Rapport fra Akustikk-måling Sæbø Skule, Volleyballhall Radøy kommune i Hordaland Akershus musikkråd, 23.03.2011 Den nye Sæbø skule stod ferdig til skolestart 2009. Skolen ligger landlig til ved FV565, i bostadområdet Austmarka, i sørdelen av Radøy kommune. Fra skolen er det 11 km både til Manger og til Knarvik. Volleyballhallen er en nybygd volleyballhall nesten uten vinduer (6 små vinduer i alt), med tilnærmet skoeskefasong. Alle veggflatene er i praksis dekket med spaltepanel. Øverom for skolekorpset. Konsertlokale for skolekorpset og evt amatørkorpsene. Siden dette er største lokalet i denne delen av bygda brukes det også som konsertlokale for korene i denne delen av kommunen. NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf 2200 5600 nmr@musikk.no
REGISTRERINGSRAPPORT Idnr 1260-10 Dato for målingen 31.01.2011 Oppdragsgiver Hordaland musikkråd Utarbeidet av Jon G. Olsen Sign Kontrollert av Roy Botten Sign Godkjent av Bjørn Hansen Sign Kommune, fylke Radøy, Hordaland Hus Sæbø Skule Rom Volleyballhall Type øving + konsert korps, konsert kor Publikumskapasitet Antall konserter sist år (ca) Sjanger Korps, kor Hovedbruksformål Idrettsdel av skole, nybygd volleyballhall. Fast øverom for korpset hvis ikke utleid til andre aktiviteter. Brukes også til konsert og også andre arrangementer, både for korps og også til kor. Volum 2887 m 3 Lengde/bredde/høyde Total 24,3 x 16,5 x 7,2 m Scene x x m Beskrivelse av lokalet Volleyballhall med tre små dragere i taket. Rektangulært rom, forholdsvis høyt. Ideell konsertsalform, spaltepanel helt rundt. Fire små vinduer (ca 30x50 cm). Ingen scene. Overflate Vegger: Spaltepanel 3 cm isolasjon, 1,5 cm åpning, ca. 15 cm panel - på alle vegger. Gulv: Hardt idrettsgulv. Tak: Volleyballtak - kvatratiske harde plater uten hull. Etterklangstid, tom sal 1,23 sek Bassfaktor 1: 0,41 Bassfaktor 2: 0,36 Kommentar til etterklangtid Etterklangskurven viser svært lave verdier i bass og mellomtone, i underkant av 0,5 sekunder under 125 Hz og under 0,8 sekund under 500 hz. Sterkt stigende til 1,8 sekund ved 1250 hz, og synkende til 1,4 sekund ved 4000 Hz. Bakgrunnstøy 33 dba Kommentar til bakgrunnstøy Kommentarer vedr målingen Øvrige kommentarer Forholdsvis stille, hørbart ventilasjons/varmeanlegg. Merkbart mindre støy mot inngangsdelen av rommet, trolig dårlig lydisolasjon mot vifte på taket utenfor. Støyøkning fra ca 30dBA til ca 40dBA i rommets lengderetning. Ingen spesielle. Meget bra form og størrelse. Svært dempet i bass og mellomtone. Korpsdirigenten oppfatter rommet som behagelig øvingsrom. Side 2 av 8 Akustikkrapport NMR1260-10
SAMMENFATNING AV MÅLEDATA Etterklangverdiene er svært lave til å være en hall på nesten 3000 m3, spesielt i bass og mellomtoneområdet. Etterklangen er også tildels noe ujevnt fordelt i rommet. Det er en meget sterk økning i etterklangtiden fra 0,8 sekund ved 500 Hz og til over 1,8 sekund ved 1250 Hz. Bakgrunnstøyen i rommet øker jo lengre fra inngangen man kommer, en økning på ca 10dBA (fra 30 dba til 40 dba) gjennom rommet. KONKLUSJON Rommet har en meget uegnet etterklangkurve for all type musikk. I det mest sentrale musikalske området, fra 400 Hz til 1250 Hz, mer enn dobles etterklangstiden. Bassinstrumenter og herrestemmer har tilnærmet ingen etterklang, mens diskantinstrumenter har betydelig lengre etterklang. Rommet har en god form og dimensjoner til musikkformål. Også til lydsterke grupper er rommet tilfredsstillende stort, nesten 3.000 m3 mens minstekravet er 1000 m3. Bassfaktorene på 0,41 og 0,36 er også et klart uttrykk for ujevn etterklang, men det som er spesielt uvanlig er som nevt at den korte etterklangen strekker seg helt opp i mellomtoneregisteret (500-640 Hz). Den ujevne etterklangen gjør også rommet uegnet til forsterket musikk, det er vanskelig å rette opp rommets skjevheter ved bruk av equalizere siden forskjellene er så store. Etterklangstiden i øvre mellomtone og diskant er for lang for at rommet fungerer godt til forsterket musikk. Akustikkrapport NMR1260-10 Side 3 av 8
FIGURER / DIAGRAMMER 1. Etterklang Fig 1.1: Gjennomsnitt etterklang pr frekvens Fig 1.2: Alle målekurver viser spredning pr frekvens Side 4 av 8 Akustikkrapport NMR1260-10
FIGURER / DIAGRAMMER 2. Bakgrunnstøy Fig 2.1: Gjennomsnitt bakgrunnsstøy pr frekvens 3a. Tabell etterklangstid Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 Etterklang 0,53 0,49 0,46 0,48 0,56 0,86 0,73 0,67 0,81 0,80 0,94 1,35 1,66 1,83 1,78 1,70 1,64 1,50 1,35 3b. Tabell bakgrunnsstøy Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 dba 36 32 35 31 28 27 26 35 27 23 24 26 25 21 16 14 12 11 10 Akustikkrapport NMR1260-10 Side 5 av 8
BILDER Spaltepanel, dekker hele salen Side 6 av 8 Akustikkrapport NMR1260-10
TEGNINGER Angivelse av målepunkter. TR = etterklangmåling, BR = målepunkt for bakgrunnsstøy Akustikkrapport NMR1260-10 Side 7 av 8
Om rapporten Rapporten er utarbeidet i tråd med retningslinjer utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler. Rapportene er beskrivende rapporter, og utarbeides ofte som trinn 2 i et lokalt arbeid med musikklokaler. Hele prosessen består av følgende 6 faser: 1. Registrering av lokaler som brukes til musikk i kommunen 2. Måling av romakustikk 3. Vurdering av hvilke lokaler som bør brukes til hvilke formål 4. Vurdering av utbedring av de akustiske forholdene 5. Prioritering av tiltak lage helhetlig plan for kommunen 6. Framskaffe økonomi og gjennomføre tiltak Målingene er gjort med WinMLS2004 Professional Level 7, med målemikrofon BSWA type 201 (IEC61672 Class 1), samt høyttaler Norsonic NOR275 og måleforsterker NOR280. For rom over 500 m 3 er det i tillegg brukt db Technologies Opera Sub 12 basshøyttaler. Noen sentrale begreper og generelle kommentarer Bakgrunnsstøy Etterklangstid Støynivå under 30 dba anses ofte som akseptabelt, til lydsvake grupper anbefales 25 dba som grense for konsertlokaler. Støynivå over 35 dba er uakseptabelt. Hvor lenge lyden henger igjen i rommet, dvs den tid det tar før lydnivået er redusert med 60 db. Jo større rommet er, jo lengre blir etterklangtiden dersom øvrige forhold er like. Bassfaktor 1 og 2 Forholdet mellom etterklang i bassområdet (faktor1: 63 Hz og faktor 2: 125 Hz) og mellomtoneområdet (500 Hz 2000 Hz). Til forsterket musikk bør begge disse være under 1,3. Til lydsvake og lydsterke grupper kan den gjerne være høyere. Lydsvake grupper Lydsterke grupper Forsterket musikk Titteskapscene Grupper hvor det er en overvekt av lydsvake instrumenter/stemmer. Typiske grupper er kor, strykeorkester, solister. Kammergrupper og mindre blåsegrupper (opp til 10 personer) Akustiske musikkgrupper som produserer mye lyd. Typiske grupper er skolekorps (40-50 musikanter), amatørkorps over 25-30 musikanter, symfoniorkestre og storband. Alle typer sang og musikk som formidles via forsterkeranlegg, pop- og rockegrupper, revyer og musikaler der lyden hovedsakelig spres ved hjelp av forsterkeranlegg (PA-anlegg) Opphøyd scene av tradisjonell type, med en forholdsvis liten sceneåpning (proscenium). Sceneåpningen omkranses av fast materiale både over og på begge sider. For mer informasjon, se Veiledning for lokale musikkråd i arbeid med registrering, vurdering og utbedring av lokaler i kommunen utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler mai 2009 Norsk musikkråds normer og anbefalinger for lokaler til musikkformål utarbeidet av Norsk musikkråds anleggsutvalg januar 2010 www.musikklokaler.no Norsk musikkråds nettsted for musikklokaler, med informasjon om musikkrådets arbeid med lokaler, fagartikler og annet nyttig stoff om akustikk, kjøp og vedlikehold av teknisk utstyr, bygging og ombygging av lokaler etc. NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf 2200 5600 nmr@musikk.no