Lek 01 Grunnprinsipper



Like dokumenter
Kapittel 2. Grunnprinsipper

Kapittel 2. Grunnprinsipper

TDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk. Læringsmål og pensum. Hva er et nettverk? Mål. Pensum

Kommunikasjonsnett. Et kommunikasjonsnett er utstyr (maskinvare og programvare) for utveksling av informasjon

Innhold. Funksjonell virkemåte. Overordnet arkitektur

Oppsummering: Linjesvitsjing kapasiteten er reservert, og svitsjing skjer etter et fast mønster. Linjesvitsj

Ola Edvart Staveli Mars 2010

Introduksjon til nettverksteknologi

Kap 3: Anvendelser av Internett

6105 Windows Server og datanett

6105 Windows Server og datanett

6105 Windows Server og datanett

Computer Networks A. Tanenbaum

6105 Windows Server og datanett

1. Sikkerhet i nettverk

6105 Windows Server og datanett

6105 Windows Server og datanett

Faglig ledelse i sakkyndig virksomhet Storefjell, 12. mars 2009 Standarder Jan G. Eriksson, Standard Norge

Standarder for sikker bruk av VPN med og i offentlig sektor

Høgskolen i Telemark EKSAMEN Operativsystem og nettverk inkludert denne forsiden og vedlegg. Merknader:

Kapittel 9 Teletjenester

Gjennomgang av kap Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller

6107 Operativsystemer og nettverk

Olav Skundberg Høgskolen i Sør-Trøndelag

6105 Operativsystem og nettverk

Notater: INF Datakommunikasjon

Hva sier NS-EN 1717 om krav til tilbakeslagssikring?

Trådløse Systemer. Arild Trobe Engineering Manager. Trådløse Systemer for å løse.. dette?

Innhold. Innledning til Input/Output. Ulike typer Input/Output. Input/Output internt i datamaskinen. Input/Output mellom datamaskiner

Kapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget

Forelesning Oppsummering

Nasjonale og internasjonale standardiseringsorganisasjoner

1. Informasjonskapsler og pakkefangst. 2. Grunnleggende datakommunikasjon

Forelesning Lagdeling i Internettarkitekturen

Mars Standard Norge NS 8360 BIM OBJEKTER BJØRN BRUNSTAD

Prosjektet SAMKOM2016

TTM4175 Del 2: Etisk hacking. Lab E5: Nettverkssniffing

Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing

Detaljerte funksjoner i datanett

Innhold. Innledning... 13

6105 Operativsystem og nettverk

Teori om sikkerhetsteknologier

Innlegg om: Nasjonale og internasjonale standarder betydning for et åpent marked hvordan lages de og hvordan blir de brukt

Løsningsforslag Gruppeoppgaver, 28. april 2. mai. 1. Metningskontroll ( Congestion control ) og ressursallokering.

Nødanrop fra «aksessuavhengige» aktører/tjenester

Flere detaljerte funksjoner i datanett

Nettverkslaget. Fragmentering/framsending Internetworking IP

Hovedprosjekt 2009 Polar Circle AS

BEDRE KRYPTERING AV WEB-TRAFIKK OG E-POST (TLS)

Tildeling av objektidentifikatorer i Norge

Kapittel 8: Nettverk i praksis

standardiseringsprosjekter

Tjenester i Internett. E-post, HTTP, FTP, Telnet

RETNINGSLINJER FOR ARBEID I NEKs NORMKOMITEER

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Høgskolen i Telemark EKSAMEN Operativsystem og nettverk inkludert denne forsiden og vedlegg. Merknader:

Kapittel 4: Transportlaget

KTN1 - Design av forbindelsesorientert protokoll

Hva er en protokoll? INF1060 Introduksjon 2

Standarder som virkemiddel i oppdrettsnæringen. Om NS 9415 og ny HMSstandard

EKSAMENSFORSIDE Skriftlig eksamen med tilsyn

Beskrivelse av TCP/IP Introduksjon Vi har allerede skrevet litt om TCP/IP i kapitel 1, men her ønsker vi å utdype emnet.

PrENV : Sikkerhet for kommunikasjon i helsevesenet. Del 3 : Sikre datakanaler. Oversatt ved Kompetansesenter for IT i Helsevesenet

Noen lærdommer fra Internetts historie (Hanseth & Lyytinens design-prinsipper for II)

EKSAMENSFORSIDE Skriftlig eksamen med tilsyn

Arkitektur. Kirsten Ribu Høgskolen i Oslo

Klimasporingsprosjektet

Lagene spiller sammen

Hva består Internett av?

Hva er en protokoll? Hva er Internet?

Badeteknisk Europeiske standarder for bade- og svømmeanlegg betydning for oss?

Forelesning 4: Kommunikasjonssikkerhet

6107 Operativsystem og nettverk

6107 Operativsystem og nettverk

Standardisere fiskeri og havbruk for å øke nytten av bedre fiskevelferd ERIK WINTHER DIREKTØR FORRETNINGS- OG MARKEDSUTVIKLING

IT Grunnkurs. Nettverk. Innhold

DRI2001 Infrastrukturer Ofentlig styring eller privat monopol Forelesning , Arild Jansen, AFIN

GigaCampus IT-ledermøte, 7 sept 2005 Olaf.Schjelderup@uninett.no

RETNINGSLINJER FOR ARBEID I NEKs NORMKOMITEER

TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi?

IT Grunnkurs. Nettverk. Foiler av Bjørn J. Villa, Førsteamanuensis II Presentert av Rune Sætre, Førstelektor

Hva er en standard, hvem eier den og hvordan blir de til? Bjørnhild Sæterøy Standard Norge

6105 Operativsystem og nettverk

6105 Operativsystem og nettverk

Mangelen på Internett adresser.

Standardisering, velferdsteknologi og tekniske hjelpemidler

IT1101 Informatikk basisfag Dobbeltime 25/9

Obligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon. Høsten Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002

Eksempeleksamenssett for Informasjons og publiseringsteknologi faget høsten 2005.

Oblig 2, SLI250 Et kortfattet analyse og designdokument for skifteregister på nett

Stikkord: Java EE, EJB, JSF, JPA, SWT, klient/tjener, Glassfish server, Application Client.

SOLICARD ARX. Adgangssystemet som gir deg ubegrenset frihet. An ASSA ABLOY Group company

Nettlaget. Nettlagets oppgaver

Linklaget. Olav Lysne. (med bidrag fra Stein Gjessing og Frank Eliassen) Oppsummering 1

Trip Tracker - Tracks your trip. Harald H. Tjøstheim Dagfinn Rasmussen Jan Magne Tjensvold

Muligheter for regelverkspåvirkning i EU gjennom standardiseringsarbeidet i CEN/CENELEC

PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR. NRDB Internett

Veien fra pilot til drift. Ronny Kristiansen

Anbefaling om bruk av HL7 FHIR for datadeling

Datateknikk TELE1005-A 15H HiST-FT-IEFE

Transkript:

Lek 01 Grunnprinsipper I denne presentasjonen ser vi nærmere på: Standardisering Standardiseringsorganisasjoner Lagdelte kommunikasjonsmodeller Pakkesvitsjede nettverk Klient-tjener arkitektur 1

Standardisering Standarder brukes for å utvikle kompatibelt utstyr Utvikling av standarder en forutsetning for den raske utviklingen innen datakom. En formell standardiseringsprosess kan ofte ta lang tid Defacto-standarder blir til ved allmén aksept 2

Standardisering Standard track Et eksempel på en standardiserings prosessen i IETF Internet-draft Proposed standard Draft standard Arbeidsgrupper produserer notater Har generell tilslutning Er implementert av to uavhengige parter Internet standard Vedtatt med bred konsensus 3

Standardiseringsorgansiasjoner ISO Member bodies, corespondent members, subscriber members 230 tekniske komiteer av frivillige Forslag til standarder sirkuleres til medlemmene Standardiserer alt Materialet distrib. gjennom de nasjonal std. org. Ansvarlig for blant annet OSI-modellen 4

Standardiseringsorganisasjoner ITU Regjeringer, industrikonsern og private org. Delt i tre hovedgrupper: Radiokommunikasjon, Standardisering og utvikling av telekommunikasjon Utvikling av det tradisjonelle telenettet Materialet kan fritt kjøpes av alle i form av recommendations En gammel og tung organisasjon 5

Standardiseringsorgansiasjoner IEEE 365 000 medlemmer (ingeniører). Alle kan bli medlem 40 societies and technicals councils Alt innen elektrisitet og elektronikk Over 900 std. som kan kjøpes av alle Berører oss i hovedsak på lenkelaget og standarder for LAN-kommunikasjon 6

Standardiseringsorgansiasjoner 7 IETF Krever ikke medlemskap, åpent for alle Delt opp i åtte arbeidsområder som hver har sine arbeidsgrupper Identifiserer operasjonelle og tekniske problemer i tilknytning til Internett og vil løse disse Alle standarder kalles RFC og er fritt tilgjengelig for alle Har mye av æren for den raske utviklingen av Internett

Standardiseringsorgansiasjoner W3C Medlemsorg. ansatte og interessegrupper Utvikle protokoller og retningslinjer for å kunne utnytte potensialet til web 5 hovedområder innen web: arkitektur, interaktivitet, teknologi og samfunn, webtilgjengelighet, kvalitetssikring Gir ut W3C recommendations som er tilgjengelige på web med enkelte unntak 8

Standardiseringsorgansiasjoner Lagene i OSImodellen 7 Telenett W3C Internett 6 5 ITU-T 4 3 IETF ISO 2 IEEE 1 9

Norske standardiseringsorg. Pronorm AS salg og markedsføring Standard Norge Dekker alt unntatt elektro, post og tele standarder Norsk elektroteknisk komité Elektrotekniske standarder Post og teletilsynet Post- og teletekniske standarder 10

Lagdelte kommunikasjonsmodeller 11 Vi bruker lagdeling for å forenkle kommunikasjonsprosessen Prosesser som naturlig hører sammen samles på hvert lag Mellom lagene er det definerte Implementasjonen av hvert lag kan endres så lenge de definerte tjenestene beholdes Lettere å utvikle standarder, maskinvare og programvare for hvert lag

Lagdelte kommunikasjonsmodeller OSI-modellen Applikasjon Presentasjon Sesjon Transport Nettverk Lenke protokoller protokoller protokoller protokoller protokoller protokoller Applikasjon Presentasjon Sesjon Transport Nettverk Lenke Fysisk Fysisk 12

De ulike lagene i OSI-modellen Applikasjonslaget Grensesnittet mellom maskin og de øvrige kom.detaljene Transportlaget Har ansvar for ende-til-ende kommunikasjon Nettverkslaget Har ansvar for ruting Lenkelaget Binder sammen tilstøtende maskiner og styrer bitstrømmen Det fysiske laget 13 Omhandler overføringen av fysiske signaler

Lagdelte kommunikasjonsmodeller Sammenligning av flere modeller OSI Forenklet OSI TCP/IP Applikasjon Presentasjon Sesjon Transport Nettverk Lenke Fysisk Applikasjon Transport Nettverk Lenke Fysisk Applikasjon/ prosessprotokoller Transport Nettverk 14

Innkapslingsprinsippet OSI-modellen Applikasjonsdata Applikasjonslaget AH Nyttelast Melding Transportlaget TH Nyttelast Segment Nettverkslaget NH Nyttelast Pakke/ datagram Lenkelaget LH Nyttelast Ramme Det fysiske laget Bitstrøm 15 0 1 0 0 0 1 1 1 0 1 0 1 0 1 0 1 1 1 1 1

Pakkesvitsjede nettverk Datagramnettverk 7 5 8 4 2 9 6 3 1 16

Pakkesvitsjede nettverk Virtuell-kanal-nettverk 7 6 5 4 8 3 9 2 1 17

Linjesvitsjede nettverk Må først koble opp en forbindelse Telefonnettet 18

Klient-tjener-arkitektur Tjener - alltid på og oppkoblet, fast adresse, lytter etter henvendelser, takler flere klienter på en gang Klient - ikke alltid på, endrer adresse, kan henvende seg til flere tjenere samtidig Klient Tjener 19