1. Kulturtilbud og kulturbruk generelt

Kultur- og mediebruk i forandring Kulturtilbud og kulturbruk generelt 1. Kulturtilbud og kulturbruk generelt 1.1. Tilgang til kulturtilbud For å kunne bruke ulike kulturtilbud, er det viktig at det fins tilbud i rimelig avstand fra der man bor. Norge er et langstrakt, kupert og tynt befolket land. Kulturtilbudene er derfor ulikt fordelt, avhengig av hvor i landet man bor. Figur 1.1. viser avstanden den gjennomsnittlige nordmann har til ulike kulturelle tilbud og hvordan utviklingen har vært fra 1991 til 2004. Idrettsplasser er nærmest Det tilbudet flest har god tilgang til er en idrettsplass eller idrettshall. I 1991 var det 82 prosent som hadde under 5 kilometer til et slikt tilbud. I 2004 var andelen 81 Figur 1.1. Avstand til ulike kulturtilbud i 1991, 1997 og 2004. Prosent Prosent 100 80 60 40 20 0 1991 1997 2004 1991 Kino 1997 Teater 2004 1991 1997 2004 1991 1997 2004 1991 1997 2004 1991 1997 2004 1991 1997 2004 1991 1997 2004 Konsertlokale Kunstsamling Museum Bibliotek Bokhandel Idrettsplass/hall Under 5 km Kilde: Kultur- og mediebruksundersøkelsene, Statistisk sentralbyrå. 5-24 km 25 km eller mer 19

Kulturtilbud og kulturbruk generelt Kultur- og mediebruk i forandring prosent. Andelen som hadde 25 kilometer eller mer var 1 prosent i 1991 og 2 prosent i 2004. Det er derfor ikke grunnlag for å si at det har vært noen endring. Lett å få tak i bøker og å gå på kino Bibliotek eller offentlig boksamling er også et kulturtilbud som er lett tilgjengelig for de fleste. I 1991 hadde 73 prosent og i 2004 hadde 68 prosent kortere enn 5 kilometer til et slikt tilbud. Henholdsvis 2 og 3 prosent hadde 25 kilometer eller mer til dette kulturtilbudet. Disse tallene er i tråd med antallet bibliotek, som har sunket betydelig de seinere åra (Pettersen 2006). Bokhandel er en annen måte å få tak i bøker på. Også slike tilbud er det god tilgang til. I 1991 var det 62 prosent som hadde under 5 kilometer til bokhandel. I 2004 var andelen 63 prosent. Kino eller lokale med jevnlige spillefilmframvisninger er det også mange som har i nærheten. I 1991 var det 55 prosent som bodde under 5 kilometer fra et slikt tilbud, i 2004 var andelen 45 prosent. Fire av ti bor under 5 kilometer fra kunstgalleri og museum I 1991 var det 44 prosent som hadde under 5 kilometer til nærmeste galleri eller lokale med jevnlige kunstutstillinger. I 2004 var andelen 43 prosent. Lignende tall gjelder for museum. I 1991 var det 42 prosent som hadde under 5 kilometer til et slikt tilbud, i 2004 var det 40 prosent. Lengst avstand til konsertsal og teater De tilbudene vi har lengst vei til er konsertlokaler og teatre. I 1991 var det 34 prosent som bodde under 5 kilometer fra nærmeste konsertsal eller lokale med jevnlige musikkarrangement. I 2004 var andelen 37 prosent. I 1991 var det 38 prosent som hadde 25 kilometer eller mer til et slikt kulturtilbud. I 2004 var andelen sunket til 25 prosent. Teater eller lokale med jevnlige teaterforestillinger var det 30 prosent som hadde under 5 kilometer til i 1991, 32 prosent i 2004. 38 prosent hadde 25 kilometer eller mer til et slikt kulturtilbud i 1991, 31 prosent i 2004. Figur 1.2. Andel som bor under 5 km fra nærmeste kino, teater, museum og bibliotek. 1991-2004. Prosent Prosent 100 Figur 1.3. Andel som bor under 5 km fra nærmeste konsertlokale, kunstsamling, bokhandel og idrettsplass/-hall. 1991-2004. Prosent Prosent 100 90 80 70 Bibliotek 90 80 70 Idrettsplass/hall Bokhandel 60 50 40 30 Kino Museum Teater 60 50 40 30 Kunstsamling Konsertlokale 20 20 10 10 0 1991 1994 1997 2000 2004 0 1991 1994 1997 2000 2004 Kilde: Kultur- og mediebruksundersøkelsene, Statistisk sentralbyrå. Kilde: Kultur- og mediebruksundersøkelsene, Statistisk sentralbyrå. 20

Kultur- og mediebruk i forandring Kulturtilbud og kulturbruk generelt Dårligere tilgang til kino og bibliotek Figur 1.2 og 1.3 viser utviklingen i andelen som bor under 5 kilometer fra de ulike kulturtilbudene gjennom alle undersøkelsene fra 1991 til 2004. De viser at det ikke har vært store endringer i tilgangen til noen av tilbudene i løpet av disse åra. Likevel er det tydelig at det har vært en liten men jevn nedgang i tilgangen til kinolokaler og bibliotek. For de andre tilbudene har det vært små endringer. Vi har vært inne på, slik det går fram av figur 1.1 at det likevel har vært visse positive endringer for teatre og konsertlokaler. Det har vært en nedgang i andelen som bor 25 kilometer eller mer fra slike kulturtilbud. Store forskjeller i kulturtilgang i ulike bostedsstrøk Tabell 1.1 viser at det både i 1991 og i 2004 var mye bedre tilgang til de ulike kulturtilbudene blant dem som bor i byene i forhold til dem som bor mindre tettbygde strøk og spesielt i forhold til spredtbygde strøk. I spredtbygde strøk er tilgangen til lokaler for teaterforestillinger og konsertlokaler særlig lav. Det tilbudet der forskjellen er minst mellom ulike bostedsstrøk, er tilgangen til idrettsplass eller idrettshall. Her er det liten forskjell mellom byer og mindre tettbygde strøk, og nær 50 prosent i spredtbygde strøk bor under 5 kilometer fra et slik tilbud. Tilgang til kino og bibliotek mest ned i byene Nedgangen i tilgang til kino og bibliotek mellom 1991 og 2004 har særlig skjedd i byene. Økningen i tilgang til konsertlokale har særlig foregått i mindre tettbygde og i spredtbygde strøk. Dårligere tilgang til kino og bibliotek også i Oslo Tabell 1.2 viser tilgangen til ulike kulturtilbud i 1991 og 2004 for befolkningen i Oslo, som stort sett regnes for å ha det beste tilbudet i landet på dette feltet. Tallene viser at det også i Oslo har vært en nedgang i andelen som bor under 5 kilometer fra kino og bibliotek. Her har det også blitt færre som har kort avstand til idrettsplass eller idrettshall. Ellers følger Oslo trenden Tabell 1.2. Andel Oslo-boere som har under 5 km til ulike kulturtilbud. 1991 og 2004. Prosent Oslo 1991 2004 Lokale for kinoforestillinger 71 60 Lokale for teaterforestillinger 39 50 Konsertlokale 39 49 Galleri/kunstsamling 57 52 Museum 56 53 Bibliotek/offentlig boksamling 95 83 Bokhandel 89 93 Idrettsplass/-hall 100 89 Antall svar 186 200 Tabell 1.1. Andel som har under 5 km til ulike kulturtilbud, etter bostedsstrøk. 1991 og 2004. Prosent Tettbygd 100 000 el. flere Tettbygd 20 000-99 000 Tettbygd under 20 000 Spredtbygd strøk 1991 2004 1991 2004 1991 2004 1991 2004 Lokale for kinoforestillinger 65 54 73 62 57 53 22 24 Lokale for teaterforestillinger 44 49 45 46 27 31 6 8 Konsertlokale 45 48 49 52 34 40 5 12 Galleri/kunstsamling 56 53 61 59 46 46 11 17 Museum 52 49 49 56 45 43 21 19 Bibliotek/offentlig boksamling 88 80 82 75 78 79 41 38 Bokhandel 85 89 81 78 66 66 17 27 Idrettsplass-/hall 97 91 90 93 88 89 49 55 Antall svar 370 422 363 383 845 606 400 393 21

Kulturtilbud og kulturbruk generelt Kultur- og mediebruk i forandring som viser at teater og konsertlokale har blitt lettere tilgjengelig. Høyt utdannete bor på steder med lettere tilgang til kulturtilbud Tall fra 2004-undersøkelsen viser at personer med høyere utdanning i større grad bor i byer enn de med lav utdanning. Blant dem som har utdanning utover videregående skole er det 52 prosent som bor i tettbygde strøk med 20 000 innbyggere eller mer, mens andelen er 34 prosent blant dem som ikke har videregående utdanning. Dette har betydning for tilgjengeligheten av kulturtilbud. Tabell 1.3 viser at alle kulturtilbud er lettere tilgjengelig for dem med høy utdanning enn for dem med lav utdanning. Dette forholdet var temmelig tydelig både i 1991 og i 2004. Flest ville brukt kino mer dersom den var nærmere hjemmet I undersøkelsen i 1994, 1997 og 2000 ble det stilt spørsmål til dem som bor minst 25 kilometer unna ulike kulturtilbud, om økt tilgjengelighet til tilbudene ville føre til økt bruk av dem. Dette gjelder i ulik grad for de ulike tilbudene. Tabell 1.4 viser at blant dem som bor minst 25 kilometer unna en kino, ville 54 prosent gå oftere på kino i 1994 dersom de hadde et slikt tilbud nærmere hjemmet. I 1997 og i 2000 var andelen lavere. Fremdeles er likevel kino det kulturtilbudet flest ville bruke mer dersom de hadde et tilbud nærmere også i de seinere åra. Dette til tross for at tilgangen til kinotilbud har vært noe synkende og kinobesøket har økt. Muligens har viljen til å reise lenger for å gå på kino økt i disse åra. Etter kino er det teater flest ville ha besøkt mer, dersom de hadde et slikt tilbud nærmere hjemmet sitt. Denne andelen har holdt seg temmelig stabil i de åra vi har målt dette. Dette kan vi se i sammenheng med at det har vært svært liten endring i andelen som har slikt tilbud i nærheten mellom 1991 og 2004. Tabell 1.4. Andel som ville bruke ulike kulturtilbud oftere dersom de hadde dem i nærheten, blant personer som bor minst 25 kilometer unna nærmeste lokale/sted hvor slike kulturtilbud er jevnlig tilgjengelig. 1994, 1997 og 2000 1. Prosent 1994 1997 2000 Kino 54 39 43 Teater 35 37 34 Populærkonsert 27 24 25 Museum 20 14 9 Bibliotek 16 16 4 Idrettsarrangement 14 23 11 Kunstutstilling 13 10 11 Klassisk konsert 11 11 11 Opera 8 8 7 1 Dette spørsmålet ble ikke stilt i 2004. Tabell 1.3. Andel som har under 5 km til ulike kulturtilbud, etter utdanning. 1991 og 2004. Prosent Ungdomsskole Videregående skole Univers./høgskole, kort Univers./høgskole, lang 1991 2004 1991 2004 1991 2004 1991 2004 Lokale for kinoforestillinger 51 42 54 46 66 55 62 57 Lokale for teaterforestillinger 27 27 29 30 40 39 34 42 Konsertlokale 33 28 32 36 43 44 38 47 Galleri/kunstsamling 39 35 43 40 54 52 54 55 Museum 40 35 41 39 47 50 53 52 Bibliotek/offentlig boksamling 70 61 73 67 76 73 79 77 Bokhandel 58 56 63 61 72 72 71 78 Idrettsplass-/hall 77 77 82 80 87 85 90 89 Antall svar 399 267 983 812 175 340 222 164 22

Kultur- og mediebruk i forandring Kulturtilbud og kulturbruk generelt Etter kino og teater er det populærkonserter som nordmenn helst ville benytte mer dersom de i større grad hadde slike tilbud i nærheten. Disse tallene har på samme måte som teater vært temmelig stabile fra 1994 til 2000, og har ligget rundt 25 prosent. Som vi har sett over, har andelen som har nær tilgang til museer holdt seg nokså stabil fra 1991 til 2004. Andelen som ville ha besøkt museer oftere dersom de i større grad hadde slike tilbud i nærheten, har derimot sunket betydelig fra 1994 til 2000. Mens andelen var 20 prosent i 1994, var den bare 9 prosent i 2000. Kunstutstilling, klassisk musikk og opera er de tilbudene folk som bor 25 kilometer unna eller mer, i minst grad ville bruke mer dersom de hadde dem nærmere hjemstedet. For alle tilbudene har andelen ligget i nærheten av 10 prosent, og endringen har vært liten fra 1994 til 2000. Siden både folkebibliotek og idrettsplasser er lett tilgjengelig for de aller fleste, er få personer med i tallene over de som bor minst 25 kilometer unna slike tilbud. Derfor er tallene ustabile og usikre for disse tilbudene. Få ville gått mer i opera om den var nærmere hjemmet Bedre tilgjengelighet ville slå ulikt ut for forskjellige aldersgrupper. De unge ville i størst grad økt besøket på kino dersom de bodde nærmere slike tilbud. Blant dem i alderen 16-24 år som bor mer enn 25 km unna et kinolokale ville 65 prosent gå mer på kino dersom de hadde en kino som var nærmere hjemstedet sitt. Det er de middelaldrende (45-66 år) som i særlig grad ville ha økt besøket på teater, museer, opera, kunstutstillinger og klassiske konserter. Det er likevel bare 12 prosent i denne aldersgruppen som ville ha gått på opera i større grad dersom de hadde et slik tilbud 23

Kulturtilbud og kulturbruk generelt Kultur- og mediebruk i forandring nærmere hjemstedet sitt. For teater er det tilsvarende tallet 44 prosent. Utdanning har også en viss betydning for ønsket om å ha kulturtilbud i nærheten. Blant dem med høy utdanning som bor minst 25 km unna de ulike tilbudene, er det særlig økt tilgang til lokaler med klassisk konsert og opera det legges vekt på. I noen grad også teater. Derimot er det ikke noen klar sammenheng mellom utdanning og om man oftere ville gå på kino, populærkonserter, kunstutstillinger eller museer dersom slike tilbud var nærmere hjemstedet. (Tallgrunnlaget er for lite til å vurdere idrettsarrangementer og bibliotek i denne sammenhengen.) Det er mulig å tolke resultatene som et uttrykk for at kulturbruk er et produkt både av tilgjengelighet og interesse. 1.2. Kulturbrukerne Klar økning og flest på kinobesøk Andelen som bruker ulike kulturtilbud og utviklingen i andelen brukere fra 1991 til 2004, varierer fra tilbud til tilbud. Kino er det tilbudet som brukes av flest personer. Dette tilbudet har også hatt en økning i andelen brukere fra 1991 til 2004. Mens 58 prosent var på kino i løpet av de siste 12 månedene i 1991 var andelen økt til 68 prosent i 2004. Økningen har vært nokså stabil i disse åra. Høyest besøksandel på idrettsarrangement i OL-året 1994 Det er også mange som går og ser på idrettsarrangement. Høyest brukerandel, 59 prosent, var det i løpet av disse åra i 1994. Dette har sannsynligvis sammenheng med at de olympiske vinterlekene ble arrangert på Lillehammer det året. I 2004 var det en andel på 55 prosent som hadde vært og sett på idrettsarrangement de siste 12 måneder. Økning også for bruk av folkebibliotek Etter kino og idrettsarrangement er det folkebibliotek som flest bruker i løpet av et år. Andelen har vært svakt økende, fra 49 prosent i 1991 til 54 prosent i 2004. Figur 1.4. Andel som har brukt ulike kulturtilbud siste 12 måneder. 1991-2004. Prosent Prosent 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Kino Folkebibliotek Idrettsarrangement Museum 1991 1994 1997 2000 2004 Teater/ musikal/ revy Kilde: Kultur- og mediebruksundersøkelsene, Statistisk sentralbyrå. Figur 1.5. Andel som har brukt ulike kulturtilbud siste 12 måneder. 1991-2004. Prosent Prosent 50 40 30 20 10 0 Konsert m. popmusikk Kunstutstilling Konsert m. klass. musikk Ballett-/ danseforest. 1991 1994 1997 2000 2004 Opera/ operette Kilde: Kultur- og mediebruksundersøkelsene, Statistisk sentralbyrå. 24

Kultur- og mediebruk i forandring Kulturtilbud og kulturbruk generelt Økning for teater, ikke for museer Andelen som går på museer per år har hatt en noe ujevn utvikling fra 1991 til 2004. Andelen har likevel holdt seg på om lag samme nivå i 2004 som i 1991. I 1991 var andelen 41 prosent, mens den var 42 prosent i 2004. Besøksandelen på teater/ musikal/revy var på 1990-tallet omtrent på samme nivå som museumsbesøket, men har i 2000 og 2004 hatt en økning. Andelen besøkende var på 44 prosent i 1991 og 49 prosent i 2004. Også besøksandelen på kunstutstilling har hatt en ujevn utvikling, men variasjonene har likevel vært små; mellom 41 prosent i 1991 og 44 prosent i 1994. I 2004 var besøksandelen på 42 prosent. Sterk økning for konserter Andelen som har vært på konsert med populærmusikk o.a. har hatt den største økningen fra 1991 til 2004. Mens besøksandelen siste 12 måneder var på 32 prosent i 1991, har det vært en nokså jevn stigning til 47 prosent i 2004. Også for konserter med klassisk musikk o.a. har det vært økning, men bare mellom 1991 og 1997. I 1991 var besøksandelen på 27 prosent, mot 37 prosent i 1997. Seinere har økningen stagnert og besøksandelen var på 35 prosent i 2004. Ballett- og danseforestillingenes besøksandel har økt fra 1991 til 2004. Denne økningen har skjedd etter årtusenskiftet. Mens besøksandelen var 8 prosent i 1991, var den 12 prosent i 2004. Opera/operetteforestillingenes besøksandel har derimot ikke endret seg særlig mye i denne perioden. Den var på 5 prosent både i 1991 og 2004. Kjønn er et kulturbruksskille Et av de klare trekkene ved befolkningens kulturbruk er forskjellen mellom menn og kvinner. Tabell 1.5 viser at andelen som bruker de fleste kulturtilbudene, er atskillig høyere blant kvinner enn menn. Dette gjelder folkebibliotek, teater, kunstutstilling, klassisk konsert, ballett-/danseforestillinger og tros-/livssynsmøter. Denne forskjellen har holdt seg nokså stabil fra begynnelsen av 1990-tallet og fram til i dag. Det er bare for idrettsarrangementene at menn peker seg ut som mer aktive tilskuere enn kvinnene. Også denne forskjel- Tabell 1.5. Andel som har brukt ulike kulturtilbud siste 12 måneder, etter kjønn. 1991, 1994, 1997 og 2004. Prosent Menn Kvinner 1991 1994 1997 2000 2004 1991 1994 1997 2000 2004 Kino 56 62 59 64 68 61 61 61 66 68 Idrettsarrangement 66 65 61 62 62 49 53 48 51 49 Folkebibliotek 46 44 46 46 47 52 57 58 59 61 Museum 41 45 47 46 42 41 46 40 44 42 Teater/musikal/revy 38 38 41 44 42 51 51 48 57 56 Kunstutstilling 37 38 38 41 37 45 50 48 47 47 Populærkonsert o.a. 35 39 41 42 46 30 37 35 37 47 Klassisk konsert o.a. 23 29 33 32 29 31 39 40 41 41 Ballett/dans 5 6 6 9 9 10 11 11 14 15 Opera/operette 4 5 4 6 4 6 6 7 6 7 Kulturfestival........ 28........ 28 Tros-/livssynsmøte.. 34 34 36 36.. 44 44 46 43 Antall svar 1 001 968 1 111 1 108 1 002 1 000 1 033 1 085 1 078 996 25

Kulturtilbud og kulturbruk generelt Kultur- og mediebruk i forandring len har holdt seg stabil i de seinere åra. En analyse av kulturbruksdataene fra 1991 til 2000 viser at disse kjønnsforskjellene opprettholdes selv om det kontrolleres for andre bakgrunnsvariabler (Danielsen 2006). Analysen viser også at det samme gjelder for alder og utdanning, faktorer vi kommer tilbake til lenger ute i publikasjonen. Andelen kvinner og menn som går på kino i løpet av et år, er nokså identisk. Den økningen som har funnet sted de seinere åra gjelder derfor begge kjønn. I tillegg til kino gjelder det både populærkonserter o.a., klassiske konserter o.a. og ballett-/danseforestillinger. Besøk på disse tilbudene har også økt for begge kjønn. For klassiske konserter skjedde økningen særlig på første del av 1990-tallet. Ellers finner vi en økning i andelen som går på folkebibliotek blant kvinner som vi ikke finner blant menn. Kvinnene er mer aktive enn menn på de fleste kulturområder uansett utdanningsnivå. Dette gjelder folkebibliotek, teater, ballett-/danseforestillinger og tros-/ Figur 1.6. Kvinners besøksandel i forhold til menns besøksandel på ulike kulturtilbud siste 12 måneder. 1991-2004. Prosent Prosent 140 130 120 110 100 90 80 Folkebibliotek Kino Museum Tros-/livssynsmøte livssynsmøter. For klassiske konserter o.a. er kvinnenes andel betydelig høyere enn mennenes på alle utdanningsnivåer unntatt det høyeste. Her har mennene en liten overvekt. For opera/operette er det derimot slik at kvinnene har en klar overvekt på høyeste utdanningsnivå, mens forskjellen er mindre for de lavere utdanningsnivåene. Uansett utdanning er det temmelig lik andel mellom menn og kvinner for kinobesøk, museumsbesøk, populærkonserter o.a. og kulturfestivaler. På alle utdanningsnivåer er andelen som går og ser på idrettsarrangement høyere blant menn enn blant kvinner. Særlig er forskjellen stor blant personer som har kort universitets- eller høgskoleutdanning. Figurene 1.6 og 1.7 viser kvinners besøksandel på ulike kulturtilbud siste 12 måneder fra 1991 til 2004 i forhold til menns besøksandel. 100 prosent markerer at andelen er lik mellom menn og kvinner. Hvor mye andelen er over 100 prosent indikerer i hvilken grad kvinner er mer aktive enn menn, og omvendt for under 100 prosent. Figur 1.7. Kvinners besøksandel i forhold til menns besøksandel på ulike kulturtilbud siste 12 måneder 1. 1991-2004. Prosent Prosent 225 200 175 150 125 100 Ballett/dans Klassisk konsert o.a. Populærkonsert o.a. Kunstutstilling Teater/musikal/revy 70 Idrettsarrangement 75 0 1991 1994 1997 2000 2004 0 1991 1994 1997 2000 2004 Kilde: Kultur- og mediebruksundersøkelsene, Statistisk sentralbyrå. 1 Opera/operette er ikke tatt med her, fordi tallet på andelen brukere er så lavt at små forskjeller vil gi store utslag. Kilde: Kultur- og mediebruksundersøkelsene, Statistisk sentralbyrå. 26

Kultur- og mediebruk i forandring Kulturtilbud og kulturbruk generelt Kvinner går mer på tros-/livssynsmøter og bibliotek enn menn Figur 1.6 viser at kvinner er mindre aktive enn menn når det gjelder besøk på idrettsarrangement. Stort sett i hele perioden har kvinners andel av menns besøksandel ligget på rundt 80 prosent. Andelen som har vært på kino har stort sett ligget rundt 100 prosent, det vil si at menn og kvinner har hatt omtrent samme besøksandel i denne perioden. Kvinners andel på museum har også ligget rundt 100 prosent, men var nede på 85 prosent i 1997. Når det gjelder besøk på folkebibliotek og tros- eller livssynsmøter, er kvinner tydelig overrepresentert i forhold til menn. Kvinnenes andel har mest ligget rundt 130 prosent av mennenes, men hadde en andel på 113 prosent i 1991. Stor forskjell i besøk på ballett/dans mellom kvinner og menn Figur 1.7 viser forholdet i andelen brukere mellom menn og kvinner på samme måte som figur 1.6). Den viser at andelen kvinner som har vært på populærkonserter o.a. siste 12 måneder er omtrent på nivå med menns andel. For besøk på klassiske konserter o.a., kunstutstillinger og teater/ musikal/revy har kvinnenes besøksandel ligget rundt 120 til 135 prosent av mennenes besøksandel. For besøk på balletteller danseforestilling er forskjellen særlig stor. Her var kvinners andel 200 prosent i forhold til menns besøksandel i 1991. Den sank så til omtrent 185 prosent i 1994 og 1997. Andelen var på cirka 150 prosent i 2000, for så å stige til omtrent 170 prosent i 2004. Det er tydelig at kvinner i langt større grad foretrekker å gå på ballett- eller danseforestillinger enn det menn gjør. Tabell 1.6 viser forskjellen i andelen som brukte ulike kulturtilbud siste 12 måneder i 2004, mellom menn og kvinner med ulik udanningsnivå. Tallene for kino viser at forskjellen mellom menn og kvinner varierer noe med utdanningsnivå. Blant personer med utdanning på ungdomsskolenivå og med høyere utdanning er kvinner noe mer aktive enn menn. Blant personer med videregående skole som høyeste utdanningsnivå er det derimot menn som er de mest aktive kinogjengerne. Forskjellene er Tabell 1.6. Andel som har brukt ulike kulturtilbud siste 12 måneder, etter kjønn og utdanning. 2004. Prosent Ungdomsskole Videregående skole Universitet/ høgskole, kort Universitet/ høgskole, lang Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Kino 41 47 65 60 76 81 86 90 Idrettsarrangement 46 40 61 48 72 48 61 49 Folkebibliotek 36 45 38 54 57 73 53 70 Museum 34 29 34 33 49 53 66 66 Teater/musikal/revy 30 37 38 52 54 72 58 73 Kunstutstilling 26 25 29 43 54 68 67 70 Populærkonsert o.a. 28 25 48 47 62 62 59 65 Klassisk konsert o.a. 19 31 24 35 40 59 53 48 Ballett/dans 5 7 8 11 13 19 7 27 Opera/operette 5 2 2 7 8 8 7 15 Kulturfestival 15 14 30 29 32 32 32 37 Tros-/livssynsmøte 33 49 32 35 36 48 48 50 Antall svar 132 135 422 390 154 186 83 81 27

Kulturtilbud og kulturbruk generelt Kultur- og mediebruk i forandring Figur 1.8. Andel som har vært på kino siste 12 måneder, etter alder i 1991, 1997 og 2004. Prosent Prosent 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 9-12 13-15 1991 1997 2004 16-19 20-24 25-34 35-44 45-54 55-66 Kilde: Kultur- og mediebruksundersøkelsene, Statistisk sentralbyrå. 67-79 Figur 1.9. Andel som har vært på teater, musikal eller revy siste 12 måneder, etter alder i 1991, 1997 og 2004. Prosent Prosent 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 9-12 13-15 1991 1997 2004 16-19 20-24 25-34 35-44 45-54 55-66 Kilde: Kultur- og mediebruksundersøkelsene, Statistisk sentralbyrå. 67-79 derimot ikke så store, så det er liten grunn til å legge så stor vekt på dem. Menn mest på idrettsarrangement uansett utdanning Tallene for besøk på idrettsarrangement er annerledes. Her er det systematisk høyere tall for menn enn for kvinner på alle utdanningsnivåene. Særlig er forskjellen stor blant dem med kort videregående utdanning. Kvinner er i flertall på mange kulturtilbud stort sett uansett utdanning Det omvendte finner vi for besøk på både folkebibliotek, teater/musikal/revy, tros-/livssynsmøte og ballett/dans. Her er kvinnenes andel høyere enn menns på alle utdanningsnivåer. For besøk på kunstutstilling, klassisk konsert o.a. og opera/operette varierer forskjellen mellom kjønnene noe. Blant personer i de fleste utdanningsgruppene har likevel kvinner høyere besøksandel enn menn. Besøk på museum, kulturfestival og populærkonsert er nokså jevnt fordelt mellom menn og kvinner uansett utdanningsnivå. Sammenligner vi disse tallene med tall fra undersøkelsen i 1991 og 1994 (Vaage 1996), ser vi svært mye av det samme mønsteret. De klare forskjellene på alle utdanningsnivåer som vi fant for klassisk konsert o.a. og kunstutstilling i 1991/1994, finner vi ikke lenger i 2004. De følgende figurene er eksempler på hvordan utviklingen har vært i andelen som har brukt noen kulturtilbud i forskjellige aldersgrupper. Økende andel godt voksne går på kino, teater og populærkonserter og annet Figur 1.8 viser at andelen som har vært på kino i både 1991, 1997 og 2004, har vært rundt 90 prosent blant barn og unge. Deretter har det vært en synkende kurve med økende alder. Denne kurven var brattere i 1991 og 1997 enn i 2004. Dette viser at voksne og eldre i noe større grad har gått på kino i løpet av de siste 12 måneder i de seinere åra enn tidligere. 28

Kultur- og mediebruk i forandring Kulturtilbud og kulturbruk generelt Figur 1.10. Andel som har vært på konsert med populærmusikk o.a. siste 12 måneder, etter alder i 1991, 1997 og 2004. Prosent Prosent 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 9-12 13-15 1991 1997 2004 16-19 20-24 25-34 35-44 45-54 55-66 Kilde: Kultur- og mediebruksundersøkelsene, Statistisk sentralbyrå. 67-79 Figur 1.11. Andel som har vært på idrettsarrangement siste 12 måneder, etter alder i 1991, 1997 og 2004. Prosent Prosent 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 9-12 13-15 1991 1997 2004 16-19 20-24 25-34 35-44 45-54 55-66 Kilde: Kultur- og mediebruksundersøkelsene, Statistisk sentralbyrå. 67-79 Figur 1.9 som viser utvikingen i besøk på teater/musikal/revy, viser en bølgebevegelse, særlig i 2004. Dette betyr at det særlig er unge og de godt voksne som går på slike kulturtilbud. Blant barn og unge voksne er andelen lavere. Figuren viser i tillegg at det også her har vært en økning i besøksandelen blant de godt voksne og eldre. Det samme gjelder figur 1.10. som viser utviklingen i besøk på konsert med populærmusikk o.a. Det har vært en økning blant de voksne i de seinere åra. Det er likevel ungdom og unge voksne som er de ivrigste brukerne. Figur 1.11 viser at også besøk på idrettsarrangement har en bølgebevegelse etter alder. Barn og middelaldrende er de ivrigste brukerne av dette tilbudet. På samme måte som for teater og så videre er andelen lavere blant unge voksne og eldre. Det som figuren ellers viser, er at andelen som går på slike arrangement var lavere i 2004 enn de tidligere åra for barn, unge og unge voksne. Lavest gjennomsnittsalder for kinopublikum Tabell 1.7 viser den gjennomsnittlige alderen for dem som har brukt ulike kulturtilbud siste 12 måneder fra 1991 til 2004. Den viser også at gjennomsnittsalderen for alle i alderen 9-79 år i hele perioden fra 1991 til 2004 har ligget noe over eller under 39 år i disse undersøkelsene. Gjennomsnittsalderen for dem som har gått på kino, har derimot ligget mellom 31 og 32 år fram til og med 2000. I 2004 økte alderen til 33,5 år. Likevel har kinoene den laveste gjennomsnittsalderen for sitt publikum i forhold til andre kulturtilbud. Idrettsarrangement, populærkonserter o.a., og ballett-/danseforestillinger har alle hatt et publikum med gjennomsnittsalder under 35 år, unntatt i 2004. Da økte brukernes gjennomsnittsalder for alle kulturtilbudene, til tross for at befolkningens gjennomsnittsalder var lavere i 2004 enn i 1997. 29

Kulturtilbud og kulturbruk generelt Kultur- og mediebruk i forandring Høyest gjennomsnittsalder for operapublikummet Opera/operettepublikummet hadde den høyeste gjennomsnittsalderen i alle undersøkelsene, fulgt av klassisk konsert o.a. og kunstutstilling. Også for disse tilbudene var gjennomsnittsalderen høyere i 2004 enn i noen av de tidligere undersøkelsene. Disse tallene gir indikasjon på at de godt voksne i stadig større grad gjør seg gjeldende som brukere av kulturtilbud. Utdanning henger sterkt sammen med bruk av kulturtilbudene Tabell 1.8 viser at det er en svært tydelig sammenheng mellom graden av utdan- ning og bruk av de ulike kulturtilbudene. Nesten for samtlige tilbud øker bruken jevnt med økende utdanningsnivå. Det eneste helt tydelige avviket er andelen som har vært på idrettsarrangement. Her er besøksandelen nokså jevn fra utdanning på videregående skole-nivå og høyere. Mest økt kulturbruk blant de med lavest utdanning Endringen i andelen som brukte kulturtilbud fra 1991 til 2004 i ulike utdanningsgrupper, har vært mest positiv for dem med lavest utdanning. I denne gruppen har det vært en viss økning for de fleste kulturtilbudene. For de andre utdannings- Tabell 1.7. Gjennomsnittlig alder for alle 9-79 år og for dem som har brukt ulike kulturtilbud siste 12 måneder. 1991, 1994, 1997, 2000 og 2004 1991 1994 1997 2000 2004 Gjennomsnittsalder totalt 39,1 37,9 39,9 38,6 39,6 Kino 31,1 30,9 32,2 31,8 33,5 Idrettsarrangement 34,8 32,9 34,6 34,0 35,4 Populærkonsert o.a. 33,1 31,7 34,1 34,4 35,7 Ballett/dans 34,8 32,5 33,5 33,1 36,0 Folkebibliotek 34,3 33,5 36,4 35,0 36,6 Museum 36,9 36,4 37,9 37,0 38,2 Teater/musikal/revy 36,4 35,3 37,7 37,6 39,0 Kunstutstilling 39,3 37,7 39,9 39,1 41,5 Klassisk konsert o.a. 39,5 37,8 39,4 41,0 42,0 Opera/operette 42,7 40,4 41,9 44,0 49,4 Tabell 1.8. Andelen som har brukt ulike kulturtilbud siste 12 måneder, etter utdanning. 1991, 1997 og 2004. Prosent Ungdomsskole Videregående skole Universitet/ høgskole, kort Universitet/ høgskole, lang 1991 1997 2004 1991 1997 2004 1991 1997 2004 1991 1997 2004 Kino 36 40 44 56 54 63 73 70 79 73 77 88 Idrettsarrangement 49 42 43 58 54 55 58 58 59 52 54 55 Populærkonsert o.a. 23 27 27 32 36 47 44 54 62 40 52 62 Ballett/dans 4 6 6 6 5 9 9 8 16 15 14 17 Folkebibliotek 35 37 40 44 47 46 56 63 65 62 68 62 Museum 29 28 32 37 38 33 52 51 52 55 65 66 Teater/musikal/revy 26 26 33 44 43 45 51 53 64 64 65 65 Kunstutstilling 25 25 26 39 40 36 55 60 62 69 69 69 Klassisk konsert o.a. 18 23 25 25 33 30 29 45 50 50 54 50 Opera/operette 1 3 3 5 4 5 9 11 8 14 12 11 30

Kultur- og mediebruk i forandring Kulturtilbud og kulturbruk generelt gruppene har tendensen vært noe varierende fra tilbud til tilbud. Det eneste tilbudet hvor det har vært en økning i andelen brukere i alle utdanningsgrupper gjelder besøk på populærkonserter o.a.. Fremdeles store forskjeller mellom utdanningsgrupper, til tross for en viss bedring Har det så vært noen utjevning mellom utdanningsnivåene i bruken av kulturtilbud i perioden fra 1991 til 2004? Ser vi på forholdet mellom personer på ungdomsskolenivå og lang universitets- eller høgskolenivå finner vi følgende forhold: For kinobesøkets del var besøksandelen blant dem med bare ungdomsskole 49 prosent av andelen blant dem med lang universitets- eller høgskoleutdanning i 1991. I 2004 var dette forholdet på 50 prosent. For populærkonserter o.a. var forholdet 58 prosent i 1991 og 44 prosent i 2004. For besøk på ballett- eller danseforestillinger var forholdet 27 prosent i 1991 og 35 prosent i 2004. For besøk på folkebibliotek var forholdet 56 prosent i 1991 og 64 prosent i 2004. For museumsbesøk var forholdet 53 prosent i 1991 og 48 prosent i 2004. For teaterbesøk var forholdet 41 prosent mot 51 prosent og for kunstutstilling 36 prosent mot 38 prosent. For klassiske konserter o.a. var forholdet 36 prosent mot 50 prosent, og for opera/operette var forholdet 7 mot 27 prosent. Det siste er et nokså usikkert tall i og med at grunnlagstallene er nokså små. Disse tallene viser at det for noen av kulturtilbudene har vært en viss endring. Likevel er det fremdeles store forskjeller i andelen som bruker kulturtilbud mellom dem som har lav og dem som har høy utdanning. Stor forskjell i kulturbruk etter utdanning også i ulike aldersgrupper På grunn av utdanningseksplosjonen i de siste tiåra har yngre personer bedre utdan- ning enn de som er eldre. At personer med høy utdanning er mer aktive kulturbrukere enn dem med lav utdanning, kan derfor henge sammen med at de med høy utdanning har lavere alder. Det er nok noe i det. Likevel viser tabell 1.9 at på alle alderstrinn fra 25 år og oppover er andelen kulturbrukere mye større blant dem med høy utdanning enn dem med lav utdanning. Dette gjelder så godt som alle kulturtilbud. For eksempel er det slik at andelen som har vært på opera eller operette siste 12 måneder blant 67-79-åringer var 2 prosent i 2004 blant dem med lavest utdanning, mens den i samme aldersgruppe var 26 prosent blant dem med utdanning utover videregående skole. Og i aldersgruppen 25-44 år hadde 24 prosent blant dem med lavest utdanning vært på kunstutstilling siste 12 måneder, mens andelen var 57 prosent blant med utdanning utover videregående skole. Kvartiler betyr at de som er med i undersøkelsen er plassert i en av fire ganske like store grupper, fra de 25 prosent med lavest husholdningsinntekt og oppover, til gruppen med de 25 prosent som har høyest husholdningsinntekt. Dette gjør det mulig å sammenligne inntekt over tid, da man ikke behøver å ta hensyn til den nominelle pengeverdien. Bruk av kulturtilbudene øker med økt inntekt I tabell 1.10 er husholdningsinntekten i undersøkelsene i 1991, 1997 og 2004 delt opp i kvartiler. Den viser at det nokså systematisk er slik at andelen som har vært på de ulike kulturtilbudene øker når man ser fra laveste kvartil til høyeste kvartil. Dette uttrykker at andelen kulturbrukere er høyere jo større husholdningsinntekten er. Dette ser ut til å gjelde for alle de tre utvalgte åra. 31

Kulturtilbud og kulturbruk generelt Kultur- og mediebruk i forandring For både kino, konserter og ballett/dans har andelen besøkende økt noe innenfor de fire kvartilene fra 1991 til 2004. Til en viss grad gjelder dette også for besøk på folkebibliotek og teater/musikal/revy. For kunstutstilling har det vært en økning bare for de to laveste kvartilene. Høyest kulturbruk blant dem med høy utdanning og middels inntekt I tabell 1.11 skiller vi mellom høy og lav utdanning og høy, middels og lav husholdningsinntekt og kombinerer dem i seks grupper. De med både lav utdanning og lav inntekt er de som har lavest andel brukere for de fleste kulturtilbudene. Unntakene er folkebibliotek og tros-/livssynsmøte. Der er det personer med lav utdanning og middels inntekt som har lavest andel brukere. Den gruppen som i størst grad har høyest andel brukere, er de som har høy utdanning og middels inntekt. De har høyest andel brukere både for museum, teater, klassisk konsert, opera/ope- Tabell 1.9. Andelen som har brukt ulike kulturtilbud siste 12 måneder, etter utdanning i ulike aldersgrupper. 2004. Prosent 25-44 år 45-66 år 67-79 år Ungdomsskole Videregående Univers./ skole høgskole Ungdomsskole Videregående Univers./ skole høgskole Ungdomsskole Videregående Univers./ skole høgskole Kino 51 75 91 26 43 71 8 31 48 Idrettsarrangement 44 63 68 43 50 46 19 29 28 Populærkonsert o.a. 33 55 67 16 35 55 11 20 33 Ballett/dans 7 8 14 0 9 19 4 9 21 Folkebibliotek 35 46 60 32 42 66 28 36 77 Museum 30 34 56 26 33 57 24 33 70 Teater/musikal/revy 36 45 63 26 52 67 17 37 60 Kunstutstilling 24 31 57 22 42 74 23 43 73 Klassisk konsert o.a. 19 26 44 26 35 59 30 35 66 Opera/operette 2 4 3 4 6 15 3 8 26 Antall svar 43 301 273 75 262 166 71 96 33 Tabell 1.10. Andelen som har brukt ulike kulturtilbud siste 12 måneder, etter husholdningsinntekt delt opp i kvartiler. 1991, 1997 og 2004. Prosent 1. kvartil (lavest 25 prosent) 2. kvartil (nest lavest 25 prosent) 3. kvartil (nest høyest 25 prosent) 4. kvartil (høyest 25 prosent) 1991 1997 2004 1991 1997 2004 1991 1997 2004 1991 1997 2004 Kino 44 47 56 51 55 65 66 63 71 74 75 80 Idrettsarrangement 45 40 42 57 59 54 63 60 64 68 63 66 Populærkonsert o.a. 26 37 41 30 32 43 38 38 49 39 47 55 Ballett/dans 6 6 8 5 6 12 7 8 11 13 13 17 Folkebibliotek 46 48 52 47 53 55 49 53 49 53 56 57 Museum 36 37 34 39 43 44 41 44 42 51 52 49 Teater/musikal/revy 31 37 37 42 36 47 49 43 54 61 59 58 Kunstutstilling 28 34 36 37 40 43 45 43 41 55 55 50 Klassisk konsert o.a. 23 31 34 28 32 29 26 37 41 34 46 41 Opera/operette 4 4 4 5 3 6 5 4 7 8 10 6 32

Kultur- og mediebruk i forandring Kulturtilbud og kulturbruk generelt rette og kunstutstilling, den siste sammen med personer med høy utdanning og høy inntekt. De er også svært nær toppen for kinobesøk, ballett-/danseforestillinger og tros-/livssynsmøter. De klare avvikene fra dette mønsteret er idrettsarrangement, der personer med lav utdanning og høy inntekt har høyest brukerandel, og populærkonsert og kulturfestival, der personer med høy utdanning og lav husholdningsinntekt har høyest brukerandel. Høy utdanning betyr mer for kulturbruken enn høy inntekt Totalt sett får vi et temmelig klart bilde av at høy utdanning har større betydning enn høy husholdningsinntekt for høy kulturaktivitet. Sosiologen Pierre Bourdieau har i sine arbeider skilt mellom to typer kapital: Den økonomiske og den kulturelle (Bourdieau 1973). Den kulturelle kapitalen tilegnes gjennom arv og utdanning. Våre tall viser at det i større grad er den kulturelle kapitalen som knyttes til kulturbruk enn den økonomiske kapitalen. Stor forskjell i kulturbruken mellom arbeidere og høyere funksjonærer Tabell 1.12 viser at det er tydelige forskjeller i bruken av kulturtilbudene mellom arbeidere og høyere funksjonærer, det vil si personer med yrker som krever høyere utdanning. Denne forskjellen er tydelig i både 1991, 1997 og 2004. Høyere funksjonærer er i betydelig større grad brukere av tilbud som kunstutstilling, museum, teater/musikal/revy, klassiske konserter o.a., populærkonserter o.a., folkebibliotek, kino, ballett/dans, opera/operette og tros-/livssynsmøter. Det er også en viss forskjell i besøket på kulturfestivaler. Andelen som er tilskuere til idrettsarrangement er et unntak. Her er det ikke mulig å snakke om noen klar forskjell mellom disse to gruppene. Tabell 1.11. Andel som har brukt ulike kulturtilbud siste 12 måneder, etter kombinasjon av utdanning og husholdningsinntekt 1. 2004. Prosent Høy utdanning/ høy inntekt Høy utdanning/ middels inntekt Høy utdanning/ lav inntekt Lav utdanning/ høy inntekt Lav utdanning/ middels inntekt Lav utdanning/ lav inntekt Kino 84 83 78 70 60 53 Idrettsarrangement 62 58 51 66 62 40 Folkebibliotek 58 65 72 48 40 46 Museum 53 63 55 36 35 30 Teater 66 70 58 53 49 34 Kunstutstilling 65 65 62 36 35 31 Populærkonsert o.a. 64 53 67 53 46 36 Klassisk konsert o.a. 48 58 47 35 29 26 Ballett-/danseforest. 17 16 16 14 8 7 Opera/operette 8 12 8 4 6 3 Kulturfestival 29 35 38 34 27 22 Tros-/livssynsmøte 46 45 42 38 33 36 Antall svar 220 131 153 196 354 529 1 Høy utdanning: Utdanning utover videregående skole. Lav utdanning: Ingen utdanning utover videregående skole. Høy inntekt: 600 000 kroner eller mer i brutto husholdningsinntekt. Middels inntekt: 350 000-599 000 kroner i brutto husholdningsinntekt. Lav inntekt: Under 350 000 kroner i brutto husholdningsinntekt. 33

Kulturtilbud og kulturbruk generelt Kultur- og mediebruk i forandring Et interessant trekk ved tallene i tabellen er at det for arbeidere har vært en betydelig økning i andelen som går på kino og på populærkonsert o.a. i perioden fra 1991 til 2004. Det har også vært økning i andelen som går på folkebibliotek, teater/musikal/ revy og klassisk konsert o.a. For høyere funksjonærer har det ikke vært økning i samme grad. Dette vises tydeligere i tabell 1.13. Liten nedgang i kulturbruksforskjellen mellom arbeidere og høyere funksjonærer Tabell 1.13 viser at forskjellen i kulturbruk mellom arbeidere og høyere funksjonærer har minket for både kino, folkebibliotek, teater/musikal/revy, konserter og opera. Det har derimot blitt noe større forskjell for besøk på idrettsarrangement, museer, kunstutstilling og ballett/dans. Totalt sett var det en liten økning i forskjellen fra 1991 til 1997. Fra 1997 til 2004 har det vært en nedgang i den generelle forskjellen i andelen som bruker kulturtilbud mellom arbeidere og høyere funksjonærer. Tabell 1.13. Forskjeller 1 i årlig bruk av ulike kulturtilbud og samlet kulturbruk mellom arbeidere og høyere funksjonærer i 1991, 1997 og 2004. Prosent 1991 1997 2004 Kino 70 75 76 Idrettsarrangement 107 95 95 Folkebibliotek 57 56 72 Museum 65 56 55 Teater/musikal/revy 51 53 63 Kunstutstilling 47 45 44 Populærkonsert o.a. 67 71 77 Klassisk konsert o.a. 41 47 55 Ballett/dans 40 27 38 Opera/operette 22 22 43 Kulturfestival.... 85 Tros-/livssynsmøte.... 64 Total prosent 57 55 62 1 Prosent av den bruksandelen som arbeidere har i forhold til bruksandelen som høyere funksjonærer har. Gammakorrelasjonen er en størrelse mellom +1 og -1. Jo større positiv sammenheng det er mellom variablene, jo nærmere er tallet +1 og mer negativ sammenheng jo nærmere tallet er -1. Er tallet nær 0, indikerer det at det ikke er noen sammenheng mellom variablene. Tabell 1.12. Andel som har brukt ulike kulturtilbud siste 12 måneder, blant arbeidere og høyere funksjonærer. 1991, 1997 og 2004 1. Prosent 1991 1997 2004 34 Arbeidere Høyere Arbeidere funksjonærer Høyere funksjonærer Personer med manuelt arbeid Ledere/yrker som krever høy utdanning Kino 49 70 53 71 61 80 Idrettsarrangement 63 59 57 60 59 62 Folkebibliotek 30 53 33 59 38 53 Museum 31 48 31 55 29 53 Teater/musikal/revy 30 59 31 58 39 62 Kunstutstilling 27 57 27 60 26 59 Populærkonsert o.a. 28 42 35 49 47 61 Klassisk konsert o.a. 15 37 22 47 24 44 Ballett/dans 4 10 3 11 6 16 Opera/operette 2 9 2 9 3 7 Kulturfestival........ 28 33 Tros-/livssynsmøte........ 29 45 Antall svar 289 503 273 634 259 495 1 I 2004 er det brukt en noe annen inndeling enn i 1991 og 1997. Personer med manuelt arbeid omfatter gruppene 6-9 i Standard for yrkesklassifisering (1999). Ledere/yrker med høy utdanning omfatter gruppene 1-3.

Kultur- og mediebruk i forandring Kulturtilbud og kulturbruk generelt Tabell 1.14 viser sammenhengen mellom en del bakgrunnsvariabler og bruk av ulike kulturtilbud ved hjelp av å se på gammakorrelasjonen. Kvinner er mer aktive kulturbrukere enn menn I utregningen av gammakorrelasjonen i tabell 1.14 er menn gitt verdien 1 og kvinner -1. Hvis det bare var kvinner som brukte et kulturtilbud, ville altså gammakorrelasjonen bli -1. Sett under ett viser tallene at kvinner stort sett bruker de fleste kulturtilbud i større grad enn det menn gjør. Særlig gjelder dette ballett- og danseforestillinger, folkebibliotek opera/operette, teaterforestillinger, klassiske konserter o.a. og kunstutstillinger. Det eneste tilbudet som har en positiv sammenheng, altså hvor menn er mer aktive, gjelder idrettsarrangement. Aktiviteten er temmelig lik mellom kvinner og menn for kinobesøk, populærkonserter o.a., museumsbesøk og kulturfestivaler. Aldersmessig er det klarest positiv sammenheng for opera/operette. Det betyr at aktiviteten øker med alderen. Det er også en viss positiv sammenheng for klassisk konsert o.a., og kunstutstilling. For de andre kulturtilbudene er det en negativ sam- menheng, det vil si at aktiviteten synker med alderen. Dette gjelder særlig for kinobesøk, idrettsarrangement, folkebibliotek, populærkonserter o.a. og kulturfestivaler. Det er en klar sammenheng mellom bruk av kulturtilbud og utdanning. Det er en positiv sammenheng mellom utdanning og alle de ulike tilbudene. Klarest er sammenhengen for kino, kunstutstilling, museumsbesøk, besøk på teater/musikal/revy og populærkonserter o.a.. Det er også en viss sammenheng mellom husholdningsinntekt og kulturbruk, men ikke i samme grad som for utdanning. Det er også stort sett bare positive sammenhenger mellom bostedsstrøk og bruken av de ulike kulturtilbudene, det vil si at bruken øker med økende tettbebyggelse. Særlig gjelder dette for bruken av opera/operette og kino. Besøk på opera, teater og ballett/dans henger sammen Tabell 1.15. viser at det er visse typer kulturtilbud som henger mer sammen enn andre, det vil si at bruker man noen tilbud, er sjansen stor for at man også bruker noen andre tilbud. De to tilbudene som Tabell 1.14. Gammakorrelasjon mellom bruk av ulike kulturtilbud siste 12 måneder og ulike bakgrunnsvariabler. 2004 Kjønn Alder Utdanning Husholdningsinntekt Bostedsstrøk Klassisk konsert o.a. -0,25 0,11 0,33 0,1 0 Kunstutstilling -0,2 0,11 0,46 0,13 0,14 Ballett-/danseforestilling -0,29-0,13 0,31 0,17 0,15 Opera/operette -0,27 0,32 0,32 0,09 0,31 Teater/musikal/revy -0,27-0,03 0,36 0,21 0,1 Folkebibliotek -0,28-0,21 0,28 0,02 0,08 Kino 0,01-0,58 0,47 0,26 0,31 Populærkonsert o.a. -0,01-0,21 0,36 0,12 0,1 Museum 0-0,07 0,34 0,12 0,12 Idrettsarrangement 0,26-0,28 0,14 0,22 0,01 Kulturfestival -0,02-0,2 0,23 0,03 0,07 Tros-/livssynsmøte -0,15-0,01 0,09 0,06-0,04 35

Kulturtilbud og kulturbruk generelt Kultur- og mediebruk i forandring ifølge tabellen henger sterkest sammen, er opera/operette og teater/musikal/revy. Gammakorrelasjonen er her på 0,75, som betyr at det er en klar tendens til at dersom man har brukt det ene tilbudet siste 12 måneder, er sjansen stor for at man også har brukt det andre. Vi kan også trekke ballett/dans inn i dette bildet. Det er også høy korrelasjon mellom bruken av dette tilbudet og både opera/operette (0,63) og teater/musikal/revy (0,62). Det er også høy korrelasjon mellom opera/operette og både klassisk konsert o.a. (0,58) og kunstutstilling (0,58). Det samme gjelder klassisk konsert og kunstutstilling (0,52) og museum og kunstutstilling (0,54). I det hele tatt er det tydelig at bruken av de mer klassiske kulturtilbudene henger sammen. Bruker man ett av tilbudene, bruker man ofte flere. Besøk på kulturfestival og populærkonsert o.a. henger sammen Vi finner denne tendensen også i en annen gruppe kulturtilbud. Det er en høy korrelasjon mellom kulturfestival og populærkonsert o.a. (0,63). Ofte kan dette rett og slett være samme arrangement. Det er også en tydelig korrelasjon mellom populærkonsert og kino (0,57). Besøk på idrettsarrangement og opera/ operette henger ikke sammen Vi finner ingen klar negativ korrelasjon mellom noen av tilbudene. Derimot finner vi svært liten korrelasjon mellom idrettsarrangement og opera/operette (0,6) og tros-/livssynsmøte og populærkonsert o.a. Kinogjengere går mer på andre kulturtilbud enn gjennomsnittet I tabell 1.16 er forholdet mellom bruk av ulike kulturtilbud regnet ut på en annen måte enn i tabell 1.15. Her ser vi andelen som har brukt ulike kulturtilbud i forhold til hvilke andre kulturtilbud de har vært på i samme 12-månedersperiode. Også denne tabellen viser at det er en klar sammenheng mellom bruk av ulike kulturtilbud. Er ett av tilbudene benyttet, er sjansen større for at et av de andre tilbudene også er benyttet. De som har vært på kino ligger for eksempel noe over gjennomsnittet på alle de andre tilbudene. Det gjelder særlig besøk på populærkonserter og idrettsarrangementer. De som har vært på teater har også i større grad enn gjennomsnittet vært på kino, ballett, på opera/operette, populærkonserter o.a. og idrettsarrangement. Tabell 1.15. Gammakorrelasjon mellom bruk av ulike kulturtilbud siste 12 måneder. 2004 Klassisk konsert o.a. Kunstutstilling 0,52 Kunstutstilling Ballett/ dans Kino Opera/ Teater/ operette musikal/ revy Folkebibliotek Populærkonsert o.a. Museum Idrettsarrangement Kulturfestival Ballett-/danseforest. 0,46 0,49 Opera/operette 0,58 0,58 0,63 Teater/musikal/revy 0,44 0,52 0,62 0,75 Folkebibliotek 0,38 0,43 0,41 0,34 0,22 Kino 0,17 0,22 0,43 0,12 0,41 0,39 Populærkonsert o.a. 0,35 0,33 0,36 0,13 0,42 0,20 0,57 Museum 0,37 0,54 0,42 0,40 0,36 0,42 0,32 0,30 Idrettsarrangement 0,14 0,09 0,26 0,06 0,35 0,17 0,44 0,38 0,23 Kulturfestival 0,34 0,28 0,37 0,21 0,35 0,19 0,40 0,63 0,23 0,20 Tros-/livssynsmøte 0,45 0,21 0,32 0,21 0,18 0,31 0,17 0,06 0,19 0.12 0,13 36

Kultur- og mediebruk i forandring Kulturtilbud og kulturbruk generelt De som går på ballettforestillinger er også svært aktive ellers De som går på opera/operette er også svært aktive på de andre kulturområdene, unntatt på idrettsarrangement. Spesielt høy andel har de på teater, ballettforestillinger, klassiske konserter o.a. og kunstutstillinger og folkebibliotek. De har i nesten fire ganger så stor grad vært på ballett som gjennomsnittet og i nesten dobbelt så stor grad vært på kunstutstilling. De som besøker ballett/danseforestillinger, har også svært høy andel når det gjelder de andre kulturtilbudene. De ligger best an når det gjelder kinobesøk, de har et operabesøk som ligger mer enn tre ganger så høyt som gjennomsnittsbefolkningen, de har nest høyest andel besøk på populærkonserter o.a., og høyest på museer, bibliotek og idrettsarrangement. Dette er med andre ord en svært allsidig og aktiv gruppe. De som går på populærkonserter o.a. går også mye på kino og idrettsarrangement De som går på klassiske konserter o.a., på kunstutstillinger, museer og folkebibliotek er også nokså aktive på de andre kulturområdene. De som går på populærkonserter, peker seg spesielt ut ved at de i stor grad også er kinogjengere og er den gruppen som i størst grad har vært på idrettsarrangement. De som har vært på idrettsarrangement, ligger tettest opp til gjennomsnittet når det gjelder bruk av de andre kulturtilbudene, men også de ligger over gjennomsnittet på dem alle. De som har vært på kulturfestival har i særlig stor grad også vært på populærkonserter o.a., dette kan til dels være overlappende aktiviteter, ved at mange kulturfestivaler ofte omfatter popeller rock-konserter. Ellers er kulturfestivalfolket også ivrige brukere av andre kulturtilbud. De som går på tros- og livssynsmøter går også i større grad på kino enn gjennomsnittet, men særlig er de aktive tilskuere på klassiske konserter o.a. Tabell 1.16. Andel som har besøkt ulike kulturtilbud, etter hvilke andre kulturtilbud de har vært på de siste 12 måneder. 2004. Prosent Har også vært på: Kino Teater Opera/ operette Ballett/ dans Klassisk kons. o.a. Populærkons. o.a. Kunstutstilling Museum Bibliotek Idrettsarrangement Kulturfestival Tros-/ livssynsmøte Alle 68 49 5 12 35 47 42 42 54 55 28 40 Andel som har besøkt: Kino 100 56 6 15 37 57 45 47 60 63 33 42 Teater 78 100 10 19 46 58 56 51 60 64 36 44 Opera/operette 73 86 100 34 65 53 72 61 70 58 37 50 Ballett/dans 83 78 16 100 56 63 65 61 71 66 43 54 Klassisk kons. o.a. 73 64 10 19 100 59 60 54 66 60 38 55 Populærkonsert o.a. 82 61 6 16 44 100 51 50 59 66 43 42 Kunstutstilling 74 65 9 19 50 57 100 59 67 58 35 46 Museum 76 60 8 18 45 56 59 100 66 62 34 45 Bibliotek 76 54 7 16 43 52 52 52 100 59 32 47 Idrettsarrangement 77 57 6 14 38 56 44 47 57 100 32 42 Kulturfestival 80 62 7 19 47 72 52 50 60 62 100 44 Tros-/livssynsmøte 73 54 7 16 48 49 48 47 63 59 31 100 37

Kulturtilbud og kulturbruk generelt Kultur- og mediebruk i forandring 1.3. Hvem bruker aldri kulturtilbud? Etter at vi har sett på hvem som bruker ulike kulturtilbud i løpet av de siste 12 måneder, skal vi videre se på hvem som aldri har brukt disse tilbudene. Hvor stor andel som aldri har brukt ulike kulturtilbud varierer svært mye. Likevel har disse tallene vært svært stabile i hele perioden fra 1994, da dette spørsmålet ble stilt første gang, til 2004. (Tabell 1.17.) 1 prosent har aldri vært på kino, 65 prosent har aldri vært på opera Kun 1 prosent eller færre har svart at de aldri har vært på kino, og rundt 4-6 prosent har aldri vært på museum, teater/musikal/revy, folkebibliotek eller idrettsarrangement. Rundt 20 prosent har aldri vært på populærkonsert o.a. eller på kunstutstilling. I overkant av 25 prosent har aldri vært på konsert med klassisk musikk o.a. Omtrent 65 prosent har aldri vært på opera/operette og rundt 60 prosent har aldri vært på ballett- eller danseforestilling. Det er bare for den siste typen kulturtilbud at det er en liten nedgang fra 1994 til 2004. Flest aldri-brukere blant menn og blant barn Ifølge tabell 1.18 som viser tall for 2004, er menn i langt større grad aldri-brukere av ulike kulturtilbud enn det kvinner er. Særlig gjelder det ballett/dans, klassisk konsert o.a. og kunstutstilling. For mange tilbud er det naturlig nok slik at barn og til dels unge i større grad enn de voksne aldri har vært på en del ulike kulturtilbud. Det gjelder i særlig grad opera/operette, klassisk konsert o.a. og kunstutstilling. Andelen som aldri har vært på populærkonsert o.a. er høy både blant barn og blant eldre. Aldri-brukerne synker klart med økende utdanning Det er helt tydelig at det er de som har lav utdanning som i størst grad er aldribrukere. Andelen synker nokså jevnt med økende utdanning. Det gjelder så å si alle kulturtilbudene. Det er likevel interessant å legge merke til at 40 prosent av dem med utdanning på høyeste nivå, aldri har vært på en forestilling med ballett eller dans og 35 prosent av dem aldri har vært på opera eller operette. Tendensen er også nokså klart til stede for at de med høy husholdningsinntekt i mindre grad er aldri-brukere enn de med lav inntekt. Denne forskjellen er ikke så klar som for utdanning, men gjelder de aller fleste tilbudene. Vi finner også en forskjell i andelen aldribrukere mellom de som bor i ulike bostedsstrøk. Særlig når det gjelder besøk på opera/operette, ballett/dans og kunstutstilling, er andelen aldri-brukere betydelig større i spredtbygde strøk enn i de større byene. Alle har vært på kino uansett fylkespar Tabell 1.19 viser fordeling av andelen som aldri har brukt ulike kulturtilbud etter fylkespar. Det er så godt som ingen som aldri har vært på kino i noen av fylkesparene. Tabell 1.17. Andel som aldri har vært på ulike kulturtilbud. 1994, 1997, 2000 og 2004. Prosent Kino Teater Opera/ operette Ballett/ dans Klassisk Populærkonsert konsert o.a. o.a. Kunstutstilling Museum Folke- Idrettsbibliotearrangement 1994 1 6 64 63 28 22 20 4 5 5 1997 1 7 62 62 26 22 21 3 6 5 2000 1 5 66 62 25 20 18 2 5 5 2004 0 6 65 58 26 18 22 3 4 5 38