DRIFTSPLAN FOR FARSTADVASSDRAGET 2012-2016 DRIFTSPLAN FOR FARSTADVASSDRAGET 2012-2016 1
Forord Lov om laksefiske og innlandsfiske av 15.mai 1992 legger hovedansvaret for forvaltningen av fiskeressursene på fiskerettshaverne. Lovens formål er å sikre at naturlige bestander av anadrome laksefisk, innlandsfisk og deres leveområder samt andre ferskvannsorganismer forvaltes slik at naturens mangfold og produktivitet bevares. Innenfor disse rammer skal loven gi grunnlag for utvikling av bestandene med sikte på økt avkastning, til beste for rettighetshavere og fritidsfiskere. I vassdrag hvor det er hensiktsmessig ut fra næringsmessige og allmenne behov plikter fiskerettshaverne å organisere seg i et felles forvaltningsorgan og utarbeide driftsplaner. Fiskerettshaverne har hovedansvaret for planleggingen, men brukerorganisasjoner og offentlig forvaltning kan/bør delta i prosessen. En godt utarbeidet driftsplan skal gi rettighetshaverne/samarbeidsorganene større innflytelse på beslutninger som tas av offentlige forvaltningsorganer. Direktoratet for naturforvaltning har hatt som mål at den praktiske forvaltning av vilt- og fiskeressurser, i den grad det er hensiktsmessig, skal utøves lokalt. Denne driftsplanen er utarbeidet av et driftsplanutvalg nedsatt av styret i Farstadvassdraget Grunneierlag (FG) og har bestått av: Andre Bøe Ketil Høyen Per-Arne Hattrem Kjell Bjarne Nilsen Leif-Kåre Halvorsen Idar Holand Jan Edmund Bjørnsen Are Woie 2
DEL 1: BAKGRUNN OG MÅLSETTINGER Sidenr. Forhistorie 4 1. HOVEDMÅL 4 DEL 2: STATUS 2. BESKRIVELSE AV VASSDRAGET 2.1 Områdebeskrivelse, nedbørsfelt, vannføring og lakseførende strekning 5 2.2 Geologi,vegetasjon og klima 6 2.3 Vannkvalitet, forurensning, vassdragsregulering og andre fysiske inngrep 6 3. STATUS FOR BIOLOGISKE FORHOLD 3.1 Fiskearter 7 3.2 Fangststatistikk 7 3.3 Fiskesamfunn og vassdragsmiljø - forholdene for fisk i vassdraget 7 3.4 Bestandsforhold 8 3.5 Fiskeforsterkende tiltak 8 3.6 Fangstrapportering 9 3.7 Beskatning elv innsjø 9 3.8 Garnskader 9 3.9 Andel oppdrettsfisk 9 3.10 Fiskesykdommer 9 4. STATUS FOR NÆRING OG REKREASJON 4.1 Rettighetsforhold og organisering 10 4.2 Salg av fiske 10 4.3 Fiskeregler 10 4.4 Tilrettelegging 10 4.5 Markedsføring 10 4.6 Økonomi 10 4.7 Betydning for sportsfiske 10 4.8 Betydning for utmarks. og turistnæringen 10 4.9 Oppsyn 10 DEL 3: TILTAKSPLAN 5. BIOLOGISKE TILTAK 5.1 Fisketid/Fiskeregler 11 5.2 Fangstrapportering 11 5.3 Overvåking og fiskeribiologiske undersøkelser 11 5.4 Oppfisking og uttynning 12 6. TILTAK INNEN NÆRING OG REKREASJON 6.1 Salg av fiske 13 6.2 Tilrettelegging for sportsfiske/friluftsliv 13 6.3 Oppsyn 14 8. LITTERATURLISTE 15 3
DEL 1 BAKGRUNN OG MÅLSETTINGER Forhistorie: Farstadvassdraget Grunneierlag (FG) er et samarbeidsorgan for rettighetshaverne som omfattes av den lakseførende elvestrekningen i vassdraget (se figur 1). FG vil forvalte Farstadvassdraget i et helhetsperspektiv til beste for brukere, rettighetshavere og ellers de som har glede av vassdraget. 1. HOVEDMÅL Biologisk hovedmålsetting: Farstadvassdraget skal sikres mot inngrep som vil være til skade for fiskebestanden og naturens mangfold. Produktivitet skal bevares på lang sikt. Laks og sjøørret skal fritt vandre fra sjøen og opp i elvene (gyteområdene). Gjennom kultivering og tynningsfiske skal kvaliteten på fisket i vassdraget forbedres. Minke innslaget av fiskeparasitter i vassdraget gjennom en bedre kvalitet på fisken. Utarbeide fiskeregler for vassdraget som bevarer fiskebestandens produktivitet/kvalitet. Få på plass fangstrapportering og opparbeide fangststatistikk for vassdraget i årene som kommer. Skaffe en bedre oversikt over fiskebestandene i vassdraget gjennom etablering av feller/telleapparat/el-fiske/gytefiskundersøkelser. Utføre jevnlig prøvefiske for å kartlegge utviklingen av fiskebestandens kvalitet. Utføre elktrofiske i elver/bekker for å kartlegge gode oppvekstforhold/innslag av sjøvandrende fisk? Opparbeide oppsynsordning for vassdraget innen sommeren 2012. Næringsmessig hovedmålsetting: Utnytte ressursen på en slik måte at det gir økt økonomisk utbytte til grunneierlaget. Salg av fiske skal generere utbytte til rettighetshaverne og skape ringvirkning for lokalsamfunnet. Rekreasjonsmessig hovedmålsetting: Farstadvassdraget skal også i framtiden være en ressurs for allmenheten. Salg av fiskekort opprettholdes. Fisketilbudet til allmennheten skal videreføres og utvikles. Fisketilbudet til ulike grupper av fiskere med ulike tilretteleggingsbehov skal videreutvikles. Informasjon om fiske i Farstadvassdraget skal forbedres for lokale og tilreisende fiskere. Det skal være et godt samarbeid med lokale brukerorganisasjoner, Vestvågøy kommune og Fylkesmannen i Nordland 4
DRIFTSPLAN FOR FARSTADVASSDRAGET 2012-2016 DEL 2 STATUS 2. BESKRIVELSE AV VASSDRAGET 2.1 Områdebeskrivelse, nedbørsfelt, vannføring og lakseførende strekning Farstadvassdraget ligger vest i Vestvågøy kommune (se figur 1). Hovedelva renner ut i Saltisen, en sidefjord til Offersøystraumen. Nedbørsfeltet er på 46 km2 og ligger i sin helhet i Vestvågøy kommune. Vassdraget er definert som lakseførende helt opp til og med Holdalsvatnet. Vassdraget er stilleflytende og består, i tillegg til selve elvene, av flere innsjøer. Vassdraget består av en rekke innsjøer og elvestrekninger, men kun Farstadvatn, Skjerpvatnet og Ostadvatn er tilgjengelig for sjøvandrende laksefisk. Ostadvatnet og Farstadvatnet er de største innsjøene i vassdraget. Farstadvatn har et overflateareal på 1.2 km2 og et maks dyp på 14 m (NVE 1997). Holdalsvatnet har et overflateareal på 0.2 km2 og et maks dyp på 14 m (NVE 1997). Ostadvatn har et overflateareal på 1.2 km2 og et maks dyp på 25 m (NVE 1997). Figur 1: Anadrom strekning i Farstadvassdraget (markert i blått). Kilde: www.godtur.no 5
Vassdraget har sitt utspring i Holdalsvatnet (se figur 1). Dette vannet ligger 23 meter over havet og er ca 600 m langt, og 530 meter bredt. Holdalsvatnet og Ostadvatnet er sammenbundet av en liten bekk, men begge vann ligger på samme høyde over havet. Ostadvatnet er ca 2,25 km langt. Elva som renner ut av Ostadvatnet renner gjennom det lille vannet Skjerpvatnet (ca 630 meter langt), og videre ned i Farstadvatnet. Den samlede lengden på elvestrekningen mellom Ostadvatnet og Farstadvatnet er ca 4,5 km (Skjerpvatnet inkludert). Farstadvatn (2,7km langt) har et utløp som renner ut i havet (Saltisen). Denne elvestrekningen er ca 1 km lang. Samlet anadrom strekke i vassdraget, inkludert innsjøene, er ca. 11 km. 2.2 Geologi, vegetasjon og klima Berggrunnen i dette området domineres av gneiser og pyroxen-kvartsmonzonitt (fylkesmannen i Nordland, 1988). Vassdraget er et typisk lavlandsvassdrag og vegetasjonen er dominert av bjørk. Da dette er et stilleflytende vassdrag, samtidig som mengden av næringsstoffer er høy, fører dette til en del begroing i sommerhalvåret (Aanes et al, 2010). Klimaet er typisk kystklima, med forholdsvis milde vintre og kalde somre. De kaldeste månedene er januar og februar (gjennomsnittlig temperatur på -1 C), mens de varmeste månedene er juli og august (gjennomsnittlig temperatur på 12 C). Vannføringen tidlig på sesongen er generelt sett lav, noe som fører til sein oppvandring av anadrom fisk. 2.4 Vannkvalitet, forurensing, vassdragsregulering og andre fysiske inngrep Farstadvann og Ostadvann har begge tidligere vært klassifisert som klare og kalkfattige (Faafeng et al, 1993). Nyere undersøkelser fra 2010 viser at humusinnholdet i innsjøene har vokst (Aanes et al, 2010). Farstadvann klassifiseres i dag som en kalkfattig og humus innsjø og er gitt IC-type LN6, mens Ostadvann beholder vanntypen LN5. Alle analyseresultatene i denne undersøkelsen viste at alle stasjonene hadde en ph som varierte fra 6,9 til 7,5 hvilket indikerer en svært god tilstand og ingen forsuringsproblemer (Aanes et al, 2010). Siktedypet var i 2010 2,6 m i Farstadsvantn og Ostadvantn 2,7 m. Rapporten fra 2010 konkluderer med at vannkvaliteten i innløpselvene til Ostadvatnet og Farstadvatnet klassifiseres som god, Ostadvatnet klassifiseres som dårlig mens de øvrige delene av vassdraget kategoriseres som moderat (Aanes et al, 2010). Bortsett fra noe avrenning fra landbruket, kloakk fra private husholdninger og kommunale bygg og boligfelt, er det ikke registrert andre forurensningskilder i Farstadvassdraget. 6
3. STATUS FOR BIOLOGISKE FORHOLD DRIFTSPLAN FOR FARSTADVASSDRAGET 2012-2016 3.1 Fiskearter I Farstadvatn finnes det både laks, sjøørret og sjørøye i tillegg til stasjonær røye og stasjonær ørret (Hansen, 2002). Røyebestanden i vassdraget betegnes som svak, mens ørretbestanden er god. Stasjonær laksefisk finnes primært i vassdragets innsjøer. Selv om det er registrert fangster av sjørøye i vassdraget, er ikke denne karakterisert som en egen bestand (Hansen, 2002). 3.2 Fangststatistikk 2012-2016 Per i dag finnes det ingen fangststatistikk fra vassdraget. Dette er noe som grunneierlaget ønsker å få plass i kommende planperiode. Informasjon om rapportering skal føres opp i tabellen under. Grunneierlaget er selv ansvarlig for å loggføre fangststatistikk (tabell 1). Tabell 1. Tabell fra den offisielle fangststatistikken i perioden 2012-2016. ÅR LAKS SJØØRRET < 3 kilo 3-7 kilo > 7 kilo Total fangst antall kilo antall kilo antall kilo antall kilo 2012 34 68,5 26 101 - - 26 32,5 2013 2014 2015 2016 Gjennomsnittsvekta på laks i tidsrommet 2012 er på 2,8 kg. Snittvekta for tilbakerapportert sjøørret i tidsrommet 2012 er på 1,25 kg. Av 60 laks tatt på land er 46 satt ut igjen. Av 26 sjøørret tatt på land er 7 satt ut igjen. 3.3 Fiskesamfunn og vassdragsmiljø - forholdene for fisk i vassdraget Vassdraget er blitt prøvefisket en rekke ganger (1993, 1994, 1996, 2002 og 2008). De nyeste undersøkelsene ble utført i 2002 (fiskefelle) og 2008 (prøvefiske). Ostadvatnet ble prøvefisket i 1996 av Halse & Blix (1997). De fanget 44 røyr og 51 ørret, hvorav 3 ble karakterisert som sjøørret basert på morfologiske karakterer. Ved bruk av fiskefelle ble oppvandringen i 2002 undersøkt. Den samlede oppgangen var på 601 fisk, hvorav 190 var laks, 357 sjøørret, 4 sjørøyer og 50 stasjonære ørret (Hansen, 2002). Her ble det også utført merking/gjenfangst undersøkelser. Ut ifra gjenfangsten av merket laks ble laksebestanden anslått til å være mellom 800 1200 fisk. Laksebestanden i vassdraget ble her betegnet som sterk. Beregning av sjøørretbestanden lot seg ikke gjennomføre under disse undersøkelsene. Selv om det ble fanget 4 sjørøyer er det lite trolig av vassdraget har en egen bestand av denne arten. Det ble registrert lite lakselus på oppvandrende fisk. 7
Prøvefiske i Farstadvatnet viste at innsjøen hadde god tetthet av ørret, mens røyebestanden ble betegnet som svak. Fangst av laksunger viste at innsjøen brukes som oppvekstområde, og dermed produserer laksesmolt. I de nyeste undersøkelsene er prøvefisket foretatt i 2008. Her ble Reppvatnet, Ostadvatnet og Farstadvatnet prøvefisket (Halvorsen & Jørgensen, 2008): Farstadvatnet: Det ble totalt fanget 189 ørreter, 19 røyer og 22 laksunger. Blant ørretene var det 16 sikre sjøfisk. Av disse hadde 14 lusebitt og sortprikk, mens 2 hadde bare sortprikk. Lengde ved kjønnsmodning var 24-28 cm. Hos røya var lengden på fanget fisk 18 29 cm, og denne bestanden ble betegnet som overbefolket. All fisk over 25 cm var kjønnsmodne. Det ble fanget 22 laksunger, noe som viser at Farstadvatnet er oppvekstområde for laksunger. På bakgrunn av denne undersøkelsen kan tynningsfiske i Farstadvatnet være lite hensiktsmessig, da laksunger bruker denne innsjøen som oppvekstområder. Det ble ikke utført undersøkelser i gytebekker, og fangster av laksunger ble gjort langt unna nærmeste gytebekk. Reppvatnet: Denne innsjøen er ikke kategorisert som anadrom. Det ble her ikke fanget noen sjøvandrende fisk. Kvaliteten på fisken som ble fanget var dårlig, og disse bestandene er muligens overbefolket. Ostadvatnet: I Ostadvatnet ble det fanget en liten andel sjøørret. Den stasjonære andelen av bestanden var på grensen til å være overbefolket. Det er usikkert hvor langt opp i vassdraget sjøvandrende fisk går. Videre undersøkelser (el-fiske) bør utføres i kommende planperiode for å kartlegge forholdene i de øvre delene av vassdraget. 3.4 Bestandsforhold I følge Bestandsstatus for laks, sjøørret og sjørøye i Nordland per 01.01 2006 er de anadrome bestandene i Farstadvassdraget karakterisert som: Laks: Sjøørret: Sjørøye: Kategori 4a = Redusert bestand med ungfiskproduksjon. Kategori 4a = Redusert bestand med ungfiskproduksjon. Ikke kategorisert. 3.5 Fiskeforsterkende tiltak Det er ikke utført fiskeforsterkende tiltak i vassdraget. 8
3.6 Fangstrapportering DRIFTSPLAN FOR FARSTADVASSDRAGET 2012-2016 Det finnes fangstrapportering fra Farstadvassdraget grunneierlag. Dette er noe det nye grunneierlaget ønsker å fortsette med, i kommende planperiode. Informasjon om rapportering skal føres opp i tabellen under. Grunneierlaget er selv ansvarlig for å loggføre rapporteringen. Tabell 2. Viser prosenten av fiskere som har levert fangstrapport i årene 2012-2016. År Solgte kort Sesongkort Døgnkort Samlet Tilbakemelding Tilbakemelding tilbakemelding År Døgn Antall % Antall % % 2012 16 100 40 90 95 2013 2014 2015 2016 Fangsrapport er fortløpende notert i fangstdagbok ved Riselandet. 3.7 Beskatning sjø - elv I Nordland finnes en lang tradisjon for beskatning av laks og sjøørret i sjøen. Grovt sett har beskatningen av anadrom fisk i sjø og elv hatt samme omfang (ca 50 50) over en lang periode. Tidligere var nok garnfanget laks/sjøørret i flertall kontra anadrom fisk fanget i elv. I de siste årene er derimot andelen av fisk fanget i elv økt på bekostning av sjøfiske. Strengere restriksjoner på fisket i havet, der avkortete sesonger er en del av tiltakene for å redusere sannsynlighetene for en overbeskatning av anadrom laksefisk, har bidratt til at fangstene i havet er redusert. I Nordland ble det, i havet, fanget 19 tonn i 2007, 8 tonn i 2008 og 5 tonn i 2010 (Fylkesmannen i Nordland). For året 2008 (kilde: www.ssb.no) var den samla fangsten av laks, sjørøye og sjøørret i Norge på 388 tonn laks og sjøørret, mens det i Norges elver ble fanget 482 tonn laks og ørret. Dette understreker videre nedgangen i sjøfiske etter anadrom laksefisk. I tillegg kommer sjøfangster i det utvida fisket etter rømt oppdrettslaks og ikke rapportert fiske, uregistrert fiske med stang/dorging og ulovlig garnfiske. Av total fangst av laks og sjøørret utgjorde dermed elvefisket 55 %. Alt sjøfiske med garn/not i fjorden utenfor Farstadvassdraget er per i dag stoppet. 3.8 Garnskader Det er ikke observert garnskader på fisk som er fanget i elva. 3.9 Andel oppdrettsfisk Det er ikke observert oppdrettsfisk fanget i elva. 3.10 Fiskesykdommer Foruten noe bendelmark i fisken registrert gjennom prøvefiske, er det ikke registrert noen fiskesykdommer i vassdraget. 9
4. STATUS FOR NÆRING OG REKREASJON 4.1 Rettighetsforhold og organisering Grunneiere med fiskerett på G.nr. 21, 31, 32, 33, 36, 37, 38, 39 er organisert i Farstadvassdraget Grunneierlag. 4.2 Salg av fiske Fiskekort i Farstadvassdraget selges fra Turistinformasjonen på Leknes. 4.3 Fiskeregler Rammen for fisketiden er regulert gjennom fiskeforskrift for Nordland. 4.4 Tilrettelegging langs elva Det arbeides med hensiktsmessig tilrettelegging for de forskjellige brukergruppene av vassdraget. 4.5 Markedsføring Markedsføring skjer gjennom annonsering og egen nettside for grunneierlaget. 4.6 Økonomi Tabell 3. Oversikt over lagets inntekter solgte kort og priser/depositum på fiskekort År Pris årskort Depositum årskort Pris døgnkort Depositum årskort Salg årskort (antall) Inntekt Salg døgnkort (antall) Inntekt Samlet inntekt 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 500-50 50 16 8000 40 2000 10000 Samlete midler 4.7 Betydning for sportsfiske Farstadvassdraget har gjennom generasjoner vært benyttet som rekreasjon og matauke. I dag er det sportsfiske og rekreasjon som trekker folk til elva. 4.8 Betydning for utmarks- og turistnæring Det at vassdraget trekker folk til bygda har sosial betydning og skaper ringvirkninger både for næringslivet og kommunen. Antall gjestedøgn, leieinntekter, sysselsetting osv. 4.9 Oppsyn I dag består oppsynet i vassdraget av grunneierlagets medlemmer. Oppsynet fungerer bra, men det er vanskelig å få rekvirert politi for å håndheve brudd på regelverket. 10
DEL 3 TILTAKSPLAN Planperiode - ansvar Driftsplanen er utarbeidet for en 5-års periode f.o.m. år 2012 til år 2016. Driftsplanen skal rullere når perioden er ute. Hvis det skjer uforutsette ting, kan planen rulleres tidligere. Planen er bindende for lagets drift. 5. BIOLOGISKE TILTAK Målsetting 5.1 Fisketid/Fiskeregler: Ansvarlig: Farstadvassdraget grunneierlag Kvoten for laks i vassdraget er 3 laks pr. fisker pr. sesong. 5.2 Fangstrapportering: Skjer gjennom fangstrapportering på egne skjemaer på fiskekortet og fangstbok ved Riselandet. På denne måten kan vi overvåke fiskebestandens utvikling i vassdraget. 5.2.1 Depositum på fiskekortene Ordningen med depositum vil være et fast langsiktig tiltak for å få inn flest mulig fangstrapporter Ansvarlig: Farstadvassdraget grunneierlag Samarbeidspart: Turistinformasjonen Kostnader: Kostnadsfritt Gjennomføring: Hele planperioden 5.3 Overvåking og fiskeribiologiske undersøkelser For å få et bedre grunnlag for å vurdere tiltak og utføre tiltak som bedrer fiskeproduksjonen må fiskeribiologiske undersøkelser prioriteres i starten av planperioden. 5.3.1 Prøvefiske Ansvarlig: Farstadvassdraget grunneierlag Samarbeidspart:? Kostnader:? Gjennomføring:? 5.3.2 Automatisk fisketeller Ansvarlig:...-lag Samarbeidspart:? Kostnader: Drift Gjennomføring: Hele planperioden 5.3.3 El-fiske, gytefisktelling, innsamling av skjellprøver osv. Ansvarlig:...-lag Samarbeidspart:? Kostnader:? Gjennomføring:? 11
5.4 Oppfisking og uttynning av stasjonær ørretbestand i Farstadvannet Det er et stort behov for uttynning av ørretbestanden som blir for tidlig kjønnsmoden og har stort innslag av innvollsparasitter. Dette bør skje midt på sommeren da det er liten vannføring og liten oppgang av anadrome fisk. Dette er et omfattende arbeid og det er nødvendig med samarbeidspartnere. Vi ønsker å få startet opp med utfisking av stasjonær ørret i Farstadvannet i 2013. Ansvarlig: Farstadvassdraget grunneierlag Samarbeidspart: Evt. VVJF Kostnader: Gjennomføring: Hele planperioden 12
6. TILTAK INNEN NÆRING OG REKREASJON DRIFTSPLAN FOR FARSTADVASSDRAGET 2012-2016 Målsetting Farstadvassdraget grunneierlag vil tilrettelegge for fiske og ferdsel langs elva og selge fiskekort også i framtiden. 6.1 Salg av fiske 6.1.1 Forslag til fiskekortpriser Farstadvassdraget grunneierlag vil øke prisene på fiskekort og heve depositumet for å få et bedre økonomisk grunnlag for å forvalte vassdraget i framtiden og få inn fangstrapporter fra fiskerne. Beskrivelse av de fire fiskesonene i Farstadvassdraget grunneierlag Sone 1: Farstadvatnet og Storelva Sone 2: Farstadvatnet og til Lakselvbrua Sone 3: Fra Lakselvbrua og til midt i Saltisen (Sponga) Sone 4: Midt i Saltisen (Sponga) og til grense elv-hav nedenfor Holand Tabell 5. Forslag til fiskekortpriser i driftsplanperioden for fire forskjellige soner i vassdraget Sone 1 Type kort Pris Depositum Døgn 50 50 Sesong 500 Sone 2 ( salg av max. 5 kort pr. døgn) og sone 3 ( salg av max.7 kort pr. døgn ) Type kort Pris Depositum Døgn 100 100 Sesong Sone 4 ( salg av max. 4 kort pr. døgn) Type kort Pris Depositum Døgn 300 100 Sesong 6.1.2 Markedsføring Ansvarlig: Farstadvassdraget grunneierlag Samarbeidspart: Turistinformasjonen Kostnader: Kostnadsfritt Gjennomføring: Hele planperioden 6.2 Tilrettelegging for sportsfiske/friluftsliv Målet for grunneierlaget er å få åpnet alle sonene i vassdraget for sportsfiske fra 2013. Ansvarlig: Farstadvassdraget grunneierlag Samarbeidspart: Vestvågøy kommune Kostnader: Ukjent Gjennomføring: Hele planperioden 13
6.3 Oppsyn Økt tilrettelegging og flere fiskere krever et mer aktivt oppsyn. Dette er nødvendig og fiskere med lovlige kort setter pris på en viss kontroll. Ansvarlig: Farstadvassdraget grunneierlag Samarbeidspart: Vestvågøy kommune Kostnader: Gjennomføring: Fra vår til etter gytetid. 14
8. LITTERATURLISTE Aanes, K. J., Eriksen, T. E., Skjelbreid, B., Bækken, T., Romstad, R., Scneider, S. (2010). Kart legging av miljotilstanden i vannregion Nord land - Vassdrag i Hamaroy og Vestvågoy kommune 2010. Tema: Overgjodsling. NIVA-rapport Inr 6065-2010. 98 s. Jørgensen M., & Jørgensen, M. (2008). Kartlegging av fiskebestander med usikker bestandsstatus (med hensyn på sjøvandring) i Dønna, Ofoten, Lofoten og Vesterålen. Rapport 2008-05. 110 s. Faafeng, B., Brettum, P., Hessen, D.O., Holtan, G. (1993). Farstad og Lilandsvassdragene i Vestvågoy kommune. Karakterisering av vannkvaliteten og tiltaksplan mot forurensinger. NIVArapport Inr 2911-1993. 99 s. Fylkesmannen i Nordland, 2001. Miljotilstand i vassdrag i Nordland. Undersokelser fra årene for 2001 Rapport 3/01 Miljovernavdelingen. 247 s. Hansen, Ø. K. (2002). Oppvandring av sjøvandrende laksefisk i Farstadvassdraget, Vestvågøy kommune sesongen 2001. Rapport 2002-7. 14 s. 15