---- -- -- --- Konkurranse Nytt Vurderer å forby mobilbonus vurderer å forby Telenors bonusordning, Mobilbonus. Tilsynet mener ordningen låser kundene til Telenor og begrenser konkurransen i markedet for mobiltelefoni. Dette kan føre til høyere priser for kundene. Telenor bruker etter s vurdering sin dominerende stilling i mobilmarkedet til å skaffe seg en sterkere stilling i dette markedet og andre tilgrensende ' markeder. Mobilbonus representerer et konkurransehinder i markedene. Ordningen påfører kundene kostnader eller et visst bry om de vil skifte leverandør. Dette vil gjøre det vanskeligere for andre telefonselskaper å konkurrere mot Telenor, som i dag har over to millioner mobilkunder og rundt 70 prosent markedsandel. Norwegian Competition Authority Bonusordningen fungerer slik at et medlem får poeng hver gang vedkommende benytter seg av tjenester fra Telenor Mobil. Et medlem får 12 poeng per ringeminutt til Telenor Mobils abonnenter eller abonnenter av operatører som benytter Telenors mobilnett, 10 poeng per ringeminutt til fastnettabonnenter uavhengig av operatør, og 12 poeng per utgående tekstmelding. Ett poeng tilsvarer ett Øre i verdi. I tillegg gir mobilbonus en kobling til øvrige tilbud fra Telenor som for eksempel betalingsløsningen MobilHandel og ved kjøp av mobiltelefon hos Telenor Mobil. Dette begrenser konkurransen ved tilbudet av disse tjenestene. Før det tas endelig avgjørelse i saken, vil Telenor få anledning til å kommentere s vurderinger. Telenor har fått frist til l. mars i år med å komme med slike kommentarer. Bonuspoeng som er opptjent før vedtaket trer i kraft, vil ikke omfattes av inngrepet. Det eventuelle vedtaket om forbud mot bonusordninger vil tre i kraft l. april i år.
Tilleggsmandat til konkurranselovutvalget Statens kjøp av flyreiser bør fremme konkurranse Arbeids- og administrasjonsdepartementet har etter en høringsrunde presisert konkurranselovutvalgets mandat. Departementet ber utvalget om å utarbeide en lovmodell basert på EØS-avtalens artikkel 53 og 54, og vurdere EØS-tilpasning av reglene om bedriftserverv. Utvalget er også bedt om å utrede nærmere angitte ordninger for klagebehandling, oppgavefordeling med sektormyndigheter og oppfølging av konkurranseregulerende offentlige tiltak. Høringsinstansene har, med noen forbehold, vært positive til utvalgets anbefaling i delinnstillingen om å tilpasse det materielle innholdet i en ny konkurranselov til EØS-konkurransereglene. På bakgrunn av dette og departementets vurderinger, er mandatet presisert. Utvalget skal utarbeide en ny norsk konkurranselov som inneholder forbud mot konkurransebegrensende samarbeid og misbruk av dominerende stilling etter mønster av EØS-avtalen. Spørsmålet om EØS-tilpasning av reglene om bedriftserverv, både med hensyn til materiell og prosessuell harmonisering, skal vurderes. FØlgende tre forhold bes utredet på selvstendig grunnlag og uavhengig av om utvalget har andre anbefalinger på disse onu'ådene: en klageordning der departementet som hovedregel ikke er klageinstans for s vedtak en oppgavefordeling mellom konkurranse- og sektormyndigheter der tilsynet med konkurransemessige forhold i alle markeder samles i en ordning der ansvarlige myndigheter innen gitte tidsfrister må vurdere s påpekninger av konkurranseregulerende virkninger av offentlige tiltak Konkurranselovutvalget ble oppnevnt i november 2000 for å gjennomgå norsk konkurranselovgivning og fremme forslag om nytt lovverk på området. Frist for utvalgets endelige tilrådning er I. november 2002. mener at Staten bør legge ut flyreiser på hver enkelt av de større innenlands- og utenlandsstrekninger på separate anbud. Det skriver tilsynet i et brev til Statens forvaltningstjeneste. I brevet peker på faktorer som kan fremme konkurranse i flymarkedet. En viktig faktor er muligheten for flyselskaper til å legge inn anbud på en eller få flystrekninger. For å få til dette, mener tilsynet at alle større reisestrekninger i Norge og i utlandet må legges ut som separate anbud. Statens rammeavtale med SAS utløper 31. mars i år og omfatter alle strekninger. mener også at det ikke bør være vilkår i flyreiseavtalen som binder Staten til bare en leverandør, men at de reisende fritt bør kunne velge andre selskaper hvis det passer bedre. I tillegg mener tilsynet at innkjøpsavtalene bør inngås for ett år av gangen, og at anbudsutlysningen og tilbudene fra flyselskapene kan skrives på andre språk enn norsk. Tildelingsbrev fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet har fått en budsjettramme på vel 64 millioner kroner for 2002.1 tildelingsbrevet nevner Arbeids- og administrasjonsdepartementet spesielt arbeidet med å følge opp konkurransepolitisk handlingsplan. Nr. 2/2002 KonkurranseNytt utgis av. lnformasjonsbladet blir publisert hver måned, unntatt i juli og august. Abonnement er gratis. Ansvarlig redaktør: Elin K. Kleven Redaktør: Liv K. Hammer Redaksjon: Vera Holst Eckbo Eivind Kloster-Jensen Cato A.Mørk Hanne Sterten Knut Wettermark redaksjon Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) ber prioritere konkurransepolitiske kjerneoppgaver og viser til at konkurranselovgivningen skal håndheves effektivt. Offentlige reguleringer og tiltak som i unødig grad skader konkurransen i markedene skal påpekes. Redaksjonen ble avsluttet 18. februar 2002. Abonnement kan bestilles hos Postboks 8132 Dep 0033 OSLO Telefon: 22 40 09 00 Telefaks: 22 40 09 99 post@konkurransetilsynet.no www.konkurransetilsynet.no AAD peker på at skal understøtte Regjeringens mål om å styrke konkurransepolitikken. Dette betyr at tilsynet skal prioritere de arbeidsoppgaver som knytter seg til gjennomføring av den konkurransepolitiske handlingsplanen. Departementet vil på sin side generelt arbeide for at det blir lagt større vekt på konkurransehensyn i avveiningen mot andre hensyn, blant annet i tilknytning til behandling av klagesaker. Departementet nevner også at arbeidet med EØS-relaterte saker er høyt prioritert og vil kreve betydelige ressurser de kommende 2-3 år. Spesielt gjelder dette endringer som må gjøres i EØSavtalen og i nasjonal lovgivning dersom Kommisjonens forslag til moderniseringsreform blir gjennomført. Foto: Audiovisuaf Library European Commision Moms-fradrag kan gi konkurranse i luften ber Regjeringen la flyselskapene få beholde et moms-fradrag som er vedtatt fjernet. Tilsynet mener at en videreføring av den eksisterende moms-ordningen styrker muligheten for andre flyselskaper til å konkurrere med SAS og Braathens. Slik systemet fungerer i dag, er luftfarten omfattet av merverdiavgiftssystemet, men har såkalt nullsats. Det innebærer at flyselskapene ikke beregner utgående avgift på sin virksomhet, selv om de har fradragsrett for inngående avgift. Leveranser til luftfarten, herunder bakketjenester, er omfattet av generell avgiftsplikt, med noen unntak for varer «fullt ut til bruk i utlandet». Vil øke barrierene En omlegging av avgiftssystemet vil øke barrierene for etablering enda mer, fordi det oppstår konkurransevridning mellom flyselskaper som produserer egne bakketjenester og flyselskaper som må kjøpe disse tjenestene av andre. Aktører som må kjøpe bakketjenestene, vil bli belastet med 24 prosent fjernet" mens flyselskaper som egen moms hvis dagens fradragsrett blir produserer ikke får denne avgiftsbelastningentene Bakketjenester overfor flyselskapene Må kjøpe tjenester produseres delvis av flyselskapene selv, av deres datterselskaper eller av uavhengige foretak. På mange flyplasser finnes det ikke uavhengige selska per som selger bakketjenester. Dette henviser de mindre og eventuelle nye aktørene i flytrafikkmarkedet til å kjøpe bakketjenester fra konkurrenten. mener at en slik vertikal integrasjon kompliserer etablering for nye aktører og er til hinder for konkurransen i luftfartssektoren. Arbeids- og administrasjonsdeparte foreslår nå at å gå tilbake på den vedtatte mentet tar opp med skattemyndighe omleggingen av avgiftssystemene i fly forblir innenfor merverdiavgifts luftfarten, slik at persontransport med systemet. 2 KonkurranseNytt 2/2002 KonkurranseNytt 2/2002 3
Legger til rette for konkurranse på kraftformarkedet To år etter at satte vilkår om salg av møller for å godkjenne Felleskjøpets overtakelse av Stormøllen, er disse endelig oppfylt. Tilsynets tette oppfølging av denne saken og av konkurransesituasjonen i markedet for kraftfor gjør at konkurrenter til den dominerende aktøren nå får bedre fotfeste. Den 17. februar 2000 fattet et vedtak som innebar at Felleskjøpets overtakelse av to utskilte deler av det tidligere Stormøllen ble tillatt på visse vilkår. Både Felleskjøpet 0st Vest og Felleskjøpet Trondheim ble pålagt å selge kraftforanlegg. Vedtaket ble påklaget til Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD), som delvis omgjorde tilsynets vedtak. Fristen for å oppfylle vilkårene ble forlenget til høsten 200 l. Salg av kraftforanlegg på Vestlandet Vilkåret om salg av ett av de tre anleggene på Vestlandet ble satt for å lette adgangen for nye konkurrenter. mente at den overkapasitet Felleskjøpet 0st Vest (FK0V) hadde i denne regionen, kunne virke etableringshindrende. Opprinnelig Hundseth Mølle ønsket også tilsynet at det skulle være F AKT A forkjøpsrett for interessenter som ville drive anlegget videre. Dette kravet ble satte i februar imidlertid omgjort av AAD. 2000 flere vilkår for å godkjenne Felleskjøpets overtakelse av FK0V valgte å legge et anlegg i konkurrenten Stormøllen Bergen ut for salg. FK0V mottok flere Klagebehandling i Arbeids- og bud fra to interessenter. Ingen av administrasjonsdepartementet budene ble imidlertid akseptert, og førte til delvis omgjøring av FK0V mill10det til slutt om å frafalle plikten til å selge. vilkårene i mars 2001 FK0V kunne etter tilsynets oppfatning Felleskjøpet ble pålagt å - selge ett av tre kraftf6ranlegg ikke dokumentere at man hadde gjort på Vestlandet det som med rimelighet kunne kreves - selge en aksjepost i Hundseth for å overholde vilkåret, og kravet om Mølle i Trondheim salgsplikt ble opprettholdt. - fortløpende selge produksjonsanlegg som blir nedlagt I november 200 l inngikk FK0V avtale om salg av anlegget. Kjøpet ble delvis finansiert ved at FK0V innvilget et lån til kjøperen, Bergen Lagerhåndtering. Partene ble enige om at FK0V skulle kunne konvertere deler Salg av aksjeposten i Hundseth av lånet til en eierandel. Mølle Felleskjøpet Trondheim (FKT) brukte stilte seg skeptisk også svært lang tid på å oppfylle vilkåret om salg av sin aksjepost i til klausulen, da denne gav FK0V en mulighet til igjen å få en eierposisjon i Hundseth Mølle. FKT vurderte det anlegget, noe som ville være i strid som tvilsomt at det fantes andre interessenter til aksjene i Hundseth Mølle med vilkåret om salg. enn de eksisterende aksjonærene i selskapet. FKT tok derfor ingen initiativ FK0V frafalt konverteringsretten i januar 2002. Derved var vilkåret om til at andre aktuelle kjøpere skulle få salg av anlegget endelig oppfylt, nesten to år etter at kravet var satt. kjennskap til salget. Det gikk omtrent fem måneder fra AAD fastsatte sitt omgjøringsvedtak til FKT innledet salgsprosessen. I november 200 l, åtte måneder etter AADs omgjøringsvedtak, ble aksjeposten til slutt solgt til en gruppering av andre aksjonærer i Hundseth Mølle. Trønderkorn selges ikke til Felleskjøpene s inngrep i Felleskjøpets overtakelse av Stormøllen, tilsynets tette oppfølging av oppfyllelsen av vilkårene i vedtaket, samt andre parallelle saker, har ført til at aktørene er blitt oppmerksomme på at konkurransesituasjonen i markedene Foto: Erik Harsem for korn og kraftfor følges nøye. Dette viste seg blant annet da Trønderkorn gikk konkurs, og FKT ønsket å legge inn bud på selskapets anlegg i Rissa og på Byneset. I den forbindelse ble det arrangert et telefonmøte mellom og FKT i november 2001. Noen dager etter møtet uttalte administrerende direktør i FKT at signaler om inngrep fra var årsaken til at FKT ikke gav den andre interessenten hardere kamp i budrunden om konkursboet. Konkursboet ble istedet solgt til konkurrentene Fiskå Mølle og NorgesfOr. Kjøpet av Trønderkorn har gitt disse et bedre fotfeste i markedet i Midt-Norge. notise r Bank og forsikring ønsker å se nærmere på konkurranseforholdene i bank- og forsikringsmarkedet. Det er sendt ut brev med spørsmål til bransjens aktører, blant annet om kundeforhold og produkter som tilbys. Sammen med andre data skal svarene brukes til å beskrive utviklingen i produkter og markedsstrukturer, samt kartlegge forhold som kan være av betydning for konkurranse og effektiv ressursbruk. Planen er at det skal ferdigstilles en rapport i løpet av høsten 2002. Nordlandsposten og Nordlands Framtid har vurdert sammenslåingen av de to Bodø-avisene etter konkurranseloven 3-11 og vil ikke gripe inn mot ervervet. Gjennom saksbehandlingen er tilsynet blitt oppmerksom på forhold ved annonsesamkjøringen som kan være konkurransemessig uheldige. Disse vil bli vurdert nærmere i sammenheng med en dispensasjonssøknad for annonsesamkjøring fra Mediebedriftenes Landsforening. Meldeplikt opphevet De største oljeselskapene har siden 1994 vært pålagt å løpende melde inn prisendringer for mineraloljeprodukter. Dette anses ikke lenger nødvendig for at skal kunne overvåke markedet for bensin. Tilsynet finner det mer hensiktsmessig å innhente prisinformasjon på annen måte i fremtiden og har derfor opphevet meldeplikten. Næringsmiddeltilsynet skjerper eggreglene Statens næringsmiddeltilsyn, SNT, vil skjerpe håndhevingen av regelverket for holdbarhetsmerking av egg. I begynnelsen av etter at man hadde fått opplysninger om at kun enkelte eggpakkerier utenfor samvirket hadde fått pålegg om å merke eggene i samsvar med regelverket. påpekte i et brev til SNT at aktørene i bransjen bør ha like rammebetingelser og at regelverket for holdbarhetsmerking av egg bør desember oppfordret Fjørfebransjens Landsforening håndheves og praktiseres likt over hele mente det fortsatt skjedde forskjellsbehandling landet. mener at SNT om å fjerne fordelene Prior hadde gjennom de lokale næring sm iddeltilsynenes ulike praktisering og håndheving av regelverket. SNT har nå pålagt de kommunale inspektørene å håndheve reglene slik at de ulike aktørene i markedet har like konkurransemessige rammebetingelser og at forbrukerne får de opplysningene de har krav på. Å rsaken til at det hittil har vært ulikheter, er etter SNTs mening at eggbransjen har uttalt motvilje mot å etterkomme bestemmelsene i forskriften. SNT sier de håper at bred informasjon om forskriftene skal bidra til lik konkurranse mellom eggpakkeriene. tok opp saken både mellom Prior og uav hengige pakkerier og mellom pakkerier i ulike onljåder. ulik håndheving av forskriften vil virke direkte diskriminerende på pakkerier som etterlever reglene. 4 KonkurranseNytt 2/2002 KonkurranseNytt 2/2002 5
Ny kunngjøring om avtaler av mindre betydning NCC innrømmer ulovlig asfaltsamarbeid i Sverige Europakommisjonen har endret markedsandelen for hva som er merkbar påvirkning av konkurransen i henhold til artikkel 81 i EF-traktaten. Tersklene er hevet til 10 prosent for avtaler mellom konkurrenter og 15 prosent for ikke-konkurrenter. Artikkel 81 forbyr avtaler som kan påvirke handelen mellom medlemsstater og som har til formål eller som følge å hindre, begrense eller fordreie konkurransen innen EØS-avtalens vir- keolmåde. EF-domstolen har slått fast at forbudet ikke gjelder for avtaler som ikke merkbart påvirker handelen eller konkurranse innen EØS-området. Ved hjelp av terskelverdier angir Europakommisjonen hva som ikke er merkbar begrensning av konkurransen, og dermed hva som er forbudt og lov i henhold til artikkel 81 i EØS-avtalens konkurranseregler. Den tidligere bagatellkunngjøringen satte en terskel på 5 og 10 prosent. Europakommisjonen sier i en pressemelding at det ikke kan forventes kon- kurransemessige problemer når virksomhetene ikke har en minimal grad av markedsstyrke. Kommisjonen mener at bedrifter ikke har det når de ikke har mer enn 10 prosent for avtaler mellom konkurrenter og 15 prosent for ikke-konkurrenter. For øvrig er den såkalte svartelisten, dvs. listen over klausuler som uansett vil være forbudt, blitt tilpasset til det nye gruppefritaket for vertikale reguleringer. Det er forventet at EFTAs overvåkingsorgan vil komme med en tilsvarende kunngjøring. NCC innrømmer å ha deltatt i et ulovlig kartell i asfaltbransjen i Sverige. Kartellet skal ha samarbeidet Konkurrensverket i Sverige gjennomførte en undersøkelse i oktober i fjor for å avdekke ulovlig kartellvirksomhet ligere ansatte fortalte Konkurrensverket at NCC hadde deltatt i kartellvirksomhet. om anbudssamarbeid og i asfaltbransjen. Blant firmaene markedsdeling, ifølge en intern som ble undersøkt var NCC. På bakgrunn av dette har NCC foretatt en førte en undersøkelse hos sentrale i Norge gjennom utredning i NCC. ser for øyeblikket på forholdene i den norske asfaltbransjen. intern utredning. Ifølge utredningen er det begått ulovligheter i minst fire av tilfellene Konkurrensverket har hatt mistanke til. I tillegg innrømmer NCC ulovlig samarbeid i flere tilfeller. Kartellet ble avdekket etter at flere tid- asfaltentreprenører og asfaltprodusenter i Østlandsområdet i juni 2001. mener å ha funnet interessante opplysninger ved undersøkelsen, men etterforskningen er ennå ikke avsluttet. Ikke inngrep mot Aker/Kværner-fusjonen Nye regler for bøterabatter i EU Europakommisjonen har vedtatt nye regler for bøterabatter (Ieniency). De nye reglene gir immunitet eller bøterabatter til foretak som gir opplysninger om ulovlig samarbeid. Kommisjonen har tro på immunitet og bøterabatt som effektive virkemidler til å oppmuntre selskaper til å avsløre ulovlig samarbeid. har besluttet å ikke gripe inn mot fusjonen mellom Aker Maritime (AMA) og Kværners olje- og gassdivisjoner. Tilsynet har kommet til at selskapene som følge av fusjonen ikke vil få økt markedsmakt i de berørte markedene etter en fusjon. Den 23. januar i år henviste Europakommisjonen den delen av fusjonen mellom AMA og Kværner som berører separate norske markeder, til behandling hos norske konkurransemyndigheter. Markedene omfatter nye olje- og gassinstallasjoner, og vedlikehold og modifikasjoner i olje- og gassektoren. AMA og Kværner har overlappende virksomhet i disse markedene. Fusjonen medfører at antallet leverandører reduseres. Uttalelser fra kunder og konkurrenter bekrefter i stor grad konklusjonen fra om at fusjonen ikke fører til økt mulighet for utnytting av markedsmakt. I vurderingen har lagt vekt på at kundene i disse markedene er store oljeselskaper med en sterk forhandlingsposisjon. I markedet for bygg av olje- og gassinstallasjoner er det i tillegg overkapasitet som motvirker eventuell utnyttelse av markedsmakt. Videre er det mulig for nye aktører eller allianser å etablere seg i begge markedene som er berørt. Til nå har konkurransen i de aktuelle markedene skjedd mellom norske aktører. Dersom konkurransen innenlands blir for svak, forventer imidlertid at oljeselskapene vil sørge for effektiv konkurranse, ved for eksempel å tildele kontrakter til utenlandske aktører. Ulovlig samarbeid anses som en av de mest alvorlige overtredelsene av konkurranselovgivningen. Ulovlig samarbeid fører til høyere priser og er til skade for næringslivet og forbrukerne. Avsløring, forbud og straffeforfølging av kartelldeltakelse er derfor høyt prioritert av Kommisjonen og konkurransemyndighetene i alle land. Kommisjonen anser en forandring og forbedring av de tidligere regler fra 1996 som viktige i arbeidet med å avdekke og straffe ulovlige karteller. Det er spesielt lagt vekt på å gjøre de nye reglene klarere og d rmed gi økt innsyn og juridisk sikkerhet for foretak Foto: Audiovisual Library European Commission som gir opplysninger. Det forventes at reglene vil bidra til at flere foretak ser seg tjent med å gi Kommisjonen opplysninger om hemmelige karteller. De nye reglene er i overensstemmelse med den felles prinsipperklæring for bøterabatter som ble vedtatt på møte i ECA (European Competition Authorities) i Dublin, hvor også norske konkurransemyndigheter deltok. Kunngjøringen trer i luaft 14. februar 2002 og kan leses på http://europa.eu.int/comm/ competition/antitrust/leniency notise r Vertikale avtaler har fra 18.januar i år fullmakt til å trekke tilbake fordelen av EØS-avtalens gruppefritak om vertikale avtaler og samordnet opptreden. For å kunne trekke tilbake fordelen, må den aktuelle avtalen være uforenlig med vilkårene i EØS artikkel 53 nr. 3. Virkningen må gjøre seg gjeldende i Norge eller deler av Norge, og beslutningen om tilbaketrekning kan bare omfatte Norge. Endringen er gjennomført ved ny notise r Inkasso- og kredittopplysning gjennomfører nå en høringsrunde der tilsynet ber om synspunkter på de foreløpige vurderingene av konkurranseforholdene i inkasso- og kredittopplysningsmarkedet.lnkassobyråenes informasjon om betalingsanmerkninger omsettes i liten grad i et marked med prisdannelse, men rapporteres til kredittopplysningsbyråene mot gjenytelser. erverv er hittil blitt nektet godkjent. En slik generell kontroll med erverv er ikke lenger særlig utbredt i Europa, mens konkurransekontroll og vurdering av bedriftservervenes betydning for konkurranseforholdene har tiltatt. Med s hjemmel til å gripe inn mot skadelige bedriftserverv, bør det ikke være nødvendig med slik ytterligere kontroll som ervervsloven innebærer. Dette kan være konkurransemessig uheldig. Det er også fare for at konkurransen mellom kredittopplysningsbyråene hemmes når dominerende aktører i inkassomarkedet selv driver Felles provisjonssatser vurderer å gi Mediebedriftenes kredittopplysningsvirksomhet. Landsforening dispensasjon for å kunne fastsette felles provisjonssatser i annonseavtalen med mediebyråene. Ervervsloven bør oppheves Samarbeidet gjennom Mediebedriftenes Landsforening kan slutter seg til Nærings- og handelsdepartementets forslag om å oppheve ervervsloven. NHD har siden ha medført at provisjonssatsene er blitt redusert og har bidratt til å holde annonseprisene nede. artikkel 7 A i EØS-konkurranseloven. 1995 mottatt drøyt 2100 meldinger om eierskifte, og ingen 6 KonkurranseNytt 2/2002 KonkurranseNytt 2/2002 7
B-blad Returadresse: Kon kurransetilsynet PB 8132 Dep 0033 OSLO Vedtak, avgjørelser og uttalelser www.konkurransetilsynet.no 'J II III '. III :. konkurranseloven 2-2 d) (ervervsloven) V2002-12/30.01.2002... (utkontraktering) Bruk av frekvenser til formålene mobil J V2002-9 28.01.2002 c o "O e "- '" c '" ':c o