218 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga april 218
Innhald Kommunebeskriving Slide 3 og 4 Demografi Slide 5: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 6: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 7: Folketal Slide 8: Folketal, barn og ungdom Slide 9: Folketalsvekst etter type Slide 1: Fødselsoverskot Slide 11: Fødslar, del av folketal Slide 12: Folketalspyramide Slide 13: Tal personar 67 år og eldre Slide 14: Forsørgarbyrde Slide 15: Del 8 år og eldre Slide 16: Innvandring etter region Slide 17: Innvandring etter land Slide 18: Innvandring etter alder Slide 19: Kvinner per 1 menn, 2-39 år Næringsstruktur og sysselsetting: Slide 2: Sysselsettingsendring, kart Slide 21: Sysselsette etter arbeidsstad, indeksert (1986=1) Slide 22: Arbeidsplassdekning, kart Slide 23: Endring i arbeidsplassdekning Slide 24: Inn- og utpendling, hovudstraumar etter innpendling Slide 25: Inn- og utpendling, hovudstraumar etter utpendlng Slide 26: Inn- og utpendling etter næring Næringsstruktur og sysselsetting (forts.): Slide 27: Største utpendlingskommune Slide 28: Årleg vekst i folketal og sysselsetting Slide 29: Næringsstruktur, kart Slide 3: Næringsstruktur i kommunen Slide 31: Næringsstruktur etter kjønn Slide 32: Sysselsette etter næring og sektor Vidaregåande utdanning Slide 33: Elevar etter utdanningsprogram Slide 34: Elevar etter vidaregåande skole Slide 35: Gjennomføring, alle utdanningsprogram Slide 36: Gjennomføring, etter utdanningsprogram Folkehelse, barnehage og sjukeheim Slide 37: Median bruttoinntekt Slide 38: Utdanningsnivået 16 år og eldre Slide 39: Utdanningsnivået 16 år og eldre, fordelt på kjønn Slide 4: Tal barn i barnehagar og del barn i private barnehagar Slide 41: Tal plassar på sjukeheimsavdelingar Bustadar og hushald Slide 42: Tettleik av bustadbygg og fritidsbygg, kart Slide 43: Hushald etter type Slide 44: Bustadar etter type Slide 45: Igangsette og fullførte bustadar Kommunal planlegging Slide 46: Tal på oppstartsvarsel for plansaker Berre offentlege kjelder blir brukt i presentasjonen 2
Kommunebeskriving Demografi I januar 218 var folketalet i Kristiansund 24 3, det er ei endring på -142 personar eller -,6 prosent frå året før. Folketalsutviklinga er resultatet av fødselsoverskot pluss nettoflytting. Desse komponentane kan vi bryte ned for å forstå utviklinga enda betre. Fødselsoverskotet er talet på fødde eit år minus talet dødde same år. I 217 blei det fødd 27 barn samstundes som det dødde 29 personar i befolkninga. Det gav eit fødselsoverskot på -2. Samanlikna med 216 var talet på fødde 28, dødde 198 og fødselsoverskotet 1. Fødselstala er låge både regionalt og nasjonalt, og det er svært få kommunar kor fødselstala er høge nok til å oppretthalde befolkningsstorleiken utan tilflytting eller innvandring. Forutan fødselsoverskotet er det innanlandskflytting og innvandring som vil avgjere om ein kommune opplev vekst eller nedgang. For fylket samla er den innanlandske nettoflyttinga negativ, med eit flyttetap på kring 1 personar årleg i tidsperioden sidan 212. Av det flyttetapet utgjer om lag 6 prosent personar som tidligare har innvandra til fylket. Den innanlandske nettoflyttinga for kommunen var i 216 på -23 personar. Det er lågare enn året før, med ei endring på -16 personar. Nettoinnvandringa har vore årsaken til den gode folketalsutviklinga fylket har vore gjennom det siste tiåret. Her har særleg arbeidsinnvandringa vore avgjerande, men no er talet innvandrarar til fylket lågare enn tidligare, samstundes som talet som utvandrarar aukar. Nettoinnvandringa til Kristiansund var på 62 personar. Det er 37 personar lågare enn året før. Det siste tiåret har folketalet i kommunen auka med 1 639 personar, som er ei endring på 7,2 prosent. Av dei 36 kommunane i fylket kjem kommunen på 14. plass i befolkningsutvikling i perioden. Folketalsutviklinga handlar om meir enn berre vekst eller nedgang i folketalet. Samansetninga av befolkninga er svært viktig for utviklinga, og ikkje minst for korleis det offentlege skal dimensjonere sitt tenestetilbod. Per 1. januar 218 hadde kommunen 5 493 barn og unge under 2 år, noko som tilsvarar 22,6 prosent av befolkninga. Talet på personar 67 år og eldre i befolkninga var 4 61 og utgjer 16,7 prosent. For fylket er delen barn og unge på 24,1 prosent, medan andelen eldre er 16,6 prosent. Talet kvinner per 1 menn i aldersgruppa 2-39 år har vore lågt i Møre og Romsdal samanlikna med dei andre fylka i lengre tid. I 218 er det 9,7 kvinner i aldersgruppa 3 til 39 år per 1 menn i Møre og Romsdal, medan det i Kristiansund er 88,. 3
Kommunebeskriving Utdanning Den nasjonale utviklinga er at stadig fleire tek høgare og lengre utdanningar, og kvinner i særleg grad. Utdanningsnivået i befolkninga viser kor mange som har kva som deira høgaste fullførte utdanning. På landsbasis har 26,5 prosent av befolkninga grunnskole, 4,6 prosent vidaregåande skule eller fagskule, 23,4 prosent kort høgare utdanning (inntil 3 år) og 9,5 prosent har lang høgare utdanning (4 år eller meir). I Kristiansund er fordelinga 28,8 prosent med grunnskole, 45,1 prosent med vidaregåande skule eller fagskule, 2,7 prosent med kort høgare utdanning og 5,4 prosent med lang høgare utdanning. Dei siste ti åra har utviklinga vore -4,1 prosentpoeng for grunnskuleutdanning, -1,3 prosentpoeng for utdanning frå vidaregåande skule og fagskule, 3, prosentpoeng for kort høgare utdanning (inntil 3 år) og 2,4 prosentpoeng for lang høgare utdanning (4 år eller meir). I Møre og Romsdal er det fleire som vel yrkesfaglege enn studiespesialiserande studieretningar når dei startar på vidaregåande skule. Av 211-kullet i fylket gjennomførte 64,7 prosent av dei som starta på yrkesfag utdanninga si, medan 89,1 prosent av dei som starta på studiespesialiserande studiar same år gjennomførte den. Inntekt Inntekt er eit viktig tema knytt til levekår. Ofte nyttar ein median som sentralitetsmål når ein ser på inntektsstatistikk. Median er midtverdien i talrekke som er rangert (summen av dei to delt på to om det er partal). På denne måten blir ikkje sentralitetsmålet påverka av ekstremverdiar på same måte som gjennomsnitt kan bli. I 216 var brutto medianinntekt i Kristiansund 362 2 kroner. Brutto medianinntekt i Møre og Romsdal var 37 6 kroner i 216 og i Noreg var den 38 2 kroner. Sysselsetting Folketalsutviklinga i Møre og Romsdal er sterkt knytt til utviklinga i arbeidsmarknaden. Den sterke folketalsauka som fylket har opplevd har vore eit resultat av arbeidsinnvandring, samstundes som vi i liten grad ser tilflytting til stader som ikkje har hatt eit arbeidsmarknad med god utvikling. I Kristiansund var det i alt 11 354 sysselsette som hadde arbeidsstaden sin i 217. Endringa i perioden 216 til 217 var på 2,2 prosent. Det er den 9 sterkaste utviklinga av dei 36 kommunane i fylket. Av dei sysselsette i kommunen arbeider høvesvis 152 i jordbruk, skogbruk og fiske, 2 189 i sekundærnæringar, 4 569 i sørvisnæringar, 659 i off.adm., forsvar og sosialforsikring, 852 i undervisning, 2 535 i helse- og sosialtenester og 346 i personleg tenesteyting. Merknad til sysselsettingstala: I den registerbaserte sysselsettingsstatistikken til SSB har ein stor del av dei tilsette ved NTNU Ålesund fått arbeidssted i Trondheim i 217. Dette medfører at sysselsettingstala, særleg innan utdanning i statleg sektor, er underrapporterte både for Ålesund og fylket samla. I tillegg til å påverke talet på og utviklinga i sysselsettinga påverkar dette også pendlarstatistikken. Anslagsvis er det om lag 25 personar som er omfatta av denne feilen. 4
Demografi 5
Demografi Folketalsutvikling per grunnkrets 212 til 217 6
Demografi Folketalsutvikling, 2 til 218 3 25 22 124 22 319 22 225 22 368 22 379 22 327 22 447 22 522 22 661 22 937 23 238 23 57 23 813 24 131 24 395 24 57 24 526 24 442 24 3 2 15 1 5 2 21 22 23 Tal personar 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 Innvandrarar Befolkninga utan innvandrarar SSB sine framskrivingsalternativ MMMM (hovudalternativ) og MMM (ingen nettoinnvandring) ligg til grunn for framskrivingane. 7
Demografi 2 5 Barn og ungdom, 1986 til 218 2 1 5 Tal personar 1 5 1986 1987 1988 1989 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 år 1-5 år 6-12 år 13-15 år 16-19 år SSB sitt framskrivingsalternativ MMMM (hovudalternativ) ligg til grunn for framskrivingane. 8
Demografi Folketalsvekst etter type, 22 til 217 4 3 2 Tal personar 1-1 -2-3 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 Fødselsoverskot 2 33 2 4 18 22 29 34 61 53 44-5 1 34 1-2 Nettoinnflytting, innenlands 26-24 -15 25 157-126 57 54 8-45 -13 27-52 -13-187 -23 Nettoinnvandring 115 17 31 128 271 364 186 214 193 233 287 24 157 9 99 62 Endring i folketal 143 11-52 12 75 139 276 31 332 243 318 264 112 19-84 -142 Fødselsoverskot Nettoinnflytting, innenlands Nettoinnvandring Endring i folketal 9
Demografi 35 Fødselsoverskot, 1986 til 217 3 25 2 Tal personar 15 1 5-5 1986 1987 1988 1989 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 Fødselsoverskot Tal levande fødde Tal døde 1
Demografi 1,6 % Relativ del fødde av folketalet 1,4 % 1,2 % Del fødslar av folketal 1, %,8 %,6 %,4 %,2 %, % 1986 1987 1988 1989 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 Del fødde av folketal 11
Demografi Folketalspyramide, 2 og 218 Aldersgruppe 1+ 95-99 9-94 85-89 8-84 75-79 7-74 65-69 6-64 55-59 5-54 45-49 4-44 35-39 3-34 25-29 2-24 15-19 1-14 5-9 -4 5 45 131 192 399 64 799 84 728 816 924 816 786 853 797 78 829 745 695 579 4 28 117 232 288 393 687 737 832 772 84 849 731 7 742 745 667 73 674 718 55 1 2 1 8 6 4 2 2 4 6 8 1 Tal personar Menn, 218 Kvinner, 218 Menn, 2 Kvinner, 2 SSB sitt framskrivingsalternativ MMMM (hovudalternativ) ligg til grunn for framskrivingane. 12
Demografi 8 Tal personar 67 år og eldre 7 6 5 4 3 2 1 1986 1988 199 1992 1994 Personar 1996 1998 2 22 24 26 28 21 212 214 216 218 22 222 224 226 228 23 232 234 236 238 24 Historisk, 1986 til 217 Framskriving, 218 til 24 SSB sitt framskrivingsalternativ MMMM (hovudalternativ) ligg til grunn for framskrivingane. 13
Demografi 5 Forsørgarbyrde for eldre, 1986 til 218 4 Forsørgarbyrde 3 2 1 1986 1987 1988 1989 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 Kristiansund, historisk Møre og Romsdal, historisk Noreg, historisk Definisjon av forsørgarbyrde for eldre: Forholdet mellom tal personar i aldersgruppa 2 til 66 år (yrkesaktive) og tal eldre personar 67 år og eldre (yrkespassive). SSB sitt framskrivingsalternativ MMMM (hovudalternativ) ligg til grunn for framskrivingane. 14
Demografi SSB sitt framskrivingsalternativ MMMM (hovudalternativ) ligg til grunn for framskrivingane. 15
Demografi Innvandrarar etter region, utvalde år 1 8 1 6 1 4 1 347 1 66 1 561 1 54 1 2 Tal innvandrarar 1 8 6 841 565 585 628 688 717 4 359 395 41 228 2 Europa unntatt Tyrkia 126 15 25 17 15 15 44 58 59 64 67 Afrika Asia med Tyrkia Nord-Amerika Sør- og Mellom- Region Amerika 9 7 3 3 3 Oseania 21 213 216 217 2 18 16
Demografi 6 Innvandrarar etter land, 21, 217 og 218 (15 største land) 5 48 469 4 244 33 13 Tal innvandrarar 3 2 1 217 49 58 6 52 16 7 76 74 7 79 65 18 44 5 52 16 212 187 151 172 158 155 135 123 12 118 89 116 114 114 98 115 16 95 14 59 63 46 47 21 217 218 17
Demografi 18
Demografi 12 Kvinner per 1 menn, 2 til 29 og 3 til 39 år 1 8 6 4 2 1986 1988 199 Tal kvinner per 1 menn 1992 1994 1996 1998 2 22 24 26 28 21 212 214 216 218 Kvinner per 1 menn, 2-29 år, historisk Kvinner per 1 menn, 3-39 år, historisk 19
Næringsstruktur og sysselsetting 2
Næringsstruktur og sysselsetting 16 Sysselsette etter arbeidsstad, indeksert (1986=1) 14 Indeksert tal sysselsette (1986 =1) 12 1 8 6 4 1986 1987 1988 1989 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 Kristiansund Møre og Romsdal Noreg, fastland Det var ei endring i datagrunnlaget for sysselsettingstal frå 215. Det gjer at tala frå før 215 ikkje er direkte samanliknbare med tala frå 215 og seinare., Panda 21
Næringsstruktur og sysselsetting 22
Næringsstruktur og sysselsetting Det var ei endring i datagrunnlaget for sysselsettingstal frå 215. Det gjer at tala frå før 215 ikkje er direkte samanliknbare med tala frå 215 og seinare. 23
Næringsstruktur og sysselsetting Inn- og utpendling, hovudstraumar 217, sortert etter tal innpendlarar Rauma Aukra Nesset Bergen Surnadal Sunndal Ålesund Smøla Halsa Oslo kommune Flora Fræna Trondheim Eide Kristiansand Gjemnes Aure Molde Tingvoll Averøy 271 231 182 163 5 2 2 73 22 45 66 45 8 4 2 14 4 43 36 27 12 13 16 18 26 3 35 36 38 41 47 54 56 6 62 113 117 12 175 58 4 3 2 1 1 2 3 4 5 6 7 Tal utpendlarar Tal innpendlarar 24
Næringsstruktur og sysselsetting Inn- og utpendling, hovudstraumar 217, sortert etter tal utpendlarar Fræna Aukra Sokkelen nord for 62 N Surnadal Sola Tingvoll Bærum Sandnes Aure Gjemnes Smøla Sunndal Ålesund Stavanger Bergen Trondheim Sokkelen sør for 62 N Oslo kommune Averøy Molde 231 271 163 17 182 2 2 22 22 23 27 28 33 36 43 45 45 66 67 73 54 13 26 1 3 36 3 35 4 18 56 41 117 113 12 175 58 4 3 2 1 1 2 3 4 5 6 7 Tal utpendlarar Tal innpendlarar 25
Næringsstruktur og sysselsetting Inn- og utpendling etter næring, 217 Sekundærnæringar 664 517 Sørvisnæringar 78 891 Off.adm., forsvar og sosialforsikring 112 18 Undervisning 65 84 Helse- og sosialtenester 194 262 Andre næringar 122 86 8 6 4 2 2 4 6 8 1 Tal pendlarar Utpendling Innpendling Sekundærnæringar: Industri, bygg og anlegg og kraft og vassforsyning. Sørvisnæringar: Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel og finans- og forretningsmessig tenesteytring. 26
Næringsstruktur og sysselsetting Største utpendlingskommune, 217 Relativ del utpendlarar Største Tal sysselsette til største Del sysselsett i Bostedskommune utpendlingskommune etter bosted utpendlingskommune bustadkommune Molde Fræna 13 495 2,8 % 83,9 % Ålesund Sula 24 418 3,1 % 8,2 % Kristiansund Molde 11 27 2,4 % 83,5 % Vanylven Ulstein 1 559 3,5 % 74,9 % Sande Herøy 1 258 9,3 % 7,1 % Herøy Ulstein 4 32 1,3 % 74,4 % Ulstein Hareid 4 239 9,6 % 64,6 % Hareid Ulstein 2 41 26, % 49,8 % Volda Ørsta 4 375 17,4 % 63,9 % Ørsta Volda 5 422 19,6 % 63,2 % Ørskog Ålesund 1 151 21,9 % 47,9 % Norddal Stranda 832 7,6 % 73,3 % Stranda Sykkylven 2 436 4,4 % 82,4 % Stordal Ålesund 494 13,4 % 58,3 % Sykkylven Ålesund 3 94 8,9 % 79,6 % Skodje Ålesund 2 48 39,1 % 34,8 % Sula Ålesund 4 594 42,2 % 43,8 % Giske Ålesund 4 132 39,1 % 48,4 % Haram Ålesund 4 492 17, % 68,2 % Vestnes Molde 3 149 7, % 74,7 % Rauma Molde 3 657 6,9 % 79,5 % Nesset Molde 1 432 19,6 % 5,1 % Midsund Molde 948 14,1 % 73,9 % Sandøy Ålesund 615 2,4 % 88,9 % Aukra Molde 1 646 27,2 % 56,7 % Fræna Molde 4 949 3,4 % 52,9 % Eide Molde 1 778 19,3 % 52,2 % Averøy Kristiansund 2 827 2,5 % 61,8 % Gjemnes Molde 1 282 21,6 % 51,1 % Tingvoll Kristiansund 1 441 12,1 % 63,1 % Sunndal Molde 3 425 1,4 % 88,5 % Surnadal Sunndal 2 994 3,4 % 81,2 % Rindal Surnadal 1 6 18,5 % 66,4 % Halsa Surnadal 719 9,9 % 7,4 % Smøla Kristiansund 1 92 3,3 % 87,7 % Aure Kristiansund 1 739 6,7 % 77,7 % 27
Næringsstruktur og sysselsetting Årleg vekst i folketal og sysselsette etter bu- og arbeidsstad 1 8 6 Tal personar 4 2-2 -4-6 -8 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 Endring i folketal -94 143 11-52 12 75 139 276 31 332 243 318 264 112 19-84 -142 Endring i sysselsette (etter bustad) 839-14 -3-29 285 342 538 79-14 68 83 226 129 29-639 -49 56 Endring i sysselsette (etter arbeidsstad) 7-7 89 71 336 429 491 358-6 -79 266 266 165 1-565 -552 239 Endring i folketal Endring i sysselsette (etter bustad) Endring i sysselsette (etter arbeidsstad) Det var ei endring i datagrunnlaget for sysselsettingstal frå 215. Det gjer at tala frå før 215 ikkje er direkte samanliknbare med tala frå 215 og seinare., Panda 28
Næringsstruktur og sysselsetting 29
Næringsstruktur og sysselsetting Næringsstruktur i kommunen, 217 45 % 4 % 4 % 39 % 35 % 32 % 3 % 26 % 25 % 2 % 19 % 19 % 22 % 22 % 21 % 15 % 1 % 5 % 1 % 4 % 2 % 6 % 5 % 6 % 8 % 8 % 8 % 3 % 3 % 4 % % Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundærnæringar Sørvisnæringar Off.adm., forsvar og sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtenester Personleg tenesteyting Kristiansund Møre og Romsdal Norge, fastland Sekundærnæringar: Industri, bygg og anlegg og kraft og vassforsyning. Sørvisnæringar: Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel og finans- og forretningsmessig tenesteytring. 3
Næringsstruktur og sysselsetting Kjønnsdelt arbeidsmarknad i kommunen, 217 3 2 636 2 5 Sysselsette med arbeidsstad i regionen 2 1 5 1 5 135 1 848 341 1 933 294 365 299 553 439 2 96 152 194 17 Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundærnæringer Sørvisnæringar Off.adm., forsvar og sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personleg tenesteyting Menn Kvinner Sekundærnæringar: Industri, bygg og anlegg og kraft og vassforsyning. Sørvisnæringar: Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel og finans- og forretningsmessig tenesteytring. 31
Vidaregåande utdanning Sysselsette etter næring og sektor i kommunen, 217 Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundærnæringer Sørvisnæringar Off.adm., forsvar og sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personleg tenesteyting 5 1 1 5 2 2 5 3 3 5 4 4 5 5 Tal sysselsette Statleg forvaltning Fylkeskommunal forvaltning Kommunal forvaltning Privat sektor og offentlege føretak 32
Vidaregåande utdanning 35 3 Elevar etter utdanningsprogram, studieår 217/218 3 25 2 15 1 5 26 19 64 83 51 12 4 27 9 55 24 26 8 Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon (ny og gammel ordning) Tal elevar Musikk, dans og drama Naturbruk Påbygging Restaurant- og matfag Service og samferdsel Studiespesialisering Teknikk og ind. produksjon Elevar busett i kommunen med ungdomsrett, per mars 218. Kjelde: Møre og Romsdal fylkeskommune 33
Vidaregåande utdanning 45 4 Elevar etter vidaregåande skole, studieår 217/218 371 411 35 3 Tal elevar 25 2 15 1 5 Akademiet Heltberg Akademiet Heltberg 1 Akademiet Vgs Molde AS 1 Akademiet Vgs Ålesund AS 9 Andre Atlanten videregående skole 4 Borgund vidaregåande skole 1 Fagerlia vidaregåande skule 1 Fannefjord videregående skole 4 Fræna vidaregåande skole 3 Gjermundnes vidaregåande skule 1 Haram vidaregåande skule Herøy vidaregåande skule Avd Herøy vidaregåande skule,avd Kristiansund videregående skole 1 Molde videregående skole Rauma videregående skole 3 Romsdal videregående skole Spjelkavik videregående skole Stranda vidaregåande skule Sunndal vidaregåande skole Surnadal vidaregåande skule Sykkylven vidaregåande skule 5 Tingvoll vidaregåande skole Ulstein vidaregåande skule Vestborg Vgs Volda vidaregåande skule Ørsta vidaregåande skule Ålesund videregående skole Elevar busett i kommunen med ungdomsrett, per mars 218. Kjelde: Møre og Romsdal fylkeskommune 34
Vidaregåande utdanning Gjennomføring i vidaregåande etter heimkommune, 211-kullet Alle utdanningsprogram *KG1: Stordal, Midsund, Sandøy, Halsa og Aure 35
Vidaregåande utdanning Gjennomføring i vidaregåande etter heimkommune, 211-kullet Studieførebuande utdanningsprogram Yrkesfagleg utdanningsprogram *KG1: Stordal, Midsund, Sandøy, Halsa og Aure 36
Folkehelse, barnehage og sjukeheim 5 Median bruttoinntekt, 21 og 216 45 4 35 Median bruttolønn, kroner 3 25 2 15 1 5 Totalt 17-34 år 35-66 år 67 år eller eldre Kristiansund, 21 31 8 198 1 373 219 7 Kristiansund, 216 362 2 241 4 454 288 8 Møre og Romsdal, 21 35 7 195 3 383 3 212 9 Møre og Romsdal, 216 37 6 229 1 47 4 283 7 37
Folkehelse, barnehage og sjukeheim 6, % Utdanningsnivået i befolkninga* 5, % 4, % 3, % 2, % 1, %, % 198 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 Grunnskule Vidaregåande skole Universitet og høgskule, kort Universitets og høgskule, lang *Befolkninga er her rekna som dei som er 16 år og eldre, i.e. etter grunnskole. Fagskole er inkludert i vidaregåande skole. 38
Folkehelse, barnehage og sjukeheim 6 % Utdanningsnivået i befolkninga*, etter kjønn, 2 og 216 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Grunnskule Vidaregåande skole Universitet og høgskule, kort Universitets og høgskule, lang Kvinner, 2 4 % 43 % 16 % 1 % Menn, 2 32 % 51 % 14 % 3 % Kvinner, 216 3 % 4 % 25 % 5 % Menn, 216 28 % 5 % 17 % 6 % *Befolkninga er her rekna som dei som er 16 år og eldre, i.e. etter grunnskole. Fagskole er inkludert i vidaregåande skole. 39
Folkehelse, barnehage og sjukeheim 7% Tal barn i barnehagar og del barn i private barnehagar 14 6% 12 Del barn i private barnehagar 5% 4% 3% 2% 1 8 6 4 Tal barn i barnehagar 1% 2 % 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 Del barn i private barnehagar (venstre akse) Tal barn i barnehagar (høgre akse) 4
Folkehelse, barnehage og sjukeheim Tal plassar på sjukeheimsavdelingar, 29 til 216 25 2 Personar 15 1 5 29 21 211 212 213 214 215 216 Tal sjukeheimsplassar 189 194 194 2 25 194 157 163 41
Bustadar og hushald 42
Bustadar og hushald 5 4 5 4 588 Hushald etter type 4 3 787 3 5 3 2 84 2 755 2 818 Tal hushald 2 5 2 2 175 1 5 1 976 81 5 245 41 Åleinebuande Par utan heimebuande barn Par/mor/far med barn under 18 år Einfamiliehushald med vaksne barn (yngste barn 18 og eldre) Fleirfamiliehushald 25 217 43
Bustadar og hushald Bustadar etter type 5 4 5 4 549 4 715 4 Tal bustadar 3 5 3 2 5 2 1 918 2 154 2 991 3 33 1 588 1 5 1 228 1 67 699 5 118 127 Enebolig Tomannsbolig Rekkehus, kjedehus og andre småhus Boligblokk Bygning for bofellesskap Andre bygningstyper 26 217 Det var ei endring i datagrunnlaget frå 212. Det gjer at tala frå før 212 ikkje er direkte samanliknbare med tala frå 212 og seinare. 44
Bustadar og hushald Igangsette og fullførte bustadar 2 18 16 14 12 Tal bustadar 1 8 6 4 2 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 Igangsette bustadar 119 57 46 91 121 95 172 164 54 45 59 73 143 135 9 82 5 37 Fullførte bustadar 62 99 47 38 128 97 116 15 19 96 41 8 7 16 68 18 71 33 45
Kommunal planlegging Kjelde: Møre og Romsdal fylkeskommune 46