KOMMUNEREFORM Aurskog-Høland kommune Oppsummering cafedialog folkemøtet 6. mai 2015 Moderne kommune og arealforvaltning 1. Hva kjennetegner en moderne kommune? - Gode tjenester - God informasjon til innbyggerne - Velutbygget infrastruktur: internkommunikasjon må bedres, bussring mellom tettstedene, kollektivt til Sørumsand, friluftslommer/grønnstruktur - Høy kompetanse i administrasjonen, langsiktige strategier - Basistilbud må ligge i bunn: buss, lege, kulturtilbud, satsning på opplæring osv. - Velfungerende næringsliv med vekst, utnytte grønn teknologi - Rikt kulturliv, gi etterspurte tilbud, flere happenings - Urbane tilbud som caféer, sosiale knutepunkt for å tiltrekke næringslivet 2. Hvordan kan Aurskog-Høland bli mer attraktiv for alle aldersgrupper? - Kulturtilbud med det lille ekstra som svømmehall, minigolf, klatrepark, akebakker i tettstedene, fritidsklubb, kiting, skating - Flere fritidstilbud for barn utover sport, organiserte uorganiserte aktiviteter - Bredt tilbud av lokale arbeidsplasser: kunnskapsbedrifter - Gode kommunikasjoner: komme fort på jobb, enkelt for barn å reise i kommunen, utvide skolebusskort til full uke - Uformelle arbeidsplasser: café, aktivitetstjenester, eldresentre - Samtalegrupper for barn ved samlivsbrudd - Satse på psykisk helse for eldre, koordinatorer utover helse 3. Hvordan bevare Aurskog-Høland som land-/skogbrukskommune? - Hvorfor skal vi bevare det? - Land-/skogbruk er ikke i konflikt med annet vi driver med - Bør lære fra Bjørkelangen i andre tettsteder - Om vi tar dyrka mark må det brukes til høyeffektiv utnytting i sentrum - Bygge høyere og tettere i stedet for å bre oss utover - Ikke etablere satelitter i utmarka - Ta vare på grønne flekker - Merkevaresatsing som kortreist mat - Kommunale bygg i tre skaper identitet - Alternativ landbruksskole til Ås, utdanne flere til land- og skogbruk
4. Hvor skal folk bo og hvordan? - Skryte av landsbykvaliteter - Må tillate høyere bygg i sentrum så det ikke blir så bilbasert - Boliger til eldre: fortetting, omsorgsboliger, lettstelte leiligheter, tunbeboing, pensjonistlandsby, bokollektiv med støttefunksjoner - Varierte boligtilbud på hvert sted, ungdomsboliger/etablererboliger - Tett i sentrum, villaer i randsonene, store attraktive tomter ved sentrum - Gang- og sykkelavstand til sentrum - Bussholdeplasser ved boområder - Aursmoen og Bjørkelangen som hovedområder for utbygging 5. Hvordan skape livskraftige lokalsentre? - Noen sentre må bli store nok så næringslivet fungerer - Slippe å reise til Oslo for ting - Naturlige samlingssteder - Handel må ligge i sentrum - Sentrumsnære tomter eller bygge i høyden - Planlegge for 20.000 innbyggere i 2050 allerede nå Folkehelse 1. Hvordan kan Aurskog-Høland legge til rette for en aldrende befolkning? - Bygge flere omsorgsboliger og kommunale boliger, nok sykehjemsplasser - Forvente overgang fra enebolig til leilighet - Folk vil bo hjemme: sentrumsnære lettstelte leiligheter, øke dagtilbud/dagsentertilbud, styrke hjemmetjenestene, sosiale møteplasser, motivere til frivillighet, inn på tunet, grønn omsorg, tilrettelegging av boligfellesskap, differensiert boligtilbud med servicetilbud etter funksjonsnivå - Kvalitet i helsetjenestene, sikre nok helsearbeidere - Fysisk legge til rette for rullator, rullestoler mm - Skjermete enheter og dagtilbud for demente - Forebygge ved flytting til tettsteder der man kan være mer selvhjulpen - Mulighet til å komme seg rundt uten førerkort, hentes med buss til aktiviteter - Omsorgsenheter for å skape trygghet: nattevakt, matombringing osv. 2. Hvordan kan Aurskog-Høland bidra til å redusere antall unge sosialhjelpsmottakere? - Forebyggende arbeid knyttet til ungdom og rus/psykiske problemer, tema i skolen - Rus er et symptom, må finne kjernen
- Lavterskeltilbud innen psykisk helse for ungdom, miljøarbeidere i grunnskolen - Styrke tilbud til barn/unge i pendlertiden - Bruke støttekontaktordningen - Hjelpe folk inn i arbeidslivet, tilrettelegging for praktikerne - Drop outs fra videregående skole må få hjelp til å skaffe seg fagbrev, verdsetting av realkompetanse, tettere samarbeid med næringsliv for hospitering/lærlingeløp/mentorordning, leksehjelp á la Røde Kors - Tettere samarbeid mellom videregående skole og kommune - Nye yrkesgrupper inn i skolen - Sikre arbeidsplasser for lavere utdanningsnivå gir tilbud til flere - Nå de som skal bli foreldre, økt foreldrekompetanse 3. Hvordan kan Aurskog-Høland videreutvikle et mangfoldig kultur- og fritidstilbud? - Alle er flinke til noe, oppmuntre alle til å drive med aktiviteter - Ungdomshus/fritidsklubb på ettermiddagen - Etablere kulturråd - Større bredde i aktivitetstilbudet - Bedre markedsføring av lag og foreninger - Kulturhus - Bjørkelangen som småby - Anerkjenne frivillig innsats og lokalt engasjement Økte kommunale inntekter 1. Hvordan kan Aurskog-Høland få et større økonomisk handlingsrom? - Gjøre det attraktivt for næringslivet, behovsorientering: hva trenger og ønsker næringslivet seg? - Bygge på det unike: to videregående skoler, en høyskole, natur - Styrke turismen - Eneboligtomter - Gode skoler - Signalbygg som skoler, helsehus, svømmebasseng osv - Bygge Bjørkelangen som attraktivt tettsted - Bygge merkevaren AHK, omdømmebygging - Vurdere å slå oss sammen med kommunene «innover» - Finne smarte løsninger for å spare penger (i samarbeid med andre kommuner?) - Sikre gode rammevilkår for næringslivet: tomter/areal, klynger/clustere - Styrke og videreutvikle de bedriftene vi har - Satse på ny teknologi - Øke eiendomsskatten
2. Hva kan Aurskog-Høland gjøre for å øke de kommunale inntektene? - Øke utdanningsnivået på sikt - Fagutvikling - Grønn skatt - Styrke primærnæringen - Utvide tanken fra Aurskog-Høland kommune til hele regionen - Øke lojaliteten til detaljhandelen i kommunen - Ha jobb til lærlinger etter endt læretid, knytte kontakt bedrift-læring tidlig - Få folk over fra sosialhjelp til jobb - Heltidsstillinger i stedet for deltidsstillinger - Flere fagarbeidere og lærlinger - Beholde de vi utdanner her Utdannelse 1. Hvordan kan Aurskog-Høland sikre god kvalitet i grunnskoleopplæringen? - Godt kvalifiserte lærere, lærere må få være lærere, satse på videre- og etterutdanning av lærere - Flere menn inn i barnehage og skole - leksehjelpsordninger - Fagfolk i stillinger - Lønn som virkemiddel - Innføre arbeidsliv og entreprenørskap i skolen - Staten må gi bedre kvalitet i lærerutdanningen - Ligge i forkant av teknologi, reformer osv - Praktisk tilnærming til fagene - Utdanne fagfolk fra denne kommunen - Flere yrkesgrupper inn i skolen, ulike utfordringer krever ulik kompetanse, helsesøstre, miljøarbeidere - Mer differensiert utdanningsløp - Gode fysiske rammebetingelser for læring - Høste erfaringer fra andre kommuner - Gratis kjernetid i barnehage for barn av foreldre med dårlig økonomi 2. Hvordan kan Aurskog-Høland bidra til en høyere gjennomføringsgrad på videregående opplæring? - grunnskolen må skape interesse for læring, styrke grunnskolen = mindre reparasjon i videregående skole - skape moderne skole det er interessant å være lærer i
- skolen må tenke bredt, andre fagområder inn i skolen - bygge sosial kompetanse hos elevene - Må man gå på videregående skole? - Bredere tilbud av utdanningsprogram på videregående skole - tidligere info om videregående skole, særlig om yrkesfagsmulighetene, mer yrkesfagveiledning, større grad av utprøving i grunnskolen, bedriftshospitering - økt status i håndverkerfagene - savner bedrifter som kan ta seg av de som trenger å vente et år - skape støtteapparat rundt elever i faresoner, læring i mindre grupper, tettere oppfølgning - Er tilbudet til de som ikke passer inn i skolen godt nok? 3. Hvordan kan Aurskog-Høland sikre et godt og bredt tilbud av lærlingeplasser? - Organisere lærling-ringer, «spleiselag» på lærlinger - Kommunen må være best i klassen på lærlinger - Lavere terskel for å ta inn lærlinger - Synliggjøre fordeler ved lærlinger - Bredt samarbeid med næringslivet, motivere til å være lærlingebedrift - Lærlingeplass = fullfører utdannelsen - Krav om lærlinger ved anskaffelser og bruk av entreprenører - Kommunalt lærlingetilskudd - Bedriftseiere uten fagbrev trenger hjelp til å ta imot lærlinger - Ufarliggjøre jobben å være lærlingebedrift - Bredere næringsliv = flere muligheter for lærlingeplasser - Bistå bedrifter med det praktiske ved lærlingeplassen - Egen lærlingekonsulent i kommunen Arbeidsplasser og næringsliv 1. Hvordan kan Aurskog-Høland bidra til reduksjon i antall pendlere? - Kunnskapsbedrifter til kommunen - Bedre infrastruktur: Jernbane gjennom kommunen til Stockholm, fire felt Løken- Fetsund/Bjørkelangen-Fetsund, matested for tog på Bjørkelangen, innfartsparkering på Fetsund, to spor på Kongsvingerbanen, ekstra tunell i Romeriksporten, flere parkeringsplasser på Blaker, bedre kollektivtilbud internt i kommunen, beholde ekspressbuss til Oslo, flere avganger, flyplass, helikopterbase - Clustere: innen de områder vi har, utvikle plastindustrien - Kommunen tilbyr billige tomer og billig strøm, samarbeid med lokale e-verk - Attraktive tomter
- Samarbeid med andre kommuner om arbeidsplasser på kommunegrensa - Etablering av høyskole - Ny teknologi innen skog- og landbruk, produksjon av massiv tre - Hjemmekontorløsninger, kontorfellesskap - Støtte opp om lokale bedrifter - Bedre lærlingetilbud - Se mot Ullensaker og Kløfta - Aurskog-Høland er nært Oslo, Oslo er like nært Aurskog-Høland - Spreng Fetsundbrua! - Styrke Bjørkelangen som sentrum med cafeer og pulserende natteliv 2. Hva skal til for å få større variasjon av lokale arbeidsplasser? - Økt kunnskapsnivå i befolkningen - Bedre oppfølging av eleven - Samme hjelpemidler for elever som skoler med mer penger og større fagmiljøer - Nytenkning innen land- og skogbruk: mer husdyr/beitedyr, hugge ut til veksten på skog - Stoppe handleslekkasjen - Bom på Setskog - Arbeidsplasser innen kultur og turisme: gjedde, jakt, sykkel, klatrepark, friluftsliv, opplevelsesenter, Eidsverket, Halsnes, Haldenvassdraget - Etablere/flytte ut statlige arealkrevende arbeidsplasser - Bygge ut Fetsundbrua - Få større etableringer som krever servicefunksjoner hit (ringvirkninger): fengsel - Høyere lønninger - Fjerne hindringer for de som ønsker å etablere noe, ta vare på gründere - Entreprenørskap inn i skolen - Foredle lokal produkter innen landbruk og skog - Utdanningsløp som matcher behovet for lokale arbeidsplasser, større bredde innen yrkesfag - Norasonde som springbrett - Utvikle halmhus og kubbehus - Kle inn teltet til Merano med halm = nytt kulturhus 3. Hva slags arbeidsplasser trenger Aurskog-Høland framover? - Vi trenger alle arbeidsplasser vi kan få - Kunnskapsbaserte arbeidsplasser - innen skogbruk og næringslivsturisme - flere hotell, arrangement legges til kommunen - forskning på bruk av stoffer i tre/trevirke - ut på tunet næring
- dyreproduksjon (kulturlandskapspleie) - økt behov for helsearbeidsplasser, egen linje i høyskolesystemet Åpen post 1. Hvilke utfordringer står Aurskog-Høland overfor som ikke er tatt med i rapporten? - Skala-ulempene kommer ikke tydelig frem. Hva koster det å bli store? - Hvordan kan vi være stolte av kommunen vår? - Kan vi klare å profilere oss på å bli den romslige kulturkommunen? - Miljøspørsmålene er lite belyst i rapporten. - Usikre på om lokaldemokratiet blir styrket ved kommune sammenslåingen. - Det kan være vi blir tilført ny oppgaver som gjør at lokale politikere får innvirkning på nye felter, men tapet er likevel stort. - Infrastruktur, offentlig kommunikasjon, intern offentlig kommunikasjon, bredbånd/netttilgang, bru og toget vil være avgjørende. - De gamle kommunegrensene er fortsatt tydelige og er ikke berørt. Hvordan skal vi da klare å bygge ned de nye? 2. Hva er den største utfordringen i AH? - Økonomien: Mange nye bygg. Hvordan få inntektssterke mennesker til å flytte hit? - Mange eldre kommer innen få år. Hvordan vil eldreomsorgen kunne bli for dem? - Det gjentas at folkehelse er en av de aller største utfordringene vi har. Skyldes blant annet lavt utdanningsnivå, høy pendlerbelastning, dårlige tradisjoner, stort forbruk på psykiske preparater, kols- og hjertesykdommer. - Mange innbyggere er stolte av bostedet sitt, men det er en utfordring at man ikke har samme identitet knyttet til selve kommunen. - Det har vært mye negativt fokus på Aurskog Høland i riksmedia. Vi må finne det som gjør oss stolte. - Beholde egen identitet i en sammenslåing. - Økningen i sosialbudsjettet i Aurskog-Høland kan man ikke leve med over tid. - Vi må skape attraktivitet for de innbyggerne vi ønsker oss. - Mange har et ønske om å komme ut fra byen. - Kan den økologiske landsbyen være en vei å gå? - Kan man ikke jobbe der man bor, blir det vanskelig å få til bevegelser. - Det å utnytte mulighetene optimalt vil være den største utfordringen. - Det økonomiske handlingsrommet er den største utfordringen. - Skatteinngangen må opp og må være jamn. Utdannelsesnivået må løftes. - Hvor mange flytter på grunn av attraktivitet og hvem kommer hit p.g.a. pris? - Arbeidsplasser som er tilpasset tjenesteytingen som skal ivareta den befolkningsveksten som kommer. - Vi må finne møteplasser på tvers av bygdene i kommunene. - Vi vil ha toget hit! Og ny riksvei 22.
3. Annet - Er det bedre å være sentral i en utkant, eller utkant i det sentrale? - Man mener det er bedre å være sentral i en utkant. - De oppgavene som kommer til å ligge i kommunen tilsier kanskje ikke at vi trenger å bli så mye større. - En større kommune vil kunne gjøre at spisskompetansen blir mer stabil. Man kan ansette spisskompetanse som ellers ville bli leid inn. - Jeg er veldig for å slå sammen kommuner for å sikre bedre kompetanse, bedre økonomi, bedre tjenester. - Fint å bo på landet, men kort vei til kafelivet vil også være viktig. - Vi bør vite mer om hva som gjør oss attraktive og hva er det som ikke gjør oss attraktive. Spørre innflyttere hvordan de opplevde å komme til kommunen? Hva var vanskelig? Hvilke tilbud er det vår kommune gjør bedre/dårligere enn den forrige kommunen de bodde i? - De som tar høyere utdanning flytter fra kommunen og kommer aldri tilbake. - Kan vi få noen nasjonale arbeidsplasser hit til kommunen? - Skal vi bli mer attraktive må vi tenke større. Vi må få med Fet og Sørum. Da kan vi få flere arbeidsplasser øst for Glomma. - Selv politikere snakker ofte om sine bygder og oppleves som talspersoner for bygdene. - Kan vi sentralisere det vi må, men desentralisere det vi kan?