brenner inntil veggen. ISO 834 er også aktuelt for å evaluere integritet av konstruksjon og branntekniske skiller og dører til rømningsvei. For all brannteknisk prøving vil det være begrensninger for hvilke type produkter som kan prøves. Av ulike årsaker kan enkelte produkter ikke tilpasses prøvestykkene som er beskrevet i standardene eller at produktet har utilsiktet reaksjon under prøving slik at de branntekniske egenskapene ikke kan måles ved bruk av den aktuelle standarden. Normalt skal slike begrensninger ligge i selve standardene, men de er ofte mangelfulle. I slike tilfeller må prøvingslaboratoriene avgjøre hvordan de branntekniske egenskapene kan fastsettes, f.eks. ved en brannteknisk vurdering. I kapittel 3, Prøvingsmetoder er noen slike begrensninger gitt under hver enkelt prøvingsmetode. For høytrafikkerte tunneler og andre tunneler med spesielle krav, er det naturlig å behandle disse spesielt, f.eks. ved å benytte andre tid-temperaturkurver eller konstruere disse ut fra reelle brannscenarier. Dette gjelder spesielt for tunneler der det er fare for å tape selve tunnelen, slik som f.eks. tunneler bygd i selvbærende profiler i løsmasse eller under vann (senketunneler). Slike tunneler må dimensjoneres i henhold til reell branneksponering gitt av trafikkbelastning. 2.2 Produkter som ikke er brennbare Generelt om ubrennbare produkter Hvis et produkt kan defineres som ikke brennbart (ubrennbart), er det ikke nødvendig med ytterligere dokumentasjon på bidrag til brann. Brannteknisk definisjon på ikke brennbart er gitt i henhold til ISO 1182 (Ubrennbarhetstest), se seksjon 3.1 (ISO 1182:1990: Prøving av ubrennbarhet). ISO 1182 er en internasjonal annerkjent test metode for å dokumentere ubrennbarhet. Den er utformet slik at de fleste typer mineralprodukter passerer kravene, forutsatt

5 at det ikke er tilsatt for mye bindemiddel eller polymerprodukter. For betongprodukter kan det maksimalt tilsettes noen få prosent med polymerprodukter for fortsatt å kunne betegnes som et ubrennbart produkt. Vanlig sprøytebetong o.l. produkt vil komme i klasse sammen med ubrennbare produkter. Stein, stål o.l. er ikke gjenstand for prøving i og med at de er definert som ubrennbare. Derimot, overflatebehandling i form av maling/plastbelegg kan lede til en brennbar overflate og vil være gjenstand for dokumentasjon. I norske vegtunneler er det vanlig å benytte sprøytebetong som beskyttelse av brennbare frost- og vannsikringsmaterialer. En forutsetning for at slike produkt skal kunne defineres som ikke å bidra til brann når de eksponeres for varme, er at de er mekanisk stabile og termisk isolerende slik at dekomponering av bakenforliggende brennbart materiale unngås. Dette kan dokumenteres enten ved prøving eller beregning. Ved beregninger er det nødvendig å dokumentere produktets termiske stabilitet. For betongprodukter er avskalling et spesielt problem og kan kun gis pålitelig dokumentasjon gjennom brannteknisk prøving. Hvis et produkt kan dokumentere termisk stabilitet, kan beregninger benyttes til å ekstrapolere og interpolere verdiene for brannmotstand (isolasjonsevnen). 2.3 Brennbare produkter brukt som overflater Generelt om brennbare overflater Brennbare produkter er her produkter som ikke tilfredsstiller kravene til ubrennbarhet i henhold til ISO 1182. Hvis overflatematerialet er brennbart i seg selv, finnes storskala metoder som kan benyttes for å dokumentere branntekniske egenskaper. Den mest nærliggende metoden er storskala brannromsprøving ISO 9705. Metoden er beskrevet i seksjon 3.2 (Brann i rom ISO 9705:1993(E)) og vil kunne måle bidrag til brann avhengig av eksponering. For brennbare overflater i tunneler anbefales brannklasse A i henhold til Proceedings of the EUREFIC Seminar 11-12 September 1991, Copenhagen, Denmark ISBN 0 9516320 1 9, se seksjon 3.2 (Brann i rom ISO 9705:1993(E)) tabell 1. Brennbare overflateprodukter i tunnel antas å være brennbare prefabrikerte elementer, duk eller overflatebehandling. 2.4 Klassifiseringsdiagram For evaluering og klassifisering av brennbare materialer er følgende branntekniske prøvingsmetoder lagt til grunn. ISO 1182 ISO 9705 ISO 834 (Ubrennbarhetsprøving) for å skille brennbare produkt fra ubrennbare Brannromsprøving for brennbare overflater Brannmotstandprøving for å evaluere evnen til å motstå branneksponering.

6 Figur 1 nedenfor viser et diagram for brannteknisk evaluering av et ukjent produkt for bruk i vegtunneler. Dokumentasjon av branntekniske egenskaper Kledning/overflate ISO 9705 Brennbart produkt Ukjent brannegenskap Ubrennbarhet ISO 1182 Passerer Passerer ikke Passerer ikke Passerer Hvis et produkt passerer kravene gitt 1) kan produktet benyttes som ytre overflate Hvis produktet ikke passerer, må eventuelt produktet dekkes med ubrennbart materiale og prøves i henhold til ISO 834, der kravene er gitt i 2) Dokumentasjon av brannmotstand Brannmotstand til ubrennbar overdekning ISO 834 Hvis et produkt er klassifisert som ubrennbart er det ikke behov for ytterligere brannteknisk dokumentasjon for antennelighet, varme- og røyk utvikling Figur 1 Diagrammet viser hvordan branntekniske egenskaper til produkter benyttet i tunneler dokumenteres. Kriteriene er gitt under beskrivelsen av hver prøvingsmetode. Fotnote 1) representerer brannklasse A i henhold til EUREFIC, se seksjon 3.2 [Brann i rom ISO 9705:1993(E)] tabell 1, Fotnote 2) spesielle krav som gjelder for vegtunneler gitt under Brannmotstand nedenfor. Bruk av brennbare produkter i vegtunneler medfører noen andre branntekniske problemstillinger enn ved bruk av slike produkter i vanlig byggevirksomhet. Kriteriene for akseptable produkter justeres derfor noe i forhold til brannklassekravene gitt i Norsk Standard NS 3919, men prøvingsprosedyrer beholdes. Anbefalte krav er gitt som følger: Ubrennbare produkter Ubrennbare produkter prøves etter ISO 1182:1990: Prøving av ubrennbarhet, der følgende kriterier legges til grunn: Et produkt bedømmes som ubrennbart dersom følgende kriterier er tilfredsstilt (tilsvarende de som er gitt av standarden): 1. Den gjennomsnittlige økningen i temperaturen i ovnen skal ikke overstige 50 o C. Temperaturøkningen måles i forhold til sluttemperaturen i ovnen. 2. Varigheten av vedvarende flammer skal i gjennomsnitt ikke overstige 20 sekunder. 3. Det gjennomsnittlige massetapet skal etter avkjøling ikke overstige 50% av den gjennomsnittlige utgangsmassen.

7 Brennbare overflater Brennbare overflater prøves etter ISO 9705:1993(E). Kravene settes slik at muligheten for flammespredning i selve overflaten er meget lav og skal ikke kunne forekomme fra lokale branner (branner som ikke fyller tunneltverrsnittet) fra kjøretøy (personbil) inntil overflaten. Følgende kriterier benyttes normalt for vegtunneler: 1. Minimum tid til overtenning: 20 minutter 2. Maksimal varmeavgivelse fra produktet: 300 kw 3. Gjennomsnittlig varmeavgivelse mindre enn: 50 kw 4. Maksimal røykproduksjonsrate 3) 2,3 m 2 /s 5. Gjennomsnittlig røykproduksjonsrate 3) mindre enn 0,7 m 2 /s 3) Beregnet ved hjelp av naturlig logaritme [ln] For lavtrafikkerte tunneler, slik som tunnelklasse A og B, der sannsynligheten for at flere kjøretøy kan bli involvert i en eventuell brann er meget lav, kan kravene reduseres. I slike tunneler kan det tillates brukt ubeskyttet brennbart materiale inntil en mengde som tilsvarer bidraget fra en brennende personbil. For PE-skum tilsvarer dette 10-20m 2 ubeskyttet mengde, anlagt slik at brann ikke spres til andre brennbare objekter. For PE-skum ubeskyttet mengde på 10-20 m 2 anses 8 m til neste ubeskyttet seksjon som sikker avstand for å unngå flammespredning (referanse: Opstad, K.: SINTEF rapport STF25 A94027, Brannsikring av PE-skum, P-499, Trondheim 1994) Tilsvarende for lavtrafikkerte tunneler utstyrt med røykventilasjon og lys kan det tillates et bidrag fra brennbare overflater tilsvarende bidraget fra en personbil. Dette kan oppnås ved å sette følgende kravene til brennbare overflater: 1. Minimum tid til overtenning: 20 minutter 2. Maksimal varmeavgivelse fra produktet: 500 kw 3. Gjennomsnittlig varmeavgivelse mindre enn: 100 kw 4. Gjennomsnittlig røykproduksjonsrate 3) mindre enn: 1,4 m 2 /s 3) Beregnet ved hjelp av naturlig logaritme [ln] Maksimal røykproduksjonsrate R max settes avhengig av ventilasjonsforholdene og slik at kombinasjon av brann i personbil og i overflate ikke medfører sikt S dårligere enn 2m under max røykbelastning (gjennomsnittsverdier røykproduksjonsrate 3) for gitt av R ave = 1,4 m 2 /s vil normalt gi vesentlig bedre sikt). Dette kan uttrykkes som: R v A 2, 3 S max R bil [m 2 /s] der R max er maksimal røykproduksjon 3) i m 2 /s gitt av prøvingsresultatet for det aktuelle produktet, v er ventilasjonshastighet i m/s, A er tunneltverrsnitt i m 2 og S er siktlengde som settes lik 2m og R bil settes lik 12,5 m 2 /s. (Røykproduksjonen 3) R bil = 12,5 m 2 /s bygger på antagelse av frigivelse av 2 gram sot pr sekund i brann i personbil [5 MW]).

8 Brannmotstand Det settes krav til brannmotstand til produkter som benyttes til overdekking av brennbare produkter. Brannmotstand evalueres etter ISO 834, der kriteriene justeres i henhold til anvendelsen. Prøvestykket skal bestå av både beskyttelse og isolasjon, der temperaturmålinger tilsvarende som på ueksponert side monteres i sjiktet mellom ubrennbar beskyttelse og brennbart materiale. Kriteriene for tilstrekkelig beskyttelse bestemmes ut fra målingene i dette sjiktet og det settes ingen spesielle krav til ueksponert side, hvis den skal anbringes tett mot fjell. Gjennomsnittstemperatur settes til maksimalt 250 C etter 45 minutters prøving i sjiktet mot brennbart materiale. Kravene til integritetskriteriene bestemmes ut fra at brennbart materiale ikke skal ta flammer som vedvarer mer en 10 sekunder. For byggeløsninger der brennbar isolasjon/brennbart materiale ender i hulrom mellom fjell og tunnelskall, må konsekvensen av en eventuell brann i dette området vurderes og det vil være naturlig å seksjonere slike rom (se også seksjon 2.5 Duk og folie, fuktsperre). Generelt ved evaluering av brannmotstand, bør man evaluere effekten av skjøteforbindelser og eventuelt oppheng av konstruksjon i tilfelle brann. Dette for eventuelt å avdekke svakheter som kan være vesentlig for de branntekniske egenskapene og som ikke lar seg prøve brannteknisk i henhold til ISO 834 2.5 Duk og folie, fuktsperre Når fuktsperre inngår i klassifiserte konstruksjoner som er prøvet i henhold til kriterier gitt ovenfor, er det ikke nødvendig å vurdere duk og folie spesielt. Hvis duk eller folie ligger i hulrommet mellom fjell og tunnelhvelvet, bør det stilles krav for å begrense muligheten for flammespredning i hulrommene. Dette kan enten gjøres ved seksjonering av området bak tunnelhvelvet eller at det stilles branntekniske krav til produktene som benyttes der. Brannkrav som benyttes for fuktsperre o.l. og som ikke er eksponert ut mot trafikkomårdet, kan testes etter SIS 650082 - Textilvaror. Bestämning av brandhärdighet hos vävnader eller NS- INSTA 413 (NT FIRE 006): taktekking - brannspredning. Normalt bør man ikke henvise til to standarder for samme produkt, men vi anser dette som et marginalt brannteknisk problem så lenge produktet er godt tildekket av andre ubrennbare materialer. Hvis produktet eksponeres ut mot trafikkområdet, gjelder de samme reglene for overflateprodukter som gitt for brennbare overflater i seksjon 2.4 Klassifiseringsdiagram.

9 3. PRØVINGSMETODER 3.1 ISO 1182:1990: Prøving av ubrennbarhet Prinsipp for prøvingsmetoden Prøvingen utføres i en vertikalstilt, åpen elektrisk rørovn. Prøvestykkene er sylindriske, med diameter 45 mm og høyde 50 mm. Ovnen forvarmes til 750 o C før prøvestykkene plasseres i ovnen. Under prøvingen måles temperaturen i ovnen, på siden av prøvestykket og i sentrum av prøvestykket. Varigheten av vedvarende flamme (flammetiden) observeres. Prøvestykkene veies før og etter prøving, og vekttapet noteres. Det utføres 5 parallelle prøvinger. Rapport fra prøvingen Rapporten gir opplysninger om: - prøvestykkenes massetap - varighet av eventuelle vedvarende flammer - temperaturer i ovn og prøvestykker før, under og på slutten av prøvingen Kriteriene for ubrennbarhet er gitt under. Prøvestykket Prøvestykkene skal være sylindriske med diameter 45 mm og høyde 50 mm. Dersom materialets tykkelse er mindre enn 50 mm, kan prøvestykket lages ved å sette sammen flere lag av produktet. Ildfast rør Termopar i ovn Varmetrådsviklinger Isolasjon Termopar i prøvestykke Holder for prøvestykke Figur 2 Prøvingsmetode ISO 1182

10 Kriterier for ubrennbarhet i henhold til ISO 1182 Prøving Kriteriene under gjelder for gjennomsnittsverdiene av de fem parallelle prøvingene. Et produkt bedømmes som ubrennbart dersom følgende kriterier er tilfredsstilt: 1. Den gjennomsnittlige økningen i temperaturen i ovnen skal ikke overstige 50 o C. Temperaturøkningen måles i forhold til sluttemperaturen i ovnen. 2. Varigheten av vedvarende flammer skal i gjennomsnitt ikke overstige 20 sekunder. 3. Det gjennomsnittlige massetapet skal etter avkjøling ikke overstige 50% av den gjennomsnittlige utgangsmassen. 3.2 Brann i rom ISO 9705:1993(E) Prøving i brannrom er en avansert storskala metode for å bestemme materialers branntekniske egenskaper. Resultater fra prøvingen gir mulighet til å evaluere - flammespredning i overflaten - røykproduksjon - produksjon av giftige røykgasser Sideveggene, bakveggen og taket i et rom med lengde 3,6 m, bredde 2,4 m og høyde 2,4 m kles med materialet som skal prøves. I alt behøves det minst 32 m 2 overflatemateriale til prøvingen. Antennelseskilden er en propanbrenner plassert i det ene bakre hjørnet i rommet, og varmeeffekten er 100 kw i de første 10 minuttene av prøvingen, og 300 kw i de neste 10 minuttene. Total prøvingstid er 20 minutter. Forbrenningsgasser samles ved hjelp av en avtrekkshette i løpet av prøvingen, og blir deretter nærmere undersøkt. Analyse av røykgassene gjør det mulig å beregne varmeavgivelsen fra produktet, og til å vurdere produksjon av giftige gasser under forbrenningen av prøvematerialet. Røykproduksjon bestemmes ved å måle demping av en lysstråle i røyken i avtrekksrøret. Dempningen blir relatert til volumstrømmen i avtrekket, og resulterende enhet for røyktetthet blir da [m 2 /s] - også kalt røykens lysdempningsareal.

11 Optisk røyktetthet måles her Gassprøver til analyse tas her (O2, CO, CO2, HCN) Avtrekkshette Propanbrenner Figur 3 Brann i rom; ISO 9705:1993(E) Prøvingsrapporten inneholder informasjon om dimensjoner, forbehandling og montering av prøvematerialene, og opplysninger om prøvingsforholdene. Følgende prøvingsresultater oppgis i tabellform: - Tid til overtenning [s] - Total avgitt varme [MJ] - Maksimal avgitt varmeeffekt [kw] - Gjennomsnittlig avgitt varmeeffekt [kw] - Maksimal røykproduksjon [m 2 /s] - Gjennomsnittlig røykproduksjon [m 2 /s] - Total CO-produksjon (karbonmonoksid) [g] - Total HCN-produksjon (blåsyre) [g] Følgende prøvingsresultater er gitt i kurveform: - Varmeavgivelse som funksjon av tid [kw] - Røykproduksjon som funksjon av tid [m 2 /s] - CO-produksjon som funksjon av tid [g/s] - CO 2 -produksjon som funksjon av tid [g/s] - HCN-produksjon som funksjon av tid [g/s] - Varmestrålingstetthet til senter av gulv som funksjon av tid [kw/m 2 ] - Massestrømmen i avtrekksrøret som funksjon av tid [kg/s] Kriterier for klassifisering Metoden egner seg til å teste plateprodukter og andre produkter som kan formes som plane flater i prøverommet. Produkter som smelter og på annen måte ikke er termisk stabil er ikke egnet for metoden. Spesielt gjelder dette produkter som trekker seg bort fra brenner under prøving og dermed unngår eksponering.

12 Ved bruk av ISO 9705, benyttes kriterier i henhold til Proceedings of the EUREFIC Seminar 11-12 September 1991, Copenhagen, Denmark ISBN 0 9516320 1 9. Tabell 1 Kriterier for klassifisering av overflateprodukter prøvet i henhold til ISO 9705. Brannklasse i henhold til EUREFIC Minimum tid til overtenning [min] Hastighet for varmeavgivelse Maksimum (eksklusive brenner) [kw] Maksimum (inklusive brenner) [kw] Gjennomsnitt (eksklusive brenner) [kw] Hastighet for røykproduksjon *) (Målinger basert på naturlig logaritme ln) Maksimum [m 2 /s] Gjennomsnitt [m 2 /s] A 20 300 600 50 2.3 0.7 B 20 700 1000 100 16.1 1.2 C 12 700 1000 100 16.1 1.2 D 10 900 1000 100 16.1 1.2 E 2 900 1000-16.1 - *) Røykproduksjon måles ved å bestemme hvor mye en lysstråle dempes av røyken i avtrekket 3.3 Brannmotstand i henhold til ISO 834 Prøvestykket har ytre mål på 3m x 3m for montering inn i prøvingsramma. Prøvingsramma plasseres foran prøvingsovnen som vist i figur 4 Prøvestykket blir under brannprøven eksponert i henhold til tid-temperatur kurven gitt av ISO 834, se figur 6. Ovnsutrustning er en del av standarden og har gitte dimensjoner som vist i figur 4. Figur 4 viser utrustning for prøving av horisontale prøvestykker.

100 13 RESTRAINT FRAME FOR VERTICAL FURNACE AT SINTEF NBL - NORWEGIAN FIRE RES. LAB. 3730 3120 260 305 305 305 3120 3730 305 90 3000 3000 fire exposure STEEL 90 260 bulkhead CONCRETE Figur 3 Dimensjonene på prøvingsramme. FRONT VIEW SIDE VIEW 1200 100mm from specimen 1000 1000 560 500 PRESSURE PLATE 1 2 10 3 4 5 6 7 8 9 280 360 650 370 620 360 420 TC-rods FLUE DUCTS TEST WALL 630 900 900 630 FRAME Figur 4 Dimensjoner og oppbygging av ovnen.

14 Tid-temperatur forløp for ISO 834 1000 900 800 700 Temperatur [ o C] 600 500 400 300 200 100 0 0 10 20 30 40 50 60 Tid [min] Tid-temperatur kurve for brannbelastningen. Figur 5 Brannteknisk klassifisering foretas normalt i henhold til Norsk Standard NS 3919, og kriteriene er bl.a. knyttet opp mot temperatur på ueksponert side av prøvestykket vist i tabell 2 samt krav til integritet. Tabell 2. Kriterier Isolasjon: Midlere temp. Maksimum temp. Kriteriene i henhold til NS 3919 (Brannmotstandsklasse A og B må ikke forveksles med betegnelsene gitt under brannromsprøving) Dør for Dør og skillende brannmotstandsklasse F brannmotstandsklasse A brannmotstandsklasse konstruksjoner for B 280 C 140 C 330 C 180 C Integritet Ja Ja Ja Ikke krav Ikke krav Isolasjonskriteriene har følgende unntak; For dører kan det sees bort fra temperaturstigningen i en 100 mm bred randsone på hvert dørblad og i en 100 mm bred randsone på hver karm, og i midtpartiet av en tofløyet dør. Tallet i klassebetegnelsen for bygningsdelen angir i minutter den tiden som bygningsdelen ved brannprøving motstår brann med opprettholdelse av de branntekniske egenskaper som kreves. Forbindelse mellom bygningsdelen og tilgrensende konstruksjoner betraktes som en del av bygningsdelen. En bygningsdel som har en eller flere skjøter, skal prøves med minst en skjøt av hver type med mindre ugunstigste typen av skjøter klart kan identifiseres.

15 Integritetskriteriene er følgende for alle brannmotstandsklasser; Det skal på den ueksponerte side ikke forekomme stikkflammer som varer mer enn 10 sekunder, og heller ikke varme gasser som kan antenne et normert stykke av bomull. Ved bruk av spaltemåler for å verifisere integritet er kriteriet at spaltemåleren med bredde 6 mm ikke skal kunne føres mer enn 150 mm eller at det er et enkeltstående hull med diameter større enn 25 mm.