Rapport fra Akustikk-måling Aukra Kulturskole, Storsal Aukra kommune i Møre og Romsdal Møre og Romsdal Musikkråd 05.03.2012 Storsalen i Aukra kulturskole er en flerbrukssal med fast PA, flygel og enkel backline. NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf 2200 5600 nmr@musikk.no
REGISTRERINGSRAPPORT Idnr 1547_02 Dato for målingen 15.02.2012 Oppdragsgiver Utarbeidet av Kontrollert av Aukra kulturskole v/ Marianne Myrbostad Jonas Høgseth og Joachim Orvik Jon G Olsen Sign Sign Godkjent av Kommune, fylke Høyttaler type Mikrofon type Hus Rom Type Publikumskapasitet Antall konserter sist år (ca) Sjanger Hovedbruksformål Volum Else Marie Outzen Sign Arne- Dag Gjerde Sign Aukra, Møre og Romsdal NORSONIC Nor 250 Egen basshøytaler? m/forsterker Nor 280 BSWA 201 Aukra Kulturskole Storsal, i 1 etasje Konserter og øving 200 - Flerbrukssal Storsalen hos Aukra kulturskole brukes til konserter og øving, både innenfor forsterket og akustisk musikk. 553 m 3 Ja X Nei Lengde/bredde/høyde 18,7 x 7,4 x 4,0 m Scene 5,8 x 7,4 x 4,0 m Beskrivelse av lokalet Overflate Lokalet er rektangulært, med vindusflater på den ene langveggen og med fastmonterte speil på den motstående langveggen. Scene er en del av lokalet uten fysisk skille med vegg, kun med sceneteppe på hver side. Tregulv, panel på vegger, vinduer langs ene langvegg og speil langs andre langvegg. Tak er trebord med ca 2 cm mellomrom, og bakenforliggende papp og isolasjon. Side 2 av 11
Etterklangstid, tom sal Kommentar til etterklangtid Bakgrunnstøy Kommentar til bakgrunnstøy Kommentarer vedr målingen Øvrige kommentarer 0,70 sek Bassfaktor 1: 0,84 Flutterekko i sal og sceneområde 36 dba Bassfaktor 2: 0,69 Sus fra PA og varmepumpe, og litt fra trafikk og irundtliggende rom. Resonnerende instrumenter var tatt ut under måling. Det er montert tykke gardiner (molton) i salen på begge langvegger. Gardinene inndekker speil og vindusflater. SAMMENFATNING AV MÅLEDATA Frekvenskurven varierer noe, og spredningen er variabel etter hvor man befinner seg i rommet. Kurven er 0,63 sekund ved 63Hz, synker deretter til 0,44 ved ca 100Hz, og stiger opp til 0,64 sekund ved 250 Hz, er jevn frem til 500Hz og stiger jevnt igjen til 0,83 sekund ved ca 1,85 khz og synker til 0,66 khz ved 4kHz. KONKLUSJON Den gjennomsnittlige etterklangstiden i rommet tilsier at rommet havner innenfor kategorien forsterket musikk. Når man ser på de forskjellige frekvenser så er etterklangstiden i diskant området ved ca 1,7kHz på 0,8 sekunder. Rommet låter sannsynligvis skarpt/hardt i dette frekvensområdet ved enkelte type instrumenter og for eksempel forsterket musikk og også lydsterke grupper. Rommet er i miste laget (volum m 3 ) for større lydsterke grupper (korps). Denne salen havner litt under midten mellom forsterket og lydsterk gruppe i kategori, og kan da sies å bli kategorisert som en flerbrukssal med hovudvekt på forsterket og lydsterk musikk. Salen er på mange måter lite egnet til lydsvake grupper, som innebefatter kor, akustisk musikk og lignende. Jo lavere etterklang, jo mindre respons/refleksjon får et kor på det de synger og det vil naturligvis føles tyngre å synge for å fylle et rom på denne størrelse med lyd. Som vist i eksempler på side 6, så kan man gjøre litt med etterklangstiden ved å trekke for teppegardinene for å variere akustikk. Man oppnår størst resultat i de høye frekvenser med slike teppegardiner. Bakgrunnsstøy(dBA) som vist i figur 2.1 er over den anbefalte grensen til forsterket musikk, noe som da igjen forteller at bakgrunnsstøyen er uakseptabel høy innenfor lydsvake og akustiske grupper. Det er også hørbart flutterekko i salen, som er et fenomen som oppstår fordi at lyden kastets frem og tilbake, som er på grunn av at rommet består av parallelle flater. Side 3 av 11
Side 4 av 11
FIGURER / DIAGRAMMER 1. Etterklang Fig 1.1: Gjennomsnitt etterklang pr frekvens Fig 1.2: Alle målekurver viser spredning pr frekvens Side 5 av 11
Etterklangstid i salen når gardiner/tepper er trukket for: Blå kurve= gardiner åpen Rød kurve= gardiner trukket for Måling foretatt inne i scenerommet: (som et alternativt øvingsrom) Blå kurve= sceneteppe åpent Rød kurve= sceneteppe trukket for Side 6 av 11
FIGURER / DIAGRAMMER 2. Bakgrunnstøy Fig 2.1: Gjennomsnitt bakgrunnsstøy pr frekvens 3a. Tabell etterklangstid Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 Etterklang 0,63 0,53 0,44 0,48 0,56 0,62 0,64 0,59 0,59 0,64 0,68 0,73 0,76 0,79 0,83 0,76 0,71 0,68 0,66 3b. Tabell bakgrunnsstøy Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 dba 36 36 33 29 28 28 28 28 32 27 27 29 28 25 22 21 18 16 16 Side 7 av 11
BILDER Side 8 av 11
TEGNINGER Teknisk tegning fra bestiller Side 9 av 11
Tegninger Utvalg for musikklokaler Angivelse av målepunkter. TR = etterklangmåling, BR = målepunkt for bakgrunnsstøy, HT= høytalerplassering Side 10 av 11
Om rapporten Rapporten er utarbeidet i tråd med retningslinjer utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler. Rapportene er beskrivende rapporter, og utarbeides ofte som trinn 2 i et lokalt arbeid med musikklokaler. Hele prosessen består av følgende 6 faser: 1. Registrering av lokaler som brukes til musikk i kommunen 2. Måling av romakustikk 3. Vurdering av hvilke lokaler som bør brukes til hvilke formål 4. Vurdering av utbedring av de akustiske forholdene 5. Prioritering av tiltak lage helhetlig plan for kommunen 6. Framskaffe økonomi og gjennomføre tiltak Målingene er gjort med WinMLS2004 Professional Level 7, med målemikrofon BSWA type 201 (IEC61672 Class 1), samt høyttaler Norsonic NOR275 og måleforsterker NOR280. For rom over 500 m 3 er det i tillegg brukt db Technologies Opera Sub 12 basshøyttaler. Noen sentrale begreper og generelle kommentarer Bakgrunnsstøy Etterklangstid Støynivå under 30 dba anses ofte som akseptabelt, til lydsvake grupper anbefales 25 dba som grense for konsertlokaler. Støynivå over 35 dba er uakseptabelt. Hvor lenge lyden henger igjen i rommet, dvs den tid det tar før lydnivået er redusert med 60 db. Jo større rommet er, jo lengre blir etterklangtiden dersom øvrige forhold er like. Bassfaktor 1 og 2 Forholdet mellom etterklang i bassområdet (faktor1: 63 Hz og faktor 2: 125 Hz) og mellomtoneområdet (500 Hz 2000 Hz). Til forsterket musikk bør begge disse være under 1,3. Til lydsvake og lydsterke grupper kan den gjerne være høyere. Lydsvake grupper Lydsterke grupper Forsterket musikk Titteskapscene Grupper hvor det er en overvekt av lydsvake instrumenter/stemmer. Typiske grupper er kor, strykeorkester, solister. Kammergrupper og mindre blåsegrupper (opp til 10 personer) Akustiske musikkgrupper som produserer mye lyd. Typiske grupper er skolekorps (40-50 musikanter), amatørkorps over 25-30 musikanter, symfoniorkestre og storband. Alle typer sang og musikk som formidles via forsterkeranlegg, pop- og rockegrupper, revyer og musikaler der lyden hovedsakelig spres ved hjelp av forsterkeranlegg (PA-anlegg) Opphøyd scene av tradisjonell type, med en forholdsvis liten sceneåpning (proscenium). Sceneåpningen omkranses av fast materiale både over og på begge sider. For mer informasjon, se Veiledning for lokale musikkråd i arbeid med registrering, vurdering og utbedring av lokaler i kommunen utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler mai 2009 Norsk musikkråds normer og anbefalinger for lokaler til musikkformål utarbeidet av Norsk musikkråds anleggsutvalg januar 2010 www.musikklokaler.no Norsk musikkråds nettsted for musikklokaler, med informasjon om musikkrådets arbeid med lokaler, fagartikler og annet nyttig stoff om akustikk, kjøp og vedlikehold av teknisk utstyr, bygging og ombygging av lokaler etc. NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf 2200 5600 nmr@musikk.no