Bachelor s Degree Programme in Civil Engineering

Bachelorstudium i ingeniørfag bygg (HINGBYGG) Bachelor s Degree Programme in Civil Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av Avdelingsstyre ved ingeniørutdanningen ved HiO 21. mars 2010 Sist endret i studieutvalget ved TKD 6. mars 2013 Fakultet for teknologi, kunst og design Institutt for bygg og energiteknikk Programplanen gjelder for kull 2011 studieår 2013-2014 Bachelor i ingeniørfag bygg 3. studieår 2013-2014 Side 1

Innhold 1. Innledning... 3 2. Målgruppe... 3 3. Opptakskrav... 4 4. Målsettinger i studiet... 4 5. Studiets innhold og oppbygging... 4 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer... 6 7. Internasjonalisering... 6 8. Arbeidskrav... 6 9. Vurdering/eksamen og sensur... 6 10. Emneplaner... 8 3. studieår 2013-2014... 8 Valgemner ved byggprogrammet... 23 Felles valgemner for ingeniørutdanningene ved TKD studieåret 2013-2014... 31 Bachelor i ingeniørfag bygg 3. studieår 2013-2014 Side 2

1. Innledning Planen er utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus etter forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningen, fastsatt av Utdanning- og forskningsdepartementet 1. desember 2005. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009, gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten forventes å ha etter fullført utdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene i planen er utarbeidet i henhold til rammeplan og kvalifikasjonsrammeverket. Byggingeniørstudiet er en 3-årig ingeniørutdanning, og fullført studium gir graden Bachelor i ingeniørfag. Studiet gir en generell og bred utdanning innen de klassiske byggemnene. Sammen med de grunnleggende realfaglige og samfunnsfaglige emnene, gir utdanningen et godt grunnlag for mange ulike jobber i byggebransjen eller for videre studier fram til en mastergrad. Etter fullført studie er man kvalifisert for opptak til masterprogrammet innen Energi og Miljø ved HiOA. Bachelorstudiet i ingeniørfag - bygg har to studieretninger: Konstruksjonsteknikk Teknisk planlegging Sentrale tema i studieretningen konstruksjonsteknikk er analyse, beregninger og prosjektering av byggtekniske konstruksjoner av stål, tre og betong. Sentrale tema i studieretningen teknisk planlegging er bærekraftig byutvikling, veg- og arealplanlegging, samt vann- og miljøteknikk. Studenter som ønsker å kvalifisere seg for opptak til masterprogrammet Energi og miljø i bygg ved HiOA må ha minimum C i snitt og ha 30 studiepoeng matematikk inkludert statistikk og matematikk III eller IV. Dette er krav som stilles for opptak ved de fleste masterutdanninger i Norge. Etter fullført studie er man kvalifisert for opptak til masterprogrammet innen Energi og Miljø ved HiOA. Bygg er et 3-årig heltidsstudium, og ferdige kandidater som har oppnådd 180 studiepoeng vil bli tildelt graden Bachelor i ingeniørfag bygg. 2. Målgruppe Studiets målgruppe er søkere med realfaglig bakgrunn som ønsker høyere utdanning innen et ingeniørfaglig område. Søkere som ikke har realfaglig bakgrunn kan søke på høgskolens forkurs for å kvalifisere seg videre til ingeniørutdanning. Se høgskolen nettsider www.hioa.no Byggingeniører kan arbeide i entreprenørbedrifter, hos rådgivende ingeniører, i tekniske etater i stat og kommuner, i private eiendomsfirmaer og hos eiendomsforvaltere, i byggeindustrien, byggevarefirmaer, bransjeorganisasjoner eller med forskning og undervisning. Bachelor i ingeniørfag bygg 3. studieår 2013-2014 Side 3

3. Opptakskrav Generell studiekompetanse/realkompetanse og i tillegg matematikk R1+R2 og fysikk 1. Forkurs eller teknisk fagskole fra tidligere strukturer oppfyller kvalifikasjonskravene. Søkere med teknisk fagskole etter lov om fagskoler av 2003 må ta matematikk R1+R2 og fysikk 1. Viser til forskrift om opptak til høyere utdanning, http://www.lovdata.no/cgiwift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20070131-0173.html 4. Målsettinger i studiet Etter endt utdanning skal studentene ha tilstrekkelig realfaglige kunnskaper til anvendelse i byggemnene brede kunnskaper i de klassiske byggemnene fysisk forståelse av hva som ligger i de ulike byggetekniske problemstillinger og beregninger innsikt i og forståelse av hvilke oppgaver og roller som finnes i byggebransjen oversikt over viktige lover og forskrifter knyttet til byggebransjen ferdigheter i både å jobbe selvstendig og i grupper kunnskaper nok til å kunne se helhet og sammenhenger i byggfaglige problemstillinger innsikt i sammenhengen mellom teori og praksis ferdigheter i til å presentere beregninger og resultater på en ryddig og oversiktlig måte inngående ferdigheter i bruk av dataprogrammer som brukes i de ulike byggemnene gode holdninger hva gjelder tidsfrister, orden, avtaler og etikk 5. Studiets innhold og oppbygging Studieprogrammet er inndelt i emner, som avsluttes med eksamen. Hvert emne er gitt en studiepoengramme som angir emnets arbeidsmessige belastning. Ett studie-poeng forutsetter normalt en innsats på 25 timer arbeid. De fleste emner som bygger på rammeplan av 2005, har et omfang på 5 20 studiepoeng, og et normalt arbeidsår for studentene utgjør 60 studiepoeng. Kravet for å få vitnemål er at samtlige av de obligatoriske emner ved de enkelte studieretningene er bestått, samt at studentene har valgt tilstrekkelig studiepoeng i valgbare emner. Et fullført bachelorstudium utgjør 180 studiepoeng. Det er for øvrig ingenting i veien for å ta emner utover 180 studiepoeng, og vi vil oppfordre studentene til å velge emner også fra andre programmer. Det er vår erfaring at det utvidede perspektiv, slik tverrfaglighet gir, er av stor verdi for ingeniørene og andre i deres senere yrkesutøvelse. Emnene består grovt sett av fem typer: matematisk-naturvitenskapelige grunnlagsemner tekniske emner samfunnsfaglige emner valgemner hovedprosjekt I programplanene ellers finner du opplysninger om litteratur, en kortfattet emnebeskrivelse og beskrivelse av læringsutbyttet i de enkelte emnene. Vi gjør oppmerksom på at planene også inneholder informasjon om vurderingsform. Bachelor i ingeniørfag bygg 3. studieår 2013-2014 Side 4

I de fleste emnene vil engelskspråklige lærebøker bli brukt. I enkelte emner vil det bli utarbeidet egne kompendier. For å kunne ta enkelte emner stilles det krav til forkunnskaper, det vil si at man må ha bestått eksamen i et bestemt emne. Eventuelle forkunnskapskrav er beskrevet i emneplanen. Når et emne «bygger på» et annet emne, betyr det at det er en fordel å ha bestått dette emnet, men det er ikke noe absolutt krav. Grunnlagsemnene og de samfunnsfaglige emnenes plass i programplanen ved Byggprogrammet (gjelder for studenter som fortsetter i 3. studieår høsten 2013) Matematikk og statistikk (25 studiepoeng): Matematikk 1000 (10 studiepoeng) Matematikk 2000 (10 studiepoeng) Statistikk (5 studiepoeng) Datateknikk: (5 studiepoeng) Trehus og tegneteknikk (5 av 15 studiepoeng) Fysikk (10 studiepoeng): Fysikk (5 studiepoeng) Mekanikk (5 av 15 studiepoeng) Kjemi og Miljø (10 studiepoeng): Miljø og kjemi (10 studiepoeng) Samfunnsfag (15 studiepoeng): Byggdokumentasjon (5 av 10 studiepoeng) Økonomi og ledelse (10 studiepoeng) Tabellen gir oversikt over når emner tas og hvilken studieretning de tilhører, 3. studieår 2013-2014 3. studieår Studieretning LO241B Stål- og trekonstruksjoner... 10 sp høst Konstruksjonsteknikk SO229B Betongkonstruksjoner.. 10 sp høst Konstruksjonsteknikk Valgemne 10 sp høst felles SO245B Arealplanlegging.... 10 sp høst Teknisk planlegging SO246B Vann- og miljøteknikk..... 10 sp høst Teknisk planlegging LV226B Byggeskikk, arkitektur og design 10 sp vår Teknisk planlegging SO207B Statikk II.. 10 sp vår Konstruksjonsteknikk HO920B Hovedprosjekt. 20 sp vår felles Valgemner Vedlikehold av veier og gater... 10 studiepoeng... høst Praksis i Ingeniørbedrift... 5 studiepoeng... høst Vannkraftteknikk... 10 studiepoeng... høst Jernbaneteknikk... 10 studiepoeng... høst Andre valgemner uavhengig av studieprogram... 10 studiepoeng... høst Bachelor i ingeniørfag bygg 3. studieår 2013-2014 Side 5

6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Under de ulike emnebeskrivelsene er det gitt nærmere informasjon om arbeidsmåter, pensum, vurdering og hjelpemidler til slutteksamen. Som det framgår der vil de ulike emnene ha forskjellig vektlegging på forelesninger, øvinger, laboratoriearbeid, veiledning eller annen tilrettelegging av undervisningen. Hvert enkelt emne er beskrevet med en emnebeskrivelse. Før studiet starter, vil den emneansvarlige utarbeide en detaljert studieplan for emnet som inneholder fremdrift, øvinger og laboratorieoppgaver. Undervisningsplan Ved begynnelsen av hvert semester vil studentene få utdelt undervisningsplan for hvert enkelt emne. Undervisningsplanen vil inneholde pensumoversikt, framdriftsplan, detaljert informasjon om øvingsopplegg og arbeidskrav med tilhørende frister etc. 7. Internasjonalisering Ingeniørstudiene er tilrettelagt for internasjonalisering gjennom at studenter kan ta delstudier i utlandet fra tredje semester. I tillegg har høgskolen samarbeid med institusjoner i flere europeiske land, et engelskspråklig tilbud European Project Semester (EPS) på 30 studiepoeng, som i hovedsak er beregnet for innreisende utvekslingsstudenter, men kan også være et tilbud for egne 3. års studenter i 6. semester. Ingeniørfag er internasjonalt. Mye av pensumlitteraturen er på engelsk og flere systemer og arbeidsverktøy har engelsk som arbeidsspråk. Studentene vil dermed få god erfaring med og kunnskap i den engelske fagterminologien for ingeniørfag. 8. Arbeidskrav Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlige arbeider, prosjektarbeid, muntlige fremføringer, lab-kurs, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres både individuelt eller i gruppe. Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen. Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen. Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent. 9. Vurdering/eksamen og sensur Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning. Se høgskolens nettsider www.hioa.no Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages. Bachelor i ingeniørfag bygg 3. studieår 2013-2014 Side 6

Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Studieprogresjon For studenter med oppstart høsten 2010 og senere gjelder følgende ordning: For oppflytting til 2. studieår kreves minimum 50 studiepoeng bestått fra 1. studieår. For oppflytting til 3. studieår kreves minimum 100 studiepoeng bestått fra 1. og 2. studieår. For de to punktene over gjelder at dispensasjon kan gis etter gjennomført utdanningssamtale med respektiv instituttleder eller prodekan for studier. Studenter må være registrert i 3. studieår og ha bestått minimum 100 studiepoeng pr. 1. oktober før hovedprosjekt tildeles. Utsatt/ny eksamen Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres skriftlig. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Vitnemål På vitnemålet for bachelor i ingeniørfag - bygg føres avsluttende vurdering for hvert emne. Tittel på bacheloroppgaven framkommer også på vitnemålet. Oversikt over eksamener og eksamensformer i studiet Endelige emneplaner godkjennes før hvert studieår. Informasjon som eventuelt mangler for kullet legges inn i planen før hvert høstsemester. Det tas forbehold om endringer. Felles emner (felles), studieretning for Konstruksjonsteknikk (KT) studieretning teknisk planlegging (TP). Sem Emnekode og -navn Sp Eksamensform Vurderingsuttrykk Studieretning 5 LO241B Stål- og 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F KT trekonstruksjoner 5 SO229B Betongkonstruksjoner 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F KT 5 Valgemner 10 felles 5 SO245B Arealplanlegging 10 Mappeinnlevering (75%), individuell A-F TP skriftlig eksamen (25%) 5 SO246B Vann- og miljøteknikk 10 Mappeinnlevering (50%), individuell A-F TP skriftlig eksamen 3 timer(50%) 6 LV226B Byggeskikk, arkitektur 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F TP og design 6 SO207B Statikk II 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F KT 6 Hovedprosjekt 20 Rapport 80% og prosess og muntlig presentasjon 20%. Alt i gruppe A-F felles Bachelor i ingeniørfag bygg 3. studieår 2013-2014 Side 7

10. Emneplaner 3. studieår 2013-2014 Emnekode og -navn LO241B Stål og trekonstruksjoner Engelsk navn Design of Steel- and Timber Structures Studieprogrammet Bachelorstudium i ingeniørfag - bygg emnet inngår i Type emne Teknisk emne, for studieretning konstruksjonsteknikk Studiepoeng 10 Semester 5. Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet omfatter prosjektering av bjelker, søyler og sammensatte bærende byggeelementer av tre- og stål i bruddgrensetilstand, bruksgrensetilstand, ulykkesgrensetilstand og for utmatting. Emnet omfatter forbindelsesmidlene sveis, mutterskruer, tømmerforbindere og spiker. Emnet skal gi forståelse for lastvirkninger, materialegenskaper og bruk av opplysninger som finnes i andre standarder. Kurset omfatter innføring og bruk av dimensjoneringsprogrammet Robot. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Emnet bygger på emnene Byggematerialer, Mekanikk og Statikk. Læringsutbytte Kunnskap kjenne til vanlige beregningsmodeller for elementer og enkle sammensatte konstruksjoner av stål og tre kjenne til dimensjoneringsmetoder som er beskrevet i Eurocod 3 og Eurocod 5. Ferdigheter Kunne benytte fasthetslæren sammen med dimensjoneringsmetoder og dimensjonere bærende byggeelementer og forbindelser i tre- og stålkonstruksjoner i varierende kombinasjoner. Kunne anvende dimensjoneringsprogrammet Robot. Generell kompetanse Ha generell forståelse for standardenes teoretiske grunnlag. Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformer er forelesninger og veiledninger til utgitte øvinger. Arbeidskrav Emnet omfatter innføringskurs i Robot og 5 av 6 obligatoriske øvingsoppgaver som må være godkjent for å kunne avlegge eksamen. Bachelor i ingeniørfag bygg 3. studieår 2013-2014 Side 8

Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer. Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Ved ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform kan bli benyttet. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Larsen, Per Kr. 2010. Dimensjonering av stålkonstruksjoner. Tapir. Ca 150 sider Aune Petter 1992. Trekonstruksjoner, Tapir. Ca 150 sider. Moelven Limtre A/S 2002. Limtreboken. Svenskt limtre AB.ca 20 sider NS-EN 1995. 2009. Prosjektering av trekonstruksjoner. Standard Norge. Ca 50 sider NS-EN 1993. 2008. Prosjektering av stålkonstruksjoner. Standard Norge.Ca 50 sider. Forelesninger. Sum pensum ca 450 sider. Bachelor i ingeniørfag bygg 3. studieår 2013-2014 Side 9

Emnekode og -navn SO229B Betongkomstruksjoner Engelsk navn Concrete Constructions Type studium Bachelorstudium i ingeniørfag - bygg Type emne Teknisk emne, for studieretning konstruksjonsteknikk Studiepoeng 10 Semester 5. Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Emnet bygger på emnene Byggematerialer, Mekanikk, Statikk og Betong. Læringsutbytte KUNNSKAP kjenner til prinsipper og metoder for dimensjonering av spennarmerte betongkonstruksjoner kjenner til prinsipper for bygging med betongelementer kjenner til hovedtrekkene i Eurokode 8 (prosjektering av konstruksjoner for seismisk påvirkning) med relevans for betongkonstruksjoner har kunnskap om hvordan man utfører levetidsprosjektering av betongkonstruksjoner og kjenner de viktigste nedbrytningsmekanismer for armering og betong FERDIGHETER kan forklare virkemåten for spennbetong kan dimensjonere spennarmerte betongkonstruksjoner i bruks- og bruddgrensetilstand i hht NS-EN 1992 1-1 kan utføre stabilitetsberegninger og dimensjonere skiver og knutepunkter i betongelementbygg ihht NS-EN 1992 1-1 og Betongelementboken kan anvende dimensjoneringsprogram til stabilitetsberegninger kan prosjektere betongkonstruksjoner som tilfredsstiller kravene til bestandighet/levetid og rissvidder i hht NS-EN 1992 1-1 GENERELL KOMPETANSE kan tilegne seg ny faglig kunnskap gjennom litteraturstudier kan sammenstille og vurdere faglitteratur, samt formidle dette skriftlig kan gjøre selvstendige vurderinger av alternative tekniske løsninger har evne til å gjøre kritiske vurderinger av resultater fra dimensjoneringsprogrammer Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformer er forelesninger, prosjektarbeid og øvinger. Arbeidskrav En prosjektoppgave (Litteraturstudie + Robot) 4 av 6 obligatoriske øvingsoppgaver Bachelor i ingeniørfag bygg 3. studieår 2013-2014 Side 10

Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. Hjelpemidler ved eksamen Studentene får anledning til å benytte alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum NS-EN 1992 1-1: Prosjektering av betongkonstruksjoner, 60 sider Svein I. Sørensen: Betongkonstruksjoner (tapir akademiske forlag), 100 sider Betongelementboken - deler av 8 bind, (Betongelementforeningen), 100 sider NS-EN 1998-1: Prosjektering av konstruksjoner for seismisk påvirkning, 30 sider Kompendium: Bestandighet og levetid av armert betong, 40 sider Totalt 330 sider Bachelor i ingeniørfag bygg 3. studieår 2013-2014 Side 11

Emnekode og -navn SO245B Arealplanlegging Engelsk navn Land use planning Studieprogrammet Bachelorstudium i ingeniørfag - bygg emnet inngår i Type emne: Teknisk emne. Emne for studieretning teknisk planlegging. Studiepoeng 10 Semester 5 Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet gir en innføring i arealplanlegging i et bærekraftperspektiv. Det gis innføring i det norske plansystemet, en introduksjon i fagets historie, teorier og metoder. Rammer for arealplanlegging belyses i forhold til overordnede føringer (lover og normer etc.), men også i forhold til hvilke kvaliteter som ønskes ivaretatt med planleggingen. Emnet tar også for seg grunnleggende temaer innen transportplanlegging. Det er obligatorisk deltakelse i laboratorieøvelser (NovaPoint Areal eller Focus Arealplanlegging eller tilsvarende) samt befaringer og studieturer. Forkunnskapskrav Emnet bygger på LO239B Geomatikk og vegfag, og LO260B Statistikk Læringsutbytte Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: KUNNSKAP har kunnskap om lovverk, forskrifter, rikspolitiske retningslinjer, veiledninger og kommunale normer knyttet til planutforming og saksbehandling av arealplaner. har kunnskap om plan- og medvirkningsprosesser og saksgang i planbehandling, samordnet areal- og transportplanlegging og bruk av innsigelser. har kunnskap om utvalgte deler av planleggingshistorie og planleggingsteorier har kunnskap om miljø- og planleggingsetikk. FERDIGHETER kan utarbeide en reguleringsplan med tilhørende reguleringsbestemmelser og planbeskrivelse i samsvar med Miljøverndepartementets veiledning for reguleringsplaner, og overordnede føringer. kan utforme reguleringsplaner ved bruk av egnet programvare (NovaPoint Areal, Focus Arealplanlegging eller tilsvarende). kan utføre konsekvensanalyser for områdereguleringsplan og ROS-analyse for detaljreguleringsplan Bachelor i ingeniørfag bygg 3. studieår 2013-2014 Side 12

GENERELL KOMPETANSE kan organisere, planlegge og gjennomføre tverrfaglige utredninger, analyser og rapporter bygd opp etter vitenskapelige prinsipper, hvor det også inngår å kunne bruke referansehåndteringssystem (EndNote, RefMan eller tilsvarende). kan beskrive politisk saksgang og beslutningssystem for arealplaner i kommuner. kan beskrive prinsipper for utvikling av bærekraftig areal- og transport kan bruke intervju og litteraturstudier som metoder til utredninger og rapporter Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger Øvingstimer med gjennomgang av beregningseksempler i transportplanleggingstemaer Laboratorium planopptegning og visualisering vha egnet programvare (NovaPoint Areal og NovaPoint Veg eller Focus Arealplanlegging eller tilsvarende) Obligatoriske mappeinnleveringer (individuelle og gruppeoppgaver) Det vil bli lagt opp til obligatoriske befaringer til boligområder Det vil bli felles undervisning og prosjektarbeid om universell utforming sammen med Ergoterapiutdanningen ved HiOA Arbeidskrav For å kunne fremstille seg til individuell skriftlig slutteksamen må studenten: Delta i obligatoriske befaringer Levere inn prosjektarbeid innen fastsatte frister Delta i felles universell utformingprosjekt i samarbeid med Ergoterapiutdanningen ved HiOA, med innlevering av rapport, som inngår i innleveringsmappen Eksamen og sensorordning Eksamensform: 1) Mappeinnlevering med 4 mappekrav. Består av både gruppeoppgaver og individuelle oppgaver og teller 75%. Refleksjonsnotat skal inngå i mappeinnleveringen 2) Individuell eksamen (multiple choice) på 45 minutter uten tilsyn, av gjennomgått teori som teller 25% Alle eksamensdelene må være bestått for at emnet skal være bestått. Sensorordning: 1) To sensorer 2) En sensor Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Hjelpemidler Bachelor i ingeniørfag bygg 3. studieår 2013-2014 Side 13

Alle skrevne og trykte hjelpemidler (ikke elektroniske) er tillatt på individuell slutteksamen Pensum Pensumlitteratur er på til sammen 896 sider, i tillegg er forelest stoff og beregninger som gjennomgås i øvingstimer pensum Berge, E. (2011). Innføring i befolkningslære for planleggarar (pp. 25). Ås: Institutt for landskapsplanlegging, Universitetet for miljø og biovitenskap. Fiskaa, H. (2012). Fysisk detaljplanlegging. Trondheim: Institutt for byforming og planlegging, Fakultet for arkitektur og biletkunst, NTNU. (pp. 230) Hydén, C. (2008). Trafiken i den hållbara staden. Lund: Studentlitteratur. (pp. 490) Miljøverndepartementet. (2008). LOV-2008-06-27-71 Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (pp.74) Miljøverndepartementet. (2011). T-1490 Reguleringsplan - Utarbeiding av reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven Veileder (pp. 77). Oslo. Bachelor i ingeniørfag bygg 3. studieår 2013-2014 Side 14

Emnekode og -navn SO246B Vann- og miljøteknikk Engelsk navn Environmental Engineering Studieprogrammet Bachelorstudium i ingeniørfag - bygg emnet inngår i Type emne: Teknisk emne. Emne for studieretning teknisk planlegging. Studiepoeng 10 Semester 5 Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet tar for seg grunnleggende temaer innen vann- og miljøteknikk. Målet er å gi studentene basiskunnskaper og ferdigheter innen planlegging, prosjektering, drift og vedlikehold av vannforsynings- og avløpsanlegg. Emnet forutsetter obligatorisk deltakelse i befaringer og studieturer. Forkunnskapskrav Emnet bygger på FO015 Miljø og kjemi, LO239B Geomatikk og vegfag, og LO260B Statistikk Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: KUNNSKAP har kunnskap om analyser, prosjektering, bygging, drift og vedlikehold av vann-, avløpsog renovasjonsinfrastruktur, har kunnskap om vannverkshydrologi, vannvannkvalitet i ulike drikkevannskilder, begrepene som beskriver vannkvalitet samt metoder for vannbehandling har kunnskap om virkning av forurensning på ulike resipienter og metoder for rensing av avløpsvann og behandling av slam har kunnskap om regelverk, normer og standarder for utarbeidelse av vann- avløp og renovasjonsanlegg og drift og vedlikehold av disse har kunnskap om begreper, måleparametere, analysemetoder og tolkning av måledata innen vannkvalitet for drikkevann, avløpsvann, overvann og resipienter i forhold til myndighetenes krav FERDIGHETER kan delta i planlegging og prosjektering av ledningsnett, transportsystemer, pumpestasjoner, høydebasseng, og renseløsninger for vann, avløp, overvann og renovasjon. behersker sentral terminologi innen faget GENERELL KOMPETANSE kan reflektere over valg av løsninger for vann, avløp, overvann og renovasjon i henhold til sikkerhet og omgivelser. kan formidle resultater av måledata og konsekvenser av disse Bachelor i ingeniørfag bygg 3. studieår 2013-2014 Side 15

Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger Øvingstimer med gjennomgang av beregningseksempler Obligatoriske mappeinnleveringer (individuelle og gruppeoppgaver) Det vil bli lagt opp til befaringer Arbeidskrav For å kunne fremstille seg til individuell skriftlig eksamen må studenten: delta i obligatoriske befaringer levere inn prosjektarbeid (mappeinnlevering) innen fastsatte frister Eksamen og sensorordning Eksamensform: 1) Individuell skriftlig eksamen på 3 timer som teller 50% 2) Mappeinnlevering med 4 mappekrav. Består av både gruppeoppgaver og individuelle oppgaver og teller 50%. Sensorordning: To sensorer Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Vurderingsuttrykk Bokstavkarakterer i skalaen A-F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er stryk. Alle eksamensdelene må være bestått for at emnet skal være bestått. Kun endelig karakter vil stå på vitnemålet. Hjelpemidler Kalkulator som ikke kommuniserer trådløst er tillatt på skriftlig eksamen under tilsyn. Alle skrevne og trykte hjelpemidler (ikke elektroniske) er tillatt på individuell skriftlig eksamen (Armstrong, 2011; Heie & Brattebø, 2002; Hovde, 2003; Standard Norge, 2011; Ødegaard, 2012) Pensum Pensumlitteratur er på til sammen 764 sider, i tillegg er forelest stoff og beregninger som gjennomgås i øvingstimer pensum Heie, A., & Brattebø, H. (2002). En innføring i hindring, minimering og håndtering av avfall. Trondheim: Institutt for vassbygging, NTNU. Hovde, P. J. (2003). Miljøforhold og materialbruk for byggverk. Trondheim: NTNU Institutt for bygg, anlegg og transport. Ødegaard, H. (2012). Vann- og avløpsteknikk. Hamar: Norsk Vann. Bachelor i ingeniørfag bygg 3. studieår 2013-2014 Side 16

Emnekode og -navn Engelsk navn Studieprogrammet emnet inngår i Type emne Studiepoeng 10 Semester 6 Undervisningsspråk Norsk LV226B Byggeskikk, Arkitektur og Design Architecture and Design Bachelorstudium i ingeniørfag - bygg Teknisk emne Emne for studieretning teknisk planlegging Innledning Emnet skal gi grunnlag for forståelse og vurderingsevne når det gjelder estetikk, stil og arkitektur i vårt bebygde miljø, og den historiske utvikling fram til vår tid. Emnet skal utvikle studentenes innsikt i begrepet byggeskikk og tilpassing av nye bygninger og byggetiltak til sine omgivelser. Det skal også gi studentene kunnskap om den konstruktive delen av arkitekturhistorien. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte KUNNSKAP har kunnskap om den historiske utvikling av bygningsarkitekturen i Norge og Europa, og har lært å identifisere de viktigste stilarter i arkitekturen har kunnskap om den konstruktive delen av arkitekturhistorien har kunnskap om hovedtrekkene og forskjellene i den tradisjonelle lokale byggeskikk i Norge. har kunnskap om den historiske utvikling i byplanlegging og utforming av gatenett og uterom i det bebygde miljø. har kunnskap om hvordan miljøhensyn og ønsket om en bærekraftig utvikling kan kobles til byggeskikkbegrepet, for å kunne utvikle gode bomiljøer. har kunnskap om bærekraftig byutvikling FERDIGHETER kan se byggeprosjektet med arkitektens øyne når de designer og dimensjonerer bygget kan foreta de rette valg i plan og byggesaker ved hjelp av kunnskap om arkitektur, byggeskikk og estetikk og få til god tilpasning til tidligere bebygd miljø, natur og omgivelser kan oppfylle Plan- og bygningslovens deler om byggeskikk og estetikk. har forståelse for hvordan byggeskikk- og estetikkhensyn kan ivaretas i alle byggeprosjekter og tiltak, og særlig i forbindelse med byfornyelse/rehabilitering (balkonger, etterisolering, støyskjerming), fortetning, påbygg/tilbygg, osv. har forståelse for hvordan miljøhensyn og ønsket om en bærekraftig utvikling kan kobles til byggeskikkbegrepet Bachelor i ingeniørfag bygg 3. studieår 2013-2014 Side 17

GENERELL KOMPETANSE Studentene: kan gjøre fornuftig valg i plan og byggesaker utifra en helhetsvurdering av de mange krav som stilles til estetikk og byggeskikk har nytte av sin kunnskap om den konstruktive delen av arkitekturhistorien når de selv designer bygg kan foreslå en bærekraftig forbedring av våre byer Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, innleveringer, byvandringer, ekskursjoner og befaringer til bygningsmiljøer og byggeprosjekter i Oslo. Visuell arkitekturdokumentasjon fra filmer, dias/lysbilder m.m. Student-foredrag. Fronter blir benyttet som hjelpemiddel. Arbeidskrav Fem innleveringer som utføres over fem arbeidsdager. Hvis ikke fem innleveringer er utført, kan ikke studenten gå opp til eksamen. Resultat av innleveringer som er for dårlig utført må gjøres på nytt. Studentene får godkjent eller ikke godkjent på innleveringer. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Hjelpemidler: Sensorordning: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Hjelpemidler som ligger vedlagt eksamensoppgaven, skrive- og tegnesaker. En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Vurderingsuttrykk Bokstavkarakter i skalaen A F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er stryk. Pensum Thomas Thiis Evensen, hele boka, Europas Arkitekturhistorie, Gyldendal, 170 sider Arne Gunnarsjaa, hele boka, Arkitekturhistorie, En kort innføring i byggekunst, Abstrakt forlag, 96 sider Temaveiledninger om stedsutvikling 30 Staale Sinding-Larsen, Arkitekturteori og bygningsanalse 170 sider Mye fagstoff legges ut på Fronter Totalt 500 sider Bachelor i ingeniørfag bygg 3. studieår 2013-2014 Side 18

Emnekode og -navn Engelsk navn Studieprogrammet emnet inngår i Type emne Studiepoeng 10 Semester 6. Undervisningsspråk Norsk SO207B Statikk II Statics II Bachelorstudium i ingeniørfag - bygg Teknisk emne Emne for studieretning konstruksjonsteknikk Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Emnet bygger på emnene Matematikk 1000, Mekanikk og Statikk. Læringsutbytte KUNNSKAP Studentene skal kunne teorien for: Plastiske kapasiteter, interaksjon mellom moment, skjærkraft og normalkraft. Bruddberegninger i bjelker og rammer basert på plastisk flyt. 2. ordens bøyningsteori. Knekningsteorien og beregning etter forenklede metoder. Influenslinjer for enkle statisk ubestemte konstruksjoner. Bjelkerister. Statisk ubestemte rammer og sirkelformede buer, med og uten strekkbånd. Temperaturbelastninger. Matrisestatikk og FEM-analyse. FERDIGHETER Studentene skal kunne bruke teorien og FEM-program på konkrete konstruksjoner. KOMPETANSE Studentene skal kunne foreta en kritisk vurdering av resultater ved sammenligning av teoretiske og numeriske beregninger og betraktninger. Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformer er forelesninger, veiledning til øvingsoppgaver og Prosjektarbeid. Arbeidskrav En prosjektoppgave i Robot (FEM-program) samt 4 av 6 obligatoriske øvingsoppgaver må være godkjent for å kunne avlegge eksamen. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. Bachelor i ingeniørfag bygg 3. studieår 2013-2014 Side 19

Hjelpemidler ved eksamen Studentene får anledning til å benytte alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Tor Erik Hals: Konstruksjonsmekanikk, Tapir (ca 200 sider) Knut Røhne og Kjell Vangestad: Byggstatikk, Universitetsforlaget (ca 20 sider) Kompendium: Beregning ved hjelp av FEM (50 sider) Forelesninger Sum: ca 350 sider Bachelor i ingeniørfag bygg 3. studieår 2013-2014 Side 20

Emnekode og -navn Engelsk navn Studieprogrammet emnet inngår i Type emne Studiepoeng 20 Semester 6. Undervisningsspråk Norsk HO920B Hovedprosjekt Final Year Project Bachelorstudium i ingeniørfag - bygg Innledning Studentene skal anvende kunnskap og ferdigheter de har tilegnet seg gjennom studiet, på et realistisk ingeniørproblem. De skal vise evne til å videreutvikle sine kunnskaper og ferdigheter i teoretisk og/eller praktisk problemløsning på en praktisk eller forskningsmessig problemstilling, og de skal vise en ansvarlig og etisk holdning i sin yrkeskompetanse. Forkunnskapskrav Emnet bygger på 1. til 5. semester i studieprogrammet. 100 studiepoeng må være bestått fra 1. og 2. studieår før hovedprosjekt kan tildeles. Læringsutbytte KUNNSKAP: kan anvende kunnskap i vitenskap og teknologi for å løse ingeniørfaglige problemstillinger, foreslå tekniske løsningsalternativer, analysere og kvalitetssikre resultatene demonstrerer faglig forståelse FERDIGHETER: kan omsette kunnskapene sine til praktiske løsninger behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet arbeid kan framstille og drøfte slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig kan dokumentere analyseresultater og skrive rapporter ut fra standardiserte metoder GENERELL KOMPETANSE: behersker å arbeide i team med planlegging og gjennomføring av prosjekt viser selvstendighet og initiativ viser kreativitet og innovasjon kan vurdere teknologiske løsninger i en økonomisk, organisatorisk, samfunnsmessig og miljømessig sammenheng Arbeids- og undervisningsformer Hovedprosjektet er en selvstendig oppgave som utføres av studenter i gruppe. Det skal ha et innhold som er relevant for den aktuelle studieretning. Oppgaven skal være metode- og problemorientert, og skal legges opp slik at studentene får anledning til å bruke kunnskaper og ferdigheter fra flere områder. Bachelor i ingeniørfag bygg 3. studieår 2013-2014 Side 21

Oppgaven gjøres i samarbeid med næringsliv eller andre institusjoner. Oppgaven kan også knyttes til forskningsoppgaver ved HiOA. Det blir utnevnt en veileder ved studieprogrammet, samt en veileder fra den bedrift eller institusjon prosjektet utføres i samarbeid med. Arbeidskrav Ingen Eksamen og sensorordning Vurdering av hovedprosjektet vil skje på grunnlag av rapporten og den muntlige presentasjonen. Rapporten teller 80 % og vurderes ut fra innhold, oversiktlighet, systematikk, henvisninger m.m., hvor vanskelighetsgrad, initiativ og grad av selvstendighet også teller inn. Prosessen og muntlig presentasjon teller 20 %. Sensorordning: To sensorer. Ved eventuell klage på sluttkarakter, er det kun rapporten som vurderes på nytt av to nye sensorer. Prosess og muntlig presentasjon kan ikke påklages. Begge eksamensdeler må være vurdert til karakter bestått/e eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emnet. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle Bachelor i ingeniørfag bygg 3. studieår 2013-2014 Side 22

Valgemner ved byggprogrammet Emnekode og -navn LV239B Drift og vedlikehold av veier og gater Engelsk navn Road and Street Maintenance Studieprogrammet Bachelorstudium i ingeniørfag - bygg emnet inngår i Type emne Valg emne, begge studieretninger Studiepoeng 10 Semester 5. Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet vil gi grunnleggende teoretisk og anvendelsesorientert kunnskap om drift- og vedlikehold av veier og gater, levetidsbetraktninger, forvaltnings og samarbeids modeller, kontraktsmodeller, trafikkavvikling, trafikkutstyr, sikkerhet for trafikanter og veiarbeidssteder, miljøbetraktninger i forhold til vei, bru- og tunneldrift. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Emnet bygger på Ingeniørmatematikk, levekostanalyser og emnene Vei og byggematerialer, Geoteknikk og Statikk. Innhold Faglig tema vil være det kravet som trafikantene og næringslivet stiller for trafikkavvikling med god fremkommelighet og høy trafikksikkerhet. Undervisningen vil omfatte: bæreevnebetrakninger dekkevedlikehold levetidskostnader samfunnskostnader drenering kontrakter samarbeidsmodeller vinterdrift trafikksikkerhet miljø langs vei brudrift tunneldrift trafikkteknikk/trafikkavvikling kvalitetssystem for utførelse Læringsutbytte KUNNSKAP kjenner de grunnleggende prinsipper og metoder for dimensjonering og vedlikehold av bærekonstruksjoner i veikroppen, telemekanismer, drenering og drift og Bachelor i ingeniørfag bygg 3. studieår 2013-2014 Side 23

vedlikeholdsstandarden, miljøproblemer langs vei, vinterdrift, bruk av kontraktsmodeller, forståelse av betydningen med levetidsmodeller, kvalitetskrav, enkel trafikkteknikk og materialkrav har tilegnet seg kompetanse som kreves av en kontrollingeniør og har en oversikt over ulike samarbeids og ledelses betraktninger FERDIGHETER kan beregne bæreevne av vei kan forsterke en vei kan evaluere bru og generelle veiskader kan beregne kostnader for dekker kan måle om man har oppfylt kontrakt/standardkravene som er satt kan lage en enkel arbeidsvarslingsplan har kjennskap til levetidskostnader for en konstruksjon og kjenner kalkulasjonsrentens betydning, for å bygge dyr eller billig vei kan kjenne igjen årsaken til miljøskader har kjennskap til organisering og kan identifisere fruktbare samarbeidsrelasjoner kan lage enkle trafikkanalyser GENERELL KOMPETANSE kan arbeide selvstendig arbeide med forsterkning av veier, levetidsbetraktning av dekker, kvalitetssikring og vurdering av utskifting av eksisterende veiobjekter behersker en kontrollingeniørs funksjon har nødvendig kunnskap om kravene til trafikkteknikk og fremkommelighet ved arbeid på vei Arbeids- og undervisningsformer Arbeidsformer er forelesninger, befaring og øvinger. Arbeidskrav Studentene må ha deltatt i befaringen og 2 øvinger må være innlevert og godkjent for å kunne avlegge skriftlig slutteksamen. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timers Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. Hjelpemidler ved eksamen Studentene får anledning til å benytte alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Bachelor i ingeniørfag bygg 3. studieår 2013-2014 Side 24

Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Kompendier fra forelesningene og blir delt ut på forelesningene Håndbok 111 drift- og vedlikeholdsstandarden 150 sider Temahefte om håndbok 111, 250 sider Lærebok i drift og vedlikehold av gater og veger vd rapport nr 53, 300 sider System for oppfølging av driftskontrakter vd rapport nr 35 20 sider Trafikkavvikling TTS 1996, 60 sider Skadekatalog for bituminøse dekker, 60 Deler av håndbok 018, 100 sider Deler av inspeksjonshåndbok for bruer. 60 sider Totalt ca 970 sider Bachelor i ingeniørfag bygg 3. studieår 2013-2014 Side 25

Emnekode og -navn LV237B Praksis i ingeniørbedrift Engelsk navn Practical Work Studieprogrammet Bachelorstudium i ingeniørfag - bygg emnet inngår i Type emne Valgemne, begge studieretninger Studiepoeng 5 Semester 5. Undervisningsspråk Norsk Innledning For å gjennomføre faget må studenten skaffe seg arbeidspraksis eller praksisplass i en relevant ingeniørbedrift. Arbeidsoppgavene skal være ingeniørrelatert med veiledning. Det kreves at arbeidet gir innsikt i firmaets organisasjon og hvordan man forholder seg til eksterne krav. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte KUNNSKAP forstår sammenhengen mellom bedriftens organisasjon og oppgaver FERDIGHETER kan anvende teori og kunnskap fra ingeniørutdanningen på enkle ingeniøroppgaver GENERELL KOMPETANSE har innsikt i bedriftens rolle i byggebransjen og forhold til samfunn og offentlige krav har innblikk i arbeidslivet generelt Arbeids- og undervisningsformer I tillegg til de daglige arbeidsoppgaver som studenten skal gjøre i praksisjobben, må han/hun også fokusere på å få gjennomført det som er emnets mål. Dette innebærer en aktiv deltagelse til egen læring. Det skal skrives rapport som dokumenterer at målet for faget er oppnådd. Arbeidskrav Praksisen skal være av en varighet tilsvarende minst 100 timer. Det skal skrives en rapport, ca 15-20 sider, fra praksisperioden. Eksamen og sensorordning Rapporten danner grunnlag for vurderingen i emnet. Vurderingsuttrykk Bestått/ikke bestått. Pensum Bachelor i ingeniørfag bygg 3. studieår 2013-2014 Side 26

Emnekode og -navn LV241B Vannkraftteknikk Engelsk navn Hydroelectric Power Type studium Bachelorstudium i ingeniørfag - bygg Type emne Valgemne, begge studieretninger Studiepoeng 10 Semester 5. Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Forkunnskapskrav er kompetanse ved opptak. Emnet bygger på emnet Mekanik Innhold Hydrologi Vassdragshydraulikk Damkonstruksjoner Inntakskonstruksjoner Optimalisering av vannvei Komponenter i et kraftverk Miljøhensyn Rammebetingelser for kraftutbyggere Ekskursjon til et kraftverk Læringsutbytte KUNNSKAP kan grunnleggende hydrologi og hydraulikk for å forstå vannets kretsløp og egenskaper kan de grunnleggende begreper og beregningsmetoder for konstruksjoner i vassdrag FERDIGHETER kan benytte seg av de viktigste normer og retningslinjer for konstruksjoner i vassdrag GENERELL KOMPETANSE kan gjøre selvstendige vurderinger av et planlagt kraftverk, valg av damtype, installasjon og estimert produksjon Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformer er forelesninger, gjennomføring av øvinger og et prosjekt. Arbeidskrav Seks obligatoriske øvinger. Bachelor i ingeniørfag bygg 3. studieår 2013-2014 Side 27

Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamen bli benyttet. Hjelpemidler til eksamen Studentene får anledning til å benytte lover og forskrifter fra NVE: Retningslinjer for laster og dimensjonering, Retningslinjer for betongdammer, Retningslinjer for murdammer, Retningslinjer for flomløp, Retningslinjer for stenge- og tappeorganer og Veileder for fyllingsdammer, samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Vassdragsteknikk I og Vassdragsteknikk II, Odd Guttormsen, NTH 1989 Forelesningsnotater og presentasjoner lagt ut på Fronter. Totalt 600 sider Bachelor i ingeniørfag bygg 3. studieår 2013-2014 Side 28

Emnekode og -navn LV229B Jernbaneteknikk Engelsk navn Railroad Technology Studieprogrammet Bachelorstudium i ingeniørfag - bygg emnet inngår i Type emne Valgemne, begge studieretninger Studiepoeng 10 Semester 5 Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Emnet bygger på emnet Mekanikk. Innhold jernbanen som system underbygning prosjektering sporgeometri sporets komponenter sporveksler samspill spor-tog helsveist spor Læringsutbytte KUNNSKAP har kunnskap om sporets komponenter, sporgeometri, krefter som belaster sporet, feil i sporet og overvåkning av disse, samt prosjektering av over- og underbygning. FERDIGHETER kan prosjektere en sporgeometrisk plan kan bistå i planlegging og prioritering av vedlikehold på en strekning forstår hvordan jernbanens ulike komponenter fungerer sammen og påvirker hverandre GENERELL KOMPETANSE forstår hovedprinsippene for prosjektering, bygging og vedlikehold av jernbanespor Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformer er forelesninger, øvinger og ekskursjoner. Arbeidskrav Studentene må levere to obligatoriske øvingsoppgaver. Bachelor i ingeniørfag bygg 3. studieår 2013-2014 Side 29

Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Ved eventuell utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. Hjelpemidler til eksamen Studentene får anledning til å benytte alle skrevne og trykte hjelpemidler, håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Hans Petter Horne: Jernbaneanlegg, NKI Forlaget (2000) 300 sider Bachelor i ingeniørfag bygg 3. studieår 2013-2014 Side 30

Felles valgemner for ingeniørutdanningene ved TKD studieåret 2013-2014 LV152A Matematikk III-B 5 sp høst og vår LV151A Matematikk III 10 sp høst LV153A Matematikk IV 10 sp vår LO807A Engelsk kommunikasjon 10 sp høst LV106A Praktisk kommunikasjon og organisasjon 5 sp høst EPS European Project Semester 30 sp (Engelskspråklig tilbud som kan velges som alternativ til hovedprosjekt /siste semester) høst og vår (egen plan, se nettside) Bachelor i ingeniørfag bygg 3. studieår 2013-2014 Side 31

Emnekode og -navn LV152A Matematikk III B Engelsk navn Mathematics III B Studieprogrammet Alle bachelorstudiene i ingeniørfag emnet inngår i Type emne: Valgfritt emne Studiepoeng 5 Semester 5. eller 6. Undervisningsspråk Norsk Innledning I teknologiske og naturvitenskapelige emner bruker man matematikk til å lage modeller av virkeligheten. Dette gjør ingeniører og naturvitere i stand til å beregne hva som vil skje i kompliserte prosesser. Emnet LV152A Matematikk III B handler om matematikk som brukes blant annet til å beskrive hvordan væsker eller gasser strømmer i prosessanlegg, og hvordan luft strømmer i ventilasjonsanlegg. Metodene brukes også for å beskrive hvordan elektromagnetiske felt brer seg i atmosfæren og i ledere. Noen av teknikkene kan brukes til å regne ut hvor mye masse som strømmer i rør eller vassdrag. Nordmannen Vilhelm Bjerknes var blant foregangsmennene når det gjaldt å ta i bruk denne type matematikk til å utarbeide værvarsler. Emnet tar opp temaer som inngår i ingeniørutdanninger i alle land. Innsikt i temaene vil gi mulighet til å kommunisere i ingeniørmiljøer, gi mulighet for å delta i faglige diskusjoner der man forutsetter bruk av matematikk, og gjøre det mulig å lese faglitteratur der matematkk er brukt. Emnet gir også formell bakgrunn for å fortsette studier til mastergrad innen en rekke fagområder. Forkunnskapskrav Emnet bygger på Matematikk 1000 og Matematikk 2000 Læringsutbytte Ferdigheter. Etter avsluttet emne skal studentene kunne drøfte hvordan man kan beskrive partiklers bevegelse i planet og i rommet. Kunnskap. Dette krever at studentene kan o parametrisere en kurve i planet og i rommet i kartesiske koordinater o beregne posisjon, fart eller akselerasjon når en av de tre størrelsene er kjent gjøre rede for begrepene gradient, divergens og curl. Kunnskap. Dette krever at studentene kan o skissere vektorfelt i planet o beregne gradient, divergens og curl o beregne potensialet til et gradientfelt sammenlikne linjeintegraler av skalar- og vektorfelt, og gjøre rede for begrepet konservativt felt. Kunnskap. Dette krever at studentene kan o bestemme et uttrykk for linjeelementet ds til en parametrisert kurve o regne ut linjeintegralet til et skalarfelt og til et vektorfelt, og tolke svarene Bachelor i ingeniørfag bygg 3. studieår 2013-2014 Side 32

o avgjøre om et vektorfelt er konservativt o bruke egenskapene til et konservativt felt til å forenkle beregninger gjøre rede for dobbeltintegraler Kunnskap. Dette krever at studentene kan o regne ut dobbelt- og trippelintegraler med kjente grenser, og gi geometriske tolkninger av resultatene o bestemme grensene for dobbeltintegraler når integrasjonsområdet er beskrevet i kartesiske koordinater o gi en tolkning av trippelintegralet dv der dv er et volumelement T drøfte begrepet fluks for to- og tre-dimensjonale vektorfelt, og forklare regneteknikker som brukes for å beregne fluks, når beregningene gjøres i kartesiske koordinater Kunnskap. Dette krever at studentene kan o regne med Greens setning o bruke Greens setning til å regne ut sirkulasjonen til et vektorfelt o bruke blant annet Greens setning til å utlede divergenssetningen i planet o regne ut fluksen av et vektorfelt gjennom en kurve o bruke divergenssetningen til å regne ut fluksen gjennom lukkede kurver o gjøre rede for flateintegral, og kunne beregne flateintegral når det er enkelt å beregne ds, og når flaten er grafen til z = f ( x, y ) F n, og når flaten o regne ut fluks gjennom flater når det er enkelt å beregne er grafen til z = f ( x, y ) o bruke divergenssetningen til å regne ut fluksen gjennom lukkede flater Generell kompetanse Etter avsluttet emne skal studentene kunne ta utgangspunkt i teorien for funksjoner med én variabel, og generalisere kunnskapen om den deriverte som mål for momentan endring til å gjelde funksjoner med flere variable ta utgangspunkt i teorien om det bestemte integralet av en funksjon av én variabel, og generalisere dette til å gjelde integrasjon av funksjoner med flere variable vurdere egne og andre studenters faglige arbeider, og formulere skriftlige og muntlige vurderinger av disse arbeidene på en faglig korrekt og presis måte Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen organiseres i timeplanlagte arbeidsøkter. I arbeidsøktene skal studentene øve på fagstoff som blir introdusert. Innholdet i øvingene omfatter diskusjoner i grupper, individuell øving i å løse oppgaver, øvelser i problemformulering og problemløsing, og vurdering av egne og andres besvarelse av tester. I periodene mellom arbeidsøktene må studentene løse oppgaver. Øvingsoppgavene som blir foreslått er knyttet direkte opp mot målene i emnet. Egenvurdering av besvarelsene vil gi studentene innsikt i hvor stor grad målene er nådd. Bachelor i ingeniørfag bygg 3. studieår 2013-2014 Side 33

Arbeidskrav Studentene skal bli i stand til å vurdere egne og andres faglige arbeider, og formulere vurderingen av disse på en slik måte at den gir råd om videre studiearbeid. Øving i dette foregår i arbeidsøktene. Studentene skal derfor gjennomføre korte tester, som skal vurderes av studenten selv, eller av medstudenter (fagfellevurdering). Deltagelse i den faglige vurderingen av testene er obligatorisk. For å få gå opp til eksamen, må studenten ha deltatt på minst 4 tester. Detaljert informasjon vil bli gitt på Fronter. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 3 timer Sensorordning: Én sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Hjelpemidler Alle trykte og skrevne hjelpemidler, samt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Pensum Haugan, John: Kalkulus med flere variabler. Utgave høst 2012. ISBN 82-996392-x-x. Ca 140 sider. Bachelor i ingeniørfag bygg 3. studieår 2013-2014 Side 34

Emnekode og -navn LV151A Matematikk III Engelsk navn Mathematics III Studieprogrammet Alle bachelorstudiene i ingeniørfag emnet inngår i Type emne: Valgfritt emne Studiepoeng 10 Semester 5. Undervisningsspråk Norsk Innledning I teknologiske og naturvitenskapelige emner bruker man matematikk til å lage modeller av virkeligheten. Dette gjør ingeniører og naturvitere i stand til å beregne hva som vil skje i kompliserte prosesser. Emnet LV151A Matematikk III handler om matematikk som brukes blant annet til å beskrive hvordan væsker eller gasser strømmer i prosessanlegg, og hvordan luft strømmer i ventilasjonsanlegg. Metodene brukes også for å beskrive hvordan elektromagnetiske felt brer seg i atmosfæren og i ledere. Noen av teknikkene kan brukes til å regne ut hvor mye masse som strømmer i rør eller vassdrag. Nordmannen Vilhelm Bjerknes var blant foregangsmennene når det gjaldt å ta i bruk denne type matematikk til å utarbeide værvarsler. Emnet tar opp temaer som inngår i ingeniørutdanninger i alle land. Innsikt i temaene vil gi mulighet til å kommunisere i ingeniørmiljøer, gi mulighet for å delta i faglige diskusjoner der man forutsetter bruk av matematikk, og gjøre det mulig å lese faglitteratur der matematkk er brukt. Emnet gir også formell bakgrunn for å fortsette studier til mastergrad innen en rekke fagområder. Forkunnskapskrav Emnet bygger på Matematikk 1000 og Matematikk 2000 Læringsutbytte Ferdigheter. Etter avsluttet emne skal studentene kunne drøfte kjerneregelen for en funksjon av to variable, og forklare hvordan man bestemmer største og/eller minste verdier til funksjoner av flere variable under bibetingelser. Kunnskap. Dette krever at studentene kan o bruke kjerneregelen til å regne ut df / dt der f = f (x ( t ), y ( t ) ) o gi en geometrisk tolkning av bruken av kjerneregelen o bruke innsettingsmetoden til å beregne største / minste verdi av en funksjon under én bibetingelse o gi en geometrisk beskrivelse av ideen bak Lagranges metode med én bibetingelse, og kunne bruke metoden o sette opp lagrangelikningene når det er flere bibetingelser drøfte hvordan man kan beskrive partiklers bevegelse i planet og i rommet. Kunnskap. Dette krever at studentene kan o parametrisere en kurve i planet og i rommet i kartesiske koordinater o beregne posisjon, fart eller akselerasjon når en av de tre størrelsene er kjent o regne ut kurvelengde, krumning, tangentvektor og normalvektor til en kurve Bachelor i ingeniørfag bygg 3. studieår 2013-2014 Side 35

o beskrive en kurve i planet i polarkoordinater gjøre rede for begrepene gradient, divergens og curl. Kunnskap. Dette krever at studentene kan o skissere vektorfelt i planet o beregne gradient, divergens og curl o beregne potensialet til et gradientfelt sammenlikne linjeintegraler av skalar- og vektorfelt, og gjøre rede for begrepet konservativt felt. Kunnskap. Dette krever at studentene kan o bestemme et uttrykk for linjeelementet ds til en parametrisert kurve o regne ut linjeintegralet til et skalarfelt og til et vektorfelt, og tolke svarene o avgjøre om et vektorfelt er konservativt o bruke egenskapene til et konservativt felt til å forenkle beregninger drøfte forskjeller og likheter i metoder og teknikker som brukes til å regne ut dobbeltog trippelintegral, og kunne tolke resultatene. Kunnskap. Dette krever at studentene kan o regne ut dobbelt- og trippelintegraler med kjente grenser, og gi geometriske tolkninger av resultatene o bestemme grensene for dobbeltintegraler når integrasjonsområdet er beskrevet i kartesiske koordinater eller i polarkoordinater o bestemme grensene for trippelintegraler når integrasjonsområdet er beskrevet i kartesiske koordinater, sylinderkoordinater eller kulekoordinater drøfte begrepet fluks for to- og tre-dimensjonale vektorfelt, og forklare regneteknikker som brukes for å beregne fluks. Kunnskap. Dette krever at studentene kan o regne med Greens setning o bruke Greens setning til å regne ut sirkulasjonen til et vektorfelt o bruke blant annet Greens setning til å utlede divergenssetningen i planet o regne ut fluksen av et vektorfelt gjennom en kurve o bruke divergenssetningen til å regne ut fluksen gjennom lukkede kurver o gjøre rede for flateintegral, og kunne beregne flateintegral når det er enkelt å beregne ds, og når flaten er grafen til z = f ( x, y ) F n, og når flaten o regne ut fluks gjennom flater når det er enkelt å beregne er grafen til z = f ( x, y ) o bruke divergenssetningen til å regne ut fluksen gjennom lukkede flater o regne med Stokes' setning Generell kompetanse Etter avsluttet emne skal studentene kunne ta utgangspunkt i teorien for funksjoner med én variabel, og generalisere kunnskapen om den deriverte som mål for momentan endring til å gjelde funksjoner med flere variable ta utgangspunkt i teorien om det bestemte integralet av en funksjon av én variabel, og generalisere dette til å gjelde integrasjon av funksjoner med flere variable vurdere egne og andre studenters faglige arbeider, og formulere skriftlige og muntlige vurderinger av disse arbeidene på en faglig korrekt og presis måte Bachelor i ingeniørfag bygg 3. studieår 2013-2014 Side 36

Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen organiseres i timeplanlagte arbeidsøkter. I arbeidsøktene skal studentene øve på fagstoff som blir introdusert. Innholdet i øvingene omfatter diskusjoner i grupper, individuell øving i å løse oppgaver, øvelser i problemformulering og problemløsing, og vurdering av egne og andres besvarelse av tester. I periodene mellom arbeidsøktene må studentene løse oppgaver. Øvingsoppgavene som blir foreslått er knyttet direkte opp mot målene i emnet. Egenvurdering av besvarelsene vil gi studentene innsikt i hvor stor grad målene er nådd. Arbeidskrav Studentene skal bli i stand til å vurdere egne og andres faglige arbeider, og formulere vurderingen av disse på en slik måte at den gir råd om videre studiearbeid. Øving i dette foregår i arbeidsøktene. Studentene skal derfor gjennomføre korte tester, som skal vurderes av studenten selv, eller av medstudenter (fagfellevurdering). Deltagelse i den faglige vurderingen av testene er obligatorisk. For å få gå opp til eksamen, må studenten ha deltatt på minst 5 tester. Detaljert informasjon vil bli gitt på Fronter. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 3 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Hjelpemidler Alle trykte og skrevne hjelpemidler, samt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Pensum Haugan, John: Kalkulus med flere variabler. Utgave høst 2012. ISBN 82-996392-x-x. Ca 185 sider. Bachelor i ingeniørfag bygg 3. studieår 2013-2014 Side 37

Emnekode og -navn LV153A Matematikk IV Engelsk navn Mathematics IV Studieprogrammet Alle bachelorstudiene i ingeniørfag emnet inngår i Type emne: Valgfritt emne Studiepoeng 10 Semester Vår Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet skal forberede for videre masterstudier ved universitet og høgskole hvor løsningsmetoder for ulike typer differensiallikninger inngår. Forkunnskapskrav Emnet bygger på Matematikk 1000 og Matematikk 2000 Læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: KUNNSKAP: Etter avsluttet emne skal studentene kunne forklare begrepene analytisk funksjon, ordinært, singulært og regulært singulært punkt gjøre rede for hva som kjennetegner Fourierrekker og vite hvordan de kan brukes definere Laplacetransformen til en funksjon og utlede de grunnleggende egenskaper ved denne FERDIGHETER: Etter avsluttet emne skal studentene kunne løse høyere ordens lineære differensiallikninger med konstante koeffisienter benytte potensrekker og Frobeniusrekker for å løse 2. ordens lineære differensiallikninger med variable koeffisienter anvende Laplacetransformasjon på løsning av inhomogene lineære differensiallikninger som modellerer svingende systemer bestemme Fourier sinusrekken og Fourier cosinusrekken til symmetrisk utvidete ikkeperiodiske funksjoner løse grenseverdiproblemer knyttet til partielle differensiallikninger på lukkede områder GENERELL KOMPETANSE: Etter avsluttet emne skal studentene ha tilegnet seg gode ferdigheter i å løse ordinære og partielle differensiallikninger Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og øvinger. I øvingstimene arbeider studentene med oppgaver, dels individuelt, dels i grupper, og får veiledning av faglærer. Arbeidskrav En større obligatorisk oppgave må være godkjent. Dataverktøy inngår i denne oppgaven. Bachelor i ingeniørfag bygg 3. studieår 2013-2014 Side 38

Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 5 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Hjelpemidler Hjelpemidler vedlagt eksamensoppgaven og håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Pensum Edwards & Penney: Differential Equations and Boundary Value Problems. 6. ed. Prentice Hall. Kap. 2, 3, 4 og 8. 273 sider. Det tas forbehold om nyere utgaver eller bedre læreverk som kan komme før semesterstart. Bachelor i ingeniørfag bygg 3. studieår 2013-2014 Side 39

Emnekode og -navn LO807A Engelsk kommunikasjon Engelsk navn English Communication Studieprogrammet emnet inngår i Alle bachelorstudiene i ingeniørfag og bachelorstudium i anvendt datateknologi og informasjonsteknologi Type emne: Valgemne Studiepoeng 10 Semester 5. Undervisningsspråk Engelsk Innledning: Studentene skal utvikle skriftlige og muntlige ferdigheter i engelsk slik at de kan kommunisere i teknologiske situasjoner og kontekster som er relevante for egen utdanning og framtidig yrke. Forkunnskapskrav: Opptak til studiet. Læringsutbytte: Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap Studenten kan på engelsk: beskrive teknologens arbeid innenfor et valgt teknologiområde, beskrive teknologiutvikling innenfor et valgt teknologiområde, forklare engelsk språkbruk innenfor tekniske emner, gjøre rede for oppsett og engelsk språkbruk i dokumenter som rapporter, memoranda og artikler skrevet for og i teknologirelaterte kontekster. Ferdigheter Studenten kan på engelsk: bruke korrekt terminologi innenfor teknologirelaterte emner generelt og innenfor et valgt fagområde spesielt, presentere og beskrive teknologi og relaterte prosesser utforme og skrive memoranda, rapporter og artikler på engelsk i tråd med internasjonale konvensjoner og uttrykksmåte innenfor tekniske emner, bruke egnet presentasjonsverktøy bruke engelsk i møter og diskusjoner i tråd med internasjonale konvensjoner og uttrykksmåter Generell kompetanse Studenten kan på engelsk: kommunisere skriftlig og muntlig kontekster som er relevante for egen utdanning og framtidig yrke, tilpasse egen muntlig og skriftlig kommunikasjon til mottaker, situasjon og formål, planlegge og gjennomføre prosjektarbeid alene eller sammen med andre Bachelor i ingeniørfag bygg 3. studieår 2013-2014 Side 40

Arbeids- og undervisningsformer: Forelesninger, skriftlige og muntlige øvelser inklusive presentasjoner og diskusjoner. Studentene vil arbeide dels individuelt og dels i grupper. Arbeidskrav: To muntlige presentasjoner framført til avtalt tid. Eksamen og sensorordning: Eksamensform: Mappevurdering. Emnet blir vurdert på grunnlag av samlet innhold i en individuell mappe som må inneholde to skriftlige individuelle arbeid og et skriftlig gruppearbeid utført av grupper på 2-5 personer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Hjelpemidler ved eksamen Alle Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en todelt skala Bestått/Ikke bestått. Pensum: Diverse aktuelle engelskspråklige artikler med relevant tematikk. Ca 30 artikler på 5 sider hver, 150 sider Bachelor i ingeniørfag bygg 3. studieår 2013-2014 Side 41

Emnekode og -navn LV106A Praktisk kommunikasjon og organisasjon Engelsk navn Practical Communication and Organization Type emne: Emnet er kun åpent for studenter som har innehatt visse definerte verv eller hatt tilsvarende tunge verv i andre organisasjoner Studiepoeng 5 Semester Høst og vår Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Studenter som har hatt andre verv, kan søke studieleder ved studieprogrammet Data om adgang til å gjennomføre emnet. Læringsutbytte Studentene får mulighet til å dokumentere trening i ledelse og praktisk organisering av ulike former for arbeid gjennom å avlegge en rapport om sitt verv og hvilke erfaringer de har høstet gjennom utøvelsen av dette vervet. Arbeids- og undervisningsformer For å kunne gjennomføre emnet, må studentene innehatt ett av følgende verv ved høgskolen: medlemmer av studentråd ved fakultet medlemmer av fakultetsstyre medlemmer av høgskolens styre medlemmer av Studentparlamentet Eksamen og sensorordning Eksamensform: For å få karakter i emnet må studentene innen en fastsatt frist levere en rapport, som vil danne grunnlag for vurderingen i emnet. Sensorordning: En sensor Vurderingsuttrykk Bestått/Ikke bestått Bachelor i ingeniørfag bygg 3. studieår 2013-2014 Side 42