Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag Utgave: 1 Dato:2011-03-31

Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag II DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Rapportnavn: Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag Utgave/dato: 1 / 2011-03-31 Arkivreferanse: http://-bikube/oppdrag Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Skrevet av: Egenkontroll Dato, signatur: Kvalitetskontroll: Dato, signatur: 523687 Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster i vannområdet Inn- Trøndelag i tråd med EUs rammedirektiv for fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Bernt Olav Hilmo Hydrogeologi Regional karakterisering av grunnvann Rapport Mari Vestland, Bernt Olav Hilmo Bernt Olav Hilmo Asplan Viak AS www.asplanviak.no Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Asplan Viak AS

Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag III FORORD Grunnvann er ofte det beste alternativ som kilde til drikkevann og prosessvann både med hensyn til vannkvalitet og økonomi. Et av hovedmålene med EUs vanndirektiv er å sikre og, om nødvendig, forbedre statusen for våre vannforekomster. Sammenlignet med overflatevann er det meget ressurskrevende å kartlegge grunnvannsforekomster, og det er en kjensgjerning at det fortsatt er langt igjen til det foreligger en helhetlig kartlegging av landets grunnvannsressurser. Mangelfull kartlegging og kunnskap er ofte et hinder for å ta i bruk grunnvann, og er også en trussel med hensyn til nedbygging og utilsiktet forurensning av viktige grunnvannsforekomster. Denne rapporten gir en oversikt over de viktigste grunnvannsforekomstene som er inkludert i Inn-Trøndelag, samt en enkel risikoanalyse av disse forekomstene basert på analyser av belastning og sårbarhet. Rapporten vil forhåpentligvis bidra til en bærekraftig utnytting og bedre beskyttelse av grunnvann innen vannområdet. Selve oppsettet er utarbeidet i samarbeid med NVE og andre konsulenter som utarbeider tilsvarende rapporter for andre kommuner. I startfasen ble rapportens formål og innhold diskutert med vannregionens kontaktperson som også har bidratt med faktaopplysninger og kommentarer til rapporten. Det meste av det geologiske og hydrogeologiske bakgrunnsmateriale er hentet fra NGUs rapporter, kart og databaser. For en kontroll av riktig bruk av dette materialet og en faglig vurdering av innholdet, er rapporten også sendt til Norges geologiske undersøkelse for uttalelse. Asplan Viak har vært engasjert av fylkesmannen i Nord-Trøndelag for å karakterisere og gjøre en risikovurdering av grunnvannsforekomster i vannområdet Inn-Trøndelag i tråd med EUs rammedirektiv. Jan Habberstad har vært vannregionens kontaktperson for oppdraget. Bernt Olav Hilmo og Mari Vestland har arbeidet med karakterisering og vurdering av vannområdet. Bernt Olav Hilmo har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Trondheim, 14-02-2011 Mari Vestland Oppdragsmedarbeider Bernt Olav Hilmo Kvalitetssikrer Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Asplan Viak AS

Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag IV INNHOLDSFORTEGNELSE Forord...III 1 Innledning... 1 2 Arbeidsmetoder... 3 2.1 Karakterisering... 3 2.2 Risikovurdering... 5 3 Grunnvannsforekomster i området... 7 3.1 Generell beskrivelse... 7 3.2 Inndeling... 8 3.3 Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster...11 4 Ressursvurdering...25 4.1 Bruk av grunnvann...25 4.2 Energiuttak...27 5 Videre arbeid...28 5.1 Overvåkning...28 5.2 Beskyttelse av grunnvannsforekomster...28 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Asplan Viak AS

Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag V VEDLEGG VEDLEGG 1: Utførte arbeider med grunnvann innen Vanndirektivet... 1 VEDLEGG 2: Oversikt over vannområdet Inn-Trøndelag (M 1:800 000)... 3 VEDLEGG 3: Referanseliste... 4 VEDLEGG 4: Karakterisering av grunnvannsforekomster... 8 VEDLEGG 5: Risikovurdering...15 VEDLEGG 6: Kvartærgeologisk kart...20 VEDLEGG 7: Grunnvannsbrønner i Inn-Trøndelag...22 VEDLEGG 8: Avgrensning av forekomster i Inn-Trøndelag...23 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Asplan Viak AS

Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag 1 1 INNLEDNING Som et ledd i fremtidig miljø- og ressursforvaltning, og i samsvar med kravene i vannforvaltningsforskriften 1 av 1.1.2007, skal grunnvannsforekomster med kapasitet mer enn 10 m 3 per døgn 2 avgrenses og beskrives. Målet med arbeidet er å sikre en helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av våre grunnvannforekomster. Grunnvann er i mange spesifikke og generelle utredninger dokumentert å være vårt kvalitativt beste og økonomisk gunstigste alternativ, som kilde til drikkevann og prosessvann. Grunnvann utgjør også en viktig energiressurs. Sett i europisk sammenheng kan norske grunnvannsforekomster karakteriseres som relativt små og grunne, men grunnvannsforekomstene har regionalt og lokalt stor betydning over hele landet. De største og viktigste forekomstene ligger i åpne sand og grusavsetninger dannet under eller etter siste istid. Hoveddelen av disse løsmasseforekomstene ligger i dalbunner langs vassdrag og står i hydraulisk kontakt med elver eller innsjøer. Overbelastning av slike grunnvannsforekomster forekommer sjelden, men vannets kvalitet og oppholdstid kan endres ved større uttak. Karakteriseringen av grunnvannsforekomstene vil utgjøre en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for arbeidet med regionale forvaltningsplaner og kommunale arealplaner. Karakteriseringsarbeidet vil også danne grunnlag for tiltaksprogrammer med sikte på å oppfylle bestemte miljømål for våre vannforekomster, slik at de blir tatt vare på for kommende generasjoner. En grovkarakterisering gjennomført i 2004 er beskrevet i vedlegg 1. På bakgrunn av eksisterende data skal minimum følgende angis for den enkelte grunnvannsforekomst: beliggenhet og grenser belastningen som grunnvannsforekomstene kan bli utsatt for uttak (samt kunstig infiltrasjon) naturlig beskyttelse i form av overliggende lag eventuelle avhengige økosystemer i overflatevann eller jord Som sluttprodukt av karakteriseringen i Inn-Trøndelag vil alle grunnvannsforekomstene bli inndelt i klasser i forhold til risiko for ikke å oppnå god status. Dette vil i første omgang kreve en bred forståelse av grunnvannets strømningsmønster og hvilke belastninger (forurensning og vannuttak) som påvirker forekomsten. For grunnvannsforekomster som regnes som utsatt 3 skal det gjennomføres en mer utførlig analyse i samsvar med kravene i vannforvaltningsforskriftens vedlegg. Dette kan omfatte overvåking (jmf overvåkingsveileder) for bestemmelse av status. Vedlegg 1 gir en kort beskrivelse av overvåkning av grunnvannsforekomster innen Vanndirektivet. For forekomster som ikke oppnår god status iverksettes tiltak som for eksempel bedre beskyttelse og sanering av forurensningskilder. Det 1 Den nye norske vannforvaltningsforskriften (EU s vannrammedirektiv (EF) 2000/60) er hjemlet i Forurensningsloven, Plan- og Bygningsloven og Vannressursloven. 2 10m 3 /døgn eller kunne forsyne mer enn 50 personer med drikkevann. 3 kategori at risk eller possibly at risk Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Asplan Viak AS

Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag 2 overordnede målet er at alle grunnvannsforekomstene gjennom dette arbeidet skal oppnå en god kjemisk og kvantitativ status i forhold til vedtatte miljømål. Arbeidet med karakterisering av grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag er gjennomført etter samme mal som for andre kommuner og vannområder i Trøndelag. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Asplan Viak AS

Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag 3 2 ARBEIDSMETODER 2.1 Karakterisering Følgende kriterier legges til grunn for definisjon av viktige grunnvannsressurser: Påviste grunnvannsforekomster som blir benyttet eller har potensial til å bli benyttet for uttak av drikkevann til godkjenningspliktige vannverk. Forekomster med mulighet for uttak av betydelige mengder grunnvann (> 5 l/s pr. brønn). Også følgende forekomster karakteriseres så langt det er grunnlag for det: Grunnvannsforekomster av regional eller lokal betydning (kommuneplanlegging) Forekomster aktuelle for uttak av mineralvann, geovarme, prosessvann, fiskeoppdrett, irrigasjon. Så fremt det finnes tilstrekkelig datagrunnlag vil karakterisering av grunnvannsforekomstene omfatte følgende for hver forekomst: Beliggenhet og grenser Hydrogeologiske egenskaper Hydrologiske forhold Vannets kjemiske sammensetning Forurensingsbelastning, sårbarhet og risikoklasse Grunnvannsuttak og områder planlagt for grunnvannsuttak Karakteriseringen gjennomføres med utgangspunkt i bakgrunnsdata gjengitt i vedlegg 2, nasjonale databaser, samt tilgjengelig materiale fra den enkelte kommune, herunder: o Kommunens arealplan og underliggende planer o Eksisterende og planlagte belastninger som ikke går fram av kartgrunnlag og eksisterende planer (f.eks. planlagte grusuttak (også utvidelser), planlagte boligfelt, veibygging, industriområder etc. o Oversikt over vannforsyning som er eller planlegges basert på grunnvann o Oversikt over avløp, herunder infiltrasjon i grunnen (naturbaserte avløpsløsninger) o Annen bruk av grunnvann (naturlig mineralvann, grunnvarme, prosessvann, fiskeoppdrett, irrigasjon) Forekomstene deles inn i følgende typer: o o o Løsmasser (elv- og breelvavsatte) Fjell Andre (morene, strandsand, andre bergarter) Regional eller lokal underinndeling kan gjennomføres der en for eksempel har bergarter med særlig god vanngiverevne. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Asplan Viak AS

Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag 4 2.1.1 Beliggenhet og grenser Avgrensningen følger forekomstens yttergrenser i planet (i terrenget) både for åpne og lukkede forekomster. Hver forekomst avgrenses som et polygon og arealet beregnes. Arbeidet kan gjøres med GIS (ArcGis). Hver forekomst er gitt navn og nummer der vassdragsnummer utgjør de første tre sifrene (laveste i vannforekomsten). Forekomstenes beliggenhet og grenser er i hovedsak bestemt på grunnlag av tidligere utført hydrogeologisk og kvartærgeologisk kartlegging, data fra NGUs hydrogeologiske database GRANADA (boringer, brønner, grunnvannskvalitet), tidligere grunnvannsundersøkelser, andre grunnundersøkelser og flybilder hentet fra nettstedet Norge i bilder. Forekomstene er merket på kart der også grunnvannsforekomster fra grovkarakteriseringen (2004) er avmerket. Forekomstene vil så bli digitalisert og lagt inn i Vann-Nett av fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Enkelte av forekomstene karakterisert i 2004 kan bli modifisert eller foreslått slettet med hensyn på forekomstens begrensede utstrekning og/eller plassering i terrenget slik at forekomsten trolig er drenert. 2.1.2 Hydrologiske forhold Hydrologiske forhold omfatter hovedsakelig interaksjon med overflatevann og vurdering av grunnvannsdannelse. Aktuelle forhold er beregnet og/eller beskrevet for hver forekomst. Interaksjon med overflatevann er vurdert på grunnlag av overflatehydrologi (nivå i tilstøtende bekker, elver, vann) samt observasjoner i brønner. 2.1.3 Hydrogeologiske egenskaper Hydrogeologiske egenskaper omfatter magasintype, grunnvannsnivå, samt en vurdering av grunnvannsstrømning. Disse egenskapene vil variere innen hver forekomst. Ambisjonene er å angi størrelsesorden for hver parameter for å gi en grov karakteristikk av forekomsten. Angitte verdier er tolket ut fra geologisk avsetningstype og data fra hydrogeologiske undersøkelser (sonderboringer, brønner, seismikk). Resultater fra prøvepumpinger og kornfordelingsanalyser er verdifullt datagrunnlag. Mulige uttaksmengder er vurdert på grunnlag av grunnvannsdannelse i den selvmatende delen av akviferen (ut fra netto nedbør, og antatt infiltrasjonskapasitet), samt muligheter for infiltrasjon fra overflatevannskilder. Se også egen veileder for vurdering av vannbalanse og kvantitativ status for norske grunnvannsforekomster. 2.1.4 Grunnvannskjemi Dagens fysisk-kjemiske tilstand skal vurderes i forhold til forventet naturtilstand. Tilstanden vurderes i forhold til ulike sett av parametere som går under samlebetegnelsene kvalitetselementer og prioriterte stoffer. Det henvises her til Forskrift av 15. desember 2006 nr. 1446 Om rammer for Vannforvaltningen, samt forslag til endringer i denne forskrift, høringsnotat fra Klima- og Forurensingsdirektoratet, datert 23.02.2010. Dagens fysisk-kjemiske tilstand kan være dokumentert ved kjemisk analyse av vann fra produksjonsbrønner. Der det mangler analysedata kan kjemiske forhold vurderes ut fra geologi (mineralogi, permeabilitet) og oppholdstid samt belastningsforhold. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Asplan Viak AS

Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag 5 2.2 Risikovurdering 2.2.1 Forurensningsbelastning Forurensingsbelastningen omfatter punktkilder og arealbelastning knyttet til aktuell arealbruk og aktiviteter. Nedenfor følger oversikt over arealbruk og aktiviteter som potensielt kan medføre en belastning på grunnvannsforekomster, samt indikering av type belastning: Tettbebyggelse. Omfatter kommunalt avløpsnett (patogener, N-forbindelser, organisk stoff), kirkegårder, bensinstasjoner (petroleumsprodukter), overvann fra urbane områder/tette flater (miljøgifter og patogener), samt andre forurensningskilder knyttet til tettbebyggelse. Infiltrasjonsanlegg for avløpsvann. Patogener, N-forbindelser, organisk stoff. Industri og lager. Miljøgifter. Jordbruksareal. Pesticider, patogener, N-forbindelser. Gruver, pukkverk, grustak. Tungmetaller og petroleumsprodukter. Avfallsplasser/lagringsplasser. Miljøgifter. Forurenset grunn. Miljøgifter. Transport/samferdsel. Miljøgifter, salt. For hver grunnvannsforekomst graderes belastningen fra 1-3 på følgende måte: 1: Lav belastning. Benyttes for forekomster som hovedsakelig ligger i utmark, og som ikke trues direkte av alvorlige potensielle forurensningskilder. Bør også benyttes for forekomster hvor diffuse forurensningskilder som for eksempel dyrket mark, beite, vegsalting ligger innenfor tilsigsområdet og kan påvirke små deler av forekomstene. 2: Middels belastning. Benyttes for forekomster der potensielt forurensende arealbruk/aktiviteter (for eksempel dyrket mark, transport/samferdsel, grusuttak) og/eller punktkilder (for eksempel infiltrasjonsanlegg) ligger innenfor tilsigsområdet og kan påvirke vannkvaliteten i store deler av grunnvannsforekomsten. 3: Høy belastning. Benyttes for forekomster der en eller flere alvorlige forurensningskilder (for eksempel avfallsdeponi/forurenset grunn) og/eller sterkt belastende arealbruk/aktivitet (for eksempel flyplass) kan forurense store deler av grunnvannsforekomsten. Foreslått inndeling er kun retningsgivende. Graderingen av belastning må vurderes i hvert enkelt tilfelle bl.a. ut fra følgende: Kjent belastning (for eksempel bruk av plantevernmidler og vegsalting) Antatt belastning (for eksempel sigevann fra forurenset grunn og avrenning fra massetak). Risiko for belastning (for eksempel nedgravde oljetanker og avløpsledninger) Plassering av belastning i forhold til grunnvannsforekomsten. Det bør legges vekt på om mulig avrenning fra forurensningskilden infiltreres direkte i grunnen eller om avrenningen tilføres grunnvannet via en annen resipient, for eksempel overflatevann. Det bør også tas hensyn til hvor stor del av grunnvannsforekomsten som kan bli berørt. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Asplan Viak AS

Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag 6 2.2.2 Kvantitativ belastning Kvantitativ belastning omfatter alle grunnvannsuttak og områder utpekt eller tiltenkt for uttak av grunnvann. Dette er nærmere beskrevet i kapittel 4. Lokalisering og data for aktive grunnvannsuttak hentes fra NGUs brønndatabase GRANADA eller fra Vannverksregistret (Folkehelseinstituttet/Mattilsynet). Vanligvis kan oppdaterte og mer omfattende data om grunnvannsuttak og beskyttelsesområder hentes direkte fra kommunen. 2.2.3 Vurdering av sårbarhet Grunnvannsforekomsters sårbarhet mot belastning er vurdert ut fra type løsmasseoverdekning over akviferen og dyp til grunnvannsnivå. I tillegg bør det legges vekt på tykkelsen av selve akviferen. Bakgrunnsdata kan finnes fra følgende kilder: Umettet sone (boringer, sjaktinger NGUs brønndatabase) Kornfordeling/avsetningstype (NGU, kvartærkart) Jordsmonn (NIJOS, jordsmonnskart). Sårbarheten graderes i to forskjellige nivå: 1. Godt beskyttet. Lukket akvifer (beskyttet av minst 2 m tette lag for eksempel silt/leire), delvis lukket akvifer med over 10 m umettet sone eller åpen akvifer med over 20 m umettet sone. 2. Dårlig beskyttet. Åpen akvifer (uten tette lag over) og mindre enn 20 m umettet sone. NB! Når beskyttelsen er ukjent og det er liten umettet sone settes sårbarheten til 2. Typisk vil lavtliggende elveavsetninger uten overdekning og med høyt grunnvannsnivå få 2 i sårbarhet. Åpne akviferer i breelvavsetninger vil få 1 eller 2 i sårbarhet avhengig av tykkelsen av den umettede sonen, mens lukkede akviferer, for eksempel breelvavsetninger dekt av bresjøsilt eller marin leire, som oftest vil få 1 i sårbarhet. Denne inndelingen er kun retningsgivende. Graderingen av sårbarhet må vurderes i hvert enkelt tilfelle ut fra kjennskapet til forekomsten. Sårbarhetsvurderingen omfatter ikke sårbarhet mot kvantitativ belastning i og med at dette blir vurdert i hvert enkelt tilfelle ved utbygging av grunnvannsforekomster, og spesielt i henhold til søknad om konsesjon for uttak av grunnvannvann i henhold til Vannressursloven. 2.2.4 Risikovurdering På grunnlag av en samlet vurdering av belastning og sårbarhet fastlegges forekomstens risiko for ikke å oppnå god kvalitativ status. Risikoen beregnes ved å multiplisere belastning og sårbarhet, og ut fra denne verdien inndeles forekomstene i risikogrupper: Gruppe 1: Ingen risiko : Beregnet risiko 1-2 Gruppe 2: Mulig risiko : Beregnet risiko 3-4 Gruppe 3: Høy risiko : Beregnet risiko 6 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Asplan Viak AS

Frekvens Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag 7 3 GRUNNVANNSFOREKOMSTER I OMRÅDET 3.1 Generell beskrivelse 3.1.1 Klassifisering De største grunnvannsforekomstene finner man i kommune i elv- og breelvavsetninger. Ellers finnes det flere mindre grunnvannsmagasin i løsmasser i de høyereliggende områdene over marin grense. Forekomster av betydning er spesielt de med kontaktsone mot elv eller innsjø. Her er forekomstene Hoklingen, Okkenhaug, Buran, Dalemark, Inndalen, Korsvollan, Brønstadsætra, Bergmyran, Øverbygda, Sørbygda av stor betydning. Vedlegg 6 viser et kart med løsmassefordelingen i vannområdet. De største grunnvannsforekomstene ligger i elveavsetninger (gult) og breelvavsetninger (orange). I tillegg til de større grunnvannsforekomstene finner man også mange mindre grunnvannsforekomster, som ikke er avgrenset og karakterisert i denne rapporten. Det kan likevel være aktuelt at slike små grunnvannsforekomster blir registrert og karakterisert siden, for eksempel med revisjon av karakteriseringen, eller at slike forekomster blir tatt i bruk til vannforsyning. Disse forekomstene kan deles inn i to hovedgrupper: 1. Grunnvannsforekomster i fjell. Grunnvann i fjell opptrer i sprekker, svakhetssoner og hulrom i berggrunnen. I NGUs hydrogeologiske database GRANADA er det registrert over 600 fjellbrønner i Inn-Trøndelag, hvorav flesteparten benyttes til vannforsyning i hus og hytter. Det er av disse en stor del som er registrert som energibrønner basert på borehull i fjell. 250 225 200 175 150 125 100 75 50 25 0 0-50 50-500 500-1000 1000-2000 >2000 Ikke oppgitt Kapasitet (l/time) Figur 1: Vanngiverevne for fjellbrønner i vannområdet Inn-Trøndelag (Kilde: NGUs hydrogeologiske database). Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Asplan Viak AS

Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag 8 2. Grunnvannsforekomster i mindre sand- og grusavsetninger. Dette kan være små breelv/elveavsetninger som står i hydraulisk kontakt med elv eller bekk, grove moreneavsetninger og sand/gruslag i morener, eller mellom morene og fjell. Det er som oftest svært vanskelig å avgrense slike grunnvannsforekomster uten detaljert kartlegging. Innen vannområdet finnes det flere private brønner basert på oppkommer/gravde brønner i slike avsetninger. 3.2 Inndeling Studieområdets kvartærgeologi er tidligere kartlagt, og dekkes av kvartærgeologiske kart i målestokk 1:20 000 og/eller 1: 50 000. Grunnvannsressursene i Nord-Trøndelag er i tillegg kartlagt gjennom GiN-prosjektet utført av NGU. Resultatene er presentert i kart i målestokk 1: 250 000 (Hilmo, Ryghaug og Wesche 1995). Følgende grunnvannsforekomster er registrert i vannområde Inn-Trøndelag: Tabell 1: Grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag inndelt kommunevis (fortsetter neste side). Kommune Forekomstnummer Navn Levanger 126-396-G Levanger 125-910-G Hoklingen 125-822-G Movatnet 125-909-G Markabygda 126-395-G Torsbustaden 126-912-G Okkenhaug Ny Haugabukta Ny Mølnå Ny Burantangen Ny Vuddudalen Ny Hallvardåsen Levanger/Verdal 126-913-G Buran Verdal 127-911-G Tromsdalen 127-553-G Inndalen 127-555-G Vuku 127-865-G Verdalsøra 127-914-G Julnes 127-554-G Helgodalen 127-325-G Sør Vera 127-398-G Nord Vera 127-397-G Vest Vera 128-608-G Dalemark 128-326-G Mevasselva Ny Strådalen Ny Bellingsåa Ny Innsvollen Ny Sandvika Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Asplan Viak AS

Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag 9 Kommune Forekomstnummer Navn Verran 129-823-G Malm Ny Brattreitelva Ny Ressemelva Ny Follafoss Ny Melan Ny Verrabotn 130-858-G Bergmyran (kommunegrensa Verran/Rissa) Steinkjer 128-627-G Skjålågrind 128-624-G 128-819-G 128-687-G 128-585-G 128-625-G 128-918-G 128-917-G 128-919-G 138-629-G 128-368-G Ny Ny Ny Ny Ny Ny Ogndalen Bruem Steinkjer Reinsvatnet Forneselva Svarva Røsegg Vesterdalen Sprova Henning Elverum Eming Sørelva Hatlinghus Mo Sagtangen Snåsa 128-684-G Jørstad 128-923-G Vesterås 128-402-G 128-594-G 128-924-G 128-685-G 128-595-G 128-635-G 128-596-G Brønstadsætra Sandnes Sørbygda Øverbygda Åkmosætra Bruvollelva Korsvollan Leksvik og Mosvik kommuner ligger også innenfor vannområde Inn-Trøndelag, men er ikke oppført i tabell 1 over, som følge av at det ikke er kartlagt forekomster her som oppfyller kravene iht. størrelse på grunnvannsuttak. Vedlegg 3 inneholder referanseliste med kartgrunnlag og informasjon knyttet til grunnvann i Inn-Trøndelag som er oppført i tabell 1. Kartleggingen er gjort ved bruk av kartgrunnlaget, kommunale data og egen kjennskap til grunnvann innen vassdraget. Totalt i vannområdet er det avgrenset 59 grunnvannsforekomster. Av disse er 20 forekomster nye. Alle tidligere registrerte grunnvannsforekomster i vannområdet opprettholdes, men 17 av disse har fått modifiserte yttergrenser. Dette gjelder: 125-910-G Hoklingen, 125-822-G Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Asplan Viak AS

Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag 10 Movatnet, 125-909-G Markabygda, 126-395-G Torsbustaden, 128-635-G Bruvollelva, 129-823-G Malm, 130-858-G Bergmyran, 128-687-G Steinkjer, 128-923-G Vesterås, 128-924-G Sørbygda, 128-585-G Reinsvatnet, 138-629-G Sprova, 128-627-G Skjålågrind, 128-819-G Bruem, 128-917-G Røsegg og 128-624-G Ogndalen. Ny avgrensning er gjort som følge av at avsetningene ligger ugunstig i terrenget i forhold til muligheter for tilstrekkelig mating fra tilgrensende vassdrag, med hensyn på muligheter for grunnvannsuttak. Nye grenser kan også være definert på bakgrunn av varierte arealbruksbelastninger på forekomstene, som gjør det hensiktsmessig å dele opp en forekomst. Det er lagt vekt på en avgrensning av forekomstene slik at de utgjør enheter som ligger i en bestemt avsetning hvor sårbarhet og belastning kan spesifiseres på best mulig måte. Flere nye grunnvannsforekomster er også avgrenset. Dette er forekomstene Haugabukta, Mølnå, Hallvardåsen, Burantangen og Vuddudalen i Levanger kommune, og Strådalen, Bellingsåa, Innsvollen og Sandvika i Verdal kommune. I Verran kommune utgjøres de nye forekomstene av Brattreitelva, Ressemelva, Follafoss, Melan og Verrabotn, mens det i Steinkjer er avgrenset seks nye forekomster (Elverum, Eming, Sørelva, Hatlinghus, Sagtangen, Mo). Alle forekomster innen vannområdet er vist kommunevis i vedlegg 8. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Asplan Viak AS

Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag 11 3.3 Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster Grunnvannsforekomstene er vist i vedlegg 8, og inkluderer tidligere registrerte forekomster, nye forekomster og forekomster som har fått ny avgrensning. For å skille stedsnavn fra navn på grunnvannsforekomster brukes kursiv for forekomstene. 3.3.1 Forekomster i Levanger kommune Grunnvannsforekomstene i Levanger, inkludert tidligere registrerte og nye forekomster er vist i vedlegg 8.1-8.7. I Levanger inngår totalt 12 forekomster, der 7 er registrert tidligere og 5 er nye. Av de eksisterende forekomstene har 4 fått ny avgrensning (Hoklingen, Movatnet, Markabygda, Torsbustaden). Forekomster ved Hoklingen og Movatnet Breelvavsetningen ved Hoklingen (Hoklingen) er en meget godt egnet randavsetning for uttak av større mengder grunnvann, og den benyttes i dag som vannkilde ved Torhaugen vannverk (se tabell 2). Forekomsten har fått ny avgrensning i forhold til tidligere karakteriseringer. Det er tidligere rapportert at forekomsten er aktuell som kilde til den kommunale vannforsyningen i Levanger, da det forventes at den kan bidra med ca. 100 l/s (Hilmo 1991). Mektigheten på magasinet varierer fra ca. 4 til 23 meter med sand og grus inkludert innslag av morenemateriale. Sørlig del er tolket som breelvavsetning, mens resten av forekomsten er antatt å være morenemateriale (Reite og Sørensen 1988). Testpumping fra sandspiss har indikert kapasiteter på 0,5-2,5 l/s i ett av borehullene, men størst kapasitet er målt i et borehull mellom 15-17 meters dyp (2.0-2,8 l/s). Vannkvaliteten er god, men det er målt noe høyt kalsiuminnhold og for høye nitratkonsentrasjoner ved ca. 15 meters dyp. Kalsiumkonsentrasjonene er over anbefalt verdi, og kan skape bruksmessige problemer som følge av hardt vann. I SV-del av Hoklingen finnes det også en avsetning som er potensiell for uttak (Hilmo 1991), men mulighetene for grunnvannsuttak regnes å være begrenset fra morenemateriale. Det kan imidlertid være aktuelt med gravde brønner for mindre uttak fra denne morenen. Elveavsetningene Movatnet og Markabygda har også fått ny avgrensning. Undersøkelser antyder at forekomsten Movatnet vil kunne gi mye vann, men det er påvist høye jernkonsentrasjoner under testpumping her. Det er i tillegg avgrenset 3 nye forekomster rundt innsjøen Movatnet. Disse elveavsetningene/elveviftene er kalt Haugabukta, Mølnå og Burantangen. Det er ikke mulig å si noe sikkert om forekomstenes vanngiverevne eller vannkvalitet, da det ikke er rapportert om hydrogeologiske undersøkelser herfra. Ut i fra geologi og arealbruken i området antas det at vannkvaliteten er god. Nydannelsen til forekomstene rundt Hoklingen og Movatnet foregår i stor grad fra disse innsjøene, samt fra elver/bekker som er i kontakt med forekomstene. Disse vannmagasinene muliggjør større uttak fra forekomstene som har kontaktsone til innsjøene, gitt at vanngiverevnen og mektigheten på avsetningene er tilstrekkelig. Grønningselva er også en viktig kilde til nydannelse for Markabygda. Utover mulig forurensning fra dyrket mark, kan avrenning fra vei og aktivitet i forbindelse med grusuttak være potensielle forurensningskilder for Hoklingen. Høye nitratkonsentrasjoner i ett Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Asplan Viak AS

Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag 12 prøvetatt nivå under testpumping er knyttet til jordbruksavrenning fra gård rett ovenfor et massetak på avsetningen. Det er også etablert løsmassebrønn for uttak til privat vannforsyning her. Hoklingen er et åpent magasin med relativt stor mektighet på umettet sone. Dette gir god rensing av eventuelle forurensninger som infiltreres gjennom overflaten på avsetningen. De øvrige forekomstene må regnes som noe mer sårbare overfor en eventuell forurensning, som følge av begrenset mektighet på umettet sone. Den minst belastede av forekomstene er Haugabukta. Øvrige forekomster rundt og nær Movatnet ligger i tilsigsområder med dyrket mark. Movatnet, Mølnå, Burantangen og Markabygda ligger i tillegg nær vei, der Markabygda også befinner seg i et bebygd område. Det er imidlertid ikke registrert områder med forurenset grunn på forekomstene (Kilde: Klif). Forekomster i sør Andre forekomster potensielle for grunnvannsuttak er Torsbustaden. Det er i dag etablert grunnvannsuttak fra forekomsten. Torsbustaden er delt inn i to uavhengige grunnvannsforekomster, og den nye forekomsten er kalt Hallvardåsen. Begge forekomster er elv-breelvavsetninger, der Tvåråsjøen og bekker i området er viktige kilder til nydannelse for Torsbustaden. For Hallvardåsen bidrar bekker i liene mot nord og sør til matingen av magasinet. Hydrogeologiske undersøkelser på Torsbustaden har indikert gode forhold for grunnvannsuttak fra deler av avsetningen ved hhv. Torsbustaden og Granheim. Sonderboringer på østre del av avsetningen i Torsbustaden viste god vanngiverevne (opp mot 2,5 l/s) og god vannkvalitet (Hilmo 1991). Massene består av grus til finsand, der høyt finstoffinnhold imidlertid kan begrense uttaksmulighetene noe. Vannkvalitetsmessig er grunnvannet godt, men ph-verdien er noe lav og det er påvist høye manganverdiene i ett av borehullene. Ved Granheim er det registrert 8-23 meter med sand og grus over finsand, silt og leire. Vanngjennomgangen er oppgitt som god til ca. 10 meter, og vannkvaliteten forventes å være god. Til vannforsyning kan sandspiss være best egnet for grunnvannsuttak herfra. Mulig forurensningskilde er representert ved eventuell lekkasje av oljeprodukter fra kjøretøy i grustaket, aktivitet i skibakke og skytebane, samt infiltrasjon av avløpsvann på strekningen Halsan-Torsbustad (Kilde: NGU 1991). Hallvardåsen er derimot mindre belastet. Begge kan være sårbare overfor en eventuell forurensning, som følge av liten mektighet på umettet sone. Det er også avgrenset 1 ny grunnvannsforekomst i Vuddudalen (Vuddudalen). Dette er en elveavsetning, der nydannelsen er avhengig av elva Vulu som renner gjennom Vuddudalen og videre ut i Trondheimsfjorden. Forekomsten ligger imidlertid helt inntil E6. Potensialet anses som lite i sammenheng med vannforsyning, som følge av stor belastning fra trafikk/vei. Campingplass er også lokalisert oppstrøms området. Uttak fra forekomsten kan nær fjorden gi inntrengning av saltvann. Det er ikke utført hydrogeologiske undersøkelser på denne avsetningen. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Asplan Viak AS

Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag 13 Forekomster i nord-nordvest Andre forekomster potensielle for grunnvannsuttak er Buran, Levanger og Okkenhaug, der førstnevnte ligger på kommunegrensa til Verdal. Levanger utgjør en elveavsetning, mens de øvrige forekomstene er kartlagt som elvbreelvavsetninger. Levangselva drenerer over forekomsten før den munner ut i fjorden i vest, og er følgelig en viktig kilde til nydannelse i tillegg til nedbørsinfiltrasjon. Det er ikke registrert at det er utført hydrogeologiske undersøkelser her, slik at det ikke kan sies noe sikkert om kvalitet og kapasitet. Innenfor forekomsten Okkenhaug er det påvist en kildehorisont fra Reistad til ca. 3 km sørøst for Okkenhaug. Vannkvaliteten på dette grunnvannet er god og kapasiteten på horisonten er i området 5-10 l/s. Det er også gjort sonderboringer langs Åsaelva og på elvesletta (øst for kraftstasjonen), der det er påvist hhv. opp mot 7 meter med sand og grus over leire/silt og en større grunnvannsressurs av ca. 15 meter med sand og grus over fjell, stedvis hardt pakket. Grunnvannsmagasinet har en antatt kapasitet på min. 10 l/s. Bortsett fra høye jernkonsentrasjoner rapporteres vannkvaliteten som god i avsetningen ved Åsaelva og på elvesletta, men det ble påvist noe høye kalsiumverdier på sletta (NGU). Okkenhaug nydannes i stor grad fra sideelvene til Levangselva, Åsaelva og Tomtvasselva. Buran ligger i elv-breelvavsetninger nær kommunegrensa til Verdal. Nydannelsen foregår i stor grad fra sideelvene til Levangselva, Åsaelva og Tomtvasselva. Borehullsprofil fra nedsetting av 5/4 rørbrønn på elvesletta nord for Skogmyra indikerer egnede masser av sand/grus til ca. 9,5 meter. Oppe på breelvavsetningen er det registrert to kildeutslag med god vannkvalitet og samlet kan disse kildene dekke områdets vannbehov (NGU). Innenfor yttergrensene til Levanger er det foruten tettbebyggelse registrert vei, dyrket mark og forurenset grunn. Ved Okkenhaug ved Munkeby finnes det en avfallsfylling (Klif). Liten mektighet på umettet sone gjør forekomstene sårbare overfor en eventuell forurensning. Dyrket mark, vei, spredt bebyggelse og 3 grustak preger området ved Buran. Grusuttak kan komme i konflikt med et grunnvannsuttak, og i spredt bebyggelse kan det være en risiko for forurensing fra spredt avløp. Vurdering av risiko for forekomstene i Levanger Ut i fra eksisterende data på potensielle forurensningskilder og arealbruksbelastninger, samt kunnskap om forekomstenes sårbarhet tilegnes forekomstene fra liten risiko til høy risiko for ikke å oppnå god status. Hoklingen, Movatnet, Markabygda, Okkenhaug, Mølnå, Burantangen, Hallvardåsen, og Haugabukta kommer i klassen liten risiko, mens Torsbustaden og Buran får mulig risiko. Forekomstene Levanger og Vuddudalen får høy risiko for ikke å oppnå god kvalitativ og kvantitativ status som følge av relativt stor belastning. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Asplan Viak AS

Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag 14 3.3.2 Forekomster i Verdal kommune Grunnvannsforekomstene i Verdal, inkludert tidligere registrerte og nye, er presentert i vedlegg 8.7-8.16. Totalt inngår 15 forekomster, der 11 er registrert tidligere og 4 er nye. Av de eksisterende forekomstene har kun 1 fått ny avgrensning (Vuku). Forekomster i nord Undersøkelser er gjort i vestlige del av Tjelderdalen fra Aspåstjønna i retning Leksdalsvatnet. Denne strekningen omfatter forekomsten Dalemark, som ligger i elv-breelvavsetninger. Ved elveavsetningene på Dalemarksletta og breelvavsetningen (israndavsetningen) ved Aspåstjønna viser hhv. geofysiske undersøkelser fra 50 til 20-30 meter egnede masser og sonderboringer sand/grus til 15-20 meter. Best forhold for grunnvannsuttak ble funnet ved utløpet til Aspåsbekken, mens man på Dalemarksletta finner de beste forholdene for uttak midt på sletta. Hydraulisk konduktivitet er beregnet til >1 10-3 m/s i enkelte borehull. Det ble videre konkludert med at det er muligheter for uttak av 3-5 l/s med grunnvann fra forekomstene. På begge lokaliteter kan det imidlertid bli problemer med jern/mangan. Vannanalysene viser utover dette at grunnvannet er av god kjemisk og bakteriologisk kvalitet (NGU). Viktige kilder til nydannelse er Leksdalsvatnet, elver og bekker, samt nedbørsinfiltrasjon. Ved elv-breelvavsetningen Mevasselva er det ikke utført hydrogeologiske undersøkelser, og det blir derfor vanskelig å si noe sikkert om kapasitet og kvalitet. Ut i fra en vurdering av nydannelsen som i hovedsak vil skje ved elveinfiltrasjon fra Lundselva, er det mulig med mindre uttak fra forekomsten. Dette vil avhenge av kontaktsonen med elva, samt mektighet og mektigheten på egnede løsmasser. Ellers er det kartlagt mye myr i nedslagsfeltet øst for forekomsten, som kan virke inn på grunnvannskvaliteten. Det er heller ikke registrert at det er gjort undersøkelser på forekomstene Julnes eller Helgodalen. Forekomstene ligger i elvbreelvavsetninger. Alle står i kontakt med vassdrag, som er viktige bidrag til grunnvannsnydannelsen. Det er ikke mulig å si noe mer om egnethet som drikkevann før det er gjort undersøkelser i områdene. Ellers vil vurderingen av Mevasselvas egnethet, mht. mektigheter og løsmassetyper, være gjeldende også for disse forekomstene. Dalemark kan være preget av jordbruksavrenning, da det er målt noe forhøyede nitratkonsentrasjoner i grunnvann fra sletta. Ellers er vei og grusuttak registrert som belastninger i dette området. Ved Mevasselva, Julnes og Helgodalen er det registrert kun dyrket mark og vei. I områder med spredt bebyggelse kan man ikke utelukke avløpsvann som mulig kilde til forurensning. Forekomster i vest På forekomsten Verdalsøra er det foretatt boringer av Asplan Viak (2008) i forbindelse med energiuttak fra løsmasser ved TINE Midt-Norges anlegg i Verdal. Profilene viser 5-10 meter med sandige masser, og grunnvannsnivå ved 3,5-4 meter. Kapasiteten på tidligere benyttede 4 -brønner ved anlegget er oppgitt til 4,2 l/s. Undersøkelsen dokumenterte også at grunnvannet har for høye jern/manganverdier, spesielt i dypet. Temperaturen på grunnvannet ble målt til 7-8 C. Undersøkelser gjort i forbindelser med GiN-prosjektet (NGU) har vist at det ved Garnes innenfor forekomst Inndalen finnes egnede løsmasser i elveslettene. Her kan det være gode Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Asplan Viak AS

Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag 15 forhold for uttak, særlig hvis infiltrasjonen er god i kontaktsonen mot elva. Prøver av grunnvannet fra gravd brønn har vist noe surt vann (ph 5,9), men ellers er vannkvaliteten oppgitt som god. Langs elva Inna viser boreprofil på elveslettene 2-6 meter sand og grus over leire. Mulighetene for større uttak er tilstede dersom kontaktsonen mot Inna er god. Det er vanskelig å si noe mer om kapasitet og kvalitet, da det ikke finnes data på dette fra området. Ut i fra liten mektighet på forekomsten kan grunnvannsuttak baseres på gravde brønner, eventuelt ved bruk av drensgrøfter. Forekomsten Vuku ligger i en elv-breelvavsetning Det er gjort undersøkelser på strekningen Ulvilla-Bjørstadhøgd. På elveslettene ved Ulvilla viser boreprofil sand og grus over leire, med mektighet på sandlag mellom 1-4 meter. Begrenset mektighet gjør forekomsten kun egnet for mindre uttak. Vannkvaliteten er imidlertid god. Det er dokumentert gode forhold for grunnvannsuttak også i området nedenfor Holmlia. Ved Bjørnmelen og Sørlia på motsatt side av elva Helgåa begrenses også muligheten for større uttak da mektigheten på egnede masser kun er 1-2 meter.(ngu). Viktig kilde til nydannelse for Vuku er infiltrasjon av elvevann, men også nedbørsinfiltrasjon på elveslettene og bidrag fra mindre bekker. Det er ikke registrert at det er gjort undersøkelser på forekomsten Tromsdalen, som ligger i elv-breelvavsetninger. Det er ikke mulig å si noe mer om egnethet som drikkevann før det er gjort undersøkelser her. Kontakten med vassdrag er et viktig bidrag til grunnvannsnydannelsen her. Ved Inndalen er det dyrket mark og vei, mens det ved Vuku på strekningen Ulvilla- Bjørstadhøgd er det registrert private vannverk. På disse forekomstene er det også lokalisert campingplasser. Vei, dyrket mark og grusuttak er registrert som belastninger ved Tromsdalen. Forekomsten Verdalsøra er en av de mest belastede i Verdal, på grunn av tettbebyggelse på forekomsten, noe dyrket mark i utkanten av forekomsten, camping og som følge av forurenset grunn ved flere lokaliteter innefor forekomstens yttergrenser (Klif). I området innenfor forekomstene med spredt bebyggelse kan man ikke utelukke forurensning fra spredt avløp. Forekomster mot riksgrensa i øst Videre østover i Inndalen finner man tre av de nye avgrensede forekomstene i Verdal: Innsvollen, Sandvika og Bellingsåa. Det finnes ikke data fra hydrogeologiske undersøkelse fra Innsvollen og Bellingsåa, men ved Sandvika er det gjort en boring til ca. 12 meters dyp i forbindelse med privat vannforsyning (Granada, NGU). Denne forekomsten står i kontakt med Innsvatnet og mates også fra elva Vergåa. De øvrige forekomstene nydannes via elveinfiltrasjon fra Bellingsåa, og Innsvollen i tillegg fra Innsvatnet. Rundt Veresvatnet finner man de tre forekomstene Nord-, Sør- og Vest Vera. Forekomstene ligger i elv- og breelvmateriale. Det er også kartlagt en forekomst i elveavsetning ved Vassdalsvika, men denne er såpass marginal at den ikke er tatt med videre i karakteriseringen. Om lag 2 km lenger øst ligger en fjerde forekomst, Strådalen, inn mot riksgrensa. Det er ikke registrert at det er utført hydrogeologiske undersøkelser her. For disse forekomstene er det vanskelig å si noe sikkert om egnethet, da forekomstene ikke er undersøkt mht. kapasitet og kvalitet. Forekomstene rundt Veresvatnet er relativt lite belastet, men man finner vei og dyrket mark i nærhet til alle forekomstene. Innsvatnet og Bellingsåa er lite belastet, mens vei, dyrket mark Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Asplan Viak AS

Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag 16 og (fritids)bebyggelse er mulige forurensningskilder ved Sandvika. I området med spredt bebyggelse kan man ikke utelukke forurensning fra spredt avløp. Vurdering av risiko for forekomstene i Verdal En vurdering av mulige forurensningskilder og areabruk sammen med forekomstenes sårbarhet som åpne grunnvannsmagasin gjør at forekomstene Verdalsøra får høy risiko for ikke å oppnå god kvalitativ og kvantitativ status, mens forekomstene Dalemark, Vuku, Inndalen og Tromsdalen tilegnes mulig risiko. De øvrige forekomstene i Verdal får ingen risiko. 3.3.3 Forekomster i Verran kommune Grunnvannsforekomstene i Verran er vist i vedlegg 8.17-8.20. Forekomstene befinner seg under marin grense i området eller er bygd opp til like over marin grense, og en stor andel står i direkte kontakt med Trondheimsfjorden. Totalt er det avgrenset 7 forekomster i kommunen, der kun 2 er karakterisert fra tidligere (Malm). Bergmyran befinner seg på kommunegrensa til Rissa. Grunnvannsforekomsten Malm opprettholdes, men er nå delt i forekomstene Malm og Brattreitelva basert på varierende arealbruksbelastninger oppstrøms Malm sentrum sammenlignet med de sentrumsnære områdene. Det er også avgrenset en ny forekomst i elveavsetninger nord for Malm, som står i kontakt med Ressemelva (Ressemelva). I tillegg er det avgrenset nye grunnvannsforekomster i elveavsetninger ved Follafoss (Follafoss), Verrabotn (Verrabotn) og Melan (Melan). Forekomster ved indre Trondheimsfjorden-Hjellbotn Gjennom undersøkelser ifm. GiN-prosjektet (NGU) har sonderboringer på elvedeltaet i Malm vist at det er potensiale for et grunnvannsuttak herfra. Det er kartlagt ca. 20 meter sortert sand og grus ut mot sjøen (Kummeneje 1987). Senere undersøkelser av NGU har påvist sand og grus med god vanngjennomgang til ca. 15 meter, og kapasiteter i de prøvepumpede nivåene på 0,8-2,0 l/s. Grunnvannet er ellers svakt surt, har noe forhøyede verdier av kalsium, samt jern/mangan i de dypeste nivåene. Utover dette regnes vannkvaliteten som god. Det ble ikke registrert saltvann i prøvene under prøvepumpingen. Forekomsten mates av Brattreitelva, sidelever/bekker og gjennom nedbørsinfiltrasjon via overflaten. Basert på nydannelsen som skjer fra elva, regnes magasinet å kunne bidra med større vannmengder. Infiltrasjonsmagasinet i elveslettene ved Brattreitelvas nedre løp består av 2-3 meter grove masser over leire og er avgrenset som en egen forekomst, Brattreitelva. Forekomsten Ressemelva har vist opptil 3 meter grove masser over leire ved Ressemelvas nedre løp (NGU). Liten mektighet på egnede masser begrenser mulighetene for et større grunnvannsuttak fra disse forekomstene, og de er derfor trolig kun egnet for mindre grunnvannsuttak. Nydannelsen til forekomstene betinges av elve- og nedbørsinfiltrasjon. Innenfor forekomsten Brattreitelva, ved Brattreitelvas nedre løp, finner man forurensningskilder som kirkegård og avfallsfylling. Langs elvas løp finner man også dyrket Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Asplan Viak AS

Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag 17 mark. Forekomsten Malm er delvis nedbygd (Malm sentrum), og preges ellers av trafikk og dyrket mark. Forekomsten benyttes også som vannkilde ved Malm vannverk (se tabell 2). Infiltrasjonsmagasinene kan være sårbare overfor forurensning med tanke på mulighet for infiltrasjon av forurenset elvevann. Det er registrert (tidligere) gruvevirksomhet ved Aunkammen, som kan ha avrenning mot Brattreitelva. Forekomter ved Trondheimsfjorden-Beistadfjorden Forsyning fra løsmasser er også mulig fra forekomst i elvedeltaet/vifta i Follafoss sentrum (Follafoss), der opp til 22 meter med sand og grus over morene er registrert i borehull på elvevifta (Kummeneje 1987, Hilmo og Storrø 1991). Undersøkelser av NGU har vist at mektigheten og mektigheten på sorterte masser er økende utover på deltaet. Her kan imidlertid saltvannsinntrengning være et problem for vannkvaliteten, da det ble målt høye kloridverdier ved 7 meters dyp. Vannkvaliteten for øvrig forventes å være god. Nydannelsen skjer i stor grad fra Follaelva. Ved Follafoss sentrum er det mulige forurensningskilder identifisert som kirkegård, men også tettbebyggelse, trafikk og industri er mulige trusler. Forekomster innenfor Verrasundet I Rautingdalen ved Melan er det mulig med grunnvannsuttak på vestsida av elva ca. 50-100 m fra fjorden (NGU). Den kartlagte forekomsten i elvevifta Melan har et blokkrikt topplag med relativt dårlig sortert sand/grus. Dyp til grunnvannsnivået ble registrert som stort og magasinet har en lite tilgjengelig adkomst. Elvesletta ved Vollset på østsiden av elva består av sand og grus over blokkrikt topplag. Det har blitt konkludert med at denne lokaliteten kan tenkes benyttet i en lokal vannforsyning (NGU). På strekningen Verrastranda-Skjelstad dominerer morene, men enkelte partier kan finnes med sortert materiale for lokal vannforsyning. Løsmassene ved Vada er preget av morene, og her er trolig små muligheter for større grunnvannsuttak. Nedre del av Verrabotn forsynes fra grunnvannsbrønn i løsmasser (Finstadaunet), og her det påvist ca. 20 meter sand og grus (elveavsetning) over morene (Rueslåtten og Moseid 1982). Det er avgrenset en ny avsetning her, Verrabotn. Grunnvannsuttak fra rørbrønner (6 ) er registrert med en kapasitet på ca. 3,3 l/s, og grunnvannet antas å være av god kvalitet (NGU). Nydannelsen skjer i hovedsak fra elveinfiltrasjon. Ved Melan kan et grunnvannsuttak komme i konflikt med uttak av grus fra to massetak på avsetningen. NGUs Grus- og pukkdatabase oppgir riktignok at driften er nedlagt. Verrabotn ligger i et område med vei, dyrket mark og spredt bebyggelse. Man kan ikke utelukke forurensning fra spredt avløp. Forekomst på kommunegrensa Verran-Rissa Lenger opp i dalen og på kommunegrensa mellom Verran og Rissa finner man grunnvannsforekomsten Bergmyran (forekomstnr.: 130-858-G). Denne forekomsten er også karakterisert og vurdert i egen rapport for grunnvannsforekomster i Rissa for Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (Asplan Viak-rapport, 2011). Forekomsten ligger i breelvavsetninger avsatt under Yngre Dryas, og er dannet fra utspylte løsmasser foran brekanten. Avsetningen er bygd opp til like over marin grense. Regnes som Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Asplan Viak AS

Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag 18 meget godt egnet for større grunnvannsuttak. Det er i dag etablert 2-3 brønner for lokal vannforsyning fra forekomsten. Undersøkelser gjort der Sørelva renner ut på avsetningen har dokumentert god vannkvalitet. Grunnvannet er svakt surt (ph 6-7) med lite innhold av løste ioner. Egnede masser er påvist til 15-20 meters dyp. Snitt i massetak viser at det er avsatt minst 30 m sand og grus, men det meste av disse sand- og grusmassene ligger drenert. Det er også gjort registreringer av flere kildeutslag i overgangen mellom sand/grus og finkornige marine avsetninger andre steder på forekomsten, særlig ut mot bekkeravinene mot sørvest. Vannet i kildene stammer fra infiltrert vann fra Sørelva, fra andre bekker som renner ut på avsetningen, og fra infiltrasjon av nedbør. Antatt kapasitet for disse er samlet 100 l/s, og vannkvaliteten er god også fra disse kildene. Det svært lavt innhold av jern og mangan. I forbindelse med NGUs kartlegging av grunnvannsforekomster i Rissa kommune ble det vurdert grunnvannsforsyning fra denne forekomsten til Rissa vannverk og Skaudalen. Samlet kapasitet til disse kildene ble anslått til over 100 l/s, noe som er mer enn tilstrekkelig til å forsyne et større vannverk. På grunn av høye kostnader til ledningsanlegg ble det likevel konkludert med at denne grunnvannsforekomsten ikke er aktuell som vannkilde til Rissa vannverk. Vurdering av risiko for forekomstene i Verran Forekomsten Follafoss regnes som sårbar ovenfor forurensning basert på at forekomstene ligger i elveavsetning med tynn umettet sone, og tilegnes derfor høy risiko, ut i fra en vurdering av mulige forurensningskilder knyttet til arealbruksbelastninger. Malm får mulig risiko for ikke å oppnå god status. For Bergmyran, Brattreitelva, Ressemelva og Verrabotn settes risikoen for ikke å oppnå god status til liten risiko, da belastningen på disse forekomstene er betraktelig mindre. 3.3.4 Forekomster i Steinkjer kommune Grunnvannsforekomstene i Steinkjer, inkludert tidligere registrerte og nye, er vist i vedlegg 8.21-8.29. Totalt er 17 grunnvannsforekomster karakterisert. Av disse har 7 fått ny avgrensning og 6 er nye. Forekomstene befinner seg under-, nær opp til- og over marin grense i området. Alle tidligere registrerte forekomster opprettholdes, men mange har fått ny avgrensning. Forekomstene Henning, Vesterdalen, Forneselva og Svarva er uendrede i forhold til tidligere avgrensning, mens Ogndalen, Bruem, Skjålågrind og Sprova er utvidet. Reinsvatnet har fått redusert sin utstrekning, og Steinkjer er delt inn i to forekomster (Steinkjer og Elverum) med hensyn til forskjeller i arealbruksbelastning. Under marin grense i Steinkjer kommune kan man finne forekomster i israndavsetninger, men med varierende mengder morene i veksling med sand/grus. Undersøkelser har imidlertid vist at disse israndavsetningene har redusert vanngiverevne som følge av at de ofte er tette, og potensialet for uttak anses dermed som begrenset (bl.a. av NGU). Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Asplan Viak AS

Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag 19 Forekomster i sørlig- og midtre del av kommunen Ved Steinkjer er det kartlagt en forekomst med samme navn. Forekomten står i kontakt med Trondheimsfjorden og ligger i elv-breelvavsetninger. Steinkjer er delt inn i to forekomster (Steinkjer og Elverum) med hensyn til forskjeller i arealbruksbelastning. Forekomsten Elverum ligger i elveavsetninger oppstrøms Steinkjer. Nydannelsen betinges av elveinfiltrasjon fra elva Ogna (Steinkjerelva), som renner videre gjennom Steinkjer og ut i fjorden. Steinkjer får også et bidrag fra Byaelva som har utløp fra Reinsvatnet. Det er vanskelig å si noe sikkert om vannkvalitet og kapasitet på forekomstene, da det ikke er gjort hydrogeologiske undersøkelser her. Deler av Bruem utgjør en randås mellom Bruem og Stakstad. Massetak her viser skrålag, og analyser av vannprøver har dokumentert at grunnvannet, foruten noe forhøyede verdier av kalsium, er av god kjemisk kvalitet. Kildeutslag nedenfor Strukstad benyttes til lokal vannforsyning (NGU). Noe forhøyet nitratinnhold skyldes sannsynligvis avrenning fra dyrket mark og husdyr. Forekomsten Ogndalen ligger i elv-breelvavsetninger og er forlenget oppover langs elva Ogna, som følge av at det er registrert sand/grus fra 13,5-23,5 meter under leire i borehull like oppstrøms utenfor eksisterende avgrensning (Bogen). Viktig kilde til nydannelse er elveinfiltrasjon og nedbørsinfiltrasjon på elveslettene. Ved Hyllbrua sørøst for Ogndalen er det også gjort undersøkelser, men her er det ikke egnede forhold for nedsetting av rørbrønner som følge av liten mektighet på mettet sone. Analyse av vannprøver fra kildeutslag i området viser at vannkvaliteten er god, men ph og alkalitet er noe lavt. Grunnvannsuttak herfra kan være mulig ved å samle vann fra utslagene med drensgrøfter. Henning ligger i en elv-breelvavsetning, der små elver og bekker er viktigste kilder til nydannelse. Det er ikke utført hydrogeologiske undersøkelser her. Det kan være fare for at deler av forekomsten ligger drenert, som en følge av at store deler av forekomsten ikke står i kontakt med større vassdrag. Forekomsten Skjålagrind ligger i elv-breelvavsetninger, og er utvidet mot sørvest. En Ø2 - brønn ved Reipa er kapasitetstestet og har en kapasitet på ca. 8 l/s. Dette er mer enn vannbehovet i området. Et kildeutslag i nærheten har en kapasitet på ca. 9 l/s. Vannprøver fra brønn og kilde har dokumentert god vannkvalitet, men kildevannet har noe lav ph og alkalitet. Registrerte sonderboringer i området viser imidlertid liten mektighet på egnede masser, og siltig sand kan inntreffe fra 3,5 meter (NGU). Grunnvann fra forekomsten forsyner i dag Øvre Ogndal vannverk. Mellom Fossemvatnet og Reinsvatnet har massene vist for lav hydraulisk ledningsevne til uttak, der man finner forekomster i elveavsetninger med liten mektighet (NGU). Forekomsten Reinsvatnet ligger i en breelvavsetning som mates fra begge innsjøene, samt bekker. Det er ikke gjort hydrogeologiske undersøkelser her. Deler av forekomsten ser ut til å ligge for høyt i terrenget, slik at massene trolig ligger drenert. Forneselva ligger i elveavsetninger, der elveinfiltrasjon er viktig for nydannelsen. Her er det heller ikke utført undersøkelser, men det kan være mulig med uttak fra elveslettene gitt at mektighet og vanngjennomgang på vannmettede masser er tiltrekkelig. Utover dette er det vanskelig å si noe mer om vannkvalitet og kapasitet på forekomsten. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Asplan Viak AS

Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag 20 Ved Røsegg og Jådåren er det trolig gode muligheter for grunnvannsuttak til lokal vannforsyning. Røsegg er et relativt stort grunnvannsmagasin i en randavsetning, og massetak viser sand og grus med morenepreg. Her kan det være muligheter for store uttak. Vannkvaliteten er god, bortsett fra noe høyt kalsiuminnhold, samt klorid og natrium i noen prøver tatt i masser nær leire. På enkelte lokaliteter er det også målt forhøyede jern/manganverdier. Ut i fra prøvepumping er det antydet en kapasitet på ca. 5 l/s (NGU). Ved Svarva er det muligheter for grunnvannsuttak nord for betongvarefabrikk, da det er minst konflikt med arealbruk her. Sonderboringer har avdekket over 28 meter med sand/grus, og testpumping har gitt mellom 0,5-2,0 l/s. Forekomsten er oppgitt å være delvis selvmatende. Grunnvannet har noe høye kalsiumkonsentrasjoner, men vannkvaliteten er ellers god (NGU). I området ved Røsegg kan grunnvannsuttak komme i konflikt med masseuttak og bebyggelse ved Følling. Området preges også av dyrket mark. Belastninger på forekomstene mellom Fossemvatnet og Reinsvatnet knytter seg til forurensning i stor grad fra landbruket med gjødsling, sprøyting og punktutslipp (NGU). Ved Bruem er dyrket mark og husdyr mulige forurensningskilder. Steinkjer er trolig den mest belastede forekomsten i denne delen av vannområdet, med belastninger som veier/veinett og tettbebyggelse, samt fare for forurenset grunn som følge av industri i Steinkjer. Dyrket mark finner man i utkanten av forekomsten, der forekomsten Elverum befinner seg. Området ved Svarva er også belastet med dyrket mark, bebyggelse og industri. Her ligger det også en nedlagt avfallsfylling mellom grusavsetningen og leire like vest for betongfabrikk og massetaket. Forekomstene Røsegg, Skjålagrind, Ogndalen og Henning er preget av belastninger som vei og dyrket mark. Ved Skjålågrind og Henning er det også registrert grusuttak, som kan komme i konflikt med et grunnvannsuttak hvis det pågår drift her i dag. Fra forekomsten Ogndalen er det i tillegg etablert et grunnvannsanlegg. De minst belastede forekomstene er Elverum, Hatlinghus, Eming og Sørelva. Arealbruk som kan komme i konflikt med et grunnvannsuttak fra disse forekomstene er knyttet til dyrket mark og vei. Forekomster som står i kontakt med vassdrag kan trues av infiltrasjon av forurenset vann fra elv/innsjø. I spredt bebyggelse kan forurensning fra lokal avløpsløsninger også være en mulig trussel for vannkvaliteten. Forekomster i nord Sprova er utvidet slik at elv- og breelvavsetningen mot sørøst også er inkludert. Gjennom GiN-prosjektet (NGU) har det blitt dokumentert betydelige mektigheter av sand og grus i randås fra Skeidsmoen til Vånåbu. Prøver av grunnvannet indikerte god vannkvalitet, men noe høye konsentrasjoner av kalsium og mangan i enkelte borehull. Sonderboring av Asplan Viak (1984) viste 12 m med silt over morene. Senere undersøkelser med seismikk avdekket 7-15 meter tørr sand/grus over vannmettet og morenepreget sand og grus (Tønnesen, 1989). Drenerte masser er påvist ved Holte. Testpumpinger ga 0,5-0,7 l/s fra ett av borehullene. Avsetningen kan være egnet til lokal vannforsyning. Nedbørsinfiltrasjon og mating fra mindre bekker er hovedkilder til nydannelse. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Asplan Viak AS

Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag 21 Vesterdalen og Sørelva utgjør henholdsvis forekomster i breelvavsetning og elvbreelvavsetninger. Det er ikke gjort hydrogeologiske undersøkelser på forekomstene, men det kan være mulig med uttak til lokal vannforsyning. Sørelva står i kontakt med Skogvatnet og elv, mens Vesterdalen er avhengig av tilsig fra dalsider, nedbørsinfiltrasjon og infiltrasjon fra bekker i området. Det trengs mer data på kapasitet og kvalitet for å gjøre sikre vurderinger av egnethet for grunnvannsuttak. Ved Mo er det også avgrenset en ny forekomst i elv- og breelvavsetninger som er avgrenset mellom forekomstene Hatlinghus og Vesterdalen, kalt Mo. Ut i fra beliggenhet i terrenget og grunnvannsnydannelse er dette en forekomst for lokal vannforsyning. Innenfor Hatlinghus er det ved Jønnem påvist egnede masser i elvevifta fra Brennbekken, men det er trolig liten mektighet på egnede masser (NGU). Forekomsten er kartlagt som en elv-breelvavsetning. I tillegg til bekken, mates forekomsten av Moldelva. Det er utover dette ikke registrert undersøkelser her som gjør det mulig å si noe sikkert om egnethet for grunnvannsuttak. Det er ikke registrert forurensningskilder ved Sprova (NGU), men det tas ut masser fra forekomsten. Et grusuttak kan komme i konflikt med et grunnvannsuttak. De minst belastede forekomstene er Hatlinghus, Mo, Eming og Sørelva. Arealbruk som kan komme i konflikt med et grunnvannsuttak i forbindelse med disse forekomstene er knyttet til dyrket mark og vei. I spredt bebyggelse kan imidlertid forurensning fra lokale avløpsløsninger også være en mulig trussel for vannkvaliteten. Forekomster ved Snåsavatnet Det er avgrenset en ny forekomst i breelvavsetninger ved Eming. Undersøkelser viser opp til 10 meter med sand og grus sør på forekomsten. Det er også registrert kildeutslag ved Eming. Undersøkelser langs Semselva innenfor Eming viser at grunnvannet har noe høye verdier av mangan og kalsium. Her er det etablert vannverk basert på en brønn, men det er muligheter for etablering av flere brønner (NGU). Nord for Forneselva og ut mot Snåsavatnet er det mellom Stod-Kvam flere avsetninger med kontaktsone til Snåsavatnet. Forekomsten Sagtangen finner man i breelvavsetninger. Det er ikke mulig å si noe sikkert om kapasitet og kvaliteten på grunnvannet, som følge av at det ikke er gjort undersøkelser her. Magasinet står i kontakt med Snåsavatnet, og ut i fra nydannelse kan det være muligheter for større uttak herfra. Eming og Sagtangen er relativt lite belastede forekomster, der dyrket mark og vei er eneste registrerte belastninger. Generelt gjelder det at forekomster som står i kontakt med vassdrag kan trues av infiltrasjon av forurenset vann fra elv/innsjø. I spredt bebyggelse kan forurensning fra lokal avløpsløsninger også være en mulig trussel for vannkvaliteten. Vurdering av risiko for forekomstene i Steinkjer I Steinkjer er det kun forekomsten Steinkjer som får høy risiko for ikke å oppnå god kvalitativ og kvantitativ status. Dette skyldes liten grad av naturlig beskyttelse i magasinet og belastninger fra arealbruk i nedslagsfeltet og på forekomsten. Flere forekomster kommer i klassen mulig risiko, og disse er: Bruem, Reinsvatnet, Forneselva, Henning, Svarva og Sprova. Forekomstene Hatlinghus, Mo, Sagtangen, Eming, Vesterdalen, Sprova, Skjålågrind, Elverum, Ogndalen, og Sørelva får ingen risiko. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Asplan Viak AS

Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag 22 3.3.5 Forekomster i Snåsa kommune Grunnvannsforekomstene i Snåsa, inkludert tidligere registrerte og nye, finnes i vedlegg 8.29-8.34. Forekomstene ligger alle under eller nært opptil marin grense i området. Totalt er 10 grunnvannsforekomster karakterisert og av disse har 3 fått ny avgrensning. Hydrogeologiske undersøkelser er utført på flere av grunnvannsforekomstene i Snåsa ifm. NGUs GiN-prosjekt og oppfølging av dette. I tillegg har Asplan Viak også undersøkt flere av forekomstene. Forekomster i nord Korsvollan er en forekomst i en elv-breelvavsetning ca. 4 km nord for Snåsavatnet. Sonderboring og nedsetting av sandspiss ble gjort av NGU like ved nedlagt grustak. Det ble påvist grus og sand til ca. 14 meter og grove masser av blokk, stein og grus/sand til ca. 16,5 meter, deretter morene til 23,5 meter. Analyser av grunnvannet viste at vannkvaliteten er god, men grunnvannet er svakt surt og har noe forhøyede mangankonsentrasjoner ved dypet. Undersøkelser av Asplan Viak i 2009 på østsiden av E6, viste egnede masser til ca. 19 meter og god kvalitet på grunnvannet, foruten noe høye manganverdier i dypet av magasinet. Størrelsen på avsetningen og kontakten med elver/bekker gjør dette til en forekomst egnet for grunnvannsuttak. Asplan Viak gjennomførte også i 2010 boringer og testpumping øst for E6, der grunnvannet har god kvalitet foruten noe høye konsentrasjoner av jern/mangan dypere enn ca. 16,5 meter. Her finner man et par meter med steinig topplag over grus/sand til morene fra ca. 19 meter. Best mulighet for uttak av grunnvann regnes å være SØ for Korsvollan gård med kapasiteter på ca. 4 l/s med 5/4 sandspiss. Forekomster ved Snåsavatnet Forekomsten Bruvollelva ligger i et elvedelta som munner ut i nordlige del av Snåsavatnet, og grunnvann tas i dag ut til forsyning av Snåsa vannverk. Stor gradient på Bruvollelva har gjort det mulig med avsetning av en relativt mektig lagpakke med sand og grus her. Elva og Snåsavatnet er viktige bidrag til nydannelsen til forekomsten, og forutsatt god vanngiverevne på massene er det mulig å ta ut betydelige vannmengder herfra. Profilene fra deltaet viser sand og grus til hhv. 25,5, 26 og 11 meter. Det ble også påvist sand/finsandlag med organisk materiale mellom 14-19 meter i det første borehullet. Kapasitetsmålinger i de to mektigste profilene ga hhv. 0,3-3 l/s, 0,1-3,7 l/s. Vannkvalitetsmessig er grunnvannet svakt surt, og det er målt forhøyede jernkonsentrasjoner i enkelte nivåer. Enkelte prøver har for høye verdier av jern, mangan og kalsium (NGU). På østsiden av Snåsavatnet finner man forekomsten Sandnes i elveavsetninger. Selve Sandnestangen utgjør et elvedelta i Snåsavatnet. Undersøkelser her har vist 20 meter med sand, men vanngiverevnen ble anslått å være liten (Hilmo og Storrø 1992). Ytterligere boringer i området har påvist 15-22 meter sand med finsand over silt/leire. Testpumping av sandspiss ga opp i mot 4 l/s. Nydannelsen betinges av mating fra Granaelva og Snåsavatnet, noe som gjør det mulig med større uttak herfra. Vannkvaliteten kjennetegnes ved lav ph, lavt kalsiuminnhold og noe høye jernverdier. Det ble under boringen påvist organisk materiale i avsetningen, og dette kan være problematisk mht. at reduserende forhold øker løseligheten av enkelte metaller (jern, mangan, aluminium mfl.). Elveslettene langs Granaelva regnes som mindre egnet for uttak pga. liten mektighet på mettet sone (NGU). Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Asplan Viak AS

Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag 23 Forekomster i sør Vesterås og Brønstadsætra er forekomster som ligger i elv-breelvavsetninger, og mates av elva Imsa, samt flere bekker i nedslagsfeltet. Her finner man også et stort myrområde, Steinkjermyra. Undersøkelser av Asplan Viak i 2009 i Imsdalen ved Brønstadsætra har dokumentert løsmasser med svært god vanngjennomgang til hhv. 12 og 16,5 meters dyp. Her er det målt forhøyede verdier av mangan/jern ved dypet. Det er ikke registrert at det er utført andre hydrogeologiske undersøkelser på disse forekomstene, slik at det er vanskelig å si noe mer detaljert om forekomstenes vanngiverevne og kvaliteten på grunnvannet utover den undersøkte lokaliteten. Ved Jørstad er det heller ikke registrert at det er utført undersøkelser. Denne forekomsten mates av Jørstadelva med sideelver og Snåsavatnet. Forekomsten Øverbygda ligger i elv- og breelvavsetninger, mens man finner Sørbygda i breelvmateriale. Begge forekomstene benyttes i dag i drikkevannsforsyning (se tabell 2). Prøvepumping ved Skråmo innenfor førstnevnte forekomst har dokumentert god vannkvalitet med noe lav ph. Kapasiteten på prøvebrønnen var 10-15 l/s gjennom prøvepumpingsperioden. Elva Grana er viktig kilde til nydannelse. I terrasseskråningen ved Ålmo innenfor Øverbygda er det registrert flere kildeutslag. Prøver viser at grunnvannet har en god kjemisk kvalitet bortsett fra noe lav ph. Det også målt noe forhøyede verdier at nitrat, som skriver seg fra jordbruksavrenning. Ved Sørbygda indikerer målinger god vannkvalitet, men enkelte profil har forhøyde verdier av mangan, jern og aluminium. Enkelte målinger viser også lav ph og alkalitet. Fra begge disse forekomstene er det mulig med større uttak fra sandspisser eller rørbrønner. Forekomsten Åkmosætra ligger i en elv-breelvavsetning. Her er det ikke registrert at det er utført hydrogeologiske undersøkelser, slik at det er vanskelig å si noe om forekomstens vanngiverevne og kvaliteten på grunnvannet. Viktige kilder til nydannelse er Storåselva, elva Andra som drenerer Andorsjøen og flere mindre bekker. Potensialet for uttak fra denne forekomsten begrenser seg trolig til lokal vannforsyning. Tre lokaliteter er registrert med forurenset grunn (Klif). Dette er treimpregneringstomt ved Åsan på nordsida av Fenningen, kommunalt deponi ved Vinjetrøa og i området Raudmyra- Ytre Sørbygda. Forurensning fra treimpregneringstomt ved Åsan kan komme i konflikt med grunnvannsuttak fra forekomsten Jørstad. Andre belastninger her knytter seg til vei, dyrket mark, grusuttak og spredt bebyggelse. Avfallsdeponi på strekningen Ytre Sørbygda- Raudmyra og ved Vinjetrøa er en mulig trussel for forekomsten Sandnes, som ligger nedstrøms ut mot Snåsavatnet. Forekomsten er også belastet med dyrket mark, vei og spredt bebyggelse. I tillegg er det registrert grustak på forekomstene Svarva, Sprova, Sandnes og Øverbygda, som kan være i konflikt med grunnvannsuttak. E6 deler Korsvollan i to og forekomsten ligger ellers i nærhet til dyrket mark. Bruvollelva grenser til riksvei 763. Her knytter brukerinteresser seg til skogbruk og jordbruk. Ved Imsdalen synes eneste kilde til forurensning å være dyrket mark og små grustak. Steinkjermyra er ingen forurensningskilde, men kan gi opphav til fargetall på grunnvannet ved Vesterås og Brønstadsætra. Ved Åkmosætra er belastningen liten, og kun vei er identifisert som trussel for vannkvaliteten her. Andre mulige forurensningskilder for forekomstene i Snåsa er representert ved infiltrasjon av vann fra forurensende vassdrag og infiltrasjon av avløpsvann fra naturbaserte avløpsanlegg i områder med spredt bebyggelse. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Asplan Viak AS

Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag 24 Vurdering av risiko for forekomstene i Snåsa Grunnvannsforekomstene i Snåsa er preget av tynn umettet sone, som gjør dem sårbare overfor forurensning. Forekomsten Jørstad tilegnes mulig risiko for ikke å oppnå god kvalitativ og kvantitativ status. For de øvrige forekomstene i Snåsa regnes belastningen i størst grad å være knyttet til dyrket mark og vei, og de får følgelig ingen risiko. 3.3.6 Forekomster i Mosvik kommune Det er ikke registrert grunnvannsforekomster i løsmasser her fra tidligere karakteriseringer, og det er heller ikke foretatt noen avgrensning nå som følge av svært begrenset utstrekningen på egnede løsmasser, og sannsynlighet for at disse ligger drenert (mangler/begrenset kontaktsone med større vassdrag). Det finnes imidlertid et par elv- og breelvavsetninger, som kan være egnet for uttak av grunnvann til lokal (småskala) vannforsyning. Det regnes å være visse muligheter for grunnvannsuttak fra avsetninger som ligger langs Trondheimsfjorden. Det er et visst potensiale for grunnvannsuttak fra morener, der gravde brønner kan benyttes til forsyning av enkelthusstander og små vannverk. Selset og Trongsundet nevnes som lokaliteter som kan være aktuelle for etablering av fjellbrønner (Hilmo 1992). Se for øvrig kap. 3.1.1 om grunnvannsforekomster i fjell og mindre elv/breelvavsetninger. Mulige forurensningskilder for grunnvannsforekomstene her kan ut i fra arealbruken i området generelt sett være representert med avrenning fra dyrket mark, avrenning/avdrift fra veinettet og infiltrasjon/utslipp av avløpsvann i spredt bebyggelse, samt infiltrasjon fra forurensede vassdrag. 3.3.7 Forekomster i Leksvik kommune Som for Mosvik er det heller ikke i Leksvik kommune tidligere avgrenset og karakterisert grunnvannsforekomster i løsmasser. Det er heller ikke registrert nye løsmasseavsetninger i denne omgangen med potensiale for grunnvannsuttak, da grunnvannsforekomster i egnede masser (elve- og breelvavsetninger) er svært begrenset. Det kan imidlertid være aktuelt at små grunnvannsforekomster blir registrert og karakterisert siden. Det kan være potensiale for å etablere brønner i fjell, eller i mindre elv/breelvavsetninger. Se kap. 3.1.1 om for mer informasjon. Mulige forurensningskilder for grunnvannsforekomster kan ut i fra arealbruken i området generelt sett være representert med avrenning fra dyrket mark, avrenning/avdrift fra veinettet og infiltrasjon/utslipp av avløpsvann i spredt bebyggelse, samt infiltrasjon av forurenset vassdrag. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Asplan Viak AS

Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag 25 4 RESSURSVURDERING 4.1 Bruk av grunnvann I følge Vannverksopplysningene finnes det 22 vannverk i vannområdet Inn-Trøndelag. Ni av disse vannverkene benytter seg av grunnvann som hovedvannkilde (eventuelt overflatevann som krisevann/nødvann), og er oppført i tabell 2 under sammen med den aktuelle grunnvannsforekomsten. Tabell 2: Bruk av grunnvann i vannområdet Inn-Trøndelag (Data fra Vannverksregisteret og kommunenes hovedplaner for vann) Kommune Vannverk Grunnvannsforekomst Personer tilknyttet Vannkilde Gjennomsnittlig uttak (m 3 /døgn) Vannkvalitet Kommentarer Levanger Kvernbekken vasslag (p) Torsbustaden/ Hallvardåsen 100 Grunnvann Ca. 520 God kvalitet. (Ingen vannbehandling.) Torhaugen vannverk (k) Hoklingen 900 Grunnvann og overflatevann Ca. 480 God vannkvalitet. Ionebytting brukes som behandlingsmetode for avherding. Overflatevann brukes kun som krisevann/nødvann (Hoklingen- Movann) Ytterøy vassverk (k) - 100 Grunnvann i fjell Ca. 7 God kvalitet. Reserveanlegg, borebrønn Verran Malm vannverk (k) Malm 1 800 Grunnvann Ca. 480 God kvalitet? Bratreitøra grunnvannskilde Steinkjer Moan vannverk* (p) Vesterdalen?/ Ogndalen? 45 Grunnvann - - - Snåsa Øvre Ogndal vannverk (k) Snåsa vannverk (p) Sørbygda vassverk (p) Øverbygda vassverk (p) Skjålågrind 100 Grunnvann Ca. 82 Bruvollelva 900 Sørbygda 200 Øverbygda 400 Vannet siles, luftes og tilsettes kaliumpermanganat Grunnvann og overflatevann Ca. 216 God kvalitet? Grunnvann og overflatevann Ca. 160 God kvalitet? Grunnvann og overflatevann Ca. 260 God kvalitet? Tegnforklaring: *Ikke godkjenningspliktig, (p): privat vannverk, (k): kommunalt vannverk, -: fjellbrønner Skjålågrind grunnvannskilde Overflatevann brukes kun som krisevann/nødvann (Snåsavatnet), Sagbakken grunnvannskilde Overflatevann brukes kun som krisevann/nødvann (Movatnet), Budølan grunnvannskilde Overflatevann brukes kun som krisevann/nødvann (Movatnet), Skromoen grunnvannskilde Alle disse vannverkene er godkjenningspliktige med unntak av Moan vannverk i Steinkjer kommune. I følge Vannverksregisteret (VREG) er Malm vannverk i Verran kommune registrert, men foreløpig ikke godkjent av Mattilsynet. Det er også søkt om godkjenning for Ytterøy vassverk i Levanger kommune, og søknaden er nå til behandling. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Asplan Viak AS

Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag 26 Torhaugen vannverk, Kvernbekken vasslag, Øvre Ogndal vannverk, Øverbygda vassverk, Sørbygda vassverk og Snåsa vannverk er alle godkjente vannverk. Ett av vannverkene i tabellen forsynes fra fjellbrønner (Ytterøy vassverk), mens resten forsynes fra brønner i løsmasser. Flere av vannverkene i tabellen er mindre private anlegg, som i stor grad leverer vann til turistbedrifter og næringsmiddelproduksjon, fritidsboliger og privathus, industri og/eller landbruk. 4.1.1 Bruk av grunnvann i drikkevannsforsyningen Levanger Torhaugen vannverk forsyner om lag 900 personer fra grunnvannsbrønner satt ned i løsmasser i form av en israndavsetning ved innsjøen Hoklingen. I hovedsak forsynes hustander, men også gårdsbruk, skole, institusjoner, næringsmiddelindustri og annen industri. Det er inngått avtale med grunneier om klausulering av nedbørsfeltet til vannverket. Ytterøy vassverk har sitt hovedinntak fra en grunnvannsbrønn i fjell ved Berg, og bidrar til å forsyne ca. 100 personer inkludert oppvekstsenter, helsetun og noe landbruk. Kvennbekken vasslag forsyner om lag 100 personer ved Høyslo og Rennan fra en grunnvannsbrønn i løsmasser. Forbruket fordeles på husstander og flere gårdsbruk (Kilde: Hovedplan for vann i Levanger kommune). Et stort antall enkeltbrønner, gravde brønner og fjellbrønner bidrar også til vannforsyning i spredt bebyggelse i kommunen. Verdal Ved Vollset-Skjelstad er det boret om lag 15-20 fjellbrønner. De fleste brønnene er rapportert med god vannkvalitet, men høyt natrium- og sulfat/sulfidinnhold forekommer (Hilmo og Storrø 1991). I dette området finner man også gravde brønner basert på kildeutslag i løsmasser eller fjell. Verran Malm vannverk i Verran kommune er kommunalt og forsyner om lag 1 800 personer med grunnvann fra løsmassebrønner (Brattreitøra grunnvannskilde). I tillegg finnes trolig mer enn 20-30 private fjellbrønner i kommunen, og mange gravde brønner/kummer bygd over eller ved kildeutslag (Hilmo og Storrø 1991). Nedre del av Verrabotn forsynes av en brønn i løsmasser ved Finstadaune. Steinkjer Øvre Ogndal vannverk i Steinkjer kommune er tilknyttet 46 husstander, og er godkjent av Mattilsynet. Moan vannverk er et privat grunnvannsanlegg i kommunen, som forsyner 45 personer. Vannverket er ikke godkjenningspliktig. I tillegg er det registrert ca. 14 mindre fellesvannverk, et trettitalls fjellbrønner i kommunen, inkludert tre løsmassebrønner, og flere gravde brønner og kilder. Mosvik I Mosvik kommune baserer vannforsyningen seg i stor grad på grunnvannsbrønner i fjell (unntatt Mosvik vannverk). Det er registrert mer enn 20 slike brønner, som forsyner Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Asplan Viak AS

Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag 27 enkelthusstander og mindre vannverk. Ved Framverran tas det ut grunnvann fra fjell til produksjon av drikkevann for eksport. Snåsa I Snåsa kommune er Snåsa vannverk, Sørbygda vassverk og Øverbygda vassverk alle godkjente av Mattilsynet. Antall husstander tilknyttet vannverkene er hhv. 387, 68 og 131. 4.1.2 Grunnvannsforekomster aktuelle for framtidig uttak av grunnvann til drikkevannsforsyning Hoklingen og Bergmyran er forekomster kan benyttes til å forsyne større tettbebyggelser. I tillegg er Korsvollan en aktuell forekomst for drikkevannsforsyning. I tillegg kan det tenkes at eksisterende grunnvannsanlegg supplerer sin vannforsyning med etablering av flere brønner innenfor samme forekomst. For alle mindre vannverk og enkeltanlegg kan grunnvann være en aktuell vannkilde. Der det ikke finnes egnede løsmasseforekomster kan grunnvann fra borede fjellbrønner være et alternativ. En del av grunnvannsforekomstene er kartlagt gjennom GiN-prosjektet (NGU), men de fleste grunnvannsforekomstene er for dårlig kartlagt til at det kan gis sikre vurderinger av kapasitet og vannkvalitet. Enkelte forekomster i Snåsa og Verdal kommuner er undersøkt av Asplan Viak. Før det eventuelt vurderes vannforsyning kreves det derfor detaljerte grunnvannsundersøkelser, men det er likevel viktig at grunnvannsforekomstene sikres mot nedbygging og økt belastning. 4.2 Energiuttak Grunnvann kan benyttes til energiuttak ved varmeveksling. Normal grunnvannstemperatur i vannområdet ligger på ca. 6-7 C. Dette betyr at man kan tappe om lag 3-4 C fra grunnvannet. Dette gir et effektuttak på ca. 10 kw pr. l/s grunnvann som varmeveksles. Der det planlegges større utbyggingsprosjekter som krever oppvarming/kjøling kan bruk av energibrønner basert på opp-pumpet grunnvann være en alternativ energikilde. Aktuelle områder for energiuttak fra brønner er tettstedene og bygdesentrene i kommunene, der løsmassene er preget av sand og grus (elv- og breelvavsetninger først og fremst). Her kan nevnes Verdalsøra, Steinkjer og Levanger. Ellers kan energiuttak fra borede fjellbrønner basert på varmeveksling av en kjølevæske som sirkulerer i lukket kollektorsløyfe i brønnene, benyttes nær sagt over alt. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Asplan Viak AS

Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag 28 5 VIDERE ARBEID 5.1 Overvåkning Etter at vannforekomstene er kartlagt og karakterisert skal det utarbeides et program for overvåkning. De viktigste grunnvannsforekomstene i Inn-Trøndelag er: Hoklingen, Movatnet, Markabygda, Vesterås, Brønstadsætra, Mevasselva, Bergmyran, Øverbygda, Julnes, Helgodalen, Sandnes, Åkmosætra, Bruvollelva, Skjålågrind, Ogndalen, Sørbygda, Røsegg og Korsvollan. Disse er klassifisert som ingen risiko. Høy risiko for ikke å oppnå god kvalitativ og kvantitativ status får forekomstene som i stor grad er nedbygd og belastet med flere forurensningskilder. Dette gjelder Steinkjer, Levanger, Verdalsøra, Follafoss og Vuddudalen. I Inn-Trøndelag er det grunnvannsforekomstene Okkenhaug, Buran, Dalemark, Malm, Bruem, Reinsvatnet, Bruem. Inndalen, Vuku, Forneselva, Svarva, Henning, Sprova og Jørstad som er klassifisert som mulig risiko for ikke å oppnå god status. Øvrige grunnvannsforekomstene er vurdert som ingen risiko. Eming, Elverum, Sørelva, Strådalen, Bellingsåa, Innsvollen, Haugabukta, Sør-, Nord- og Vest Vera, Bruvollelva og Mølnå er sannsynligvis marginale grunnvannsforekomster som neppe vil bli brukt til vannforsyning i stort omfang med det første. En nærmere vurdering av risiko krever en mer detaljert kartlegging av forekomsten. For øvrig er det ikke behov for overvåkning av andre grunnvannsforekomster i vannområdet. For de fleste registrerte grunnvannsforekomster er det viktigst med en bedre og mer detaljert kartlegging av forekomstene både med hensyn til potensialet for grunnvannsuttak og grunnvannskvalitet. 5.2 Beskyttelse av grunnvannsforekomster Det er utarbeidet en godkjent beskyttelsesplan for grunnvannsanlegget Øvre Ogndal vannverk i Steinkjer. Malm vannverk i Verran kommune er registrert, men foreløpig ikke godkjent av Mattilsynet. Alle grunnvannsanleggene i Snåsa er godkjent. Det er inngått avtale med grunneier om klausulering av nedbørsfeltet til Torhaugen vannverk i Levanger. Ytterøy vannverk baserer seg riktignok på fjellbrønner, men det nevnes at nedbørsfeltet ikke er klausulert, men at brønnområdet er beskyttet med inngjerding (Kilde: Hovedplan for vann i Levanger). Erfaringsmessig har mange mindre vannverk basert på oppkommer/gravde brønner mangelfull sikring, både rundt selve brønnen og i tilrenningsområdet. Her kan relativt enkle tiltak gi store forbredringer i hygienisk kvalitet. Det er viktig at vannverkseiere, kommunen, Mattilsynet og vannregionmyndigheten prioriterer beskyttelse av grunnvannsforekomster, og spesielt forekomster som blir benyttet eller er planlagt benyttet til drikkevannsforsyning. I denne sammenheng nevnes Hoklingen, Korsvollan og Bergmyran som viktige forekomster. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Asplan Viak AS

VEDLEGG VEDLEGG 1: Utførte arbeider med grunnvann innen Vanndirektivet Karakterisering av grunnvann innen EUs vanndirektiv For å få en narsjonal oversikt over våre grunnvannsressurser ble det i forbindelse med igangsettingen av arbeidet med Vanndirektivet foretatt en grov karakteriseringen av grunnvannsforekomster. Ut fra digitale kvartærgeologiske kart og en kvalitetssikring av hydrogeologer ble det registrert 708 grunnvannsforekomster for hele landet og 59 forekomster i Inn-Trøndelag. Disse er gitt egne forekomstnummer og finnes som polygoner på digitale kart i NGUs hydrogeologiske database GRANADA. En grunnvannsforekomst blir i denne sammenheng definert som en administrativ enhet som omfatter en eller flere grunnvannsakvifere innenfor et sammenhengende hydrologisk område. Gruppering og inndeling av grunnvannsakvifere til en grunnvannsforekomst er basert på både faglige og administrative vurderinger. I neste omgang ble det utarbeidet en grov inndeling etter risiko for ikke å oppnå god status i henhold til kriteriene i direktivet for de 708 karakteriserte grunnvannsforekomstene. Hensikten var først og fremst å få et overblikk over status for norske grunnvannsforekomster, samt å få et grunnlag for vurdering av behovet for overvåkning. Forekomstene ble inndelt i fire klasser: 1: risiko (forekomster hvor det er stor fare for ikke å oppnå god status mht kapasitet eller kvalitet) 2: mulig risiko (forekomster med høy belasting, men hvor det kreves nærmere undersøkelser/overvåkning for å fastslå status) 3: probably not at risk (forekomster med relativt lav belasting, men hvor det kreves nærmere undersøkelser/overvåkning for å fastslå status) 4: ingen risiko (forekomster med lav belastning og som sannsynligvis har god kvantitativ og kvalitativ status). Alle tre forekomster i Rissa er definert som mulig risiko. Det må påpekes at denne inndelingen er utarbeidet kun ut fra en rask vurdering av grunnvannsforekomstenes sårbarhet og belastning i form av nærliggende potensielle forurensningskilder. Inndelingen etter risiko ble ikke eller i svært liten grad vurdert på grunnlag av overvåkningsdata som viser utvikling i kapasitet og vannkvalitet over tid. Det er derfor et klart behov for en mer detaljert risikovurdering. I det videre arbeidet med risikovurdering blir grunnvannsforekomstene inndelt i 3 klasser med hensyn til risiko for ikke å oppnå god status. Klasse 2 og 3 blir da slått sammen til en klasse: mulig risiko. Overvåkning av grunnvann Vanndirektivet legger opp til en bred overvåkning av vannforekomstene. Hensikten er å skaffe data for å kunne vurdere grunnvannsforekomstenes status med hensyn til kvantitet og kvalitet, samt for å vurdere effekten av iverksatte tiltak.

Overvåkningen blir inndelt i en basisovervåkning og en tiltaksorientert overvåkning. Basisovervåkningen skal utformes slik at det gir en sammenhengende og omfattende oversikt over grunnvannets tilstand innen hver vannregion, og slik at langsiktige trender når det gjelder forurensing og/eller endringer i grunnvannsnivå blir oppdaget. Resultatet av denne overvåkningen skal brukes til å utarbeide et tiltaksorientert overvåkningsprogram som skal dokumentere effekter av tiltak for å oppnå god status. På oppdrag fra Overvåkningsgruppa innen Vanndirektivet (OVG) har Asplan Viak vurdert hvordan en basisovervåkning av grunnvann kan gjennomføres i Norge, samt utarbeidet et forslag til stasjonsnett for basisovervåkning iht krav i Vanndirektivet. Dette ble gjort på bakgrunn av på den foreliggende grove karakteriseringen og risikovurderingen av grunnvannsforekomster, eksisterende program og nettverk for grunnvannsovervåkning (LGN), samt en rekke kriterier som omfatter fordeling mellom regionene og innad i hver region, bruk av analoge egenskaper, bruk av eksisterende brønner/grunnvannsanlegg og beliggenhet i forhold til naboland. For å komme fram til en bedre klassifisering ble det foretatt en videre inndeling med hensyn belastning beregnet på grunnlag av forekomstenes arealbruk. Det ble foreslått overvåkning av 163 grunnvannsforekomster. Rapporten poengterer at utvelgelsen av stasjoner bør bygge på et bedre datagrunnlag med en innsamling av data fra alle godkjenningspliktige vannverk basert på løsmassebrønner, samt en bedre kartlegging og karakterisering av grunnvannsforekomster, der det legges vekt på en mer detaljert inndeling av forekomster etter belastning. Dette vil gi et mye bedre grunnlag for utvelgelse av overvåkningsstasjoner, som igjen fører til at man greier seg med færre stasjoner og følgelig lavere kostnader til både etablering og drift.

VEDLEGG 2: Oversikt over vannområdet Inn-Trøndelag (M 1:800 000)

VEDLEGG 3: Referanseliste Generelt: Hilmo, B. O., Ryghaug, P., Wesche, G. 1995: Nord-Trøndelag fylke. Temakart grunnvannsressurser i løsmasser. Norges geologiske undersøkelse. Vannverksregisteret (VREG): www.fhi.no (Folkehelseinstituttet, 16.08.2010) Vannverksopplysninger: www.fhi.no (Folkehelseinstituttet, 16.08.2010) Norge i 3D: www.norgei3d.no/ (Norkart, 23.06.2010) Miljøstatus i Norge: www.miljostatus.no/tema/kjemikalier/forurenset-grunn/ (01.07.2010) GRANADA: www.ngu.no/kart/granada/ (16.08.2010) Levanger: Rådgivende ingeniører 2010: Levanger kommune. Hovedplan vannforsyning 2011-2019. Hilmo, B. O., Storrø, G. 1991: Grunnvann i Levanger kommune. NGU-rapport 91.097, Norges geologiske undersøkelse. Gaut, Sylvi; Koziel, Janusz : Videre grunnvannsundersøkelser ved Hoklingen i Levanger kommune - 1997-97.010 Hilmo, Bernt Olav : Grunnvannsundersøkelser i Levanger kommune. Oppfølging av GiN-prosjektet i - 1994-94.026 Hilmo, Bernt Olav; Storrø, Gaute : Grunnvann i Levanger kommune. - 1991-91.097 Ellingsen, Knut : Vannforsyning til hyttefelt, Hopla gård, Åsen - 1971 - HY-00601

Ellingsen, Knut : Vurdering av grunnvannsforhold i Skogn Markabygd i forbindelse med reguleri - 1969 - HY-00603 Verdal: Ramstad, Randi Kalskin : Grunnvannsundersøkelser ved Tine meieri avd. Verdal. - 2008 - VRL46_2009_007 Ryghaug, Per : Digital geologisk informasjon i areal- og ressursforvaltning, Verdal kommune - 1997-96.177 Storrø, Gaute; Lauritsen, Torleif : Oppfølgende miljøtekniske grunnundersøkelser på Rinnleiret, Levanger og Ver - 1995-95.072 Hilmo, Bernt Olav; Sæther, Ola M.; Tvedten, Sissel : Groundwater chemistry during test-pumping at Sundby, Verdal, Mid-Norway - 1992-422 Sveian, Harald : Informasjonsplakater om kvartærgeologiske tema. Hegstadmarka natur- og kul - 1992-91.240 Hilmo, Bernt Olav; Storrø, Gaute : Grunnvann i Verdal kommune. - 1991-91.098 Hilmo, Bernt Olav; Ekker, Sonja : Grunnvannsundersøkelser i Tjelderdalen, Verdal kommune. - 1991-91.144 Sæther, Ola M. : Aldersdatering og kjemisk analyse av grunnvann fra Sundby, Verdal kommune. - 1990-90.015 Hilmo, Bernt Olav : Prøvepumping av grunnvannsbrønner ved Sundby, Verdal kommune. - 1990-90.133 Tønnesen, Jan Fred. : Grunnvannsundersøkelse ved Dalemark, Verdal kommune. Seismiske målinger og - 1988-87.018 Klemetsrud T. : Vedrørende undersøkelser og utførelse av 4 grunnvannsbrønner for Innherrad - 1978 - HY-00165 Klemetsrud T. : Vannforsyning Innherrad. - 1975 - HY-00186 Kirkhusmo Lars A. : Undersøkelse vedrørende grunnvannsforsyning til Verdal. - 1973 - HY-00068 Klemetsrud T. : Grunnvann Aker Verdal A/S. - - HY-00166

Hilmo, B. O., Storrø, G. 1991: Grunnvann i Verdal kommune. NGU-rapport 91. 098, Norges geologiske undersøkelse. Steinkjer: Hilmo, B. O., Storrø, G. 1991: Grunnvann i Steinkjer kommune. NGU-rapport 92.201, Norges geologiske undersøkelse Jæger, Øystein; Hilmo, Bernt Olav: Vurdering av grunnvannskvalitet ved prøvepumping av løsmassebrønn ved Semse - 2000-2000.068 Jæger, Øystein; Storrø, Gaute: Infiltrasjons- og grunnvannsundersøkelser ved Bøla, Steinkjer kommune - 1999-99.010 Hilmo, Bernt Olav : Grunnvannsundersøkelser ved Semselva, Steinkjer kommune - 1998-98.167 Hilmo, Bernt Olav : Grunnvannsundersøkelser ved Semselva, Steinkjer kommune. - 1998-98.167 Hilmo, Bernt Olav : Grunnvannsundersøkelser ved Skjålågrind, Steinkjer kommune - 1994-94.072 Banks, David; Røyset, Oddvar; Strand, Terje; Skarphagen, Helge : Konsentrasjoner av radioaktive grunnstoffer (U, Th, Rn) i grunnvann fra fas - 1993-93.121 Skullerud, Ellen; Jæger, Øystein : Grunnvannsundersøkelser i Steinkjer kommune. Oppfølging av GiN-prosjektet i - 1993-93.040 Sveian, H.; Hugdahl, H.; Bargel, T.H. : Vuku. Kvartærgeologisk kart; Vuku; 17221; 1:50 000; trykt i farger; på kar - 1993 - Hilmo, Bernt O. : Grunnvann i Steinkjer kommune - 1992-92.201 Erichsen, E.; Wolden, K. : Steinkjer kommune. Temakart: Infiltrasjon og rensing av avløpsvann. Kvartær - 1990 - Bergersen, Fredrik; Neeb, Peer-Richard; Erichsen, Eyolf; Wolden, Knut : Undersøkelse av byggeråstoffer, grunnvann infiltrasjon og geologiske vernev - 1990 - Nermoen, Brede : Boligbygging, vannforsynings- og avløpsforhold ved Jådåren, Steinkjer. - 1984 - Gaut Amund : Brønn hos Helmer Braseth. E 6 HP 19 Parsell Noem-Øksnes - 1980 - O-80061 II Gaut Amund : Vannforsyning til Braseth gård og Braseth camping i Steinkjer i Nord-Trønde - 1980 - O-80061 I Gaut Amund : Supplerende vannforsyning til Veldemelen i Steinkjer. - 1979 - O-79104 Kirkhusmo Lars A. : Vannforsyning Henning, Steinkjer kommune. - 1973 - HY-00091

Kirkhusmo Lars A. : Vannforsyning Beitstad, Steinkjer kommune. - 1973 - HY-00090 Ellingsen, Knut : Vannforsyning til Bartnes Øvre, Steinkjer kommune - 1970 - HY-00602 Ellingsen, Knut : Vannforsyning til Norske Shells tankanlegg, Steinvika, Steinkjer - 1969 - HY-00604 Overvik, Kari : Kvartærgeologiske undersøkelser i området Steinkjerfjorden - Namdalseid - S - 1956 - Verran: Bredesen, Oddveig; Storrø, Gaute; Tønnesen, Jan Fredrik : Grunnvannsundersøkelser i Verran kommune. Oppfølging av GiN- prosjektet i N - 1994-94.039 Hilmo, Bernt Olav; Storrø, Gaute : Grunnvann i Verran kommune. - 1991-91.130 Hilmo, Bernt Olav : Grunnvannsundersøkelser i Verran, Nærøy, Vikna, Fosnes og Namsos. - 1991-91.231 Hilmo, B. O., Storrø, G. 1991: Grunnvann i Verran kommune. NGU-rapport 91.130, Norges geologiske undersøkelse. Hilmo, B. O 1991. Grunnvannsundersøkelser i Verran, Nærøy, Vikna, Fosnes og Namsos. NGU-rapport 91.231. Norges geologiske undersøkelse. Klemetsrud T. : Vedr. grunnvannsundersøkelse i Verran. - 1977 - HY-00161 Ryghaug, Per : Digital geologisk informasjon i areal- og ressursforvaltning, Verran kommune - 1997-96.179 Moseid, T og Rueslåtten, H. 1982: Verran kommune. Grunnvannsforsyning til Verrabotn. Storrø, Gaute : Ingeniør- og hydrogeologiske undersøkelser langs Brattreiteelva, Verran kom - 2000-2000.092 Mosvik: Hilmo, B. O. 1992: Grunnvann i Mosvik kommune. NGU-rapport 94.026, Norges geologiske undersøkelse.

Leksvik: Jæger, Øystein : Grunnvannsundersøkelser i Leksvik kommune. Oppfølging av GiN-prosjektet i N - 1994-94.021 Snåsa: Bjørgaas, H. og Hilmo, B. O. 2010: Grunnvannsundersøkelser for produksjon av naturlig mineralvann i Snåsa. Asplan Viak-rapport, datert 17.08.2010 Bredesen, O., Hilmo, B. O., Tønnesen, J. F 1995: Oppfølgende grunnvannsundersøkelser i Øverbygda, Snåsa kommune. NGU-rapport 95.050. Norges geologiske undersøkelse. Bredesen, Oddveig; Hilmo, Bernt Olav; Tønnesen, Jan Fredrik : Oppfølgende grunnvannsundersøkelser i Øverbygda, Snåsa kommune - 1995-95.050 Gaut, S. og Hilmo, B. O. 1996. Oppfølgende grunnvannsundersøkelser i Sørbygda, Snåsa kommune. NGU-rapport 96.049. Norges geologiske undersøkelse. Gaut, Sylvi; Hilmo, Bernt Olav : Oppfølgende grunnvannsundersøkelser i Sørbygda, Snåsa kommune - 1996-96.049 Hilmo, B. O. og Storrø, G. 1991: Grunnvann i Snåsa kommune. NGU-rapport 91.100. Norges geologiske undersøkelse. Hilmo, B. O. og Storrø, G. 1991: Grunnvann i Snåsa kommune. Oppfølging av GiN-prosjektet i Nord-Trøndelag fylke. NGU-rapport 93.039. Norges geologiske undersøkelse. Vestland, M. og Hilmo, B. O. 2010: Etablering av produksjonsbrønn for uttak av naturlig mineralvann i Snåsa. Asplan Viak-rapport, datert 01.10.2010 Ryghaug, Per : Digital geologisk informasjon i areal- og ressursforvaltning, Snåsa kommune - 1997-96.182 Hilmo, Bernt Olav; Bredesen, Oddveig : Grunnvannsundersøkelser i Snåsa kommune. Oppfølging av GiN-prosjektet i Nor - 1993-93.039 Hilmo, Bernt Olav; Storrø, Gaute : Grunnvann i Snåsa kommune. - 1991-91.100

VEDLEGG 4: Karakterisering av grunnvannsforekomster Forekomst nr. Navn Akvifertype Vanntype Areal, km 2 Akviferdyp, antatt, m Akvifervolum antatt, mill m 3 Antall uttaksbrønner Uttak, m 3 /døgn Uttaks-potensial pr.brønn l/s Ny Vuddudalen Elveavsetning Ikke prøvetatt 0,1 2-10? 0,4 - - 1-10 Ny Haugabukta Elveavsetning Ikke prøvetatt 0,1 2-10? 0,4 - - 1-10 Ny Mølnå Elveavsetning Ikke prøvetatt 0,1 2-10? 0,2 - - 1-10 125-910-G Hoklingen Breelvavsetning 125-909-G Markabygda Elveavsetning Ny Burantangen Elveavsetning 125-822-G Movatnet Elveavsetning Prøvetatt, stedvis jern og nitrat. god kvalitet. god kvalitet Høye jernkonsentrasjoner. 0,1 5-30? 0,4 - - 1-10 0,3 5-10? 2,0 - - 1-10 0,5 2-10? 2,5 - - 3-15? 0,34 2-10? 3,4 - - 3-15? Ny Bellingsåa Elv-breelvavsetning Ny Innsvollen Elv-breelvavsetning Ikke prøvetatt. Trolig god kvalitet god kvalitet 0,1 2-10? 0,4 - - 1-10 0,3 2-10? 1,2 - - 1-10 Ny Sandvika Elv-breelvavsetning Prøvetatt. 0,7 2-10? 2,8 - - 3-15? 126-396-G Levanger Elveavsetning Ikke prøvetatt. 2,47 5-15? 20 - - 3-15

Forekomst nr. Navn Akvifertype Vanntype Areal, km 2 Akviferdyp, antatt, m Akvifervolum antatt, mill m 3 Antall uttaksbrønner Uttak, m 3 /døgn Uttaks-potensial pr.brønn l/s 126-395-G Torsbustaden Elv-breelvavsetning god kvalitet 0,04 2-10? 1,6 - - 1-10? Ny Hallvardåsen Elv-breelvavsetning god kvalitet 0,22 2-10? 0,8 - - 1-10? 126-912-G Okkenhaug Elv-breelvavsetning God kvalitet 3,0 5-15? 300 - - 3-15? 126-913-G Buran Elv-breelvavsetning god kvalitet 4,9 5-15? 49 - - 3-15? 127-911-G Tromsdalen Elv-breelvavsetning 127-553-G Inndalen Elv-breelvavsetning 127-555-G Vuku Elv-breelvavsetning 127-865-G Verdalsøra Elveavsetning 127-914-G Julnes Elv-breelvavsetning 130-858-G Bergmyran Breelvavsetning Ny Strådalen Elv-breelvavsetning god kvalitet god kvalitet I Ikke prøvetatt, trolig god kvalitet god kvalitet. god kvalitet God kvalitet, ionefattig og svakt surt god kvalitet 1,4 2-10? 5,0 - - 3-15? 6,3 2-10? 30 - - 3-15? 10,1 2-10? 40 - - 1-10? 17,6 2-10? 80? 1 20-30? 10-50? 3,18 2-10? 15 - - 3-15? 3,1 5-20 30? 1-2? 1-10 0,35 2-10? 13 - - 3-15?

Forekomst nr. Navn Akvifertype Vanntype Areal, km 2 Akviferdyp, antatt, m Akvifervolum antatt, mill m 3 Antall uttaksbrønner Uttak, m 3 /døgn Uttaks-potensial pr.brønn l/s 127-554-G Helgodalen Elv-breelvavsetning Ikke prøvetatt. 8,0 2-10? 40 - - 1-10? 127-325-G Sør Vera Breelvavsetning Prøvetatt. 0,9 5-15? 10 - - 1-10? 127-398-G Nord Vera Breelvavsetning god kvalitet. 0,78 5-15? 10 - - 1-10? 127-397-G Vest Vera Elv-breelvavsetning 128-608-G Dalemark Elv-breelvavsetning god kvalitet. Fare for noe høyt jern/mangan og kalsiuminnhold 1,03 5-15? 10 - - 3-15? 0,44 2-10? 5 - - 1-10? 128-326-G Mevasselva Elv-breelvavsetning god kvalitet. 1,4 2-10? 3 - - 1-10? 128-594-G Sandnes Elveavsetning 128-924-G Sørbygda Elv-breelvavsetning 128-685-G Øverbygda Elv-breelvavsetning 128-595-G Åkmosætra Elv-breelvavsetning 128-635-G Bruvollelva Elveavsetning god kvalitet. god kvalitet. god kvalitet. god kvalitet. Noe høyt jern/mangan og kalsiuminnhold 1,67 2-10? 5,0 - - 1-10? 0,75 5-15? 6,0 - - 3-15? 3,08 5-15? 30 - - 3-15? 3,54 5-15? 30 - - 3-15? 0,4 5-15? 4 - - 1-10?

Forekomst nr. Navn Akvifertype Vanntype Areal, km 2 Akviferdyp, antatt, m Akvifervolum antatt, mill m 3 Antall uttaksbrønner Uttak, m 3 /døgn Uttaks-potensial pr.brønn l/s 128-596-G Korsvollan Breelvavsetning Svakt surt og noe forhøyede Fe/Mnverdier ved dypet 3,19 5-15? 30 - - 3-15 129-823-G Malm Elveavsetning/elvevifte Svakt surt, litt høye verdier av kalsium, og jern/mangan ved dypet. 0,3 5-15? 3 - - 3-15 Ny Ressemelva Elveavsetning god kvalitet 0,2 2-10? 0,8 - - 1-10 Ny Brattreitelva Elveavsetning god kvalitet 0,05 2-10? 0,2 - - 1-10 Ny Follafoss Elveavsetning/elvevifte god kvalitet 0,1 2-10? 0,3 - - 1-10 Ny Melan Elveavsetning/elvevifte god kvalitet 0,1 2-10? 0,4 - - 1-10 Ny Verrabotn Elv-breelvavsetning god kvalitet 0,4 5-15? 4 - - 3-15 128-687-G Steinkjer Elv-breelvavsetning god kvalitet 3,9 5-15? 40 - - 3-15 128-624-G Ogndalen Elv-breelvavsetning 128-819-G Bruem Elv-breelvavsetning god kvalitet god kvalitet 4,55 5-15? 40 - - 3-15 1,5 5-15? 15 - - 3-15

Forekomst nr. Navn Akvifertype Vanntype Areal, km 2 Akviferdyp, antatt, m Akvifervolum antatt, mill m 3 Antall uttaksbrønner Uttak, m 3 /døgn Uttaks-potensial pr.brønn l/s Ny Elverum Elveavsetning god kvalitet. 0,8 2-10? 3,2 - - 1-10 218-585-G Reinsvatnet Breelvavsetning god kvalitet. 0,25 5-15? 2,5 - - 3-15 128-625-G Forneselva Elveavsetning god kvalitet. 0,97 5-15? 9 - - 3-15 128-917-G Røsegg Elv-breelvavsetning Prøvetatt. 0,45 5-15? 4,5 - - 3-15 128-918-G Svarva Breelvavsetning Prøvetatt. 1,03 5-15? 3,5 - - 3-15 Ny Eming Elv-breelvavsetning Prøvetatt. Noe høyt jern- og kalsiuminnhold. 0,2 5-15? 2 - - 1-10 128-919-G Vesterdalen Elv-breelvavsetning god kvalitet. 0,65 5-15? 3,5 - - 3-15 Ny Sørelva Elv-breelvavsetning god kvalitet. 0,1 2-10? 0,4 - - 1-10 128-629-G Sprova Elv-breelvavsetning god kvalitet. 1,26 2-10? 5 - - 3-15 128-368-G Henning Elv-breelvavsetning 128-684-G Jørstad Elv-breelvavsetning 128-402-G Brønstadsætra Elv-breelvavsetning 128-923-G Vesterås Elv-breelvavsetning 128-627-G Skjålågrind Elv-breelvavsetning god kvalitet god kvalitet Noe Fe/Mn ved dypet, eller god kvalitet. Noe Fe/Mn ved dypet, eller god kvalitet. god kvalitet. 2,36 5-15? 20 - - 3-15 13,7 5-15? 100 - - 15-30? 0,75 5-15? 7,5 - - 1-10 4,9 5-15? 40 - - 3-15 2,5 5-15? 25 - - 3-15

Forekomst nr. Navn Akvifertype Vanntype Areal, km 2 Akviferdyp, antatt, m Akvifervolum antatt, mill m 3 Antall uttaksbrønner Uttak, m 3 /døgn Uttaks-potensial pr.brønn l/s Ny Hatlinghus Elveavsetning 129-823-G Malm Elveavsetning Ny Brattreitelva Elveavsetning Ny Ressemelva Elveavsetning 128-624-G Ogndalen Elv-breelvavsetning 128-687-G Steinkjer Elv-breelvavsetning 128-819-G Bruem Elv-breelvavsetning 128-596-G Korsvollan Elv-breelvavsetning Ny Sørelva Elv-breelvavsetning Ny Hatlinghus Elv-breelvavsetning Ny Eming Elv-breelvavsetning Ny Sagtangen Breelvavsetning Ny Mo Elv-breelvavsetning god kvalitet. god kvalitet. god kvalitet. god kvalitet. god kvalitet. god kvalitet. god kvalitet. Svakt surt, og noe mangan ved dypet. god kvalitet. god kvalitet. god kvalitet. god kvalitet. god kvalitet. 1,1 2-10? 4 - - 1-10 0,4 2-10? 1,6 - - 1-10 0,1 2-10? 0,4 - - 1-10 0,2 2-10? 0,8 - - 1-10 4,55 5-15? 40 - - 3-15 4,0 2-10? 15 - - 1-10 1,7 5-15? 15 - - 3-15 3,19 5-15? 30 - - 3-15 0,2 2-10? 0,8 - - 1-10 1,2 2-10? 4,8 - - 1-10 0,3 2-10? 1,2 - - 1-10 0,3 2-10? 1,2 - - 1-10 - - 1-10

VEDLEGG 5: Risikovurdering Forekomst nr. Navn Belastningstyper Belastningsnivå Beskyttelse i akvifer Umettet sone Sårbarhet Risiko Ny Vuddudalen Tr, D, C? 3 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 6 125-822-G Movatnet Tr, D 1 Åpen akvifer 1-10 m? 2 2 Ny Haugabukta (D) 1 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 2 Ny Mølnå Tr, D 1 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 2 125-910-G Hoklingen Tr, D, Gr 2 Ikke kartlagt 5-10 m 1 2 125-909-G Markabygda Tr, D, Te 1 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 2 Ny Burantangen Tr, D 1 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 2 128-923-G Vesterås Tr, D 1 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 2 Ny Bellingsåa - 1 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 2 Ny Strådalen Tr, D 1 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 2 126-396-G Levanger Tr, D, Te, Inf?, C? 3 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 6 126-395-G Torsbustaden Inf? 1 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 2 126-912-G Okkenhaug Tr, D, Inf? 2 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 4 126-913-G Buran Tr, D, Gr (3) 2 Åpen akvifer 1-10 m? 2 4

Forekomst nr. Navn Belastningstyper Belastningsnivå Beskyttelse i akvifer Umettet sone Sårbarhet Risiko 127-911-G Tromsdalen Tr, D, Gr (1) 2 Åpen akvifer 1-10 m? 2 4 127-553-G Inndalen Tr, D, C, 1 Åpen akvifer 1-10 m? 2 2 127-555-G Vuku Tr, D, C, Te, Inf? 2 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 4 127-865-G Verdalsøra Tr, D, Te, C, Inf? 3 Delvis kartlagt 1-10 m? 2 6 127-914-G Julnes Tr, D 1 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 2 127-554-G Helgodalen Tr, D, Inf? 1 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 2 127-325-G Sør Vera Tr, D 1 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 2 127-398-G Nord Vera Tr, D 1 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 2 127-397-G Vest Vera Tr, D 1 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 2 128-608-G Dalemark Tr, D, Gr? 2 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 4 128-326-G Mevasselva Tr, D 1 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 2 Ny Innsvollen - 1 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 2 Ny Sandvika Tr, D 1 Åpen akvifer 1-10 m? 2 2 129-823-G Malm Tr, D, C, Inf.? 2 Åpen akvifer 1-10 m? 2 4 Ny Ressemelva Tr, D, Inf?, Gr 2 Åpen akvifer 1-5 m? 2 2

Forekomst nr. Navn Belastningstyper Belastningsnivå Beskyttelse i akvifer Umettet sone Sårbarhet Risiko Ny Brattreitelva Tr, D A (vannverk)? 1 Åpen akvifer 1-5 m? 2 2 Ny Follafoss Tr, Te, D, I, F, Inf? 3 Åpen akvifer 1-10 m? 2 6 128-627-G Skjålågrind Tr, D, Gr 1 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 2 128-624-G Ogndalen Tr, D, Inf?, A (vannverk) 1 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 2 128-819-G Bruem Tr, D, Inf? 2 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 4 128-687-G Steinkjer Tr, D, Te, C?, F? 3 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 6 218-585-G Reinsvatnet Tr, Inf?, Gr, D 2 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 4 128-625-G Forneselva Tr, D, Inf? 2 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 4 128-918-G Svarva Tr, Inf?, Gr, D 2 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 4 128-917-G Røsegg Tr, D, Inf? 1 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 2 128-919-G 128-629-G 128-368-G 128-684-G 128-923-G 128-402-G Vesterdalen Sprova Henning Jørstad Vesterås Brønstadsætra Tr, D 1 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 2 Tr, D, Gr, Inf.? 2 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 4 Tr, D, Gr, Inf.? 2 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 4 Tr, D, Gr, Inf.? 2 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 4 Tr, D, Inf.? 1 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 2 Tr, D, Inf.? 1 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 2

Forekomst nr. Navn Belastningstyper Belastningsnivå Beskyttelse i akvifer Umettet sone Sårbarhet Risiko 128-594-G Sandnes Tr, D 1 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 2 128-924-G Sørbygda Tr, D, A (vannverk) 1 Åpen akvifer 1-10 m? 2 2 128-685-G Øverbygda Tr, D, Gr, A (vannverk) 1 Åpen akvifer 1-10 m? 2 2 128-595-G Åkmosætra Tr 1 Åpen akvifer 1-10 m? 2 2 128-635-G Bruvollelva Tr, D 1 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 2 128-596-G Korsvollan Tr, D 1 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 2 Ny Hallvardåsen - 1 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 2 Ny Elverum Tr, D 1 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 2 Ny Sørelva Tr, D 1 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 2 Ny Hatlinghus Tr, D 1 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 2 Ny Eming Tr, D 1 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 2 Ny Melan Tr, D, Gr 1 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 2 Ny Mo Tr, D 1 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 2 Ny Sagtangen Tr, D 1 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 2 130-858-G Bergmyran Tr, D 1 Mektig umettet sone 1-20 m 1 1

Forklaring til vedlegg 5 Belastningstyper Belastningsnivå Sårbarhet Risiko for ikke å oppnå god kvalitativ status F: Forurenset grunn 1: lav belastning 1: Beskyttet av tette lag og/eller tykk umettet sone 1-2: not at risk D: Dyrket mark 2: middels belastning 2: Akvifer uten beskyttelse av tette lag og tynn umettet sone 3-4: probably at risk Gr: Grusuttak Tr: Trafikk (vei, jernbane, flyplass) I. Industriomåde 3: høy belastning NB! Når overdekningen er ukjent, og det er liten umettet sone, settes sårbarheten til 2. 6: at risk Te: Tettsted C: Campingplass Inf.: Infiltrasjon av avløpsvann A: Annet, se tekst

VEDLEGG 6: Kvartærgeologisk kart Kvartærgeologisk kart I:

Kvartærgeologisk kart II:

VEDLEGG 7: Grunnvannsbrønner i Inn-Trøndelag

VEDLEGG 8: Grunnvannsforekomst ved Levanger (Levanger kommune)

Vedlegg 8.2: Grunnvannsforekomst ved Okkenhaug (Levanger kommune)

Vedlegg 8.3: Grunnvannsforekomster ved Torsbustaden og Hallvardåsen (Levanger kommune) Eksisterende avgrensning av grunnvannsforekomst Ny avgrensning av eksisterende forekomst/ny forekomst

Vedlegg 8.4: Grunnvannsforekomster ved Hoklingen (Levanger kommune)

Vedlegg 8.5: Grunnvannsforekomster ved Movatnet, sørøst og øst (Levanger kommune)

Vedlegg 8.6: Grunnvannsforekomst i Vuddudalen (Levanger kommune)

Vedlegg 8.7: Grunnvannsforekomster ved Buran (Levanger og Verdal kommuner)

Vedlegg 8.8: Grunnvannsforekomst ved Verdalsøra (Verdal kommune)

Vedlegg 8.9: Grunnvannsforekomst i Tromsdalen (Verdal kommune)

Vedlegg 8.10: Grunnvannsforekomst i Inndalen (Verdal kommune) Eksisterende avgrensning av grunnvannsforekomst

Vedlegg 8.11: Grunnvannsforekomst ved Julnes (Verdal kommune) Eksisterende avgrensning av grunnvannsforekomst

Vedlegg 8.12: Grunnvannsforekomst ved Vuku (Verdal kommune)

Vedlegg 8.13: Grunnvannsforekomst i Helgodalen (Verdal kommune) Eksisterende avgrensning av grunnvannsforekomst

Vedlegg 8.14: Grunnvannsforekomst i Nord-, Sør-, Vest Vera og Strådalen (Verdal kommune) Ny forekomst Eksisterende avgrensning av grunnvannsforekomst

Vedlegg 8.15: Grunnvannsforekomst ved Dalemark og Mevasselva (Verdal kommune) Eksisterende avgrensning av grunnvannsforekomster

Vedlegg 8.16: Grunnvannsforekomst ved Innsvollen, Sandvika og Bellingsåa (Verdal kommune) Nye forekomster

Vedlegg 8.17: Grunnvannsforekomster ved Malm, Brattreitelva, Ressemelva (Verran kommune) Eksisterende avgrensning av grunnvannsforekomst Ny forekomst/ny avgrensning av eksisterende grunnvannsforekomst

Vedlegg 8.18: Grunnvannsforekomst ved Follafoss (Verran kommune) Ny forekomst

Vedlegg 8.19: Grunnvannsforekomst ved Verrabotn og Melan (Verran kommune) Nye forekomster

Vedlegg 8.20: Grunnvannsforekomst ved Bergmyran (Verran/Rissa kommune) 130-858-G Bergmyran Eksisterende avgrensning av grunnvannsforekomst Ny avgrensning av eksisterende forekomst

Vedlegg 8.21: Grunnvannsforekomster ved Skjålågrind (Steinkjer kommune) Eksisterende avgrensning av grunnvannsforekomst Utvidelse av eksisterende avgrensning

Vedlegg 8.22: Grunnvannsforekomster ved Ogndalen og Bruem (Steinkjer kommune) Eksisterende avgrensning av grunnvannsforekomst Utvidelse av eksisterende avgrensning

Vedlegg 8.23: Grunnvannsforekomster ved Hatlinghus (Steinkjer kommune) Ny grunnvannsforekomst

Vedlegg 8.24: Grunnvannsforekomster ved Steinkjer (Steinkjer kommune) Eksisterende avgrensning av grunnvannsforekomst Avgrensning av ny forekomst

Vedlegg 8.25: Grunnvannsforekomster ved Reinsvatnet og Forneselva (Steinkjer kommune) Eksisterende avgrensning av grunnvannsforekomst Ny avgrensning av eksisterende forekomst

Vedlegg 8.26: Grunnvannsforekomster ved Svarva, Røsegg, Eming (Steinkjer kommune) Eksisterende avgrensning av grunnvannsforekomst Ny avgrensning av eksisterende forekomst Ny forekomst

Vedlegg 8.27: Grunnvannsforekomster ved Sprova (Steinkjer kommune) Ny avgrensning av eksisterende forekomst Eksisterende avgrensning av grunnvannsforekomst

Vedlegg 8.28: Grunnvannsforekomster ved Henning (Steinkjer kommune)

Vedlegg 8.29: Grunnvannsforekomster ved Vesterdalen og Sørelva (Steinkjer kommune) Eksisterende avgrensning av grunnvannsforekomst Nye forekomster

Vedlegg 8.30: Grunnvannsforekomster langs Snåsavatnet (Snåsa kommune)

Vedlegg 8.31: Grunnvannsforekomster ved Øverbygda og Sørbygda (Snåsa kommune) Eksisterende avgrensning av grunnvannsforekomster

Vedlegg 8.32: Grunnvannsforekomster ved Vesterås og Brønstadsætra (Snåsa kommune) Eksisterende avgrensning av grunnvannsforekomster Utvidelse av eksisterende avgrensning

Vedlegg 8.33: Grunnvannsforekomster ved Åkmosætra (Snåsa kommune) Eksisterende avgrensning av grunnvannsforekomster

Vedlegg 8.34: Grunnvannsforekomster ved Jørstad (Snåsa kommune) Eksisterende avgrensning av grunnvannsforekomster

Vedlegg 8.35: Grunnvannsforekomster ved Korsvollan (Snåsa kommune) Eksisterende avgrensning av grunnvannsforekomst