vaksine Bedre dyrevelferd
Androstenon og skatol er hovedårsakene til rånelukt! Hvordan testikkelfunksjonen bidrar til rånelukt Hypothalamus Rånelukt består av 2 stoffer som finnes hos hanngriser. Disse stoffene er svært fettløselige, noe som gjør at de kan finnes i høye konsentrasjoner i subkutant og intramuskulært fettvev: Hypofysen Androstenon er en metabolitt av testosteron og fungerer som hannlig kjønnsferomon. Skatol er en matabolitt av tryptofan som produseres av grisens tarmbakterier. I motsetning til androstenon er skatol ikke spesifikt for hanndyr. SKATOL (µg/g) Intakte hanngriser EU data (n = 153).7.6.5.4.3.2.1 LH & FSH 2 1 Gonadotropin releasing factor () er den viktigste regulatoren av testikkelfunksjonen Hypothalamus utskiller som binder seg til spesifikke reseptorer i hypofysen. 1 Dette stimulerer utskillelse av luteiniserende hormon (LH) og follikkelstimulerende hormon (FSH). 2 Ca. 3 % av 153 slaktegriser i europeiske studier (23 uker gamle, vekt 1-15 kg) hadde konsentrasjoner av skatol- og androstenon i fett over sensorisk nivå. Rånelukt er ubehagelig for de fleste forbrukere.5 1. 1.5 ANDROSTENON (µg/g) 2. 2.5 3 Disse hormonene stimulerer testiklene til produksjon av androstenon, testosteron og andre kjønnshormoner, hvilket medfører kjønnsmodning, atferdsendringer og rånelukt. 3 Akkumulering av skatol i fettvevet er en følge av nedsatt metabolisering i leveren pga. konkurranse med kjønnshormonene. Rånelukt er ikke farlig for forbrukeren, men lukten av tilberedt kjøtt fra enkelte kjønnsmodne hanngriser kan være meget ubehagelig. Smaks- og luktstudier viser at opp til 75 % av forbrukerne i høy eller middels grad er følsomme for rånelukt. Dette betyr at rånelukt har stor betydning for forbruksmønsteret når det gjelder svinekjøtt. Den norske produksjonen av slaktesvin er i dag basert på hunngris og kastrerte hanngriser, men er likevel ikke 1 % effektiv i å fjerne rånelukt. Det er vist at 1-3 % av slaktede griser har rånelukt. SKATOL (µg/g) Rånelukt hos hunngriser og kastrerte griser US data (n = 48).7.6.5.4.3.2.1.5 18 kastrerte griser og 3 hunngriser fra amerikanske svinebesetninger. 1. 1.5 ANDROSTENON (µg/g) Kastrerede Hunngriser Hungrise 2. 2.5 - androstenon - testosteron - andre kjønnshormoner Øvrige faktorer - kjønnsmodning - atferdsendringer - rånelukt Redusert skatol-metabolisering Tendensen til rånelukt begynner å øke når hanngrisen nærmer seg kjønnsmodning, vanligvis ved en vekt på 8-9 kg. Fôrblandinger med høyt innhold av visse karbohydrater kan redusere produksjonen av skatol i tykktarmen og dermed også nivået i fettvev, men har ingen effekt på androstenonproduksjonen. Hygiene har en betydelig effekt på akkumuleringen av skatol, da skatol fra fekalt materiale i miljøet kan tas opp gjennom grisens hud.
er en -analog konjugert til et bærerprotein er en vaksine som reduserer rånelukt er en vaksine som stimulerer til produksjon av antistoffer mot grisens naturlige, dermed reduseres forekomsten av rånelukt. -analog -spesifikt antistoff Nøytralisert LH & FSH består av syntetisk som er modifisert og bundet til et immunstimulerende bærerprotein i en vandig adjuvans med høy vevstoleranse. -analogen er bundet til bærerproteinet og kan derfor ikke binde seg til reseptorene i hypofysen. Som i mange andre tilfeller består full immunisering av to injeksjoner Den første injeksjonen forbereder grisens hukommelsesceller. -analog bundet til bærerproteinet Ingen binding til reseptorene IMPROVAC -ANTIGENET HAR INGEN HORMONELL EFFEKT. Clarke I. et al., Intern. J. Res. Vet. Med. Vol 6, No 1. 28 Den andre injeksjonen gir en effektiv midlertidig immunrespons gjennom produksjon av spesifikke antistoffer mot grisens endogene. Antistoffene binder seg til og nøytraliserer dets effekt, siden det nå ikke kan sette seg på reseptorene i hypofysen. produksjonen av LH og FSH opphører og dermed også testiklenes produksjon av kjønnshormoner herunder androstenon. Leveren kan igjen metabolisere skatol, da konkurransen fra kjønnshormonene er opphørt. - androstenon - testosteron - andre kjønnshormoner - kjønnsmodning - atferdsendringer - rånelukt Gjenopprettet skatol-metabolisering
gir en midlertidig reduksjon i forekomsten av androstenon og skatol Effekten av er dokumentert i kjemiske analyser og organoleptiske tester Vaksinasjon med reduserte forekomst av rånelukt til under sensorisk nivå hos 1 % av grisene. (n = 94). Dunshea F R et al., J. Anim. Sci. (21) 79, 2524-35. RÅNELUKT Effektivt antistoffnivå ANTISTOFFER 1. DOSE Fra 8 ukers alder 2. DOSE Minst 4 uker etter 1. dose 2 4 6 8 1 12 Anbefalt slaktetidspunkt Uker etter 2. dose Forbrukernes aksept av kjøttets lukt og smak fra griser vaksinert med sammenlignet med kastrerte griser, intakte hanngriser samt hunngriser. Første vaksinasjon gis tidligst ved 8 ukers alder og andre vaksinasjon minst 4 uker senere (4-6 uker før slakting). Konsentrasjonen av -antistoffer stiger til over det effektive nivå innen 1-2 uker etter andre vaksinasjon. Deretter faller konsentrasjonen av antistoffer gradvis, men ikke raskere enn at eksisterende skatol metaboliseres mens androstenonproduksjonen er redusert. Hvis grisene ikke slaktes innenfor den anbefalte perioden (4-6 uker etter andre vaksinasjon), kan de fremdeles slaktes inntil 1 uker etter andre vaksinasjon med minimal risiko for rånelukt. *p = <,5 Lukt Smak M. Font i Furnols et al. Meat Science 8 (28) 113-18. Lukt og smak av kjøtt fra griser vaksinert med aksepteres av forbrukerne og oppfattes på linje med kjøtt fra kastrerte griser og hunngriser.
Den synlige effekten av Vekst og kjøttkvalitet Forskjellen i testikkelstørrelse blir tydelig i løpet av 2 uker etter andre vaksinasjon. 1 Slaktevekt (kg) NS 8 NS 6 4 Uvaksinert/mislykket vaksinasjon Korrekt vaksinasjon Testiklene er mindre og lite synlige i skrotum sammenlignet med uvaksinerte hanngriser. 2 Slaktevekt under 8 kg Slaktevekt over 8 kg Det er ingen forskjell på slaktevekt mellom kastrerte griser og griser vaksinert med. Til tross for individuelle variasjoner er testikkelstørrelsen velegnet som kriterium i forbindelse med kontroll av korrekt vaksinasjon. Vaksinasjon med hadde samme effekt som kastrasjon på hyppigheten av aggressiv og seksuell atferd hos slaktesvin. Etter andre vaksinasjon med sees samme lave frekvens av aggresjon og bedekningsatferd som hos kastrerte griser og hunngriser. Vurdering av grisenes atferd brukes også ved kontroll etter andre vaksinasjon og før slakting. Effekten av kastrasjon og vaksinasjon med Improvac på aggresjon og bedekningsatferd hos 21 uker gamle griser (n = 18) Gjennomsnittlig antall episoder i løpet av 24 timer Intakte *p=,1 4, 3, 2, 1, 2 15 Fôrutnyttelse (FCR, Feed Conversion Rate) målt i 4 uker etter andre vaksinasjon. p=,5 Slaktevekt under 8 kg p=,5 Ryggspekktykkelse (mm) p=,1 Slaktevekt over 8 kg p=,1 Etter andre vaksinasjon med sees signifikant forskjell på fôrutnyttelsen (FCR, Feed Conversion Rate) mellom kastrerte griser og griser vaksinert med. Det er signifikant forskjell i tykkelsen på ryggspekk mellom kastrerte griser og griser vaksinert med. Aggresjon Bedekning Cronin G. M. et al. Applied Animal Behaviour Science 81 (23) 111-126. 1 5 Slaktevekt under 8 kg Slaktevekt over 8 kg Dunshea F R et al., J. Anim. Sci. (21) 79, 2524-35.
Fôr og atferd og sikkerhet Siden --vaksinerte griser vokser som intakte hanngriser i tilnærmet hele vekstperioden, vil fôrforbruket være lavere enn hos kastrerte griser. Dunshea F. R. et al., J. Anim. Sci. (21) 79 2524-35. har ingen hormonell aktivitet og er verken systemisk tilgjengelig eller immunogent ved oralt opptak. Antigenet i er et protein som hurtig brytes ned ved evt. oralt opptak. har fått dagers tilbakeholdelsestid av Statens Legemiddelverk. Dette, sammen med over 1 års sikker og effektiv bruk i flere land, garanterer næringsmiddelsikkerheten ved vaksinasjon med. Clarke I. et al,. Intern. J. Res. Vet. Med. Vol 6, No 1 28. Før man begynner å vaksinere med Ved vaksinasjon med skal man alltid bruke den spesielle sikkerhetssprøyten som er konstruert for å gi vaksinen på en korrekt og sikker måte. Orion Pharma Animal Health holder demonstrasjonskurs i riktig bruk og vedlikehold av sikkerhetssprøyten. Vi anbefaler å delta på kurset før du begynner å bruke. Et lavere fôrforbruk gir også mindre gjødselproduksjon. Derfor vil vaksinasjon med også skåne miljøet sammenlignet med produksjon av kastrerte griser.
OGENVETERINÆRKATALOGENVETERINÆRKAT I Reseptpliktig, gruppe: C Preparatnavn: Improvac injeksjonsvæske Firma: Pfizer Underoverskrift: Immunologiske midler til svin. ATCvet-nr.: QI9AX Legemiddelform: Injeksjonsvæske Styrke: Deklarasjon: 1 dose (2 ml) inneh.: -analog, proteinkonjugat min. 3 μg, DEAE-dekstran 3 mg, thiomersal maks.,2 mg. Egenskaper: Virkningsmekanisme: Vaksinen inneholder syntetisk fremstilt -analog, konjugert med immunogent bærerprotein. Immunrespons induseres mot endogen (gonadotropin releasing factor), som kontrollerer testikkelfuksjonen via gonadotrope hormoner (LH og FSH). Redusert -aktivitet gir reduksjon i testikkelfunksjonen og dermed nedsatt produksjon og konsentrasjon av bl.a. testosteron og androstenon. Det forventes også en reduksjon i typisk råneatferd, som riing og aggressivitet. 1. vaksinasjon medfører ingen endringer i testikkelfunksjon. 2. dose vil utløse en sterk immunrespons som gir en midlertidig immunologisk undertrykking av testikkelfunksjonen og dermed kontroll av androstenonproduksjonen samt reduksjon av skatolnivået. Virkning i løpet av 1 uke, men det kan ta opp til 4 uker før eksisterende rånelukt er utskilt. Sikker mangel på råneluktstoffer 4-1 uker etter 2. vaksinasjon. Indikasjoner: Midlertidig immunologisk undertrykking av testikkelfunksjonen for å kontrollere rånelukt. Alternativ til kirurgisk kastrasjon. Kontraindikasjoner: Råner beregnet til avl, purker. Bivirkninger: Hevelse på injeksjonsstedet er relativt vanlig. Forbigående temperaturstigning (,5) i 1 døgn. Inflammasjonsreaksjoner i muskelvev ved feilaktig i.m. injeksjon. Forsiktighetsregler: Kun friske, rene og tørre griser vaksineres. Vaksinen skal kun injiseres med automatsprøyte med dobbelt sikkerhetssystem. Skal ikke injiseres av kvinner som er eller kan være gravide. Utilsiktet egeninjeksjon kan gi lignende effekter hos menneske som hos gris, risikoen er større etter andre eller etterfølgende injeksjon enn etter første. Interaksjoner: Unngå bruk av andre vaksiner og midler med immunsuppressiv effekt siste 1-2 uker før vaksinering. Drektighet/Laktasjon: Skal ikke brukes til purker. Dosering: Gis s.c. med kort kanyle, vinkelrett mot huden like bak øret. Ukastrerte råner >8 uker vaksineres med 2 doser à 2 ml med minst 4 ukers intervall, andre dose gis 4-6 uker før slakting. Ved mistanke om manglende dose revaksineres umiddelbart. Overdosering/Forgiftning: Dobbel dose til grisunger på 8 uker påvirker ikke allmenntilstanden, men gir svært ofte palperbare lokalreaksjoner og temperaturstigning i 2 døgn. Tilbakeholdelsestider: døgn. Oppbevaring og holdbarhet: Oppbevares i kjøleskap (2-8C). Må ikke fryses. Beskyttes mot lys. Andre opplysninger: Skal ikke blandes med andre veterinærpreparater. Utilsiktet vaksinering av avlsråner kan påvirke fremtidig fertilitet. Pakninger: Plasthettegl.: 12 x 2 ml, 1 x 1 ml. Orion Pharma Animal Health I Gjerdrumsvei 8 I P.O.Box 4366 Nydalen I 42 Oslo I Telefon 4 41 9 I www.orionvet.no