INFORMASJON Nr. 5 JULA 2011 ÅRGANG 56 Julehilsener Gammelt og nytt sokneråd Ny liturgi
Levende julekrybbe Det var en stor opplevelse å være på dette stedet og ikke minst høre om Frans som på denne måten levendegjorde juleevangeliet, og gjennom dette også synliggjorde noe viktig som vi ikke alltid tenker på: Gud kom julenatten og ble forent med mennesker, men også med alle skapninger og hele jorden. Jesusbarnet og vi er laget av stoff som uopphørlig strømmer gjennom oss og gir oss livet sekund for sekund. Ved å bli menneske påtar Gud seg livets sårbarhet, lidelse og døden. en okse der og asen sto, synger vi i jule salmen. Det luktet av dyr og høy der Jesus ble født. Himlens store stjerne lyste inn gjennom sprinkelvegger, mens gjetergutta der omkring dom kute tel og frå. Under en reise i høst i fotsporene til Frans av Assisi, fikk jeg oppleve å se stedet i Italia hvor han julenatten i 1223 laget den første julekrybbe med levende dyr. Alt ble plassert ute i en grotte. Der var en fórkrybbe full av høy, en okse og et esel. Så lot Frans kirkeklokkene ringe, og alle strømmet til grotten, der det ble holdt messe. Han forkynte juleevangeliet, og tradisjonen sier at mens han gjorde det, syntes en av dem som stod og hørte på ham at det lå et barn i Frans armer. Etter denne hendelsen, ble Jesu fødsel fremstilt med statuer eller figurer mange andre steder. I dag er vi fortrolige med julekrybber i alle former og størrelser. Mon tro om det ikke er vår forståelse av livets sårbarhet og menneskets totale avhengighet av å bli gitt livet, som er avgjørende for den verdighet vi kan gi både til hverandre og selve livet? Dette gjelder i forhold til naturen. Og hvor sterkt vi er avhengig og berørt av andre mennesker, kjenner vi når vi mister våre kjære. Jesus gråt det korteste verset i Det nye testamentet forteller om hans sårbarhet. Kristus skapte et livsrom for oss så vi kan leve med og i både livets sårbarhet og styrke, og som gjør at vi ved våre julekrybber kan synge i håp: Du skal beseire mørket med kjærlighetens makt. Velsignet julehøytid! Biskop Solveig Fiske 2
Den søte juletid Jula har ei forunderleg makt over oss. Det er som alle gode krefter frå natur, kultur og historie samlar seg om oss. I sentrum står barnet i krybba og lyser med kjærleikens aura over all jorda. Med eit blir vi lik vismennene frå Austerland. Vi kjem med det finaste vi har av gåver: Skikkar og songar, mat og minne, fest og forteljingar. Kyrkjene, heimane og gatene våre blir pynta med ljos og grønt bar. Til og med på slagmarka fleire stader høyrer vi at dei inngår våpenkvile. Denne tida er det nærmaste vi kjem av fred på jord. Kva er så jul? Det er iallfall to ting: Solsnu og Kristi fødsel. Det fyrste er Gud vår skapar som let ljos skine fram or myrker i opphavet. No midt i kaldaste vinter let han underet skje igjen; til nytt år og fornying av livet. Det andre er inkarnasjonens hending: Skaparmakta til å vere til i alt, gjer seg menneskeleg for å møte oss personleg. For det fyrste menneske, Adam, vart til ei levande sjel. Den siste Adam vart til ei levandegjerande Ånd. Slik er Jesus blitt til stamfar for ei ny slekt. Han bringer det uskadde livet frå himmelen til å fødast inn iblant oss gjennom Maria møy. Gjennom dåpens vatn blir vi alle poda inn i hans kropp lik greiner på same tre. Er ikkje dette draumen om det tapte paradis? Vi har jo alle felles opphav, difor skulle vi òg ha sams mål. Men det skal god tru og stor kjærleik til å få det til. Ingen kan vone på den tome luft. Akkurat no i jula er det så mykje hjartevarme at vi skjønar at det går an. Vi får kalle kvarandre systrer og brør. Betlehemsstjerna syner oss veg. Fylgjer vi den, finn vi fram til alt livs kjelde og medvetet sitt ljos i Jesus Kristus. Han er den Gud lyfter fram så alle kan ta imot frelse og fred. No får vi atter ein gong feire jul her i vårt kjære fedreland. Måtte framande og utlendingar finne rom iblant oss. For i den heilage midnattstime når Vårherre blir fødd til verda, skal ingen stå ute og fryse. Det er jo jul med din glede og barnlige lyst. Vi hilser deg alle velkommen. Og i denne søte juletid bør man seg rett fornøye og bruke all sin kunst og flid Guds nåde å opphøye. Gledeleg jul! Beste helsing Magnar Elde 3
Jeg er så glad hver julekveld Vil takke Iver Silli for utfordninga. Det er så mange fine salmar å velja i, serleg no når det stundar mot jul og høgtid. Heime var vi mange søsken, så det vart ein stor ring kring juletreet, vi hadde levande lys på treet, så når vi sang: Så tenner moder alle lys så ingen krok er mørk, da var det jul. Har fremdeles noen levande lys på vårt juletre. Salmestafetten går vidare, eg utfordrar Ingrid Noreng! Helsing Martha Iversen. Jeg er så glad hver julekveld, for da blev Jesus født; da lyste stjernen som en sol, og engler sang så søtt. Det lille barn i Betlehem, Han var en konge stor som kom fra himlens høye slott ned til vår arme jord. Nå bor han høyt i himmerik, han er Guds egen sønn, men husker alltid på de små og hører deres bønn. Jeg er så glad hver julekveld, da synger vi hans pris; da åpner han for alle små sitt søte paradis. Da tenner moder alle lys, så ingen krok er mørk, hun sier stjernen lyste så i hele verdens ørk. Hun sier at den lyser enn og slukkes aldri ut, og hvis den skinner på min vei, da kommer jeg til Gud. Juletrefest i Sør-Fron prestegard. Helligtrekongersdag - fredag 6. januar 2012 kl. 18.00. Ta gjerne med et lite bidrag til trakteringa. Alle hjarteleg velkomne! 4
Ny gudstjenesteordning Innføring av ny gudstjenesteordning i Den norske kirke har startskudd 1. søndag i advent 2011 og skal være i mål innen et år. I høst kommer også hele Bibelen i ny oversettelse. Dette er en stor begivenhet i kirken! Kirkemøtet har bestemt at alle menighetene skal innføre ny tekstbok som dermed kan tas i bruk samtidig. Hamar biskop tilrår videre av vi begynner med det nye dåpsritualet. Alt dette vil bli enkelt markert i Sør-Fron kirke denne søndagen, som for øvrig har familiegudstjeneste med utdeling av Kirkebok til 4-åringer. Den nye gudstjenesteordningen gir de nyvalgte rådene, kirkelige ansatte og frivillige medarbeidere utfordringer som krever langsiktig planlegging. Det skal lages lokale fremdriftsplaner. De forskjellige menighetene trenger ulikt tempo for å gjennomføre prosessen. Det skal smies en grunnordning som skal følges fra gang til gang så folk blir fortrolig med den og kan kjenne seg igjen. Før nyordningen sendes til godkjenning av biskopen, skal den behandles i kirkestaben, soknerådet og på menighetsmøte. Poenget er at reformen sikres lokal forankring. Dette er nettopp i samsvar med de 3 kjerneverdiene som legges til grunn: STEDEGEN ut ifra Sør-Fron bygd, Norge nasjonalt og den verden vi lever i. INVOLVERING av ung og gamle, profesjonelle og frivillige. FLEKSIBILITET alt etter årstid, feiring eller situasjoner som oppstår. Røttene er skapertanken med Guds lov på den ene siden, og Jesu barmhjertige handling og frelsesbudskap på den andre. Det gjelder å finne balansen ut fra tradisjonen før oss og det som måtte trenges av fornyelse i dag. Luther lærer oss om det allmenne prestedømme. Det andre vatikankonsil gjenoppdager kirken som kropp, bestående av menigheten i fellesskap. Gudstjenesten inneholder to deler: Ord og måltid. Til den første hører samling med dåp, til den siste utsendelse med velsignelse. Liturgi er gresk og betyr folkets verk. Den danner rammen omkring forkynnelse og sakrament, hvor Herren handler med oss. Samtidig er gudstjenesten noe vi gjør i lag. Mottoet for hele gudstjenesteordningen skal da også være; Sammen for Guds ansikt. Så går vi ut i hverdagen for å leve livet vårt i tro, håp og kjærlighet. Inspirert av bispebrev: M.E. Velkommen til bygdas egen julekonsert Søndag 18. desember kl.19.00 har vi gleden av å invitere til bygdas egen julekonsert i Sør-Fron kirke. På konserten deltar både kjente og mer ukjente utøvere fra Sør-Fron, blant annet Ida Rønshaugen på saksofon, solotrombonistene Emil Rolstad og Henry Eggen, Ragnhild Brånå og Kristin Elde deltar med sang. Tradisjonen tro deltar Sør-Fron sangkor med dirigent Hilde Sveen Grongstad, Sør-Fron barnekor og Hundorp Musikklag med dirigent Liv Bjerke Rolstad, og sokneprest Magnar Elde. Vi ønsker alle hjertelig velkommen, og håper dere vil oppleve en fin julestemning. Vil samtidig minne om at vi ikke tar noen inngang. Med vennlig hilsen Sergey Shulga. 5
Juleneket Å sette opp julenek til småfuglene er en forholdsvis ny skikk, men betydningen har trolig røtter tilbake til hedensk tid. Man trodde at vekst og grøde skyldtes åndenes virksomhet. De første skriftlige opplysninger om juleneket finnes i Norges naturlige Historie (1753) av Erik Pontoppidan d.y.: Juleaften går den Norske Bondes Hospitalitet saavidt, at han ogsaa end byder Fuglene til Giest, sættende et utærsket Korn-Neeg udenfor Lade-Døren paa en Stang, hvorved Spurrer og andre smaa Fugle holde sig ret lystige. I 1785 er skikken kommet til Gudbrandsdalen. Sognepresten Hugo Fredrik Hiorthøy nevner, i sin beskrivelse av Gudbrandsdalen, som eksempel på overtroiske levninger hos dølene julekveldskikken at sette Korn-Band på Støer under aaben himmel ved Laden og Fæe-Huset til Spurvenes Føde i den Hensigt at de næste Aar ikke skal gjøre dem skade på Ageren. Her kan neket oppfattes som et offer til fuglene for å blidgjøre dem. Selv om skikken sikkert er eldre, ble det fra 1700-tallet viktig at kornneket kom opp midtvinters. Det måtte reises ved middagstider julaften, samtidig skjøt man jula inn. Kom det småfugler straks neket var oppe, ga det varsel om et godt kornår. Skjærer i neket betydde derimot dårlig avling. Nyere tradisjon bekrefter at slike fuglenek har vært vanlige på gårder og plasser over hele landet. Bonden var avhengig av et godt år, gode avlinger betydde velferd for han og alle hans. Under slåtten ble de siste aksene samlet til et nek og gjemt til neste år. Av rest-kornet, kalt skurbonden eller skurharran, bakte husmoren såkaken som ble satt på julebordet. Nå var det ikke bondens velferd som gjorde at skikken også ble tatt opp i byene. Byfolket hadde fått ideen fra alle de populære landlige julekortene med kretsende fugler rundt gyldne kornaks, og fra 1700-tallet kom det opp flere og flere julenek i bygårdene. Karl Olsen Kilder: Store norske leksikon. Henrik Wergeland skrev diktet: Småfuglene på juleneket Kom lille sisik! Følg med! Følg med! Et herlig julekveldsmål jeg vet. En fattig husmann bak skogen bor. Han gir oss et nek i år som i fjor. Han eier kun tre, dog gir han oss et. For Jesu skyld så gjør han det. Og hør du småsisik, stur ei så, Men følg din med fetter, spurven du grå. Så fløy de søskenbarn av sted, Om julekvelden er lykken med. Seg katten listet på låvebro, Han skottet nok lysten opp til de to. Men sulten gjør både døv og blind, De styrtet like i neket inn. Der satt de så lunt i sno og sne, Kun høyest stjerne kunne dem se. Der satt de trygt på den høye stang, Den julenatt ble dem ei for lang. De satt der begge til messetid, Da klokkene ringte så fløy de dit. De satte seg på det spir av gull. Der så de him len full av gull. Ørnulf Hodne Jul i Norge 6
Jul i Sør-Fron Julekvelden Sørheim omsorgssenter Juleandakt kl. 12.00 Sør-Fron kyrkje Kl. 16.00 Julekveldsgudstjeneste Svein Oden deltar på kornett Juletregang juleevangeliet - julesalmer FoTobben as Juledagen Høytidsgudstjeneste kl. 11.00 Hundorp musikklag Kirkens faste stab. Velkommen til en stemningsfulle og høytidsstemte julegudstjenester! 3. juledag i Espedalen fjellkyrkje Juletrefestgudstjeneste kl. 14.00 Alle er hjertelig velkommen! H H H Nyttårskvelden i Sør-Fron kyrkje Nyttårsgudstjeneste kl 23.15 H H 7
Dåpssvøp fra Isum Per Gunnar, Audun, Sigrid Pauline, Inger og Erland, alle med etternavnet Tron. Anne Guri, Pål, Erik, Simen, Anders, Iver, Trygve, og siste bruker er Pål, som ble døpt 30. mai 2010. Alle disse har etternavnet Isum. Berit Nustad Kilde: Kristine Isum Jeg besøkte Kristine Isum (90), og etter en hyggelig kaffeprat ved kjøkkenbordet, fortalte Kristine dette om det gamle svøpet: Denne dåpssveipen er sydd her på Isum. Silkestoffet er fra en gammel festkjole. Blondene er ekte sølv. Sveipen er vattert og fora med et bleik rosa bomullstoff. Lua har Anne Guri Isum sydd da Iver ble døpt. Audun Tron og Svein Hegge skulle døpes samme dag, derfor ble det også sydd et sveip til av samme kjolen i 1945. Kari og Thor Isum fikk tvillinger, og slik fikk de seinere den sveipen som ble sydd sist. Disse er døpt i sveipen fra 1919 og fram til 2010: Ragnhild Pauline Isum (Hegge), Iver Thorvald Isum, Ingrid Pauline Isum (Kaurstad), Thor Isum, Tjøstolv Isum, og Svein Paul Isum Hegge. D ELDREFEST PÅ MIDTBYGDA SKULE 6. januar 2012 kl. 11.00 Besteforeldre til elevar ved skulen, og eldre i kretsen er velkomne til UNDERHALDNING OG SERVERING 8
M/BAND LILLEHAMMER KIRKE 13. desember kl 19.00. GJEST: MARIA SOLHEIM SØR-FRON KIRKE 15. desember kl 19.00. GJEST: MARIA SOLHEIM og Postens Billettservice, tlf. 815 33 133 Trompetisten Ole Edvard Antonsen har i en årrekke vært en av våre store nasjonale og internasjonale artister. Julekonsertene Desemberstemninger har blitt en tradisjon og suksess siden oppstarten, og denne julen har han tatt med seg Maria Solheim som sin gjest i tillegg til sitt tre manns store band. Sammen skaper artistene og musikerne en helt spesiell julestemning, dette er både vakkert og høytidsstemt! Publikummere har gitt oss kommentarer som den ultimate julekonserten! og at de har fått en unik konsertopplevelse. Romjulskonsert Sør-Fron kirke Fredag 30. desember kl. 20.00 Velkomen til ny romjulskonsert i Sør-Fron kyrkje. Konserten byr på kjente og kjære melodiar som høyrer jula til. Med KVARTS, Hemsing og musikkvenner. Billett kr 290,- / 100 under 18 år) Kanefart til kyrkja - frå Rudi kl 18.00. Parker bilen på Rudi. Samling omkring bålet med varm drikke før kyrkjetur med hest og slede, bjøller og faklar gjennom vinterkvelden. Samlebillett konsert og kanefart kr 690,- / 390,- under 18 år. Forhåndsbestilling på kanefart: oystein@rudigard.no /91 38 53 88 9
Tur til Oslo og Lillestrøm Onsdag 26.oktober reiste tre spreke damer på bytur. Vi skulle på fagdag hos KA (kirkens arbeidsgiverforening). Temaet var inn i vår tid med foredragsholder Alexander Bengtson, leder av utdanningsseksjonen i EXPO, den antirasistiske stiftelsen i Sverige som ble startet av forfatteren Stieg Larsson i 1995. Fagdagen ga oss fornyet kunnskap om ektremisme i dag, inspirasjon til aktivt holdningsskapende arbeid blant ungdom og praktisk hjelp til å møte intolerant og fremmedfiendtlig argumentasjon i hverdagen. Torsdag reiste vi videre til Lillestrøm på den årlige trosopplæringskonferansen. Her traff vi Synøve. I år var det 1800 påmeldte til denne konferansen. Temaet for denne dagen var BIBELEN. Det var flott sceneprogram, med blant andre forteller Helga Samset, preses Helga H. Byfuglien, Pater Arnfinn Haram, Live Kaldestad fra NRK Supernytt med flere. Utover dagen valgte vi forskjellige seminarer med forskjellige temaer innen trosopplæring. Om ettermiddagen var det gudstjeneste med blant annet gateprest i Oslo Jan C. Nilsen og biskop Erling Pettersen. Før vi avsluttet dagen, gikk vi rundt på torget der det var stilt ut alt som tenkes kan innen kirkelig og kristent arbeid. Dette var to innholdsrike og interessante dager som gir oss inspirasjon til videre arbeid. Med vennlig hilsen menighetspedagog Hanne E. Knutsen og klokker Synøve Barlund Fladby i Sør-Fron, Britt Ninni Fossli, diakon og trosopplærer i Nord-Fron, og Randi Bakken, trosopplærer i Sel. Utdeling av Bibel til 5. klasse Søndag 23. oktober var det familiemesse i Sør-Fron kyrkje med fire barnedåp og bibelutdeling til 5. klassingane i Sør-Fron. Elevane kom fram ein etter ein, og fekk utlevert Bibelen sin av sogneprest Magnar Elde. Sognepresten hadde vore rundt på skulane i forkant av gudstenesta og fortald om Bibelen. Han skal også rundt ein tur i etterkant av utdelinga og fortelje meir om Bibelen og korleis ein slår opp i han. Det vart ei veldig triveleg messe. Takk til alle som møtte fram. Med vennleg helsing staben i Sør-Fron kyrkje. 10
BABYSANG I KAPELLET Det blir babysang i Sør-Fron kapell på MANDAGER Vi starter opp igjen mandag 19. mars, og fortsetter 26. mars, 2. april, 16. april, 23. april, 30. april, 7. mai og 14. mai. Vi møtes i kapellet kl. 10.00 med sang og lek. Der synger vi sanger fra Bom chicka bom (Frelsesarmeens opplegg) og noen av de vanlige norske barnesangene. Etterpå koser vi oss med en enkel lunsj. Pris for 8 ganger og CD: Kr. 200,- Påmelding til: hanne.knutsen@sor-fron.kommune.no - Tlf : 61 29 92 34 el.mob. 95 21 93 76. DÅPSSKULE VINTEREN 2012 I januar og februar blir fysteklassingane invitert til dåpsskule. Vi skal samlast 4 torsdagar og til ei avsluttande gudsteneste. Dei 4 torsdagane er: 26. januar - 2. februar - 9. februar -16. februar Den avsluttande gudstenesta er søndag 19. februar. VEL MØTT! Med vennleg helsing menighetspedagog Hanne Elisabeth Knutsen 11
en hellige natten Av Selma Lagerløf Det var juledag, og alle ble kjørt til kirke, unntagen farmor og jeg. Jeg tror at vi to var ganske alene i hele huset. Vi hadde ikke fått lov til å kjøre med, fordi den ene var for gammel, og den andre ikke gammel nok. Og vi var begge to bedrøvet over at vi ikke kunne komme med og høre froprekenen og se julelysene. Men som vi satt der i vår ensomhet, ga farmor seg til å fortelle: Det var engang en mann som gikk ut i den mørke natt for å låne ild. Han gikk fra hus til hus å banket på. Kjære hjelp meg, sa han, min kone har nettopp født et barn, og jeg må tenne ild opp for å varme henne og den lille. Men det var en dyp natt, så alle mennesker sov. Ingen svarte ham. Mannen gikk og gikk. Til slutt oppdaget han et lysskjær som av ild langt borte. Han vendte da sine skritt i den retning, og så skjæret kom fra et bål som brente på marken. En mengde hvite får lå og sov omkring ilden, og en gammel gjeter satt og voktet hjorden. Da mannen som ville låne ild, trådte hen til fårene, så han der lå tre store hunder og sov ved gjeterens føtter. De våknet alle tre da han kom, og åpnet sine store gap som om de ville gjø, men der hørtes ikke en lyd. Mannen så at de reiste børster, han så at deres skarpe tenner skinte hvite i ildskjæret, og at de for løs på ham. Han følte at en av dem slo tennene i hans ben og en i hans hode, mens den tredje bet seg fast i hans strupe. Men kjevene og tennene som hundene skulle bite med, ville ikke lystre dem, og mannen led ikke den minste skade. Nå ville mannen gå videre for å få det han var kommet etter. Men fårene lå så tett opp til hverandre rygg mot rygg at han ikke kunne komme til. Da trådte mannen opp på fårenes rygg og gikk over dem hen til ilden. Og ikke et av dem våknet eller rørte seg. Da mannen var nådd nesten helt hen til ilden, så gjeteren opp. Han var en gammel, gretten mann, uvennlig og hård mot alle mennesker. Da han så en fremmed nærme seg, grep han en lang spiss piggstav som han pleide å støtte seg til når han jaget fårene på gress og kastet den henimot mannen. Og piggstaven for hvinende like mot ham, men innen den traff ham, bøyde den til siden og suste forbi ham langt ut på marken. Nå kom mannen hen til gjeteren og sa til ham : Kjære hjelp meg, og lån meg litt ild hos deg! Min hustru har nylig født et barn, og jeg må ha ild for å varme henne og den lille. Gjeteren hadde mest lyst til å si nei. Men da han tenkte på at hundene ikke hadde kunnet gjøre mannen noe ondt, at fårene ikke hadde løpt sin vei, og at hans piggstav ikke hadde villet felle ham, ble han så underlig redd og torde ikke nekte ham hva han forlangte. Ta så meget du behøver, sa han til mannen Men ilden var neste utbrent. Det var ikke en eneste brann tilbake, bare en stor haug med glør, og den fremmede hadde verken skuffe eller noe annet han kunne bære de glødende kull i. Da gjeteren så dette, sa han : Ta så meget du behøver! Og han gledet seg over at mannen ikke kunne få noen ild allikevel. Men mannen bøyde seg ned, samlet glørne opp av asken med sine bare hender og la dem i kappen sin. Og glørne brente ikke hans hender da han rørte ved dem, heller ikke svidde de hans kappe, men mannen bar dem bort som om de hadde vært nøtter og epler 12
Da nå gjeteren som var et så ondt og sint menneske, så alt dette, spurte han forundret seg selv: Men hva er dette for en natt, siden hundene ikke biter, fårene ikke lar seg skremme, spydet ikke dreper og ilden ikke brenner? Han kalte den fremmede tilbake og sa til ham : Hva er dette for en natt? Og hvorav kommer det at alle viser deg barmhjertighet? Da svarte mannen ham : Jeg kan ikke si deg det når du ikke kan se det selv. Og han skynte seg bort for så hurtig som mulig å skaffe sin hustru og barnet varme. Men gjeteren sa til seg selv, at han ville ikke tape mannen av syne, før han fikk greie på hva alt dette skulle bety. Han reise seg opp og fulgte etter mannen, til han kom til det stedet hvor han hørte hjemme. Da så gjeteren at mannen ikke hadde så meget som en hytte å bo i. Men han hadde sin hustru og barnet liggende i en klippehule, hvor der ikke fantes annet enn de bare, nakne stenveggene. Men gjeteren tenkte at det stakkars uskyldige barnet kanskje ville fryse i hjel der i grotten, og skjønte at han var en hård mann, ble han rørt og tenkte han ville hjelpe barnet. Og han tok sin ransel ned av skuldrene, og ut av den tok han et hvitt og bløtt fåreskinn, og ga det til den fremmede mannen og sa at han skulle la barnet sove på det. Men i samme øyeblikk han viste at han også kunne være barmhjertig, ble hans øyne opplatt, og han så hva han før ikke kunne se, og han hørte hva han før ikke kunne høre. Han så at rundt omkring ham sto en tett ring av små hvite engler med sølvhvite vinger. Og hver av dem holdt en strengelek i sin hånd, og alle sang de med høy røst at i natt var Frelseren født, han som skulle frelse verden fra dets synder. Da forstod han hvorfor alle ting var så glade i denne natt, og at de ikke ville gjøre noe ondt. Og det var ikke bare rundt gjeteren englene sto. Over alt hvor han vendte sitt blikk, så han dem. De satt inne i grotten, og de satt utenfor på fjellet, og de fløy under himmelen. De kom gående i store flokker henover veien. Og når de kom forbi grotten, ble de stående for å kaste et blikk på barnet. Det var en slik uendelighet av jubel og glede og sang og lek. Og alt dette så han i den mørke natt, hvor han før ikke hadde kunnet skimte noe som helst. Han ble så glad over at hans øyne var blitt opplatt, og han falt på kne og takket Gud. Men da farmor var kommet så langt, sukket hun og sa : Men hva gjeteren så, det kan vi også se, for englene kommer flyvende ned fra himmelen hver julenatt hvis vi bare hadde øye for dem. Og så la farmor sin hånd på mitt hode og sa Dette må du ikke glemme, for det er likeså sant som at jeg ser deg og du ser meg. Det er ikke lys og lamper det kommer an på, og det er ikke måne og sol som er det vesentlige, men det som er fornødent, er at vi har øyne som kan se Guds herlighet. (Denne fortellinga stod i Kyrkjeblad for Sør-Fron desember 1966). 13
Julehilsener! JULEHILSEN FRA SØR-FRON SANITETSFORENING Snart er 2011 over, og styret i Sør-Fron sanitetsforening sender en stor takk til alle Sør-frøninger som har støtta oss med å kjøpe lodd, fastelavensris og hjulpet oss slik at basaren vår gir et fint overskudd. Takk også til arbeidsgruppene og alle frivillige. Pengene vi får inn går til barn/unge og eldre i bygda, og vi støtter merkesakene for NKS. Ønsker alle ei riktig god jul og et godt nytt år. Styret JULEHILSEN FRA HARPEFOSS SANITETSFORENING 2011 er snart over, og Harpefoss sanitetsforening kan se på enda et fint år. Så vi retter en stor takk for all hjelp vi har fått. Vi ønsker alle ei riktig god jul og alt godt i det nye året! Styret JULEHILSEN FRA SØRHEIMS VENNER Sørheims Venner kan sjå attende på eit aktivt og innhaldsrikt år. Vi har servert middag i trygde- og omsorgsboligane, og har hatt kaffeservering og hyggekveldar med underhaldning inne på Sørheim. Det har vore handleturer til Vinstra, og sal av blomster frå blomsterbil. St. Hans feiringa har vorte ein fast og populær tradisjon. I år leigde vi eit stort telt slik at alle kunne sitte under tak. Til saman var det over 100 personar som deltok. Det var musikk av Juniorspelmannslaget, sang og musikk av Willy Heimstad & Co. Det vart servert mye god grillmat med tilbehør, og det aller beste: Det regna ikkje. Fjellturen var også i år til Fagerhøi. Heile 52 bebuarar var med. Veret var fint, og mat og servering var som vanleg heilt topp. Dette er ein del av aktiviteten vår gjennom året. Vi vil takke alle frivillige som stiller opp og hjelper til når vi treng hjelp. Vi vil også takke bebuarane og tilsette på Sørheim omsorgssenter for eit fint år. Takk for gaver ved gravferder i 2011 frå: Hans Ulberg, Maria Kvernes, Magnhild Bergseth, Kåre Malerbakken, Mary Amundlien, Margit Bergum, Trygve Larsen, Alfred Olai Wang, Martha Motrøen, Gunvor Grimerud, Kari Sveipe, Nelly Dalseghagen, Hans Storbråten, Oddrun Moen og Marri Malerbakken. Vi vil ønske alle ei god jul og eit godt nyttår. Styret v/lise Løkken leiar 14
STJERNEN LEDET VISMENNENE TIL JESUS JULEKRYSSORD I Matteus evangeliet 2. kapittel leser vi om vismennene som kom til Jesusbarnet i Betlehem ledet av en stjerne. På tegningen ser du vismennene når de startet på reisen. Prøv om du kan følge de i den åpne gata uten å krysse en strek. Se om du klarer å komme helt fram til Betlehem som er aller nederst. Du skal ikke til Herodes sitt slott som du ser midt på bildet. Lykke til! GÅTER: 1. Hva er det som står i ro i et hjørne, men likevel kan reise rundt om i verden? 2. Hva slags svin gir dårlig slakt? 3. Hvilket dyr er verdens sterkeste? VANNRETT: 1. Svarord 3. Pølse 4. Rovdyr 5. Smile 7. Vasekpulver 8. Tall 11. Ordner opp 12. Tall 14. Amme 16. Løsningsord 17. Rekke LODDRETT: 1. Finne fram til jul 2. Gave 3. Julepynt 6. Berge 9. Svarord 10. Vende 13. Hast 15. Tall HVORDAN ÅPNER DISSE JULESANGENE? 1. Engler daler ned i skjul 2. Kom Jesus dog herinn 3. Vi hilser deg alle med jublende røst 4. Hvor de gylne stjerner blinker 5. Der kå han med høy til pute 6. Å søte natt da du ble født 7. Æren er Guds i det høye 8. Jeg er så glad, så glad 9. Men husker alltid på de små 10. Går vi til paradis med sang Svar på gåter: 1. Frimerket. 2. Pinnsvinet. 3. Sneglen - for den bærer huset sitt på ryggen. 15
Hilsen fra det gamle soknerådet Fra vestre: Oddveig Strand, Kristian Haave, Kirsten Skurdal, Arne Bredeveien, Kari Gryttingslien, Kristen Kristiansen, Marit Nyhus, Karl Olsen, Aud Haverstad og Inger Elisabeth Pedersen Foran sitter sogneprest Magnar Elde. Fraværende var: Berit Brenden Bredli og Pål Skoe Kjorstad Kjære sambygdinger! Så er vår periode som representanter i soknerådet et avsluttet kapittel. Vi hadde avslutning i kapellet 1. november samtidig med at det nye soknerådet ble konstituert. Det var en koselig kveld med god mat og mange gode ord, og fine blomster til de avtroppende medlemmene. Staben i kirka var også invitert. Vi vil takke for en lærerrik og engasjerende periode, og ønsker det nye soknerådet lykke til med nye utfordringer. Med ønske om en god jul og et godt nytt år til dere alle. Med vennlig hilsen Kari Gryttingslien på vegne av soknerådet 2009-2011. 16
Helsing frå det nye soknerådet Foran frå venstre: Tine Elisabeth Slang, Helen Svelle, Synnøve Bø Hansen og Edda Borgen Bak fra venstre Arne Bredeveien, Inger Elisabeth Pedersen, Ivar Hovden, John Arne Fossehagen, Karl Olsen, Jens Ove Isumhaugen, sogneprest Magnar Elde og Kristian Haave. Fråværande var: Berit Brenden Bredli, Aud Elinor Moheim og Nils Martin Voldberg. Kjære sambygdingar! Fyrst og fremst vil eg på vegne av oss alle få takke for tilliten som er vist oss ved soknerådsvalet i september. Vi er audmjuke for den oppgåva som er lagt på oss. Det ligg mange oppgåver og ventar. Mange auge er retta mot arbeidet vårt, og korleis vi løyser utfordringane som kjem. Vi er innstilte på å gjera vårt beste i dei fire åra som er vår funksjonstid. Dette krev eit godt samspel mellom alle partar, mellom dei som har kyrkja som sin arbeidsplass og soknerådet, mellom organisasjonen og folket vi skal tene, og sist men ikkje minst; ein god dialog med Sør-Fron Kommune. Vi ønskjer ei ope folkekyrkje med stor takhøgde der det er plass til alle, og der alle blir sett og føler seg likeverdige. Det må utøvast stor romslegheit i dette arbeidet. I dagane 20.-25. mars neste år er det bispevisitas i Sør-Fron. Det ser vi fram til, og planlegginga av innhald og program har byrja. Kva vil vi sjølve at Biskopen skal ta del i av det rike mangfaldet som er i vår kommune, kva vil vi syne fram? Viktig å tenkje over i tida som kjem. Har du idear, ta gjerne kontakt. Til sist, vi er til for dykk! Ta kontakt om det er noko du har på hjartet. Vi gler oss til eit spanande og interessant arbeid i Sør-Fron sokn. Helsing for soknerådet Kristian Haave - leiar. 17
Som rykande fersk ordførar er eg spurt om å skrive ei førjulshelsing i det fine kyrkjebladet vårt. Det gjer eg svært gjerne. Ordførarvervet er heilt nytt for meg, og eg ser fram til at vi saman skal ta tak i moglegheiter og utfordringar. Eg ynskjer å vere ordførar for alle, og alle er velkomne til å ta kontakt eller ta ein tur innom kontoret. Den første tida har eg m.a. brukt til å gjere meg betre kjent med det kommunale tenestetilbodet. Omfanget er stort, og nivået og kvaliteten ligg svært høgt på nasjonalt nivå. Det er Foto - Bjørn Sletten all grunn til å rette ein takk til alle som bidreg og gjer dette mogleg. Det nye kommunestyret er ei god blanding av både nye og erfarne folkevalde. Begge kjønn er godt representert, og alderssamansetninga er god. På det konstituerande kommunestyremøtet 25.10. nytta eg anledninga til å gratulere alle som er vald inn i kommunestyret. Det er det grunn til, for eg tykkjer ein skal vere stolt over anledninga til å vere med å styre utviklinga i den fine bygda KYRKJEblad FOR Sør-Fron Julehelsing fra ordfører Ole Tvete Muriteigen Gode sambygdingar! vår. For det er nettopp Sør-Fron vi alle er så glade og engasjerte i. Dalens blomme som Theodor Caspari kalla bygda. Sør-Fron si utvikling gjennom politisk samspel og samarbeidet er kommunestyret si viktigaste oppgåve. Dette er eit stort ansvar, men det må ikkje blir tyngre enn at ein klarer å tenkje nytt, og langsiktige, gode løysingar. 2011 vart på fleire måtar eit svært dramatisk år både nasjonalt og lokalt. Snart er det tid for jule- og nyttårsfeiring. Jul er tid for tradisjon, samvær med familie og venner, og opplading til eit nytt år. Det viktigast etter eit år som 2011 meiner eg må bli nærvær og omtanke. Eg vil avslutte med å ønske alle god jul og godt nyttår. Ole Tvete Muriteigen Ordførar EN JULEHILSEN TIL DERE ALLE! Soknets ansatte ønsker hver enkelt i menigheten ei velsigna jul og et godt nytt år. Vi vil få takke alle frivillige for at de er så positive, og gjør en jobb for kirka vår enten det er som tekstleser, kirkevert, i ulike utvalg eller på annen måte. Vi vil også få takke det gamle soknerådet for godt samarbeid, og ønsker det nye soknerådet til lykke med valget og det arbeidet som de skal ta fatt på. Hilsen Arild, Arnt, Hanne, Synnøve, Sergey, Magnar og Bjørg 18
Slekters gang Døpte: 25.09.2011 Hedda Brekke Ringvold f. 02.08.2011 25.09.2011 Brage Opseth Espedalen Fjellkirke f. 06.06.2011 25.09.2011 Åslaug Kolrud Homme Espedalen Fjellkirke f. 07.07.2011 16.10.2011 Lucas Andre Kolloen Vestre Gausdal kirke f. 14.06.2011 23.10.2011 Oda Johansen f. 30.08.2011 23.10.2011 Linnea Renshus Edvinsen f. 08.08.2011 23.10.2011 Dennis Byrløkken f. 07.07.2011 23.10.2011 Ole Asbjørn Kristiansen Pettersen f. 08.06.2011 13.11.2011 Østen Iver Gunstad f. 03.08.2011 VIGDE: 01.10.2011 Elin Falkenhaug og Sigurd Widme GRAVFERD: 30.09.2011 Sigrunn Wahlquist Kjorstad f. 1946 04.10.2011 Jarl Morten Karlsnes f. 1975 Strinda hovedkirke 14.10.2011 Halvard Olsen f. 1946 14.10.2011 Magna Voll f. 1937 19.10.2011 Oddrun Moen f. 1925 21.10.2011 Olav Johan Baukhol f. 1928 21.10.2011 Aslaug Hildur Stavnhaugen f. 1923 04.11.2011 Jan Petter Graff f. 1933 11.11.2011 Marry Malerbakken f. 1929 18.11.2011 Paula Nordlien f. 1922 22.11.2011 Kristian Nyhus f. 1923 29.11.2011 Hans Scheie f. 1927 DET SKJER! Andakt Sørheim omsorgssenter Torsdag 1. desember kl. 12.00 Julekvelden 24. desember kl. 12.00 Velkommen til ei trivelig stund sammen med oss på Sørheim. TIL TJENESTE Kirkekontoret: Kirkekontoret i Sør-Fron Kommunevegen 1, 2647 Sør-Fron. Telefon: 61 29 92 30. Fax: 61 29 92 31. E-post: kirkekontoret@sor-fron.kommune.no Kontortider: Mandag stengt, tirsdag, onsdag torsdag og fredag kl. 9.00 14.00. Sogneprest: Magnar Elde. Bergevegen 23, 2647 Sør-Fron. Tlf. arbeid: 61 29 92 32. Privat: 61 29 64 66. Mobil: 48 00 61 02 E-post: magnar.elde@sor-fron.kommune.no Organist: Sergey Shulga, Kommuneveien 2, 2647 Sør-Fron Tlf. arbeid : 61 29 92 33. Mobil: 97 53 71 95 E-post: sergey.shulga@sor-fron.kommune.no Kirkeverge: Bjørg Sørjordet, Torehaugveien 10, 2640 Vinstra Tlf. arbeid: 61 29 92 30. Mobil: 95 84 27 85 E-post: bjorg.sorjordet@sor-fron.kommune.no Kirketjener: Arild Larshaugen, Nordre Liaveg 320, 2647 Sør-Fron Tlf: Sør-Fron kirke 61 29 71 31. Mobil: 91 79 92 20. Espedalen Fjellkirke: Arnt Ove Voldbakken 2658 Espedalen. Mobil: 97 95 05 42. E-post: arnt@dalseter.no Klokker: Synøve Barlund Fladby, Sigurdvegen 36, 2647 Sør-Fron Tlf. arbeid: 61 29 92 35. Mobil: 97 72 44 49 E-post: synove.barlund.fladby@sor-fron.kommune.no Menighetspedagog: Hanne Elisabeth Knutsen, Stuguvollv. 23, 2647 Sør-Fron Tlf. arbeid 61 29 92 34. Mobil: 95 21 93 76 E-post: hanne.knutsen@sor-fron.kommune.no Sør-Fron sokneråd: Leder: Kristian Haave, Kongsv. 532, 2647 Sør-Fron Tlf. 90 64 79 15 - E-post: kri-haa@online.no Nestleder: Synnøve Bø Hansen, Flatmosvingen 5, 2647 Sør-Fron Tlf. 95 70 38 55 - E-post: synnove.b.hansen@online.no Helen Svelle, Edda Borgen, Karl Olsen, Tine Elisabeth Slang, Ivar Hovden og Berit Brenden Bredeli Vararepr.: Aud Elinor Moheim, John Arne Fossehagen, Inger Elisabeth Pedersen, Jens Ove Isumhaugen og Nils Martin Voldberg SØR-FRON KYRKJEBLAD Sør-Fron Kyrkjeblad kommer ut med 4 nummer pr. år. Det deles ut til alle husstandene i kommunen. Minste kontingent er kr. 100,. I redaksjonen: Karl Olsen, Berit Nustad og Sognepresten. Bankgirokonto: 2095.21.81263 Grafisk produksjon og ekspedisjon: Dale-Gudbrands Trykkeri as, 2635 Tretten. Tlf. 61 27 73 50 - Fax: 61 27 73 51 www.dg-trykk.no Besøk vår hjemmeside: www.kirken.sor-fron.no Stoff til kyrkjebladet sendes redaksjonen eller ring telefon 61 29 92 30. Stoff kan også sendes på mail: prestekontoret@sor-fron.kommune.no 19
Velkommen til kirke 4. desember - 2. s.i.adventstiden Lit.farge: Lilla Sør-Fron kirke kl. 18.00: Lysmesse. Konfirmantene deltar. 11. desember - 3. s.i.adventstiden Lit.farge: Lilla Sør-Fron kirke kl. 11.00: Gudstjeneste m/ nattverd Adventskaffe i kapellet etter gudstjenesten 18. desember - 4. s.i.adventstiden Lit.farge: Lilla Sør-Fron kirke kl. 19.00: Bygdas egen julekonsert. Juleaften. Lit.farge: Hvit Sørheim omsorgssenter kl. 14.00: Juleandakt Sør-Fron kirke kl. 16.00: Julekveldsgudstjeneste Juledag Lit.farge: Hvit Sør-Fron kirke kl. 11.00: Høytidsgudstjeneste 3. juledag (27. desember) Lit.farge: Hvit Espedalen Fjellkirke kl. 14.00: Juletrefestgudstjeneste Nyttårsaften Lit.farge: Hvit Sør-Fron kirke kl. 23.15: Nyttårsgudstjeneste Nyttårsdag Lit.farge: Hvit Sørheim omsorgssenter kl. 11.00: Gudtjeneste m/nattverd 8. januar - Kristi åpenbaringsdag Lit.farge: Hvit Øvertun grandahus kl. 11.00: Grendahusgudstjeneste 15. januar - 2.s. i åpen baringstiden Lit.farge: Grønn Sør-Fron kirke kl. 11.00: Gudstjeneste m/dåp 22. januar - 3.s. i åpenbaringstiden Lit.farge: Grønn Sør-Fron kirke kl. 11.00: Gudstjeneste m/ nattverd 29. januar - 4.s. i åpenbaringstiden Lit.farge: Grønn Harpefoss grendahus kl. 11.00: Grendahusgudstjeneste 5. februar Såmannssøndag/bibeldagen Lit.farge: Grønn Sør-Fron kirke kl. 11.00: Gudstjeneste 12. februar - Kristi forklarelsesdag Lit.farge: Grønn Konfirmantleir på Lillehammer gudstjeneste der 19. februar Fastlavnssøndag Lit.farge: Grønn Sør-Fron kirke kl. 11.00: Familiegudstjeneste m/dåp 26. februar - 1. søndag i fastetiden Lit.farge: Lilla Espedalen fjellkirke kl. 11.00: Gudstjeneste Ved forandring, se annonse i GD. KIRKESKYSS Hvis du ønsker skyss til gudstjeneste eller høgstdagsbønn, kan du ringe til: Jon Bjørke 61 29 65 35-97 47 97 01 Gunnar Molvik 61 29 81 56-48 21 71 27 Du kan også ringe kirkekontoret i åpningstida på telefon 61 29 92 30, eller Eldrid Listad på tfl. 95 96 14 43. Kirkeskyssen koster kr. 30,- tur / retur. Diakoniutvalget PYNTING OG STELL AV GRAVSTEDER ARNE SLÅEN fra Harpefoss tar på seg planting og stell av graver på Sør-Fron kirkegård. Han har adresse: Skrangelliveien, 2647 Sør-Fron. Tlf. 61 29 81 70 / 99 29 81 70 20