BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT Avsagt: Saksnr.: 26.09.2011 i Borgarting lagmannsrett, 10-144317 ASD-BORG/01 Dommere: Lagdommer Lagdommer Eks.ord.lagdommer Arild Kjerschow Anne Austbø Svein Dahl Ankende part Ankende part Ankende part Ankemotpart Haakon Andreas Stang Mona Klippenberg Stang Vegar Aase Justis- og politidepartementet Advokat Morten Christian Stegard Advokat Morten Christian Stegard Advokat Morten Christian Stegard Advokat Arne-Martin Hægdahl Sørli Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse

Saken gjelder gyldigheten av vedtak om avsettelse av og oppnevning av nytt styre i Stiftelsen Grønne Norden og vedtak om oppheving av stiftelsen. Sakens bakgrunn: Stiftelsen Grønne Norden ble opprettet i mai 1990 i tilknytning til årsmøtet til De Grønne i Østfold. Dette var et parti Haakon Stang hadde vært initiativtaker til, og han var også initiativtaker til opprettelsen av Grønne Norden. Vedtekter synes å være fastsatt i styremøte 25. september 1990 og formålet fremgår av vedtektenes pkt. 3: Stiftelsen er en ideell stiftelse med visjonen og målet grønn fellesskaping i Norden, for verden. Med begrepet grønn fellesskaping skal forstås arbeid for å realisere menneskelige fellesskap for ressurssparende, miljøvennlig økonomi, transport, bosetting, samlæring og samarbeid. Grønn fellesskaping skal bety praktisk satsing på laetsløpsenergi, resirkulering av ressurser og bruk av teknologi som ikke driver rovdrift på natur eller mennesker, men fremmer mangfold og skaperkraft, til forbilde og fordel for medmennesker fjern og nær. Grunnlaget for dette arbeidet er erkjennelsen av selve vårt grunnleggende fellesskap: mellom alle mennesker og alt annet liv, alle arter på jorden. Stiftelsen vil arbeide for å omforme og samle Norden om denne erkjennelsen og for dette virket. Utkastet til vedtekter hadde en bestemmelse om grunnkapital på minst 50 000 kroner, men denne ble endret, jf vedtektenes punkt 5, til: Stiftelsens grunnkapital etableres ved bidrag fra interesserte personer og/eller organisasjoner. De økonomiske ressurser stiftelsen kommer til å råde over skal kun anvendes i samsvar med stiftelsens formålsparagraf, paragraf 3 over. Fra vedtektene refereres for øvrig: 6. Stiftelsens styre er besluttende organ med ansvar for at stiftelsen drives i samsvar vedtektene. Stiftelsen kan ansette daglig leder. Denne har da møterett, men ikke stemmerett på styremøtene. 7. Styret teller inntil 10 medlemmer. Funksjonstiden for styremedlem er inntil 4 år. Styret supplerer seg selv. Styret avgjør ved vanlig flertall supplering av styret og eventuell forlengelse av funksjonstid. Det gjelder ingen krav om spesiell parti- eller organisasjonstilhørighet for styremedlem. 8. Der disse vedtekter ildce inneholder særlige bestemmelser gjelder den til enhver tid gjeldende lov om stiftelser. 9. Vedtektsendringer krever % flertall i styret. - 2-10-144317 ASD-BORG/01

10. Oppløses stiftelsen, tilfaller dens frie aktiva giverne eller en ideell organisasjon som arbeider i samsvar med 3 over. Haakon Stang sendte som styreleder skjemaet "Melding om private stiftelser" til fylkesmamlen i Østfold i oktober 1990. Stiftelsens forvaltningskapital ble oppgitt å være kr. 2 000 pr 25. september 1990. Grønne Norden inngikk i 1991 en avtale med Halden kommune om leie av den kommunale eiendolmnen Søndre Berger gård. Formålet med leieavtalen var å starte barnehagedrift, hvilket kom i gang året etter under navnet Berger Barnegård. Eiendommen ble overdratt til "Utvildingsstiftelsen Grønne Norden" ved skjøte av 10. desember 1997 for kr. 550000. Grønne Norden ble samtidig gitt et rente- og avdragsfritt lån tilsvarende kjøpesummen. Lånet var sikret ved pant i eiendolmnen, og det fremgilde at det ville forfalle ved eventuelt mislighold eller overdragelse fra Grønne Norden til tredjepart. Av avtalen fremgår at kommunen skulle ha forkjøpsrett til eiendommen ved eventuelt salg. Fylkesmannen i Østfold slaev i udatert brev, fonllodentlig 25. november 1998, til Grønne Norden og etterlyste regnskaper samtidig som det ble påpekt at stiftelsens vedtekter ildee så ut til å være i overensstetmnelse med de laav stiftelsesloven stiller for så vidt gjaldt grunnkapital og kravet til selvstendig disposisjonsrett over stiftelsens midler. Dette resulterte i en tilbakemelding om at styret 11. desember 1998 hadde endret pkt 10 i vedtektene til følgende: Stiftelsens grunnkapital er Berger barnegård i Halden kommune, verdi pr. 01.01.99 la. 405 000. Oppløses stiftelsen, tilfaller dens frie aktiva en ideell organisasjon som virker i samsvar med 3 over, etter styrets valg ved oppløsningen. Lagmatmsrettens slutter seg til den videre saksfremstilling i tingrettens dom: Foruten barnehagedriften besto Grønne Nordens virksomhet på 1990-tallet av veldedig prosjektarbeid, særlig rettet mot Russland og andre deler av det tidligere Sovjetsamveldet. Flere av prosjektene ble finansiert ved økonomiske bidrag fra ulike instatlser og organisasjoner. Etter det opplyste har itmretningens virksomhet uteluldeende bestått i barnehagedriften de om lag siste 10 årene. I 2003 ble det startet utbygging av barnehagen med sikte på utvidelse til 48 plasser. Av protokollen for årsmøtet for 2003, avholdt 03.09.04, frem gilde innledningsvis at utbyggingen skulle skje for Haakon Stangs regning, uten at stiftelsen skulle belastes. Av protokollens punkt 2 fremgår at man etter diskusjon og Stangs fratreden besluttet at Stang skulle få belaste barnehagens drift ved å hente ut hele eller deler av de midler han hadde lagt ut som lån til stiftelsen, i den grad dette ildce ville true barnehagens likviditet. I styremøte 20.10.04 protokollerte de øvrige styremedletmner, Vegar Aase og varamedlem Michael Hopstock at de fant det rimelig og naturlig at ekteparet Stang - 3-10-144317ASD-BORG/01

overtok eierskapet av Berger Barnegård personlig, ettersom den ildce representerte noen som helst kommersiell verdi. Av protokollen for årsmøtet for 2005, avholdt 23.01.06, fremgår at styret i Grønne Norden vedtok å skille ut barnehagedriften, og overdra den til Mona Klippenberg Stang for kr. 1 pr. år. Barnehagedriften skulle så organiseres som enkeltmannsforetak "med nye konti for dette i Enhetsregisteret". Leieavtalen mellom Mona Klippenberg Stang og Grønne Norden ble inngått 01.09.05, og ble underskrevet av henne og Haakon Stang. Leiesummen på kr. 1 pr. år fremgår. Årsregnskapet for Grønne Norden for regnskapsåret 2006 gir imidlertid inntrykk av at barnehagedriften fortsatt var en integrert del av innretningens virksomhet. Barnehagedriften på Berger gård ble for øvrig stengt av Halden kommune 01.12.07, etter det opplyste på grunn av uforsvarlige forhold fra eiers side, herunder mangelfulle hygieniske forhold. Kommunen inngikk samme dag leieavtale med Kvik Halden Fotballklubb om leie av lokaler for midlertidig barnehagedrift frem til 31.05.08. Hva angår øvrige prosjekter, var det et av disse, "Ut fra Tsjernobyls skygge", som ifølge Haakon Stang var bakgrunnen for at han fattet interesse for stasjonsbygningen på Kornsjø da han i 1995 ble klar over at denne var til salgs. I Grønne Nordens navn inngikk han 07.06.95 kjøpekontrakt med NSB Eiendom om kjøp av velferdsbygget på Kornsjø for kr. 220000. Av den samme kontrakten fremgår at Grønne Norden ble gitt leierett til Kornsjø stasjonsbygning for kr. 75 000 pr. år. Ved kjøpekontrakt av 10.05.01 ble stasjonsbygningen med grulill, overdratt til Grønne Norden til en verdi av kr. 1 million som i sin helhet skulle gjøres opp i form av oppussingsarbeider. Grønne Nordens banldconto skulle i denne forbindelse belastes med kr. 85 881, mens Haakon Stangs bankkonto skulle belastes med kr. 914 119. Det fulgte videre av kontrakten at kjøper var innforstått med at det ville bli nødvendig med ytterligere investeringer i bygningen på minst to millioner kroner, og at "han" ville investere midlene i løpet av perioden 01.01.02-01.01.05. Halden kommune ba i brev av 3. desember 2007 til Lotteri- og stiftelsestilsynet om gransking, opphevelse eller omdanning av Grønne Norden. Stiftelsestilsynet mottok også et revisornotat av 10. desember 2007 med bekymring over åpenbart store svakheter ved stiftelsens bokføring og formuesforvaltning. Stiftelsestilsynet fattet 3. mars 2008 følgende vedtak: 1. Det samlede styret i Utviklingsstiftelsen Grønne Norden, org. nr. 971 499419 avsettes. 2. Avsettelsen skjer med virkning fra 3.3.2008. Avsettelsen skjedde i medhold av stiftelsesloven 29 annet ledd. Styret besto på dette tidspunkt av Haakon Stang, Mona Klippenberg Stang og Vegard Aase. Stiftelsestilsynet oppsummerte sin begrunnelse i følgende konldusjon: Ut fra en samlet vurdering, der det er lagt vesentlig vekt på det som ser ut til å være langvarig mangelfull regnskapsførsel og brudd på separasjonsplikten, finner - 4-10-144317ASD-BORG/01

Stiftelsestilsynet at stiftelsens styremedlelmner vesentlig har tilsidesatt sine plikter ved utøvelsen av vervet. Det ble samtidig oppnevnt nytt styre ved følgende vedtak: 1. Per Seime, f. 14.12.1946, og Claus R. Flinder, f. 27.12.1956 oppnevnes som styremedlelmner for Utviklings stiftelsen Grønne Norden, org. nr. 977499419. 2. Oppnevnelsen skjer med virkning fra 3.3.2008. Klage over avgjørelsen ble ved Justisdepartementets vedtak av 17. desember 2008 ikke tatt til følge. Grønne Norden v/det nye styret inngilde 6. mars 2009 en forliksavtale med Haakon Stang, hvoretter både stasjonsbygningen og velferdsbygningen på Kornsjø ble overdratt til Haakon Stang, som på sin side skulle ettergi enhver fordring han hadde eller måtte få mot Grønne Norden. Det nye styret ba i brev av 9. juli 2009 til Stiftelsestilsynet om at stiftelsen ble besluttet oppløst og avviklet da det ildce lenger fantes midler eller inntekter som ville gjøre det mulig å etterleve stiftelsens fonnål. Grønne Norden ble ved Stiftelsestilsynets vedtak av 23. september 2009 opphevet, og de tidligere oppnevnte styremedlemmer ble oppnevnt som avvildingsstyre.styret hadde på forhånd forsøkt å innhente uttalelse fra Miljøpartiet de Grønne i Østfold, men mottok ingen tilbakemelding på henvendelsen. I forbindelse med oppløsningen og omdanningen av stiftelsen har Haakon og Mona Stang fremmet krav til styret på i alt kr. 9 128 839. Kravet refererer seg til de arbeider og utlegg ekteparet har hatt siden oppstarten av stiftelsen, samt til utleie av nybygget på Berger Barnegård som Stang hevder å være hans egen eiendom, og leie av bygninger på Kornsjø. Kravene ble ji elmnet overfor Staten v/justisdepartementet i søksmål for Oslo tingrett som i dom av 23. februar 2011 har frifunnet staten. Dommen er anket. Ved stevning innkommet Oslo tingrett 27. mai 2009 reiste Haakon Stang, Mona Klippenberg Stang og Vegar Aase søksmål mot Staten v/justisdepartementet med påstand om at Justisdepartementets vedtak av 17. desember 2008 kjennes ugyldig. Senere ble påstanden utvidet til at også Stiftelsestilsynets vedtak av 23. september 2009 skulle kjennes ugyldig. Oslo tingrett avsa 9. juli 2010 dom med slik domsslutning: 1. Staten v/justis- og politidepatiementet frifilmes. 2. Hver av patiene bærer sine kostnader. - 5-10-144317ASD-BORG/01

Haakon Stang, Mona Klippenberg Stang og Vegar Aase anket dommen til Borgarting ~agmannsrett. Ankeforhandling ble holdt 13. og 14. september 20 Il i Borgarting lagmannsretts hus. De ankende parter var representert ved Haakon Stang som møtte sammen med sine prosessfullmektig og avga forldaring. Det ble avhørt ett vitne. Om bevisføringen for øvrig vises til rettsboken. Haakon Stang, Mona Klippenberg Stang og Vegar Aase har i hovedtrekk anført: Justisdepartementets vedtak av 17. desember 2008 om avsettelse av styret i Grønne Norden og oppnevning av nytt styre, og Stiftelsestilsynets vedtak av 3. mars 2009 om oppløsning av Grønne Norden, må begge settes til side som ugyldige. Prinsipalt anføres at det ildce var hjemmel for noen av vedtakene da Grønne Norden aldri har vært en stiftelse i relasjon til stiftelsesloven av 198() 2. GrønneNorden må i rettslig forstand anses som en forening, og ildce en stiftelse. Stiftelsesloven 2 var ildce oppfylt ved etableringen av Grønne Norden da det ildce eksisterte noen grunnkapital. Stiftelseslovens krav til formuesverdi forutsetter at grunnkapitalen ildce kan være O. Grønne Norden er heller ikke senere tilført kapital på lovlig måte. Stiftelseslovens regler om omdanning omfatter også vedtektsendringer, og disse reglene er ikke fulgt. Styreprotokollen av Il. desember 1998 må anses som en søknad om omdanning, men det ble aldri gitt noen tilbakemelding fra fylkesmannens side. Videre anføres at det er feil rettsanvendelse å bygge på at eiendommen Søndre Berger må anses som en fonnuesverdi i forhold til stiftelsesloven. Det må tas i betraktning at Halden kolmnune hadde gitt et lån tilsvarende eiendolmnens verdi. Halden kommune kan for øvrig ildce anses som giver. Eiendommen er solgt på markedsmessige vilkår. Kommunens formentlige hensikt med å kreve styret i Grønne Norden avsatt, var å tilegne seg eiendommen. Eiendommen ble krevd tilbakeført vederlagsfritt på grunn av mislighold, og kommunen har nektet å utstede nytt skjøte etter at det opprinnelige er bortkommet. Kommunens holdning bygger på et langvarig fiendskap overfor Haakon Stang fra sentrale maktpersoner i kommunen. Barnehagen ble urettsmessig stengt i prosessen med å tilegne seg eiendommen, og kommunens opptreden er et kvalifisert myndighetsmisbruk. Både Justisdepartementet og Stiftelsestilsynet har latt seg farge av kommunens saksfremstilling. Overgrepet fh Halden kommune er nå fullført ved at Søndre Berger er solgt til kommunen. Det bestrides under enhver omstendighet at fonnuesverdien lovlig er blitt stilt selvstendig til rådighet for Grønne Norden. Tvert i mot fremgår det av vedtektene at ved oppløsning skal verdiene i Grønne Norden tilfalle stifterne/giverne. -6-10-144317ASD-BORG/01

Videre bestrides at det senere er foretatt en gyldig endring av vedtektene. Styrets vedtak av 10. desember 1998 om vedtektsendring må, som anført vedrørende grunnkapitalen, oppfattes som en søknad om omdatming, og denne ble ikke behandlet av fylkesmannen. Styret kunne for øvrig ildce binde stifterne eller giverne i Grønne Norden og disse hadde ildce fått anledning til å uttale seg om vedtektsendringen. Subsidiært anføres at det er uriktig at styret ikke har sørget for at regnskap og fonnuesforvaltning har vært gjenstand for betryggende kontroll. Det er ført regnskap for hele perioden 2000-2004. I denne perioden var det ingen annen virksomhet i Grønne Norden enn barnehagevirksomheten. Satntlige regnskap er sendt fylkesmatmen. Grønne Norden ville ildce ha fått driftstilskudd til barnehagedriften uten at regnskap var innsendt. Når det gjelder regnskapet for 2006, oppsto dessverre en feil ved at Mona Stangs enkehnannsforetak ildce var skilt ut. Dette var ildce synlig for styret før regnskapsfører hadde satt opp utkast til års avslutning. U ansett anføres at tilfredsstillende regnskap var hmsendt dastiftelsestilsynet traff sitt vedtak. De fi'emlagte utskrifter av regnskapene er mer detaljerte enn det regnskapsloven krever. Det har ildce vært noen satnmenblanding mellom Grønne Nordens verdier og ekteparet Stangs verdier. Haakon og Mona Stang har imidlertid lagt ned betydelig innsats med å utvikle Søndre Berger gård for barnehagedrift og har også hatt betydelige utlegg med virksomheten i Grønne Norden. De utlegg de har hatt i disse satnmenhenger, er fremlagt for styret. For så vidt gjelder bygningsmassen på Søndre Berger, vises til styreprotokoll av 20. oktober 2004. Det var Haakon Stang som foresto oppføringen av tilbygg, og det er åpenbart at det utbetalte investeringstilskudd skulle utbetales til den som utførte byggingen. Når det gjelder stasjonsbygningen på Kornsjø, er det riktig at Grønne Norden var avtalepart. Bygningen representerte imidlertid ingen verdi, det var mer forpliktelser enn aktiva. Det var enighet i styret om at Haakon Stang tok ansvaret for forpliktelsene. Han har lagt hm betydelige verdier i nært samarbeid med fylkeskonservatoren. I forhold til regnskapsføringen ble det lagt til grunn et forsiktighetsprinsipp og vurdert slik at det ildce var noen verdi å føre opp. Under enhver omstendighet er Stiftelsestilsynets og Justisdepartementets vedtak vilkårlige og klart urimelige. Urimeligheten fremtrer ved at den eneste hensikten ved avsettelsen av styret var å likvidere stiftelsen og overføre verdiene til det offentlige. Sett i lys av den strenge praksis som er ført med hensyn til å oppheve stiftelser, er det vanskelig å se at det foreligger rettslig grunnlag for omdatming eller omheving. Grønne Nordens fonnål kmme vært videreført av daværende styre, eventuelt med styrking av kompetansen ilmenfor administrasjon mv slik at fonnlaav kunne oppfylles. Vedtakene er derfor uforholdsmessige. - 7-10-144317 ASD-BORG/01

Når det gjelder stiftelsestilsynets vedtak om oppheving av Grønne Norden, er det begått en saksbehandlingsfeil ved at de som opprettet stiftelsen ikke ble varslet slik stiftelsesloven 49 krever. De som underskrev på møtet 25 september 1990, var de som opprettet stiftelsen, og disse ble ildce varslet. Det er ildee nevnt noe i stiftelsesloven om at forvaltningslovens saksbehandlingsregler skal gjelde, og forvaltningsloven 41 kommer ildee til anvendelse. Det er nedlagt slik påstand: 1. Justis- og politidepartementets vedtak av 17.12.08 og Stiftelsestilsynets vedtak av 23.09.09 kjennes ugyldige. 2. Staten v /Justis- og politidepartementet dømmes til å betale sakens omkostninger for tingretten og lagmannsretten. Staten v/justisdepartementet har anført at tingrettens dom er korrekt både i resultat og begrunnelse. Grønne Norden må anses som en stiftelse senest etter vedtektsendringene av 11. desember 1998. Det gjelder ikke noe krav til minste grunnkapital for alminnelige stiftelser. Ordlyden i 2 i 1980-loven som forutsetter en formuesverdi, er kun av deskriptiv, og ildee av normativ karakter. Grønne Norden har for øvrig mer karakter aven aktivitets stiftelse enn en kapitalstiftelse. Manglende grunnkapital på stiftelsestidspunktet kan uansett ildce føre til ugyldighet. Det er intet krav i stiftelsesloven om at grunnkapitalen må være skutt inn allerede ved etableringen av stiftelsen. Vedtektene forutsetter at grunnkapitalen skal etableres ved bidrag fra interesserte personer og organisasjoner. I meldingen til fylkesmannen ble grunnkapitalen oppgitt til 2 000 kroner pr 25. september 1990. Ved vedtektsendring av 11. desember 1998 etter overdragelsen av Søndre Berger gård ble grunnkapitalen endret til kr. 405 000. Eiendommen må utvilsomt tillegges verdi selv om Halden kommune hadde gitt lån på samme beløp som kjøpesummen. Lånet var både rente- og avdragsfritt. Overdragelsen innebar at Grønne Norden filde fri bruksrett på ubegrenset tid, og ville også få rett til verdistigningen på eiendommen. Når det gjelder kravet til selvstendighet, anføres prinsipalt at bestemmelsen om tilbakefall i vedtektene pkt. 9 ble endret ved vedtektsendringen i 1998. Endringen ble foretatt av et enstemmig styre som var gitt kompetanse til vedtektsendringer i vedtektenes pkt. 9. Stiftelsesloven av 1980 åpner for at styret kan gis kompetanse til å endre vedtekter, og lovens regler om omdanning kommer da ildee til anvendelse. Subsidiært anføres at de opprilulelige vedtekter heller ikke var i strid med stiftelseslovens regler. Bestemmelsen i vedtektenes pkt 10 sier kun hva som skal skje dersom stiftelsen opphører, og fastsetter ikke -8-10-14431?ASD-BORG/01

vilkårene for opphør. Vilkårene for opphør må derfor filmes i lovens regler om omdanning, jf vedtektenes pkt 8. Grønne Norden har i 20 år opptrådt, og vært behandlet, som en stiftelse. Det er særdeles uklmi hva alternativet skulle være. Grønne Norden har ildce medlemmer og kan ildce anses som en forening. Grønne Norden kan uansett ikke anses ugyldig som en stiftelse på grunn av eventuelle mangler vedrørende grunnkapital og selvstendighetskravet. Det må mer betydningsfulle feil til for at de skal medføre ugyldighet. Stiftelsestilsynets vedtak om oppheving av grønne Norden avhenger under enhver omstendighet ikke av at Grønne Norden er en stiftelse. Reglene om omdmming gjelder tilsvarende for andre rettssubjekter, jf stiftelsesloven 55 første ledd bokstava. Justisdepartementets vedtak om avsettelse av styret er korrekt begrunnet med manglende ilmsending av regnskaper til fylkesmannen/regnskapsregisteret, mangelfulle regnskaper og uklare skiller mellom stiftelsens midler og styremedlemmenes private midler, derunder mangel på avtaler/dokumentasjon av rettslige disposisjoner med stiftelsen, jf stiftelsesloven 29 mmet ledd. Styret har over mange år ullillatt å sende inn årsregnskap. De regnskaper som er sendt hm for årene 2000 til 2005, er hovedbok og rapporter fra et regnskapssystem og kan ildce anses som regnskap for stiftelsen. Dokumentene omfatter kun barnehagedriften. Det er ildce fremlagt årsregnskap i henhold til regnskapsloven og heller ikke fremlagt revisjonsberetninger. Når det gjelder regnskapet for 2006, omfattet det også barnehagedriften som på dette tidspunkt var overført til Mona Stangs enkeltmannsforetak. Regnskapet inneholdt i følge revisjonsberetningen for 2006 også mldre mangler. Styret er ansvarlig også for å gi sine hjelpere riktig infonnasjon. Styret har også unnlatt å følge opp revisors merknad om umiddelbart å etablere et skille mellom stiftelsen og Mona Stangs virksomhet. Det ble foretatt en reldce disposisjoner mellom stiftelsen og styremedlemmene privat. Haakon Stang hevder å ha gitt diverse lån til stiftelsen, å være eier av deler av bygningsmassen på Berger Barnegård og å ha ervervet fast eiendom fra stiftelsen, men det foreligger ingen låneavtaler eller overdragelsesdokumenter. Videre hevder Haakon Stang at det var han som var kjøper av stasjonsbygningen på Kornsjø. Det foreligger heller ingen skriftlig avtale om dette. Grønne Norden har ved dette tilsidesatt sentrale plikter i forhold til regnskapsføring og fonnuesforvaltning særlig ved sammenblanding av midler. Staten bestrider at det ble begått noen saksbehandlingsfeil i forbindelse med Stiftelsestilsynets vedtak om oppheving av Grønne Norden. Miljøpartiet De GrØlme i Østfold må anses som de rette opprettere av Grønne Norden, jf stiftelsesloven 46 første punktum. Subsidiært anføres at eventuell manglende varsling av de opprinnelige - 9-10-144317ASD-BORG/01

styremedlemmer ildce kan anses å ha hatt betydning for vedtaket, jf forvaltningsloven 41. Stangs synspunkter var vel kjent. Det er nedlagt slik påstand: 1. Anken forkastes. 2. Staten v /Justis- og politidepartementet tilkjennes sakskostnader for tingretten og lagmannsretten. Lagmannsretten er slik på saken: Stiftelsestilsynets og Justisdepartementets vedtak om avsettelse av tidligere styre og innsettelse av nytt styre er gjort i medhold av 29 i stiftelsesloven 15. juni 2001 nr. 59, som trådte i kraft 1. januar 2005. Når det gjelder spørsmålet om Grønne Norden er en stiftelse, er det imidlertid dagjeldende stiftelseslov 23. mai 1980 nr. 11 som kommer til anvendelse. Lovens 2 angir hva som innholdsmessig særpreger den rettslige disposisjon som etablerer en stiftelse: En stiftelse dannes ved at en formuesverdi ved testament, gave eller annen rettslig disposisjon selvstendig blir stilt til rådighet for et bestemt formål av ideell, humanitær, sosial, utdanningsmessig, økonomisk eller annen art. Verken stiftelsesloven av 1980 eller loven av 2001 som trådte i kraft fra l. januar 2005, stiller noe krav om en minste grunnkapital for alminnelige stiftelser, slik det er for offentlige stiftelser og visse typer næringsdrivende stiftelser. Spørsmålet om det burde stilles minstekrav til størrelsen av grunnkapitalen, ble drøftet under forberedelsen av begge lover, jf Ot.prp. nr. 3 (1979-80) side 24 og NOU 1998:7 side 28 og 30. Det kan riktig nok reises spørsmål om grunnkapitalen kan være null, da det etter ordlyden forutsettes en formuesverdi. Det er imidlertid ikke nødvendig å ta stilling til dette spørsmål da retten forutsetter at grunnkapitalen også kan tilføres etter stiftelsestidspunktet. Lagmannsretten viser som tingretten til Gudmund Knudsens kommentarutgave til stiftelsesloven av 1980, 2. utgave, side 15: Det er neppe en nødvendig forutsetning at de midler som skal skytes inn som grunnkapital foreligger allerede ved etableringen av stiftelsen. Det må være tilstreldcelig at det er opprettet et stiftelsesdokument, fastsatt vedtekter og valgt et styre for stiftelsen. Grunnkapitalen må da kunne skytes inn senere. Det Salmne syn er kommet til utrykk i en artikkel av professor Magnus Aarbakke i TiR 1984-1 side 42: Stiftelser etter norsk rett. -10-10-144317ASD-BORG/01

I meldingen datert 4. oktober 1990 ble stiftelsens forvaltningskapital oppgitt tilla. 2 000, og av vedtektenes pkt. 5 fremgikk at grunnkapitalen skulle etableres ved bidrag fra interesserte personer og organisasjoner. Lagmannsretten slutter seg til tingrettens konklusjon om at Grønne Norden senest ved overdragelsen av Søndre Berger Gård fylte vilkårene til grunnkapital, jf styrevedtaket av 11. desember 1998. Det kan ildce anses tvilsomt at eiendommen til tross for lånet til kommunen, representerte en formuesverdi. Det dreide seg ikke bare om et rentefritt, men også avdragsfritt lån. Grønne Norden filde en fri bruksrett på ubegrenset tid og ville ved eventuelt salg ha rett på verdistigning. Søndre Berger Gård ble for øvrig kort tid før ankeforhandlingen overdradd til Halden kommune for 2 milllaoner. Lagmannsretten finner ildce grunn til å gå nænnere inn på hvorvidt selvstendighetslaavet var oppfylt ved etableringen i 1990, idet laavet under enhver omstendighet ble oppfylt i og med vedtektsendringen av 11. desember 1998. Oppløsningsbestemmelsen i de opprilmelige vedtekter pkt 10 var muligens ikke i samsvar med selvstendighetsvilkåret i stiftelsesloven, og dette ble tatt opp av fylkesmrumen i brev av 25. november 1998. Selvstendighetslaavet må imidlertid under enhver omstendighet anses oppfylt i og med vedtektsendringen av 11. desember 1998. Lagmannsretten viser til at styret ifølge vedtektene kunne foreta vedtektsendringer med % flertall i styret. Vedtaket om vedtektsendring ble gjort av et enstemmig styre. Reglene om omdanning av stiftelser omfatter også vedtektsendringer, jf 34. Lovens regler om omdanning står imidlertid tilbake for besteimneiser i de opprilmelige vedtekter, og det er intet forbud mot at styret gis omdamlingsmyndighet, jf 1980-loven 37. Det var således ildce nødvendig med omdanning eller etterfølgende samtyldce fra fylkesmannen. Lagmamlsretten finner det følgelig klart at GrØlme Norden i alle fall så sent som i 1998 måtte anses som en stiftelse. For øvrig synes pretensjonen helt fra etableringen i 1990 å ha vært at Grønne Norden skulle være en stiftelse. Dette fremgår både av interne dokumenter, avtalen med kolmnunen og formodentlig også ved søknad om prosjektmidler m.v. GrØlme Norden er blitt behandlet som en stiftelse og fremstått som dette utad. Ifølge Haakon Stang ble det først reist spørsmål om Grønne Nordens status av hans prosessfullmektig i 2008 eller 2009. Lagmannsretten er enig med tingretten i at Justisdepartementet og Stiftelsestilsynet har hatt saklig grunn for sine kritiske merknader mot styret i Grønne Norden både hva angår manglende imlsending av reviderte årsregnskaper, misvisnede årsregnskap for 2006 og for sammenblanding av stiftelsenes økonomi og ekteparet Stangs økonomi. - 11-1 Q-144317ASD-BORG/01

Det er ikke bestridt at Grønne Norden hadde regnskapsplikt og plikt til å sende revidert årsregnskap for stiftelsen til fylkesmannen iallfall fra 1998 da forvaltningskapitalen ldart utgjorde mer enn kr. 500 000. Fra og med 2005 overtok Stiftelsestilsynet tilsynsansvaret for stiftelser, og stiftelsen fikk da også plikt til å sende regnskap til Regnskapsregisteret. Om disse pliktene vises nærmere til tingrettens dom side 15. I tillegg måtte det sendes årsregnskap til kommunen for barnehagevirksomheten for å oppnå kommunalt og statlig driftsstøtte. Lagmannsretten finner som tingretten ikke grunn til å betvile at Grønne Norden har sendt kommunen de oppgaver for Berger Barnegård som var nødvendige for å få både statlig og kommunalt driftstilskudd til barnehagedriften. Når det gjelder regnskap for stiftelsen Grønne Norden, vises til fylkesmannens brev av 24. november 2004 hvor det uttales følgende: Fylkesmannen finner grunn til å minne om at Utvildingsstiftelsen Grønne Norden gjennom flere år har misligholdt plikten til å sende inn årlige regnskaper til Fylkesmannen, jf. stiftelsesloven 10 annet ledd. Dette til tross for flere purringer fra vår side. De siste regnskaper vi mottok var fra 2000 og 2001, men disse ble sendt pr. telefax, og var uleselige. Vår oppfordring om å oversende dem på nytt ble ikke fulgt. Vi benytter derfor denne anledningen til igjen å be om at stiftelsen retter opp nevnte forhold ved å sende inn fullstendige regnskaper og revisjonsberetninger fra og med år 2000. De ankende parter hevder at det er sendt inn regnskap til fylkesmannen, men dette er ikke dokumentert. Det er heller ildce fremlagt årsregnskap underskrevet av styret eller revisorerklæringer. Lagmannsretten filmer følgelig å måtte legge fylkesmannens opplysninger til grunn. Grønne Norden har senere, etter at Stiftelsestilsynet i 2007 ba om nærmere dokumentasjon, innsendt elektronisk utskrift av hovedbok og rapporter fra et regnskapssystem for årene 2000-2005. Disse utgjør heller ildce noe årsregnskap og fremstår ildce som regnskap for stiftelsen, men for Berger Barnegård, og omfatter dessuten bare barnehagedriften og ikke stiftelsen. Selv om det i disse årene ildce var virksomhet ut over barnehagedriften, var stiftelsen utvilsomt pliktig til å sende regnskap for stiftelsen som sådan. Når det gjelder regnskapet for 2006, er det på det rene at dette er misvisende da det også omfatter driften av Berger Barnegård som på dette tidspunkt var skilt ut i henhold til leieavtale med Mona Stangs enkeltmannsforetak. Lagmannsretten viser i denne forbindelse til tingrettens dom side 16 nederst og side 17. Lagmannsretten finner at selv om det muligens måtte være noen unnskyldende forhold for styret i denne sammenheng, må det legges vekt på at styret ikke fulgte opp de kritiske merknadene fra revisor. Lagmannsretten -12-10-144317 ASD-BORG/01

er enig med tingretten i at styret måtte ha et særlig og selvstendig ansvar for å påse at det ble føli atskilte regnskap for Grønne Norden og Berger Barnegård. Når det gjelder spørsmålet om brudd på separasjonsplikten, er lagmannsretten enig med tingretten i at det foreligger kritildcverdig sammenblanding og viser til tingrettens vurderinger i dommen siste avsnitt side 17 og 18 og til og med første hele avsnitt side 19. Lagmannsretten filmer salmnenblandingen av stiftelsens midler og ekteparet Stangs private midler særlig alvorlig. Bruddene på regnskapsplikten og plikten til å sende inn reviderte regnskap er imidlertid også alvorlige. Reglene om regnskapsplikt m.v. er nettopp satt for å avdeldce mulige ulovlige forhold i en situasjon hvor det ikke er eiere som kan kontrollere driften. Lagmannsretten er videre enig med tingretten i at styremedlemmene må sies i vesentlig grad å ha tilsidesatt sine plikter ved utøvelsen av sine verv, og slutter seg til tingrettens vurdering på side 19: Etter stiftelsesloven 2001 29 annet ledd kan styremedlem som blant annet "vesentlig tilsidesetter sine plikter ved utøvelse av vervet", avsettes. Det er dette alternativet Justisdepartementet har ment må gis anvendelse i saken. Rettspraksis gir liten veiledning med hensyn til hvor mye som kreves for at lovens vesentlighetskriterium skal anses oppfylt. Vilkåret må ses i smmnenheng med de plikter og oppgaver styremedlemmene har etter lov og vedtekter. I så måte må plikten til å føre korrekt regnskap, og sende inn revidelie regnskaper, anses å stå sentralt, jf. stiftelsesloven 30. Det er etter rettens syn enda viktigere at stiftelsens og styremedlemmenes midler holdes atslålt, jf. smmne bestemmelses krav om at styret skal sørge for betryggende kontroll med formuesforvaltningen. I den grad sammenblanding av stiftelsens og styremedlemmenes økonomiske midler i det hele tatt skal kunne tillates, må det etter rettens syn opprettes ldare avtaler som skaper notoritet som gir grunnlag for etterprøving. Bare på denne måten kan man unngå at det skapes grobunn for mistanke om at styremedlelmnene søker å berike seg på bekostning av stiftelsen. Retten gjentar at den ildce kan se at Haakon Stang har hatt slike hensikter, men mangelen på klare avtaler har like fullt væli egnet til å gi grunnlag for spekulasjoner om interessekonflikt. Lagmmmsretten slutter seg også til tingrettens vurdering om at det ildce er grunnlag for å hevde at Justisdepmiementets vedtak er vilkårlig eller grovt urimelig eller representerer usaidig forskjellsbehandling og viser til dolmnen side 20. Dette ilmebærer at det ildce er grunnlag for anførselen om at Stiftelsestilsynet og Justisdepmiementets vedtak skulle være usaidig påvirket av Halden kommunes initiativ til gransking av stiftelsen, eller at vedtakene innebærer myndighetsmisbruk. Justisdepartementets vedtak av 17 desember 2008 anses følgelig saklig og lovlig begrunnet, og det er ildce grunnlag for å sette det til side. - 13-10-144317ASD-BORG/01

Lagmatillsretten kan heller ikke se at anførselen om saksbehandlingsfeil i forbindelse med Stiftelsestilsynets vedtak om oppheving av stiftelsen Grønne Norden, kan føre fram. Det kan ikke anses tvilsomt at forvaltningsloven 41 kommer til anvendelse ved tilsynets saksbehandling. En eventuell saksbehandlingsfeil fører bare til ugyldighet når det er grunn til å regne med at feilen kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold. Lagmannsretten slutter seg til tingrettens begrutillelse på dette punkt: Retten kan ikke se at anførselen kan føre frem. Haakon Stang forklarte i retten at det ildce var Miljøpartiet De Grønne i Østfold som opprettet Grønne Norden, men bare noen enkeltmedlemmer etter at årsmøtet til De Grønne var avholdt. Selv om det ut fra dette kan herske noen tvil om rett vedkommende er varslet i henhold til 49, ser retten det under enhver omstendighet slik at en eventuell saksbehandlingsfeil ikke kan ha virket bestemmende for vedtakets innhold. Det vises i så måte til at de innsigelser som ved varsling til styremedlemmene ville fremkommet fra Haakon Stang var vel kjent for Stiftelsestilsynet, og at de ikke ville stilt omdanningsspørsmålet i et annet lys. Anken har ikke ført fram på noe punkt og må forkastes. Staten har fått medhold på alle punkter og har krav på å få deldcet sine kostnader med saken i medhold av hovedregelen i tvisteloven 20-2 første ledd. Lagmannsretten kan ikke se at tungtveiende grunner gjør det rimelig å gjøre unntak fra hovedregelen. Saken har vært grundig behandlet i tingretten. Saken har i all hovedsak fremstått på samme måte for lagmannsretten og har ikke budt på tvil. Etter omstendighetene finner lagmannsretten ikke grunn til å endre tingrettens sakskostnadsavgjørelse og viser til tingrettens begrunnelse for avgjørelsen. Regjeringsadvokaten har fremlagt sakskostnadsoppgave hvor det fremgår at det kreves kr. 58 400 i salær for lagmannsretten. Beløpet anses rimelig og nødvendig, jftvisteloven 20-5. DOlmnen er enstemmig. - 14-10-14431?ASD-BORG/01

DOMSSLUTNING 1. Anken forkastes. 2. I sakskostnader for lagmæidsretten betaler Haakon Stang, Mona Klippenberg Stang og Vegar Aase - en for alle og alle for en - 58 400 - femtiåttetusenfirehundrekroner - til Staten v/justisdepartementet innen 2 - to - uker fra forkynning av denne dom. Arild Kjerschow (sign.) Anne Austbø (sign.) Svein Dahl (sign.) Bekreftes for førstelagmannen: - 15-10-144317ASD-BORG/01